Du m� ikke sove

Jeg v�knet en natt av en underlig dr�m,
det var som en stemme talte til mig,
fjern som en underjordisk str�m -
og jeg reiste mig op: Hvad er det du vil mig?

-Du m� ikke sove! Du m� ikke sove!
Du m� ikke tro, at du bare har dr�mt!
Ig�r blev jeg d�mt.
Inatt har de reist skafottet i g�rden.
De henter mig klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full,
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og r�tner i m�rke hull!

Vi vet ikke selv, hvad vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi st�nner, vi skriker - men kan dere h�re?
Kan dere absolutt ingenting gj�re?

Ingen f�r se oss.
Ingen f�r vite, hvad der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hvad her daglig skjer!

Du mener det kan ikke v�re sant,
s� onde kan ikke mennesker v�re.
Der fins da vel skikkelig folk iblandt?
Bror, du har ennu meget � l�re!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du m� ikke sove mer i natt!

Du m� ikke g� til ditt kj�pmannskap
og tenke p� hvad der gir vinning og tap!
Du m� ikke skylde p� aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du m� ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er s�rgelig, stakkars dem!
Du m� ikke t�le s� inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til � g� der og glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gj�r!
De puster p� hatets og ondskapens gl�r!
De liker � drepe, de frydes ved jammer,
de �nsker � drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppgl�dd av m�drenes fromme svig,
vil verge sitt land og vil g� i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og �re -
du vet at en helt, det vil barnet v�re,
du vet, han vil vifte med sabel og flag!

Og s� skal han ut i en skur av st�l
og henge igjen i en piggtr�dsvase
og r�tne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og m�l!

Jeg skj�nte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde p� fremgang, jeg trodde p� fred,
p� arbeid, p� samhold, p� kj�rlighet!

Men den som ikke vil d� i en flokk
f�r pr�ve alene, p� b�ddelens blokk!

Jeg roper i m�rket - �, kunde du h�re!
Der er en eneste ting � gj�re:
Verg dig, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk p� mig kl�r.
Ute var glitrende stjernev�r.

Bare en ulmende stripe i �st
varslet det samme som dr�mmens r�st:

Dagen bakenom jordens rand
steg med et skj�r av blod og brand,
steg med en angst s� �ndel�s,
at det var som om selve stjernene fr�s!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender.
- V�r tid er forbi - Europa brenner!

Arnulf �verland 1935

ElBaradei frykter atomterror
- Vi er i et kappl�p med tiden. Verken atombomber eller annet kjernefysisk materiale er sikret p� betryggende m�te, selv om mye er gjort. Men vi trenger flere ressurser.

Publisert: 10. des. 2005
ATLE M. SKJ�RSTAD

�rets fredsprisvinner, lederen av Det internasjonale Atomenergibyr�et (IAEA) Muhammad ElBaradei, kom med et dystert budskap under sin pressekonferanse f�r l�rdagens prisutdeling. Han frykter at terrorgrupper skal skaffe seg atomv�pen, og faren for det er overhengende, mener ElBaradei. - Det er fullt mulig fordi det fortsatt er mange lagre som ikke er skikkelig sikret, hevder fredsprisvinneren.

IAEA-sjefen fremholdt at man er omtrent halvveis i arbeidet med � sikre lagrene, og at det har v�rt et tett samarbeid med Russland for � sikre at atomv�pen eller annet kjernefysisk materiale fra det tidligere Sovjetunionen kommer p� avveie.

- Til sikringsarbeidet er fullf�rt, kan vi ikke annet enn � krysse fingrene, sa ElBaradei.

Amerikanske atomfysikere hadde under den kalde krigen et ur som viste hvor n�r man var en atomkrig. P� pressekonferansen i g�r fikk ElBaradei sp�rsm�l om han har en klokke som viser hvor langt unna verden er et atomangrep fra terrorister.

ElBaradei svarte at noen slik klokke har han ikke.

- Jeg kan ikke si at det dreier seg om ti eller fem minutter, men jeg mener faren er overhengende. Vi har mye som m� gj�res for � beskytte oss, sa han.

Ut�lmodige med Iran

Mye av tiden p� fredagens pressekonferanse ble brukt p� Irans atomprogram og Irans forhold til IAEA.

ElBaradei fremholdt at de kommende m�nedene vil bli avgj�rende, samtidig som han flere ganger understreket at han er i ferd med � miste t�lmodigheten med Iran.

Han opplyste imidlertid at det fortsatt ikke finnes noen �rykende pistol� - at det er kommet frem opplysninger som tyder p� at Iran har et atomv�penprogram i utvikling.

IAEA-sjefen svarte unnvikende p� flere sp�rsm�l om tiden ikke er inne til � bringe saken inn for FNs sikkerhetsr�d, men han understreket at en slik saksbehandling ikke vil gi ham st�rre autoritet i forhandlingene med Iran.

- Jeg har den autoritet jeg trenger. Og man m� huske p� at vi til n� ikke er blitt nektet de informasjoner vi har bedt om, sa han.

ElBaradei vil ikke sette noen tidsfrist for � finne frem til en l�sning, men han �nsker dialog fremfor bruk av pisk.

- Situasjonen er komplisert, og jeg vil foretrekke en diplomatisk l�sning. Jeg h�per at de kommende m�nedene vil gi oss en l�sning, sa han.

I praksis betyr dette tiden frem til mars n�r IAEA har sitt neste styrem�te. Da kan resultatet blir at Iran rapporteres til Sikkerhetsr�det, enten med en rapport om at Iran har valgt � samarbeide til IAEAs tilfredsstillelse, eller at de stiller seg negativ til � legge alle kort p� bordet.

Dette ble ogs� understreket at IAEAs styreformann, den japanske ambassad�ren Yukiya Amano som i dag skal motta IAEAs del av den delte Fredsprisen.

Eksempelets makt
ElBaradei rettet i g�r en kritisk pekefinger til USA og Israel for utviklingen av nye miniatomv�pen. Han sa at alle fors�k p� � utvikle nye atomv�pen er et skritt i gal retning.

- Om atomv�penmaktene arbeider mot spredningen av atomv�pen, m� de g� foran og v�re gode eksempler. De kan ikke ha atomv�pen selv og kreve at alle andre ikke skaffer seg slike v�pen, sa han.

Utenfor Nobelinstituttet demonstrerte en gruppe Greenpeace-medlemmer mot tildelingen av prisen til IAEA og Muhammad ElBaradei. Greenpeace stiller sp�rsm�l om hvordan en organisasjon som b�de skal kontrollere utviklingen av atomv�pen og samtidig fremme bruken av kjernekraft til fredelige form�l, kan v�re en verdig mottaker av Fredsprisen.

- Dette er en misforst�else. Vi sier ikke noe sted at land m� ta atomkraft i bruk, sa ambassad�r Amano.

IAEA har tidligere opplyst at organisasjonens halvpart at prispengene skal brukes til utviklingsform�l. P� pressekonferansen fredag opplyste ElBaradei at han vil gi sine prispenger til bygging av barnehjem i hjemlandet Egypt.

- Fattigdom kan f�re til ustabilitet og krig. Det vil jeg yte mitt for � bekjempe, sa han.

ElBaradeis nobelforedrag

Nobelforedrag av Mohamed ElBaradei, Oslo, 10. desember, 2005

Det er med en f�lelse av ydmykhet, �re, glede og fremfor alt besluttsomhet, at Det internasjonale atomenergibyr�et og jeg personlig tar imot denne fremst�ende �resbevisningen

Les foredraget i sin helhet.
Av Ole Peder Gi�ver

Min svigerinne arbeider for en gruppe som st�tter ulike barnehjem i Kairo. Hun og hennes kolleger tar seg av barn som faller utenfor p� grunn av omstendigheter som de ikke selv har kontroll over. De gir barna mat, kl�r og l�rer dem � lese.

I Det internasjonale atomenergibyr�et jobber mine kolleger og jeg med � forhindre at kjernefysisk materiale havner i hendene p� ekstremistgrupper. Vi inspiserer atomanlegg rundt om i verden for � forsikre oss om at fredelige atomaktiviteter ikke brukes til � dekke over v�penprogrammer.

Selv om vi har valgt ulike veier, jobber b�de min svigerinne og jeg mot det samme m�let: � trygge menneskeslekten.

Men hvorfor har vi s� langt ikke greid � oppn� en slik trygghet?

Jeg tror det er fordi vi i v�re sikkerhetsstrategier enn� ikke fullt ut har tatt inn over oss hvilke farer vi st�r overfor. Globaliseringen, som har revet ned alle hindringer for fri flyt av varer, ideer og mennesker, har ogs� revet ned alle de hindringer som gjorde det mulig � avgrense og lokalisere trusler av sikkerhetsmessig art.

Nylig identifiserte et h�yniv�panel i FN fem kategorier av trusler som vi st�r ovenfor:

1.Fattigdom, smittsomme sykdommer og milj��deleggelser

2.V�pnede konflikter � b�de innad i og mellom stater

3.Organisert kriminalitet

4.Terrorisme

5.Masse�deleggelsesv�pen

Det dreier seg om �trusler uten grenser� � hvor tradisjonelle begreper som nasjonal sikkerhet ikke lenger er gangbare. Vi kan ikke takle disse truslene ved � reise flere murer, utvikle kraftigere v�pen eller sende ut flere tropper. Tvert imot, det ligger jo i disse truslenes natur at de fremfor alt gj�r det n�dvendig med internasjonalt samarbeid.

Men det som er enda viktigere er at det ikke dreier seg om klart atskilte trusler. N�r vi skraper litt i overflaten, ser vi at de er tett knyttet sammen og forbundet med hverandre.

Vi er 1000 mennesker her i dag i denne �rverdige salen. La oss for en liten stund tenke oss at vi representerer hele verdensbefolkningen. De 200 som sitter til venstre for meg er verdens rike befolkning, som forbruker 80 prosent av de tilgjengelige ressursene. De 400 til h�yre for meg lever p� en inntekt som er lavere enn 2 $ pr. dag.

Den underpriviligerte gruppen av mennesker til h�yre for meg er verken mindre intelligent eller mindre verdt enn deres medmennesker p� den andre siden av midtgangen. Det var kun skjebnens spill som gjorde at de ble f�dt inn i denne gruppen.

I virkelighetens verden vil en slik skjevhet i levek�r uunng�elig f�re til ulike muligheter, og i mange tilfeller til at man mister h�p. Og enda verre er det at de fattiges k�r s� altfor ofte forverres av og resulterer i brudd p� menneskerettighetene, mangel p� god styring og en dyptgripende f�lelse av urettferdighet. Denne kombinasjonen skaper naturlig nok god grobunn for borgerkrig, organisert kriminalitet og ulike former for ekstremisme.

I regioner hvor konflikter har f�tt lov til � herje i flere ti�r, fortsetter landene � lete etter m�ter � oppveie for utryggheten eller spre sin �makt� p�. I noen tilfeller kan de bli fristet til � utvikle egne masse�deleggelsesv�pen, slik andre har gjort det f�r dem.

For femten �r siden, da Den kalde krigen tok slutt, var det mange av oss som hadde h�p om en ny verdensorden. En verdensorden tuftet p� menneskelig solidaritet, en verdensorden som skulle v�re rettferdig, inkluderende og reell.

I dag er vi langt unna dette m�let. Vi har kanskje revet ned muren mellom �st og Vest, men det gjenst�r fortsatt � bygge broer mellom Nord og S�r, mellom de rike og de fattige.

La oss se p� hva vi har oppn�dd n�r det gjelder utviklingshjelp. I fjor brukte verdens nasjoner over $ 1 billion p� v�pen. Samtidig brukte vi mindre enn 10 prosent av dette bel�pet � knapt $ 80 milliarder � p� offisiell bistandshjelp til utviklingslandene, hvor 850 millioner mennesker sulter.

Min venn James Morris leder Verdens matvareprogram, som har som oppgave � skaffe mat til de som sulter. Han sa nylig til meg at �Hvis jeg bare kunne f� 1 prosent av de pengene som brukes p� v�pen globalt, ville ingen i verden trenge � g� til sengs sulten.�

Det b�r derfor ikke overraske noen at fattigdom forsetter � n�re opp under konflikter. Av de 13 millioner d�dsfall som har v�rt for�rsaket av v�pnede konflikter de siste ti �rene, var det 9 millioner i Afrika s�r for Sahara, hvor de fattigste av de fattige bor.

