Du m� ikke sove

Jeg v�knet en natt av en underlig dr�m,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk str�m -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

-Du m� ikke sove! Du m� ikke sove!
Du m� ikke tro, at du bare har dr�mt!
Ig�r blev jeg d�mt.
Inatt har de reist skafottet i g�rden.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og r�tner i m�rke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi st�nner, vi skriker - men kan dere h�re?
Kan dere absolutt ingenting gj�re?

Ingen f�r se oss.
Ingen f�r vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener det kan ikke v�re sant,
s� onde kan ikke mennesker v�re.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget � l�re!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du m� ikke sove mer i natt!

Du m� ikke g� til ditt kj�pmannskap
og tenke p� hvad der gir vinning og tap!
Du m� ikke skylde p� aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du m� ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er s�rgelig, stakkars dem!
Du m� ikke t�le s� inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til � g� der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gj�r!
De puster p� hatets og ondskapens gl�r!
De liker � drepe, de frydes ved jammer,
de �nsker � drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppgl�dd av m�drenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil g� i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og �re -
du vet at en helt, det vil barnet v�re,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og s� skal han ut i en skur av st�l
og henge igjen i en piggtr�dsvase
og r�tne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og m�l!

Jeg skj�nte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde p� fremgang, jeg trodde p� fred,
p� arbeid, p� samhold, p� kj�rlighet!

Men den som ikke vil d� i en flokk
f�r pr�ve alene, p� b�ddelens blokk!

Jeg roper i m�rket - �, kunde du h�re!
Der er en eneste ting � gj�re:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk p� mig kl�r.
Ute var glitrende stjernev�r.

Bare en ulmende stripe i �st
varslet det samme som dr�mmens r�st:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skj�r av blod og brand,
steg med en angst s� �ndel�s,
at det var som om selve stjernene fr�s!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender.
- V�r tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf �verland 1935

ElBaradei frykter atomterror
- Vi er i et kappl�p med tiden. Verken atombomber eller annet kjernefysisk materiale er sikret p� betryggende m�te, selv om mye er gjort. Men vi trenger flere ressurser.

Publisert: 10. des. 2005
ATLE M. SKJ�RSTAD

�rets fredsprisvinner, lederen av Det internasjonale Atomenergibyr�et (IAEA) Muhammad ElBaradei, kom med et dystert budskap under sin pressekonferanse f�r l�rdagens prisutdeling. Han frykter at terrorgrupper skal skaffe seg atomv�pen, og faren for det er overhengende, mener ElBaradei. - Det er fullt mulig fordi det fortsatt er mange lagre som ikke er skikkelig sikret, hevder fredsprisvinneren.

IAEA-sjefen fremholdt at man er omtrent halvveis i arbeidet med � sikre lagrene, og at det har v�rt et tett samarbeid med Russland for � sikre at atomv�pen eller annet kjernefysisk materiale fra det tidligere Sovjetunionen kommer p� avveie.

- Til sikringsarbeidet er fullf�rt, kan vi ikke annet enn � krysse fingrene, sa ElBaradei.

Amerikanske atomfysikere hadde under den kalde krigen et ur som viste hvor n�r man var en atomkrig. P� pressekonferansen i g�r fikk ElBaradei sp�rsm�l om han har en klokke som viser hvor langt unna verden er et atomangrep fra terrorister.

ElBaradei svarte at noen slik klokke har han ikke.

- Jeg kan ikke si at det dreier seg om ti eller fem minutter, men jeg mener faren er overhengende. Vi har mye som m� gj�res for � beskytte oss, sa han.

Ut�lmodige med Iran

Mye av tiden p� fredagens pressekonferanse ble brukt p� Irans atomprogram og Irans forhold til IAEA.

ElBaradei fremholdt at de kommende m�nedene vil bli avgj�rende, samtidig som han flere ganger understreket at han er i ferd med � miste t�lmodigheten med Iran.

Han opplyste imidlertid at det fortsatt ikke finnes noen �rykende pistol� - at det er kommet frem opplysninger som tyder p� at Iran har et atomv�penprogram i utvikling.

IAEA-sjefen svarte unnvikende p� flere sp�rsm�l om tiden ikke er inne til � bringe saken inn for FNs sikkerhetsr�d, men han understreket at en slik saksbehandling ikke vil gi ham st�rre autoritet i forhandlingene med Iran.

- Jeg har den autoritet jeg trenger. Og man m� huske p� at vi til n� ikke er blitt nektet de informasjoner vi har bedt om, sa han.

ElBaradei vil ikke sette noen tidsfrist for � finne frem til en l�sning, men han �nsker dialog fremfor bruk av pisk.

- Situasjonen er komplisert, og jeg vil foretrekke en diplomatisk l�sning. Jeg h�per at de kommende m�nedene vil gi oss en l�sning, sa han.

I praksis betyr dette tiden frem til mars n�r IAEA har sitt neste styrem�te. Da kan resultatet blir at Iran rapporteres til Sikkerhetsr�det, enten med en rapport om at Iran har valgt � samarbeide til IAEAs tilfredsstillelse, eller at de stiller seg negativ til � legge alle kort p� bordet.

Dette ble ogs� understreket at IAEAs styreformann, den japanske ambassad�ren Yukiya Amano som i dag skal motta IAEAs del av den delte Fredsprisen.

Eksempelets makt
ElBaradei rettet i g�r en kritisk pekefinger til USA og Israel for utviklingen av nye miniatomv�pen. Han sa at alle fors�k p� � utvikle nye atomv�pen er et skritt i gal retning.

