|
|
|
|
Hei.htm.
|
|
theBergenPost1LIGHT
| ||||||||||||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
Sjekk Fløibanen!
Ny bt.no/ekstra!
Ibsen og Bergen
|
Heistrøbbel
Publisert: 2005EIN VENN AV MEG har heisangst. Ikkje av det klaustrofobiske slaget, men pinleg heisstillheit-angst. Å ta heisen med framande folk får sveittekjertlane hans til å grina av smerte. Han bur i ellevte etasje i ei høgblokk, og må dagleg stå andlet til andlet med ukjende i ein tre kvadratmeter stor skrangleheis. Trappene er ikkje noko alternativ. Maksimal pining er når han og heisfølget må stå i første etasje og venta på at heisen i ellevte skal koma ned. Då er det snakk om mange minutts trykkjande stillheit. EG FORSTÅR HAN godt. Ein lang heistur med feil folk blir fort ukomfortabel. Eg pleier å smila og le litt for å bryta den berømte isen. Det er min strategi. Men vennen min er litt meir avansert. Med hjelp frå vennegjengen har han utarbeidd ei liste med moglege heisreplikkar, som kan få i gang ein samtale. Først på lista står «Herregud, så treig denne heisen er» og «Heisen knirkar noko sinnssjukt». Det er dei replikkane som er lettast å ta. Desse har han prøvd ut på folk, med varierande hell. Ein samtale gjekk slik: - Herregud, så treig denne heisen er. - Hehe, ja. Altså ingen braksuksess. AT DEI HEISREISANDE innimellom er fine studentjenter, byr på ekstra utfordringar for han. Som singel mann i tjueåra, vil han gjera inntrykk. Derfor er eit langt avsnitt i heisreplikk-lista blitt via gode heis-sjekke-replikkar. Men dei tradisjonelle heisreplikkane kan også duga. Sist veke tok han heisen med ei søt jente frå niande: - Går seint den heisen her! Hehe, ja. - Nesten raskare å gå! - Hehe, den er skikkeleg gamal. Høyr, den lagar knirkelydar og greier. - Ja, den dett vel snart ned! Hehe. - Hahahaha. Ja, ventar på det! Og så var det gjort. Min heisredde venn har no fått rosa skyer å fly på. Med Amors styrke tør han kanskje å ta denne neste gong: «Har du eit bra heissamtaleemne?» Tør du? Tekst: Borghild Berge
|
 I SVEVET: Opplevelsen av frihet er spesiell. FOTO: TORSTEIN HAUGLAND |
Publisert: 14. sep. 2005
Tor Kristiansen
- Interessen for å sveve nær skyene er økende. Skal vi ta oss skikkelig av alle nye trenger vi ny startplass, topplandingsplass og et nytt klubbhus, opplyser Otto Baste, formann i Bergen Hanggliding og Paragliding Klubb. Han har vært med siden begynnelsen og er en av veteranene i luften.
140 medlemmer
Du ser oftest disse luftens venner over Ulriken og Unneland. Hangglidere har stive vinger, mens paraglidere er laget av tøyfiller. Klubben har i dag 140 medlemmer og interesse for sporten er økende. I Unneland finnes startplasser både på Vemånen, Skåldalsnipa, Tverrmeisa og Sletteggen. Klubben ønsker seg nå vei opp til Tverrmeisa. En 670 meter lang vei vil være tilstrekkelig. Og den kan anlegges uten skjæringer og fyllinger. I lengden blir det tungt å bære opp til 45 kilo utstyr opp til toppen. Kjørbar vei ville gjort det langt lettere å rekruttere nye.
- Følelsen av frihet og den flotte opplevelsen av naturen er noe av det beste med denne sporten, mener Børre Grønningsæter, også han en av veteranene. Å sveve i luften på leting etter oppdrift og god vind gir et og annet adrenalinkick. Dessuten er sporten ganske sosial. Vel svever de alene, men paragliderne lærer alltid av hverandre og driver sporten sammen.
Få skader
- Har dere hatt mange skader og uhell disse 30 år i Bergen?
- Nei. Selv har jeg bare brukket en arm. Flere skader seg på fotballbanen. Vi legger dessuten stor vekt på sikkerhet, understreker Otto Baste. Klubben har et fem trinns utdanningssystem i dag der elevene følges opp til de selv er trygge piloter.
Paragliderne spiller på lag med værgudene. Bare de mest erfarne får fly fra Ulriken. På grunn av flytrafikken kan de ikke gå særlig mye høyere enn masten. Alt fra ingen vind til frisk bris er best. Er forholdene gode lørdag, vil du se mange i svevet
|
|
   |
Hva pokker skulle alle disse folkene som søndag etter søndag gikk forbi leiligheten til Yavuz Kurt. De forsvant jo bare stille inn i skogen og opp mot Ulriken.
KANSKJE DU KAN HJELPE? Kirurgen Yavuz Kurt ville gjerne ha Bjørn Jensen til å assistere ved en brystoperasjon. Det gikk bra helt til pasienten fikk hvilke sommervikar de hadde hanket inn. |
Publisert: 01. aug. 2005
Kjell Østerbø
Det var horder av dem. Gamle og unge. Ingen hadde fortalt den tyrkiske kirurgen at det forgikk noe fryktelig spennende i hans nabolag. For Kurt så området bak Haukelandsbakkene nokså øde og ufremkommelig ut. Men hver søndag skjedde det. Halve byen valfartet til området bak han.
En søndag bestemte han seg for å finne ut hva som foregikk. Den bratte fjellsiden opp mot Ulriken var mer enn Kurt noen gang hadde prøvd seg på i Istanbul. Men her gikk gamle bestemødre. Små babyer sov seg faktisk til topps i bæremeiser. De virret ukontrollert med overkroppen og var mer i friluft oppe i den stupbratte lien enn på plass i meisen. Kurt så ingen annen naturlig forklaring enn at nordmenn stammet fra fjellapene. Ingen klaget. Det var i det hele tatt ingen som sa noe. De bare klatret og krøp stille mot toppen. Vitebegjæret drev tyrkeren videre.
