Fattigdom.htm.

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc

«Kristin» er på veg Ei velstandspumpe av dimensjonar er langfredag ettermiddag på veg gjennom Langenuen og Selbjørnsfjorden  TUNGE TAK: «Maersk Asserter» er ein av fire slepebåtar som langfredag ettermiddag bukserer «Kristin»-plattforma gjennom Langenuen og Selbjørnsfjorden og til havs, der ho skal gjera Petroleums-Noreg endå feitare. Ove Olderkjær Publisert: 2005, Klokka 12 langfredag starta slepet av «Kristin»-plattforma frå Aker Stord. Eit vestlandsk spesialprodukt det kan gå mange år før vi ser maken til innaskjers. Med hjelp av fire kraftige slepebåtar frå Danmark stemner den 33.000 tonn tunge og 8,3 milliardar kroner dyre dama i sakte fart opp Langenuen og ut Selbjørnsfjorden i løpet av langfredag ettermiddag. Etter ein 80 timer lang tur mot nordvest blir «Kristin» ankra opp på Haltenbanken i Norskehavet. Frå oktober er ho klar til å ta imot gass og kondensat frå djuptliggjande reservoar under havet. Verdiar som summerer seg til fleire titals millionar kroner om dagen. I to og eit halvt år har Aker Stord hatt jobb med å laga dekksmodular og samanstilla den halvt nedsenkbare produksjonsplattforma «Kristin» semi, oppkalla etter Sigrid Undsets romanfigur Kristin Lavransdatter. - Eg er både letta og litt vemodig, seier Torleif Bjelland, Aker Stords fabrikasjonsansvarlege idet «Kristin» forlet Stord. Onsdag før skjertotrsdag kasta plattforma loss frå Aker Stord-kaien og la seg til ute i fjorden for uttesting og klargjering til slepet. Dermed var oppdraget fullført for verftet. «Kristin» er levert heilt ferdiggjort, på dato. REGNESTYKKET Vi produserer 3 millioner fat pr. døgn. Med en beregnet oljepris på 60 dollar fatet, og en dollarkurs på 6,5 krone, er inntektene av oljesalget 1,170 mrd. per døgn. Med kostnader opp mot 18 dollar fatet, og ved at staten tar inn rundt 75 prosent av inntektene gjennom skatt, sitter staten igjen med over 614 millioner kroner.  25-10-2006  Kanadaskogen og Bergen for ever! Hvis en «Satisfaction»-nynnende mann med høyt hårfeste og et stort smil jogger forbi deg i Kanadaskogen på høylys dag, er sjansen stor for at det kan være plattformsjef Arild Helle. Anne-Grethe Dahl Publisert: 19. mar. 2007 NAVN: Arild Helle ALDER: 55 år YRKE: Plattformsjef, Ekofisk BOSTED: Laksevåg Hvor vokste du opp? - Lyngbø på Laksevåg, der Kvernhusveien var verdens navle. Her hoppet vi paradis, spilte ball, lekte sisten og kattepinne, rente på rattkjelke, sto på ski, ble tenåringer og forelsket oss i nabojenten. Hvor ville du helst bodd? - På Laksevåg, der jeg bor. Alternativt Sandviken, byens perle. Hvor går søndagsturen? - Ofte i nærområdene Kanadaskogen, Kvarven og Lyderhorn. Men vi varierer, for Bergen har så mange unike turmuligheter. Favoritt utested? - Pacific på Torget, for tiden dessverre stengt. Knallgod mat og unik service. Håper den snart åpner igjen. Hvor handler du klær? - Gøy å handle hos Gitte i Dressmann-butikken på Laksevåg senter. Vi ler så mye at jeg ikke alltid vet hva som er i posen når jeg forlater butikken ... De beste skillingsbollene? - Utvilsomt de nystekte fra steinovnen på Gamle Bergen. Ellers Baker Bruns. De andre bakeriene har ikke skjønt at skillingsboller skal være luftige med masse kanel og sukker i svingene. Ditt beste skoleminne? - Da jeg vant en langrennskonkurranse i sjetteklassen på Nygård skole. Klasseforstander Ingvald Fjellsbø er også et veldig godt skoleminne - han var helt super med oss barn. STONES-FAN OG IHUGA BERGENSPATRIOT: Hvis en «Satisfaction»-nynnende mann med høyt hårfeste og et stort smil jogger forbi deg i Kanadaskogen på høylys dag, er sjansen stor for at det kan være plattformsjef Arild Helle. Din bergenske favorittrett? - Nytrukket torsk, tilberedt med mye godt tilbehør i langpanne i stekeovn av min gode kamerat Bjørn Bjørnsson. Hvor er du medlem? - I den eksklusive Gutteklubben Leif, the Rolling Stones Fan Club, Bergen Blues & Roots Club og Bergen Turlag. Og jeg er Plan-fadder og styremedlem i NEPCO (interesseorganisasjon for ledende personell på Ekofisk-feltet). Hva samler du på? - Alle former for musikk, med the Rolling Stones som absolutt favoritt. Så elsker jeg Donald-blader. Og jeg har en viss forkjærlighet for Donald-, Asterix-, Fantomet- og Lucky Luke-armbåndsur ... Dine bergenske favorittuttrykk? - «Tidi», «belite seg» og «kjøss meg i ræven». Hva er du mest stolt over? - Unike Fisketorget, som har fått altfor mye pepper i det siste. Bergenserne burde støtte opp om Fisketorget ved daglig handel her, istedenfor å kjøpe frysefisk hos de store dagligvarekjedene. Hva ville du vist en turist? - Fantastisk vakre Kanadaskogen - som utbyggere dessverre prøver å ødelegge, Fisketorget, Bryggen, Fløyen og Laksevåg sentrum med parken og kirken. Om sommeren er en tur til det yrende folkelivet i sentrum også et must. Hva er du minst stolt over? - Helgefyllet i sentrum - med boss, ødelagte benker og knuste flasker overalt. Slik blir det når ingenting får konsekvenser. Her bør man lære av lensmann Harald Andersen på Laksevåg, som har fått bukt med dette problemet. Hva mangler i Bergen? - Flere parkeringsplasser under byen og enda flere grønne uteområder. Byen kunne også vært enda bedre tilrettelagt for funksjonshemmede. Og vi mangler et stort felles badeområde i sentrum. Hva savner du når du er på reise? - Fisketorget, Bryggen, bergenserne og fiskekakene fra Søstrene Hagelin. Det mest romantiske stedet? - Rundt Tennebekkvannet - eller Hofseten, som vi kalte det som unger - i Kanadaskogen. Der er det bare så flott å være, og skikkelig romantisk. Ditt første kyss? - Var ti-elleve år og kysset en jente like ved huset vårt. En nabojente som så det hele, skrek så høyt at hele nabolaget kom styrtende. Jeg måtte inn til mor og ble strengt forklart at sånn gjorde man bare ikke - man kunne bli syk av slikt! Favorittbergenser? - Fra historien: Edvard Grieg, som har laget så mye vakker musikk. Av dagens bergensere: Trond Mohn, for alle millionene han drysser over idretten i Bergen - han har min dypeste respekt. Og Frank Nes i Bergen live, som klarte kunststykket å få selveste the Rolling Stones til Bergen. Har du gått i buekorps? - Nei, dessverre. Men buekorps er blant det flotteste og mest bergenske av alt det bergenske. Når jeg hører årets første trommevirvler, vet jeg det er vår. De som kritiserer buekorps, bør flytte til en annen by eller ut på landet! Når var du på Stadion sist? - Brann-Lyn i fjor vår, da Brann vant 2-0. Før gikk jeg på samtlige kamper, nå går jeg bare om det er gull i sikte. Det flotteste byfjellet? - Utvilsomt Lyderhorn, der utsikten er helt unik: Man ser i alle himmelretninger. En god dag i Bergen? - Søttende mai med flott vær, kanonskudd fra Skansen og trommevirvler fra buekorpsene med gjenklang over hele byen. Og Brann har vunnet 16. mai-kampen og leder eliteserien. Ordfører for en dag? - Jeg ville stoppet samtlige planer om bygging av høyhus. I dag virker det som om utbyggerne har et nettverk både politisk og administrativt - noe dessverre ingen stiller seg kritiske til ... Bergen om 50 år? - All bilkjøring til og fra byen går til store parkeringslommer under et tilnærmet bilfritt sentrum. Bryggens unike arkitektur er ivaretatt, rådhuset er revet - her er ingen skjemmende høyhus, og gamle bygninger med særpreg og historie er restaurerte og tatt vare på. Byens historie må ikke bare finnes mellom permer, den skal også kunne beskues. Bergen er nemlig helt unik, og jeg er svært glad i byen vår!   - Slik selger du til nordmenn Det er store muligheter for å gjøre forretninger i Norge ifølge amerikansk offentlig informasjon. ( NA24 )  Amerikanerne mener Norge er et marked med store uutnyttede resurser Amerikanerne synes vi er så rike at myndighetene har laget en egen oppskrift for hvordan man skal etablere seg i Norge. Lite, men rikt «Selv om Norge er et lite land med 4,5 millioner mennesker er landet blant verdens rikeste, og har samme BNP per person som i USA. Velstanden er mer likt fordelt noe som gjør at alle nordmenn er en kapabel konsument». Videre melder de om at flere norske industrisektorer er langt større enn man skulle forvente av et lite land som Norge. Blant annet trekkes sektorene Olje og gass, telecom, informasjonsteknologi, medisinsk utstyr samt reise og turisme frem som potensielle markeder for amerikanske selskaper. Store konsumenter Det nevnes også at Norge, Danmark, Finland og Sverige til sammen danner en av verdens mest ettertraktede markeder, og alle de 24 millioner innbyggerne har penger å bruke. Og ikke nok med det. De nordiske forbrukerne kjøper nettopp det amerikanerne er sterke på, nemlig høyteknologi. Ikke bare har Norden den beste internettforbindelsen i verden, innbyggerne har også et forbløffende forbruk av medisinsk teknologi, medisiner, luksusvarer samt reiser. Og appellen fra det offentlige? «Come see how your company can benefit from these rich and dynamic markets». Den vakre kloden vår Publisert: 15. nov. 2006 Av Agnar Hjellvik Publisert: 15.11.2006 SÅ SEIER MANGE, ikkje minst dei som har sett han høgt der oppe frå: Han er umåteleg vakker, denne kloden vår. Så òg med dei som har han på nært hald - dei med synest det er vakkert det dei ser. Ein gong for lenge sidan var eg så godt som samd med dei, både dei nærsynte og dei langsynte. Det var i min grøne ungdom, den gongen Ola Nordmann var fattig og hadde det vondt; den tida då jorda var rik og hadde det godt. Far min var ein av dei mange som i dei dagar fekk to strå til å veksa, der det før berre voks eitt, noko som stundom hjelpte han til ikkje å ha det fullt så vondt. Kva gjer me med det me tykkjer er vakkert? Me tek vare på det. Me hegnar om det. Me elskar det. Me syner det fram åt andre, så dei òg kan bli glade i det. Slik er me med og gjer verda endå vakrare. Og ikkje nok med det - ut frå det som me frå før opplevde som vakkert, evnar me stundom å skapa nye, vakre ting. Det vakre inspirerer til meir vakkert. HØYREST IKKJE DETTE bra ut? Vakrare enn vakkert, ikkje sant? Paradisisk. Ja. Men så hende det ein eller annan gong eit eller anna som ikkje skulle henda. Det hadde så smått byrja alt i min grøne ungdom, som eg sa. Arne Garborg, som døydde to år etter eg var fødd, hadde alt observert «slangen». Akta dykk, sa han. Pengane! Akta dykk for pengane! Men ingen akta på han Ådne. Så vart det snart slik at det vakre kunne menneska få berre om dei hadde pengar - og om dei hadde nok pengar. Alt som eg ynskte meg av godt og vakkert måtte først gå vegen om pengane, gullbingen. Fokus var retta dit. Men dermed påførde mennesket seg eit augnevirus som førde til synkverving, ein smittsam sjukdom som ramma dei fleste i det 20. og det 21. hundreåret, denne tidbolken som vart menneska sin gullalder, bokstaveleg tala. Ingen ting var så skinande, så blankt og så vakkert som gullet. Til og med himmelporten - ja, heile gudeslottet der oppe måtte gjerast av gull skulle det duga. Slik laut det vera om det skulle kunna lokka menneska dit opp og venda auga deira bort frå den jordiske jammerdalen. Alt var så mykje vakrare der enn her. SYNKVERVINGA GJORDE at menneska ikkje lenger såg skilnaden på symbol og verkelegheit. Gullet og pengane fekk verd i seg sjølv og vart ei salsvare, eit spekulasjonsobjekt, der ein kunne skaffa seg profitt, renter og rentes renter i det uendelege - trudde ein. Og kapitalberget voks og voks - og kunne veksa i det uendelege - trudde ein. Ingen måte på kva ein kunne få ut av moder jord berre ein hadde pengar til å setja i gang produksjon for, trudde ein... Malmen i berget. Fisken i havet. Olja under havbotnen. Jorda, skogen, vatnet, lufta - alt, alt kunne pengane gjera om i meir pengar så lenge kloden var gåvmild. Og kapitalberget voks og voks. Mange tykte det var eit vakkert berg, dette byggverket av blod og tårer. Så står det der og fortel meg at kloden er ikkje så vakker lenger. Men kva gjer det vel om sonen ikkje er far sin lik? Kva gjer det vel om jorda er blitt fattig og har det vondt, når berre Ola Nordmann er blitt rik og har det godt? Nordmenn rikest i Norden Norges befolkning er nå - målt etter BNP pr. innbygger - 25 prosent rikere enn danskene, 30 prosent rikere enn svenskene, 35 prosent rikere enn finlenderne og 45 prosent rikere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Norge har det største fødselsoverskuddet i Norden og ser også til å få den største befolkningsveksten i de kommende fire årtier. Norge har nå passert Island i prosentvis vekst i folketallet og vokser raskest i Norden. Det går frem av Nordisk Statistisk Årbok 2006 som kommer ut 25. oktober. Norge har de siste årene hatt det største fødselsoverskuddet i Norden. I 2005 ble dette 15.500 personer som er forskjellen mellom antall fødte og antallet døde. Til sammenlikning hadde Sverige, med en dobbelt så stor befolkning bare 9.600 personer i fødselsoverskudd. Befolkningsfremskrivingen i Norden tyder på at Norges befolkning vil vokse 25 prosent på de neste 40 årene, Island 20, Sverige 15, Danmark 5 og Finland praktisk talt null. Også økonomisk vokser Norge kraftig. Norges befolkning utgjør i dag 19 prosent av alle mennesker i Norden, men står for 26 prosent av hele Nordens bruttonasjonalprodukt. Dette skyldes blant annet Norges utenriksregnskap, hvor Norge har store netto tilgodehavende som gir rente- og utbytteinntekter. Sverige som har dobbelt så mange innbyggere som Norge har et bruttonasjonalprodukt på 32 prosent av det samlede beløp i Norden Norges befolkning er nå - målt etter BNP pr. innbygger - 25 prosent rikere enn danskene, 30 prosent rikere enn svenskene, 35 prosent rikere enn finlenderne og 45 prosent rikere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. - Det er flere svensker som pendler til Norge enn til Danmark. Samtidig er Norge og Sverige uenige om hvor lang felles riksgrense landene har. En kuriositet i Nordisk Statistisk Årbok 2006 er, at Norge og Sverige oppgir forskjellig lengde på sin felles riksgrense. Norge oppgir 1.630 kilometers grense til Sverige, mens Sverige oppgir 1.619 kilometer på samme grensen. I Statistisk Sentralbyrå i Oslo hevder man, at den norske målingen er den riktige. Norges befolkning er nå - målt etter BNP pr. innbygger - 25 prosent rikere enn danskene, 30 prosent rikere enn svenskene, 35 prosent rikere enn finlenderne og 45 prosent rikere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. Norge har det største fødselsoverskuddet i Norden og ser også til å få den største befolkningsveksten i de kommende fire årtier. Norge har nå