- Om atomv�penmaktene arbeider mot spredningen av atomv�pen, m� de g� foran og v�re gode eksempler. De kan ikke ha atomv�pen selv og kreve at alle andre ikke skaffer seg slike v�pen, sa han.

Utenfor Nobelinstituttet demonstrerte en gruppe Greenpeace-medlemmer mot tildelingen av prisen til IAEA og Muhammad ElBaradei. Greenpeace stiller sp�rsm�l om hvordan en organisasjon som b�de skal kontrollere utviklingen av atomv�pen og samtidig fremme bruken av kjernekraft til fredelige form�l, kan v�re en verdig mottaker av Fredsprisen.

- Dette er en misforst�else. Vi sier ikke noe sted at land m� ta atomkraft i bruk, sa ambassad�r Amano.

IAEA har tidligere opplyst at organisasjonens halvpart at prispengene skal brukes til utviklingsform�l. P� pressekonferansen fredag opplyste ElBaradei at han vil gi sine prispenger til bygging av barnehjem i hjemlandet Egypt.

- Fattigdom kan f�re til ustabilitet og krig. Det vil jeg yte mitt for � bekjempe, sa han.

ElBaradeis nobelforedrag

Nobelforedrag av Mohamed ElBaradei, Oslo, 10. desember, 2005

Det er med en f�lelse av ydmykhet, �re, glede og fremfor alt besluttsomhet, at Det internasjonale atomenergibyr�et og jeg personlig tar imot denne fremst�ende �resbevisningen

Les foredraget i sin helhet.
Av Ole Peder Gi�ver

Min svigerinne arbeider for en gruppe som st�tter ulike barnehjem i Kairo. Hun og hennes kolleger tar seg av barn som faller utenfor p� grunn av omstendigheter som de ikke selv har kontroll over. De gir barna mat, kl�r og l�rer dem � lese.

I Det internasjonale atomenergibyr�et jobber mine kolleger og jeg med � forhindre at kjernefysisk materiale havner i hendene p� ekstremistgrupper. Vi inspiserer atomanlegg rundt om i verden for � forsikre oss om at fredelige atomaktiviteter ikke brukes til � dekke over v�penprogrammer.

Selv om vi har valgt ulike veier, jobber b�de min svigerinne og jeg mot det samme m�let: � trygge menneskeslekten.

Men hvorfor har vi s� langt ikke greid � oppn� en slik trygghet?

Jeg tror det er fordi vi i v�re sikkerhetsstrategier enn� ikke fullt ut har tatt inn over oss hvilke farer vi st�r overfor. Globaliseringen, som har revet ned alle hindringer for fri flyt av varer, ideer og mennesker, har ogs� revet ned alle de hindringer som gjorde det mulig � avgrense og lokalisere trusler av sikkerhetsmessig art.

Nylig identifiserte et h�yniv�panel i FN fem kategorier av trusler som vi st�r ovenfor:

1.Fattigdom, smittsomme sykdommer og milj��deleggelser

2.V�pnede konflikter � b�de innad i og mellom stater

3.Organisert kriminalitet

4.Terrorisme

5.Masse�deleggelsesv�pen

Det dreier seg om �trusler uten grenser� � hvor tradisjonelle begreper som nasjonal sikkerhet ikke lenger er gangbare. Vi kan ikke takle disse truslene ved � reise flere murer, utvikle kraftigere v�pen eller sende ut flere tropper. Tvert imot, det ligger jo i disse truslenes natur at de fremfor alt gj�r det n�dvendig med internasjonalt samarbeid.

Men det som er enda viktigere er at det ikke dreier seg om klart atskilte trusler. N�r vi skraper litt i overflaten, ser vi at de er tett knyttet sammen og forbundet med hverandre.

Vi er 1000 mennesker her i dag i denne �rverdige salen. La oss for en liten stund tenke oss at vi representerer hele verdensbefolkningen. De 200 som sitter til venstre for meg er verdens rike befolkning, som forbruker 80 prosent av de tilgjengelige ressursene. De 400 til h�yre for meg lever p� en inntekt som er lavere enn 2 $ pr. dag.

Den underpriviligerte gruppen av mennesker til h�yre for meg er verken mindre intelligent eller mindre verdt enn deres medmennesker p� den andre siden av midtgangen. Det var kun skjebnens spill som gjorde at de ble f�dt inn i denne gruppen.

I virkelighetens verden vil en slik skjevhet i levek�r uunng�elig f�re til ulike muligheter, og i mange tilfeller til at man mister h�p. Og enda verre er det at de fattiges k�r s� altfor ofte forverres av og resulterer i brudd p� menneskerettighetene, mangel p� god styring og en dyptgripende f�lelse av urettferdighet. Denne kombinasjonen skaper naturlig nok god grobunn for borgerkrig, organisert kriminalitet og ulike former for ekstremisme.

I regioner hvor konflikter har f�tt lov til � herje i flere ti�r, fortsetter landene � lete etter m�ter � oppveie for utryggheten eller spre sin �makt� p�. I noen tilfeller kan de bli fristet til � utvikle egne masse�deleggelsesv�pen, slik andre har gjort det f�r dem.

For femten �r siden, da Den kalde krigen tok slutt, var det mange av oss som hadde h�p om en ny verdensorden. En verdensorden tuftet p� menneskelig solidaritet, en verdensorden som skulle v�re rettferdig, inkluderende og reell.

