theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop
W
NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc











 




|
Jens Bjørneboe in English H ow do you pronounce his name? ANSWER (approx): Yens BYURNaboo INTRODUCING one of Norway's most cosmopolitan and controversial writers: the novelist, poet, playwright, and essayist Jens Bjørneboe (1920-1976). His works have been translated into many languages, but he is only now gaining recognition in the major world language—English. Familiefaren Jens: I en av de mange bokhyllene i leiligheten står dette bildet av Tone og Jens Bjørneboe - og døtrene deres.
foto: agnete brun
Komiker Kristopher Schau kan noteres med følgende: «Innsikt i egne og andres problemer fører bare til dyp depresjon, og er ikke å anbefale. Det er en grunn til at Jens Bjørneboe er død, og at Pål T. Jørgensen lever i beste velgående».
Barna hovedtema i kongens nyttårstale
Barna var hovedtema da kong Harald holdt sin årlige nyttårstale lørdag. Ikke så merkelig kanskje, kongen selv er blitt bestefar til fire barnebarn i løpet av de siste årene.

Foto: Joakim S. Enger, ANB Ole Christian Kvarme døper prins Sverre Magnus. Dronning Sonja og storebror Marius følger med.
Sykdom og etterfølgende rekonvalesens har også preget 2005 for kong Harald personlig.
– Når man ligger der i sykesengen, ser man livet i et annet lys, og det som virkelig betyr noe blir enda viktigere. Ikke minst skjønner man hvor viktig familie og venner er. For meg har det vært en stor rikdom å være bestefar og se nye barnebarn bli født inn i familien, sa kongen blant annet i sin tale.
– På denne nyttårsaften er det den oppvoksende generasjon som ligger meg på hjertet. Et lite barn bærer fremtiden i seg. Derfor er det så viktig at det får utvikle seg i trygge omgivelser. Barn trenger å bli sett og få utvikle troen på seg selv.

Som Sigrid Undset uttrykker det: «Sjelden lærer man som voksen en følelse å kjenne, som ikke allerede i barndommen har beveget ens sinn».
Barnekonvensjonen
Kongen kom også inn på FNs barnekonvensjon, der barns rettigheter er utførlig beskrevet.
– Dette burde være selvsagte rettigheter for alle som vokser opp. Likevel viser virkeligheten noe annet. Endatil her i Norge har vi den siste tiden blitt minnet om at mange barnehjemsbarn fikk barndommen ødelagt på grunn av overgrep og manglende omsorg.
Han kom også inn på en av de største utfordringene i verden i dag: Handel med barn.
– Barn er dessverre enkle å handle med fordi de er hjelpeløse, tillitsfulle og søker beskyttelse. Dette er en del av vår tids slavehandel og en trussel mot alle gode verdier i vårt internasjonale samfunn, sa kongen.
Flodbølge og 100-årsmarkering
Naturlig nok kom kong Harald også inn på flodbølgekatastrofen som satte et sterkt preg på inngangen til 2005.
– Naturkatastrofen i Sørøst-Asia gjorde et uutslettelig inntrykk på oss alle, og lidelsene og sorgen vi var vitne til, kom til å prege månedene som fulgte.
Gjennom året har vi sett nye katastrofer som har tatt menneskeliv og ødelagt livsgrunnlaget for mange. Senest har vi opplevd det i høst med jordskjelvet som særlig rammet Pakistan. Som så ofte før, er det de fattigste som rammes hardest, og barna er kanskje dem som påføres de største lidelsene, sa kongen.
Han innledet sin tale med å peke på hvordan sammenhenger i et liv noen ganger blir tydeligere.
– For meg har 2005 vært et slikt år hvor sammenhenger har blitt tydeligere og hvor trådene i livsveven har kommet klarere fram. Hele Norge har markert at det er hundre år siden min familie og landets historie ble knyttet sammen. Vi har synliggjort historiske bånd til flere av landene som står oss nær. Og sammen har vi fornyet bevisstheten om vår identitet og kulturelle arv, sa kong Harald blant annet.
– Raushet og varme
Kong Harald avsluttet sin nyttårstale med å sitere forfatteren Jens Bjørneboe som sier: «Disse som gir, eier mer enn de har».
– Mange har opplevd nettopp det, at man blir rikere av å gi, og at det er en større glede å stille opp for hverandre enn kun å tenke på seg selv.
Det er mitt ønske ved inngangen til et nytt år at rausheten og varmen må prege oss, både som nasjon og som enkeltmennesker. Det vil også være den beste gave vi kan gi til våre etterfølgere, sa kongen før han avsluttet med å ønske det norske folk et godt nytt år.
Bobler til glede: oppskrift på såpebobler Husker du hvor gøy det var med såpebobler? Hva er det egentlig som er så fascinerende med å blåse bobler? Er det de festlige formene, sårbarheten i den tynne såpekula eller kanskje de vakre fargene? Mest sannsynlig er det en blanding av alle disse.
Har funnet frem noen fine oppskrifter, og funnet den beste blandingen for å få fine, solide såpebobler.
Solide såpebobler: - 1 kopp Zalo - 12 kopper vann - 1 ss glycerine (Kjøpes på apoteket)
Alt dette blandes og helles i beholderen etter behov. Blandingen bør stå i en til to uker for å bli skikkelig bra. 
To brør" av Oddvar Torsheim
 24.okt 2002 Av: Ingrid Spilde , Journalist

|
En 50 cm lang kalksteinskiste skaper oppstandelse i både kristne kretser og arkeologiske fagmiljøer. Boksen har innskriften: ’Jacob, sønn av Josef, bror av Jesus’, og kan være det tidligste håndfaste beviset på Jesu eksistens.
Steinboksen er enkel og tom, og er bare merket med den enkle arameiske påskriften ” Ya 'a kov bar Yosef a khui Yeshua”. Likevel er det mye som tyder på at den kan stammer fra tiden da Jesus og Jacob levde, skriver en fransk forsker i Biblical Archeology Review.
Karakteristisk begravelsesmåte
I århundret rundt år null ble slike kister brukt til typisk jødiske totrinns begravelser. Den avdøde ble først lagt i en hule, og etter et års tid ble knoklene hentet og oppbevart i steinkister.
Skrifttypen og formen på noen av ordene på kalkkisten peker mot at den ble laget i de siste tiårene før år 70, da Jerusalem ble ødelagt av romerne. Dermed stemmer dateringen med tidspunktet da Jacob skal ha dødd.
Jesu bror Jacob blir nevnt flere ganger i Det Nye Testamentet. Han var leder for den første kristne gruppen i Jerusalem etter at Jesus var død, og i følge historien ble han steinet til døde i år 63.
Men Jacob, Jesus og Josef var vanlige navn i Jerusalem på den tiden, så hva er oddsen for at det virkelig er den bibelske familie man har med å gjøre?
Vanlig navn, men uvanlig kombinasjon
- Det er svært sannsynlig at kisten faktisk tilhørte Jacob fra Det Nye Testamentet, mener Dr. André Lemarie, en respektert inskripsjonsspesialist ved Sorbonne-universitetet i Paris.
Etter hans beregninger fant man toppen 20 mennesker, blant de 80 000 innbyggerne i Jerusalem, som het Jacob, var sønn av Josef og hadde en bror ved navn Jesus. Av disse 20 ville bare noen få ha blitt begravd i kister med inskripsjoner.
Hadde man først inskripsjoner på kisten var det normal skikk og bruk at farens navn ble oppgitt, men derimot temmelig uvanlig at brødre ble nevnt. Det tyder på at denne Jesus må ha vært en virkelig betydningsfull person.
Få beviser
Arkeologene er generelt enige om at en mann ved navn Jesus fra Nasaret faktisk vandret rundt på jorden for omtrent 2 000 år siden. Men ser man bort ifra bibelen selv, finnes det få håndfaste funn som bekrefter hendelsene i det nye testamentet.
Den første gangen Jesus nevnes i skrift, er på et stykke av Johannes evangelium fra år 125. En inskripsjon som omtaler Pontius Pilatus, og kisten til Kaifas hører til noen av de få artefaktene man har gravd frem.
Juks?
Men mange er skeptiske til funnet. Troende mennesker verden rundt venter og håper på nye håndfaste beviser på at Jesus fra Nasaret har levd, og dermed blir forfalskninger lukrativ business. Moderne gravplyndrere solgte kisten med inskripsjonene til en samler for 15 år siden, melder Washington Post, og det reiser ytterligere tvil om boksens herkomst. Men funnet er likevel interessant.
Undersøkelser av skriften peker i retning av at kisten faktisk ble laget for 2 000 år siden, og forskerne har ikke klart å finne spor etter moderne verktøy. Steinoverflaten nede i de ut skårne bokstavene ser ut til å være lik resten av steinen, og det tyder på at inskripsjonene ble laget på samme tid som boksen.
Noen hevder at sannsynligheten for at det dreier seg om broren til Jesus fra Nasaret er veldig stor, mens andre mener det er ett skudd i blinde. Trolig vil vi aldri bli sikre.
Vil aldri bli sikre
Siden boksen ikke inneholdt noen bein eller andre organiske rester, kan man ikke bruke C14-metoden til å datere den ordenlig. Dessuten vet man ikke hvor kisten opprinnelig stod, og dermed går forskerne glipp av eventuelle spor i omgivelsene.
Det endelige svaret på om beinkisten virkelig tilhører broren til Jesus fra Nasaret er antageligvis ’kanskje’, men det vil nok ta mange år før diskusjonene rundt den mystiske boksen stilner.
New York Times: Artifact May Be Earliest Relating to Existence of Jesus Washington Post: Stone Box May Be Oldest Link to Jesus |
Molnets broder 
Högt i skogen låg det ringa torpet, Djupt i ödemarken, långt från vägen, Där sen hösten krigets skiften rådde. Ingen ovän hade funnit stället, En fientlig fot ej trampat spången, Som dit ledde; bud om blod och strider Gav blott korpen, ropande från molnen, Eller gladan, som satt mätt i granen, Eller vargen, som med blodigt byte Sökte hedens skymda klyftor åter.
Men i pörtet, vid det långa bordet, Satt en lördagsafton sorgsen värden, Vilande från veckans vedermödor. Kinden höll han tryggt mot handen lutad, Armen åter fast mot bordets ände, Men hans öga såg åt sidan stundom, Höll sig ej med lugn i samma syfte. Ingen märkte detta av hans husfolk, Av de båda, som i pörtet voro, Ej hans fosterson och ej hans dotter; Tysta, slutna av varandras armar, Hand i hand och huvud sänkt mot huvud, Suto de i sorglös frid vid muren. Men den gamle bröt omsider tystnan; För den kloke blev hans mening tydlig, Fast han sjöng blott som för eget nöje, Såsom sången föll och orden ville:
"Björnen", sjöng han, "föds till skogens konung, Furan växer opp att pryda heden; Mänskobarnet, om till kraft och storhet Om till flärd och stoft det föds, vet ingen. Gossen kom en vinterkväll i stugan, Okänd kom han, lik en otam fågel Vilsefaren in i mänskors boning; Hjässan lyste kal ur mössans rämnor, Tån stack fram emellan snön på foten,
Barmen såg man genom rivna tröjan. Vems och vadan? - Fråga vems och vadan Av den rike, som har far och hembygd. Någon vind lär från mitt hem väl komma, Skyn i luften törs jag kalla broder, Men blott snö är jag på nattens fötter, Som han stampar av, i stugan kommen. - Snön från nattens fötter smälte icke,

Molnets broder flög ej bort med vinden, Gossen dröjde kvar och blev en yngling. Obemärkt han sprang det första året, På det andra högg han sveder redan;
Men förrän den fjärde sommarn ändats, Slog han björnen, över hjorden fallen. Var är nu hans rykte, kärt för mången, Större än en man i nejden vunnit, Var är fostrarns hopp? Den gamle sitter Tung i stugan, längtar, fast förgäves, Att ett enda ord om kriget höra, Om hans land är bärgat eller fallet. Örnens språk förstår han ej att tyda, Korpens rop han känner ej; en främling För ej budskap opp till ödemarken, Och den unge, som hans hjälp bort vara, Lyss på budskap nu från kvinnohjärtan."
Som när sommarns virvelvind en afton, Då naturen lik en söndag tiger, Kommer ensam, osedd, snabb som pilen Och slår ned i skogssjöns famn, en planta Rör sig ej, ett barr ej, lugn står tallen, Lugn står blomman på den branta stranden, Lugnt är allt, och endast djupet sjuder; Så, då sången slog den unges sinne, Satt han stum, orörlig, sluten, bortskymd, Men vart ord drev bloden ur hans hjärta. Kvar han satt hos flickan hela kvällen, Gick till vila, då de andra gingo, Tycktes somna, förrn de andra somnat, Men långt förr, än någon av dem vaknat, Ren vid första glimt av morgonrodnan, Smög han obemärkt ur stugan ensam.
Dager blev, och solen steg på valvet, Men blott tvenne väcktes nu i torpet; Stugan reddes, morgonbrödet frambars, Men blott tvenne stego fram till bordet; Middag blev, och ingen tredje syntes. Utan moln var än den gamles panna, Utan tårar än hans dotters öga, Men till vila, fast av sönda'n manad, Gick vid slutad måltid ingendera. När en stund förgått, så lång som stunden, Innan stormskyn, sedd vid himlaranden, Kommer, brister, haglar och förskingras, Höjde ordet, som till tröst, den gamle: "Lång är vägen fram till byn, min dotter, Branter möta, bäckar hindra, spångar Finnas ej, och höstregn fyller kärren. Den, som vandrat dit vid morgonrodnan, Är väl knappt, då kvällen stundar, hemma." Så den gamle. Utan akt på talet Satt hans dotter, sluten lik en blomma, Som sin kalk vid nattens inbrott sluter; Vad hon tänkte, var för henne ensam.
Länge satt dock ej den ädla flickan, Längre ej, än efter solens nedgång Plantan mattad väntar aftondaggen, Förrn en tår föll ned på hennes kinder Och hon sjöng med lutad panna sakta: "När ett hjärta mött ett annat hjärta, Ringa blir då, vad förut var mycket, Jord och himmel, hemland, fader, moder. Mer än jorden sluts då i ett famntag, Mer än himlen ses då i ett öga, Mer än moders råd och faders vilja Hörs då i en suck, som knappast höres. Vilken makt kan tjusa så som kärlek, Vilken boja hålla den som älskar? Sjöar simmar han som anden över, Möta fjällar, får han örnens vingar; Långt för middag är han ren tillbaka, Där han väntats först till sena kvällen." Sången hade knappt den gamle fattat,
När, av vaknad sorg och oro slagen, Han gick ut att söka den försvunne. Tyst ur stugan gick han, tyst på stigen, Vilsamt tecknad ut i ödemarken; Solen stod ren skogens toppar nära, Innan närmsta gård han tröttad nådde. Tom och ödslig, lik en tall på heden, Där en skogseld gått med härjning över, Syntes nu den fordom rika gården; Men i stugan satt värdinnan ensam, Mot sitt sövda barn i vaggan lutad.
Som en fågel, då han oförmodat  Hör ett skott och kulans ljud förnimmer, Fasar, spritter, kastar ut sin vinge; Så från stolen flög den unga kvinnan, Då hon hörde dörrens gång, men glädje Blev dock vid den gamles anblick fasan. Fram hon sprang och slöt hans hand i sina, Stora tårar sköljde hennes kinder. "Hell", hon sade, "hell dig, gamle fader, Dyr i sorgen till vår boning kommen, Trefalt hell den ädle, som du fostrat Till förtrycktas värn och armas bistånd! Sitt och vila dina trötta lemmar Och med glädje hör, vad jag förtäljer:
Hårt var kriget ren från höstens början, Landet tärt av vän och ovän lika, Dock den vapenlöses liv var fredat; Men en dag har knappast än förflutit, Sen en skara män från närmsta socken Följde hären fienden till mötes. Slaget hölls, och segern svek de våra, Få av många kommo undan döden, Och som löv i stormen spridda desse. Nu gick vreden strandlös lik en vårflod Över nejden: värnlös eller väpnad, Man och kvinna, ingen såg förskoning. Hit kom strömmen ren vid morgonstunden, När till gudstjänst ringdes första gången, Och en våg vek in till oss att härja.
Låt mig ej vid jämrens sagor dröja! Bunden låg på golvet ren min make, Blod var gjutet, våldet rådde, nöden Var som störst och ingen hjälp att vänta. Själv av åtta armar gripen, slets jag, Som ett byte mellan rovdjur slites; Då kom räddarn, då var hjälpen närmast, Molnets broder bröt som storm i stugan, Och förtrycket vek, de fräcka föllo. Här jag sitter nu i skövlad boning, Mer än sparven under taket fattig, Mera glad dock än i lyckans dagar Skall jag se den ädle, se min make, Om från byn de utan skada komma, Dit de följde fienden i spåren."
När den gamle hört det sista ordet, Stod han upp, som om han vilat länge, I hans blick var mörkt av sorg och oro. Fåfängt bedd att dröja, tog han vägen Som till byn, den välbebodda, ledde.
Solen skymdes ren av skogen fjärran, När han, delad mellan hopp och ängslan, Hann den gård, där kyrkans herde bodde. Skövlad syntes nu den stora gården, Tom och ödslig, lik en avklädd holme, Sedd från träskets is en vinterafton. Men i stugan satt vid muren ensam, Trött av år, den gamle knekten Klinga.
Nu, när denne hörde dörren röras, Såg sin vän från forna dagar komma, Sprang han upp, fast lam av sår och mödor. "Än har dagen ljus för oss", han sade, "Då de unga trampa våra stigar, Kraft och mandom ej är glömd i landet. Sådan gudstjänst har i dag här hållits, Att ett barn, som hört den nu i vaggan, Skall förtälja den för sonasöner. Se, i rovlust lik en skara vargar, Kom han, landets ovän, segerdrucken,
Följd av blod och härjning hit. - Det mindre  Kan förtigas, om ock ej förgätas; Men när troppen ren i blod sig mättat, Blott de värsta blivit kvar på stället, Då steg jämmern över damm och bräddar. Nu emellan tvenne ystra hästar Bands den ädle herden, dittills skonad, Att till fots den vilde ryttarn följa. Kort var domen, inom några stunder Skulle handen domna, foten svika Och hans vita lockar sopa stoftet. Ensam stod den gamle, upp mot himlen Såg hans öga, som mot himlen skådas, Då på jorden allt är natt och mörker. Pris och ära! Då var hjälpen närmast; Han, som föddes lik en fläkt på heden, Molnets broder, se, en ljungeld vorden, Slog han ned, och krossad låg förtryckarn. Här jag levat nu med likars bistånd, Som en rotlös gran mot andra fallen, Tung för mig, en börda för min nästa; Livets gåva vill dock än jag skatta, Om från striden, nära kyrkan hållen, Än med seger hem den ädle kommer."
När den gamle hört det sista ordet, Gick han ut, som om från glöd han ilat; Aftonrodnan var dock bleknad redan, Innan kyrkobyn han hinna kunde. Så var byn att se i rök och aska, Som ett stjärnevalv av skyar härjat, Så låg kyrkan bortom byn på kullen, Som en ensam stjärna mellan molnen; Så låg tystnad över öde nejden, Som ett månsken över kala hösten.
Mellan fallna kämpar, vän och ovän Som en skugga över skördad åker Gick den gamle. Överallt var döden, Men av liv ej ens en suck att spörjas. Först vid slutet av den krökta gången, Mellan ödelagda gårdar banad, Satt en yngling, snart förblödd, vid vägen. På hans bleka kinder flög dock rodnad, Flyktigt som på kvällens silverskyar, Och hans släckta öga tändes åter, När han vaknad såg den gamle nalkas.
"Hell", han sade, "nu är lätt att blöda, En bland många, som det unnats tidigt Att för fosterlandet dö med seger. Hell dig, du som fostrat landets räddning, Trefalt hell den ädle, som oss förde, Ensam mäktig mer än vi tillsamman! Se, med bruten styrka stod vår skara, Skingrad som en hjord, den ingen leder, Ren till dödens nesa hopplös korad. Ingen fanns, som ropte folket samman, Ingen gav ett råd och ingen lyddes, Förrn han syntes, förrn ur öknens klyftor Tiggarsonen kom med kungapanna Och hans röst, som ljöd till strid, förspordes; Då flög eld igenom varje hjärta, Tvekan flydde, honom kände alla, Och med honom gick vår tropp mot svärden, Som en stormvind in i vassen bryter. Se mot kyrkan, långt som vägen räcker, Ligger landets ovän, som på ängen Strå vid strå, där skördens lie framgått; Där är banan, som den ädle vandrat, Som min blick har följt, sen foten svikit, Som min tanke följer än i döden." Sagt, och kämpens öga slocknar sakta.
Så i stillhet släcktes dagen även; Månen, nattens sol, den bleka, ensam  Lyste vandrarns stig till kyrkogården. När den gamle inom muren trädde, Stod en mänskoskara mellan korsen, Hemsk och tyst, som skaran sövd därunder. Ingen fanns, som gick ett steg till mötes, Ingen, som ett ord till välkomst sade, Ingen fanns, som ens med blickar talte. När den gamle inom ringen trädde, Låg en yngling för hans fötter slagen, Lätt, fast översköljd av blod, igenkänd. Som en fura, mellan tallar fallen, Än i stoftet störst och utan like, Låg bland fiender, som stupat, hjälten.
Men med sammanknutna händer, mållös, Som av åskan drabbad, stod den gamle, Och hans kind var vit, hans läppar skälvde, Tills hans sorg fick ord och brast i klagan: "Nu är åsen i min stuga bruten, Skörden på min teg av hagel härjad, Nu är graven värd långt mer än gården. Ve mig, att jag så skall se dig åter, Du, min ålders stöd, min levnads ära, Skänk av himlen, nyss så stor och härlig, Nu som sanden, där du vilar, ringa." Så i ängslan knappt den gamle klagat, När en röst, som var hans dotters, hördes, Och hon talte, nyss till stället kommen: "Kär han var mig, mot mitt hjärta sluten, Dyrbar mer än annat allt i världen, Dubbelt kär är mig dock nu den ädle, Kall mot jordens kalla sköte sluten. Mer än leva, fann jag, var att älska, Mer än älska är att dö som denne."
Så hon sade utan gråt och jämmer, Framgick stilla till den fallnes sida, Böjde knä och tog sin duk och täckte Tyst och lätt hans genom skjutna panna. Hemsk och tigande stod kämpaskaran, Lik en skog, där ej en fläkt sig rörer; Tysta stodo nejdens kvinnor även, Komna dit att skåda och att sörja. Men den ädla flickan sade åter: "Om dock någon ville hämta vatten, Att jag kunde två hans anlet blodfritt, Stryka än en gång hans lock med handen, Se hans öga, ljuvt ännu i döden; Visa ville jag med fröjd för alla Molnets broder, den förlåtne tiggarn, Som stod upp och blev vårt hemlands räddning."
När den gamle så sin dotter hörde, Såg den övergivna vid sin sida, Tog med bruten röst han åter ordet: "Ve dig, ve dig, du min arma dotter! Glädjens glädje, sorgens bot och lättnad, Värn i nöden, fader, broder, make, Allt med honom är för dig förlorat, Allt du mistat, intet står dig åter."
Högt i jämmer brast vid talet skaran, Ingen fanns, som stod med tårlöst öga; Men den ädla flickans tårar glänste, Och hon tog den fallnes hand och sade: "Ej med klagan skall ditt minne firas, Ej likt dens, som går och snart skall glömmas; Så skall fosterlandet dig begråta, Som en afton gråter dagg om sommarn, Full av glädje, ljus och lugn och sånger Och med famnen sträckt mot morgonrodnan".
Å, broder nu...
Å, broder, nu ha vi sett det allt, de som dö, de som ännu leva och de, som kämpa i mörkret för en timma av liv för ännu en smärtfylld, bitter minut - och vi själva? Vi gå här ännu kvar, fast långt på väg in i skuggornas skogar. Du hostar så styggt - hur är det med bröstet? Lika gott - alla bröst skola brinna och brännas. Men själen, broder, du själv - det är värre! Du har ingen frid - du har ingen glädje, och det liv du har kvar är det enda du har, du värnar det noga - å, jag gör så med, men - det tjänar till intet, det slocknar ändå - och vart ska vi ta vägen, vi arma två, vårt dagsverk är slut och allt vad vi gjort var själviskhet bara, när det var som bäst, och vi liksom skämmas för livet, vi levat, så smutsigt, så vidrigt, så dumt! En hel hög med lögner och all slags synd, och det lider mot kväll - ha vi nattkvarter än?
Din gud var det goda, som du skulle göra, och min var det stora, som jag skulle skapa, och vi voro lystna på ära och billigt beröm - Kanske inte - ibland liksom tvivlade vi på oss själva och kanske på det vi tänkte att göra men trodde igen, och så blevo vi vackert bedragna på allt det heliga och sitta nu tröstlöst och stirra på solen, som sjunker och sjunker och snart är försvunnen.
- - -
Ge upp dina gudar! Jag kvittar med mina, nu är det vi ensamma bara som finns, och allt det vi tänkt och allt det vi gjort var bara vatten vi togo för vin. - Ge upp dina gudar - de äro som spöken och min har förvandlats till bara ett grin! Ibland till en sköka och alltid ett svin, blott sällan en blomma... Nu be vi ej mer, tro ej mer på det gamla, låt allt du höll heligt multna och ramla, nu söka vi annat, som håller att ta i, som inte blir luft fast vi sluta att andas med slemfyllda lungor...
- - -
Å, broder, kom hit, hit i vrån helt sakta - vill du inte vi bedja en bön för oss själva? Varför vilja vi längre så envist bli kvar i det murkna, som gungar för blödande fötter? Vad binder oss mer? Var det vänner? Kärlek? Bah! - De kunna ej följa oss längre - för övrigt så hava vi inga, ty var och en trodde sig själv och hade så nog --- Vår kärlek? Bah! Har du glömt att din ungmö som blomster blir gammal, skall skrumpna och falna? Din egendom? Dåre! Det skräpet var bara små leksaker åt dig! Din heder? Låt vara, det är gott, att den räckt ända hit, som vi levat! Här är platsen och tiden att bedja till Herran. Du tror ej på honom? Välan, bed ändå! Om han inte finns, så förlorar du intet!
Nu smeker natten med mörker och stillhet, nu lyfta vi händer med ögonen slutna. - Du darrar? Var stilla, han hör oss, han hör oss, jag känner hans frid som en vinge av vithet i mörkret. - Böj huvudet, tag, när han giver: För den, som bor högre än stjärnorna blänka två syndare säga sin synd och sitt liv och stillheten svara... Och nu är det över - det kanske var svårt, du darrar ännu - men det är ej av fruktan, du dör, men du dör ej förbannad och hopplös. Å, broder, vi dö framför porten till livet!
For en suppe ...
Få matvarer gir like god kraft som kikerter. Alt du trenger er litt krydder og tomat, så har du en fantastisk grønnsakssuppe.
Hege Hammersland Publisert: 16. okt. 2005, Å lage mat med tørkede erter, bønner eller linser ligger ganske fjernt fra den moderne norske matbevissthet. Greit nok, vi har ertestuing til kjøttkaker og lutefisk, og ertesuppe kokt på røykeknoke eller fårekraft - men der er det stopp. Jeg har alltid erfart at for nybegynnere, så kikerter den beste døråpneren til belgfruktenes fløy i det kulinariske palass.
Fetteren til peanøtten
Kikerten er en slektning av en annen populær belgfrukt, peanøtten (eng. peanut betyr ertenøtt), og har en distinkt fet duft og fyldig smak. For at denne smaken skal nå sitt fylle uttrykk, er det viktig med tålmodighet til å vanne kikertene godt ut (minst et døgn) og til å koke dem til de er skikkelig marshmallows-bløte, det vil si godt forbi det punktet der det går an å tygge dem. Dette kan ta fra 45 minutter til halvannen time, alt etter hvor ferske kikertene er, og hvor bløtt vannet er. Veldig gamle kikerter vil aldri bli skikkelig møre, og har du hardt vann (som skummer lite), bør du tilsette 1 ts bakepulver per liter til kokevannet. Av samme grunn bør du vente med å tilsette salt og syrlige ingredienser (f eks sitron og tomat) til halvveis i koketiden.
Snarveier
Denne kikertesuppen er nært beslektet med de fleste sauser, suppekrafter og for eksempel langtidssteking av kjøtt, i og med at det ligger en god belønning til dem som gjør ting ordentlig. Nå er det dessverre ikke alltid man har tid eller disiplin nok til å få et bra resultat. Heldigvis for alle oss som ikke er supermennesker, finnes det et par snarveier å ta.
Hvis det for eksempel er en ukedag og du har dårlig tid til å lage middag, anbefaler jeg å legge kikertene i bløt morgenen før. Et døgn senere, altså om morgenen, koker du opp ertene under lokk og lar dem putre til du skal ut døren. Da skrur du av platen og lar kikertene stå og trekke på ettervarmen. Når du så kommer hjem, skal det ikke ta mer enn 20 minutter før maten står på bordet.
Asiautvalg
Skal du ha god kraft, må du altså koke kikertene selv. Hermetiserte kikerter duger ikke her. Tørre kikerter fås kjøpt i de fleste asiatiske butikkene. Her får du også kjøpt fennikelfrø, korianderfrø og fersk ingefær, selv om dette etter hvert også er blitt tilgjengelig i større dagligvarehandler. Potetene bør være middels kokefaste, og på boksen med de hermetiserte tomatene bør det stå: tomat, tomatjus og ingenting mer. Er det vann, salt og sitronsyre i tomatene, vil suppen neppe bli optimal.
Til kraftetappen av suppen trenger du (til fire personer):
200 g tørre kikerter
3 fedd hvitløk
2 ss raspet fersk ingefær
2-3 cm kanelstang
4 nellikspikre
1 ts fennikelfrø
2 ts korianderfrø
Kikertene legges i bløt i et døgn, vannet skiftes, og kikertene legges i en kjele med en liter vann. Ha i hakket hvitløk, raspet fersk ingefær og kanelstang. Resten av krydderne knuses i en morter før de has i. La kjelen koke under lokk i ca. 45 minutter, eller til kikertene begynner å føles bløte når du tygger - da er suppen klar til å ta imot grønnsakene: 
6 middels poteter
2-3 gulrøtter
1 boks tomater
100 g sukkererter
salt og pepper
Potetene skjæres i 6 til 8 biter og has i med kikertene. Gulrøttene deles på langs, og deretter deles de to halvdelene på langs igjen. Skjær i 4-5 cm lange staver, og ha i suppen. Ha også i hermetiserte tomater og 2 ts grovt havsalt (evt 1 ts fint salt). Hvis mye av væsken har fordampet bort, fyller du på med vann til alle grønnsakene er dekket.
La koke i 10-15 minutter, til grønnsakene er møre. Smak til med salt og masse grovt nykvernet pepper, og kutt sukkerertene i to eller tre biter og rør dem inn i suppen. Nå gjenstår det bare å dekke på bordet og sette frem rykende varmt hvitløkbrød, eller min favoritt til denne suppen: Flatbrød med smør fra Tyssen gard på Bolstadøyri (fås kjøpt blant annet i Kjøttbasaren i Bergen).
Observante lesere har sikkert lagt merke til at denne suppen er helt fri for tilsatt fett eller olje av noe slag. En veldig demokratisk suppe med andre ord, ettersom alle kan smøre tjukt med gårdskinnet smør på flatbrødet med god samvittighet, inkludert de med rustne knær, trange blodkar eller andre helsemessige restriksjoner på dietten.
McUngdom
«DU SKAL IKKE TRO at du kan forbedre noe her på McDonald's,» sa sjefen. «Hver minste detalj i måten vi jobber på er allerede perfekt etter mange års forskning.»
ILLUSTRASJON: CHARLOTTE HELGELAND - som er avbildet til venstre Publisert: 27. okt. 2005
JEG VAR 16 ÅR og hadde nettopp fått jobb i den amerikanske kjappmat-kjeden. At karrieren min skulle bli kortvarig, hadde jeg ennå ingen anelse om, der jeg spradet rundt i en fin, rød uniform med gule emblemer. Jeg fikk skjemaer med oppskrifter på pommes frites, hamburgere og fornøyde kunder. Alt var veldig ryddig og pedagogisk.
- HVIS KUNDEN SIER han skal ha en brus, skal du spørre om han vil ha en stor brus, sa sjefen min til en gjeng nyansatte tenåringer. - Hvis kunden ber om pommes frites, skal du spørre om det samme, fortsatte han. En gutt så forvirret på meg og hvisket. - Hvorfor skal vi spørre kunden om han vil ha en stor brus når han ber om pommes frites?
SJEFEN VÅR var en lubben mann i 40-årene, og kanskje ikke noen utpreget åndskjempe. Likevel hadde han gått på universitetet, nærmere bestemt Hamburger University, McDonald's eget universitet i USA. At universitetet ikke var i samme klasse som Harvard og Yale, visste sjefen min. For ham var Hamburger University en klasse over. Jeg tror sjefen min drømte om å få Nobelprisen i hamburgervitenskap.
FULLT SÅ IVRIG var ikke jeg. Dette var tross alt bare en helgejobb. Hver lørdag stilte jeg opp i den røde uniformen min og stekte hamburgere i fire timer. Jeg la hamburgerbrødene utover og sprutet nøyaktig like mengder ketchup og sennep på alle. Av og til sto jeg i kassen og ekspederte kunder. De ble behandlet helt likt, akkurat som brødene, bortsett fra at vi ikke sprutet ketchup og sennep på dem.
PENGENE STRØMMET INN i både kassen og lønnskontoen min. Selv om lønnen ikke var all verden, hadde jeg aldri vært så rik i mitt liv. Snart var jeg den stolte eier av en diger synthesizer til 14.600 kroner. Sånn går det når en er dobbeltarbeidende skoleelev med samme adresse som mamma og pappa.
EN STOR BONUS var det også at jeg fikk spise så mange gratis hamburgere jeg ville i pausene på jobb. Jeg stappet i meg tre-fire av de største beistene hver eneste helg. Super-size me!
KANSKJE var mitt enorme forbruk av hamburgere en av grunnene til at jeg fikk sparken etter få måneder? Restauranten hadde ansatt for mange folk, og rundt 20 av oss måtte slutte. Verst gikk det utover oss som hadde korte helgevakter. Jeg fikk høre at bare de som hadde en fremtid i McDonald's, fikk bli. Vi andre fikk valget mellom å si opp og få god attest, eller å få sparken og en dårlig attest. Attesten min ble veldig god.
NÅR JEG fra tid til annen går forbi en McDonald's-restaurant, hender det jeg tenker på den amputerte karrieren min i hamburgerbransjen. Den ble avbrutt så altfor tidlig. Jeg fikk aldri gå på Hamburger University. McDonald's ville ikke ha meg.
I SLIKE STUNDER går jeg på Burger King og tar meg en Whopper.
 
HORE ELLER MADONNA: Jenter i bergensskolen dras mellom idealene, der burka og Britney er ytterpunktene. Den franske designeren Pierre Cardin viste frem sin nye kolleksjon bildet til høyre - onsdag, i Mexico City
Porno-frifinnelse i Høyesterett
Høyesterett mener det er greit å vise usladdet pornografi. Retten har frifunnet redaktør av Frie Aktuell Rapport, Stein-Erik Mattsson. Publisert: 07. des. 2005
Mattsson ble tiltalt for brudd på straffeloven etter at han sommeren 2002 delte ut det usensurerte bladet Frie Aktuell Rapport. Foruten å dele ut magasinet på Karl Johans gate i Oslo, sendte han alle stortingsrepresentanter ett eksemplar. Han ble frifunnet både i tingretten og lagmannsretten, men påtalemyndigheten anket saken helt til Høyesterett.
Mattsson publiserte bladet med usladdet sex i 2002 helt bevisst for å få en rettslig avgjørelse av om bilder av normal sex mellom voksne mennesker skal være ulovlig.
Tenk det Agnar og Jens....
- Jeg bor ikke i en boble George W. Bush tar bladet fra munnen. Publisert: 13. des. 2005 USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foregår utenfor Det hvite hus

Du må ikke sove
Jeg våknet en natt av en underlig drøm, det var som en stemme talte til mig, fjern som en underjordisk strøm - og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?
-Du må ikke sove! Du må ikke sove! Du må ikke tro, at du bare har drømt! Igår blev jeg dømt. Inatt har de reist skafottet i gården. De henter mig klokken fem imorgen!
Hele kjelleren her er full, og alle kaserner har kjeller ved kjeller. Vi ligger og venter i stenkolde celler, vi ligger og råtner i mørke hull!
Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter, og hvem der kan bli den neste, de henter. Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre? Kan dere absolutt ingenting gjøre?
Ingen får se oss. Ingen får vite, hvad der skal skje oss. Ennu mer: Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!
Du mener det kan ikke være sant, så onde kan ikke mennesker være. Der fins da vel skikkelig folk iblandt? Bror, du har ennu meget å lære!
Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves. Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves! Verden har glemt oss! Vi er bedratt! Du må ikke sove mer i natt!
Du må ikke gå til ditt kjøpmannskap og tenke på hvad der gir vinning og tap! Du må ikke skylde på aker og fe og at du har mer enn nok med det!
Du må ikke sitte trygt i ditt hjem og si: Det er sørgelig, stakkars dem! Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv! Jeg roper med siste pust av min stemme: Du har ikke lov til å gå der og glemme!
Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør! De puster på hatets og ondskapens glør! De liker å drepe, de frydes ved jammer, de ønsker å drukne oss alle i blod! Tror du det ikke? Du vet det jo!
Du vet jo at skolebarn er soldater, som stimer med sang over torv og gater, og oppglødd av mødrenes fromme svig, vil verge sitt land og vil gå i krig!
Du kjenner det nedrige folkebedrag med heltemot og med tro og ære - du vet at en helt, det vil barnet være, du vet, han vil vifte med sabel og flag!
Og så skal han ut i en skur av stål og henge igjen i en piggtrådsvase og råtne for Hitlers ariske rase! Du vet, det er menneskets mening og mål!
Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent. Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent. Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred, på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i en flokk får prøve alene, på bøddelens blokk!
Jeg roper i mørket - å, kunde du høre! Der er en eneste ting å gjøre: Verg dig, mens du har frie hender! Frels dine barn! Europa brenner!
Jeg skaket av frost. Jeg fikk på mig klær. Ute var glitrende stjernevær.
Bare en ulmende stripe i øst varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand steg med et skjær av blod og brand, steg med en angst så åndeløs, at det var som om selve stjernene frøs!
Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. - Vår tid er forbi - Europa brenner!
Arnulf Øverland 1935
Ab imo pectore Lytt/Last ned
ElBaradei frykter atomterror - Vi er i et kappløp med tiden. Verken atombomber eller annet kjernefysisk materiale er sikret på betryggende måte, selv om mye er gjort. Men vi trenger flere ressurser.
Publisert: 10. des. 2005 ATLE M. SKJÆRSTAD
Årets fredsprisvinner, lederen av Det internasjonale Atomenergibyrået (IAEA) Muhammad ElBaradei, kom med et dystert budskap under sin pressekonferanse før lørdagens prisutdeling. Han frykter at terrorgrupper skal skaffe seg atomvåpen, og faren for det er overhengende, mener ElBaradei. - Det er fullt mulig fordi det fortsatt er mange lagre som ikke er skikkelig sikret, hevder fredsprisvinneren.
IAEA-sjefen fremholdt at man er omtrent halvveis i arbeidet med å sikre lagrene, og at det har vært et tett samarbeid med Russland for å sikre at atomvåpen eller annet kjernefysisk materiale fra det tidligere Sovjetunionen kommer på avveie.
- Til sikringsarbeidet er fullført, kan vi ikke annet enn å krysse fingrene, sa ElBaradei.
Amerikanske atomfysikere hadde under den kalde krigen et ur som viste hvor nær man var en atomkrig. På pressekonferansen i går fikk ElBaradei spørsmål om han har en klokke som viser hvor langt unna verden er et atomangrep fra terrorister.
ElBaradei svarte at noen slik klokke har han ikke.
- Jeg kan ikke si at det dreier seg om ti eller fem minutter, men jeg mener faren er overhengende. Vi har mye som må gjøres for å beskytte oss, sa han.
Utålmodige med Iran

Mye av tiden på fredagens pressekonferanse ble brukt på Irans atomprogram og Irans forhold til IAEA.
ElBaradei fremholdt at de kommende månedene vil bli avgjørende, samtidig som han flere ganger understreket at han er i ferd med å miste tålmodigheten med Iran.
Han opplyste imidlertid at det fortsatt ikke finnes noen «rykende pistol» - at det er kommet frem opplysninger som tyder på at Iran har et atomvåpenprogram i utvikling.
IAEA-sjefen svarte unnvikende på flere spørsmål om tiden ikke er inne til å bringe saken inn for FNs sikkerhetsråd, men han understreket at en slik saksbehandling ikke vil gi ham større autoritet i forhandlingene med Iran.
- Jeg har den autoritet jeg trenger. Og man må huske på at vi til nå ikke er blitt nektet de informasjoner vi har bedt om, sa han.
ElBaradei vil ikke sette noen tidsfrist for å finne frem til en løsning, men han ønsker dialog fremfor bruk av pisk.
- Situasjonen er komplisert, og jeg vil foretrekke en diplomatisk løsning. Jeg håper at de kommende månedene vil gi oss en løsning, sa han.
I praksis betyr dette tiden frem til mars når IAEA har sitt neste styremøte. Da kan resultatet blir at Iran rapporteres til Sikkerhetsrådet, enten med en rapport om at Iran har valgt å samarbeide til IAEAs tilfredsstillelse, eller at de stiller seg negativ til å legge alle kort på bordet.
Dette ble også understreket at IAEAs styreformann, den japanske ambassadøren Yukiya Amano som i dag skal motta IAEAs del av den delte Fredsprisen.
Eksempelets makt ElBaradei rettet i går en kritisk pekefinger til USA og Israel for utviklingen av nye miniatomvåpen. Han sa at alle forsøk på å utvikle nye atomvåpen er et skritt i gal retning.
- Om atomvåpenmaktene arbeider mot spredningen av atomvåpen, må de gå foran og være gode eksempler. De kan ikke ha atomvåpen selv og kreve at alle andre ikke skaffer seg slike våpen, sa han.
Utenfor Nobelinstituttet demonstrerte en gruppe Greenpeace-medlemmer mot tildelingen av prisen til IAEA og Muhammad ElBaradei. Greenpeace stiller spørsmål om hvordan en organisasjon som både skal kontrollere utviklingen av atomvåpen og samtidig fremme bruken av kjernekraft til fredelige formål, kan være en verdig mottaker av Fredsprisen.
- Dette er en misforståelse. Vi sier ikke noe sted at land må ta atomkraft i bruk, sa ambassadør Amano.
IAEA har tidligere opplyst at organisasjonens halvpart at prispengene skal brukes til utviklingsformål. På pressekonferansen fredag opplyste ElBaradei at han vil gi sine prispenger til bygging av barnehjem i hjemlandet Egypt.
- Fattigdom kan føre til ustabilitet og krig. Det vil jeg yte mitt for å bekjempe, sa han.
ElBaradeis nobelforedrag
Nobelforedrag av Mohamed ElBaradei, Oslo, 10. desember, 2005
Det er med en følelse av ydmykhet, ære, glede og fremfor alt besluttsomhet, at Det internasjonale atomenergibyrået og jeg personlig tar imot denne fremstående æresbevisningen
Les foredraget i sin helhet. Av Ole Peder Giæver
Min svigerinne arbeider for en gruppe som støtter ulike barnehjem i Kairo. Hun og hennes kolleger tar seg av barn som faller utenfor på grunn av omstendigheter som de ikke selv har kontroll over. De gir barna mat, klær og lærer dem å lese.
I Det internasjonale atomenergibyrået jobber mine kolleger og jeg med å forhindre at kjernefysisk materiale havner i hendene på ekstremistgrupper. Vi inspiserer atomanlegg rundt om i verden for å forsikre oss om at fredelige atomaktiviteter ikke brukes til å dekke over våpenprogrammer.
Selv om vi har valgt ulike veier, jobber både min svigerinne og jeg mot det samme målet: å trygge menneskeslekten.
Men hvorfor har vi så langt ikke greid å oppnå en slik trygghet?
Jeg tror det er fordi vi i våre sikkerhetsstrategier ennå ikke fullt ut har tatt inn over oss hvilke farer vi står overfor. Globaliseringen, som har revet ned alle hindringer for fri flyt av varer, ideer og mennesker, har også revet ned alle de hindringer som gjorde det mulig å avgrense og lokalisere trusler av sikkerhetsmessig art.
Nylig identifiserte et høynivåpanel i FN fem kategorier av trusler som vi står ovenfor: 
1.Fattigdom, smittsomme sykdommer og miljøødeleggelser
2.Væpnede konflikter — både innad i og mellom stater
3.Organisert kriminalitet
4.Terrorisme
5.Masseødeleggelsesvåpen
Det dreier seg om ‘trusler uten grenser’ — hvor tradisjonelle begreper som nasjonal sikkerhet ikke lenger er gangbare. Vi kan ikke takle disse truslene ved å reise flere murer, utvikle kraftigere våpen eller sende ut flere tropper. Tvert imot, det ligger jo i disse truslenes natur at de fremfor alt gjør det nødvendig med internasjonalt samarbeid.
Men det som er enda viktigere er at det ikke dreier seg om klart atskilte trusler. Når vi skraper litt i overflaten, ser vi at de er tett knyttet sammen og forbundet med hverandre.
Vi er 1000 mennesker her i dag i denne ærverdige salen. La oss for en liten stund tenke oss at vi representerer hele verdensbefolkningen. De 200 som sitter til venstre for meg er verdens rike befolkning, som forbruker 80 prosent av de tilgjengelige ressursene. De 400 til høyre for meg lever på en inntekt som er lavere enn 2 $ pr. dag.
Den underpriviligerte gruppen av mennesker til høyre for meg er verken mindre intelligent eller mindre verdt enn deres medmennesker på den andre siden av midtgangen. Det var kun skjebnens spill som gjorde at de ble født inn i denne gruppen.
I virkelighetens verden vil en slik skjevhet i levekår uunngåelig føre til ulike muligheter, og i mange tilfeller til at man mister håp. Og enda verre er det at de fattiges kår så altfor ofte forverres av og resulterer i brudd på menneskerettighetene, mangel på god styring og en dyptgripende følelse av urettferdighet. Denne kombinasjonen skaper naturlig nok god grobunn for borgerkrig, organisert kriminalitet og ulike former for ekstremisme.
I regioner hvor konflikter har fått lov til å herje i flere tiår, fortsetter landene å lete etter måter å oppveie for utryggheten eller spre sin ‘makt’ på. I noen tilfeller kan de bli fristet til å utvikle egne masseødeleggelsesvåpen, slik andre har gjort det før dem.
For femten år siden, da Den kalde krigen tok slutt, var det mange av oss som hadde håp om en ny verdensorden. En verdensorden tuftet på menneskelig solidaritet, en verdensorden som skulle være rettferdig, inkluderende og reell.
I dag er vi langt unna dette målet. Vi har kanskje revet ned muren mellom Øst og Vest, men det gjenstår fortsatt å bygge broer mellom Nord og Sør, mellom de rike og de fattige.
La oss se på hva vi har oppnådd når det gjelder utviklingshjelp. I fjor brukte verdens nasjoner over $ 1 billion på våpen. Samtidig brukte vi mindre enn 10 prosent av dette beløpet — knapt $ 80 milliarder — på offisiell bistandshjelp til utviklingslandene, hvor 850 millioner mennesker sulter.
Min venn James Morris leder Verdens matvareprogram, som har som oppgave å skaffe mat til de som sulter. Han sa nylig til meg at “Hvis jeg bare kunne få 1 prosent av de pengene som brukes på våpen globalt, ville ingen i verden trenge å gå til sengs sulten.”
Det bør derfor ikke overraske noen at fattigdom forsetter å nøre opp under konflikter. Av de 13 millioner dødsfall som har vært forårsaket av væpnede konflikter de siste ti årene, var det 9 millioner i Afrika sør for Sahara, hvor de fattigste av de fattige bor.
La oss også se på vår oppfatning av menneskelivet som noe ukrenkelig og verdifullt. I kjølvannet av terrorangrepene i USA i september 2001, var vi alle med rette i dyp sorg og ga uttrykk for vår avsky over denne grufulle forbrytelsen. Samtidig er det mange i dag som ikke er klar over at 3,8 millioner mennesker har mistet livet i borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo siden 1998.
Må vi dermed trekke den konklusjonen at vi prioriterer skjevt og at våre holdninger er partiske?
Med dette ‘store bildet’ i bakhodet er det enklere å forstå det stadig skiftende landskapet innen kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.
Det er tre hovedtrekk ved dette landskapet i stadig endring: Fremveksten av en utstrakt svartebørshandel med kjernefysisk materiale og utstyr, spredning av atomvåpen og sensitiv atomteknologi og manglende fremdrift i den kjernefysiske nedrustningen. Nå som globaliseringen bringer oss stadig nærmere hverandre vil det å velge å overse den usikkerheten enkelte føler snart kunne utvikle seg til å bli en usikkerhet for oss alle.
Det samme gjelder for spredning av avansert vitenskap og teknologi. Så lenge noen av oss velger å basere oss på atomvåpen, vil vi fortsatt måtte leve med den risikoen at disse våpnene blir mer og mer attraktive for andre.
Jeg er ikke i tvil om at dersom vi ønsker å unngå å ødelegge oss selv, ja da kan ikke atomvåpen ha noen plass i vår kollektive bevissthet og ikke spille noen rolle i vårt sikkerhetsregime.
For å nå dette målet, må vi forsikre oss – fullstendig - om at ingen flere land skaffer seg disse dødelige våpnene. Vi må sørge for at stater som har atomvåpen gjennomfører konkrete tiltak med henblikk på kjernefysisk nedrustning. Og vi må etablere et sikkerhetssystem som ikke baserer seg på kjernefysisk avskrekking.
Er disse målene realistiske og innenfor rekkevidde? Det tror jeg de er, men da må vi raskt iverksette tre tiltak.
For det første må vi forhindre at kjernefysisk og radiologisk materiale havner i hendene på ekstremistgrupper. I 2001 lanserte IAEA og det internasjonale samfunnet en verdensomspennende kampanje for å styrke sikkerheten rundt slikt materiale gjennom å beskytte atomanlegg, å sikre sterke radioaktive kilder, å drive opplæring av personale som skal håndheve de rettslige bestemmelsene og å overvåke kryssingen av landegrenser. På fire år har vi kanskje gjennomført 50 prosent av arbeidet, men fremdriften er ikke rask nok, for dette er et kappløp mot klokka.
For det andre må kontrollen med prosessene for fremstilling av kjernefysisk materiale som kan benyttes i våpen, skjerpes. Under dagens system har ethvert land har rett til å mestre slike prosesser for sivile formål. Men dermed mestrer landene også de vanskeligste prosessene i fremstillingen av en atombombe.
For å overvinne denne hindringen er det mitt håp at disse prosessene kan bli multinasjonale, slik ingen land alene kan skaffe seg kontroll over noen av dem. Min plan er å begynne med å opprette en beredskapsbank for brensel under IAEAs kontroll, slik at alle land kan være sikret nødvendig brensel til lovlig, fredelig, kjernefysisk virksomhet. En slik forsyningssikkerhet vil fjerne motivasjonen for — og rettferdiggjøringen av — at hvert enkelt land skal utvikle sin egen brenselssyklus. Vi burde dermed kunne bli enige om et moratorium på nye nasjonale anlegg og begynne å utarbeide multinasjonale ordninger for anriking, brenselproduksjon, avfallshåndtering og gjenvinning.
Vi må også styrke kontrollsystemet. IAEA-inspeksjoner er alfa og omega i det kjernefysiske ikke-spredningsregimet. Hvis systemet skal fungere, er det en helt klar forutsetning at vi er utrustet med den nødvendige myndighet, informasjon, avansert teknologi og ressurser. Våre inspeksjoner må dessuten være støttet av FNs Sikkerhetsråd, som må kunne kobles inn ved manglende overholdelse av regelverket.
For det tredje må nedrustningsinnsatsen trappes ytterligere opp. Vi har fortsatt åtte eller ni land som har atomvåpen. Det eksisterer fortsatt 27 000 stridshoder. Etter min oppfatning er det 27 000 for mange.
Det ville være en god start dersom de stater som har atomvåpen reduserte den strategiske rollen som de har tillagt disse våpnene. Nå som det er gått over 15 år siden Den kalde krigen tok slutt, er det for mange uforståelig at de store atomvåpenstatene forsatt opererer med våpenarsenaler i høy beredskap som gjør at dersom et eventuelt atomangrep skulle bli innledet, har deres ledere kun 30 minutter på seg til å bestemme om de skal gjengjelde angrepet og dermed risikere å legge hele nasjoner øde i løpet av få minutter.
Dette er tre konkrete tiltak som jeg mener det er enkelt å få gjennomført. Å beskytte materialet og styrke kontrollen. Å kontrolle brenselssyklusen. Å trappe opp nedrustningsarbeidet.
Men dette er ikke nok. Den vanskelige biten er hvordan vi skal få skapt et klima hvor atomvåpen – på lik linje med slaveri og folkemord – oppfattes som fullstendig bannlyst og et historisk unntak.
Uansett om man tror på utviklingsteorien, intelligent design eller guddommelig skapelse, er det én ting som står fast. Helt siden tidenes morgen har menneskene kriget mot hverandre, enten på grunn av religion, ideologi, etnisk tilhørighet eller andre årsaker. Ingen sivilisasjon har noensinne frivillig gått med på å gi avkall på sine sterkeste våpen. I dag synes det å være enighet om at vi kan dele på den moderne teknologien, men vi nekter fortsatt å innse at våre verdier - innerst inne - er verdier som vi alle deler.
Jeg er selv egyptisk muslim, jeg har min utdannelse fra Kairo og New York og nå bor jeg i Wien. Min kone og jeg har bodd halvparten av livet vårt på den nordlige halvkule, halvparten på den sørlige halvkule. Vi har førstehåndserfaring med menneskeslektens unike natur og de felles verdier som vi alle deler.
Shakespeare snakker om hvert enkelt medlem av menneskeslekten i Kjøpmannen i Venedig når han spør: “Hvis dere stikker oss, blør vi da ikke? Hvis dere kiler oss, ler vi da ikke? Hvis dere forgifter oss, dør vi da ikke? Og hvis dere krenker oss, skal vi da ikke ta hevn?”
Og la oss ikke glemme at:
Det er ingen religion som er grunnlagt på intoleranse, og det er ingen religion som ikke verdsetter menneskelivets ukrenkelighet. Jødedommen ber oss om å verdsette skjønnheten og gleden i den menneskelige eksistens.
Kristendommen sier at vi skal gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss.
Islam erklærer at det å drepe en person urettmessig er det samme som å drepe hele menneskeheten.
Hinduismen oppfatter hele universet som en familie.
Buddhismen ber oss om å verne om skaperverkets enhet.

Noen vil hevde at det er for idealistisk å tro på et samfunn basert på toleranse og menneskelivets ukrenkelighet, hvor landegrenser, nasjonaliteter og ideologier har liten eller ingen betydning. Til dem vil jeg si at det ikke handler om idealisme, men om realisme, for historien har lært oss at krig sjelden løser våre uoverensstemmelser. Makt leger ikke gamle sår, den åpner nye.
Jeg har snakket til dere om vår innsats for å bekjempe gal bruk av atomenergi. La meg nå få lov til å fortelle dere hvordan denne samme energien brukes til menneskehetens beste.
I IAEA jobber vi daglig på alle kontinenter for å gjøre kjernefysiske og radiologiske teknikker tilgjengelige for menneskeheten. I Vietnam planter gårdbrukerne ris med høyere ernæringsmessig verdi, utviklet med hjelp fra IAEA. I Latin-Amerika brukes kjernefysisk teknologi til å kartlegge vannførende lag under bakken, slik at vanntilførselen kan forvaltes på en bærekraftig måte. I Ghana gjør en ny røntgenmaskin det mulig å tilby kreftbehandling til tusenvis av pasienter. I det sørlige Stillehav bruker japanske vitenskapsmenn kjernefysisk teknologi for å studere klimaendringer. I India er åtte nye atomanlegg under bygging for å gi en voksende nasjon ren elektrisitet – noe som illustrerer de økende forventninger til et oppsving i bruken av atomkraft på verdensbasis.
Disse prosjektene og tusenvis av andre prosjekter er eksempler på IAEAs overordnede mål: Atomer for Fred. Men når bruken av atomenergi og –teknologi øker, blir det helt avgjørende at den kjernefysiske tryggheten og sikkerheten opprettholdes på høyest mulig nivå.
Helt siden Tsjernobyl-ulykken har vi arbeidet rundt om i verden for å øke tryggheten ved kjernefysiske anlegg. Siden terrorangrepene i september 2001, har vi jobbet stadig mer intensivt med atomsikkerhet. På begge områder har vi bygget opp et internasjonalt nettverk av rettslige normer og standarder for ytelse. Men det mest konkrete inntrykket har vi etterlatt oss ute i felten. Flere hundre delegasjoner har besøkt alle områder rundt om i verden, og internasjonale eksperter har forsikret seg om at atomvirksomheten er trygg og sikker.
Jeg er veldig stolt av de 2300 hardt arbeidende menn og kvinner som utgjør staben i IAEA — de kolleger som jeg deler denne æresbevisningen med. Noen av dem er med meg her i dag. Vi kommer fra over 90 ulike land. Vi har mange ulike perspektiver med oss i det arbeidet vi gjør. Vårt mangfold er vår styrke.
Vi har begrenset myndighet. Vi har et veldig beskjedent budsjett, og vi har ingen hær.
Men vi er rustet med en sterk overbevisning, og vi kommer til å fortsette å fortelle sannheten til makthaverne. Og vi kommer til å forsette å oppfylle vårt mandat på en uavhengig og objektiv måte.
Nobels fredpris er et kraftig signal til oss — om å fortsette innsatsen for å fremme sikkerhet og utvikling. Varig fred er ikke noe som oppnås én gang for alle, det er et klima, en prosess og en forpliktelse.
Det bildet jeg har tegnet for dere i dag har kanskje virket noe dystert. La meg derfor avslutte med å fortelle dere hvorfor jeg mener det er grunn til håp.
Jeg mener det er grunn til håp fordi de positive sidene ved globaliseringen setter nasjoner og mennesker i stand til å bli uavhengige på det politiske, økonomiske og sosiale plan, noe som gjør krig til et mer og mer uakseptabelt alternativ.
Blant de 25 medlemsstatene i EU har graden av økonomisk og sosio-politisk avhengighet blitt så høy at tanken om å ty til makt for å løse en uoverensstemmelse er blitt nærmest absurd. Det samme ser man i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som har 55 medlemsland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Kunne man ikke bygge ut disse modellene til en verdensmodell, gjennom det samme kreative multilaterale engasjementet og internasjonale samarbeidet, hvor de sterke er rettferdige og de svake er trygge?
Jeg mener det er grunn til håp fordi det sivile samfunn blir stadig bedre informert og mer engasjert. De legger press på sine regjeringer for å få til endringer, for å skape demokratiske samfunn tuftet på mangfold, toleranse og likeverd. De foreslår kreative løsninger. De øker bevisstheten, skaffer til veie midler, arbeider for å forflytte menneskers engasjement på det lokale plan til det globale plan. De arbeider for at menneskeslekten skal komme hverandre nærmere.
Vi har i dag, mer enn noen gang tidligere, en mulighet til å svare ja på et av historiens eldste spørsmål: “Er det jeg som skal passe på min bror?”
Det som kreves er et nytt tankesett og en endret innstilling, som gjør at vi greier å se den personen som befinner seg på den andre siden av havet som vår nabo.
Og til slutt mener jeg det er grunn til håp ut fra det jeg ser hos mine barn og andre av deres generasjon.
Jeg reiste for første gang til utlandet da jeg var 19 år gammel. Mine barn var enda heldigere enn det jeg selv var, for de ble eksponert for en fremmed kultur allerede da de var spebarn, og de vokste opp i et flerkulturelt miljø. Jeg kan trygt si at min sønn og min datter ikke bryr seg om verken farge eller rase eller nasjonalitet. De ser ingen forskjell på sine venner, enten de heter Noriko, Mafupo, Justin, Saulo eller Hussam; for dem er de bare medmennesker og gode venner.
Globalisering, gjennom reiser, media og kommunikasjon, kan også hjelpe oss – slik det har hjulpet mine barn og mange av deres jevnaldrende – til å kun se hverandre som mennesker.
Deres Majesteter, Deres Kongelig Høyhet, Mine damer og herrer.
Forestill dere hva som ville skje dersom verdens nasjoner brukte like mye på utviklingshjelp som på å bygge krigsmaskiner. Forestill dere en verden hvor hvert enkelt menneske lever i frihet og verdighet. Forestill dere en verden hvor vi gråter like mye når et barn dør i Darfur som i Vancouver. Forestill dere en verden hvor vi løser våre uoverensstemmelser med diplomati og dialog og ikke med bomber og kuler. Forestill dere at de eneste atomvåpen som fortsatt finnes er de som er utstilt på museum. Forestill dere hvilken arv vi ville gi til våre barn.
Forestill dere at en slik verden er innen vår rekkevidde.
Iran fortsetter atomprogram KONTROVERSIELL: Irans president Mahmoud Ahmadinejad og hans atomprogram. Foto: Khaled Elfiqi/EPA
Iranske myndigheter er fast bestemt på å produsere anriket uran, men understreker at det kun skal brukes i atomkraftverk.
Lørdag 10.12.2005
Sjefen for landets atomprogram erklærte lørdag at myndighetene vil anrike uran for å få brensel til atomkraft, til tross for den USA-ledede motstanden internasjonalt.
Uttalelsen kom dagen etter at fredsprisvinner Mohamed ElBaradei krevde klarhet i om Iran bruker atomteknologi til ulovlige formål. Iranerne på sin side holder fast ved at landet lager brenselet kun for fredelige formål.
– For meg er det ingen tvil om at prosessen med å produsere kjernefysisk brensel i Iran vil bli fullført, sier Gholamreza Aghazadeh, leder for Irans atomprogram.
USA la ut oppskrift på atombombe på nettet USAs regjering har lagt ut irakiske dokumenter på internett som beskriver hvordan man konstruerer en atombombe, skriver The New York Times.
Publisert: 03. nov. 2006
Ifølge avisen har tjenestemenn i Det internasjonale atomenergibyrået IAEA klaget på offentliggjøringen.
Dokumentene dreier seg om Iraks atomforskning fra før 1991, og de inneholder diagrammer, ligninger og andre detaljer som kan brukes i fremstillingen av en atombombe.
Dokumentene er lagt ut på et nettsted som ble opprettet i mars. Målet var å gjøre et stort antall irakiske dokumenter tilgjengelig for folk flest, i håp om at vanlige mennesker ville finne fram til nyttig informasjon som oversettere ikke hadde tid til å lete fram.
18-årig kvinne dømt til døden En 18 år gammel iransk kvinne er dømt til døden for å ha drept en mann som forsøkte å voldta henne, melder iranske aviser lørdag.
  
Publisert: 07. jan. 2006
Kvinnen som bare er identifisert som Nazanin, sa i retten at hun drepte mannen i selvforsvar i mars 2005 da hun var 17 år gammel, ifølge avisen Etemad.
Avisa skriver at hun og hennes niese hadde vært ute med sine kjærester da to menn begynte å trakassere dem og deretter prøvde å voldta dem.
– Jeg begikk drap for å forsvare meg selv og min niese. Det var ikke meningen å drepe ham. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre fordi ingen kom for å hjelpe oss, sa hun i retten ifølge Etemad.
EU og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har forsøkt å presse Iran til å slutte å henrette ungdom som er under 18 år. Iran svarer at mindreårige ikke blir henrettet, og at det også er lagt fram et forslag om å forby henrettelse av dem som begår forbrytelser når de er mindreårige.
Fredag meldte iranske medier om årets første henrettelse. 81 mennesker ble henrettet i Iran i løpet av 2005, ifølge en opptelling som er gjort av nyhetsbyrået AFP.
Forbrytelser som kan føre til dødsstraff i Iran, er blant annet drap, voldtekt, væpnet ran, gudsfornektelse, blasfemi, alvorlig narkotikasmugling, utroskap, prostitusjon, forræderi og spionasje.
- Israel forbereder angrep på iransk atomanlegg
Israel planlegger et mulig angrep på et hemmelig, iransk anlegg hvor det anrikes uran, skriver The Sunday Times. Anriket uran kan brukes til produksjon av atomvåpen. Publisert: 11. des. 2005
Israelske tjenestemenn avviste søndag at det foreligger en slik plan. Rådgiver i forsvarsdepartementet Amos Gilad utelukker ikke et angrep en gang i fremtiden, men sier at man for øyeblikket foretrekker diplomatisk press.

Ifølge israelske militære kilder har statsminister Ariel Sharon gitt ordre om at de væpnede styrkene skal forberede seg på mulig flyangrep i slutten av mars. Ordren skal ha blitt gitt etter at israelsk etterretning varslet regjeringen om at Iran driver med anriking av uran midt i sivile områder.
Bekymring
Israels bekymring for at Iran skal utvikle atomvåpen har økt etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad flere ganger har kommet med sterke antisionistiske uttalelser. Samtidig strever Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) fortsatt med å få Iran til å samarbeide om inspeksjoner.
Ahmadinejad sa i oktober at Israel bør «fjernes fra kartet». Sist torsdag uttrykte han tvil om at jødeutryddelsen under annen verdenskrig virkelig hadde funnet sted, og sa at siden Tyskland og Østerrike tar ansvar for disse overgrepene, bør disse landene avstå områder der jødene kan ha sin egen stat.
Disse uttalelsene har vakt sterk oppsikt både på det internasjonale plan og i Israel. En tjenestemann i Det hvite hus mener ifølge The Sunday Times at spørsmålet om Irans kjernefysiske virksomhet og faren for at landet skal skaffe seg atomvåpen, nå nærmer seg toppen av den verdenspolitiske dagsordenen.
Toppunkt
Krisen vil ifølge den britiske søndagsavisen trolig nå et toppunkt tidlig i mars neste år. Da skal lederen for det internasjonale atomenergibyrået IAEA, Mohamed ElBaradei, legge fram sin neste rapport om Iran – et land som ifølge årets fredsprisvinner er i ferd med å «miste all gjenværende tålmodighet» fra verdenssamfunnets side.
Forsvarsanalytikere i Israel mener utgangen av mars vil være siste frist for å gjøre noe effektivt med saken. Etter den tid vil iranerne ha den tekniske ekspertisen som skal til for å anrike uran i tilstrekkelige mengder til å lage et kjernefysisk stridshode i løpet av to til fire år, het det i The Sunday Times søndag.
I 1981 angrep og ødela Israel Osirak-reaktoren rett sør for Iraks hovedstad Bagdad, der israelerne fryktet at den irakiske diktatoren Saddam Hussein var i ferd med å utvikle atomvåpen. Israelerne viste dermed at de hadde både evne og vilje til slike aksjoner.
Norge visste om Israels atomplaner
Norske myndigheter solgte 20 tonn tungtvann til Israel i 1959, til tross for at regjeringen visste at det skulle brukes til atomvåpen.

Norske myndigheter har tidligere nektet for at de kjente til atomplanene før salget. Men 50 år gamle dokumenter fra Utenriksdepartementet som ikke har vært offentliggjort før viser det motsatte, melder NRK.
Dokumentene viser at Norge ble informert om at Israel planla å produsere atomvåpen, før de inngikk avtalen om å levere tungtvann.
Foruten Norge var det bare USA som kunne levere tungtvann i så store mengder i 1959. USA ville ikke selge til Israel.
Norge solgte til sammen 20 tonn tungtvann, som er en viktig bestanddel i produksjonen av plutonium til bruk i atomvåpen, til Israel. Tungtvannet skal ha blitt brukt til å produsere store mengder atomvåpen. (ANB)

Foto: Reuters Setsuko Hara viser frem hennes sjokoladeversjon av Leonardo da Vincis Mona Lisa. Bildet vises frem i Tokyo.
Irans president kaller holocaust en myte Irans president Mahmoud Ahmadinejad kom onsdag med et nytt utspill mot Israel og kaller Nazi-Tysklands jødeutryddelse en myte. USA og EU reagerer skarpt. Publisert: 14. desember 2005
- De har fabrikkert en legende ved navn «Massakren av jødene», og de setter den høyere enn Gud selv, religionen og profetene, sa presidenten i en tale i byen Zahedan, sørøst i Iran.
Den ultrakonservative islamisten gjentok også at den jødiske staten bør flyttes til Europa. Alternativt foreslår han at den kan flyttes til USA, Canada eller Alaska. Talen ble sendt direkte på iransk fjernsyn.
- Uhyrlige uttalelser USA og EU reagerer kraftig på den iranske presidentens utspill. En talsmann for Det hvite hus, Scott McClellan, sier at president Ahmadinejads uttalelser viser hvor viktig det er å hindre at Iran får atomvåpen.
- Alle ansvarlige ledere i det internasjonale samfunnet erkjenner hvor uhyrlige slike kommentarer er, sa McClellan.
EU mener uttalelsene er fullstendig uakseptable og understreker at de ikke hører hjemme i politisk debatt.
- Iran ødelegger sine egne interesser med slike kommentarer, sa EU-kommisjonens talskvinne Emma Udwin.
Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sier at Ahmadinejads utspill kan komme til å påvirke forhandlingene om Irans atomprogram, som Tyskland, Storbritannia og Frankrike forsøker å få i gang.
- Forkvaklet Israels utenriksdepartement sier at Ahmadinejads uttalelser viser «en forkvaklet forståelse».
- Kombinasjonen av ekstremistisk ideologi, en forkvaklet forståelse av virkeligheten og atomvåpen er en kombinasjon som ingen i verdenssamfunnet kan akseptere, sier talsmann Mark Regev.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre er også meget kritisk.
- Jeg fordømmer den iranske president Ahmadinejads nylige uttalelser om at Holocaust er en myte. og at staten Israel bør flyttes til Europa, sier Støre.
- Uttalelsene viser en skremmende mangel på respekt både for det israelske folk og den internasjonale politiske debatt. Slike uttalelser bidrar kun til å isolere Iran ytterligere i det internasjonale samfunn, sier Støre.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har vakt oppsikt med å benekte jødeutryddelsene under 2.verdenskrig.Med sin uttalelse onsdag, som er den tredje i rekken der han truer Israel med utryddelse eller sier at jødeutryddelsen ikke er skjedd, plasserer den iranske presidenten seg ideologisk på linje med vestlige nazister og historiske revisjonister.
Lønningsliste I talen onsdag, som ble direktesendt på iransk TV, hevdet presidenten at land som protesterer mot hans uttalelser og fordømmer jødeutryddelsen, er på Israels lønningsliste.
- Hvis noen i landet deres betviler Gud, sier ingen noe. Men hvis noen benekter myten om jødemassakren, begynner sionistenes høyttalere og regjeringene på sionistenes lønningsliste å skrike, sa Ahmadinejad.
- Vårt forslag er dette: Gi et stykke av deres eget land i Europa, USA, Canada eller Alaska, sånn at de kan skape sin egen stat.
Ahmadinejad sa også at Iran ikke kommer til å vike det minste grann når det gjelder sitt atomprogram.
- Vi har opplevd deres holdning, og vi vil ikke lenger bli ført bak lyset av deres løgnaktige propaganda, sa han, bare en uke før det skal holdes samtaler med EU-landene.
Tredje gang Det er tredje gang på kort tid at Irans president kommer med uttalelser som plasserer ham i førersetet når det gjelder historisk revisjonisme og trusler mot Israel.
I forrige uke sa Ahmadinejad at han ikke «trodde på» jødeutryddelsen, men at Israel burde flyttes til Tyskland eller Østerrike siden disse landene mente de hadde utryddet millioner av jøder.
Den 26. oktober sa han i en tale til 4.000 studenter at Israel skal utslettes.
- Som Imamen sa: Israel må slettes fra kartet, sa han med referanse til ayatolla Khomeini, den første imamen etter den islamske maktovertakelsen i 1979.
Benektelse av jødeutryddelsen er en forbrytelse i flere europeiske land. Politisk er det først og fremst nazister som er opptatt av å skjule hva som skjedde under annen verdenskrig. Den britiske, revisjonistiske historikeren David Irving sitter for tiden varetektsfengslet i Østerrike, tiltalt for å ha benektet jødeutryddelsen. Det ble onsdag bestemt at rettssaken mot ham begynner 20. februar.
«I get the shuffle and then I shuffle the shuffle»
Forsamlingen så ut som måpende spørsmålstegn da George W. Bush prøvde å fortelle pressekorpset hvordan Ipoden hans funket.
Foto: REUTERS Jan Stian Vold Publisert: 16. des. 2005, I et angivelig forsøk på å demonstrere omverdenen hvor kul han egentlig er, trakk president George W. Bush opp Ipoden sin foran pressekorpset på det ovale kontor, rapporterer Daily Mirror. Men da mister Bush skulle forklare hvordan han brukte mp3-spilleren sin, var det mange som himlet med øynene. «I get the shuffle and then I shuffle the shuffle», skal han ha fortalt til forvirrede reportere, ifølge Ananova.com. En setning så meningsløs at bt.no rett og slett har problemer med å oversette den. Stort bedre gikk det ikke da verdens mektigste mann skulle briefe med spillelisten sin. - The Beatles, the Beach Boys, Angels, Archies, Aretha Franklin, triumferte mister Bush.

Så: - Dan McLean, noen som husker han? Mer forundring blant reporterne. – Eh, Dan? – Nei, jeg mener Don. Don McLean. «American Pie». For en fantastisk sang.
Bush' nyttårsforsett: Fred og velstand
Nyttårsforsettene til president George W. Bush er fred i utlandet, velstand i USA og å se finalen i amerikansk collegefotball.
Publisert: 01. jan. 2006 
For onsdag spiller nemlig Texas Longhorns mot University of Southern California, og det vil ikke den hardt arbeidende presidenten fra Texas gå glipp av. For året som helhet har imidlertid Bush mer ambisiøse planer.
– Nyttårsforsettene til presidenten er å arbeide hardt for fred i utlandet og velstand hjemme, sier visetalsmann for Det hvite hus, Trent Duffy.
Bush tilbringer nyttårsaften på sin ranch i Crawford i Texas sammen med kona Laura og svigermoren Jenna Welch og det står biff på menyen.
Utelukker ikke krig mot Iran Flere senatorer, både demokrater og republikanere, vil ikke utelukke at USA bruker militærmakt mot Iran. Publisert: 16. jan. 2006
– Det er siste utvei. Alt annet må prøves først. Men å si at vi aldri skal ty til militærmakt, ville være galskap, sa den republikanske senatoren John McCain på TV-kanalen CBS søndag.
McCain sier at Irans atomprogram er den alvorligste trusselen USA har stått overfor siden slutten av den kalde krigen, med unntak for selve krigen mot terror.
Han innrømmer at USA i stor grad er bundet opp militært i Irak i dag, men mener likevel at situasjonen er så alvorlig at bruk av militærmakt ikke må utelukkes, selv om alle fredelige midler, også gjennom FN, må prøves først.
Heller ikke den demokratiske senatoren Evan Bayh, som er leder for Senatets etterretningskomité, vil utelukke bruk av militærmakt for å hindre at Iran utvikler atomvåpen.
– Men det bør ikke være et alternativ på det nåværende tidspunkt. Vi må bruke alle mulige andre midler før vi kommer så langt, sa han til CNN.
Striden mellom Iran og de vestlige land toppet seg i forrige uke da Iran gjenopptok atomforskning etter et to år langt moratorium. De fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd og Tyskland møtes mandag for å drøfte krisen.
«Verdens største terrorist» President Bush er «verdens største terrorist», mener den amerikanske sangeren og aktivisten Harry Belafonte. Publisert: 09. jan. 2006, Belafonte sa dette under et besøk i Venezuela søndag, der han hyllet president Hugo Chavez og anklaget amerikanske medier for å tegne et feilaktig bilde av ham som «diktator».
– Det er det samme hva verdens største tyrann, verdens største terrorist George W. Bush sier. Det skal dere vite; ikke hundrevis, ikke tusenvis men millioner av amerikanere støtter revolusjonen deres, sa Belafonte til Chavez.
Uttalelsen falt for åpen mikrofon, under et radio- og fjernsynsshow der den 78 år gamle Belafonte avsluttet med å rope «Viva la revolucion!» – lenge leve revolusjonen, skriver Associated Press.
Sammen med Belafonte var også den amerikanske skuespilleren Danny Glover, Princeton-professoren Cornel West og fagforeningslederen Dolores Huerta.
Belafonte, som var en nær venn og kollega av borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr, er i dag goodwill-ambassadør for FNs barnefond (UNICEF).
 
Muslimsk populærikonografi - utstilling Muhammad

Islams profet Muhammad. Bilderepresentasjoner av Muhammad er kjent fra gammelt av, men er i virkeligheten ikke særlig utbredt. Trolig vil en del muslimer reagere på tanken om å forsøke å avbilde deres profet. I shia-dominerte Iran produseres likevel slike bilder, og de er også populære.
Sjia-islam : arabisk shiat Ali, 'Alis parti', islamsk retning som regner Muhammads svigersønn Ali som den første imam og profetens rette etterfølger. Sjia-muslimer tillegger tradisjonen relativt liten betydning, men legger mer vekt på profetslektens rett til religiøst lederskap og fremholder Alis sønn Husayn som en frelserskikkelse. De har særlig oppslutning i Iran (statsreligion siden 1501), og utgjør ca. 10 % av alle muslimer i verden. Sunnitt, er en arabisk, rettroende muhammedaner.
Iranske shia-muslimer presiserer i intervju (med Ingvild Flaskerud) at slike portretter ikke er "ekte" portretter. Kunstnerne har laget bildene utfra konvensjonelle forestillinger om personenes karaktertrekk, slik det har blitt gjort med bibelske skikkelser i den europeiske kunsten.
Teksten under dette bildet gjengir den muslimske trosbekjennelsen: "Der er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans sendebud."
Original: Småbilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

Som på det forrige bildet holder Muhammad Koranen i venstre hånd. Med høyre hånds pekefinger peker han oppover, den ene fingeren kan symbolisere eller minne betrakteren om det islamske dogmet om den ene Gud. Under bildet står trosbekjennelsen som i det forrige bildet, mens medaljongene i de øvre hjørnene inneholder ordet Allah (til høyre) og navnet Muhammad (til venstre).
Disse portrettene har en viss likhet med zoroastriske framstillinger av profeten Zarathustra, sammenlikn med bilde hentet fra The Life of Holy Zarathustra (The Prophet of the Parsees) av Framroz Rustomjee, Bombay 1961, og bilde fra Introducing Zoroastrianism; With 52 Weekly Sermons av Maneck B. Pithawalla, Bombay 1961.
Original: Småbilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

Mer utbredt enn portretter av profeten Muhammad er mer eller mindre skjematiske framstillinger av hans etterslektstavle eller av hans forfedre, der profeten blir symbolisert med en kalligrafisk framstilling av navnet Muhammad, og/eller av en rose.
På denne slektstavlen finner vi Muhammads navn midt i øverste halvdel med nær slekt, koner, barn og etterkommere nedover. Under "Muhammad" står rasul Allah, salla Allah 'alayhi wa sallam - dvs. "Muhammad, Guds sendebud, Guds velsignelse og fred over ham." Medaljongen i høyre hjørne inneholder setningen allah jalli jalaluh, "Gud, mektig og opphøyd er Han!" I venstre medaljong står: "Det strålende slektstreet til vår herre Muhammad, Guds sendebud, Guds velsignelse og fred over ham og folket i hans hus (slekt)."
Original: Ca. 50x70 cm. Kjøpt i Kairo ved Sayyidna Husayn-moskeen, januar 1988 av Richard J. Natvig.

Bildet forestiller Muhammad i midten med sin tilslørte datter Fatima på sin venstre side, sin fetter og svigersønn Ali på sin høyre side, og barnebarna, Alis og Fatimas to sønner, Hasan (i grønt) og Husayn (i rødt). "Den hellige familien" har en høy posisjon blant alle muslimer, men særlig blant sjia-muslimer. Navnene deres er skrevet på rosetten til venstre: øverst står "Allah", deretter følger med urviserne: Muhammad, Fatima, Husayn, Hasan og Ali. Teksten i midten er uleselig. Bak Muhammad står engelen Gabriel med Koranen i hendene. Ifølge muslimsk tro var engelen Gabriel den som formidlet den første åpenbaringen til Muhammad. På dette som på andre bilder av Ali holder han et av sine kjennetegn i hendene, sverdet Dhu 'l-Faqar med den karakteristiske doble spissen.
Original: Småbilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

FRYKT
"Kjemp for alt hva du har kjært" Bildene av Muhammad er fjernet av UiB 31. januar 2006. Siden 1999 har bildene hentet fra en ikonutstilling ligget ute på verdensveven og brukt i et undervisningsopplegg ( alle religioner ) sier formidlingsdirektør Torny Aarbakke ved UiB til BA. Sikkerhetshensyn er grunnen til at Muhammadbildene er fjernet, sier de. Det er en misforståelse at Koranen forbyr å avbilde profeten Muhammad. Bildene som UiB har i samlingen sin er bilder laget av troende muslimer for troende muslimer, i respekt for Profeten. 3. april 2006 publiseres den nye versjonen av nettsidene om muslimsk populærikonografi.

Universitetet i Bergen er ikke blant de 200 beste universitetene i verden. Det slås fast i en rangering gjort av The Times Higher Education Supplement. Harvard University i Boston topper listen. Universiteter i USA legger beslag på hele syv av de ti første plassene på listen. Universitetet i Oslo er rangert som nummer 101. NTNU i Trondheim innehar plass nummer 187...
Ingen billedforbud i Koranen
 Bilder av Muhammed aksepteres av mange muslimer når det er gjort i en positiv sammenheng. Det er ikke noe forbud i Koranen mot å gjengi bilder av profeten, sier førsteamanuensis Richard Johan Natvig. Muhammed-tegningene VG Nett følger: Natvig arbeider ved Seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har i mange år studert muslimske bilder, blant annet bilder med gjengivelse av Muhammed og andre profeter.
- De retningene innen islam som har forbud mot å lage bilder av levende vesener begrunner dette med tolkninger av Koranen og tolkninger av fortellinger om profeten Muhammed. Men det er også tolkninger som kan støtte et mer liberalt syn, forklarer Natvig.
Avguder
- Tidlig i islams historie møter vi en skepsis mot å lage bilder. Det kan skyldes påvirkning fra jødedommen, der vi finner et påbud om at en ikke skulle lage avgudsbilder. All oppmerksomhet skulle rette seg mot Israels gud. Ved å lage figurer eller bilder kunne en oppmuntre til avgudsdyrking.
- Koranen advarer i noen vers mot avgudsbilder og avgudsdyrking, mens andre vers tolkes som en advarsel mot å etterligne Guds skaperverk ved å lage figurer og bilder av levende vesener: Å «konkurrere» med Gud er en stor synd.
INGEN BILLEDFORBUD: Istedet for portretter av Muhammed framstilles profeten symbolsk. Foto: SCANPIX
Natvig sier at de som er mot bilder, også tolker fortellinger om Muhammed i den retning. I en av fortellingene heter det at Muhammed har sagt at «Englene vil ikke komme til et hus der det er bilder».
Men det er også fortellinger som kan tolkes den andre veien, for eksempel fortellinger om at Muhammed godtok avbildninger på puter og barns lek med dukker.
Natvig forteller at da Muhammed og hans tilhengere i 630 inntok Mekka, så skal de ha renset Kabaen, som allerede da var et hellig sted, for avgudsbilder. Men han lot ett bilde være igjen. Det forestilte Maria og Jesusbarnet. Jesus er profet hos muslimene.
- Kildene er derfor ikke helt entydige om at Muhammad var mot avbildninger av levende vesener.
Bruker bilder
Den retningen som tok avstand fra bildebruk har vært dominerende i islam. Men veldig tidlig i islams historie utviklet det seg også et annet syn.
Sjiamuslimene godtar bilder. I land der sjiamuslimer dominerer, som i Iran og Irak, eller der det er sjiamuslimske grupper er det både produksjon, salg og bruk av bilder av Muhammed og andre profeter. Bilder av Muhammed brukes blant annet i prosesjoner i forbindelse med sjiamuslimske høytider. Natvig har aldri hørt at slik bruk har ført til reaksjoner blant andre muslimer.
- Bilder av Muhammed aksepteres når det er gjort i positiv sammenheng. Mange muslimer som selv ikke aksepterer bilder har en pragmatisk holdning til dette, man aksepterer andres uttrykksformer, sier han.
Enkelte land er imidlertid strengere enn andre når det gjelder bilder. Da Newsweek trykket et persisk miniatyrportrett av Muhammed, ble utgaven av bladet forbudt blant annet i Malaysia, Indonesia og Bangladesh.
Muhammeds bilde
Det finnes ikke noe bilde av den historiske Muhammed.
I fortellingene om ham finner vi omtale av hvordan han har sett ut, der finner vi beskrivelser av hår og skjegg og kroppsbygning, sier Natvig.
Han har samlet en rekke bilder av profeten, bilder fra forskjellige muslimske land. Lokale variasjoner preger bildene, men de fleste framstiller ham som en mann i 30-50 års alderen, med skjegg og et verdig uttrykk.
- Muhammed framstilles gjerne gjennom symboler som lys, ild eller ved et bilde av hans gravkammer. På enkelte bilder er det ild foran ansiktet hans, på andre bilder er ikke ansiktet vist. I filmer er Muhammed blitt representert av skyggen av en mannsperson, i stedet for av en skuespiller.
"Erfaringen gjør deg klok, sjelden rik." DANSK ORDSPRÅK
Det danske Dannebrog er verdens eldste flagg
Symboler
De siste årene har Natvig arbeidet med et prosjekt om religiøse bilder. En del bilder er lagt ut og analysert på et nettsted som brukes i undervisningen. Da uroen omkring karikaturene av Muhammed var på det verste fjernet Universitetet i Bergen siden, men kom kort etter på bedre tanker. Nettsiden er en del av et prosjekt der religiøse bilder med tilknytning til islam presenteres, og den har ligget ute i flere år. Natvig forteller at han en gang fikk et høflig brev fra en muslim i Nederland som ikke likte at bilder av Muhammed var tilgjengelige. Men bortsett fra det har han ikke fått negative reaksjoner på de religiøse bildene.
Muslimsk populærikonografi på nett - igjen "UiB fjerner muslimsk populærikonografi" "Legger ut ikonsidene igjen" Nå publiseres den nye versjonen av nettsidene om muslimsk populærikonografi.
Av Silje Gripsrud
Prosjektet som presenterer religiøse populærbilder i muslimsk kontekst blir ledet av førsteamanuensis Richard Johan Natvig.
M ed utgangspunkt i den opphetete situasjonen etter at aviser hadde trykket Muhammed-karikaturer, besluttet formidlingsdirektøren i samråd med HF-dekanen å fjerne nettstedet med muslimsk populærikonografi fra UiBs vev. Det ble vist til at dette var en sikkerhetsvurdering siden prosjektsidene inneholdt bilder av profeten Muhammed, samt at tekstene kun var tilgjengelig på norsk. Sidene var også datomerket 1999.
Prosjektet som presenterer religiøse populærbilder i muslimsk kontekst blir ledet av førsteamanuensis Richard Johan Natvig. Prosjektets hjemmesider hvor flere muslimske populærbilder er analysert, har blitt brukt som en ressursside for informasjon om bildetradisjoner innenfor islam. Det er også forskningsprosjekter knyttet til dette materialet.
Natvig har nå oppdatert prosjektsidene og de legges ut igjen på UiBs vev mandag 3. april. Det gjenoppståtte nettstedet inneholder den gamle "utstillingen" av bilder med kommentarer, nå også oversatt til engelsk. I den nye versjonen har man i tillegg inkludert utstillingen som ble presentert i Bryggens Museum som en del av Kulturbyåret 2000, også den i både norsk og engelsk språkdrakt. På nettstedet presentereres en del artikler om tematikken, og i den nye versjonen finer man også Ingvild Flaskeruds "Profeten Muhammed i islamsk bildekunst". Flaskerud, som til vanlig holder til ved Universitetet i Tromsø, er dr.art.-student ved UiB og arbeider med sjia-islamsk populærikonografi i Iran.
– Det er mange som har spurt etter sidene i den tiden de har vært borte fra nettet. Både Ingvild Flaskerud og jeg har også fått flere henvendelser om bildebruk i islam, og slett ikke bare fra media. Det er ingen tvil om at nettstedet har en viktig formidlingsfunksjon, sier Natvig.
Muslimer omdøper wienerbrød Teheran (ANB-AP):
Iranerne tar en «freedom fries». Wienerbrød, kjent som «Danish pastry» i store deler av verden, omdøpes til «Muhammeds roser» i protest mot de danske karikaturtegningene av profeten Muhammed.
Wienerbrødet, som egentlig er en fransk oppfinnelse, er pussig nok kjent som «dansk bakverk» i mesteparten av verden. Men nå vil muslimer i Iran skifte navn på den populære bakevaren.
Den muslimske boikotten av danske varer og produkter tar nå en ny vri. I Iran har den nasjonale bakerunionen besluttet å forandre navn på wienerbrødene til «Muhammeds roser».
– Med tanke på den fornærmelse danske aviser har vist mot profeten vil vi nå skifte navn, opplyser unionen i en kunngjøring.
I USA først
Iranerne er imidlertid ikke de første som døper om matvarer i protest. Amerikanerne var ikke sene med å døpe om pommes frites – «french fries» til «freedom fries», da USA og Frankrike kom på kollisjonskurs over Irak-krigen.
Bakerier over hele den iranske hovedstaden var denne uken opptatt med å dekke over annonsene for «Danish pastries».
Et av Teherans mest populære bakerier, som rett og slett heter «Danish Pastries», dekket fredag over ordet «Danish» på skiltet med et svart banner, hvor det isteden sto «Oh Hussein» i en referanse til en sjiamuslimsk martyr.
Egentlig fransk
Wienerbrødet ble funnet opp på 1600-tallet av en fransk bakersvenn som glemte å putte smør i melet, og som forsøkte å skjule tabben ved å gjemme smørklumper rett inn i deigen. Tabbedeigen viste seg å bli til et svært lett og smakfull bakverk, kjent i Frankrike som «milles feuilles» – «tusen blader».
Bakverket vandret derfra til Italia og så Østerrike, hvor det fikk navnet vi bruker i Skandinavia i dag – «wienerbrød». Wienerbrødet vandret deretter videre til Danmark, og siden danske bakere emigrerte i stort antall ble bakverk kjent som «dansk bakverk» for mesteparten av verden. (ANB)
THE HOLY FACE OF JESUS Jesus' Face is the human Face of God
For it is the God who said, "Let light shine out of darkness," who has shone in our hearts to give the light of the knowledge of the glory of God in the face of Christ. -2 Corinthians 4:6 RSVCE The LORD bless you and keep you: The LORD make his face to shine upon you, and be gracious to you: The LORD lift up his countenance upon you, and give you peace (Num 6:24-26 RSVCE)
Angriper sunnimuslimer Irakiske sjiamuslimer har skutt folk ned for fote i Bagdad. Over 200 mennesker er drept.
Av: Bjørn Thomas Olsen 23.02.2006 Det har vært et voldelig døgn, selv etter Irak-standard. Dødstallene i Bagdad stiger hver time etter som flere og flere lik blir funnet. Sjiamuslimer går til angrep på sunnimuslimer, trolig som følge av bombingen av den hellige moskeen i Samarra onsdag morgen.
Så langt er over 80 lik funnet rundt om i byen, blant dem flere sunni-imamaer.
Flere moskeer er angrepet og ødelagt i en bølge av hevnaksjoner etter at "Den Gylne moske" i Samarra ble totalskadet i et bombeangrep onsdag.
I Basra, ble elleve fanger lynsjet av menn som hentet dem ut av fengselet. Mennene var ikledd irakiske politiuniformer. Alle fangene var sunnimuslimer.
Både amerikanske talsmenn og sjiamuslimske ledere maner folk til å holde seg rolige.
Dusør for å drepe Muhammed-tegnerne Peshawar (ANB-AP):
En pakistansk imam har utlovet en dusør på 170.000 kroner og en bil for å drepe Muhammed-tegnerne.

Mohammed Yousaf Qureshi kunngjorde fredag at moskeen han er leder for, vil gi den som dreper en Muhammed-tegner en dusør på 170.000 kroner. Han sa også at en lokal smykkebutikk i Peshawar vil gi vedkommende 6,8 millioner kroner.
– Alle imamer er enige om at den som fornærmer profeten, fortjener å dø, og at den som dreper ham, bør få en belønning, sa Qureshi fredag.(ANB-AP)
Bildeutstilling: Gud og Koranen Sjia Islams helligsteder Tilbake til start

TUSENVIS I GATENE: Flere titusen skal ha protester mot Muhammed-tegninger etter fredagsbønnen i Gaza og på Vestbredden Foto: Reuters
Bloggeren Vampus, som vant Dagbladets pris for beste norske blogg i fjor høst. Vampus, som alltid har blogget anonymt valgte å stå fram med fullt navn etter at hun startet Muhammed-aksjonen. Bak psevdonymet Vampus finner vi 32 år gamle Heidi Nordby Lunde.
Her henger Muhammed I en liten gate i det sørlige Teheran henger bildet av profeten Muhammed som ung. LINE FRANSSON Torsdag 16.02.2006
TEHERAN (Dagbladet.no): - Der er Muhammed! Der er Muhammed, sier taxisjåføren energisk.
Han stopper bilen i den trange gata i den sørlige delen av Irans hovedstad, Teheran. Sjåføren spør så om vi vil se nærmere på - og ta bilde - av hans hellige profet.
STOR: I en trang gate i den sørlige delen av Teheran henger et stort lerret av muslimenes hellige profet Muhammad. - Vi hedrer og ærer Muhammad og synes det er fint å ha ham hengende i hjemmene våre, sier Dagbladet.nos taxisjåfør i Iran. Foto: Line Fransson
Situasjonen fant sted i forrige uke. Akkurat mens sinnet og raseriet over Muhammed-karikaturene var på sitt høyeste i det sjiamuslimske Iran.
- Det er første gang jeg ser et bilde av Muhammed. Mener ikke mange muslimer at det både er galt og forbudt å trykke bilder av profeten, lurer jeg.
Taxisjåføren smiler og ler. Rister på hodet.
- Nesten alle muslimer i Iran har et bilde av vår hellige profet på veggen. Det er jo helt naturlig. Vi hedrer og ærer ham, og synes det er fint å ha ham hengende på hedersplass i våre hjem, sier vår taxisjåfør i Teheran. Ikke direkte forbud Mens Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, hørtes stadig ordet «bildeforbud». Men det finnes ikke noe klart bildeforbud i Koranen. Det er basert på tolkninger av islams hellige skrifter, skriver forskeren Ingvild Flaskerud ifølge Aftenposten.
Islam rommer ulike tolkningstradisjoner, sier islam-kjenner Kari Vogt i Morgenbladet. Den mest ekstreme tolkningen av Koranen og hadith-tekstene går ut på at det er ulovlig å avbilde alle levende vesener.
På den andre siden finner man - ikke minst innenfor sjiatradisjonen - mange eksempler på avbildninger av profeten Muhammed og andre hellige skikkelser. Både med og uten ansiktstrekk.
- Det er ikke noe klart bildeforbud i Koranen, men det finnes blant annet en advarsel mot offersteiner. Mange tolker dette til et forbud mot laging av skulpturer og malerier, sier førsteamanuensis i religionsvitenskap, Richard Johan Natvig, ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.no. Omstridt Det finnes ikke noe historisk bilde av Muhammed, ifølge Natvig. I fortellingene om profeten finnes imidlertid beskrivelser av hans hår og skjegg og kroppsbygning. Natvig har en del bilder av Muhammed, fra Iran og Tyrkia.

- Enkelte av bildene er litt omstridte. Det finnes ikke noen konkrete bilder av profeten, så profetbildene er slik kunstnerne så ham for seg, sier Natvig.
En rekke sjiamuslimer og Iran-kjennere Dagbladet.no snakket med i Iran, sier at det er tre Muhammed-bilder som er vanligst å se: To er av profeten, mens han holder en Koran under ene armen.
Det andre er et svart/hvitt-bilde av Muhammed som ung mann. Det er dette Dagbladet.no tok bilde av i en av Teherans gater. I Iran skaffer man seg som oftest disse bildene i små butikker, som er plassert ved moskeene, ifølge Iran-kilder.
- Når Muhammed er avbildet, har han som oftest Koranen i venstre hånd. På noen bilder har han høyre hånd løftet. Pekefingeren peker oppover, og skal symbolisere at det bare finnes én Gud, sier Natvig.
Han har et eget nettsted der han legger ut og analyserer religiøse bilder. Her er det også bilder av profeten Muhammed. Da Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, ble disse sidene fjernet.
- Det skyldes en misforståelse fra universitetshold. Det tok ikke lang tid før det igjen ble enighet om at sidene skal tilbake på nettet. Jeg holder på med det nå, sier Natvig. Uenige De første religiøse avbildningene i islam er ifølge Natvig registrert fra 1200-tallet.
- De er produsert i både sjia- og sunniområder. I bøkene vil du finne bilder av mennesker generelt, profeter - og profeten Muhammed. Det er vakre bilder. Bøkene tilhørte gjerne overklassen, sier Natvig, som forsker på moderne religiøse trekk innenfor islam.
- Du kan nesten si at har eksistert slike bilder hele tiden. Men nå til dags ser det ut til være strengere forhold blant mange sunnimuslimer når det kommer til bildebruk. Men i sjiaislam er normalt å ha bilde av Muhammed, sier religionsviteren.
I moskeene er avbildninger av Muhammed fremdeles bannlyst. Der finner man i stedet abstrakte symboler: kalligrafi og abstrakte momument.
Mens et flertall av sjiamuslimene liker å se på sin Muhammed, foretrekker flesteparten av sunnimuslimene å unngå bilder av muslimenes hellige profet.
Men bildet er ikke svart/hvitt: Det finnes sjialærde som tar avstand fra Muhammedbilder. Det finnes også sunnimuslimer som har bilde av Muhammed i sine hjem.
Etter det religionsviteren kjenner til, har det ikke oppstått konflikter mellom muslimer som er uenige om Muhammed kan avbildes eller ikke.
- I praksis er man nok ganske pragmatisk her. Et viktig grunn til det, er at Muhammed-bildene er laget i respekt for profeten. De viser også profeten på en veldig positiv måte, noe som er i sterk motsetning til bildene som har skapt oppstyr den siste tiden, sier religionsviter Natvig. - Er forbud Forstander i Det Islamske Forbundet i Oslo, Basim Ghozlan, er sunnimuslim. Han er imot avbildninger av profeten Muhammed, og tror ikke at Muhammed-bilder er akseptert av muslimer.
- Det er ikke vanlig aksept for Muhammed-bilder. Det kan være enkelte som tror at de har bilde av Muhammed, men jeg tror de tar feil. Jeg har sett flere bilder, og tar dem ikke seriøst, sier Ghozlan til Dagbladet.no.
Dagbladet.no møtte mange sjiamuslimer i Iran. De fleste av dem sa de har bilder av Muhammed i hjemmene sine for å ære ham.
- Jeg har aldri vært i Iran, men jeg har spurt flere som har vært der. De sier at de ikke har opplevd å se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed. Muslimene er enige om at Muhammed ikke skal avbildes fordi det kan føre til avgudsdyrkelse. Det er ikke profeten som person som er en sentral ting. Det er hans budskap, sier Ghozlan og fortsetter:
- Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.
Muslimsk gruppe truer med boykot Fremtrædende imam truer med at opfordre den muslimske verden til at boykotte varer fra Danmark og Norge.

En international sammenslutning af muslimske lærde truede lørdag med at opfordre "millioner af muslimer verden over" til at boykotte danske og norske varer i protest mod offentliggørelsen af billeder af profeten Muhammed.
- Den Internationale Sammenslutning af Muslimske Lærde opfordrer lederne i Danmark og Norge til med fasthed at gribe ind over for disse gentagne angreb på..
Feilreaksjon
Utenriksdepartementet ber de norske ambassadene beklage tegninger som har vært gjengitt i et norsk magasin. Det er en kortslutning utløst av frykt.
Publisert: 28. jan. 2006 Morgenbladet intervjuer Doudou Diéne. Han er FN-rapportør og UNESCO-direktør og fikk det som kan kalles danskesaken som en klagesak fra 57 muslimske stater. Noen tegnere har fornærmet profeten og alle muslimers tro. Diéne har sett en av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten og sier til Morgenbladet at den uttrykker det motsatte av hva man internasjonalt er blitt enig om: Terrorisme skal ikke knyttes til en bestemt religion. Det gjør tegningen, og derfor kan den ikke godtas, mener UNESCO-direktøren.

Altså, en tegner uttrykte noe som ikke samsvarte med den mening FN hadde fastslått som den riktige, og tegningen skulle følgelig ikke ha vært trykket. Ser man ikke at dette bærer galt av sted, ser man ikke prinsippene for bare Muhammed-tegninger.
Det dreier seg ikke om å like en tegning eller ytring. En ytring kan være gal, dum, uklok. Den kan fornærme og såre. Da har andre rett til å si det og sågar fordømme ytringen. Ta til motmæle. Men ikke drapstrue eller kreve inngrep fra en regjering. Dette er det åpne samfunnet som har gjort et flerkulturelt Norge og Europa mulig. Rettsstaten er alle tings grunnlag. Rokkes den, åpner vi for alles intoleranse.
Det norske, kristne Magazinet gjengav tegningene fra Jyllands-Posten, og Norge merker de samme reaksjonene som rammet Danmark. For Danmark toppet det seg denne uken da Saudi-Arabia hentet hjem sin ambassadør.
I denne situasjonen fant utenriksminister Jonas Gahr Støre det klokt å la departementet sende en e-post til de norske ambassadene i Midtøsten med liste over hva ambassadørene skal si når de blir spurt om de formastelige tegningene. Det er her alt går galt. Alle prinsipper bryter sammen under tyngden av den ene hensikten, å berolige den islamske verden ved deres regjeringer.
De har målbåret protesten mot Jyllands-Posten og med det fastholdt politikk og religion som to sider av samme sak. Deretter tilslører den norske regjeringen skillet mellom vårt lands politiske myndigheter og ytringsfriheten ved at man beklager enkeltes bruk av den, fordi det ikke behaget en tredjepart. Det er forbløffende at utenriksministeren ikke ser blunderen.
I e-posten fra UD ber man de norske ambassadene være med på å besvære seg over tegningene i Magazinet og bringe videre en offisiell norsk mening om deres dårlige kvalitet. Helt på slutten står riktignok noe om ytringsfrihet, sammen med en forsikring om at norsk lov og internasjonale forpliktelser setter grenser for hets og hatefulle ytringer.
På kort tid ligner det et mønster at den nye regjeringen får panikk og mister gangsynet når det blåser. Da SV førte sin egen utenrikspolitikk og USA reagerte, skrev Gahr Støre beroligende og ubetenksomme ord om Israels grenser, som om frykten ikke gav ham tid til å tenke over hva han skrev. USAs utenriksminister fikk et eget brev, samt kopi av det til Israel. Her måtte ikke herske tvil. Om at Norge la seg flat. Nå gjentas sannelig øvelsen overfor muslimske stater.

«Allah er målet, Profeten er modellen, ... Jihad er veien» Leser man Hamas' grunnleggende dokument – 36 bloddryppende og temmelig kaotisk utformede artikler vedtatt i august 1988 – blir man ikke i tvil om at det er en ekstremistisk bevegelse, skriver Thomas Heine fra Ramallah.
Publisert: 27. jan. 2006 Thomas Heine
«Allah er målet, Profeten er modellen, Koranen er forfatningen, Jihad er veien, og død for Allah er den mest sublime overbevisning,» heter det. Palestina er hellig islamsk jord helt til dommedag, og «ingen kan gi avkall på det eller deler av det». Fredsinitiativer og «såkalt fredelige løsninger» strir mot den Islamske motstandsbevegelses overbevisning.
Jødene skal bekjempes og drepes, og sionistene står bak all verdens ulykker – kapitalisme og kommunisme, første og annen verdenskrig, den franske revolusjon og den russiske revolusjon, FN og Sikkerhetsrådet, frimurerne, Rotary og Lions. «Det var ingen krig som brøt ut noe sted uten deres (sionistenes) fingeravtrykk på den,» som det heter i Hamas-charterets artikkel 22.
DET VILLE IKKE VÆRE RIMELIG å ignorere dokumentet som foreldet eller hevde at Hamas i dag er en pragmatisk bevegelse. Dagen før valget erklærte Hamas' frontfigur i Gaza, Mahmoud Zahar, at «ikke et ord vil bli endret» i charteret. Samme Zahar ledet en muslimsk bønn på ruinene av en brent jødisk synagoge i Gaza etter den israelske tilbaketrekningen i fjor høst. Hamas' øverste leder i eksil, Khaled Mashaal, hyllet i forrige måned Irans president Mahmoud Ahmadinejad for dennes bemerkninger om at Holocaust er en myte, og at Israel bør «slettes fra kartet».
MEN PÅ DEN ANNEN SIDE ville det ikke være rimelig å betegne Hamas som en gjeng rabiate menn med fråden hengende i de store, svarte skjeggene og ingen annen dagsorden enn å utslette Israel og gjeninnføre et islamsk kalifat. Og enda mer urimelig å tro at noe slikt forklarer Hamas' suksess i valget.

Bevares, den islamske fundamentalismen er utbredt i de fattige palestinske samfunnene og mange hyller Hamas for den intense motstandskampen mot Israel, inklusiv selvmordsbombene mot sivile israelere (det eksisterer ingen sivile israelere, lyder det gjerne, fordi israelske barn vokser opp og blir okkupasjonssoldater). Fra en palestinsk synsvinkel var det Hamas og ikke Israels demografiske bekymringer som tvang statsminister Ariel Sharon til å rømme Gaza.
Men fremfor alt har palestinerne stemt på Hamas i protest mot det eksisterende selvstyret i regi av Fatah, den dominerende politiske bevegelse i fire tiår. Korrupsjonen. Nepotismen. Ansvarsfraskrivelsen. Ubesluttsomheten. Fraværet av lov og orden. Mangelen på basale goder.
HAMAS KAN TAKKE MYE av sin popularitet for mange års sosialt arbeid i Gaza og på Vestbredden, og bevegelsen har inntil videre et nesten uplettet ry som effektiv, ukorrupt og tett på befolkningen. Lokalvalgene i fjor ga Hamas makten i mange byer, og der har den islamske bevegelsen generelt fått gode skussmål og vist pragmatisme og vilje til å samarbeide med Israel på det praktiske plan.
DET HAR LENGE VÆRT offisiell Hamas-politikk at man kan godta 1967-grensene med Israel som en langvarig, dog ikke endelig løsning. Og bare deltakelsen i valget til et parlament, som er et resultat av Oslo-fredsprosessen, får mange til å tro at Hamas i praksis har akseptert staten Israel, selv om Hamas-ledelsen kategorisk benekter en slik sammenheng.
«Pragmatismen» betyr ikke at Hamas uten videre vil forkaste sitt charter, avvæpne sin militære gren, avblåse «motstandskampen» eller godta en tostatsløsning og Israels rett til å eksistere. Det ville være naivt å tro at den hensyknede fredsprosessen nå plutselig skulle få nytt liv, og tingene avhenger ikke bare av Hamas' egne planer, men også av hvordan Israel og verden for øvrig reagerer på valgresultatet.
HALSHUGDE AMERIKANER:
Den amerikanske forretningsmannen Nicolas Berg ble halshugd av sine kidnappere 11. mai i 2005. På nettsiden til den militante gruppen som tok ham til fange, heter det at det var terrorettersøkte Abu Musab al-Zarqawi som sto for halshuggingen. Foto: AFP
Muhammed-bilder skaper storpolitisk strid EUs utenriksministere fordømmer truslene som er rettet mot skandinaviske statsborgere som følge av striden rundt tegningene av profeten Muhammed. Publisert: 30. jan. 2006

GAZA: Et provisorisk norsk flagg ble antent under en liten demonstrasjon utenfor EU-kontoret på Gazastripen mandag. Nordmenn og dansker på Gazastripen trues med hevnaksjoner hvis ikke den danske regjeringen ber om unnskyldning for de omstridte karikaturene av profeten Muhammed. Foto: Scanpix
På et møte i Brussel mandag gjorde EU-ministrene det også gjort det klart at Saudi-Arabias regjering risikerer straffetiltak fra Verdens handelsorganisasjon WTO, hvis den støtter boikott av danske produkter.
.EU vil ikke godta en boikott i protest mot danske karikaturer av profeten Muhammed.
Enkelte kjøpmenn i regionen rundt Persiabukta har fjernet danske varer fra sine hyller etter at Jyllands-Posten trykket karikaturtegninger av profeten. Mandag sa en talsmann for EU-kommisjonen i Brussel at dette ikke kan godtas. Også den kristne, norske avisen Magazinet har trykket bildene.
- En boikott av Danmark vil være en boikott av hele EU, understreket talsmannen. Han tilføyde at EUs handelskommissær Peter Mandelson allerede har drøftet saken med representanter for Saudi-Arabias regjering.

Brente flagg Væpnede menn demonstrerte mandag utenfor EUs kontorer i Gaza by, der de satte fyr på et norsk og et dansk flagg. Et døgn tidligere krevde den sekulære, væpnede gruppen al-Aqsa-martyrenes brigader at alle dansker og svensker kommer seg ut i løpet av tre dager. 
- Dette er ganske oppsiktsvekkende, sier Norsk Folkehjelps representant i Gaza, Gudrun Bertinussen, som mandag forlot området.
PROTEST: Palestinske demonstranter samlet seg mandag utenfor EU-kontorene i Gaza med trusler mot norske og danske statsborgere. Foto: Scanpix
Folkehjelpa i Gaza fikk et brev for en uke siden fra en lokal organisasjon som skrev at den var sjokkert og overrasket over at nordmenn kunne delta i provokasjoner mot islam, forteller Bertinussen. – Nordmenn har ellers stor tillit på Gazastripen, legger hun til.
Hun synes det er leit at kristne har provosert muslimer ved å tegne Muhammed.
Tegningene av profeten Muhammed er også blitt gjengitt i den norske, kristne publikasjonen Magazinet, noe den norske regjeringen allerede har beklaget.
Trusler Truslene mot nordiske borgere i Gaza er foreløpig siste runde i den langvarige striden som ble utløst av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten 30. september i fjor. Libya har besluttet å stenge ambassaden i Danmark.
Avgjørelsen har sammenheng med danske mediers fornærmelser mot profeten, og danske myndigheters manglende reaksjon mot tegningene, heter det.
Den arabiske liga og Den islamske konferanseorganisasjon vil be FNs hovedforsamling vedta en resolusjon som forbyr angrep på religiøse oppfatninger. De ønsker at resolusjonen skal åpne for sanksjoner mot land som ikke følger påbudet.
Den store egyptiske organisasjonen Muslimsk brorskap sluttet seg mandag til kravet om boikott av danske og norske varer.
Stenger meieri Det danske-svenske meierikonsernet Arla har stengt sitt store meieri i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh etter at produktene er rammet av boikott over store deler av Midtøsten.
snøen.- Vi har 800 medarbeidere i Saudi-Arabia, og det er ingen vits i å fortsette produksjonen når vi ikke kan selge produktene, sier Arlas kommunikasjonssjef Astrid Gade Nielsen.
Saken er også i ferd med å utvikle seg til et innenrikspolitisk problem for Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. Opposisjonen krever at han kommer på banen og forklarer at den danske regjeringen ikke har noe ønske om å fornærme eller krenke muslimer og islam.
Sosialdemokratene mener at statsministeren snarest må ha et møte med arabiske lands ambassadører i Danmark.
Clinton USAs ekspresident Bill Clinton har også engasjert seg i saken. Han fordømmer karikaturene av profeten og sammenligner fordommene mot muslimer med antisemittisme.
Clinton mener at de tolv tegningene, som har vært på trykk i danske, norske og svenske medier, er helt grusomme.
Danske muslimers protest mot Jyllands-Posten Muhammed-tegninger er langt fra så omfattende som talsmennene sier, mener danske aviser.
Både antall foreninger og foreningenes medlemstall er diktet opp i protesten danske muslimer har brukt som utgangspunkt for aksjonen mot Jyllands-Posten, skriver flere aviser.(NTB)
Truer med angrep på norske mål
Oslo (ANB):
En militant irakisk gruppe truer med å angripe norske og danske mål.
Mujahideen-hæren oppfordret mandag i en internetterklæring medlemmer om å gå til aksjon mot norske og danske mål etter striden om Muhammed-tegningene. Ifølge den irakiske gruppen var ikke vareboikott nok straff mot de nordiske landene.
– Å ha en boikott på ost og meieriprodukter alene er et overfladisk standpunkt. Det er bare passende for en svak nasjon som ønsker å forsvare sin profet. De startet dette, og må nå stå til ansvar for handlingen sin, heter det i erklæringen fra den irakiske gruppen.
I erklæringen heter det videre at krigerne til Mujaheedin-hæren oppfordres til å ramme tilgjengelige mål i Norge og Danmark. Erklæringen er plassert på en hjemmeside som tidligere har blitt brukt av en irakisk opprørgruppe.
Knyttes til Muhammed-karikaturer - Ytringsfriheten er ingen dårlig sak å dø for, men jeg har liten lyst til å dø på grunn av en misforståelse, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.
Publisert: 31. jan. 2006
Det er i forbindelse med en sak om den muslimske oppstanden mot dansk og norsk avbildning av profeten Muhammed, at den jemenittiske nettavisen Yemen Observer bruker et bilde av generalsekretær Per Edgar Kokkvold og kaller ham «den danske redaktøren».
Bildet av Kokkvold, overmalt med et stort, rødt kryss, brukes som illustrasjon til en sak om en lokal protest fra Jemens akademikerforening og Yemens journalistforbund mot tegningene i Jyllands-Posten og den kristne, norske ukeavisen Magazinet.
De jemenittiske journalistene ber danske journalister gripe inn for å stoppe «angrepene på islam under påskudd av ytringsfrihet». Foto: Berit Roald
Spredt i hele Midtøsten Bildet av Kokkvold er i tillegg brukt av TV-stasjonen al-Arabiya og andre TV-stasjoner, nettaviser og papiraviser i en rekke arabiske land.
- Det gjør meg litt bekymret, sier Kokkvold til NTB. Odin samtykker! Til tross for sitt ene øye har han gangsynet iorden hevder han med fullt trykk.

- Ytringsfriheten er ingen dårlig sak å dø for, men jeg har liten lyst til å dø på grunn av en misforståelse.
I forskjellige tekster til fotografiet skal Kokkvold være omtalt både som personen som tegnet de tolv karikaturtegningene og som «svinet som fornærmet profesten».
I virkeligheten ble de tolv tegningene i Jyllands-Posten i sin tid tegnet av tolv forskjellige tegnere.
Forsvarer ytringsfriheten Kokkvold opplyser at han vil forsøke å få korrigert bildebruken i arabiske land.
- Men hvis arabiske lands aviser er like dårlige til å rette sine feil som de norske, ser jeg mørkt på utsiktene til å få noe korrigert, sier han en smule ironisk.
Kokkvold har i debatten om tegningene forsvart avisenes rett til å trykke tegningene.
- Det er ytringsfrihetens vesen at den til tider innebærer publisering av meninger man ikke liker, sier han.
Redaktør funnet halshugget Bortført avisredaktør funnet død i Sudan.
MARTIN ROALSØ
Onsdag 06.09.2006
(Dagbladet.no): Mohammed Taha, redaktør for den sudanske avisen al Wifaq ble sist tirsdag kidnappet av maskerte menn i sitt eget hjem. I kveld ble han funnet halshugd i utkanten av hovedstaden Khartoum. Det melder BBC.
Ingen har hittil tatt på seg ansvaret for drapet, men det mistenkes at det er ytterliggående islamistiske grupper som står bak. Dette fører ifølge BBC til at det fryktes at ekstremistiske grupper igjen er aktive i Sudan.
I fjor ble Taha siktet for blasfemi etter å ha trykket en artikkel som stillte spørsmål ved profeten Muhammeds herkomst. Flere tusen mennesker mennesker demonstrerte utenfor rettslokalet og krevde at Taha måtte få dødsstraff, men siktelsen ble henlagt. Kastet menneskehoder på dansegulv
«Familien dreper ikke for penger.» «Den dreper ikke kvinner. Den dreper ikke uskyldige, bare dem som fortjener å dø. Alle vet det. Det er guddommelig rettferdighet.» Foto: SCANPIX Bevæpnede menn stormet inn på bar i Mexico.
LES OGSÅ: kriminalitet mexico narkotika MARTIN ROALSØ Onsdag 06.09.2006 (Dagbladet.no): Tungt bevæpnede menn stormet natt til i dag inn på en bar i Sentral-Mexico. Ifølge AP ropte de til gjestene at de måtte legge seg ned på gulvet mens de skjøt i lufta.
Deretter kastet mennene fem menneskehoder inn på dansegulvet foran skrekkslagne gjester. Sammen med hodene lå en lapp som sa:
«Familien dreper ikke for penger. Den dreper ikke kvinner. Den dreper ikke uskyldige, bare dem som fortjener å dø. Alle vet det. Det er guddommelig rettferdighet.»
En talsmann for statsadvokatens kontor i Michoacan sier at de ikke har arrestert noen for handlingen enda. Politiet jobber fortsatt med å identifisere ofrene. Forrige uke ble det funnet en hodeløs kropp i byen Tepalcatepec, men politiet vet ikke om kroppen hører til noen av hodene som ble kastet inn på dansegulvet.
Arrestasjonene av flere store kartell-ledere har utløst en voldelig narkokrig i Mexico. Flere gjenger kriger for å få kontroll over lukrative narko-ruter. Emneord (TAGS): kriminalitet mexico narkotika
Redaktører hudflettet
Norske redaktører måtte i går stå skolerett for sin egen generalsekretær på redaktørforeningens vårmøte. Per Edgar Kokkvolds dom etter Muhammed-striden er at de fleste opptrådte feigt og minglet med statsmakten.
Jan Nyberg Publisert: 05. mai. 2006
Generalsekretær i Norsk Presseforbund hadde lite godt å si om måten storparten av norsk presse håndterte striden om Muhammed-karikaturene. Ikke bare unnlot de fleste å trykke karikaturene, men de var også «himmelropende tause» da statsmakten lyktes i å marginalisere Magazinet og gjorde redaktør Vebjørn Selbekk til syndebukk for reaksjonene mot publiseringen, sa Kokkvold.
Ikke redaktørers oppgave Han hadde langt mer forståelse for utenriksministerens handlemåte enn for de fleste norske redaktørers.
- Støres oppgave er å ivareta landets interesser. Det er ikke redaktørenes, sa Kokkvold, med henvisning til utenriksministerens instruks til norske ambassadører om å beklage at tegningene av muslimer var blitt oppfattet som krenkende.
Utenriksministeren var til stede på møtet i går, og fant det nødvendig å gjøre det klart at det er forskjell på instruks og retningslinjer.
- I dette tilfelle var det snakk om retningslinjer for hvordan norske ambassadører skulle svare for seg i det de oppfattet som en svært opphetet situasjon. Retningslinjene var ikke et uttrykk for Utenriksdepartementets syn på ytringsfrihet, men en veiledning til våre folk om hvordan de skulle håndtere saken, sa Støre.
Ikke internett Kokkvold fant også grunn til å ta et oppgjør med en annen myte om Muhammed-saken, nemlig at den skulle være et resultat av internett og at vi alle lever i en global landsby.
- I dag vet vi at denne saken har ingenting med internett å gjøre. Den var et resultat av at et middelaldersk presteskap, representert ved en gjeng danske imamer, spredte ilden ved å reise rundt i Midtøsten med et knippe tegninger som aldri har vært publisert - og aldri ville blitt publisert - i Jyllands-Posten. Skal ytringsfriheten være reell, må den også innebære retten til å krenke både diktatorer og politiske og religiøse dogmer, sa Kokkvold.
Han benyttet anledningen til å ta et oppgjør med Johan Galtung - «mannen som alltid har tatt feil om alt» - som i denne saken viste forståelse for dem som ville drepe karikaturtegnerne. Biskop Laila Riksaasen Dahl fikk også sitt pass påskrevet for å ha uttalt at kirken har mye å lære av muslimene.
Selvkritikk Og under over alle under; for en gangs skyld viste flere redaktører vilje til selvransakelse:
Leder i Norsk Redaktørforening, Marit Haukom, mente at norske redaktører ikke håndterte denne saken godt nok, og at handlingene var preget av frykt og angst for konsekvensene av en publisering. Hun følte også at statsmakten var i nærheten av å krenke redaktørinstituttet ved å legge utilbørlig press mot å publisere tegningene.
John Olav Egeland mente at pressen i denne saken inngikk i en ansvarlighet med staten som kan føre oss på ville veier. Han advarte mot å overlate definisjonsmakten for respekt til dem som håndhever de religiøse dogmene.
Nyhetsredaktør i NRK, Grethe Gynnild Johnsen, gikk langt i å beklage at norsk presse ikke gikk ut og støttet dem som publiserte tegningene. Hun spurte om det var et resultat av politisk korrekthet. «Syndebukken» selv, Magazinets Vebjørn Selbekk, nøyde seg med å konstatere at publiseringen ikke stred mot god presseskikk etter at saken i forrige uke ble prøvd for Pressens Faglige Utvalg.
Med kunst skal stedet skapes Samtidskunst på riktig sted til rett tid. Utsmykning/billedkunst «Sol» - skulpturanlegg Finn Eirik Modahl Råstølen i Ytrebygda
Publisert: 02. des. 2005
DET BYGGES MER, tettere og dyrere enn noen gang her til lands. Råstølen boligområde like ved Siljustøl er allerede godt i gang med å huse mellom 12 000 og 13 000 mennesker i lavblokker, rekkehus og eneboliger tett i tett. Prosjektet fremstår nå i slutten av byggefasen nærmest som et utstillingsvindu for ulike boligreformer, med en fot i en litt gniten tuntradisjon og den andre i en boks- og blokkaktig nordisk modernisme. Natland studentby møter Selegrend møter Tertitten borettslag i et storskalaprosjekt som vil være både intimt og landlig på samme tid.
GOD IDÉ: Ideen er god og arrangementet sjarmerer med sitt retroaktige utseende. Men ikke alle assosiasjonene den skaper er like flatterende, skriver BTs anmelder om Finn Eirik Modahls skulptur i Råstølen. FOTO: TOR HØVIK
Først former menneskene arkitekturen, deretter former arkitekturen menneskene. Denne i og for seg mekaniske innstillingen til forholdet mellom det ytre miljøet og menneskenaturen er en seiglivet arv fra romantikken som etter siste krig fikk et slags gjennombrudd i vår egen boligplanlegging. Troen på at det finnes en følbar forbindelse mellom bebyggelse og sosialt liv forklarer det meste, fra brennende gatekamper til stemningsfulle grillfester. Derfor er metaforen «huskropp» i dag et bedre verktøy for utbyggere enn «boligmasse» og «identitetsskapende kunstnerisk utsmykning» mer salgsfremmende enn «høy utnyttingsgrad».
KUNSTFERDIGE dekorasjoner av ymse slag er etter hvert blitt et vanlig syn i boligområder av denne størrelsen. Der arkitekten sparte et åpent uterom til fellesopphold og rekreasjon, dukket det før eller siden opp en villfaren dyrefigur i bronse eller mørk granitt. Byggherren til Råstøl ville det annerledes. Her skulle samtidskunst integreres i selve den visuelle utformingen av det nye boligfeltet for, som det heter i tegningsinnbydelsen: «... å underbygge spesifikke personlige forhold til boligområdet og være et bindeledd i det fysiske miljøet.»
Kunstentreprenøren Finn Eirik Modahl som tidligere har gjort seg bemerket med det visuelt slående og teknisk avanserte v annkraftmonumentet i Tyssedal, postmoderne installasjoner og medievennlige performancer, la hele sin spesialkompetanse i dette oppdraget. Flere hundre skuelystne var til stede under avdukingen. «Stilig», var en vanlig kommentar. «Med et slikt landemerke vil alle vite hvor vi bor», sa en fornøyd beboer til Fanaposten. Kan vi dermed si at Råstølen boligområde har fått et betydelig kunstverk?
MODAHLS UTSMYKNING består av tre deler: Sol, liv og kloder. Sol (eller «Globen» som den heter på folkemunne) er hovedverket i konseptet. Den er plassert nord i feltet, lett synlig ved innkjøringen til området. En lysende kule av stål og laminert spesialglass. Hvit og lunken på dagtid, fargesterk og varm om kvelden. Kulen, som hviler i en moderlig renne av plastisk betong, får sin energi fra den samme fjernvarmen som brukes i husene og fungerer nesten som en indikator på hvor mange som «er hjemme» til enhver tid.
Ideen er god og arrangementet sjarmerer med sitt retroaktige utseende. En «lysende fremtid» slik vi husker den fra polygone konstruksjoner fra verdensutstillinger på 70-tallet. Andre assosiasjoner er ikke like flatterende. Som en veiviser til Fana golfklubb egner den hvite kulen seg for eksempel dårlig til å fremme naboskapet med Siljustøl. Men hvis vi tøyler de løpske fortolkingene og heller undersøker den sammenhengen «Globen» inngår i på Råstøl, så blir verkets betydning i og for seg uinteressant. Skulpturen gir stedet mening. Så enkelt kan det kanskje sies. Kunstneren har utført en handling som gir et anonymt boligfelt historie. Et karakterløst terreng på kartet får «hukommelse» på rekordtid! Slik blir stedet et hjemsted i ordets rette forstand, en sosial plass som innflytterne kan forholde seg til.
OM MODAHLS PROSJEKT er ekte kunst, avansert hagearkitektur eller bare et jippo i regi av et anleggsfirma, som vil sole seg i glansen av «samtid» og nytenkning, er i ferd med å bli hett tema rundt kaffelattebordene.
Kanskje ikke så rart, når helsides annonser for neste byggetrinn skriver mer om omfanget av den kunstneriske utsmykningen enn om kvaliteten på hus og hjem.
ANMELDT AV ØYSTEIN HAUGE
Det lyser i stille grender
Det lyser i stille grender av tindrande ljos i kveld, og tusunde barnehender mot himmelen ljosi held.
Og glade med song dei helsar sin broder i himmelhall som kom og vart heimsens frelsar som barn i ein vesal stall.
Han låg der med høy til pute, og gret på si ringe seng, med’ englane song der ute på Betlehems aude eng.
Der song dei for fyrste gongen, ved natt over Davids by, den evige himmelsongen som alltid er ung og ny.
[Songen som atter tonar med jubel kvar julenatt, um barnet, Guds son og sonar som myrkret for evigt batt.]
Lights twinkling in peaceful hamlets shine forth flickering through the night; and hands of a thousand children hold heaven-raised candles tight.
With joy and with song they greet him, their brother in heaven withal who came down to earth as saviour, a child in a tiny stall.
With hay for a pillow lay he and cried in his humble bed, while angels outside sang to him in Bethlehem's emty mead.
That night there, the first time ever, the City of David through rang heavenly hymns eternal, forever so young and new.
Jakob Sande i «Jol i Sunnfjord», 1931

|