La oss ogs� se p� v�r oppfatning av menneskelivet som noe ukrenkelig og verdifullt. I kj�lvannet av terrorangrepene i USA i september 2001, var vi alle med rette i dyp sorg og ga uttrykk for v�r avsky over denne grufulle forbrytelsen. Samtidig er det mange i dag som ikke er klar over at 3,8 millioner mennesker har mistet livet i borgerkrigen i Den demokratiske republikken Kongo siden 1998.

M� vi dermed trekke den konklusjonen at vi prioriterer skjevt og at v�re holdninger er partiske?

Med dette �store bildet� i bakhodet er det enklere � forst� det stadig skiftende landskapet innen kjernefysisk ikke-spredning og nedrustning.

Det er tre hovedtrekk ved dette landskapet i stadig endring: Fremveksten av en utstrakt svarteb�rshandel med kjernefysisk materiale og utstyr, spredning av atomv�pen og sensitiv atomteknologi og manglende fremdrift i den kjernefysiske nedrustningen. N� som globaliseringen bringer oss stadig n�rmere hverandre vil det � velge � overse den usikkerheten enkelte f�ler snart kunne utvikle seg til � bli en usikkerhet for oss alle.

Det samme gjelder for spredning av avansert vitenskap og teknologi. S� lenge noen av oss velger � basere oss p� atomv�pen, vil vi fortsatt m�tte leve med den risikoen at disse v�pnene blir mer og mer attraktive for andre.

Jeg er ikke i tvil om at dersom vi �nsker � unng� � �delegge oss selv, ja da kan ikke atomv�pen ha noen plass i v�r kollektive bevissthet og ikke spille noen rolle i v�rt sikkerhetsregime.

For � n� dette m�let, m� vi forsikre oss � fullstendig - om at ingen flere land skaffer seg disse d�delige v�pnene. Vi m� s�rge for at stater som har atomv�pen gjennomf�rer konkrete tiltak med henblikk p� kjernefysisk nedrustning. Og vi m� etablere et sikkerhetssystem som ikke baserer seg p� kjernefysisk avskrekking.

Er disse m�lene realistiske og innenfor rekkevidde? Det tror jeg de er, men da m� vi raskt iverksette tre tiltak.

For det f�rste m� vi forhindre at kjernefysisk og radiologisk materiale havner i hendene p� ekstremistgrupper. I 2001 lanserte IAEA og det internasjonale samfunnet en verdensomspennende kampanje for � styrke sikkerheten rundt slikt materiale gjennom � beskytte atomanlegg, � sikre sterke radioaktive kilder, � drive oppl�ring av personale som skal h�ndheve de rettslige bestemmelsene og � overv�ke kryssingen av landegrenser. P� fire �r har vi kanskje gjennomf�rt 50 prosent av arbeidet, men fremdriften er ikke rask nok, for dette er et kappl�p mot klokka.

For det andre m� kontrollen med prosessene for fremstilling av kjernefysisk materiale som kan benyttes i v�pen, skjerpes. Under dagens system har ethvert land har rett til � mestre slike prosesser for sivile form�l. Men dermed mestrer landene ogs� de vanskeligste prosessene i fremstillingen av en atombombe.

For � overvinne denne hindringen er det mitt h�p at disse prosessene kan bli multinasjonale, slik ingen land alene kan skaffe seg kontroll over noen av dem. Min plan er � begynne med � opprette en beredskapsbank for brensel under IAEAs kontroll, slik at alle land kan v�re sikret n�dvendig brensel til lovlig, fredelig, kjernefysisk virksomhet. En slik forsyningssikkerhet vil fjerne motivasjonen for � og rettferdiggj�ringen av � at hvert enkelt land skal utvikle sin egen brenselssyklus. Vi burde dermed kunne bli enige om et moratorium p� nye nasjonale anlegg og begynne � utarbeide multinasjonale ordninger for anriking, brenselproduksjon, avfallsh�ndtering og gjenvinning.

Vi m� ogs� styrke kontrollsystemet. IAEA-inspeksjoner er alfa og omega i det kjernefysiske ikke-spredningsregimet. Hvis systemet skal fungere, er det en helt klar forutsetning at vi er utrustet med den n�dvendige myndighet, informasjon, avansert teknologi og ressurser. V�re inspeksjoner m� dessuten v�re st�ttet av FNs Sikkerhetsr�d, som m� kunne kobles inn ved manglende overholdelse av regelverket.

For det tredje m� nedrustningsinnsatsen trappes ytterligere opp. Vi har fortsatt �tte eller ni land som har atomv�pen. Det eksisterer fortsatt 27 000 stridshoder. Etter min oppfatning er det 27 000 for mange.

Det ville v�re en god start dersom de stater som har atomv�pen reduserte den strategiske rollen som de har tillagt disse v�pnene. N� som det er g�tt over 15 �r siden Den kalde krigen tok slutt, er det for mange uforst�elig at de store atomv�penstatene forsatt opererer med v�penarsenaler i h�y beredskap som gj�r at dersom et eventuelt atomangrep skulle bli innledet, har deres ledere kun 30 minutter p� seg til � bestemme om de skal gjengjelde angrepet og dermed risikere � legge hele nasjoner �de i l�pet av f� minutter.

Dette er tre konkrete tiltak som jeg mener det er enkelt � f� gjennomf�rt. � beskytte materialet og styrke kontrollen. � kontrolle brenselssyklusen. � trappe opp nedrustningsarbeidet.

Men dette er ikke nok. Den vanskelige biten er hvordan vi skal f� skapt et klima hvor atomv�pen � p� lik linje med slaveri og folkemord � oppfattes som fullstendig bannlyst og et historisk unntak.

Uansett om man tror p� utviklingsteorien, intelligent design eller guddommelig skapelse, er det �n ting som st�r fast. Helt siden tidenes morgen har menneskene kriget mot hverandre, enten p� grunn av religion, ideologi, etnisk tilh�righet eller andre �rsaker. Ingen sivilisasjon har noensinne frivillig g�tt med p� � gi avkall p� sine sterkeste v�pen. I dag synes det � v�re enighet om at vi kan dele p� den moderne teknologien, men vi nekter fortsatt � innse at v�re verdier - innerst inne - er verdier som vi alle deler.

Jeg er selv egyptisk muslim, jeg har min utdannelse fra Kairo og New York og n� bor jeg i Wien. Min kone og jeg har bodd halvparten av livet v�rt p� den nordlige halvkule, halvparten p� den s�rlige halvkule. Vi har f�rsteh�ndserfaring med menneskeslektens unike natur og de felles verdier som vi alle deler.

Shakespeare snakker om hvert enkelt medlem av menneskeslekten i Kj�pmannen i Venedig n�r han sp�r: �Hvis dere stikker oss, bl�r vi da ikke? Hvis dere kiler oss, ler vi da ikke? Hvis dere forgifter oss, d�r vi da ikke? Og hvis dere krenker oss, skal vi da ikke ta hevn?�

Og la oss ikke glemme at:

Det er ingen religion som er grunnlagt p� intoleranse, og det er ingen religion som ikke verdsetter menneskelivets ukrenkelighet. J�dedommen ber oss om � verdsette skj�nnheten og gleden i den menneskelige eksistens.

Kristendommen sier at vi skal gj�re mot andre det vi vil at andre skal gj�re mot oss.

Islam erkl�rer at det � drepe en person urettmessig er det samme som � drepe hele menneskeheten.

Hinduismen oppfatter hele universet som en familie.

Buddhismen ber oss om � verne om skaperverkets enhet.

Noen vil hevde at det er for idealistisk � tro p� et samfunn basert p� toleranse og menneskelivets ukrenkelighet, hvor landegrenser, nasjonaliteter og ideologier har liten eller ingen betydning. Til dem vil jeg si at det ikke handler om idealisme, men om realisme, for historien har l�rt oss at krig sjelden l�ser v�re uoverensstemmelser. Makt leger ikke gamle s�r, den �pner nye.

Jeg har snakket til dere om v�r innsats for � bekjempe gal bruk av atomenergi. La meg n� f� lov til � fortelle dere hvordan denne samme energien brukes til menneskehetens beste.

I IAEA jobber vi daglig p� alle kontinenter for � gj�re kjernefysiske og radiologiske teknikker tilgjengelige for menneskeheten. I Vietnam planter g�rdbrukerne ris med h�yere ern�ringsmessig verdi, utviklet med hjelp fra IAEA. I Latin-Amerika brukes kjernefysisk teknologi til � kartlegge vannf�rende lag under bakken, slik at vanntilf�rselen kan forvaltes p� en b�rekraftig m�te. I Ghana gj�r en ny r�ntgenmaskin det mulig � tilby kreftbehandling til tusenvis av pasienter. I det s�rlige Stillehav bruker japanske vitenskapsmenn kjernefysisk teknologi for � studere klimaendringer. I India er �tte nye atomanlegg under bygging for � gi en voksende nasjon ren elektrisitet � noe som illustrerer de �kende forventninger til et oppsving i bruken av atomkraft p� verdensbasis.

Disse prosjektene og tusenvis av andre prosjekter er eksempler p� IAEAs overordnede m�l: Atomer for Fred. Men n�r bruken av atomenergi og �teknologi �ker, blir det helt avgj�rende at den kjernefysiske tryggheten og sikkerheten opprettholdes p� h�yest mulig niv�.

Helt siden Tsjernobyl-ulykken har vi arbeidet rundt om i verden for � �ke tryggheten ved kjernefysiske anlegg. Siden terrorangrepene i september 2001, har vi jobbet stadig mer intensivt med atomsikkerhet. P� begge omr�der har vi bygget opp et internasjonalt nettverk av rettslige normer og standarder for ytelse. Men det mest konkrete inntrykket har vi etterlatt oss ute i felten. Flere hundre delegasjoner har bes�kt alle omr�der rundt om i verden, og internasjonale eksperter har forsikret seg om at atomvirksomheten er trygg og sikker.

Jeg er veldig stolt av de 2300 hardt arbeidende menn og kvinner som utgj�r staben i IAEA � de kolleger som jeg deler denne �resbevisningen med. Noen av dem er med meg her i dag. Vi kommer fra over 90 ulike land. Vi har mange ulike perspektiver med oss i det arbeidet vi gj�r. V�rt mangfold er v�r styrke.

Vi har begrenset myndighet. Vi har et veldig beskjedent budsjett, og vi har ingen h�r.

Men vi er rustet med en sterk overbevisning, og vi kommer til � fortsette � fortelle sannheten til makthaverne. Og vi kommer til � forsette � oppfylle v�rt mandat p� en uavhengig og objektiv m�te.

Nobels fredpris er et kraftig signal til oss � om � fortsette innsatsen for � fremme sikkerhet og utvikling. Varig fred er ikke noe som oppn�s �n gang for alle, det er et klima, en prosess og en forpliktelse.

Det bildet jeg har tegnet for dere i dag har kanskje virket noe dystert. La meg derfor avslutte med � fortelle dere hvorfor jeg mener det er grunn til h�p.

Jeg mener det er grunn til h�p fordi de positive sidene ved globaliseringen setter nasjoner og mennesker i stand til � bli uavhengige p� det politiske, �konomiske og sosiale plan, noe som gj�r krig til et mer og mer uakseptabelt alternativ.

Blant de 25 medlemsstatene i EU har graden av �konomisk og sosio-politisk avhengighet blitt s� h�y at tanken om � ty til makt for � l�se en uoverensstemmelse er blitt n�rmest absurd. Det samme ser man i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som har 55 medlemsland i Europa, Sentral-Asia og Nord-Amerika. Kunne man ikke bygge ut disse modellene til en verdensmodell, gjennom det samme kreative multilaterale engasjementet og internasjonale samarbeidet, hvor de sterke er rettferdige og de svake er trygge?

Jeg mener det er grunn til h�p fordi det sivile samfunn blir stadig bedre informert og mer engasjert. De legger press p� sine regjeringer for � f� til endringer, for � skape demokratiske samfunn tuftet p� mangfold, toleranse og likeverd. De foresl�r kreative l�sninger. De �ker bevisstheten, skaffer til veie midler, arbeider for � forflytte menneskers engasjement p� det lokale plan til det globale plan. De arbeider for at menneskeslekten skal komme hverandre n�rmere.

Vi har i dag, mer enn noen gang tidligere, en mulighet til � svare ja p� et av historiens eldste sp�rsm�l: �Er det jeg som skal passe p� min bror?�

Det som kreves er et nytt tankesett og en endret innstilling, som gj�r at vi greier � se den personen som befinner seg p� den andre siden av havet som v�r nabo.