passert Island i prosentvis vekst i folketallet og vokser raskest i Norden. Det går frem av Nordisk Statistisk Årbok 2006 som kommer ut 25. oktober. Norge har de siste årene hatt det største fødselsoverskuddet i Norden. I 2005 ble dette 15.500 personer som er forskjellen mellom antall fødte og antallet døde. Til sammenlikning hadde Sverige, med en dobbelt så stor befolkning bare 9.600 personer i fødselsoverskudd. Befolkningsfremskrivingen i Norden tyder på at Norges befolkning vil vokse 25 prosent på de neste 40 årene, Island 20, Sverige 15, Danmark 5 og Finland praktisk talt null. Også økonomisk vokser Norge kraftig. Norges befolkning utgjør i dag 19 prosent av alle mennesker i Norden, men står for 26 prosent av hele Nordens bruttonasjonalprodukt. Dette skyldes blant annet Norges utenriksregnskap, hvor Norge har store netto tilgodehavende som gir rente- og utbytteinntekter. Sverige som har dobbelt så mange innbyggere som Norge har et bruttonasjonalprodukt på 32 prosent av det samlede beløp i Norden Norges befolkning er nå - målt etter BNP pr. innbygger - 25 prosent rikere enn danskene, 30 prosent rikere enn svenskene, 35 prosent rikere enn finlenderne og 45 prosent rikere enn gjennomsnittet i Vest-Europa. - Det er flere svensker som pendler til Norge enn til Danmark. Samtidig er Norge og Sverige uenige om hvor lang felles riksgrense landene har. En kuriositet i Nordisk Statistisk Årbok 2006 er, at Norge og Sverige oppgir forskjellig lengde på sin felles riksgrense. Norge oppgir 1.630 kilometers grense til Sverige, mens Sverige oppgir 1.619 kilometer på samme grensen. I Statistisk Sentralbyrå i Oslo hevder man, at den norske målingen er den riktige Svenske trodde Flesland var «verdens største plattform» Svensken reiste med helikopter til Statfjord C, men våknet på Flesland og trodde han var kommet på verdens største plattform. Les den utrolige historien. Pål Engesæter Publisert: 16. mar. 2006 Den er nesten for god til å være sann, historien om svensken som i går reiste ut med et helikopter fra Flesland i Bergen til Statfjord C–plattformen i Nordsjøen. Da han våknet og gikk av helikopteret var han nemlig på Flesland igjen. Svensken stilte seg, etter det folk på Flesland forteller, ved bagasjeutleveringen for å plukke opp bagasjen sin. Da den ikke kom gikk han for å etterlyse den. Slik ble det oppdaget at svensken ikke var på det han trodde var «verdens største plattform», men på landjorden i Bergen. Sovnet Det hele startet da svensken gikk på helikopteret i syvtiden om morgenen på Flesland. Her ble all bagasje og passasjerer talt og sendt ut. - Helikopteret fløy først til Statfjord B og deretter til Statfjord C. Folkene som gikk av på plattformen gikk ned i resepsjonen der de ble talt. Mannskapet på Statfjord C oppdaget raskt etter landing at de hadde en mann for lite. Rutinene her fungerte som de skulle og mannskapet gjorde som de skulle. Piloten ble kontaktet, men han fant ikke for mange folk i helikopteret sitt. Piloten fløy som normalt videre til Flesland, sier informasjonssjef Geir Gjervan i Statoil til bt.no. Først da de kom til Flesland ble det oppdaget at det var en mann for mye med helikopteret. Akkurat hvordan det skjedde er ikke helt klart. - Det var seks personer med helikopteret fra Statfjord C til Flesland. Det var en mann for mye, den sovende svensken. Dette er svikt i nøye og inngående rutiner som vi har og det skal ikke skje. Derfor gjennomgår vi rutiner på nytt, sier Gjervan. Godt sovehjerte Svensken må ha et svært godt sovehjerte. Rundturen fra Flesland til Statfjord B, videre til Statfjord C og tilbake til Flesland - den tar et par timer. Vi var mest imponert over at svensken trodde han var på en plattform, når han landet på Flesland. De har bra tro på norsk plattformstørrelser, svenskene. Insektssverm på plattformer Flere plattformer i Nordsjøen fikk tirsdag besøk av en stor innsektssverm. Pål Engesæter Publisert: 28. sep. 2006 Først var det Draugen-plattformen som ble innvadert av en stor innsekstsverm. Litt senere var det Troll-feltet som fikk uvant besøk. . Draugen ble svermen først observert som en sky fra standby-fartøyet Ocean Sky før den inntok plattformen. Der satt de enkeltvis og i klynger over hele installasjonen. De fleste insektene dro etter hvert videre, men et stort antall ble liggende utmattet igjen etter den lange turen fra land, melder Norske Shell på sin nettside. De skriver at enkelte ansatte reagerte med engstelse, andre syntes det var ekkelt.  Til Norske Shell sier forsker Frode Ødegård i Norsk institutt for naturforskning (NINA) at det dreier seg om en sverm av såkalt lauvtege. Lauvtege er et harmløst planteetende insekt som normalt lever av plantesaft fra trær. På DRAUGEN: Draugen-plattformen, som ser ut som et kjempestort tuntre der den står,  fikk storfint besøk på tirsdag - Arten har vært svært tallrik i år på grunn av den gode sommeren. Insektet kan tilbakelegge store avstander og har et stort spredningspotensial. Jeg har aldri før hørt om at arten besøker plattformer langt til havs, dette er veldig overraskende, sier Ødegård til Norske Shell. Full gass i telandet Kvar femte engelske tekopp vert laga ved hjelp av norsk gass. Det er eit ekte norsk-britisk tea party verd. Langeled * Med sine 1200 km er Langeled verdas lengste gassrøyrleidning til havs * Forsyner i dag England med gass frå Troll-feltet, frå oktober 2007 også frå Ormen Lange * Statlege Gassco opererer denne og alle andre norske gassrøyrleidningar og terminalar på ilandføringsstadene. Britiske Centrica (tidlegare British Gas) er teknisk operatør i Easington, endestasjonen for Langeled Ove Olderkjær Publisert: 15. okt. 2006 I går feira nordmenn og britar i fellesskap at gassrøyrleidningen Langeled er opna for leveranse av norsk gass frå Nordsjøen. Det skjedde i form av eit stort teselskap i ilandføringsbyen Easington på Englands austkyst, i regi av utbyggjar Hydro og gassterminaloperatør Gassco. I førre hundreåret var engelsk kol lenge ein viktig energibase for nordmenn. No er situasjonen snudd. Gjennom den 1200 km lange Langeled-leidningen vil britane få stetta heile 20 prosent av sitt enorme gassbehov i fleire tiår framover. Direktør for gass infrastruktur i Hydro, Anne Lycke (midten) feirer åpningen av Langeled-gassrøret sammen med ordføreren i Easington Hilary Wilson og byens Town Crier Michael Wood. Foto: Herskedal, Kjell Pay back time - Det er tid for å gje noko tilbake. It' s pay back time, sa norske Gassco sin visedirektør Trond Nordal i si helsing i Easington i går. Den første gassen frå Sleipner- og Troll-feltet kom gjennom Langeled 1. oktober. Om eitt år blir leidningen si fulle lengde teken i bruk med leveranse frå Ormen Lange via Nyhamna i Aukra. - Langeled og Ormen Lange har gitt oss nye kontaktar og givande samarbeid med Easington-distriktet. Viktige tema er reiseliv og kultur. Vi har også ei felles utfordring med fråflytting, å halda på ungdommen, seier Aukra-ordførar Aud Mork til BT. Uro og glede Ifølgje Easington-ordførar Hillary Wilson var det ei viss otte i landsbyen for å få ein gassterminal så nær innpå busetnaden. - Men Hydro har lytta til vår uro, og har teke omsyn. Vi takkar for feiringa og for samfunnshuset, sa Wilson. Ho sikta til ein City hall til åtte millionar kroner som Hydro og samarbeidsselskapa i Ormen Lange har spandert på Easington. I går supplerte Gassco med å oppretta eit vedlikehaldsfond for samfunnshuset. Den offisielle opninga av Langeled, til ein totalkostnad av over 15 milliardar kroner, skal skje i London i morgon, ved statsministrane Tony Blair og Jens Stoltenberg. - Det er ei stor skam at det ikkje skjer her, meiner det lokale, konservative parlamentsmedlemmet Graham Stuart.  