- Hva er det de skal?
Gjennomsvett og sliten oppe på Ulriken, så snudde de bare. Nokså mange av dem gikk rett og slett bare ned igjen. Sånn helt uten videre. Noen tok riktignok frem matpakken sin og satt helt i ro og spiste før de taslet ned igjen.
Kurt skjønte bare en ting. Han hadde gått glipp av....ja, hva da. Hva pokker var det som foregikk?
Neste søndag fulgte han de som ikke nøyde seg med Ulriken, men fortsatte lenger innover på Vidden. Men også her fortsatte folk å bare gå like stille.
Langt der fremme så han en voksen dame som hadde ødelagt foten sin. Som kirurg tenkte han at han burde vel hjelpe til. Men før han rakk å komme helt bort hadde en gjeng med mobiltelefoner samlet seg rundt henne. Et helikopter dukket opp fra det store intet. Damen ble sluset inn i helikopteret og forsvant opp i luften.
Og så var det like stille igjen.
- Hva i all verden har jeg gått glipp av?
Kurt rister oppgitt på hodet.
Fytti rakkeren for et liv
Vi lover å være med han til Ulriken og finne ut av det der senere på ettermiddagen.
Men først og fremst skal vi i Rått Parti få høre hva som kan gjøres med pasientkøer, budsjettsprekker og alt annet som er galt ved norske sykehus.
Yavuz har vært på et tre måneders studieopphold ved Plastikkirurgisk avdeling på Haukeland og kan se dette med helt friske øyne. Han skal vurdere om det er noe å ta med seg herfra. Det er litt tidlig å konkludere, men brunost blir det ikke.
Kirurgen drar oss rundt i labyrintene på det store sykehuset og begynner med en diagnose av sine kolleger.
De er de mest ordentlige, hardt arbeidende, dyktige, seriøse typene som finnes på denne jord. Men fytti rakkeren for et liv.
Kaller det bibliotek
De har ofret ungdomstiden og halve voksenlivet med å pugge latin og latt seg herse med av erfarne sykepleiere i stedet for å feste og hygge seg som annen ungdom. De tjener det samme som en bussjåfør med kveldstillegg og middels ansiennitet og de har ikke engang sin egen restaurant med skikkelig varm mat og gode viner. Nei de sitter på et kott av et bibliotek, uten vinduer og spiser matpakken sin i stillhet og drikker dårlig kaffe. De har ikke engang ost på skivene. De bare kaller det brune greie de har oppå skivene for ost.
- Men ost er det ikke, slår Kurt fast.
Midt i labyrinten river han opp en dør. Og der sitter de. En smule betuttet selvfølgelig over at vi bare braser inn for å sjekke elendighet.
Bjørn mener det likner mer på et lager med litt bøker i enn et bibliotek.
- Eg og har faktisk ei bu ner i kjellarn uten vindu. Kanskje eg ska' settja inn nåken tå Hardy-bøkena mine å kalla da før bibliotek, lurer Bjørn.
Jakten på kolleger
Med en slik miserabel tilværelse, er det vel ikke så rart at Kurt sine kolleger på Haukeland oppfører seg som de gjør om morgenen.
- For da kommer de dukknakket og helt stille inn til morgenmøte. Ingen slår seg på knærne og ler og forteller hva de har gjort i helgen. De hilser ikke ordentlig en gang. Bare muller litt inni seg og slurper i seg den dårlige kaffen.
Så trist som de her hadde det på jobben tenkte Kurt at de sikkert hadde det fryktelig gøy etter arbeidstid. For når klokken nærmer seg halv fire er de alltid lynrask på pletten foran garderobeskapet og ute av sykehuset i en slik fart at man skulle tro de ble jaget.
Ja, ja det er lyst lenge i Norge og de kan sikkert ikke vente med å komme seg ned til byen for å more seg.
Kurt dro derfor til by'n på jakt etter kollegaene og all moroa. Han finkjemmet alle restauranter, kafeer og puber i hele byen. Han trålte alle gatene, men ikke et kjent fjes var å se noen steder.
- Hvor i all verden er de hen alle sammen og hva gjør de på? Kurt spør høyt igjen.
Såg gravide ut
- Kanskje da e' noke på fjernsynet dei ska' rekka?
-Do you really think so? Kurt blir deprimert et bitte lite øyeblikk.
- Kan da rett og slett vera so gale at dei ikkje har noke å gle seg te'?
- Tror du det? Ja, både medisinprofessorer og andre bør vel ha noe å streve mot og se frem til, for å glede seg. Når du får samme lønnsslippen og sitter med akkurat samme matpakken som alle andre, ja så er det gjerne ikke så mye å juble over på et morgenmøte.
Nei, hadde Yavuz Kurt styrt Haukeland ville han med en gang etablert en skikkelig gourmetrestaurant kun for leger.
- Men bare for leger?
- Ja. Det er jo ikke noe stas å ha pasienter du nettopp har lappet sammen sittende å gomle på bordet ved siden av, mener Kurt.
- Nei å få gasbind, gips-beta og blod-trevla i maten e' sjølsagt noke drit. På ullaloftet i tricotagefabrikken i Salhus va' me plaga me støv og ull på skjevena. Da kunne ve' so gale at ulldotten i navelen vaks seg so stor at me rett og slett såg gravide ut.
Det er ikke lett for Bjørn å uttrykke dette klart på engelsk. Men Kurt vrir høflig spørsmålstegnet i ansiktet om til et smil.
Eget professor-bord
- På sykehuset jeg jobber på i Tyrkia har legene egen restaurant. Og i den restauranten har professorene sitt eget bord nærmeste vinduet. Vi som bare er assosierte professorer sitter bare og skuler på dem og drømmer om en gang å få plass blant dem, sier Kurt.
- Men kan da vera noke å strekkja seg ætte. Når du kjem te da bordet e' da vel ikkje noke meir å gle seg te og du vert lika trist som kollegaene dine her i Norge.
Kurt ler godt.