I dag er vi langt unna dette m�let. Vi har kanskje revet ned muren mellom �st og Vest, men det gjenst�r fortsatt � bygge broer mellom Nord og S�r, mellom de rike og de fattige.

La oss se p� hva vi har oppn�dd n�r det gjelder utviklingshjelp. I fjor brukte verdens nasjoner over $ 1 billion p� v�pen. Samtidig brukte vi mindre enn 10 prosent av dette bel�pet � knapt $ 80 milliarder � p� offisiell bistandshjelp til utviklingslandene, hvor 850 millioner mennesker sulter.

Min venn James Morris leder Verdens matvareprogram, som har som oppgave � skaffe mat til de som sulter. Han sa nylig til meg at �Hvis jeg bare kunne f� 1 prosent av de pengene som brukes p� v�pen globalt, ville ingen i verden trenge � g� til sengs sulten.�

Det b�r derfor ikke overraske noen at fattigdom forsetter � n�re opp under konflikter. Av de 13 millioner d�dsfall som har v�rt for�rsaket av v�pnede konflikter de siste ti �rene, var det 9 millioner i Afrika s�r for Sahara, hvor de fattigste av de fattige bor.

La oss ogs� se p� v�r oppfatning av menneskelivet som noe ukrenkelig og verdifullt. I kj�lvannet av terrorangrepene i USA i september 2001, var vi alle med rette i dyp sorg og ga uttrykk for v�r avsky over denne grufulle forbrytelsen. Samtidig er det mange i dag som ikke er klar over at 3,8 millioner mennesker har mistet livet i borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo siden 1998.

M� vi dermed trekke den konklusjonen at vi prioriterer skjevt og at v�re holdninger er partiske?

Med dette �store bildet� i bakhodet er det enklere � forst� det stadig skiftende landskapet innen kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Det er tre hovedtrekk ved dette landskapet i stadig endring: Fremveksten av en utstrakt svarteb�rshandel med kjernefysisk materiale og utstyr, spredning av atomv�pen og sensitiv atomteknologi og manglende fremdrift i den kjernefysiske nedrustningen. N� som globaliseringen bringer oss stadig n�rmere hverandre vil det � velge � overse den usikkerheten enkelte f�ler snart kunne utvikle seg til � bli en usikkerhet for oss alle.

Det samme gjelder for spredning av avansert vitenskap og teknologi. S� lenge noen av oss velger � basere oss p� atomv�pen, vil vi fortsatt m�tte leve med den risikoen at disse v�pnene blir mer og mer attraktive for andre.

Jeg er ikke i tvil om at dersom vi �nsker � unng� � �delegge oss selv, ja da kan ikke atomv�pen ha noen plass i v�r kollektive bevissthet og ikke spille noen rolle i v�rt sikkerhetsregime.

For � n� dette m�let, m� vi forsikre oss � fullstendig - om at ingen flere land skaffer seg disse d�delige v�pnene. Vi m� s�rge for at stater som har atomv�pen gjennomf�rer konkrete tiltak med henblikk p� kjernefysisk nedrustning. Og vi m� etablere et sikkerhetssystem som ikke baserer seg p� kjernefysisk avskrekking.

Er disse m�lene realistiske og innenfor rekkevidde? Det tror jeg de er, men da m� vi raskt iverksette tre tiltak.

For det f�rste m� vi forhindre at kjernefysisk og radiologisk materiale havner i hendene p� ekstremistgrupper. I 2001 lanserte IAEA og det internasjonale samfunnet en verdensomspennende kampanje for � styrke sikkerheten rundt slikt materiale gjennom � beskytte atomanlegg, � sikre sterke radioaktive kilder, � drive oppl�ring av personale som skal h�ndheve de rettslige bestemmelsene og � overv�ke kryssingen av landegrenser. P� fire �r har vi kanskje gjennomf�rt 50 prosent av arbeidet, men fremdriften er ikke rask nok, for dette er et kappl�p mot klokka.

For det andre m� kontrollen med prosessene for fremstilling av kjernefysisk materiale som kan benyttes i v�pen, skjerpes. Under dagens system har ethvert land har rett til � mestre slike prosesser for sivile form�l. Men dermed mestrer landene ogs� de vanskeligste prosessene i fremstillingen av en atombombe.

For � overvinne denne hindringen er det mitt h�p at disse prosessene kan bli multinasjonale, slik ingen land alene kan skaffe seg kontroll over noen av dem. Min plan er � begynne med � opprette en beredskapsbank for brensel under IAEAs kontroll, slik at alle land kan v�re sikret n�dvendig brensel til lovlig, fredelig, kjernefysisk virksomhet. En slik forsyningssikkerhet vil fjerne motivasjonen for � og rettferdiggj�ringen av � at hvert enkelt land skal utvikle sin egen brenselssyklus. Vi burde dermed kunne bli enige om et moratorium p� nye nasjonale anlegg og begynne � utarbeide multinasjonale ordninger for anriking, brenselproduksjon, avfallsh�ndtering og gjenvinning.

Vi m� ogs� styrke kontrollsystemet. IAEA-inspeksjoner er alfa og omega i det kjernefysiske ikke-spredningsregimet. Hvis systemet skal fungere, er det en helt klar forutsetning at vi er utrustet med den n�dvendige myndighet, informasjon, avansert teknologi og ressurser. V�re inspeksjoner m� dessuten v�re st�ttet av FNs Sikkerhetsr�d, som m� kunne kobles inn ved manglende overholdelse av regelverket.