Jobber smartere Flere ganger om dagen sitter Hydro-ansatte på Sandsli ansikt til ansikt med kolleger ute på Brage-plattformen.   Publisert: 28. aug. 2005  Med ny teknologi, og gjennomtenkt innredning, skal fagfolkene finne frem til de beste løsningene. Inne på samhandlingsrommet er det en hel vegg med blinkende dataskjermer. Når de ansvarlige for driften av Brage-feltet benker seg rundt møtebordet på Sandsli, sitter kollegene ute på plattformen rundt et tilsvarende bord. De kan snakke sammen, studere det samme datamaterialet og gripe fatt i problemene med det samme de oppstår. En uendelighet av detaljer må finsiktes i arbeidet med å få olje opp fra havbunnen. Men hovedutfordringen har de hele tiden klart for seg: Hvordan skal de forskjellige fagfolkene utnytte teknologi, og hverandres kunnskap, til å forlenge produksjonen på Brage? - Det er mange som ønsker å drive haleproduksjon, og utnytte små felt som Brage. Det betyr at vi må bli flinkere, og jobbe smartere. Og det er denne gjengen heltent på å gjøre, forklarer organisasjonsutvikler i Hydro, Ole Berg. Kreativt miljø Sammen med prosjektleder for nybygget, Arne Franck-Nielsen, viser han hvordan det nye samhandlingsrommet er plassert midt i det åpne kontorlandskapet, som en del av et kreativt miljø. Her er alle som jobber med driften av Brage lokalisert. Fra arbeidsplassene kan de hele tiden skotte opp på skjermene der oljeproduksjonen kontinuerlig overvåkes.  KREATIVT VERKSTED: Her kan de som jobber med Brage-feltet på Hydro på Sandsli legge hodene i bløt, sammen med kollegaene på plattformen. Ved det minste avvik kan ekspertene fra ulike fagfelt diskutere seg imellom - og eventuelt gå inn på samhandlingsrommet, og logge seg direkte opp mot plattformen. - Det er ikke lenge siden det bare var telefonkontakt mellom sjø og land. Og skjermene ute i kontorlandskapet sparer oss for mye tid. Før, når vi kom på jobb om morgenen, måtte vi begynne med å sjekke en og en brønn. Nå kaster vi bare et blikk på tavlen, for å få den første oversikten, forteller Hilde Anfindsen, disiplinleder for produksjonsteknologi på Brage. Skeptiker ble helfrelst Hun var en av dem som var mest skeptisk til den kompromissløse åpne landskapsløsningen, da nybygget til Hydro sto ferdig for et drøyt år siden. - Men i dag hadde jeg ikke likt å bli flyttet tilbake til et vanlig kontor. Denne måten å jobbe på kan bli litt slitsom av og til, men i sum tror jeg det er bedre og mer effektivt, sier Anfindsen. - Det tar tid å lære å bruke åpne landskap, supplerer Arne Franck-Nielsen. - Da vi tok det nye bygget i bruk, var vi slett ikke sikker på at det ville virke etter hensikten. Men det tror jeg vi kan si at det gjør. Undersøkelser blant de ansatte viser at trivsel og motivasjon har økt. Hvordan det virker på effektiviteten, vet vi ikke sikkert, men informasjonsdelingen går i hvert fall mye lettere. Skal innvies av statsråd Samhandlingsrommet på Brage er et pilotprosjekt. Selv om det allerede er tatt i bruk, skal det nye møterommet offisielt innvies av olje- og energiminister Thorhild Widvey 6. september. Hos Hydro på Sandsli er man ikke i tvil om at dette er verdt å satse på - og at alle installasjonene på sokkelen etter hvert kommer til å få tilsvarende samhandlingsrom. Et mer komplett liv Tre forskere med hver sin doktorgrad kunne alle velge hvor i verden de ville jobbe. Av en eller annen grunn valgte de Hydro i Bergen. En by der det normalt regner 2,25 meter i året. Kjell Østerbø Publisert: 18. des. 2005 Og de er slett ikke alene en gang. Bare ved forskningsavdelingen til Hydro oppe på Sandsli har de 10 ulike nasjonaliteter. Alle hevder de å være der frivillig og ingen har fått helt med seg at byen sliter med hjerneflyktninger til Oslo og klimaflyktninger som drar enda lenger. - Når du skal jobbe med olje, hvor i verden kan du bo i en by og komme deg på fjellet eller til havs ved bare å kjøre en halv time, spør David Hunt. Han kom til Bergen fra universitetet i Manchester for drøye fire år siden. Os er perfekt Før han tok flyttelasset med seg over Nordsjøen tok han familien med på en slags prøvetur til en av Hydros hytter på Hatlestrand i Ølve. Det ble en suksess og på vei tilbake kjørte de gjennom Os. Når fruen får se utsikten over Bjørnefjorden herfra utbryter hun; «This is perfect». Og siden har David Hunt og familien bodd på Os. Sommersesongen sykler han på jobb. Og ikke nok med det men han sykler gjerne over Fanafjellet. - Er det så rart? David Hunt virker uforstående. - Hvor i verden kan du sykle over fjellet på vei til jobb, vil han vite. Ikke sinte og stressede Hans to kolleger Balazs Badics og Jean-Christophe Embry som sitter sammen med oss rundt lunsjbordet på Sandsli nikker begge. De er tydeligvis enig i Hunt sin begrunnelse for å flytte til Bergen. - I Budapest hvor jeg jobbet sist, er folk mye mer aggressive og stressede. Heller ikke andre byer jeg kjenner i Europa, er de så avslappet og harmonisk som her, mener Badics som er ungarer. - Det der kan du se på trafikken også. Det kjøres langt mindre aggressivt her enn noen andre steder jeg har vært, mener franskmannen Embry. Har arvet tålmodighet - Men har ikke temperament og tempo med størrelsen på byene å gjøre? - Det har det naturligvis. Men jeg tror ikke det er hele forklaringen. Nordmenn har da slett ikke vært like rike til alle tider. Å leve som fiskere og småbrukere her oppe, må ha vært et tøft liv som krevde både utholdenhet og samhold. Dette ligger nok fortsatt nedarvet i nordmenn, tror Badics. Han ønsket ikke engang å jobbe for Hydro i Oslo, selv om han kunne fått bedre betalt der. - Jeg tror jeg bor i det huset i Bergen som ligger høyest over havet, helt oppe langs Fløibanen. Jeg bruker banen som trikk og har Byfjellene som bakgård. Det kan du ikke i Oslo, sier han. Unikt med skolebarn alene - Men flere meter med regn i året? Alle rundt bordet gliser. - Jeg hatet alt regnet til å begynne med. Men jeg er blitt mer tålmodig etter hvert. Og så må du bare kle deg og bruke naturen uansett vær, sier Hunt. Han mener det er en «pakke med verdier» som gjør et liv i Norge mer komplett enn de fleste andre steder i verden. - Hvor i den vestlige verden ser du barn i hopetall som går alene til skolen? Ikke engang i småbyene i England ser du det. Kriminaliteten og folks paranoia gjør at foreldre kjører barna sine overalt. For utlendinger oppleves Norge som ekstremt trygt, mener Hunt. - Jeg ble også så overrasket da jeg første gang opplevde små skolebarn alene på bussen. Slikt ser du ikke i Frankrike lenger, sier Embry. Mer tid til det viktige Balazs Badics mener at den økonomiske likheten mellom folk er med på å gjøre nordmenn mindre oppjaget. - Folk synes å konkurrere mindre om inntekt, karriere og størrelse på hus her enn andre steder, tror Badics. David Hunt prøver å oppsummere det hele med å sammenlikne Bergen med den amerikanske oljehovedstaden Houston. - Her bruker vi mye mindre tid og stress på transport til og fra jobb. I Houston er det bare flatt landskap timevis rundt byen. Her er det trygt og langt mindre stressende. Det er det jeg mener med et mer komplett liv. Skal vi tro de tre så finnes det altså folk der ute som trolig kan lokkes til Vestlandet hvis klima- og hjerneflukten skulle anta dimensjoner og skape rene flyktningstrømmen. Bekymret over dårlig integrering Bergenserne mener innvandrerne er med på å gjøre oss til bedre mennesker, men er bekymret over kriminalitet og dårlig integrering. - De som lager opptøyer er en del av en radikal minoritet. De jeg har kontakt med er ikke slik, sier Swara H. Aziz. Av: Ola Henning Målsnes | Lasse Bjarte Hove TNS Gallup har på oppdrag for BA spurt 603 bergensere en rekke spørsmål om deres mening om innvandrere. Og bergenserne er i det vesentlige svært positive til innvandrerne, viser tallene. Bortimot ni av ti bergensere er helt eller litt enige i at innvandrerne kommer med et positivt bidrag til det norske samfunnet. Et annet interessant funn i BA-målingen, er at like mange mener nordmenn blir bedre av å omgås personer fra andre kulturer. Samtidig mener bergenserne som er spurt i målingen, at det fremdeles er mye som gjenstår når det gjelder å få innvandrerne skikkelig integrert i det norske samfunnet. Hele 98,5 prosent av de spurte er helt enig eller litt enig i påstanden om at innvandrerne bør bli bedre integrert, slik at de kan fungere bedre sammen med alle andre som bor i landet. Dette spørsmålet henger nært sammen med de to andre og mer negative oppfatningene som bergenserne har av innvandring og dem som kommer til landet. Syv av ti spurte mener det følger for mye kriminalitet med innvandringen. Nesten 37,3 prosent mener det skjer en forskjellsbehandling mellom innvandrere og nordmenn som har behov for hjelp. Bakgrunnstallene i undersøkelsen sier noe om forskjeller i holdning fordelt på kjønn, alder og partivalg. Det er mindre forskjeller i hvilket syn menn og kvinner har på de ulike spørsmålene. Den største andelen av personer som er uenig i at innvandrerne bidrar positivt til samfunnet, finner man blant dem som er 60 år eller eldre. I denne gruppen er det størst andel av dem som er litt uenig eller helt uenig i at nordmenn blir bedre av å ha omgang med personer fra andre kulturer. Når det gjelder spørsmålet om kriminalitet, er det en sterk tendens til at jo eldre bergenserne er, desto sterkere er synet på at det følger for mye kriminalitet med innvandring. Mens 14,4 prosent av de spurte i alderen 18-29 år er helt enig i at det følger med for mye kriminalitet, mener 36,1 prosent av dem over 60 år det samme. Når det gjelder holdninger fordelt på hvilket parti de spurte stemte ved valget i 2005, er det velgerne til Frp som skiller seg sterkest fra de andre. En fjerdedel av Frp-velgerne er uenig i at nordmenn blir bedre av å omgås mennesker fra andre kulturer. Det tilsvarende for alle som er spurt er 7,7 prosent. Frp-velgerne skiller seg også ut på et annet spørsmål. 23,6 prosent av Frp-velgerne er uenig i at innvandrerne bidrar positivt til det norske samfunnet. For alle som er spurt i undersøkelsen er det samme tallet åtte prosent. Vestlandet på eurotoppen i vekst Et av verdens største analysefirma spår økonomiske gulltider på Vestlandet i ti år fremover. Ifølge analysen har Vestlandet den femte beste vekstprognosen i hele Vest-Europa. Publisert: 09. sep. 2005 Jan Stian Vold  Det er analyseselskapet Experian - et av verdens ledende - som klasker til med gullpådommen for Vestlandet. Hele 214 av regionene i Europa er tatt for seg i den nye undersøkelsen, skriver Dagens Næringsliv. Experian spår en årlig vekst på 3,3 prosent her vestpå de neste ti årene. Bare fire regioner i Vest-Europa ligger an til høyre vekst, ifølge Experian. Sør- og Øst-Irland (4,2) Vest- og Midt-Irland (3,6) Luxembourg (3,6) Notio Aigaio, Hellas (3,5) Også Trøndelag scorer høyt på veksttoppen. Trønderne ligger på 10. plass, mens Oslo og Akershus kommer dårligst u at de norske regionene. - Vestlandet kommer høyt opp. Det er den demografiske og industrielle strukturen som gir dette vekstpotensialet, sier Hilde Grande Otterstad i Experian til DN. - Det er store konsentrasjoner av utvinning av olje og gass, tjenestenæringer, grossistledd, handel, transport og kommunikasjon. Kombinasjonen med sterk grad av vekst i arbeidsstyrken og den gode miksen av industri gjør at veksten kommer særlig her, legger hun til. Det er grunn til å bite seg merke i at vekstprognosen på Vestlandet er langt høyere enn i metropoler som London, Madrid, Wien, Lisboa og Köln. Helt på bunn ligger tyske og italienske regioner.  «Den enes død..» Vi har visst om det lenge, for det tok til å verta tydeleg ei tid etter at Noreg var blitt stor oljenasjon: Kvar gong det small i Midt-Austen, og det skjer jo frå tid til anna, so vaks den norske pengebingen Olav Kobbeltveit Publisert: 03. mar. 2006 GOLFKRIGEN I 1991, då Saddam Hussein skulle straffast fordi han hadde invadert Kuwait, gav oljeprisen eit løft som var til stor velsigning for den norske økonomien. Til gjengjeld klaga amerikanarane, endå det var dei som hadde starta krigen. Men dei er netto importør av olje og har 70 millionar bilistar som syt kvar gong bensinprisen stig. Dei fleste andre klaga også, for høg oljepris er til skade for alle andre enn dei landa som produserer olje. Det er der vi er. Vi kan ikkje nett be om meir bråk i Midt-Austen. På den andre sida - når det først skjer kan vi ikkje godt beklaga det heller. For nokre år sidan var deler av Europa, men særleg Storbritannia, stygt ramma av kugalskap. Det var eit hardt slag for bønder og næringsmiddelindustri i EU. Noreg vart lukkeleg spart. Men ikkje berre fordi vi hadde flaks. God dyrehygiene og småskalajordbruk er ein del av forklaringa. Men slik har vi det fordi landet vårt er skapt som det er. I TILLEGG ER det slik at når kjøtet får dårleg ord på seg, går forbrukarane over til fisk. Det gjorde dei då kugalskapen herja. Då sat norske laksebaronar klar med feit og fin og relativt rein laks frå norske oppdrettsanlegg. Prisen gjekk opp og omsetninga steig. Ein strålande kombinasjon. No er det fugleviruset som er problemet. Kylling er populær mat i mange land, og fugleinfluensaen har gjort mange forbrukarar på Kontinentet - men også i Asia - redde. Kva er då meir naturleg enn at lakselandet Noreg tilbyr sine produkt, rett frå Nordsjøen. Større sal, til endå høgare prisar. Slik kan Noreg styrkja sin status som ein «lykkens pamfilius» blant verdas nasjonar. Når det går bra i verda, går det bra også i Noreg. Det er til å forstå. Men når det går dårleg i verda, går det ekstra godt i Noreg. Slå den! PÅ TOPPEN av dette: For at vi norske nordmenn skal kunna praktisera vår kanskje største eksportnæring - naudhjelp til dei fattige og fred i verda - er vi avhengige av nye katastrofar. Der ser vi ut til å bli bønhøyrde. Ikkje rettare eg veit skal det vera tørkekatastrofar under utvikling fleire stader i Afrika. Kjell Magne Bondevik, vår nye fredsapostel, har sjølv forsikra oss om at det er rikeleg tilgang på krig og konfliktar der ute, nok til alle og meir enn han åleine kan rå med. «Alt lykkes for denne regjering», sa Trygve Lie då kronprins Harald vart fødd. Alt lukkast for denne nasjonen, kan vi seia i dag. «  Live 8 og banning Martes Verden: Det ble anslått at tre milliarder mennesker verden over fulgte de direktesendte Live 8-konsertene på TV Marte Bjørklund er spaltist på BA.no  Mannen reiste seg og satte blikket i sin gamle mor. Bygden holdt pusten Over 26 millioner sendte SMSer for å vise sin støtte til kampen mot fattigdom sist lørdag. Det er verdensrekord. Den forrige SMS-rekorden ble satt under American Idol, da 5,8 millioner amerikanere engasjerte seg for å stemme frem en vinner. Hver dag dør 50 000 mennesker av fattigdom i Afrika. 