- Du har helt rett. Utsikten ved det vindusbordet er dessuten ned på en kirkegård. Så det neste professorene der har å se frem til, er ikke noe særlig.
Bussjåførene har skjønt det
Kurt vil gjerne understreke at ikke alle nordmenn ser triste ut.
- Men jeg hadde forventet at når jeg kom til verdens rikeste land, der rikdommen er så godt fordelt, ville det være langt flere fornøyde og glade fjes å se. Rett og slett litt mer jubel. Men slik er det ikke. Lykken må altså være gjemt andre steder.
- De som virkelig ser fornøyd ut i Norge er bussjåførene.
- Bussjåfører???
- Ja har du ikke sett dem? De ser ut som selvbevisste generaler der de sitter og troner fremme i bussen. De virker kjempefornøyd der de styrer de grav alvorlige menneskene som bare lusker inn på bussen å si ett ord. Der inne, bak generalen er det nesten som å oppleve morgenmøte vårt. Her tør man ikke engang se på hverandre. Har dere forresten sett noen som prater sammen i busskuret eller på bussen? Eller er det bare meg som har gått glipp av noe????
-Jau. Da va' ei so' dumma seg ut for nåkre år si'a. Ho hadde ikkje klokka og måtte spørja. Når dei kjem heim so snakka dei om ho endå.
Danske på heisatur med hjullaster
Den danske 18-åringen fikk lyst på en nattlig heisatur i fylla. Han lånte farens hjullaster og truet med å kjøre ned politiet.
Publisert: 03. feb. 2007
Mannen fra Assens vest på Fyn var det avisen betegner som «spritstiv», etter å ha forfrisket seg grundig kvelden før. Noen bil sto ikke til rådighet, derfor satte han seg bak rattet på hjullasteren, en flere tonn tung doning av typen danskene kaller «gummigeit».
Ved 04-tiden natt til lørdag oppdaget en politipatrulje den ustøtt kjørte hjullasteren, og omtrent samtidig oppdaget 18-åringen politipatruljen. Han forsøkte å stikke av, men det viste seg vanskelig i et kjøretøy med en topphastighet på 30 kilometer i timen.
Politiet ringte foreldrene, som ringte 18-åringen på hans mobiltelefon, og han var så pass edru at han svarte. – Vi fikk vite at hvis vi ikke holdt oss på avstand, ville vi bli overkjørt av gummigeita, fortalte en av politifolkene til Ekstra Bladet.
De valgte klokelig å holde seg på avstand, og det var en smart taktikk, for etter en tid ble 18-åringen trett og kjørte hjemover. Hjem kom han imidlertid ikke, for hjullasteren kjørte seg fast i bløt jord, og dermed endte den fuktige ferden i fyllearresten.
For en uke siden vedtok Stortinget Bergensprogrammet. Med dette er en nesten 20 år lang prosess avsluttet. Og det ble en lykkelig slutt for både Bergen by og for byens innbyggere.
Publisert: 07. mar. 2006
Truls Wickholm, stortingsrepresentant for Ap og saksordfører for Bergensprogrammet
Per Rune Henriksen, stortingsrepresentant og leder for Hordaland Arbeiderparti
Gjennom Bergensprogrammet får byen nå et kraftig forbedret veinett gjennom Ringvei vest. Byen tar gjennom Skansetunnelen et viktig grep for å bevare Torget og Bryggen og ikke minst får byen et fremtidsrettet skinnegående kollektivtilbud kombinert med utstrakt bruk av buss.
Dette programmet legger til rette for videreutvikling og ekspansjon av en by i allerede kraftig vekst. Tiltakene som settes i gang er faktisk avgjørende for byens fremtidige utvikling.
Bystyret i Bergen har gjennom tre perioder behandlet saken. Stortinget har i to perioder behandlet spørsmålene omkring transport og kommunikasjonsutbygging i Bergen. Dette er med andre ord en svært grundig behandlet utbygging som nå skal i gang.
For en by som har vokst med cirka 31.000 innbyggere på 15 år, eller nesten 15 prosent, og vil fortsette å vokse, er det helt avgjørende å både bygge ut veinettet og satse på fremtidsrettede kollektivløsninger. Når trengsel og trafikk sliter på et kulturhistorisk sentrum, sier det seg selv at biler må ut, busser må begrenses og miljøvennlig skinnegående bybane må inn.
Vi har ofte fokus på hva den enkelte bergenser og den enkelte familie vil få ut av det nye Bergensprogrammet. Og det er viktig. Men det er også helt sentralt å peke på de fordelene disse utbyggingene vil ha for utvikling av Bergen som by og for næringsutvikling. Tilgjengelighet er en gjennomgående nøkkel: Bergen blir mer tilgjengelig. For alle.
Derfor har et bredt politisk flertall sagt at byen trenger en infrastruktur for flere bergensere og for bedre tilgjengelighet.
Rent trafikalt viser alle prognoser at Bergen går mot et trafikkaos om ikke byen tar noen grep nå. Til syvende og sist handler dette om den enkelte bergensers ve og vel i fremtiden.
Med Bergensprogrammet har Bergen vist handlekraft og mot. Bergen har valgt å satse på fremtiden.
Programmet handler om vei, det handler om buss og det handler om bybane. Bergensprogrammet handler om å skaffe byen og dets innbyggere en fremtidsrettet infrastruktur som vil gagne næringsutvikling og den enkelte familie.
Bergensprogrammet omhandler ikke bare Bybanen - selv om den er mest omstridt, men også den mest nyskapende delen. Programmet omhandler i høyeste grad også om bygging av flere store veiprosjekter. Det største prosjektet er første trinn av Ringveg vest og bygging av Skansetunnelen.
Bergensprogrammet vil koste 3,4 milliarder kroner. 2,5 av disse vil bli tatt inn via bompenger. Innkrevingsperioden blir forlenget med fire år til utgangen av 2015.
Med Ringvei vest løser Bergen en av sine store trafikkproblemer og bedrer tilgjengeligheten til byens viktigste næringsområde på Sandsli og Kokstad.