For det tredje m� nedrustningsinnsatsen trappes ytterligere opp. Vi har fortsatt �tte eller ni land som har atomv�pen. Det eksisterer fortsatt 27 000 stridshoder. Etter min oppfatning er det 27 000 for mange.

Det ville v�re en god start dersom de stater som har atomv�pen reduserte den strategiske rollen som de har tillagt disse v�pnene. N� som det er g�tt over 15 �r siden Den kalde krigen tok slutt, er det for mange uforst�elig at de store atomv�penstatene forsatt opererer med v�penarsenaler i h�y beredskap som gj�r at dersom et eventuelt atomangrep skulle bli innledet, har deres ledere kun 30 minutter p� seg til � bestemme om de skal gjengjelde angrepet og dermed risikere � legge hele nasjoner �de i l�pet av f� minutter.

Dette er tre konkrete tiltak som jeg mener det er enkelt � f� gjennomf�rt. � beskytte materialet og styrke kontrollen. � kontrolle brenselssyklusen. � trappe opp nedrustningsarbeidet.

Men dette er ikke nok. Den vanskelige biten er hvordan vi skal f� skapt et klima hvor atomv�pen � p� lik linje med slaveri og folkemord � oppfattes som fullstendig bannlyst og et historisk unntak.

Uansett om man tror p� utviklingsteorien, intelligent design eller guddommelig skapelse, er det �n ting som st�r fast. Helt siden tidenes morgen har menneskene kriget mot hverandre, enten p� grunn av religion, ideologi, etnisk tilh�righet eller andre �rsaker. Ingen sivilisasjon har noensinne frivillig g�tt med p� � gi avkall p� sine sterkeste v�pen. I dag synes det � v�re enighet om at vi kan dele p� den moderne teknologien, men vi nekter fortsatt � innse at v�re verdier - innerst inne - er verdier som vi alle deler.

Jeg er selv egyptisk muslim, jeg har min utdannelse fra Kairo og New York og n� bor jeg i Wien. Min kone og jeg har bodd halvparten av livet v�rt p� den nordlige halvkule, halvparten p� den s�rlige halvkule. Vi har f�rsteh�ndserfaring med menneskeslektens unike natur og de felles verdier som vi alle deler.

Shakespeare snakker om hvert enkelt medlem av menneskeslekten i Kj�pmannen i Venedig n�r han sp�r: �Hvis dere stikker oss, bl�r vi da ikke? Hvis dere kiler oss, ler vi da ikke? Hvis dere forgifter oss, d�r vi da ikke? Og hvis dere krenker oss, skal vi da ikke ta hevn?�

Og la oss ikke glemme at:

Det er ingen religion som er grunnlagt p� intoleranse, og det er ingen religion som ikke verdsetter menneskelivets ukrenkelighet. J�dedommen ber oss om � verdsette skj�nnheten og gleden i den menneskelige eksistens.

Kristendommen sier at vi skal gj�re mot andre det vi vil at andre skal gj�re mot oss.

Islam erkl�rer at det � drepe en person urettmessig er det samme som � drepe hele menneskeheten.

Hinduismen oppfatter hele universet som en familie.

Buddhismen ber oss om � verne om skaperverkets enhet.

Noen vil hevde at det er for idealistisk � tro p� et samfunn basert p� toleranse og menneskelivets ukrenkelighet, hvor landegrenser, nasjonaliteter og ideologier har liten eller ingen betydning. Til dem vil jeg si at det ikke handler om idealisme, men om realisme, for historien har l�rt oss at krig sjelden l�ser v�re uoverensstemmelser. Makt leger ikke gamle s�r, den �pner nye.

Jeg har snakket til dere om v�r innsats for � bekjempe gal bruk av atomenergi. La meg n� f� lov til � fortelle dere hvordan denne samme energien brukes til menneskehetens beste.

I IAEA jobber vi daglig p� alle kontinenter for � gj�re kjernefysiske og radiologiske teknikker tilgjengelige for menneskeheten. I Vietnam planter g�rdbrukerne ris med h�yere ern�ringsmessig verdi, utviklet med hjelp fra IAEA. I Latin-Amerika brukes kjernefysisk teknologi til � kartlegge vannf�rende lag under bakken, slik at vanntilf�rselen kan forvaltes p� en b�rekraftig m�te. I Ghana gj�r en ny r�ntgenmaskin det mulig � tilby kreftbehandling til tusenvis av pasienter. I det s�rlige Stillehav bruker japanske vitenskapsmenn kjernefysisk teknologi for � studere klimaendringer. I India er �tte nye atomanlegg under bygging for � gi en voksende nasjon ren elektrisitet � noe som illustrerer de �kende forventninger til et oppsving i bruken av atomkraft p� verdensbasis.

Disse prosjektene og tusenvis av andre prosjekter er eksempler p� IAEAs overordnede m�l: Atomer for Fred. Men n�r bruken av atomenergi og �teknologi �ker, blir det helt avgj�rende at den kjernefysiske tryggheten og sikkerheten opprettholdes p� h�yest mulig niv�.

Helt siden Tsjernobyl-ulykken har vi arbeidet rundt om i verden for � �ke tryggheten ved kjernefysiske anlegg. Siden terrorangrepene i september 2001, har vi jobbet stadig mer intensivt med atomsikkerhet. P� begge omr�der har vi bygget opp et internasjonalt nettverk av rettslige normer og standarder for ytelse. Men det mest konkrete inntrykket har vi etterlatt oss ute i felten. Flere hundre delegasjoner har bes�kt alle omr�der rundt om i verden, og internasjonale eksperter har forsikret seg om at atomvirksomheten er trygg og sikker.