Og til slutt mener jeg det er grunn til h�p ut fra det jeg ser hos mine barn og andre av deres generasjon.

Jeg reiste for f�rste gang til utlandet da jeg var 19 �r gammel. Mine barn var enda heldigere enn det jeg selv var, for de ble eksponert for en fremmed kultur allerede da de var spebarn, og de vokste opp i et flerkulturelt milj�. Jeg kan trygt si at min s�nn og min datter ikke bryr seg om verken farge eller rase eller nasjonalitet. De ser ingen forskjell p� sine venner, enten de heter Noriko, Mafupo, Justin, Saulo eller Hussam; for dem er de bare medmennesker og gode venner.

Globalisering, gjennom reiser, media og kommunikasjon, kan ogs� hjelpe oss � slik det har hjulpet mine barn og mange av deres jevnaldrende � til � kun se hverandre som mennesker.

Deres Majesteter, Deres Kongelig H�yhet, Mine damer og herrer.

Forestill dere hva som ville skje dersom verdens nasjoner brukte like mye p� utviklingshjelp som p� � bygge krigsmaskiner. Forestill dere en verden hvor hvert enkelt menneske lever i frihet og verdighet. Forestill dere en verden hvor vi gr�ter like mye n�r et barn d�r i Darfur som i Vancouver. Forestill dere en verden hvor vi l�ser v�re uoverensstemmelser med diplomati og dialog og ikke med bomber og kuler. Forestill dere at de eneste atomv�pen som fortsatt finnes er de som er utstilt p� museum. Forestill dere hvilken arv vi ville gi til v�re barn.

Forestill dere at en slik verden er innen v�r rekkevidde.

Iran fortsetter atomprogram
KONTROVERSIELL: Irans president Mahmoud Ahmadinejad og hans atomprogram.
Foto: Khaled Elfiqi/EPA

Iranske myndigheter er fast bestemt p� � produsere anriket uran, men understreker at det kun skal brukes i atomkraftverk.

L�rdag 10.12.2005

Sjefen for landets atomprogram erkl�rte l�rdag at myndighetene vil anrike uran for � f� brensel til atomkraft, til tross for den USA-ledede motstanden internasjonalt.

Uttalelsen kom dagen etter at fredsprisvinner Mohamed ElBaradei krevde klarhet i om Iran bruker atomteknologi til ulovlige form�l. Iranerne p� sin side holder fast ved at landet lager brenselet kun for fredelige form�l.

� For meg er det ingen tvil om at prosessen med � produsere kjernefysisk brensel i Iran vil bli fullf�rt, sier Gholamreza Aghazadeh, leder for Irans atomprogram.

USA la ut oppskrift p� atombombe p� nettet
USAs regjering har lagt ut irakiske dokumenter p� internett som beskriver hvordan man konstruerer en atombombe, skriver The New York Times.

Publisert: 03. nov. 2006

If�lge avisen har tjenestemenn i Det internasjonale atomenergibyr�et IAEA klaget p� offentliggj�ringen.

Dokumentene dreier seg om Iraks atomforskning fra f�r 1991, og de inneholder diagrammer, ligninger og andre detaljer som kan brukes i fremstillingen av en atombombe.

Dokumentene er lagt ut p� et nettsted som ble opprettet i mars. M�let var � gj�re et stort antall irakiske dokumenter tilgjengelig for folk flest, i h�p om at vanlige mennesker ville finne fram til nyttig informasjon som oversettere ikke hadde tid til � lete fram.

18-�rig kvinne d�mt til d�den
En 18 �r gammel iransk kvinne er d�mt til d�den for � ha drept en mann som fors�kte � voldta henne, melder iranske aviser l�rdag.

Publisert: 07. jan. 2006

Kvinnen som bare er identifisert som Nazanin, sa i retten at hun drepte mannen i selvforsvar i mars 2005 da hun var 17 �r gammel, if�lge avisen Etemad.

Avisa skriver at hun og hennes niese hadde v�rt ute med sine kj�rester da to menn begynte � trakassere dem og deretter pr�vde � voldta dem.

� Jeg begikk drap for � forsvare meg selv og min niese. Det var ikke meningen � drepe ham. Jeg visste ikke hva jeg skulle gj�re fordi ingen kom for � hjelpe oss, sa hun i retten if�lge Etemad.

EU og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner har fors�kt � presse Iran til � slutte � henrette ungdom som er under 18 �r. Iran svarer at mindre�rige ikke blir henrettet, og at det ogs� er lagt fram et forslag om � forby henrettelse av dem som beg�r forbrytelser n�r de er mindre�rige.

Fredag meldte iranske medier om �rets f�rste henrettelse. 81 mennesker ble henrettet i Iran i l�pet av 2005, if�lge en opptelling som er gjort av nyhetsbyr�et AFP.

Forbrytelser som kan f�re til d�dsstraff i Iran, er blant annet drap, voldtekt, v�pnet ran, gudsfornektelse, blasfemi, alvorlig narkotikasmugling, utroskap, prostitusjon, forr�deri og spionasje.

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Israel planlegger et mulig angrep p� et hemmelig, iransk anlegg hvor det anrikes uran, skriver The Sunday Times. Anriket uran kan brukes til produksjon av atomv�pen.
Publisert: 11. des. 2005

Israelske tjenestemenn avviste s�ndag at det foreligger en slik plan. R�dgiver i forsvarsdepartementet Amos Gilad utelukker ikke et angrep en gang i fremtiden, men sier at man for �yeblikket foretrekker diplomatisk press.

If�lge israelske milit�re kilder har statsminister Ariel Sharon gitt ordre om at de v�pnede styrkene skal forberede seg p� mulig flyangrep i slutten av mars. Ordren skal ha blitt gitt etter at israelsk etterretning varslet regjeringen om at Iran driver med anriking av uran midt i sivile omr�der.

Bekymring

Israels bekymring for at Iran skal utvikle atomv�pen har �kt etter at Irans president Mahmoud Ahmadinejad flere ganger har kommet med sterke antisionistiske uttalelser. Samtidig strever Det internasjonale atomenergibyr�et (IAEA) fortsatt med � f� Iran til � samarbeide om inspeksjoner.

Ahmadinejad sa i oktober at Israel b�r �fjernes fra kartet�. Sist torsdag uttrykte han tvil om at j�deutryddelsen under annen verdenskrig virkelig hadde funnet sted, og sa at siden Tyskland og �sterrike tar ansvar for disse overgrepene, b�r disse landene avst� omr�der der j�dene kan ha sin egen stat.

Disse uttalelsene har vakt sterk oppsikt b�de p� det internasjonale plan og i Israel. En tjenestemann i Det hvite hus mener if�lge The Sunday Times at sp�rsm�let om Irans kjernefysiske virksomhet og faren for at landet skal skaffe seg atomv�pen, n� n�rmer seg toppen av den verdenspolitiske dagsordenen.

Toppunkt

Krisen vil if�lge den britiske s�ndagsavisen trolig n� et toppunkt tidlig i mars neste �r. Da skal lederen for det internasjonale atomenergibyr�et IAEA, Mohamed ElBaradei, legge fram sin neste rapport om Iran � et land som if�lge �rets fredsprisvinner er i ferd med � �miste all gjenv�rende t�lmodighet� fra verdenssamfunnets side.

Forsvarsanalytikere i Israel mener utgangen av mars vil v�re siste frist for � gj�re noe effektivt med saken. Etter den tid vil iranerne ha den tekniske ekspertisen som skal til for � anrike uran i tilstrekkelige mengder til � lage et kjernefysisk stridshode i l�pet av to til fire �r, het det i The Sunday Times s�ndag.

I 1981 angrep og �dela Israel Osirak-reaktoren rett s�r for Iraks hovedstad Bagdad, der israelerne fryktet at den irakiske diktatoren Saddam Hussein var i ferd med � utvikle atomv�pen. Israelerne viste dermed at de hadde b�de evne og vilje til slike aksjoner.

Norge visste om Israels atomplaner

Norske myndigheter solgte 20 tonn tungtvann til Israel i 1959, til tross for at regjeringen visste at det skulle brukes til atomv�pen.

Norske myndigheter har tidligere nektet for at de kjente til atomplanene f�r salget. Men 50 �r gamle dokumenter fra Utenriksdepartementet som ikke har v�rt offentliggjort f�r viser det motsatte, melder NRK.

Dokumentene viser at Norge ble informert om at Israel planla � produsere atomv�pen, f�r de inngikk avtalen om � levere tungtvann.

Foruten Norge var det bare USA som kunne levere tungtvann i s� store mengder i 1959. USA ville ikke selge til Israel.

Norge solgte til sammen 20 tonn tungtvann, som er en viktig bestanddel i produksjonen av plutonium til bruk i atomv�pen, til Israel. Tungtvannet skal ha blitt brukt til � produsere store mengder atomv�pen. (ANB)

null

Foto: Reuters Setsuko Hara viser frem hennes sjokoladeversjon av Leonardo da Vincis Mona Lisa. Bildet vises frem i Tokyo.

Irans president kaller holocaust en myte
Irans president Mahmoud Ahmadinejad kom onsdag med et nytt utspill mot Israel og kaller Nazi-Tysklands j�deutryddelse en myte. USA og EU reagerer skarpt.
Publisert: 14. desember 2005

- De har fabrikkert en legende ved navn �Massakren av j�dene�, og de setter den h�yere enn Gud selv, religionen og profetene, sa presidenten i en tale i byen Zahedan, s�r�st i Iran.

Den ultrakonservative islamisten gjentok ogs� at den j�diske staten b�r flyttes til Europa. Alternativt foresl�r han at den kan flyttes til USA, Canada eller Alaska. Talen ble sendt direkte p� iransk fjernsyn.

- Uhyrlige uttalelser
USA og EU reagerer kraftig p� den iranske presidentens utspill. En talsmann for Det hvite hus, Scott McClellan, sier at president Ahmadinejads uttalelser viser hvor viktig det er � hindre at Iran f�r atomv�pen.

- Alle ansvarlige ledere i det internasjonale samfunnet erkjenner hvor uhyrlige slike kommentarer er, sa McClellan.

EU mener uttalelsene er fullstendig uakseptable og understreker at de ikke h�rer hjemme i politisk debatt.

- Iran �delegger sine egne interesser med slike kommentarer, sa EU-kommisjonens talskvinne Emma Udwin.

Tysklands utenriksminister Frank-Walter Steinmeier sier at Ahmadinejads utspill kan komme til � p�virke forhandlingene om Irans atomprogram, som Tyskland, Storbritannia og Frankrike fors�ker � f� i gang.

- Forkvaklet
Israels utenriksdepartement sier at Ahmadinejads uttalelser viser �en forkvaklet forst�else�.

- Kombinasjonen av ekstremistisk ideologi, en forkvaklet forst�else av virkeligheten og atomv�pen er en kombinasjon som ingen i verdenssamfunnet kan akseptere, sier talsmann Mark Regev.

Utenriksminister Jonas Gahr St�re er ogs� meget kritisk.

- Jeg ford�mmer den iranske president Ahmadinejads nylige uttalelser om at Holocaust er en myte. og at staten Israel b�r flyttes til Europa, sier St�re.

- Uttalelsene viser en skremmende mangel p� respekt b�de for det israelske folk og den internasjonale politiske debatt. Slike uttalelser bidrar kun til � isolere Iran ytterligere i det internasjonale samfunn, sier St�re.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har vakt oppsikt med � benekte j�deutryddelsene under 2.verdenskrig.Med sin uttalelse onsdag, som er den tredje i rekken der han truer Israel med utryddelse eller sier at j�deutryddelsen ikke er skjedd, plasserer den iranske presidenten seg ideologisk p� linje med vestlige nazister og historiske revisjonister.

L�nningsliste
I talen onsdag, som ble direktesendt p� iransk TV, hevdet presidenten at land som protesterer mot hans uttalelser og ford�mmer j�deutryddelsen, er p� Israels l�nningsliste.

- Hvis noen i landet deres betviler Gud, sier ingen noe. Men hvis noen benekter myten om j�demassakren, begynner sionistenes h�yttalere og regjeringene p� sionistenes l�nningsliste � skrike, sa Ahmadinejad.

- V�rt forslag er dette: Gi et stykke av deres eget land i Europa, USA, Canada eller Alaska, s�nn at de kan skape sin egen stat.

Ahmadinejad sa ogs� at Iran ikke kommer til � vike det minste grann n�r det gjelder sitt atomprogram.