Skansetunnelen er viktig for å avlaste det historiske sentrum. Denne tunnelen vil kunne bidra til å sikre Torget og Bryggen, noe som er helt avgjørende for Bergen som by.
Gjennom utstrakte miljøtiltak med blant annet gang- og sykkelveier, trafikksikringstiltak og sentrumstiltak sikres barn, ungdom og andre som aktivt bruker byen.
Bybanen er planlagt fra sentrum gjennom den arbeidsintensive og befolkningstette korridoren fra sentrum gjennom Bergensdalen og ut til Flesland. Første byggetrinn fra sentrum til Nesttun skal etter planen stå ferdig høsten 2009, og vil da utgjøre 50 prosent av den planlagte strekningen. Den samme strekningen som vi nå har behandlet finansieringsplanen for.
Bergen har en bystruktur og en størrelse som gjør at det ikke er ønskelig eller mulig å basere fremtidig transport på økt bruk av bil. Utbygging av et bedre kollektivsystem er helt avgjørende hvis Bergen skal kunne få bedre fremkommelighet og hvis vi skal greie å skape et bedre miljø.
Bergen står overfor store arealmessige utfordringer i nær fremtid. Bybane-alternativet er lite arealkrevende samtidig som det har suverent størst transportkapasitet sammenliknet med de andre alternativene som har vært nevnt.
Bybanen legger opp til et godt system sammen med buss - gjennom såkalte matebusser. Det er lagt opp til at en stor del av befolkningen i de berørte områdene kun vil ha 600 meter til nærmeste stopp. Bybanen som prosjekt er på trygg økonomisk grunn og grundig kvalitetssikret.
Stadig flere storbyer ser at de ikke kan bygge seg ut av transportproblemer ved bare å bygge vei - det må satses aktivt på kollektivtransport. Jeg tror alle som har tilbrakt noen dager i landets hovedstad skjønner at den byen ikke kunne sett ut slik den gjør i dag dersom den skulle ha hatt vei og buss i stedet for trikk, T-bane og lokaltog. Jeg håper at flere byer vil følge i Bergens fotspor og satse på et miljøvennlig og effektivt transportsystem som Bybanen representerer.
Med Bybanen får Bergen tilbake sin gamle «trikk» - i moderne drakt. Dermed har byen fått tilbake et savnet særtrekk som mange etablerte byer har: Nemlig skinnegående kollektivløsninger.
Bybanen har forlatt perrongen. Tilbake står Frp og «aksjonister». I en bakstreversk og reaksjonær tilnærming har disse kreftene jobbet mot byen, mot innbyggerne og mot fremtiden. Vi har skjønt at de er imot Bybanen. Men hva er de for?
Byen har vokst formidabelt de siste 15 årene. Men biltrafikken har vokst mer. Faktisk fire ganger befolkningsveksten. For dem som har vært i sentrum i rushtiden, skjønner at det er begrenset hvor mange flere busser vi kan få inn i bykjernen. Derfor er ikke flere biler, på dårligere veier, eller færre kollektivreisene i køkjørende busser løsningen. Men dette er Frps alternativ.
I motsetning til dette har det politiske flertall, bystyret, fylkeskommunen og Stortinget valgt bort gårsdagen og sett mot morgendagen. Mot en by som tilrettelegger for alle sine innbyggere og en by som tilrettelegger for alle fremkomstmidler. Et Bergen som rett og slett bryr seg om sine innbyggere, sine omgivelser og sin fremtid. Dette er store ord. Men det trengs for å fremheve det steg som byen nå har tatt i fremtiden. Når det gjelder Frps krav om «bindende folkeavstemning» er det to ting å si: For det første har ikke velfungerende representative demokratier folkeavstemninger om veiprosjekter. Og for det andre: De som tror at en slik folkeavstemning ville ha ført noe godt med seg - er lurt. Hadde Frp fått gjennomslag, ville Bergensprogrammet blitt utsatt i nye tiår.
Det har ikke Bergen tid til. Bergenserne måtte handle nå for å bidra positivt til videre by- og næringsutvikling. Og byen har nå handlet.
Der noen er reaksjonære, tiltaksløse og ikke minst forslagsløse - har vi med dette programmet bidratt med vitalitet, tiltak og utviklingslyst til en by i vekst.
Bergensere har gjennom alle tider vist vilje og evne til å ta vare på og utvikle sin egen by. Slik de nå også gjør. Gjennom egne bidrag og høyt engasjement skal bergensernes eget bidrag utvikle byen slik at den er best mulig forberedt for fremtiden.
Bergensprogrammet er et prestisjeprosjekt for Bergen - for hele Bergen. Det er et prosjekt som er grundig analysert og vedtatt på trygg økonomisk grunn.
Med Bergensprogrammet kan Bergen møte en fremtid hvor utvikling og ekspansjon står i hovedsete. I august begynner byggingen. Det er bare å gratulere Bergen by.
På ti år er Pondus blitt tidenes største norske tegneseriesuksess. Noe som feires med brask og bram og AC/DC-band i morgen. - Det blir stort, sier hovedpersonen , bergenseren og bussføreren Frode Øverli.
|
|
Publisert: 04. apr. 2005
Rundt alle utebordene i byen er det tettpakket med folk, og de lange iskøene skremmer nesten vekk kundene. En kunne tro hele byen hadde tatt et kollektivt løft sørover i Europa.
Bare den umiskjennelige buekorpstrommingen minner oss om at vi faktisk er i Bergen.
På Nordnes spiller fire studenter et rolig slag krokket. Under kirsebærtrærne like ved, sitter småbarnsmødre og nyter synet av småen i sandkassen. Langs Bryggen og Zacken slikkes det sol og is.
Øl, kaffe og vafler
Flere benytter dagen med å kombinere by og fjell, blant andre ekteparet Mimmi (83) og Kåre (84) Johannessen. Når BT møter dem, sprader de med gåstaver på Zacken.
- Dagen har vært helt topp! Vi begynte med en tur på Fløyen. Der drakk vi utepils, sier Mimmi Johannessen.
- Det må du ikke skrive, sier ektemannen, men etter en stund får vi lov likevel.
I tillegg til øl, har sprekingene fått tid til kaffe og vafler, før turen gikk videre ned til sentrum. De mistet bussen hjem, men det gjør ingen ting. Det betyr bare mer tid i godværet.
- Typisk bergensk
Selv om gradestokken stoppet på 15,9º C i Bergen i går, var det flere bare armer og legger å se.
- Det er typisk bergensere å gå i T-skjorte og shorts så snart det er blå himmel, uansett hvor kaldt det er, sier Arild Solheim (29). Med solfaktor 50 på nesen har han har brukt dagen til å gå på Rundemanen sammen med Hanne Grini Wangberg (28). Nå, etter fjellturen, hviler de på Zacken.
Etter sol kommer regn...
Men som alltid i Bergen er det ikke lenge mellom hver regnbyge. De som ikke benyttet gårsdagen til å nyte sommerværet, kan se langt til neste anledning.
Fra i dag av, og ut hele uken, er det meldt regn. Dessuten vil temperaturen falle.
Så får vi bare håpe at gårsdagen ikke var det siste vi fikk se av sommeren 2005 i Bergen.
Publisert: 2005
NÅR REGNSPRUTEN svir i nakken på Torgallmenningen, er det utrolig hvilke prinsipper jeg kan oppgi. Da går ferden til Bodyshop hvor jeg frivillig betaler for å bære rundt på en grønn paraply i mammutstørrelse, påtrykket kjedens logo. For vel er de billige og den rause størrelsen tilbyr en uvurderlig beskyttelse, i det haglskuren truer med å jevne meg med jorden. Men store ting har gjerne en lei tendens til å bli svært så uhåndterlige. Og fremfor alt: Umistelige.
MINE KVALER starter i det jeg tar med droget på bussen om morgenen. På et umerkelig vis, havner paraplyen gjerne på tvers mellom seterekkene, og danner et effektivt veisperre som treffer meg midt i magen. Luften slås ut av lungene og i det jeg prøver å summe meg fra ydmykelsen og smerten, er paraplyens krummede håndtak på vei til å kvele en eldre dame.
Skamfull finner jeg meg et sete langt bak. Men i det jeg manøvrerer ryggsekk, skulderveske og meg selv ned på det, langer paraplyen på nytt ut sin morderiske treklo, som slår passasjeren foran meg halvt i svime. Verst blir det likevel når det er trengsel på bussen og jeg skal av. Til tider har jeg slett ikke kommet meg av, da paraplyen hadde kilt seg fast i en hårpermanent eller noens underleppe.
MANG EN GANG har jeg prøvd å kvitte meg med den driftige voldsmaskinen. Komme hvilken nedbør som komme vil. Men potensielle paraply-bortførere aner visst trøbbel når de ser det. En gang etterlot jeg et av monstrene i et halvåpent garderobeskap på et kjøpesenter. Men da jeg to uker senere besøkte senterets fasiliteter, glimtet Skjermsatan mot meg i all sin grønne gru, fra samme dørgløtt.
En annen gang var jeg sikker på å lykkes, da jeg etterlot paraplyen på en benk i Byparken. Men ikke før jeg hadde nådd Rådhuset, hørte jeg et andpustent rop: Stopp! Paraplyen din! Bak meg sto en rødmusset kvinne, med Skjermsatan i den ene hånden og et eksemplar av Vakttårnet i den andre. Dukknakket vandret jeg derfra med min plageånd på slep, og månedens oppdateringer om et uoppnåelig paradis på innerlommen.
DET ER I SLIKE øyeblikk jeg forstår at det ikke nytter å kjempe mot skjebnen. Kanskje fortjener jeg heller ikke bedre, når jeg likevel mister alle paraplyer jeg noen gang brydde meg om. Jeg kommer alltid til å tilegne meg en ny grønn djevel i nøden. Og jeg kommer alltid komme til å betale den virkelige prisen, helst i blod. Alle har sine handikap. Jeg har Bodyshop-paraply.
Tekst: MIA GILL
Mia Gill er praksisstudent i Bergens Tidende
Spøken har blitt kostbar, både for vennene, som tvinges til å betale porto for brevene, og for posten, som må sette nye ressurser inn på å håndtere den store mengden ufrankerte brev.
– Vi ser svært alvorlig på dette, og regner det som forsøk på bedrageri. Alle ufrankerte brev som vi mistenker å være med i kjedebrevordningen plukkes ut, og sendes til en spesiell enhet i Post- og teletilsynet, sier pressesjef Mattias af Geijerstam til TT.
Kjedebrevaksjonen har gått landet rundt i lengre tid, men det er uklart hvor omfattende den er. I brevet som barna oppfordres til å videresende til sju venner heter det at de er med på et rekordforsøk som har som mål å komme i Guinness rekordbok. Men også dette er ren bløff. Guinness rekordbok opplyser at den ikke har noe med brevkjeden å gjøre. (ANB)
 TRYGGHET: Dette internasjonale flagget for trygghet skal heises i Bergen under konferansen. FOTO: INGRID HOLM SVENDSEN |
Publisert: 20. mai. 2005
TOR KRISTIANSEN
- Jeg ønsker å ta et konkret initiativ for å minske volden og heve Bergens status som en trygg by, opplyser ordfører Herman Friele. Noe av årsaken er at Bergen i juni er vertskap for den internasjonale konferansen om trygge lokalsamfunn. 500 deltakere fra hele verden er ventet til konferansen.
Lete etter gode grep
- Bergenserne skal ikke bare føle seg tryggere. De skal også reelt sett bli det. Vi vil i samarbeid med politiet, helsevesenet, skolen og andre lete etter gode grep som fremmer trygghet, sier Herman Friele. Han har selv sett hva Praha har gjort for å bli en trygg by og mener at Bergen også skal lykkes på dette feltet.
«Voldsforebyggende arbeid i et trygt lokalsamfunn» er tema for konferansen som avvikles i Bergen 13. til 15. juni. Det er Verdens helseorganisasjons senter for trygge lokalsamfunn som arrangerer konferansen i samarbeid med Justis- og politidepartementet, forsikringsselskapet Vesta, Bergen kommune og andre.
- Vi får her et felles fokus på hva som hindrer trygghet, mener seniorrådgiver Anne Brita Normann i Justisdepartementet. Hun var i Bergen for å drøfte konferanseopplegget i går. Fokus på vold i skole, nærmiljø og familie tror hun kan fremme kunnskap og gi bedre strategier for å forebygge vold.
Lagt merke til
Det er ti år siden Vesta gikk over fra å støtte idretten til å støtte voldsforebyggende arbeid som natteravner og andre. Dette er lagt merke til både i Norge og internasjonalt og er en medvirkende årsak til at konferansen legges til Bergen. Adm. dir Erik Gjellestad påpeker at selskapet er mest glad for skader som kan unngås. Det er noe av bakgrunnen for at det er satset mye på forebyggende arbeid de siste år.
Konferansen setter også for første gang søkelys mot politiets voldsforebyggende arbeid. Politiinspektør Erling Børstad i Politidirektoratet peker på at det i arbeidet med å utvikle en mer moderne polititjeneste, er viktig å jobbe mer systematisk med politiets forebyggende rolle i et lokalsamfunn. Han trekker frem Hammerfest som eksempel. Der er volden halvert etter en samordnet satsing.
Bergen kan bli et fyrtårn i voldsforebyggende arbeid. Det at Bergen kommune, forskningsmiljø knyttet til Universitetet i Bergen og det private næringsliv går sammen om forebyggende arbeid, gir særlige muligheter. Herman Friele tror konferansen kan sette fortgang i arbeidet med å gjøre Bergen til en tryggere by.
Bergen utnevnt til trygt lokalsamfunn
Bergen kommune får FN-status som ”Safe Community”. Det er Verdens helseorganisasjon WHO som
STOLT
– Dette er en stor dag for Bergen, sier ordfører Herman Friele.
– Det er med stolthet og ydmykhet vi mottar denne utnevnelsen. Å bli titulert som et trygt lokalsamfunn er en anerkjennelse av arbeidet som er gjort, men hederen medfører også forpliktelser fremover, sier Friele.
14 NORSKE BYER
Bergen blir den andre større byen i Europa som får denne anerkjennelsen. På verdensbasis er det til nå 84 kommuner som har fått Safe Community status.
14 av disse er norske. Og i selskap med Bergen, finner vi blant annet Årdal og Larvik.
Sammen med Sverige topper nå Norge verdensstatistikken over antall trygge lokalsamfunn.
– Jeg gratulerer Bergen med denne anerkjennelsen. Fra tidligere kjenner jeg arbeidet både i Bergen by og i bydelen Laksevåg for å fremme den samfunnsånd som skaper trygge nærmiljøer, sier justisminister Odd Einar Dørum i en kommentar.
– Frem til nå har det vært mindre kommuner som har fått denne anerkjennelsen, sier Yousif Rahim, som er leder for det europeiske nettverket for Safe Communities.
Mandag starter den store Verdenskonferansen for Safe Communities i Bergen.
Konferansen i Grieghallen samler 400 deltakere fra nær 60 nasjoner.
Konferansen er et samarbeid mellom blant annet WHO, Justisdepartementet, Kommunenes Sentralforbund (KS), Bergen kommune og Vesta Forsikring. Utnevnelsen av Bergen vil finne sted på en større kulturmønstring i Grieghallen mandag kveld.
Bergen har selv søkt om å bli godkjent som Safe Community. Flere grunner ligger bak utnevnelsen. Det som blir trukket spesielt frem er:
Arbeidet er å kartlegge ulykker blant barn og eldre.
Skadeforebyggende innsatsområder er trafikksikkerhet
Sikkerhet i hjemmet, barnehager, skolen.
Voldsforebyggende tiltak av forskjellig slag.
Natteravn-virksomheten nevnes som eksempel.
Bergen er Safe Community
Bergen kommune er av Verdens helseorganisasjon godkjent som Safe Community, Verdens helseorganisasjons konsept for å forebygge og redusere skader og ulykker i samfunnet.
Bergen kommune har tilfredsstilt Verdens helseorganisasjons (WHO) seks indikatorer for Safe Communities, nemlig å:
etablere en tverretatlig styringsgruppe på området,
etablere programmer og tiltak for befolkningen som helhet,
etablere programmer og tiltak for utsatte grupper og miljøer,
dokumentere hyppighet og årsaker til skader og ulykker,
iverksette evalueringstiltak, og
delta i nasjonale og internasjonale nettverk av Safe Communities.
Tekst og foto: RUNE JENSSEN
DOKUMENTBEVISET:
plaketten som viser at Bergen er en Safe Community er nå på plass i Bergen rådhus
Satser på sikkerhet
I Bergen er Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT), barnesikkerhet, eldresikkerhet, trafikksikkerhet og forskningsbasert dokumentasjon og evaluering valgt ut som satsingsområder. Innenfor hvert område er det etablert tverrfaglige og tverretatlige arbeidsgrupper.
Prosjektleder for Bergen som Safe Community er Sverre Høynes i Byrådsavdeling for oppvekst. Leder for styringsgruppen er byråd for oppvekst Hans-Carl Tveit. Han overtok dette ansvaret i høst etter ordfører Herman Friele.
I forbindelse med styringsgruppemøtet onsdag 14.desember vil Bergen kommunes søknad om godkjenning bli sendt ut til aktuelle instanser. Søknaden inneholder også strategier for hvordan det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet kan videreutvikles i kommunen. Samarbeidet mellom kommunale etater, statlige instanser, universitet, høgskole og frivillige lag og organisasjoner blir framhevet.
Rock me, baby!
Det klirrer i lenker og skraper i gnissende tenner fra dødninghoder. Rockerne får ikke lenger ha klærne sine i fred. Men en ekte rocker rikker aldri på stilen.
|
|
Publisert: 23. jun. 2005
TEKST: HEGE HAMMERSLAND
FOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN
- Jeg kler meg bare piratmessig, sier Rune Solberg - helst kalt Piraten - og kikker nedover antrekket sitt.