Jeg er veldig stolt av de 2300 hardt arbeidende menn og kvinner som utgj�r staben i IAEA � de kolleger som jeg deler denne �resbevisningen med. Noen av dem er med meg her i dag. Vi kommer fra over 90 ulike land. Vi har mange ulike perspektiver med oss i det arbeidet vi gj�r. V�rt mangfold er v�r styrke.

Vi har begrenset myndighet. Vi har et veldig beskjedent budsjett, og vi har ingen h�r.

Men vi er rustet med en sterk overbevisning, og vi kommer til � fortsette � fortelle sannheten til makthaverne. Og vi kommer til � forsette � oppfylle v�rt mandat p� en uavhengig og objektiv m�te.

Nobels fredpris er et kraftig signal til oss � om � fortsette innsatsen for � fremme sikkerhet og utvikling. Varig fred er ikke noe som oppn�s �n gang for alle, det er et klima, en prosess og en forpliktelse.

Det bildet jeg har tegnet for dere i dag har kanskje virket noe dystert. La meg derfor avslutte med � fortelle dere hvorfor jeg mener det er grunn til h�p.

Jeg mener det er grunn til h�p fordi de positive sidene ved globaliseringen setter nasjoner og mennesker i stand til � bli uavhengige p� det politiske, �konomiske og sosiale plan, noe som gj�r krig til et mer og mer uakseptabelt alternativ.

Blant de 25 medlemsstatene i EU har graden av �konomisk og sosio-politisk avhengighet blitt s� h�y at tanken om � ty til makt for � l�se en uoverensstemmelse er blitt n�rmest absurd. Det samme ser man i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som har 55 medlemsland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Kunne man ikke bygge ut disse modellene til en verdensmodell, gjennom det samme kreative multilaterale engasjementet og internasjonale samarbeidet, hvor de sterke er rettferdige og de svake er trygge?

Jeg mener det er grunn til h�p fordi det sivile samfunn blir stadig bedre informert og mer engasjert. De legger press p� sine regjeringer for � f� til endringer, for � skape demokratiske samfunn tuftet p� mangfold, toleranse og likeverd. De foresl�r kreative l�sninger. De �ker bevisstheten, skaffer til veie midler, arbeider for � forflytte menneskers engasjement p� det lokale plan til det globale plan. De arbeider for at menneskeslekten skal komme hverandre n�rmere.

Vi har i dag, mer enn noen gang tidligere, en mulighet til � svare ja p� et av historiens eldste sp�rsm�l: �Er det jeg som skal passe p� min bror?�

Det som kreves er et nytt tankesett og en endret innstilling, som gj�r at vi greier � se den personen som befinner seg p� den andre siden av havet som v�r nabo.

Og til slutt mener jeg det er grunn til h�p ut fra det jeg ser hos mine barn og andre av deres generasjon.

Jeg reiste for f�rste gang til utlandet da jeg var 19 �r gammel. Mine barn var enda heldigere enn det jeg selv var, for de ble eksponert for en fremmed kultur allerede da de var spebarn, og de vokste opp i et flerkulturelt milj�. Jeg kan trygt si at min s�nn og min datter ikke bryr seg om verken farge eller rase eller nasjonalitet. De ser ingen forskjell p� sine venner, enten de heter Noriko, Mafupo, Justin, Saulo eller Hussam; for dem er de bare medmennesker og gode venner.

Globalisering, gjennom reiser, media og kommunikasjon, kan ogs� hjelpe oss � slik det har hjulpet mine barn og mange av deres jevnaldrende � til � kun se hverandre som mennesker.

Deres Majesteter, Deres Kongelig H�yhet, Mine damer og herrer.

Forestill dere hva som ville skje dersom verdens nasjoner brukte like mye p� utviklingshjelp som p� � bygge krigsmaskiner. Forestill dere en verden hvor hvert enkelt menneske lever i frihet og verdighet. Forestill dere en verden hvor vi gr�ter like mye n�r et barn d�r i Darfur som i Vancouver. Forestill dere en verden hvor vi l�ser v�re uoverensstemmelser med diplomati og dialog og ikke med bomber og kuler. Forestill dere at de eneste atomv�pen som fortsatt finnes er de som er utstilt p� museum. Forestill dere hvilken arv vi ville gi til v�re barn.

Forestill dere at en slik verden er innen v�r rekkevidde.

Iran fortsetter atomprogram
KONTROVERSIELL: Irans president Mahmoud Ahmadinejad og hans atomprogram.
Foto: Khaled Elfiqi/EPA

Iranske myndigheter er fast bestemt p� � produsere anriket uran, men understreker at det kun skal brukes i atomkraftverk.

L�rdag 10.12.2005

Sjefen for landets atomprogram erkl�rte l�rdag at myndighetene vil anrike uran for � f� brensel til atomkraft, til tross for den USA-ledede motstanden internasjonalt.

Uttalelsen kom dagen etter at fredsprisvinner Mohamed ElBaradei krevde klarhet i om Iran bruker atomteknologi til ulovlige form�l. Iranerne p� sin side holder fast ved at landet lager brenselet kun for fredelige form�l.

� For meg er det ingen tvil om at prosessen med � produsere kjernefysisk brensel i Iran vil bli fullf�rt, sier Gholamreza Aghazadeh, leder for Irans atomprogram.