400 mennesker ringte BBC og klaget over at Live 8-artistene bannet. Madonna, Snoop Dogg og flere andre bannet på TV før klokka ni om kvelden. Stakkars BBC viste konserten direkte, og kunne ikke gripe inn og sensurere. BBC beklager hvis noen ble støtt av banningen. Jeg tenker at de 400 klagerne kanskje hadde bannet litt selv hvis de ikke hadde noe å spise. Jeg vet at banning også kan være poesi. Jeg har hørt fiskere banne i opp mot et minutt. Uten å gjenta de samme ordene. Uten å vite hva hip hop er. På yttersiden av Senja samlet en kvinne hele bygden til fest da hun fylte 70 år. Det var mer enn 20 år siden sønnen hennes reiste til Amerika. Og alle visste at han ikke hadde sendt moren så mye som et postkort. Sjokket var derfor stort, da den bortkomne sønnen dukket opp før den store festen. Spenningen dirret da selskapet satt til bords. - Hva i huleste skal han si? For han må vel si noe?? Mannen reiste seg og satte blikket i sin gamle mor. Bygden holdt pusten. - Du mamma... Begynte senjaværingen, før stemmen brast. - Du mamma, du mamma... Du HÆLVETES mamma! Sa sønnen og brast i gråt. Det gjorde den lykkelige moren også. Og flere andre i selskapet hennes.  TAGGING: Sakte, men sikkert forfaller Nygårdsparken. Men byråd Henning Warloe synes ikke den ser så ille ut.  - Stadig flere fattige i Bergen Mange familier, enslige og pensjonister fylte opp sekkene sine ved slumstasjonen i går.  - Mange har ikke penger til noe ekstra i høytidene. Da kommer de til oss, sier lederen for slumstasjonen. Nær 200.000 kroner pr. bergenser  Bergen kommune sliter med store økonomiske problemer, men har likevel flust med eiendeler.  Formuen utgjør nesten 200.000 kroner pr. bergenser. LES MER : Politikk Publisert:  2005 METTE RISA Fattigdom tar ikke påskeferie. Utenfor slumstasjonen sitter en mann og pakker posen med mat ned i sekken. Det var mange med sekk i Sandviken i går. Hos Frelsesarmeens slumsøstre er det matutdeling før påsken tar til for alvor. 150 poser står klare med forskjellig mat som skal gjøre det litt enklere å få pengene til å strekke til i høytiden. - Mange klarer seg gjennom året på et stramt budsjett, men når høytidene kommer, som jul og påske, er det ikke rom for noe ekstra. Da kommer folk hit for å få hjelp til å komme seg gjennom ferien, forteller Marianne Naustdal, daglig leder for slumstasjonen. Stadig flere fattige De ser ikke ut som om de kommer fra noen slum, de som stikker innom. Noen familier er det, noen pensjonister og noen enslige. De fleste kommer med sekk på ryggen, som om de er på vei til fjellet, for posene er fylt til randen og er tunge. - Det er tungt, forsiktig så det ikke ryker! sier en av slumsøstrene. - Hvis ikke det er meg som ryker da, smiler en tilbake. Det er mange smil, og folk takker og ønsker god påske før de går. Med en pose mat i hånden eller oppi sekken på ryggen. Mat de har fått fordi de ikke har mulighet til å klare seg selv. Hvert år er det stadig flere som kommer til slumstasjonen for å be om hjelp. Noen får klær, andre får en pose mat med seg hjem. Bare i fjor var det 241 nye ansikter som kom innenfor døren, 62 av disse kom før jul. Kan skje oss alle - Det er ikke lange veien fra å ha en god jobb, til en på grunn av sykdom kanskje ikke er i stand til å jobbe lenger, men likevel ikke er syk nok til å få full uføretrygd. Da faller en mellom to stoler, forklarer Naustdal. Det kommer stadig nye mennesker innenfor døren, unge og gamle, pensjonister og aleneforeldre, uføretrygdete og friske. - Det er ironisk at samtidig som myndighetene bestemmer seg for å øke uføretrygden, så høyner de satsene på egenandeler på medisiner og legehjelp. Det blir som å ta med den ene hånden, og gi med den andre - Mange foreldre gjør alt de kan for barna sine, gir dem den gode maten og spiser grøt selv, kjøper moteklær til ungene mens de selv handler på Fretex. I en klasse med 30 elever, blir det 29 bursdagspresanger å kjøpe, bare i løpet av ett år. Det er klart det er tøft, spesielt for dem som har lite å rutte med i utgangspunktet. Det krever mye fantasi å gjøre påsken spesiell når en ikke har penger.  Pakistan prøveskyter potensiell atomrakett Pakistan gjennomførte søndag en vellykket test av en kortdistanserakett som er i stand til å romme atomsprenghoder, melder den pakistanske hæren. Ifølge hæren har Hatf-II/Abdale-raketten, som kan bære atomsprenghoder og andre typer sprenghoder, en rekkevidde på 200 kilometer. Hæren har ikke oppgitt hvor testen ble gjennomført. Eller hvor de hostet opp penger fra. Dette er andre gang Pakistan prøveskyter Hatf-II-raketten. Første gang var i mars i fjor og raketten ble da gitt en rekkevidde på 180 kilometer. Samtidig oppfordres vi til å hjelpe de jordskjelvrammede i Pakistan. De fryser. Oppi fjellene. Hjelp de fattige i Pakistan. Fattigmannskost på jubileumsbordet I går fikk vi smake fattigmannskost anno 1755 på Stranges stiftelse på Klosteret. Bakgrunnen var at det er 250 år siden fattigforordningen for Bergen stift ble underskrevet av kongen i København.  GRØT OG NUBBESILD. Jørn Øyrehagen og Marianne Herfindal Johannessen prøvde seg på institusjonsmat anno 1755 på Stanges stiftelse på Klosteret i går. I døren bak står Yngve Nedrebø og sjekker om grøten er klar. FOTO: TOR HØVIK Øivind Ask Publisert: 30. aug. 2005 Annbjørg Lien spiller på nubbesild Nubbesild, flatbrød og ruggrøt. Det smakte slett ikke dårlig, og grøten fylte godt opp i magen. Men det må ha vært fryktelig ensformig i lengden. Poteter var ennå ikke blitt vanlig kost i Norge, og grønnsaker var mer eller mindre ukjent. 1700-tallet hadde sikkert noen positive sider, men definitivt ikke fattigkosten. Det offentlige bidrar 29. august 1755 ble forordningen om «Betleres Affskaffelse og de Fattiges Underholdning i Bergen Bye og Stift» vedtatt. Med denne forordningen fikk Bergen og stiftet for første gang et offentlig fattigvesen med klart definerte aktører og rammer. De fikk et lovverk som slo fast hvem som hadde rett på hjelp, og ansvaret for de fattige ble fordelt mellom private og det offentlige. Tidligere hadde det offentlige bare i liten grad tatt på seg ansvaret for de fattige. I Bergen var situasjonen egentlig ikke så ille, siden det var flere institusjoner som tok seg av de ubemidlede, blant annet Stranges stiftelse, som ble etablert allerede i 1609. Den nåværende bygningen ble satt opp ca. 1750, og var i bruk til formålet slik den står nå, like til 1971. Her var plass til 12 eldre kvinner som fikk mat og varme, de hadde hvert sitt knøttlille soverom og et stort fellesrom der de kunne stulle med sine håndarbeid. Her satt vi benket rundt bordet i går og smakte på hverdagsmåltidet deres. «Uverdige» fattige I den pågående valgkampen har det vært mye snakk om fattige i Norge, derfor kan det være interessant å se på den historiske utviklingen. Det får vi anledning til i boken «Fattigfolk», som kommer på Selja forlag om en måned. Men i går fikk vi flere smakebiter på innholdet. Forfatterne kommer fra Bergen museum, Universitetet i Bergen og Statsarkivet i Bergen. Svein Indrelid er arkeolog og bygdebokforfatter, Jørn Øyrehagen Sunde jurist og rettshistoriker, mens Frode Ulvund er historiker. Fire av medarbeiderne i boken jobber ved Statsarkivet: Marianne Herfindal Johannessen, Bente Koperdal, Tom Myrvold og Yngve Nedrebø. - Fattigdom har bestandig vært et problem i Norge, forteller Jørn Øyrehagen Sunde. - I tidligere tider ble de sett på som to forskjellige grupper, de som var uforskyldt fattige, som gamle og syke, og de «uverdige» fattige, de late, omstreiferne, de småkriminelle. Den siste gruppen var sterkt medvirkende til loven av 1755. En samfunnstrussel Myndighetene så på disse som en trussel, både moralsk og økonomisk. Også i de eldste kilder ser vi at gruppen «uverdige» var et problem og svært upopulære. Men det var slektens plikt å ordne opp. Mens kristenretten ga de fattige rett til å ta det de trengte for å overleve, forteller Frostatingsloven og Magnus Lagabøtes landslov at de «uverdige» kunne denges hvis de gikk inn på annen manns eiendom for å stille sulten. På 1700-tallet innførte myndighetene tukthuset. Late og småkriminelle skulle disiplineres og læres opp til å bli gode arbeidere. På denne måten kunne de redde både sin sjel og bli gode samfunnsborgere. I 1845 kom fattigloven som ga politiet rett til å forvare folk i inntil seks måneder uten dom. Dette gikk ut over «filleproletariatet», de laveste av de lave, husløse, alkoholikere, prostituerte og småkriminelle. Politiet brukte loven aktivt som et redskap til å rydde opp i gatene. På slutten av 1800-tallet ble denne loven erstattet av en ny fattiglov, løsgjengerlov og straffelov. Nå ble kriminalitet også sett på som arvelig, og en del av politikken var å unngå at visse deler av befolkningen fikk avle barn. Dette synet holdt seg til ut i 1950-årene. Feilplassert cruisehavn En ny cruisehavn i Sandviken kan bli et subsidiesluk og et miljømessig misfoster. Publisert:  2005 Bergen og Omland Havnevesen planlegger Bergens tredje cruisehavn på Kristiansholm i Sandviksbukten. Havnevesenet har ikke tatt stilling til om dette er en riktig satsing. Så bærer da også planene preg av en historisk tilfeldighet. Havneplanene for Kristiansholm stammer fra en forgangen tid, fra den gangen Havnevesenet båndla bortimot alt som fantes av offentlig eide strandareal i sentrale bydeler, uten evne eller vilje til å skille klinten fra hveten. Ulykkeligvis ble muligheten for å anlegge en cruisehavn på Kristiansholm opprettholdt da bystyret vedtok kommunedelplanen for området i 2001. De foreløpige planene viser en omfattende utfylling i Sandviksbukten. Den store kaiflaten anses som nødvendig for å betjene inntil to cruiseskip om gangen, vel å merke bare i de forventede topperiodene om sommeren, når det ikke finnes ledig kaiplass på Skolten eller i Dokken. En ny kai vil måtte avsperres med schengengjerde, og vil bli liggende ubenyttet det meste av året. Kostnadene er ikke klarlagt, men de vil nødvendigvis bli høye. Det er vanskelig å se at disse kostnadene vil stå i rimelig forhold til mulige merinntekter for Havnevesenet og næringslivet. Bergen er likevel forpliktet til å ivareta sitt ry og sin opparbeidete posisjon som cruisehavn. Dersom Havnevesenet finner det forsvarlig å investere i nye havneanlegg, bør det vurderes om tiden er inne for å realisere planene om ytterligere kaiutbygging ved Damsgårdssundet og i Jekteviken. Utvidelse av det eksisterende havneområdet ville være en atskillig mer fleksibel løsning og ville fungere miljømessig mye bedre enn en ny cruisehavn på Kristiansholm. Muligheten for å leie private kaier for å ta en eventuell ny topptrafikk om sommeren, må naturligvis også utredes. Om Havnevesenet er grunneiere eller ikke, må spille mindre rolle, så lenge et leieforhold er økonomisk fornuftig og ellers er hensiktsmessig. Kristiansholm representerer en enestående mulighet til å skape et stort, sjøtilknyttet friluftsområde for Sandviken. Som det er nå, har bydelen påfallende dårlig tilgang til sjøen. Bystyret har sviktet offentlighetens interesser gjennom styringen av den omfattende boligbyggingen som har skjedd i strandsonen de siste årene. Ved å regulere og bygge ut Kristiansholm til friluftsformål kan noe av disse forsømmelsene gjenopprettes. Med riktig tilrettelegging kan Kristiansholm bli en attraksjon for hele byen, reiselivsnæringen ikke unntatt. Kjøper av lyst For ti år sidan kjøpte nordmenn ny sofa fordi dei hadde trong for det. Fordi sofaen var utsliten, eller på grunn av flytting. No fornyar mange stova fordi dei har lyst på noko nytt. Eva Røyrane  Publisert: 2005 Å vera lei av det gamle, er blitt gyldig grunn for å skifta ut salongen. Ønsket om endring bidreg til auka omløpsfart på sitjemøblane. Når Markeds- og Medieinstituttet nyleg spurde tusen nordmenn om deira møbelhandlevanar, svara nesten halvparten at dei har kjøpt ny sofa, sofagruppe eller lenestol dei siste fem åra. Møbelkjøpelysta er for tida stor når det gjeld sofa og betalingsviljen er aukande. Ein av tre er villig til å betala meir enn 15.000 kroner for ein tresetar. Dei som handlar seier slitestyrke, sitjekomfort og utsjånad/god design betyr mest når dei skal velja nytt møbel. Så følgjer kravet om gunstig pris. Det er mindre viktig at møblane er produserte i Noreg, mykje mindre viktig enn for ti år sidan då MMI gjennomførte ei liknande gransking for Møbelrådet. Sjølv om det bognar av interiørmagasin i bladkiosken, sjølv om norske møbelarkitektar er på offensiven både heime og ute, sjølv om interessa for design tilsynelatande har auka her i landet dei siste åra, så har ikkje dette gjort den vanlege norske møbelkjøparen særleg mykje dristigare. For Ola og Kari kjører rimeleg konvensjonelt når stova skal møblerast. Berre 15 prosent svarar at dei vil oppsøkja ein mindre og spesialisert møbelbutikk når dei skal handla. Alle andre let seg lokka til det store møbelsenteret, til møbelkjedene, til dei store interiørhusa. Møbelkatalogen som kjem i posten, er blitt ei svært viktig informasjonskjelde for dei som skal handla stovemøblar. På spørsmål om dei har planar om å skifta ut sofaen eller andre sitjemøblar i løpet av dei neste to åra, svarar vel 30 prosent at det vil dei. Nesten like mange seier at dei ikkje har slike planar. - Jeg visste ikke hvor heldig jeg er 16 år gamle Sarah Lundevold Norland er nettopp kommet tilbake etter ti dager blant fattige i Nord-India. - Nå skjønner jeg hvor heldig jeg er som har vokst opp i Norge, sier hun. Publisert: 21. mai. 2005 HILDE KRISTIN STRAND Etter ti dager blant fattige indere, sitter Sarah og de tre andre norske ungdommene som var med på turen igjen med mange sterke inntrykk. Reisen var i regi av Plan Norge, og de fire er med i Ungdommens rettighetsorgan (URO), som er Plans ungdomsstyre. - Det var så mye fattigdom overalt, og så mange små barn som jobbet. Mange av barnearbeiderne gikk i tillegg på kveldsskole. De er kjempeglade for å få undervisning, selv om de har lange, slitsomme dager. Men nesten vegg i vegg med dem som bodde under en presenning i en grøft, fantes det folk som var ufattelig rike, forteller Sarah. - Jeg ble fulgt etter på gaten av barn som bare sa «Madam, madam! Please, please», men jeg kunne ikke gi dem penger, selv om jeg så gjerne ville. Pengene går til foreldrene, så vi kjøpte heller litt leker og noen kjeks til barna, sier hun engasjert. Barnearbeid er et stort problem i India, og er noe av det Plan jobber med. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk på Sarah, var møtet med barneklubbene. Det er Plan som har stiftet disse i noen av landsbyene de arbeider. Barneklubbene består av 20-30 barn i alderen 9-17 år. De er fattige selv, men de jobber for at andre barn skal få det bedre. I klubbene er det blant annet en juniorlege som passer på at alle i landsbyen får vaksiner, og en juniorlærer som passer på at alle får gå på skole. - Hvis de finner ut at et barn for eksempel ikke har blitt vaksinert, går hele barneklubben samlet til den aktuelle familien og forklarer hvorfor det er viktig at dette blir gjort. Selv om de er unge, har de gjennomslagskraft, forteller hun. - Jeg visste ikke hvor heldig jeg er, og hvor godt jeg har det, før jeg traff disse barna. Jeg trodde jeg var godt forberedt før turen, men jeg tror ikke det hadde vært mulig å forberede seg godt nok, sier 16-åringen ettertenksomt. Høyt utdannede bryr seg lite om møkk i hjemmet ILLUSTRASJON: CHARLOTTE HELGELAND Det er mest skitt og støv i hjemmet til dem med høy utdanning og god inntekt, skal vi tro en ny undersøkelse. Publisert: 06. jun. 2005 De som bare har grunnskoleutdanning og under 100.000 kroner i inntekt er mest nøye med å gjøre rent hjemme, mens de med stor inntekt og høy utdannelse slurver mest, skriver Dagbladet. - Kvinner med høy utdanning og inntekt vil signalisere at de ikke er husmødre, men har viktigere ting å være opptatt av. Husmorskikkelsen blir gjerne sett på som noe kjedelig, begrensende og uinteressant, sier forskningsleder Ingun Grimstad Klepp ved Statens institutt for forbruksforskning til avisen. I undersøkelsen, som er utført av TNS Gallup på oppdrag fra Jordan, framgår det at 64 prosent av norske husstander ikke har noen fast vaskedag i uka. Videre viser det seg at 90 prosent ser på støvsugeren som sitt viktigste rengjøringsredskap, og nærmere åtte av ti bruker den minst en gang i uken. 8 prosent av norske husholdninger har betalt vaskehjelp, og mellom 30 og 40 prosent oppgir at de sjelden eller aldri vasker vegger og BA Fakta  Føre Var-rapporten utarbeides i regi av Bergensklinikkene en gang i halvåret.Den kom første gang ut i 2002 og bygger på et bredt aspekt av kilder, fra personlige intervju til media og beslagsstatistikk hos politi og tollvesen. Fordelen er at tidligere informasjon om rustrender gir muligheter for raskere intervensjon. Kokain er det nye motedopet Stadig flere bergensere ruser seg på kokain når de tar seg en tur på byen. Bergensklinikkene presenterte nylig sin halvårlige Føre Var-rapport om rustrender i Bergen. – Vi ser det er en tendens til at stadig flere bruker kokain når de er på byen. Tilgjengeligheten har gått opp og prisen har sunket, sier forsker Jane Mounteney til BA. Hun har utarbeidet rapporten sammen med Siv-Elin Leirvåg. RUSER SEG PÅ BYEN Det er på byens utesteder, der ressurssterke personer fra midten av 20-årene og eldre ferdes, at kokainbruken øker. – Før var dette et bakroms-dop for de virkelig trendy. Nå ser det ut til at det er på vei ut fra bakrommet til de som vil være trendy, sier Rune Tjøsvold, som er spesialkonsulent i kommunens avdeling for helse og omsorg. En teori er at det er høye krav til nyutdannede som skaper et økende behov for en rask måte å få ned skuldrene på. – Det kan være at kokain er mer akseptert som rekreasjonsdop - en rask avreagering i en stresset hverdag, tror undervisningssjef i Bergensklinikkene, Arne Klyve. MER AKSEPTERT Tilgjengeligheten for det lignende stoffet amfetamin øker også, men bruken har stått stille. Ingen vil rope alarm om kokainbruken ennå. – Vi kan kun si at vi ser en tendens i løpet av det siste året. Men det gjør oss oppmerksom på noe som kan bli et stort problem og mulighet til å iverksette tiltak mot miljøet raskere, sier Tjøsvold. Bruken kan også ha sammenheng med at kokain forbindes med glamorøse kjendis-miljøer og at denne koblingen ofte figurerer i media. Økt kokainbruk er også en internasjonal trend. Det øker i EU, og i Storbritannia er det kun cannabis som er mer brukt. – Det er viktig å være på vakt og hindre at dette sprer seg til svakere brukergrupper. Kokain er også veldig avhengighetsskapende, sier Klyve. Heroin på billigsalg i Bergen Både i Bergen og i andre av landets større byer går prisen på heroin ned. Publisert: 16. jul. 2005 Eirik Meling  Mens bergensmisbrukere for et par år siden måtte ut med nærmere 300 kroner for en brukerdose heroin, er prisen i dag på rundt 150 til 200 kroner. Det forteller politioverbetjent Jørn Solsvik, leder i narkotikaseksjonen ved Bergen sentrum politikammer. - Dette er en trend som vi har sett over lengre tid, sier Solsvik. Rogalands Avis meldte forrige uke at heroinprisen i Stavanger-området var blitt halvert på et år. Prisen skal nå ligge på samme nivå som i Bergen.    Prisen er litt høyere i Oslo, men også der har prisen gått ned. For et år siden kostet en dose rundt 360 kroner, mens dagens pris er rundt 250 kroner. Mer narkotika i omløp Solsvik peker særlig på høy heroinproduksjon i Afghanistan som årsak til prisnedgangen. - Som med andre varer er det tilbud og etterspørsel som styrer heroinprisen. Kommer det mer heroin på markedet går prisen ned, sier han. *Solsvik mener det er mer narkotika i byen nå. - Vi har særlig hatt flere beslag av stoff som amfetamin og kokain i det siste, sier politioverbetjenten. Solsvik har sett prisreduksjon også på andre typer narkotika. - Det er nesten bare hasj som har en konstant pris, sier han. Foto: Vidar Ruud, ANB Flere unge dør av overdose Oslo (ANB): Stikk i strid med utviklingen ellers i Europa, dør stadig flere unge under 25 år av overdose i Norge. Flere unge dør som følge av overdose. I resten av Europa synker antallet overdosedødsfall blant unge. I Norge stiger dette antallet, viser en ny rapport fra EUs narkotikabyrå. Fører til mer bruk Else Kristin Utne Berg, leder i Utekontakten i Bergen kommune, forteller at de ikke har merket mye til prisfallet på heroin. - Vi har ikke sett de store konsekvensene av en lavere heroinpris, det er vanskelig å si om det har noen spesielle følger i det hele tatt, sier hun.  Evelyn Karin Mathisen, leder i Bergen lokallag av Landsforeningen mot stoffmisbruk, mener derimot at det er en sammenheng mellom pris og bruk av heroin.  - Det er klart at lavere pris gjør at en misbruker kan kjøpe og bruke mer. Det er et økonomisk spørsmål for brukerne, sier Mathisen *Du vet nå etterhvert at narko brukes som et effektivt våpen fra de fundamentalistiske islamittiske konstellasjoner Al Qaida reirene i Afghanistan/ Pakistan osv inklusive terrorcellene spredt rundt om i verden for å vinne den samme verden og renske ut alle de vantro!