Vi kan fortelle at en rocker av Bergen anno april 2005 ser sånn ut: Røde lakksko fra Adidas, bukser med 70-tallssving fra Camden Market i London, kjempebeltespenne hentet hjem av en kamerat i San Diego og festet på naglebelte, Pacman-skjorte til hundre spenn fra Køben, rød piratjakke handlet i stedet for frekk fatøl i samme by, hjemmestylet Swithun mellom beina, iPod på lommen og...
- ...de grønne solbrillene har jeg av alle utrolige ting kjøpt på Akers Mic her i Bergen. Var det ikke det butikken het?
Vi snakker ekte helt født av 70-tallet, trofast Garage-tilbehør og bassist for blant andre Magnet og Sissy Wish. Han står foran en heftig festivalsommer med påfølgende turné med Magnet i høst. Piraten kan bare finne én ting som er viktig for stilen til en ekte rocker:
- Han må gjerne spille i et rockeband.
Catwalkrockere
Da Dior Homme slapp modellene sine ut på catwalken i The Clash-trange rockebukser og med lange, sammenfiltrede hårlokker, var det slutt på freden for rockerne. Det var høst og stjernedesigner Hedi Slimane hadde bestemt at det var rock som skulle gjelde for de motebevisste herrer sommeren 2005.
- Rockemoten er svært forskjellig alt etter hvilken del av rocken vi snakker om. Det er for eksempel slående forskjell på kodene innenfor rockabillyen og grungen, forklarer filosof og moteekspert Lars Fredrik H. Svendsen.
I høst kom han ut med boken «Motens filosofi» der han blant annet tar for seg moter i subkulturer. Mens massemotene forandrer seg hele tiden, er motene i subkulturer som rockemiljøet karakterisert ved at de er svært stabile.
- Stil er en av faktorene som holder subkulturene sammen. På en rockeklubb vil du se at folk er relativt likt kledd. Hvis du ikke har vært innom på fem til ti år, vil du ofte treffe de samme folkene med de samme klærne - ofte på samme sted og i samme positur, legger han spøkefullt til.
Massemote
En stil i en subkultur oppstår ofte som en opposisjon mot en bestemt stil, som for eksempel punken var en reaksjon mot hippienes lange hår og flagrende gevanter. Men allerede i 1977 dukket det opp motereportasjer som priset punkernes klesstil.
- Massekulturen tar opp i seg alle moter som kan synes å ha et snev av individualisme ved seg. Når folk utenfor subkulturen begynner å bruke deres klær og symboler, mister de sin mening. Jo mer utbredt en mote blir, desto mer utvannes kodene. Etter hvert som de blir tatt opp i massekulturen, drepes de som stil, sier Svendsen.
Det tar ikke lang tid å flytte en trend fra Diors moteshow til kleshengerne i de store kjedene. Men motefilosofen frykter ikke for musikkbyens lokale stilforhold:
- Rockestilen kommer nok stort sett til å fortsette som før. Garage om to år kommer sannsynligvis til å se ut som Garage i dag.
Bruktrocker
Piraten er ikke redd for å forsvinne i mengden av fjuskerockere. Han elsker det genuine, holder seg helst på 70-tallet og drømmer om et par røde cowboysko.
- Hvis verden har bestemt at rockestilen er mote, så må folk gjerne kle seg sånn. Det gjør meg ikke noe. Jeg er uansett gjenglemt på 70-tallet, sier han.
Det meste av klærne kjøper han second hand, som oftest på turné. Når han handler i Bergen, har han én klar favoritt.
- Her handler jeg helst på Klesskapet. Det er et sted du kanskje kan finne noe gull, sier han og tester bredbeinsstrekken i buksene foran sommerens festivalkonserter.
De beste rocketipsene!
Gjør som Dior-guttene og kle deg i rock i sommeren. Her er våre beste stylingtips.
Tenk smalt. Smale bukser, smale slips og smale dressjakker. Aller helst litt for kort på ermene.
Kombiner med kort skinnjakke og joggesko av den ikke-sportslige typen.
Farlige trykk og broderier som dødningehoder, ulver og ørner er bra. Sitter de på ryggen av en klassisk, litt for liten blazer, blir det bare ekstra bonus.
Ikke glem t-skjorten, men la det for all del ikke synes at den er nyinnkjøpt. Spander minst ti runder på seksti grader før du lar den se dagens lys.
Festrockeren kommer med hvit, tettsittende skjorte, enten med det smaleste slipset i klassen eller med bar overkropp fra navlen. Minst.
Ikke glem lange, uvaskede lokker. Er du desperat nok, gjør dyre extensions og billig vaselin jobben.
Klostergarasjen åpnet i dag
Med hornmusikk, champagne, kanapeer og Helge Jordal som Peer Gynt, er det endelig skjedd. Klostergarasjen er åpnet, og Bergen har fått sitt første parkeringshus inne i fjellet og under havets overflate.
| |
|
|
Publisert: 02. jul. 2005
Først i morgen klokken 10 åpnes billettlukene slik at de første bilene kan kjøre inn.
Men i dag var det først spesielt innbudte gjester sin tur til å spasere inn i de forholdsvis romslige parkeringshallene. På ettermiddagen åpnes garasjen for folket. Noen timer i ettermiddag er det fri ferdsel for alle uten bil. Nygarasjen som ligger bare et steinkast fra Kinoen, teateret og Torgallmenning har plass til 640 biler. Og går slik politikerne har lovet både i planleggings- og anleggsperioden, skal nesten all gateparkeringen forsvinne i Bergen straks det nye parkeringshuset er innkjørt. Via heiser og trapper skal brukerne kunne gå ut midt i Bergen sentrum mens bilen står trygt parkert for 20 kroner timen. Garasjen har utgangen både i Markeveien, på Klosteret og mot Murallmenningen. Der er det også inn og utkjøring.
Silje Vestvik
Publisert: 17. mar. 2007
- Å lage en ny, brun kafé går ikke. Det tar mange, mange år å bli ekte brun, sier Per-Erling Johnsen. 