USA la ut oppskrift p� atombombe p� nettet
USAs regjering har lagt ut irakiske dokumenter p� internett som beskriver hvordan man konstruerer en atombombe, skriver The New York Times.

Publisert: 03. nov. 2006

If�lge avisen har tjenestemenn i Det internasjonale atomenergibyr�et IAEA klaget p� offentliggj�ringen.

Dokumentene dreier seg om Iraks atomforskning fra f�r 1991, og de inneholder diagrammer, ligninger og andre detaljer som kan brukes i fremstillingen av en atombombe.

Dokumentene er lagt ut p� et nettsted som ble opprettet i mars. M�let var � gj�re et stort antall irakiske dokumenter tilgjengelig for folk flest, i h�p om at vanlige mennesker ville finne fram til nyttig informasjon som oversettere ikke hadde tid til � lete fram.

18-�rig kvinne d�mt til d�den
En 18 �r gammel iransk kvinne er d�mt til d�den for � ha drept en mann som fors�kte � voldta henne, melder iranske aviser l�rdag.

Publisert: 07. jan. 2006

Kvinnen som bare er identifisert som Nazanin, sa i retten at hun drepte mannen i selvforsvar i mars 2005 da hun var 17 �r gammel, if�lge avisen Etemad.

Avisa skriver at hun og hennes niese hadde v�rt ute med sine kj�rester da to menn begynte � trakassere dem og deretter pr�vde � voldta dem.

� Jeg begikk drap for � forsvare meg selv og min niese. Det var ikke meningen � drepe ham. Jeg visste ikke hva jeg skulle gj�re fordi ingen kom for � hjelpe oss, sa hun i retten if�lge Etemad.

EU og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har fors�kt � presse Iran til � slutte � henrette ungdom som er under 18 �r. Iran svarer at mindre�rige ikke blir henrettet, og at det ogs� er lagt fram et forslag om � forby henrettelse av dem som beg�r forbrytelser n�r de er mindre�rige.

Fredag meldte iranske medier om �rets f�rste henrettelse. 81 mennesker ble henrettet i Iran i l�pet av 2005, if�lge en opptelling som er gjort av nyhetsbyr�et AFP.

Forbrytelser som kan f�re til d�dsstraff i Iran, er blant annet drap, voldtekt, v�pnet ran, gudsfornektelse, blasfemi, alvorlig narkotikasmugling, utroskap, prostitusjon, forr�deri og spionasje.

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Israel planlegger et mulig angrep p� et hemmelig, iransk anlegg hvor det anrikes uran, skriver The Sunday Times. Anriket uran kan brukes til produksjon av atomv�pen.
Publisert: 11. des. 2005

Israelske tjenestemenn avviste s�ndag at det foreligger en slik plan. R�dgiver i forsvarsdepartementet Amos Gilad utelukker ikke et angrep en gang i fremtiden, men sier at man for �yeblikket foretrekker diplomatisk press.

If�lge israelske milit�re kilder har statsminister Ariel Sharon gitt ordre om at de v�pnede styrkene skal forberede seg p� mulig flyangrep i slutten av mars. Ordren skal ha blitt gitt etter at israelsk etterretning varslet regjeringen om at Iran driver med anriking av uran midt i sivile omr�der.

Bekymring

Israels bekymring for at Iran skal utvikle atomv�pen har �kt etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad flere ganger har kommet med sterke antisionistiske uttalelser. Samtidig strever Det internasjonale atomenergibyr�et (IAEA) fortsatt med � f� Iran til � samarbeide om inspeksjoner.

Ahmadinejad sa i oktober at Israel b�r �fjernes fra kartet�. Sist torsdag uttrykte han tvil om at j�deutryddelsen under annen verdenskrig virkelig hadde funnet sted, og sa at siden Tyskland og �sterrike tar ansvar for disse overgrepene, b�r disse landene avst� omr�der der j�dene kan ha sin egen stat.

Disse uttalelsene har vakt sterk oppsikt b�de p� det internasjonale plan og i Israel. En tjenestemann i Det hvite hus mener if�lge The Sunday Times at sp�rsm�let om Irans kjernefysiske virksomhet og faren for at landet skal skaffe seg atomv�pen, n� n�rmer seg toppen av den verdenspolitiske dagsordenen.

Toppunkt

Krisen vil if�lge den britiske s�ndagsavisen trolig n� et toppunkt tidlig i mars neste �r. Da skal lederen for det internasjonale atomenergibyr�et IAEA, Mohamed ElBaradei, legge fram sin neste rapport om Iran � et land som if�lge �rets fredsprisvinner er i ferd med � �miste all gjenv�rende t�lmodighet� fra verdenssamfunnets side.

Forsvarsanalytikere i Israel mener utgangen av mars vil v�re siste frist for � gj�re noe effektivt med saken. Etter den tid vil iranerne ha den tekniske ekspertisen som skal til for � anrike uran i tilstrekkelige mengder til � lage et kjernefysisk stridshode i l�pet av to til fire �r, het det i The Sunday Times s�ndag.

I 1981 angrep og �dela Israel Osirak-reaktoren rett s�r for Iraks hovedstad Bagdad, der israelerne fryktet at den irakiske diktatoren Saddam Hussein var i ferd med � utvikle atomv�pen. Israelerne viste dermed at de hadde b�de evne og vilje til slike aksjoner.

Norge visste om Israels atomplaner

Norske myndigheter solgte 20 tonn tungtvann til Israel i 1959, til tross for at regjeringen visste at det skulle brukes til atomv�pen.