- Vi har opplevd deres holdning, og vi vil ikke lenger bli f�rt bak lyset av deres l�gnaktige propaganda, sa han, bare en uke f�r det skal holdes samtaler med EU-landene.

Tredje gang
Det er tredje gang p� kort tid at Irans president kommer med uttalelser som plasserer ham i f�rersetet n�r det gjelder historisk revisjonisme og trusler mot Israel.

I forrige uke sa Ahmadinejad at han ikke �trodde p� j�deutryddelsen, men at Israel burde flyttes til Tyskland eller �sterrike siden disse landene mente de hadde utryddet millioner av j�der.

Den 26. oktober sa han i en tale til 4.000 studenter at Israel skal utslettes.

- Som Imamen sa:
Israel m� slettes fra kartet, sa han med referanse til ayatolla Khomeini, den f�rste imamen etter den islamske maktovertakelsen i 1979.

Benektelse av j�deutryddelsen er en forbrytelse i flere europeiske land. Politisk er det f�rst og fremst nazister som er opptatt av � skjule hva som skjedde under annen verdenskrig. Den britiske, revisjonistiske historikeren David Irving sitter for tiden varetektsfengslet i �sterrike, tiltalt for � ha benektet j�deutryddelsen. Det ble onsdag bestemt at rettssaken mot ham begynner 20. februar.

�I get the shuffle and
then I shuffle the shuffle�
REUTERS Forsamlingen s� ut som m�pende sp�rsm�lstegn da George W. Bush pr�vde � fortelle pressekorpset hvordan Ipoden hans funket.

Foto: REUTERS
Jan Stian Vold
Publisert: 16. des. 2005,
I et angivelig fors�k p� � demonstrere omverdenen hvor kul han egentlig er, trakk president George W. Bush opp Ipoden sin foran pressekorpset p� det ovale kontor, rapporterer Daily Mirror. Men da mister Bush skulle forklare hvordan han brukte mp3-spilleren sin, var det mange som himlet med �ynene. �I get the shuffle and then I shuffle the shuffle�, skal han ha fortalt til forvirrede reportere, if�lge Ananova.com. En setning s� meningsl�s at bt.no rett og slett har problemer med � oversette den. Stort bedre gikk det ikke da verdens mektigste mann skulle briefe med spillelisten sin. - The Beatles, the Beach Boys, Angels, Archies, Aretha Franklin, triumferte mister Bush.

S�:
- Dan McLean, noen som husker han?
Mer forundring blant reporterne.
� Eh, Dan?
� Nei, jeg mener Don. Don McLean. �American Pie�. For en fantastisk sang.

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

Nytt�rsforsettene til president George W. Bush er fred i utlandet, velstand i USA og � se finalen i amerikansk collegefotball.

Publisert: 01. jan. 2006

For onsdag spiller nemlig Texas Longhorns mot University of Southern California, og det vil ikke den hardt arbeidende presidenten fra Texas g� glipp av. For �ret som helhet har imidlertid Bush mer ambisi�se planer.

� Nytt�rsforsettene til presidenten er � arbeide hardt for fred i utlandet og velstand hjemme, sier visetalsmann for Det hvite hus, Trent Duffy.

Bush tilbringer nytt�rsaften p� sin ranch i Crawford i Texas sammen med kona Laura og svigermoren Jenna Welch og det st�r biff p� menyen.

Utelukker ikke krig mot Iran
Flere senatorer, b�de demokrater og republikanere, vil ikke utelukke at USA bruker milit�rmakt mot Iran.
Publisert: 16. jan. 2006

� Det er siste utvei. Alt annet m� pr�ves f�rst. Men � si at vi aldri skal ty til milit�rmakt, ville v�re galskap, sa den republikanske senatoren John McCain p� TV-kanalen CBS s�ndag.

McCain sier at Irans atomprogram er den alvorligste trusselen USA har st�tt overfor siden slutten av den kalde krigen, med unntak for selve krigen mot terror.

Han innr�mmer at USA i stor grad er bundet opp milit�rt i Irak i dag, men mener likevel at situasjonen er s� alvorlig at bruk av milit�rmakt ikke m� utelukkes, selv om alle fredelige midler, ogs� gjennom FN, m� pr�ves f�rst.

Heller ikke den demokratiske senatoren Evan Bayh, som er leder for Senatets etterretningskomit�, vil utelukke bruk av milit�rmakt for � hindre at Iran utvikler atomv�pen.

� Men det b�r ikke v�re et alternativ p� det n�v�rende tidspunkt. Vi m� bruke alle mulige andre midler f�r vi kommer s� langt, sa han til CNN.

Striden mellom Iran og de vestlige land toppet seg i forrige uke da Iran gjenopptok atomforskning etter et to �r langt moratorium. De fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsr�d og Tyskland m�tes mandag for � dr�fte krisen.

�Verdens st�rste terrorist�
President Bush er �verdens st�rste terrorist�, mener den amerikanske sangeren og aktivisten Harry Belafonte.
Publisert: 09. jan. 2006,
Belafonte sa dette under et bes�k i Venezuela s�ndag, der han hyllet president Hugo Chavez og anklaget amerikanske medier for � tegne et feilaktig bilde av ham som �diktator�.

� Det er det samme hva verdens st�rste tyrann, verdens st�rste terrorist George W. Bush sier. Det skal dere vite; ikke hundrevis, ikke tusenvis men millioner av amerikanere st�tter revolusjonen deres, sa Belafonte til Chavez.

Uttalelsen falt for �pen mikrofon, under et radio- og fjernsynsshow der den 78 �r gamle Belafonte avsluttet med � rope �Viva la revolucion!� � lenge leve revolusjonen, skriver Associated Press.

Sammen med Belafonte var ogs� den amerikanske skuespilleren Danny Glover, Princeton-professoren Cornel West og fagforeningslederen Dolores Huerta.

Belafonte, som var en n�r venn og kollega av borgerrettighetsforkjemperen Martin Luther King Jr, er i dag goodwill-ambassad�r for FNs barnefond (UNICEF).

Muslimsk popul�rikonografi - utstilling
Muhammad

Islams profet Muhammad. Bilderepresentasjoner av Muhammad er kjent fra gammelt av, men er i virkeligheten ikke s�rlig utbredt. Trolig vil en del muslimer reagere p� tanken om � fors�ke � avbilde deres profet. I shia-dominerte Iran produseres likevel slike bilder, og de er ogs� popul�re.

Sjia-islam : arabisk shiat Ali, 'Alis parti', islamsk retning som regner Muhammads svigers�nn Ali som den f�rste imam og profetens rette etterf�lger. Sjia-muslimer tillegger tradisjonen relativt liten betydning, men legger mer vekt p� profetslektens rett til religi�st lederskap og fremholder Alis s�nn Husayn som en frelserskikkelse. De har s�rlig oppslutning i Iran (statsreligion siden 1501), og utgj�r ca. 10 % av alle muslimer i verden. Sunnitt, er en arabisk, rettroende muhammedaner.

Iranske shia-muslimer presiserer i intervju (med Ingvild Flaskerud) at slike portretter ikke er "ekte" portretter. Kunstnerne har laget bildene utfra konvensjonelle forestillinger om personenes karaktertrekk, slik det har blitt gjort med bibelske skikkelser i den europeiske kunsten.

Teksten under dette bildet gjengir den muslimske trosbekjennelsen: "Der er ingen gud uten Gud, og Muhammad er hans sendebud."

Original: Sm�bilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

Som p� det forrige bildet holder Muhammad Koranen i venstre h�nd. Med h�yre h�nds pekefinger peker han oppover, den ene fingeren kan symbolisere eller minne betrakteren om det islamske dogmet om den ene Gud. Under bildet st�r trosbekjennelsen som i det forrige bildet, mens medaljongene i de �vre hj�rnene inneholder ordet Allah (til h�yre) og navnet Muhammad (til venstre).

Disse portrettene har en viss likhet med zoroastriske framstillinger av profeten Zarathustra, sammenlikn med bilde hentet fra The Life of Holy Zarathustra (The Prophet of the Parsees) av Framroz Rustomjee, Bombay 1961, og bilde fra Introducing Zoroastrianism; With 52 Weekly Sermons av Maneck B. Pithawalla, Bombay 1961.

Original: Sm�bilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

Mer utbredt enn portretter av profeten Muhammad er mer eller mindre skjematiske framstillinger av hans etterslektstavle eller av hans forfedre, der profeten blir symbolisert med en kalligrafisk framstilling av navnet Muhammad, og/eller av en rose.

P� denne slektstavlen finner vi Muhammads navn midt i �verste halvdel med n�r slekt, koner, barn og etterkommere nedover. Under "Muhammad" st�r rasul Allah, salla Allah 'alayhi wa sallam - dvs. "Muhammad, Guds sendebud, Guds velsignelse og fred over ham." Medaljongen i h�yre hj�rne inneholder setningen allah jalli jalaluh, "Gud, mektig og opph�yd er Han!" I venstre medaljong st�r: "Det str�lende slektstreet til v�r herre Muhammad, Guds sendebud, Guds velsignelse og fred over ham og folket i hans hus (slekt)."

Original: Ca. 50x70 cm. Kj�pt i Kairo ved Sayyidna Husayn-moskeen, januar 1988 av Richard J. Natvig.

Bildet forestiller Muhammad i midten med sin tilsl�rte datter Fatima p� sin venstre side, sin fetter og svigers�nn Ali p� sin h�yre side, og barnebarna, Alis og Fatimas to s�nner, Hasan (i gr�nt) og Husayn (i r�dt). "Den hellige familien" har en h�y posisjon blant alle muslimer, men s�rlig blant sjia-muslimer. Navnene deres er skrevet p� rosetten til venstre: �verst st�r "Allah", deretter f�lger med urviserne: Muhammad, Fatima, Husayn, Hasan og Ali. Teksten i midten er uleselig. Bak Muhammad st�r engelen Gabriel med Koranen i hendene. If�lge muslimsk tro var engelen Gabriel den som formidlet den f�rste �penbaringen til Muhammad. P� dette som p� andre bilder av Ali holder han et av sine kjennetegn i hendene, sverdet Dhu 'l-Faqar med den karakteristiske doble spissen.

Original: Sm�bilder, Ingvild Flaskerud, Qum 1999.

FRYKT
"Kjemp for alt hva du har kj�rt"
Bildene av Muhammad er fjernet av UiB 31. januar 2006. Siden 1999 har bildene hentet fra en ikonutstilling ligget ute p� verdensveven og brukt i et undervisningsopplegg ( alle religioner ) sier formidlingsdirekt�r Torny Aarbakke ved UiB til BA. Sikkerhetshensyn er grunnen til at Muhammadbildene er fjernet, sier de. Det er en misforst�else at Koranen forbyr � avbilde profeten Muhammad. Bildene som UiB har i samlingen sin er bilder laget av troende muslimer for troende muslimer, i respekt for Profeten. 3. april 2006 publiseres den nye versjonen av nettsidene om muslimsk popul�rikonografi.

Universitetet i Bergen er ikke blant de 200 beste universitetene i verden. Det sl�s fast i en rangering gjort av The Times Higher Education Supplement. Harvard University i Boston topper listen. Universiteter i USA legger beslag p� hele syv av de ti f�rste plassene p� listen. Universitetet i Oslo er rangert som nummer 101. NTNU i Trondheim innehar plass nummer 187...

Ingen billedforbud i Koranen

Bilder av Muhammed aksepteres av mange muslimer n�r det er gjort i en positiv sammenheng. Det er ikke noe forbud i Koranen mot � gjengi bilder av profeten, sier f�rsteamanuensis Richard Johan Natvig.
Muhammed-tegningene
VG Nett f�lger:
Natvig arbeider ved Seksjon for religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og har i mange �r studert muslimske bilder, blant annet bilder med gjengivelse av Muhammed og andre profeter.

- De retningene innen islam som har forbud mot � lage bilder av levende vesener begrunner dette med tolkninger av Koranen og tolkninger av fortellinger om profeten Muhammed. Men det er ogs� tolkninger som kan st�tte et mer liberalt syn, forklarer Natvig.

Avguder

- Tidlig i islams historie m�ter vi en skepsis mot � lage bilder. Det kan skyldes p�virkning fra j�dedommen, der vi finner et p�bud om at en ikke skulle lage avgudsbilder. All oppmerksomhet skulle rette seg mot Israels gud. Ved � lage figurer eller bilder kunne en oppmuntre til avgudsdyrking.

- Koranen advarer i noen vers mot avgudsbilder og avgudsdyrking, mens andre vers tolkes som en advarsel mot � etterligne Guds skaperverk ved � lage figurer og bilder av levende vesener: � �konkurrere� med Gud er en stor synd.

INGEN BILLEDFORBUD: Istedet for portretter av Muhammed framstilles profeten symbolsk. Foto: SCANPIX

Natvig sier at de som er mot bilder, ogs� tolker fortellinger om Muhammed i den retning. I en av fortellingene heter det at Muhammed har sagt at �Englene vil ikke komme til et hus der det er bilder�.

Men det er ogs� fortellinger som kan tolkes den andre veien, for eksempel fortellinger om at Muhammed godtok avbildninger p� puter og barns lek med dukker.

Natvig forteller at da Muhammed og hans tilhengere i 630 inntok Mekka, s� skal de ha renset Kabaen, som allerede da var et hellig sted, for avgudsbilder. Men han lot ett bilde v�re igjen. Det forestilte Maria og Jesusbarnet. Jesus er profet hos muslimene.

- Kildene er derfor ikke helt entydige om at Muhammad var mot avbildninger av levende vesener.

Bruker bilder

Den retningen som tok avstand fra bildebruk har v�rt dominerende i islam. Men veldig tidlig i islams historie utviklet det seg ogs� et annet syn.

Sjiamuslimene godtar bilder. I land der sjiamuslimer dominerer, som i Iran og Irak, eller der det er sjiamuslimske grupper er det b�de produksjon, salg og bruk av bilder av Muhammed og andre profeter. Bilder av Muhammed brukes blant annet i prosesjoner i forbindelse med sjiamuslimske h�ytider. Natvig har aldri h�rt at slik bruk har f�rt til reaksjoner blant andre muslimer.

- Bilder av Muhammed aksepteres n�r det er gjort i positiv sammenheng. Mange muslimer som selv ikke aksepterer bilder har en pragmatisk holdning til dette, man aksepterer andres uttrykksformer, sier han.

Enkelte land er imidlertid strengere enn andre n�r det gjelder bilder. Da Newsweek trykket et persisk miniatyrportrett av Muhammed, ble utgaven av bladet forbudt blant annet i Malaysia, Indonesia og Bangladesh.

Muhammeds bilde

Det finnes ikke noe bilde av den historiske Muhammed.

I fortellingene om ham finner vi omtale av hvordan han har sett ut, der finner vi beskrivelser av h�r og skjegg og kroppsbygning, sier Natvig.

Han har samlet en rekke bilder av profeten, bilder fra forskjellige muslimske land. Lokale variasjoner preger bildene, men de fleste framstiller ham som en mann i 30-50 �rs alderen, med skjegg og et verdig uttrykk.

- Muhammed framstilles gjerne gjennom symboler som lys, ild eller ved et bilde av hans gravkammer. P� enkelte bilder er det ild foran ansiktet hans, p� andre bilder er ikke ansiktet vist. I filmer er Muhammed blitt representert av skyggen av en mannsperson, i stedet for av en skuespiller.

"Erfaringen gj�r deg klok, sjelden rik."
DANSK ORDSPR�K

Det danske Dannebrog er verdens eldste flagg

Symboler

De siste �rene har Natvig arbeidet med et prosjekt om religi�se bilder. En del bilder er lagt ut og analysert p� et nettsted som brukes i undervisningen. Da uroen omkring karikaturene av Muhammed var p� det verste fjernet Universitetet i Bergen siden, men kom kort etter p� bedre tanker. Nettsiden er en del av et prosjekt der religi�se bilder med tilknytning til islam presenteres, og den har ligget ute i flere �r. Natvig forteller at han en gang fikk et h�flig brev fra en muslim i Nederland som ikke likte at bilder av Muhammed var tilgjengelige. Men bortsett fra det har han ikke f�tt negative reaksjoner p� de religi�se bildene.

Muslimsk popul�rikonografi p� nett - igjen
"UiB fjerner muslimsk popul�rikonografi"
"Legger ut ikonsidene igjen"
N� publiseres den nye versjonen av nettsidene om muslimsk popul�rikonografi.

Av Silje Gripsrud

Prosjektet som presenterer religi�se popul�rbilder i muslimsk kontekst blir ledet av f�rsteamanuensis Richard Johan Natvig.

Med utgangspunkt i den opphetete situasjonen etter at aviser hadde trykket Muhammed-karikaturer, besluttet formidlingsdirekt�ren i samr�d med HF-dekanen � fjerne nettstedet med muslimsk popul�rikonografi fra UiBs vev. Det ble vist til at dette var en sikkerhetsvurdering siden prosjektsidene inneholdt bilder av profeten Muhammed, samt at tekstene kun var tilgjengelig p� norsk. Sidene var ogs� datomerket 1999.

Prosjektet som presenterer religi�se popul�rbilder i muslimsk kontekst blir ledet av f�rsteamanuensis Richard Johan Natvig. Prosjektets hjemmesider hvor flere muslimske popul�rbilder er analysert, har blitt brukt som en ressursside for informasjon om bildetradisjoner innenfor islam. Det er ogs� forskningsprosjekter knyttet til dette materialet.

Natvig har n� oppdatert prosjektsidene og de legges ut igjen p� UiBs vev mandag 3. april. Det gjenoppst�tte nettstedet inneholder den gamle "utstillingen" av bilder med kommentarer, n� ogs� oversatt til engelsk. I den nye versjonen har man i tillegg inkludert utstillingen som ble presentert i Bryggens Museum som en del av Kulturby�ret 2000, ogs� den i b�de norsk og engelsk spr�kdrakt. P� nettstedet presentereres en del artikler om tematikken, og i den nye versjonen finer man ogs� Ingvild Flaskeruds "Profeten Muhammed i islamsk bildekunst". Flaskerud, som til vanlig holder til ved Universitetet i Troms�, er dr.art.-student ved UiB og arbeider med sjia-islamsk popul�rikonografi i Iran.

� Det er mange som har spurt etter sidene i den tiden de har v�rt borte fra nettet. B�de Ingvild Flaskerud og jeg har ogs� f�tt flere henvendelser om bildebruk i islam, og slett ikke bare fra media. Det er ingen tvil om at nettstedet har en viktig formidlingsfunksjon, sier Natvig.

Muslimer omd�per wienerbr�d
Teheran (ANB-AP):

Iranerne tar en �freedom fries�. Wienerbr�d, kjent som �Danish pastry� i store deler av verden, omd�pes til �Muhammeds roser� i protest mot de danske karikaturtegningene av profeten Muhammed.

Wienerbr�det, som egentlig er en fransk oppfinnelse, er pussig nok kjent som �dansk bakverk� i mesteparten av verden. Men n� vil muslimer i Iran skifte navn p� den popul�re bakevaren.

Den muslimske boikotten av danske varer og produkter tar n� en ny vri. I Iran har den nasjonale bakerunionen besluttet � forandre navn p� wienerbr�dene til �Muhammeds roser�.

� Med tanke p� den forn�rmelse danske aviser har vist mot profeten vil vi n� skifte navn, opplyser unionen i en kunngj�ring.

I USA f�rst

Iranerne er imidlertid ikke de f�rste som d�per om matvarer i protest. Amerikanerne var ikke sene med � d�pe om pommes frites � �french fries� til �freedom fries�, da USA og Frankrike kom p� kollisjonskurs over Irak-krigen.

Bakerier over hele den iranske hovedstaden var denne uken opptatt med � dekke over annonsene for �Danish pastries�.

Et av Teherans mest popul�re bakerier, som rett og slett heter �Danish Pastries�, dekket fredag over ordet �Danish� p� skiltet med et svart banner, hvor det isteden sto �Oh Hussein� i en referanse til en sjiamuslimsk martyr.

Egentlig fransk

Wienerbr�det ble funnet opp p� 1600-tallet av en fransk bakersvenn som glemte � putte sm�r i melet, og som fors�kte � skjule tabben ved � gjemme sm�rklumper rett inn i deigen. Tabbedeigen viste seg � bli til et sv�rt lett og smakfull bakverk, kjent i Frankrike som �milles feuilles� � �tusen blader�.

Bakverket vandret derfra til Italia og s� �sterrike, hvor det fikk navnet vi bruker i Skandinavia i dag � �wienerbr�d�. Wienerbr�det vandret deretter videre til Danmark, og siden danske bakere emigrerte i stort antall ble bakverk kjent som �dansk bakverk� for mesteparten av verden. (ANB)

THE HOLY FACE OF JESUS
Jesus' Face is the human Face of God

For it is the God who said, "Let light shine out of darkness," who has shone in our hearts to give the light of the knowledge of the glory of God in the face of Christ. -2 Corinthians 4:6 RSVCE
The LORD bless you and keep you:
The LORD make his face to shine upon you, and be gracious to you:
The LORD lift up his countenance upon you, and give you peace (Num 6:24-26 RSVCE)

Angriper sunnimuslimer
Irakiske sjiamuslimer har skutt folk ned for fote i Bagdad. Over 200 mennesker er drept.

Av: Bj�rn Thomas Olsen 23.02.2006
Det har v�rt et voldelig d�gn, selv etter Irak-standard. D�dstallene i Bagdad stiger hver time etter som flere og flere lik blir funnet. Sjiamuslimer g�r til angrep p� sunnimuslimer, trolig som f�lge av bombingen av den hellige moskeen i Samarra onsdag morgen.

S� langt er over 80 lik funnet rundt om i byen, blant dem flere sunni-imamaer.

Flere moskeer er angrepet og �delagt i en b�lge av hevnaksjoner etter at "Den Gylne moske" i Samarra ble totalskadet i et bombeangrep onsdag.

I Basra, ble elleve fanger lynsjet av menn som hentet dem ut av fengselet. Mennene var ikledd irakiske politiuniformer. Alle fangene var sunnimuslimer.

B�de amerikanske talsmenn og sjiamuslimske ledere maner folk til � holde seg rolige.

Dus�r for � drepe Muhammed-tegnerne
Peshawar (ANB-AP):

En pakistansk imam har utlovet en dus�r p� 170.000 kroner og en bil for � drepe Muhammed-tegnerne.

Mohammed Yousaf Qureshi kunngjorde fredag at moskeen han er leder for, vil gi den som dreper en Muhammed-tegner en dus�r p� 170.000 kroner. Han sa ogs� at en lokal smykkebutikk i Peshawar vil gi vedkommende 6,8 millioner kroner.

� Alle imamer er enige om at den som forn�rmer profeten, fortjener � d�, og at den som dreper ham, b�r f� en bel�nning, sa Qureshi fredag.(ANB-AP)

Bildeutstilling:
Gud og Koranen
Sjia
Islams helligsteder
Tilbake til start

TUSENVIS I GATENE: Flere titusen skal ha protester mot Muhammed-tegninger etter fredagsb�nnen i Gaza og p� Vestbredden Foto: Reuters

Bloggeren Vampus, som vant Dagbladets pris for beste norske blogg i fjor h�st. Vampus, som alltid har blogget anonymt valgte � st� fram med fullt navn etter at hun startet Muhammed-aksjonen. Bak psevdonymet Vampus finner vi 32 �r gamle Heidi Nordby Lunde.

Her henger Muhammed
I en liten gate i det s�rlige Teheran henger bildet av profeten Muhammed som ung.
LINE FRANSSON
Torsdag 16.02.2006

TEHERAN (Dagbladet.no): - Der er Muhammed! Der er Muhammed, sier taxisj�f�ren energisk.

Han stopper bilen i den trange gata i den s�rlige delen av Irans hovedstad, Teheran. Sj�f�ren sp�r s� om vi vil se n�rmere p� - og ta bilde - av hans hellige profet.

STOR: I en trang gate i den s�rlige delen av Teheran henger et stort lerret av muslimenes hellige profet Muhammad. - Vi hedrer og �rer Muhammad og synes det er fint � ha ham hengende i hjemmene v�re, sier Dagbladet.nos taxisj�f�r i Iran.
Foto: Line Fransson

Situasjonen fant sted i forrige uke. Akkurat mens sinnet og raseriet over Muhammed-karikaturene var p� sitt h�yeste i det sjiamuslimske Iran.

- Det er f�rste gang jeg ser et bilde av Muhammed. Mener ikke mange muslimer at det b�de er galt og forbudt � trykke bilder av profeten, lurer jeg.

Taxisj�f�ren smiler og ler. Rister p� hodet.

- Nesten alle muslimer i Iran har et bilde av v�r hellige profet p� veggen. Det er jo helt naturlig. Vi hedrer og �rer ham, og synes det er fint � ha ham hengende p� hedersplass i v�re hjem, sier v�r taxisj�f�r i Teheran.
Ikke direkte forbud
Mens Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, h�rtes stadig ordet �bildeforbud�. Men det finnes ikke noe klart bildeforbud i Koranen. Det er basert p� tolkninger av islams hellige skrifter, skriver forskeren Ingvild Flaskerud if�lge Aftenposten.

Islam rommer ulike tolkningstradisjoner, sier islam-kjenner Kari Vogt i Morgenbladet. Den mest ekstreme tolkningen av Koranen og hadith-tekstene g�r ut p� at det er ulovlig � avbilde alle levende vesener.

P� den andre siden finner man - ikke minst innenfor sjiatradisjonen - mange eksempler p� avbildninger av profeten Muhammed og andre hellige skikkelser. B�de med og uten ansiktstrekk.

- Det er ikke noe klart bildeforbud i Koranen, men det finnes blant annet en advarsel mot offersteiner. Mange tolker dette til et forbud mot laging av skulpturer og malerier, sier f�rsteamanuensis i religionsvitenskap, Richard Johan Natvig, ved Universitetet i Bergen til Dagbladet.no.
Omstridt
Det finnes ikke noe historisk bilde av Muhammed, if�lge Natvig. I fortellingene om profeten finnes imidlertid beskrivelser av hans h�r og skjegg og kroppsbygning. Natvig har en del bilder av Muhammed, fra Iran og Tyrkia.

- Enkelte av bildene er litt omstridte. Det finnes ikke noen konkrete bilder av profeten, s� profetbildene er slik kunstnerne s� ham for seg, sier Natvig.

En rekke sjiamuslimer og Iran-kjennere Dagbladet.no snakket med i Iran, sier at det er tre Muhammed-bilder som er vanligst � se: To er av profeten, mens han holder en Koran under ene armen.

Det andre er et svart/hvitt-bilde av Muhammed som ung mann. Det er dette Dagbladet.no tok bilde av i en av Teherans gater. I Iran skaffer man seg som oftest disse bildene i sm� butikker, som er plassert ved moskeene, if�lge Iran-kilder.

- N�r Muhammed er avbildet, har han som oftest Koranen i venstre h�nd. P� noen bilder har han h�yre h�nd l�ftet. Pekefingeren peker oppover, og skal symbolisere at det bare finnes �n Gud, sier Natvig.

Han har et eget nettsted der han legger ut og analyserer religi�se bilder. Her er det ogs� bilder av profeten Muhammed. Da Muhammed-karikatur-debatten herjet som verst, ble disse sidene fjernet.

- Det skyldes en misforst�else fra universitetshold. Det tok ikke lang tid f�r det igjen ble enighet om at sidene skal tilbake p� nettet. Jeg holder p� med det n�, sier Natvig.
Uenige
De f�rste religi�se avbildningene i islam er if�lge Natvig registrert fra 1200-tallet.

- De er produsert i b�de sjia- og sunniomr�der. I b�kene vil du finne bilder av mennesker generelt, profeter - og profeten Muhammed. Det er vakre bilder. B�kene tilh�rte gjerne overklassen, sier Natvig, som forsker p� moderne religi�se trekk innenfor islam.

- Du kan nesten si at har eksistert slike bilder hele tiden. Men n� til dags ser det ut til v�re strengere forhold blant mange sunnimuslimer n�r det kommer til bildebruk. Men i sjiaislam er normalt � ha bilde av Muhammed, sier religionsviteren.

I moskeene er avbildninger av Muhammed fremdeles bannlyst. Der finner man i stedet abstrakte symboler: kalligrafi og abstrakte momument.

Mens et flertall av sjiamuslimene liker � se p� sin Muhammed, foretrekker flesteparten av sunnimuslimene � unng� bilder av muslimenes hellige profet.

Men bildet er ikke svart/hvitt: Det finnes sjial�rde som tar avstand fra Muhammedbilder. Det finnes ogs� sunnimuslimer som har bilde av Muhammed i sine hjem.

Etter det religionsviteren kjenner til, har det ikke oppst�tt konflikter mellom muslimer som er uenige om Muhammed kan avbildes eller ikke.

- I praksis er man nok ganske pragmatisk her. Et viktig grunn til det, er at Muhammed-bildene er laget i respekt for profeten. De viser ogs� profeten p� en veldig positiv m�te, noe som er i sterk motsetning til bildene som har skapt oppstyr den siste tiden, sier religionsviter Natvig.
- Er forbud
Forstander i Det Islamske Forbundet i Oslo, Basim Ghozlan, er sunnimuslim. Han er imot avbildninger av profeten Muhammed, og tror ikke at Muhammed-bilder er akseptert av muslimer.

- Det er ikke vanlig aksept for Muhammed-bilder. Det kan v�re enkelte som tror at de har bilde av Muhammed, men jeg tror de tar feil. Jeg har sett flere bilder, og tar dem ikke seri�st, sier Ghozlan til Dagbladet.no.

Dagbladet.no m�tte mange sjiamuslimer i Iran. De fleste av dem sa de har bilder av Muhammed i hjemmene sine for � �re ham.

- Jeg har aldri v�rt i Iran, men jeg har spurt flere som har v�rt der. De sier at de ikke har opplevd � se bilder av profeten i Iran. Etter min mening finnes det ikke et eneste bilde av Muhammed. Muslimene er enige om at Muhammed ikke skal avbildes fordi det kan f�re til avgudsdyrkelse. Det er ikke profeten som person som er en sentral ting. Det er hans budskap, sier Ghozlan og fortsetter:

- Det er ikke et direkte bildeforbud i Koranen, men muslimer er enige om at dette er forbudt.

Muslimsk gruppe truer med boykot
Fremtr�dende imam truer med at opfordre den muslimske verden til at boykotte varer fra Danmark og Norge.

En international sammenslutning af muslimske l�rde truede l�rdag med at opfordre "millioner af muslimer verden over" til at boykotte danske og norske varer i protest mod offentligg�relsen af billeder af profeten Muhammed.

- Den Internationale Sammenslutning af Muslimske L�rde opfordrer lederne i Danmark og Norge til med fasthed at gribe ind over for disse gentagne angreb p�..

Feilreaksjon

Utenriksdepartementet ber de norske ambassadene beklage tegninger som har v�rt gjengitt i et norsk magasin. Det er en kortslutning utl�st av frykt.

Publisert: 28. jan. 2006
Morgenbladet intervjuer Doudou Di�ne. Han er FN-rapport�r og UNESCO-direkt�r og fikk det som kan kalles danskesaken som en klagesak fra 57 muslimske stater. Noen tegnere har forn�rmet profeten og alle muslimers tro. Di�ne har sett en av Muhammed-tegningene i Jyllands-Posten og sier til Morgenbladet at den uttrykker det motsatte av hva man internasjonalt er blitt enig om: Terrorisme skal ikke knyttes til en bestemt religion. Det gj�r tegningen, og derfor kan den ikke godtas, mener UNESCO-direkt�ren.

Alts�, en tegner uttrykte noe som ikke samsvarte med den mening FN hadde fastsl�tt som den riktige, og tegningen skulle f�lgelig ikke ha v�rt trykket. Ser man ikke at dette b�rer galt av sted, ser man ikke prinsippene for bare Muhammed-tegninger.

Det dreier seg ikke om � like en tegning eller ytring. En ytring kan v�re gal, dum, uklok. Den kan forn�rme og s�re. Da har andre rett til � si det og s�gar ford�mme ytringen. Ta til motm�le. Men ikke drapstrue eller kreve inngrep fra en regjering. Dette er det �pne samfunnet som har gjort et flerkulturelt Norge og Europa mulig. Rettsstaten er alle tings grunnlag. Rokkes den, �pner vi for alles intoleranse.

Det norske, kristne Magazinet gjengav tegningene fra Jyllands-Posten, og Norge merker de samme reaksjonene som rammet Danmark. For Danmark toppet det seg denne uken da Saudi-Arabia hentet hjem sin ambassad�r.

I denne situasjonen fant utenriksminister Jonas Gahr St�re det klokt � la departementet sende en e-post til de norske ambassadene i Midt�sten med liste over hva ambassad�rene skal si n�r de blir spurt om de formastelige tegningene. Det er her alt g�r galt. Alle prinsipper bryter sammen under tyngden av den ene hensikten, � berolige den islamske verden ved deres regjeringer.

De har m�lb�ret protesten mot Jyllands-Posten og med det fastholdt politikk og religion som to sider av samme sak. Deretter tilsl�rer den norske regjeringen skillet mellom v�rt lands politiske myndigheter og ytringsfriheten ved at man beklager enkeltes bruk av den, fordi det ikke behaget en tredjepart. Det er forbl�ffende at utenriksministeren ikke ser blunderen.

I e-posten fra UD ber man de norske ambassadene v�re med p� � besv�re seg over tegningene i Magazinet og bringe videre en offisiell norsk mening om deres d�rlige kvalitet. Helt p� slutten st�r riktignok noe om ytringsfrihet, sammen med en forsikring om at norsk lov og internasjonale forpliktelser setter grenser for hets og hatefulle ytringer.

P� kort tid ligner det et m�nster at den nye regjeringen f�r panikk og mister gangsynet n�r det bl�ser. Da SV f�rte sin egen utenrikspolitikk og USA reagerte, skrev Gahr St�re beroligende og ubetenksomme ord om Israels grenser, som om frykten ikke gav ham tid til � tenke over hva han skrev. USAs utenriksminister fikk et eget brev, samt kopi av det til Israel. Her m�tte ikke herske tvil. Om at Norge la seg flat. N� gjentas sannelig �velsen overfor muslimske stater.

�Allah er m�let, Profeten er modellen, ... Jihad er veien�
Leser man Hamas' grunnleggende dokument � 36 bloddryppende og temmelig kaotisk utformede artikler vedtatt i august 1988 � blir man ikke i tvil om at det er en ekstremistisk bevegelse, skriver Thomas Heine fra Ramallah.

Publisert: 27. jan. 2006
^{Thomas Heine}

�Allah er m�let, Profeten er modellen, Koranen er forfatningen, Jihad er veien, og d�d for Allah er den mest sublime overbevisning,� heter det. Palestina er hellig islamsk jord helt til dommedag, og �ingen kan gi avkall p� det eller deler av det�. Fredsinitiativer og �s�kalt fredelige l�sninger� strir mot den Islamske motstandsbevegelses overbevisning.

J�dene skal bekjempes og drepes, og sionistene st�r bak all verdens ulykker � kapitalisme og kommunisme, f�rste og annen verdenskrig, den franske revolusjon og den russiske revolusjon, FN og Sikkerhetsr�det, frimurerne, Rotary og Lions. �Det var ingen krig som br�t ut noe sted uten deres (sionistenes) fingeravtrykk p� den,� som det heter i Hamas-charterets artikkel 22.

DET VILLE IKKE V�RE RIMELIG � ignorere dokumentet som foreldet eller hevde at Hamas i dag er en pragmatisk bevegelse. Dagen f�r valget erkl�rte Hamas' frontfigur i Gaza, Mahmoud Zahar, at �ikke et ord vil bli endret� i charteret. Samme Zahar ledet en muslimsk b�nn p� ruinene av en brent j�disk synagoge i Gaza etter den israelske tilbaketrekningen i fjor h�st. Hamas' �verste leder i eksil, Khaled Mashaal, hyllet i forrige m�ned Irans president Mahmoud Ahmadinejad for dennes bemerkninger om at Holocaust er en myte, og at Israel b�r �slettes fra kartet�.

MEN P� DEN ANNEN SIDE ville det ikke v�re rimelig � betegne Hamas som en gjeng rabiate menn med fr�den hengende i de store, svarte skjeggene og ingen annen dagsorden enn � utslette Israel og gjeninnf�re et islamsk kalifat. Og enda mer urimelig � tro at noe slikt forklarer Hamas' suksess i valget.

Bevares, den islamske fundamentalismen er utbredt i de fattige palestinske samfunnene og mange hyller Hamas for den intense motstandskampen mot Israel, inklusiv selvmordsbombene mot sivile israelere (det eksisterer ingen sivile israelere, lyder det gjerne, fordi israelske barn vokser opp og blir okkupasjonssoldater). Fra en palestinsk synsvinkel var det Hamas og ikke Israels demografiske bekymringer som tvang statsminister Ariel Sharon til � r�mme Gaza.

Men fremfor alt har palestinerne stemt p� Hamas i protest mot det eksisterende selvstyret i regi av Fatah, den dominerende politiske bevegelse i fire ti�r. Korrupsjonen. Nepotismen. Ansvarsfraskrivelsen. Ubesluttsomheten. Frav�ret av lov og orden. Mangelen p� basale goder.

HAMAS KAN TAKKE MYE av sin popularitet for mange �rs sosialt arbeid i Gaza og p� Vestbredden, og bevegelsen har inntil videre et nesten uplettet ry som effektiv, ukorrupt og tett p� befolkningen. Lokalvalgene i fjor ga Hamas makten i mange byer, og der har den islamske bevegelsen generelt f�tt gode skussm�l og vist pragmatisme og vilje til � samarbeide med Israel p� det praktiske plan.

DET HAR LENGE V�RT offisiell Hamas-politikk at man kan godta 1967-grensene med Israel som en langvarig, dog ikke endelig l�sning. Og bare deltakelsen i valget til et parlament, som er et resultat av Oslo-fredsprosessen, f�r mange til � tro at Hamas i praksis har akseptert staten Israel, selv om Hamas-ledelsen kategorisk benekter en slik sammenheng.

�Pragmatismen� betyr ikke at Hamas uten videre vil forkaste sitt charter, avv�pne sin milit�re gren, avbl�se �motstandskampen� eller godta en tostatsl�sning og Israels rett til � eksistere. Det ville v�re naivt � tro at den hensyknede fredsprosessen n� plutselig skulle f� nytt liv, og tingene avhenger ikke bare av Hamas' egne planer, men ogs� av hvordan Israel og verden for �vrig reagerer p� valgresultatet.

HALSHUGDE AMERIKANER:

Den amerikanske forretningsmannen Nicolas Berg ble halshugd av sine kidnappere 11. mai i 2005. P� nettsiden til den militante gruppen som tok ham til fange, heter det at det var terroretters�kte Abu Musab al-Zarqawi som sto for halshuggingen. Foto: AFP

Muhammed-bilder
skaper storpolitisk strid
EUs utenriksministere ford�mmer truslene som er rettet mot skandinaviske statsborgere som f�lge av striden rundt tegningene av profeten Muhammed. Publisert: 30. jan. 2006

GAZA: Et provisorisk norsk flagg ble antent under en liten demonstrasjon utenfor EU-kontoret p� Gazastripen mandag. Nordmenn og dansker p� Gazastripen trues med hevnaksjoner hvis ikke den danske regjeringen ber om unnskyldning for de omstridte karikaturene av profeten Muhammed.
Foto: Scanpix

P� et m�te i Brussel mandag gjorde EU-ministrene det ogs� gjort det klart at Saudi-Arabias regjering risikerer straffetiltak fra Verdens handelsorganisasjon WTO, hvis den st�tter boikott av danske produkter.

.EU vil ikke godta en boikott i protest mot danske karikaturer av profeten Muhammed.

Enkelte kj�pmenn i regionen rundt Persiabukta har fjernet danske varer fra sine hyller etter at Jyllands-Posten trykket karikaturtegninger av profeten. Mandag sa en talsmann for EU-kommisjonen i Brussel at dette ikke kan godtas. Ogs� den kristne, norske avisen Magazinet har trykket bildene.

- En boikott av Danmark vil v�re en boikott av hele EU, understreket talsmannen. Han tilf�yde at EUs handelskommiss�r Peter Mandelson allerede har dr�ftet saken med representanter for Saudi-Arabias regjering.

VERDENS ST�RSTE ALPINIST: Et skadet kne gjorde at Kjetil Andr� Aamodt tok super-G-oppladningen i barnebakken. Her blir han tiljublet av Martin Andersen (f.v.), J�rund Lie og Marius Arnesen. FOTO: TOR RICHARDSEN, SCANPIX

Brente flagg
V�pnede menn demonstrerte mandag utenfor EUs kontorer i Gaza by, der de satte fyr p� et norsk og et dansk flagg. Et d�gn tidligere krevde den sekul�re, v�pnede gruppen al-Aqsa-martyrenes brigader at alle dansker og svensker kommer seg ut i l�pet av tre dager. PROTEST: Palestinske demonstranter samlet seg mandag utenfor EU-kontorene i Gaza med trusler mot norske og danske statsborgere.

- Dette er ganske oppsiktsvekkende, sier Norsk Folkehjelps representant i Gaza, Gudrun Bertinussen, som mandag forlot omr�det.

PROTEST: Palestinske demonstranter samlet seg mandag utenfor EU-kontorene i Gaza med trusler mot norske og danske statsborgere.
Foto: Scanpix

Folkehjelpa i Gaza fikk et brev for en uke siden fra en lokal organisasjon som skrev at den var sjokkert og overrasket over at nordmenn kunne delta i provokasjoner mot islam, forteller Bertinussen. � Nordmenn har ellers stor tillit p� Gazastripen, legger hun til.

Hun synes det er leit at kristne har provosert muslimer ved � tegne Muhammed.

Tegningene av profeten Muhammed er ogs� blitt gjengitt i den norske, kristne publikasjonen Magazinet, noe den norske regjeringen allerede har beklaget.

Trusler
Truslene mot nordiske borgere i Gaza er forel�pig siste runde i den langvarige striden som ble utl�st av Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten 30. september i fjor. Libya har besluttet � stenge ambassaden i Danmark.

Avgj�relsen har sammenheng med danske mediers forn�rmelser mot profeten, og danske myndigheters manglende reaksjon mot tegningene, heter det.

Den arabiske liga og Den islamske konferanseorganisasjon vil be FNs hovedforsamling vedta en resolusjon som forbyr angrep p� religi�se oppfatninger. De �nsker at resolusjonen skal �pne for sanksjoner mot land som ikke f�lger p�budet.

Den store egyptiske organisasjonen Muslimsk brorskap sluttet seg mandag til kravet om boikott av danske og norske varer.

Stenger meieri
Det danske-svenske meierikonsernet Arla har stengt sitt store meieri i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh etter at produktene er rammet av boikott over store deler av Midt�sten.

sn�en.- Vi har 800 medarbeidere i Saudi-Arabia, og det er ingen vits i � fortsette produksjonen n�r vi ikke kan selge produktene, sier Arlas kommunikasjonssjef Astrid Gade Nielsen.

Saken er ogs� i ferd med � utvikle seg til et innenrikspolitisk problem for Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen. Opposisjonen krever at han kommer p� banen og forklarer at den danske regjeringen ikke har noe �nske om � forn�rme eller krenke muslimer og islam.

Sosialdemokratene mener at statsministeren snarest m� ha et m�te med arabiske lands ambassad�rer i Danmark.

Clinton
USAs ekspresident Bill Clinton har ogs� engasjert seg i saken. Han ford�mmer karikaturene av profeten og sammenligner fordommene mot muslimer med antisemittisme.

Clinton mener at de tolv tegningene, som har v�rt p� trykk i danske, norske og svenske medier, er helt grusomme.

Danske muslimers protest mot Jyllands-Posten Muhammed-tegninger er langt fra s� omfattende som talsmennene sier, mener danske aviser.

B�de antall foreninger og foreningenes medlemstall er diktet opp i protesten danske muslimer har brukt som utgangspunkt for aksjonen mot Jyllands-Posten, skriver flere aviser.(NTB)

Truer med angrep p� norske m�l
Oslo (ANB):

En militant irakisk gruppe truer med � angripe norske og danske m�l.

Mujahideen-h�ren oppfordret mandag i en internetterkl�ring medlemmer om � g� til aksjon mot norske og danske m�l etter striden om Muhammed-tegningene. If�lge den irakiske gruppen var ikke vareboikott nok straff mot de nordiske landene.

� � ha en boikott p� ost og meieriprodukter alene er et overfladisk standpunkt. Det er bare passende for en svak nasjon som �nsker � forsvare sin profet. De startet dette, og m� n� st� til ansvar for handlingen sin, heter det i erkl�ringen fra den irakiske gruppen.

I erkl�ringen heter det videre at krigerne til Mujaheedin-h�ren oppfordres til � ramme tilgjengelige m�l i Norge og Danmark. Erkl�ringen er plassert p� en hjemmeside som tidligere har blitt brukt av en irakisk oppr�rgruppe.

Knyttes til Muhammed-karikaturer
- Ytringsfriheten er ingen d�rlig sak � d� for, men jeg har liten lyst til � d� p� grunn av en misforst�else, sier generalsekret�r Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Publisert: 31. jan. 2006

Det er i forbindelse med en sak om den muslimske oppstanden mot dansk og norsk avbildning av profeten Muhammed, at den jemenittiske nettavisen Yemen Observer bruker et bilde av generalsekret�r Per Edgar Kokkvold og kaller ham �den danske redakt�ren�.

Bildet av Kokkvold, overmalt med et stort, r�dt kryss, brukes som illustrasjon til en sak om en lokal protest fra Jemens akademikerforening og Yemens journalistforbund mot tegningene i Jyllands-Posten og den kristne, norske ukeavisen Magazinet.

De jemenittiske journalistene ber danske journalister gripe inn for � stoppe �angrepene p� islam under p�skudd av ytringsfrihet�. Foto: Berit Roald

Spredt i hele Midt�sten
Bildet av Kokkvold er i tillegg brukt av TV-stasjonen al-Arabiya og andre TV-stasjoner, nettaviser og papiraviser i en rekke arabiske land.

- Det gj�r meg litt bekymret, sier Kokkvold til NTB. Odin samtykker! Til tross for sitt ene �ye har han gangsynet iorden hevder han med fullt trykk.

- Ytringsfriheten er ingen d�rlig sak � d� for, men jeg har liten lyst til � d� p� grunn av en misforst�else.

I forskjellige tekster til fotografiet skal Kokkvold v�re omtalt b�de som personen som tegnet de tolv karikaturtegningene og som �svinet som forn�rmet profesten�.

I virkeligheten ble de tolv tegningene i Jyllands-Posten i sin tid tegnet av tolv forskjellige tegnere.

Forsvarer ytringsfriheten
Kokkvold opplyser at han vil fors�ke � f� korrigert bildebruken i arabiske land.

- Men hvis arabiske lands aviser er like d�rlige til � rette sine feil som de norske, ser jeg m�rkt p� utsiktene til � f� noe korrigert, sier han en smule ironisk.

Kokkvold har i debatten om tegningene forsvart avisenes rett til � trykke tegningene.

- Det er ytringsfrihetens vesen at den til tider inneb�rer publisering av meninger man ikke liker, sier han.

Redakt�r funnet halshugget
Bortf�rt avisredakt�r funnet d�d i Sudan.

MARTIN ROALS�

Onsdag 06.09.2006

(Dagbladet.no): Mohammed Taha, redakt�r for den sudanske avisen al Wifaq ble sist tirsdag kidnappet av maskerte menn i sitt eget hjem. I kveld ble han funnet halshugd i utkanten av hovedstaden Khartoum. Det melder BBC.

Ingen har hittil tatt p� seg ansvaret for drapet, men det mistenkes at det er ytterligg�ende islamistiske grupper som st�r bak. Dette f�rer if�lge BBC til at det fryktes at ekstremistiske grupper igjen er aktive i Sudan.

I fjor ble Taha siktet for blasfemi etter � ha trykket en artikkel som stillte sp�rsm�l ved profeten Muhammeds herkomst. Flere tusen mennesker mennesker demonstrerte utenfor rettslokalet og krevde at Taha m�tte f� d�dsstraff, men siktelsen ble henlagt.
Kastet menneskehoder p� dansegulv
�Familien dreper ikke for penger.�
�Den dreper ikke kvinner. Den dreper ikke uskyldige, bare dem som fortjener � d�. Alle vet det. Det er guddommelig rettferdighet.�
Foto: SCANPIX
Bev�pnede menn stormet inn p� bar i Mexico.

LES OGS�:
kriminalitet
mexico
narkotika
MARTIN ROALS�
Onsdag 06.09.2006
(Dagbladet.no): Tungt bev�pnede menn stormet natt til i dag inn p� en bar i Sentral-Mexico. If�lge AP ropte de til gjestene at de m�tte legge seg ned p� gulvet mens de skj�t i lufta.

Deretter kastet mennene fem menneskehoder inn p� dansegulvet foran skrekkslagne gjester. Sammen med hodene l� en lapp som sa:

�Familien dreper ikke for penger. Den dreper ikke kvinner. Den dreper ikke uskyldige, bare dem som fortjener � d�. Alle vet det. Det er guddommelig rettferdighet.�

En talsmann for statsadvokatens kontor i Michoacan sier at de ikke har arrestert noen for handlingen enda. Politiet jobber fortsatt med � identifisere ofrene. Forrige uke ble det funnet en hodel�s kropp i byen Tepalcatepec, men politiet vet ikke om kroppen h�rer til noen av hodene som ble kastet inn p� dansegulvet.

Arrestasjonene av flere store kartell-ledere har utl�st en voldelig narkokrig i Mexico. Flere gjenger kriger for � f� kontroll over lukrative narko-ruter. Emneord
(TAGS): kriminalitet mexico narkotika

Redakt�rer hudflettet

Norske redakt�rer m�tte i g�r st� skolerett for sin egen generalsekret�r p� redakt�rforeningens v�rm�te. Per Edgar Kokkvolds dom etter Muhammed-striden er at de fleste opptr�dte feigt og minglet med statsmakten.

Jan Nyberg
Publisert: 05. mai. 2006

Generalsekret�r i Norsk Presseforbund hadde lite godt � si om m�ten storparten av norsk presse h�ndterte striden om Muhammed-karikaturene. Ikke bare unnlot de fleste � trykke karikaturene, men de var ogs� �himmelropende tause� da statsmakten lyktes i � marginalisere Magazinet og gjorde redakt�r Vebj�rn Selbekk til syndebukk for reaksjonene mot publiseringen, sa Kokkvold.

Ikke redakt�rers oppgave
Han hadde langt mer forst�else for utenriksministerens handlem�te enn for de fleste norske redakt�rers.

- St�res oppgave er � ivareta landets interesser. Det er ikke redakt�renes, sa Kokkvold, med henvisning til utenriksministerens instruks til norske ambassad�rer om � beklage at tegningene av muslimer var blitt oppfattet som krenkende.

Utenriksministeren var til stede p� m�tet i g�r, og fant det n�dvendig � gj�re det klart at det er forskjell p� instruks og retningslinjer.

- I dette tilfelle var det snakk om retningslinjer for hvordan norske ambassad�rer skulle svare for seg i det de oppfattet som en sv�rt opphetet situasjon. Retningslinjene var ikke et uttrykk for Utenriksdepartementets syn p� ytringsfrihet, men en veiledning til v�re folk om hvordan de skulle h�ndtere saken, sa St�re.

Ikke internett
Kokkvold fant ogs� grunn til � ta et oppgj�r med en annen myte om Muhammed-saken, nemlig at den skulle v�re et resultat av internett og at vi alle lever i en global landsby.

- I dag vet vi at denne saken har ingenting med internett � gj�re. Den var et resultat av at et middelaldersk presteskap, representert ved en gjeng danske imamer, spredte ilden ved � reise rundt i Midt�sten med et knippe tegninger som aldri har v�rt publisert - og aldri ville blitt publisert - i Jyllands-Posten. Skal ytringsfriheten v�re reell, m� den ogs� inneb�re retten til � krenke b�de diktatorer og politiske og religi�se dogmer, sa Kokkvold.

Han benyttet anledningen til � ta et oppgj�r med Johan Galtung - �mannen som alltid har tatt feil om alt� - som i denne saken viste forst�else for dem som ville drepe karikaturtegnerne. Biskop Laila Riksaasen Dahl fikk ogs� sitt pass p�skrevet for � ha uttalt at kirken har mye � l�re av muslimene.

Selvkritikk
Og under over alle under; for en gangs skyld viste flere redakt�rer vilje til selvransakelse:

Leder i Norsk Redakt�rforening, Marit Haukom, mente at norske redakt�rer ikke h�ndterte denne saken godt nok, og at handlingene var preget av frykt og angst for konsekvensene av en publisering. Hun f�lte ogs� at statsmakten var i n�rheten av � krenke redakt�rinstituttet ved � legge utilb�rlig press mot � publisere tegningene.

John Olav Egeland mente at pressen i denne saken inngikk i en ansvarlighet med staten som kan f�re oss p� ville veier. Han advarte mot � overlate definisjonsmakten for respekt til dem som h�ndhever de religi�se dogmene.

Nyhetsredakt�r i NRK, Grethe Gynnild Johnsen, gikk langt i � beklage at norsk presse ikke gikk ut og st�ttet dem som publiserte tegningene. Hun spurte om det var et resultat av politisk korrekthet. �Syndebukken� selv, Magazinets Vebj�rn Selbekk, n�yde seg med � konstatere at publiseringen ikke stred mot god presseskikk etter at saken i forrige uke ble pr�vd for Pressens Faglige Utvalg.

Med kunst skal stedet skapes
Samtidskunst p� riktig sted til rett tid.
Utsmykning/billedkunst
�Sol� - skulpturanlegg
Finn Eirik Modahl
R�st�len i Ytrebygda

Publisert: 02. des. 2005

DET BYGGES MER, tettere og dyrere enn noen gang her til lands. R�st�len boligomr�de like ved Siljust�l er allerede godt i gang med � huse mellom 12 000 og 13 000 mennesker i lavblokker, rekkehus og eneboliger tett i tett. Prosjektet fremst�r n� i slutten av byggefasen n�rmest som et utstillingsvindu for ulike boligreformer, med en fot i en litt gniten tuntradisjon og den andre i en boks- og blokkaktig nordisk modernisme. Natland studentby m�ter Selegrend m�ter Tertitten borettslag i et storskalaprosjekt som vil v�re b�de intimt og landlig p� samme tid.

GOD ID�: Ideen er god og arrangementet sjarmerer med sitt retroaktige utseende. Men ikke alle assosiasjonene den skaper er like flatterende, skriver BTs anmelder om Finn Eirik Modahls skulptur i R�st�len.
FOTO: TOR H�VIK

GOD ID�: Ideen er god og arrangementet sjarmerer med sitt retroaktige utseende. Men ikke alle assosiasjonene den skaper er like flatterende, skriver BTs anmelder om Finn Eirik Modahls skulptur i R�st�len. <br/> FOTO: TOR H�VIK F�rst former menneskene arkitekturen, deretter former arkitekturen menneskene. Denne i og for seg mekaniske innstillingen til forholdet mellom det ytre milj�et og menneskenaturen er en seiglivet arv fra romantikken som etter siste krig fikk et slags gjennombrudd i v�r egen boligplanlegging. Troen p� at det finnes en f�lbar forbindelse mellom bebyggelse og sosialt liv forklarer det meste, fra brennende gatekamper til stemningsfulle grillfester. Derfor er metaforen �huskropp� i dag et bedre verkt�y for utbyggere enn �boligmasse� og �identitetsskapende kunstnerisk utsmykning� mer salgsfremmende enn �h�y utnyttingsgrad�.

KUNSTFERDIGE dekorasjoner av ymse slag er etter hvert blitt et vanlig syn i boligomr�der av denne st�rrelsen. Der arkitekten sparte et �pent uterom til fellesopphold og rekreasjon, dukket det f�r eller siden opp en villfaren dyrefigur i bronse eller m�rk granitt. Byggherren til R�st�l ville det annerledes. Her skulle samtidskunst integreres i selve den visuelle utformingen av det nye boligfeltet for, som det heter i tegningsinnbydelsen: �... � underbygge spesifikke personlige forhold til boligomr�det og v�re et bindeledd i det fysiske milj�et.�

Kunstentrepren�ren Finn Eirik Modahl som tidligere har gjort seg bemerket med det visuelt sl�ende og teknisk avanserte vannkraftmonumentet i Tyssedal, postmoderne installasjoner og medievennlige performancer, la hele sin spesialkompetanse i dette oppdraget. Flere hundre skuelystne var til stede under avdukingen. �Stilig�, var en vanlig kommentar. �Med et slikt landemerke vil alle vite hvor vi bor�, sa en forn�yd beboer til Fanaposten. Kan vi dermed si at R�st�len boligomr�de har f�tt et betydelig kunstverk?

MODAHLS UTSMYKNING best�r av tre deler: Sol, liv og kloder. Sol (eller �Globen� som den heter p� folkemunne) er hovedverket i konseptet. Den er plassert nord i feltet, lett synlig ved innkj�ringen til omr�det. En lysende kule av st�l og laminert spesialglass. Hvit og lunken p� dagtid, fargesterk og varm om kvelden. Kulen, som hviler i en moderlig renne av plastisk betong, f�r sin energi fra den samme fjernvarmen som brukes i husene og fungerer nesten som en indikator p� hvor mange som �er hjemme� til enhver tid.

Ideen er god og arrangementet sjarmerer med sitt retroaktige utseende. En �lysende fremtid� slik vi husker den fra polygone konstruksjoner fra verdensutstillinger p� 70-tallet. Andre assosiasjoner er ikke like flatterende. Som en veiviser til Fana golfklubb egner den hvite kulen seg for eksempel d�rlig til � fremme naboskapet med Siljust�l. Men hvis vi t�yler de l�pske fortolkingene og heller unders�ker den sammenhengen �Globen� inng�r i p� R�st�l, s� blir verkets betydning i og for seg uinteressant. Skulpturen gir stedet mening. S� enkelt kan det kanskje sies. Kunstneren har utf�rt en handling som gir et anonymt boligfelt historie. Et karakterl�st terreng p� kartet f�r �hukommelse� p� rekordtid! Slik blir stedet et hjemsted i ordets rette forstand, en sosial plass som innflytterne kan forholde seg til.

OM MODAHLS PROSJEKT er ekte kunst, avansert hagearkitektur eller bare et jippo i regi av et anleggsfirma, som vil sole seg i glansen av �samtid� og nytenkning, er i ferd med � bli hett tema rundt kaffelattebordene.

Kanskje ikke s� rart, n�r helsides annonser for neste byggetrinn skriver mer om omfanget av den kunstneriske utsmykningen enn om kvaliteten p� hus og hjem.

_{ANMELDT AV �YSTEIN HAUGE}

Det lyser i stille grender

Det lyser i stille grender
av tindrande ljos i kveld,
og tusunde barnehender
mot himmelen ljosi held.

Og glade med song dei helsar
sin broder i himmelhall
som kom og vart heimsens frelsar
som barn i ein vesal stall.

Han l�g der med h�y til pute,
og gret p� si ringe seng,
med� englane song der ute
p� Betlehems aude eng.

Der song dei for fyrste gongen,
ved natt over Davids by,
den evige himmelsongen
som alltid er ung og ny.

[Songen som atter tonar
med jubel kvar julenatt,
um barnet, Guds son og sonar
som myrkret for evigt batt.]

Lights twinkling in peaceful hamlets

Lights twinkling in peaceful hamlets
shine forth flickering through the night;
and hands of a thousand children
hold heaven-raised candles tight.

With joy and with song they greet him,
their brother in heaven withal
who came down to earth as saviour,
a child in a tiny stall.

With hay for a pillow lay he
and cried in his humble bed,
while angels outside sang to him
in Bethlehem's emty mead.

That night there, the first time ever,
the City of David through
rang heavenly hymns eternal,
forever so young and new.

Jakob Sande i �Jol i Sunnfjord�, 1931

ElBaradeis nobelforedrag

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

I USA f�rst

Egentlig fransk

Redakt�rer hudflettet

Lights twinkling in peaceful hamlets

Barna hovedtema i kongens nytt�rstale

To br�r" av Oddvar Torsheim

Molnets broder

Mer �n leva, fann jag, var att �lska,
Mer �n �lska �r att d� som denne.

�, broder nu...

For en suppe ...

Porno-frifinnelse i H�yesterett

- Jeg bor ikke i en boble
George W. Bush tar bladet fra munnen.
Publisert: 13. des. 2005
USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus

Barna hovedtema i kongens nytt�rstale

To br�r" av Oddvar Torsheim

Molnets broder

Mer �n leva, fann jag, var att �lska, Mer �n �lska �r att d� som denne.

�, broder nu...

For en suppe ...

Porno-frifinnelse i H�yesterett

- Jeg bor ikke i en bobleGeorge W. Bush tar bladet fra munnen. Publisert: 13. des. 2005USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus

ElBaradeis nobelforedrag

- Israel forbereder angrep p� iransk atomanlegg

Bush' nytt�rsforsett: Fred og velstand

I USA f�rst

Egentlig fransk

Redakt�rer hudflettet

Lights twinkling in peaceful hamlets

Mer �n leva, fann jag, var att �lska,
Mer �n �lska �r att d� som denne.

- Jeg bor ikke i en boble
George W. Bush tar bladet fra munnen.
Publisert: 13. des. 2005
USAs president George W. Bush benektet mandag at han lever i en boble og at han ikke vet hva som foreg�r utenfor Det hvite hus