BRUN I BYDELEN: Både Danmarkskroen og gjestene trives godt utenfor bykjernen. Fra venstre: Helge Høgstein, Laila Haugen og Birger Ludvigsen.
For noen år tilbake skrev han boken «Brune kafeer», og har tilbrakt mange fornøyelige researchtimer på folkelige steder i hovedstaden. Noen foredrag om nyanser av brunt er det også blitt.
- Om kafeen er rød eller grønn er ikke så viktig, bare fargen er mørk og interiøret litt slitt. Man kan prøve å etterlikne stilen, men ofte vil en interiørarkitekt legge til noe fancy greier for også å tekkes det mer moderne publikum. Da tipper vi over mot det lysebrune med en gang, sier forfatteren.
Som å ha på seg slitt tøy
Men hva er så egentlig en brun kafé?
- Akkurat der ligger problemet, for det spørsmålet finnes det like mange svar på som det finnes kafégjester, sier Johnsen.
Det aller viktigste er gjestens innstilling, forklarer han. Virker innredningen tiltalende? Hilser kelneren og er hyggelig? Sitter gjengen allerede der, eller er det et sted det er lett å trives alene? Kort sagt, er stedet akkurat sånn som gjestene vil ha det? Da er sjansen stor for at stedet kan plasseres i den dunklere delen av fargeskalaen.
- En ekte brun kafé er et sted du kan kjøpe en øl eller kaffe og sitte i fred i to timer, sier han.
Andre kjennetegn er den uhøytidelige stemningen der alle gjestene er like mye verdt, uansett hva de tjener. Billig, norsk mat med poteter i haug og et interiør som til forveksling likner andre brune steder og er det samme år etter år.
- Det finnes jo ikke noe bedre enn å ha på seg slitt tøy, sier Johnsen med et smil.
En brun kafé er altså mer en følelse enn en farge.
Morgendagens brune gjester
Kelnere som hele tiden spør om det skal være noe mer, hører ikke hjemme i et brunt miljø.
- Da får du ikke den roen du skal ha. Det er jo godt voksne mennesker som går her for å kunne snakke sammen i fred, uten høy musikk.
Kelneren er viktig på brune kafeer, og føler ofte omsorg for stamgjestene sine.
- Det finnes flere eksempler på at kelneren har etterlyst en gjest som plutselig slutter å dukke opp. Folk har fortalt at de nærmest føler meldeplikt, sier Johnsen.
De brune stedene minker i antall. Noen har beveget seg vekk fra konkurransen i sentrum og blitt bydelskafeer i stedet.
- En by uten slike steder hadde nok gått det også, men hvor skulle de gjort av seg - de som går der og kaller det sitt annet hjem? Jeg tror byen hadde blitt et fattigere sted, sier Johnsen.
Selv om det er blitt færre brune kafeer med årene, har han tro på at de overlever.
- Det er god søkning til de brune stedene, spesielt ved middagstid. Og selv om mye forandrer seg, blir jo de unge også eldre, sier han.
Fotball, biljard - og internett
På avstand så det mørkt ut - var stedet nedlagt?
Lotte Schønfelder
Publisert: 17. mar. 2007
Nei. Men markisen over uteplassen (Dagfinn Høybråten har jo, ganske ufrivillig, gitt oss helårs fortausrestauranter) var svart, og særlig mye lys strømmet ikke ut fra vinduene heller. Danmarkskroen er utvilsomt brun med brune vegger, et par brune skinnsofaer, andre brune møbler og dempet belysning.
Navnet fikk frem anelser hos Deres utsendte om hakkebøff og bayer. Men den gang ei. Stedet har navn etter Danmarks plass og har ikke mat på menyen, og den unge mannen bak disken visste ikke at bayer er en ølsort. Sånn som pils. - Pils har jeg, forkynte han - og vi følte trang til å sitere Wessel: «Jeg selv på kro vil drikke, for annet kommer jeg der ikke.»
Vi var ikke mange en onsdag aften. En gjest og så en til konsentrerte seg om fjernsynsfotballen i den ene enden, to gjester holdt seg til spilleautomatene i den andre, en rødkledd dame vandret ut og inn med k
affekoppen sin, ingen spilte biljard som det ellers er god anledning til. Det er sågar anledning til å bruke internett - kroen har skviset inn to skjermplasser med myntautomat.
Freden rådet både foran og bak disken. Men i helgene er det som oftest fullt, meddelte den rødkledde som hører til stamgjestene. Dem er det mange av, sa hun, og føyet til: Fredag spiller 5030 Landås.
BRUNT HJØRNE: Erlend Erichsen tar seg en fredelig pils i sofahjørnet.
For gjestenes del håper vi de spilte akustisk - det langstrakte lokalet er etter vår oppfatning ikke stedet for mye elektronikk. Visesang, derimot... Johannes Kleppevik hadde passet her. Men han holdt seg til Børsen og Skipper's Pub. Og på Danmarkskroen skulle man vel heller synge om «to pilsnere i en snor», eventuelt at «snart er kaffen klar.»
bravenet.com
"Prøvekjør" banen:
HANDELEN har likevel lenge stått sentralt i byen, og spesielt i sentrum. Noen av oss er så gamle (40 i mai!) at vi husker at mødrene handlet på Kløverhuset den gang det var Kløverhuset. Hvis vi oppførte oss, ble det kanskje en tur innom Nydeggers conditori. Der drakk vi sjokolade med krem. Etter Nydeggers gikk det nedover med sentrumshandelen. I dag kjører vi bil til Lagunen, Åsane senter, Vestkanten eller Oasen. Blir vi sultne, kan vi kjøre til McDonald's Drive-inn. Da slipper vi å gå ut av bilen for å spise. 
Haakon blir derimot omtalt som både kjekk og moderne av Linda Nyberg, som har fulgt kongehusene i Norge, Sverige, England og Danmark i over ett år, skriver Aftonbladet. Om Mette-Marit sier Nyberg følgende:
- Han er veldig kjekk og trivelig. Man merker virkelig at de er glade i hverandre.