Norske myndigheter har tidligere nektet for at de kjente til atomplanene f�r salget. Men 50 �r gamle dokumenter fra Utenriksdepartementet som ikke har v�rt offentliggjort f�r viser det motsatte, melder NRK.

Dokumentene viser at Norge ble informert om at Israel planla � produsere atomv�pen, f�r de inngikk avtalen om � levere tungtvann.

Foruten Norge var det bare USA som kunne levere tungtvann i s� store mengder i 1959. USA ville ikke selge til Israel.

Norge solgte til sammen 20 tonn tungtvann, som er en viktig bestanddel i produksjonen av plutonium til bruk i atomv�pen, til Israel. Tungtvannet skal ha blitt brukt til � produsere store mengder atomv�pen. (ANB)

null

Foto: Reuters Setsuko Hara viser frem hennes sjokoladeversjon av Leonardo da Vincis Mona Lisa. Bildet vises frem i Tokyo.

Irans president kaller holocaust en myte
Irans president Mahmoud Ahmadinejad kom onsdag med et nytt utspill mot Israel og kaller Nazi-Tysklands j�deutryddelse en myte. USA og EU reagerer skarpt.
Publisert: 14. desember 2005

- De har fabrikkert en legende ved navn �Massakren av j�dene�, og de setter den h�yere enn Gud selv, religionen og profetene, sa presidenten i en tale i byen Zahedan, s�r�st i Iran.

Den ultrakonservative islamisten gjentok ogs� at den j�diske staten b�r flyttes til Europa. Alternativt foresl�r han at den kan flyttes til USA, Canada eller Alaska. Talen ble sendt direkte p� iransk fjernsyn.

- Uhyrlige uttalelser
USA og EU reagerer kraftig p� den iranske presidentens utspill. En talsmann for Det hvite hus, Scott McClellan, sier at president Ahmadinejads uttalelser viser hvor viktig det er � hindre at Iran f�r atomv�pen.

- Alle ansvarlige ledere i det internasjonale samfunnet erkjenner hvor uhyrlige slike kommentarer er, sa McClellan.

EU mener uttalelsene er fullstendig uakseptable og understreker at de ikke h�rer hjemme i politisk debatt.

- Iran �delegger sine egne interesser med slike kommentarer, sa EU-kommisjonens talskvinne Emma Udwin.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sier at Ahmadinejads utspill kan komme til � p�virke forhandlingene om Irans atomprogram, som Tyskland, Storbritannia og Frankrike fors�ker � f� i gang.

- Forkvaklet
Israels utenriksdepartement sier at Ahmadinejads uttalelser viser �en forkvaklet forst�else�.

- Kombinasjonen av ekstremistisk ideologi, en forkvaklet forst�else av virkeligheten og atomv�pen er en kombinasjon som ingen i verdenssamfunnet kan akseptere, sier talsmann Mark Regev.

Utenriksminister Jonas Gahr St�re er ogs� meget kritisk.

- Jeg ford�mmer den iranske president Ahmadinejads nylige uttalelser om at Holocaust er en myte. og at staten Israel b�r flyttes til Europa, sier St�re.

- Uttalelsene viser en skremmende mangel p� respekt b�de for det israelske folk og den internasjonale politiske debatt. Slike uttalelser bidrar kun til � isolere Iran ytterligere i det internasjonale samfunn, sier St�re.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har vakt oppsikt med � benekte j�deutryddelsene under 2.verdenskrig.Med sin uttalelse onsdag, som er den tredje i rekken der han truer Israel med utryddelse eller sier at j�deutryddelsen ikke er skjedd, plasserer den iranske presidenten seg ideologisk p� linje med vestlige nazister og historiske revisjonister.

L�nningsliste
I talen onsdag, som ble direktesendt p� iransk TV, hevdet presidenten at land som protesterer mot hans uttalelser og ford�mmer j�deutryddelsen, er p� Israels l�nningsliste.

- Hvis noen i landet deres betviler Gud, sier ingen noe. Men hvis noen benekter myten om j�demassakren, begynner sionistenes h�yttalere og regjeringene p� sionistenes l�nningsliste � skrike, sa Ahmadinejad.

- V�rt forslag er dette: Gi et stykke av deres eget land i Europa, USA, Canada eller Alaska, s�nn at de kan skape sin egen stat.

Ahmadinejad sa ogs� at Iran ikke kommer til � vike det minste grann n�r det gjelder sitt atomprogram.

- Vi har opplevd deres holdning, og vi vil ikke lenger bli f�rt bak lyset av deres l�gnaktige propaganda, sa han, bare en uke f�r det skal holdes samtaler med EU-landene.

Tredje gang
Det er tredje gang p� kort tid at Irans president kommer med uttalelser som plasserer ham i f�rersetet n�r det gjelder historisk revisjonisme og trusler mot Israel.

I forrige uke sa Ahmadinejad at han ikke �trodde p� j�deutryddelsen, men at Israel burde flyttes til Tyskland eller �sterrike siden disse landene mente de hadde utryddet millioner av j�der.

Den 26. oktober sa han i en tale til 4.000 studenter at Israel skal utslettes.

- Som Imamen sa:
Israel m� slettes fra kartet, sa han med referanse til ayatolla Khomeini, den f�rste imamen etter den islamske maktovertakelsen i 1979.

Benektelse av j�deutryddelsen er en forbrytelse i flere europeiske land. Politisk er det f�rst og fremst nazister som er opptatt av � skjule hva som skjedde under annen verdenskrig. Den britiske, revisjonistiske historikeren David Irving sitter for tiden varetektsfengslet i �sterrike, tiltalt for � ha benektet j�deutryddelsen. Det ble onsdag bestemt at rettssaken mot ham begynner 20. februar.

�I get the shuffle and
then I shuffle the shuffle�
REUTERS Forsamlingen s� ut som m�pende sp�rsm�lstegn da George W. Bush pr�vde � fortelle pressekorpset hvordan Ipoden hans funket.

Foto: REUTERS
Jan Stian Vold
Publisert: 16. des. 2005,
I et angivelig fors�k p� � demonstrere omverdenen hvor kul han egentlig er, trakk president George W. Bush opp Ipoden sin foran pressekorpset p� det ovale kontor, rapporterer Daily Mirror. Men da mister Bush skulle forklare hvordan han brukte mp3-spilleren sin, var det mange som himlet med �ynene. �I get the shuffle and then I shuffle the shuffle�, skal han ha fortalt til forvirrede reportere, if�lge Ananova.com. En setning s� meningsl�s at bt.no rett og slett har problemer med � oversette den. Stort bedre gikk det ikke da verdens mektigste mann skulle briefe med spillelisten sin. - The Beatles, the Beach Boys, Angels, Archies, Aretha Franklin, triumferte mister Bush.

S�:
- Dan McLean, noen som husker han?
Mer forundring blant reporterne.
� Eh, Dan?
� Nei, jeg mener Don. Don McLean. �American Pie�. For en fantastisk sang.

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

Nytt�rsforsettene til president George W. Bush er fred i utlandet, velstand i USA og � se finalen i amerikansk collegefotball.

Publisert: 01. jan. 2006

For onsdag spiller nemlig Texas Longhorns mot University of Southern California, og det vil ikke den hardt arbeidende presidenten fra Texas g� glipp av. For �ret som helhet har imidlertid Bush mer ambisi�se planer.

� Nytt�rsforsettene til presidenten er � arbeide hardt for fred i utlandet og velstand hjemme, sier visetalsmann for Det hvite hus, Trent Duffy.

Bush tilbringer nytt�rsaften p� sin ranch i Crawford i Texas sammen med kona Laura og svigermoren Jenna Welch og det st�r biff p� menyen.

Utelukker ikke krig mot Iran
Flere senatorer, b�de demokrater og republikanere, vil ikke utelukke at USA bruker milit�rmakt mot Iran.
Publisert: 16. jan. 2006

� Det er siste utvei. Alt annet m� pr�ves f�rst. Men � si at vi aldri skal ty til milit�rmakt, ville v�re galskap, sa den republikanske senatoren John McCain p� TV-kanalen CBS s�ndag.

McCain sier at Irans atomprogram er den alvorligste trusselen USA har st�tt overfor siden slutten av den kalde krigen, med unntak for selve krigen mot terror.

Han innr�mmer at USA i stor grad er bundet opp milit�rt i Irak i dag, men mener likevel at situasjonen er s� alvorlig at bruk av milit�rmakt ikke m� utelukkes, selv om alle fredelige midler, ogs� gjennom FN, m� pr�ves f�rst.

Heller ikke den demokratiske senatoren Evan Bayh, som er leder for Senatets etterretningskomit�, vil utelukke bruk av milit�rmakt for � hindre at Iran utvikler atomv�pen.

� Men det b�r ikke v�re et alternativ p� det n�v�rende tidspunkt. Vi m� bruke alle mulige andre midler f�r vi kommer s� langt, sa han til CNN.

Striden mellom Iran og de vestlige land toppet seg i forrige uke da Iran gjenopptok atomforskning etter et to �r langt moratorium. De fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsr�d og Tyskland m�tes mandag for � dr�fte krisen.

�Verdens st�rste terrorist�
President Bush er �verdens st�rste terrorist�, mener den amerikanske sangeren og aktivisten Harry Belafonte.
Publisert: 09. jan. 2006,
Belafonte sa dette under et bes�k i Venezuela s�ndag, der han hyllet president Hugo Chavez og anklaget amerikanske medier for � tegne et feilaktig bilde av ham som �diktator�.

� Det er det samme hva verdens st�rste tyrann, verdens st�rste terrorist George W. Bush sier. Det skal dere vite; ikke hun

ElBaradeis nobelforedrag

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

Barna hovedtema i kongens nytt�rstale

To br�r" av Oddvar Torsheim

Molnets broder

Mer �n leva, fann jag, var att �lska,
Mer �n �lska �r att d� som denne.

�, broder nu...

For en suppe ...

Porno-frifinnelse i H�yesterett

- Jeg bor ikke i en boble
George W. Bush tar bladet fra munnen.
Publisert: 13. des. 2005
USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus

Barna hovedtema i kongens nytt�rstale

To br�r" av Oddvar Torsheim

Molnets broder

Mer �n leva, fann jag, var att �lska, Mer �n �lska �r att d� som denne.

�, broder nu...

For en suppe ...

Porno-frifinnelse i H�yesterett

- Jeg bor ikke i en bobleGeorge W. Bush tar bladet fra munnen. Publisert: 13. des. 2005USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus

ElBaradeis nobelforedrag

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

Mer �n leva, fann jag, var att �lska,
Mer �n �lska �r att d� som denne.

- Jeg bor ikke i en boble
George W. Bush tar bladet fra munnen.
Publisert: 13. des. 2005
USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus