untitled

 Listen.htm.


Report Content · · Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Email Marketing
powered by a free webtools company bravenet.com


Bravenet.com
  

  theBergenPost1LIGHT
  theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 

Bilde nr. UBB-KK-N-278_010

UBB-KK-N-278_010
01.01.1924 - 31.12.1926
Parti fra Nyhavn.Jægers slipp tv.,..."og fra Jæger sin slipp. Der jobbet far til Bjørn, og det var hans robåt vi fikk låne. Han eiet slippen, far til Bjørn, og han tjæret alle prammene i Bergen. Di så' lå så pent fortøyd i sirkel rundt boyene på Sandviksflaket"

Fra Barndommens Rike

Bilde nr. UBB-KK-2127-0931

Sandvigen ved Bergen
UBB-KK-2127-0931
01.01.1885 - 31.12.1888

Bilde nr. UBB-KK-N-286_064

Bilde nr. UBB-KK-PK-3098

Bergen: Sandviksveien
UBB-KK-PK-3098
01.01.1933 - 31.12.1935

Bilde nr. UBB-SO-0432

UBB-SO-0432
01.01.1920 - 31.12.1939
Sandviksveien 55. 

Bergen - byen der alt er til salgs!
I løpet av de siste årene har det vært ført en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for Bergens bylandskap, skriver dr. philos., overlege Jon Geir Høyersten i denne kronikken.

Publisert: 02. jul. 2005

«Her Bryst og Hoved er et Regnebræt

Her gjelder Fisk foroven og forneden.»

SLIK KVAD WELHAVEN i «Norges Dæmring» (1834) om sine bysbarns materialisme. Men om mye den gang dreiet seg om kjøp og salg, så slapp han tross alt å bli vitne til at byens kjøpmenn solgte ut sin bys historiske arv og egenart. Det er det nå som skjer, i regi av byråd - i hopehav med entreprenører og boligspekulanter.

De antikvariske myndigheter vil for øvrig kunne dokumentere at så godt som alt som pr. i dag er fredet av bergensk bygningsarv opprinnelig har vært søkt revet av byens fedre. (Hva som faktisk er gått tapt, har vel de færreste erindring og viten om, en psykologisk mekanisme som det nåværende byråd formodentlig må sette sitt håp til.) Denne ikke spesielt ærefulle arv er det nå byens mødre som fører videre i høyt tempo, mer presist: Byrådsleder og byråd for miljø(!) og utvikling.

Bare i løpet av de siste par år er det effektuert en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for et bylandskap med en særegen sårbarhet i sitt samspill med naturen omkring denne smale landstripen mellom hav og fjell. Diverse planer om høyhus i strandsonen, som nå på Nøstet og evt. i Sandviken, vil bryte opp en eksisterende harmoni og profil av bygninger som tegner seg mot fjell og horisont.

Høye og tunge bygningskropper plantet midt i historiske strøk vil også virke kvelende på disse, både visuelt og som oppholdssteder for mennesker. Og det planlegges mer av sorten. Byens rådhus har befolkningen stort sett ennå ikke trykket til sitt bryst; suksessen søkes nå gjentatt med prosjektet Ørnen. (Bygget er for sikkerhets skyld gitt en fantasiforlatt arkitektonisk utforming). «Eye-sores» kaller engelskmennene slike bygg, som gjør regelrett vondt for øyet. Byrådsleder synes (iflg. BT) at høyhus inntil Domkirken var et eksempel på god byfortetning. Hennes vurdering er i alle fall et godt eksempel på fravær av kulturhistorisk kunnskap og forståelse. Kombinasjonen med politisk makt blir da desto mer skremmende.

RIVINGEN AV JONSVOLLKVARTALET, som ene halvdelen av et unikt gateløp fra 1850-60-tallet, var en miljømessig og kulturhistorisk fadese, godt regissert av byråd for miljø, i tvilsom kommunal dialog med en forfallsspekulant. Farsen omkring Ekserserhuset må ha vært som bestilt av vedkommende. Enkelte naive sjeler har kanskje trodd at den slags rivningsprosjekter i europeiske kulturbyer stort sett tok slutt på 1970-tallet.

At det offentlige selger unna historiske fellesgoder ser vi også: Salg av 1700-talls-bygningene i det gamle rådhuskvartalet ble riktignok stanset (oppgitt?) av et tidligere byråd; nå utbyr man til høystbydende eiendommen Katten som er del av gammelt festningsanlegg.

Og det er mer som kan selges, for eksempel ro og harmoni i deler av byrommet, til fordel for prangende reklameskilter (Clear Channel). Reis for eksempel til København og ta den glorete og visuelle forsøplingen i øyesyn! I tette, «klassiske/historiske» områder som i Bergen vil dette bli enda mer påtrengende. At Oslo er i ferd med samme type bidrag til bybildet burde snarere være et motargument for Bergens vedkommende. Tankevekkende er det å besøke for eksempel gamlebyen i Tallinn, i et av Europas fattigste land. Der finnes knapt dominerende reklamer, til tross for horder av kjøpesterke turister. Kanskje har myndighetene der hatt andre økonomiske rådgivere, med lengre perspektiv enn norsk blåruss: Kan hende har det til alt overmål vært enda bedre økonomi å la gamlebyen få lov å fremstå som det den er(?).

             Her til gikk Sandvikstrikken. Og ikkje lenger...
Til slutt ent'an  forresten forbi Reiparen.

SANDVIKEN KULTURHISTORISKE forening (SKF) har nå sørget for at Sandviken er kommet inn på en - skammens - liste over verdens truete kulturskatter. Bilde nr. UBB-KK-N-286_064

Dette er enestående at en hel bydel figurerer på en slik liste. SKF arbeider dessuten for å få bydelen inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Byrådets kommentar til dette siste, som innebærer internasjonal betydning og forpliktelser, har ikke vært imøtekommende begeistring på byens vegne, men noe om nødvendig hensyn til evt. boligblokker.

Miljø omfatter i Bergen ikke minst natur i samspill med urbane soner. En grønn lunge, Storetveitåsen, trodde visst alle berørte parter var vernet i og med Miljøverndepartementets inngripen i 1989. Ved hjelp av noen fikse grep forsøkes området nå likevel åpnet for utbyggere. Byrådsleder synes å ha tiltro til egne forklaringer, selv om disse for enkelte må fremstå som så vidt «tjukke», at hun bør innse at godtfolk kan komme til å tenke ett og annet om forbindelser; samt spørre seg om det er snevre næringsinteresser som styrer byrådet eller omvendt?

Bilde nr. UBB-KK-N-292_006

Men man har jo merket seg at hun vil ha seg frabedt den slags nær injurierende holdninger fra en ellers vel opplyst befolkning. Kfr. hennes reaksjon på velforeningen i Lappen, som påpekte neglisjering av miljøhensyn ved utbyggingen av Storhaugen terrasse. At byrådet søker å få dispensasjon fra fredningen av Siljustøl, for golfernes vandringer, bør heller ikke overraske i dette mønsteret.

Og hvor befinner så byantikvaren seg midt oppi alt dette? Spørsmålet går ikke til byantikvaren men til nevnte byråder. Undertegnete er, fra tidligere virke i Fortidsminneforeningen, vel kjent med antikvarens myndige og høyt profesjonelle engasjement og profil. Det forhold at allmennheten plutselig(?) får opplyst at Riksantikvaren i et par saker har måttet stanse byrådet, som i nevnte Domkirke-sak, tyder unektelig på at de antikvariske myndigheter utad er blitt pålagt lojalitet og taushet, og definert som rent intern rådgivende instans.

Bilde nr. UBB-BROS-04648

Burde ikke vi, som borgere av byen ha en rettighet i å få høre og se tydelig byantikvarens mening?

HVA ER DET BYENS VELGERE har fått gjennom sine valgte representanter når det gjelder kulturpolitikk og byens utseende? Verdikonservatismen er i hvert fall demonstrativt fraværende innenfor Bergen Høyre, om noen ellers fortsatt skulle ha illusjon om slikt. KrFs bidrag bekrefter et nokså enfoldig kulturperspektiv med hovedvekt på den gamle akse børs - katedral, (eller mest presist: profitt - bedehus). Protester fra Frp ville vel ingen ventet, partiet har et konsekvent image. At partiet Venstre er medansvarlig på denne galeien må jo være selvmotsigende i forhold til alt partiet ellers har av mottoer og eksistensberettigelse.

President Mitterrand definerte en gang kulturen og kulturpolitikken som det som limte samfunnet sammen. I et slikt perspektiv kan det være interessant å spørre hva det er ved de bergenske folkevalgtes kulturpolitikk som binder sammen i tid og rom? Bergens nåværende miljø- og kulturpolitikk har litt preg av et vakuum, i form av en leke- og markedsplass der diverse profittinteresser gis rikt spillerom til å levere iøynefallende bidrag. Og det dreier seg om bidrag som på sitt typiske vis merker byens synlige miljø og historisk enestående ansikt, for tid og ettertid.

Byrådet, som pyntelig er blitt benevnt ja-byråd, står snarere frem som et javel-byråd. Det er ille når et samfunns politikere må bes om å besinne seg på Oscar Wildes sentens: «Kynikeren ser alle tings pris, men ingentings verdi.» Om noen, burde Bergens folkevalgte være de som kjenner, erkjenner og utøver et særlig forvaltningsansvar for byens historiske egenart.

Jon Geir Høyersten
Listen
Kartet viser områder der det er tale om mulige konflikter, og andre som er ukontroversielle. Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen kommenterer hvert enkelt område:
BT Tor Leif Pedersen 2005

Dragkamp om byfjellsgrenser

1. Gravdal
- Et lite område bak Nutec skal brukes til boligformål. Utbyggingen er ikke av de mest kontroversielle fordi den vil skje i et område som ikke brukes i særlig grad, heller ikke av turgåere. Egne planer utarbeides for Kvarven. (Se annen sak.)

2. Nygårdslien
- Arbeid med reguleringsplan er i gang med tanke på boligbygging. Her kan det bli konflikt mellom utbyggingsinteresser og skolene som bruker området til undervisning.

3. Lyngbødalen
- Anses ikke som konfliktområde.

4. Lappeleiren
- Her er det ingen konflikt.

5. Grøvledalen i Loddefjord
- Vi inne i en prosess som ser ut til å gå mot en løsning. Det ser ut til at den planlagte boligbyggingen og kommunens planer ikke er i strid med hverandre.

6. Løvåsveien
- Her er det ingen konflikt mellom utbygger og planene om byfjellsgrense.

7. Hermannshaugen/Espedal
- Planene om bygging av mange boliger er lagt på is. Dermed er det ikke konflikt i dette området.

8. Skaret/Tjønnen
- Utbygging av boliger er vedtatt og byfjellsgrensen er foreslått slik at den ikke kommer i konflikt med boligbyggingen.

9. Spelhaugen
- Hva som skal skjer her, er uavklart. Grunneier ønsker utbygging av mange boliger. Det er i strid med kommunens ønske om å verne området. Med andre ord ligger det an til konflikt her mellom grønne interesser og grunneiers planer om boligbygging.

10. Gjeddevann
- Det er motstrid mellom grunneiers ønsker bygging av boliger ved Gjeddevann og kommunens ønske å ha området som rekreasjonsområde. Kommunen vil ha området og Bjørndalsvatnet og Gjeddevannet innenfor byfjellsgrensen. Saken avgjøres politisk.

Til kamp mot byfjells-forbud
- Det er ikke påvist at mennesker på tur i Byfjellene har hatt noen skadelig effekt på drikkevannet i Bergen, sier naturvernkonsulent Sølve Sondbø i Bergen Turlag.  

 
 

SLIPP FOLKET TIL: Bergen Turlag mener det er tull å nekte folk å fiske og telte i Byfjellene. De går også sterkt imot forslaget om å forby turgåere å oppholde seg ved Svartediket.


BRUSHYTTEN LEVE! Naturvernkonsulent Sølve Sondbø i Bergen Turlag er glad for at vann- og avløpsetaten likevel ikke vil flytte Brushytten, men ellers er han sterkt kritisk til de foreslåtte byfjells-reglene.

27. april 2005Atle Andersson
 

 
Forslaget til nye klausuleringsbestemmelser for Svartediket og Sædalen vannverk provoserer Turlaget. I høringsutkastet fra kommunens vann- og avløpsetat foreslås en rekke nye forbud og restriksjoner på aktiviteter i bergensernes friluftseldorado.

Det foreslås blant annet forbud mot å oppholde seg i nærheten av Svartedikets bredd, absolutt forbud mot arrangementer i Isdalen-Svartediket-området og forbud mot beitende husdyr i nedbørsfeltene. Videre skal det ikke tillates nye rasteplasser eller annen tilrettelegging i fjellområdene som har avrenning til Svartediket eller Sædalen vannverk.

Vann- og avløpsetaten vil også opprettholde forbudene mot fiske, bading og telting i nedbørsfeltene til de to vannverkene.

Store områder
Restriksjonene omfatter populære byfjellsområder som store deler av Vidden, Varegga, Rundemanen, Nattlandsfjellet og de delene av Fløyen og Sandviksfjellet som ligger innenfor nedbørsfeltet.

- Vi mener de nye bestemmelsene går altfor langt. Giardia-utbruddet i fjor høst skyldtes trolig at kloakk havnet i Svartediket på grunn av lekkasjer i rør. Det er ingen grunn til å stramme inn folks bruk av Byfjellene fordi kommunen ikke hadde kontroll på kloakken fra bebyggelsen overfor Svartediket, sier naturvern- og friluftskonsulent Sølve Sondbø.

 Han minner om at de sentrale Byfjellene er landets hyppigst besøke fjellområder.

 - Byfjellene har ekstremt stor friluftsverdi og har stor betydning for livskvalitet og folkehelsen til folk i Bergen. Derfor vil Turlaget ha færre, ikke flere, restriksjoner på Byfjellene, sier Sondbø.

Vil ha fiske og telting
Bergen Turlag som har 19.000 medlemmer i ryggen, har levert en sterkt kritisk høringsuttalelse til de foreslåtte bestemmelsene.

Her er noen av innvendingene til forslagene:

Fiskeforbud: - Vi mener fritidsfiske bør tillates. Uttak av fisk har normalt en positiv effekt på vannkvaliteten, sier Sondbø.

Telting: Turlaget går sterkt imot totalforbud, og vil dessuten fjerne dagens forbud i 100-metersbeltet langs drikkevannsmagasinene. Sondbø sier Turlaget også avviser oppholdsforbud ved Svartediket og Gløvrevatnene.

- Det må kunne være lov og sette seg på en stein og nyte utsikten en stund, sier Sondbø.

Beiteforbud: I dag sender bønder i Arna, Åsane og Fana 1400-1500 sauer på sommerbeite i Byfjellene. Kommunen vil ha dem vekk fra nedbørsfeltene.

- Vi vil ha beitende husdyr for å forsinke gjengroingen og holde byfjellslandskapet åpent, sier Sondbø.

- Men det er påvist tarmbakterier fra sau i råvannet?

- Det er ikke kjent at ett eneste menneske er blitt syk som følge av sauer i Byfjellene. Når vi nå også får nye rensetiltak, blir tryggheten for drikkevannet ytterligere forbedret, svarer Sondbø.

«Vanvittig byråkrati»
Av alle forslagene, er Sondbø og Turlaget mest oppgitt over at arrangementer/stevner skal forbys. I noen områder kan de riktignok tillates etter søknad hvis samlingsplassen legges utenfor nedbørsfeltet. Rundt Svartediket, i Isdalen og Våkendalen gis derimot ingen unntak fra forbudslinjen.  

- Det vil være helt uakseptabelt og skape et vanvittig byråkrati om enhver skoleklasse, idrettslag eller andre organisasjoner skal måtte søke om hver minste lille aktivitet innenfor det store drikkevannsområdet. Dette forbudet vil hindre mye god aktivitet på Byfjellene, sier Sondbø.

- Har Turlaget noe positivt å si om de nye bestemmelsene?

- Ja, det er bra at vann- og avløpsetaten har lagt vekk forslaget om å fjerne Brushytten  

Grønt lys for mer grønt
Den nye Friluftsmeldingen for Bergen ble nylig vedtatt i bystyret. Her legges det blant annet til rette for en rekke nye turstier og badeplasser i kommunen. Og så kan du etter hvert plukke frem skøytene og gjøre en piruett foran selveste Christian Michelsen på Festplassen.

Trude Haug
Publisert: 21. feb. 2006

Her er noen av de høyest prioriterte anleggene i bydelene:

Bydelsparker: Turpark i Ytrebygda og gårdspark i Sædalen
Turvei og tursti: Løvstien og Gjeddevatn
Fisketiltak: Myrdalsvatnet og Møllendalselven
Parkeringsplasser: Myrdalsvatnet og Bogetveit
Badeplasser: Løvstakkvatnet og Myrdalsvatnet

Det er behov for 93 nye badeplasser i Bergen kommune ifølge den nye friluftsmeldingen. Syv er satt opp på prioriteringslisten. Noe er gjort, men mye står igjen.

Tiltakene i friluftsmeldingen fra 2005 til 2009 har en økonomisk ramme på vel hundre millioner kroner og følger opp den første friluftsmeldingen fra 2001 til 2004. Den var et pionerarbeid i kommunen og et historisk viktig verktøy, ifølge planleggerne.

Meldingen gir en oversikt over hvilke prioriteringer som er gjort når det gjelder nyanlegg i sentrum og de øvrige bydelene på feltene bydelsparker, nærmiljøanlegg, turveier og turstier samt belysning, ridestier, badeplasser, fisketiltak og parkeringsplasser. Den gir også en prioritering av anlegg som må rustes opp.

Gårdspark og turpark
I bunnen for prioriteringene ligger at de forskjellige bydelene ikke er like, men har forskjellig karakter og forutsetninger. Det vil derfor ikke være nøyaktig like behov i for eksempel Åsane og Årstad bydel. Det er nærområdene i bydelene som skal prioriteres i tillegg til barn og folk med begrensede bevegelsesmuligheter.

Fana Amfi, turveier ved Myrdalsvatnet og parkeringsplass og turvei ved Arboretet er blant anlegg som ble gjennomført i den forrige planperioden. Belysning Munkebotn-Eidsvåg-Fløyen hører til tiltak som delvis er gjennomført. Gårdsparken i Sædalen og turparken i Ytrebygda er påbegynt men ikke ferdig. De er overført til den nye meldingen.

De største postene på investeringsbudsjettet er øremerket byfornying, fortetting til 21,8 millioner, turveinett til 13,4 millioner og nyanlegg av bydelsparker til 10 millioner. Til rehabilitering av Byparken er det beregnet 6 millioner og til Festplassen trinn 2,7 millioner.

Festplassen krevde sitt
Grunnen til at kommunen langt fra klarte å følge opp alt som sto på planen for 2001-2004 var blant annet at opprustningen av Festplassen krevde ekstra midler. I tillegg var det investeringsstopp i kommunen i 2004 og dessuten tok reguleringsplanarbeidet lengre tid enn forutsatt, blir det oppgitt i meldingen.

Meldingen har også en tabell over gjennomførte og delvis gjennomførte anlegg.

Behovet for nyanlegg og opprustning av eksisterende anlegg har fått en egen plass i meldingen. Det er her de 93 badeplassene Bergen trenger er listet opp. Sammen med mye annet det hadde vært fint å få til i årene fremover. Men til det trengs det mye mer tid. Og mye mer penger.

Sandvikens lange bodrekke
En gang i tiden, og det er ikke så lenge siden heller, lå sjøbodene i Sandviken som en unik sammenhengende bygningsrekke av gamle pakkboder.

Publisert: 12. nov. 2005

1953. Da Sjøgaten ble forlenget nord for Sandvikstorget, måtte flere boder
rives. Siden ble resten fjernet for å gi plass til moderne lagerbygninger og
kaier. FOTO FRA BOKEN.Hadde de gamle bygningene fra 1600- og 1700-tallet fått ligge i fred, ville vi dag hatt et miljø uten like noen steder. Det er bare å studere de gamle bildene fra 1950-årene Anders Haaland presenterer i årboken for 2003 fra Norges fiskerimuseum. Alle med interesse for Sandviken bør være klar over boken.

Den gangen bodene ble bygget, og like til opp mot slutten av 1960-årene var mange av disse fortsatt i bruk i tørrfiskhandelen. Den gangen kom skuter med fisk fra Nord-Norge, og fisken ble losset og tatt inn på bodene for sortering og pakking. Bodene hadde derfor alle tilgang til sjøen, og skutene la seg enten inn i hopene mellom bodene, eller på utsiden. Ofte lå føringsbåtene mellom bodene. De tok om bord den ferdig sorterte fisken, og førte den ut til de store lasteskipene der varene ble heist om bord. Denne trafikken bygget på mange hundre år gamle prinsipper, som begynte på © bt.noBryggen.

Da tørrfiskeksporten over Bergen stoppet opp ble hopene fylt igjen, og fungerer nå for det meste som parkeringsplasser.

Da Sjøgaten ble utvidet ble noen boder revet, siden ble det bruk for nye kaier og nye moderne lagerbygg, og enda flere boder ble revet. Til slutt var den opprinnelige mer eller mindre sammenhengende bodrekken bare klatter igjen.

Alt dette har Anders Haaland dokumentert, fra Nordnes til Saltimport ute i Sandviken.
1953. Da Sjøgaten ble forlenget nord for Sandvikstorget, måtte flere boder rives. Siden ble resten fjernet for å gi plass til moderne lagerbygninger og kaier. FOTO FRA BOKEN.

Vår virkelige verdensarv?

Sandviken Kulturhistoriske Forening ønsker å plassere Skuteviken og Sandviken på Unescos liste over verdensarven. Bli med og se hvorfor.
Publisert: 12. mai. 2005
Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om.

I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på.

Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander.

I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted,

- Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen.

På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken.

Vil utvide Bryggen
Bevare vil også Randi Gabrielsen, styreleder i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Derfor har foreningen bedt Bergen kommune foreslå at Skuteviken og Sandviken blir plassert på den gjeve listen over verdens kulturarv, der Bryggen har en prominent plass.

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Eirik Hagesæter
Randi Gabrielsen.

Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen.

- Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring.

Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til.

- Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten?

- Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen.

Snopebutikk
Noen turister trenger ikke anvisning fra Unesco, men finner frem helt på egen hånd. Det merker Dag Bibow hos Outboard Motor AS, en kombinert motorsykkel- og båtbutikk med tilhold i to vernete sjøboder i Skuteviken.

Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene.

- Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene.

Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn.

Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk.

Museumsplaner
Punktum for turen i det historiske Sandviken setter Holmefjordboden, like før Gamle Bergen. Boden som nå har skiftet navn til Sandviksboder 78b, er byens eldste intakte tørrfiskbod. Inntil få år tilbake huset boden tørrfisk og lukten henger i alt treverk. Her står vrakerens telling fortsatt å lese på bjelkene.

Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne.

- Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden.

Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner.

Hva er det med Sandviken?
Bydelen Sandviken er i skuddet som aldri før. Det ene utbyggingsprosjekt etter det andre dukker opp. Kommunen har lagt sin bydelsplan, som noen klamrer seg til, andre forkaster. Folk flest fortviler og jubler om hverandre.

Publisert: 13. okt. 2005

Av Tryggve fett

Men hva med det Sandviken som allerede finnes? Noen mener at det gjør bydelen verdig til å komme på verdens natur- og kulturarvliste, mens den nylig er kommet på listen over verdens mest truede kulturminner. Ja, hva er det egentlig med Sandviken?

Først ved middelalderens slutt midt på 1500-tallet dukker Sandviken frem fra historiens tåke. Ved makeskifte ble området ervervet av daværende slottsherre til Bergenhus, Erik Rosenkrantz, som derved dannet Store Sandviken gård fra Mulelven til Helleneset. Et hundre år etter overtar familien Garmann gården. Da hadde møllebrukene kommet i gang både ved Sandvikselven (Storemøllen) og ved Mulelven (Småmøllen), og kort etter begynte også andre av byens borgere å interessere seg for dette bortgjemte området bak Rotthaugen.

På denne tid var Vågen fullt utbygget, og de bergenske kjøpmennene trengte nye strandlinjer å bygge sine pakkhus og sjøboder ved. Øynene falt på den lune viken med sin velegnede landstripe mellom fjellfot og sjø – bare man kom forbi Rotthaugen, som stupte stengende rett i sjøen. I løpet av 150 år ble hele strandlinjen fylt opp med sjøboder, delvis i flere rekker utenfor hverandre, først og fremst for lagring av handelsvarer, særlig tørrfisk, men også mange andre vareslag for eksport og import.

Parallelt med dette vokste det også opp annen næringsvirksomhet, særlig reipslaging, med sine karakteristiske lange baner og sine mesterhus. Føyer vi til Sandvikens boliggrender og lyststeder, blir bildet komplett: Sjøboder i sammenhengende rekker langs stranden, reperbaner og små tette boliggrender innenfor, og lyststeder for det meste plasser innerst og høyest mot fjellfoten. Innimellom det hele slynget seg postveien som en hovedpulsåre – i den grad kommunikasjonen ikke gikk på fjorden! Det var et samfunn i balanse, selv om det selvsagt var formet nettopp slik for å kunne betjene bysamfunnet Bergen.

Dette varte frem til 1870-årene. Da ble Sandviken eget kirkesokn med egen kirke, området ble innlemmet i Bergen by, og Store Sandviken gård ble kjøpt av Bergen kommune. Den nye tid var kommet, og førte i løpet av en hundreårsperiode til det vi kan kalle fase 2 i Sandvikens krønike. Mye av trafikken ble lagt om fra sjø til vei, og Nye Sandviksveien og senere Sjøgaten presset seg rundt Rotthaugen, frem til Sandvikstorget, som ble bygget som en ny, offentlig plass, mens Sjøgaten ble planlagt i full bredde helt frem til Nyhavn.

Dampbåtene overtok for robåtene, og kom ikke lenger inn i hopene mellom sjøbodene. Det krevet offentlige steinkaier. Reperbanene, som i all hovedsak produserte for seilskipene, mistet sin omsetning, fikk en kort renessanse som fiskeredskapsprodusenter, men mistet så også dette.

Reguleringsplaner fra 1888 og 1910 introduserte nye boligområder, ikke i den tradisjonelle sandvikske grendestruktur, men på bergensk vis med langsgående gater og tversgående allmenninger. Frem til Søndre Almenning ble dette også gjennomført, men navnet tilsier jo at man hadde tenkt seg videre utbygging med minst én allmenning til nordenfor. Senere ble det her mer spredt utbygging med villaer og frittstående blokker.

Sjøbodrekken holdt stand forbausende lenge, men undergikk en indre forvandling. Næringsutviklingen gikk fra handel til industri, d.v.s. fra lager til produksjon. Mange boder ble tilpasset dette, ved at de opprinnelige innvendige laftekassene ble revet til fordel for åpne stolpe- og dragerkonstruksjoner. Typisk er også at straks noe gikk galt, og eksempelvis Johan C. Martens' tranfabrikk brant opp i 1936, ble det gjenreist som et helt moderne fabrikkanlegg.

Hele strandlinjen vest for Sjøgaten fra Rotthaugen til Nyhavn ble etter hvert regulert til industriformål, og rivingen av sjøbodrekken hadde nok gått vesentlig raskere – hadde ikke krigen kommet og gitt folk annet å tenke på! Så kom rivningsbølgen de første par tiårene etter krigen, og før 1970 var det hele over. Da hadde vi fått en omfattende utskifting til moderne produksjonslokaler i stål og betong, og en boligutbygging som betegnende nok kunne kalles «Singsing».

Nå har vi levd med dette Sandviken en generasjons tid, og mye tyder på at vi er inne i en ny omstøpingsprosess, terskelen til en fase 3 i Sandvikens krønike.

Trafikken synes å bli et hovedproblem. Bydelen var i ferd med å kveles i gjennomgangstrafikk, da Fløyfjellstunnelene ble åpnet på 80-tallet, men nå er det samme i ferd med å skje igjen. Skal Sandviken overleve, må enten mer trafikk dyttes inn i fjellet, eller komme tilbake på sjøen. Parkeringen må også løses. Det foreligger skisser til fjellbaserte anlegg i Rotthaugen for den søndre del av området, men også i nord må det utarbeides løsningsforslag.

Videre må man finne ut av hva bydelen skal utvikles til! Den pendelen som for hundre år siden svinget fra handel til industri, er nå i ferd med å ta en ny retning mot boliger. De første utbyggingene har vi allerede fått på Måseskjæret og Sandviken Brygge. Og det som evt. måtte komme av næringsutbygging vil i alle fall ikke bli industri.

Moderne næringslokaler vil stort sett være kontorlokaler, som i sin utforming og miljøkonsekvens ikke er vesensforskjellige fra boliger. Forholdet mellom næring og bolig – som har vært en stor del av diskusjonen hittil – bør derfor nedtones til fordel for en diskusjon om utnyttelsesgrad og utforming, uavhengig av funksjon.

For det er i utformingen og utnyttelsen at utfordringen ligger. Forutsatt en fornuftig trafikkavvikling, mener jeg at Sandviken prinsipielt sett kan tåle en viss fortetning. Men hva er øvre utnyttelsesgrense – Sandvikens smertegrense? Hvordan kan de nye bygningsvolumene spres slik at de kan integreres i den eksisterende bebyggelsen? Og hva med den fysiske utformingen av det nye? Vi trenger neppe å gå til stilkopiering for å sikre harmoni, men bygningsvolumenes utforming og plassering må ha respekt for begge de to foregående faser i bydelens utvikling.

Her er utvilsomt strandlinjen og sjøområdet den mest sårbare sonen. Sandviken hadde en klar differensiert bebyggelse, fra sjøbodene og den senere industribebyggelsen i strandkanten, til boliggrendene og den senere boligutbyggingen oppover skråningen. Man utnyttet landskapets naturlige amfi, alle fikk se og alle fikk lik adgang til sjøen, som til dels også var kommunikasjonsåren.

Hvis disse godene skal opprettholdes, kan ikke alle nytilflyttede ta morgendukkerten som stup fra egen balkong! Da vil dagens Sandviken-beboere og Sandviken-brukere bli stengt ute bak en mur av 6-12 etasjes høye boligblokker. Hele bydelens utbyggingspotensial kan ikke stables oppå hverandre i vannkanten, men må spres oppover skråningen slik den alltid har gjort. Da vil alle kunne føle at de har adgang til det fellesgode som sjøkontakten utvilsomt er. Disse kvaliteter må også fremtidens utbyggere ta hensyn til. Sandviken må opprettholde sin interne egenbalanse.

Fra naturens side har Sandviken utvilsomt mange fordeler. Den smale landstripen gir ekstremt gode forutsetninger for sjøkontakt. Fjellet reflekterer solvarme og beskytter mot kalde vinder. Hele det åpne amfiet er vendt mot sørvest, og har de absolutt beste solforhold. Resultatet er da også, at våren alltid kommer først til Sandviken!

Fra kulturens og historiens side har Sandviken – som vist – også mange fordeler. Disse vil forhåpentligvis komme ytterligere frem, når Sandviken, som eneste nordeuropeiske sted sammen med 6 steder i Sør-Europa, skal bli undersøkt som «Historical Landscapes of Europe». Kommunens bydelsplan foreligger som nevnt allerede, og utbyggerne står nærmest i kø for å realisere sine prosjekter. La oss i denne prosessen lytte til det historiske landskap, så vi ikke ødelegger muligheten til å føre Sandviken ut igjen av «skammens liste» og inn i sin tredje fase til beste for fremtidens brukere.

Sandviken på «skammens liste»
En god, men likevel dårlig nyhet for Sandviken Kulturhistoriske Forening (SKF): Sandviken har havnet på listen over verdens 100 mest truede kulturminner.
Publisert: 24. jun. 2005

KARI PEDERSEN

- En skammens liste, sa Randi Gabrielsen, leder i SKF, da foreningen i vinter sendte søknaden til World Monuments Fund.

SKF mener utbyggingspresset i sjøfronten truer Sandvikens unike kvaliteter. Her ligger verdens eldste bevarte reperbane, tørrfiskboder og en pittoresk gammel grendebebyggelse.

På en pressekonferanse i dag vil SKF annonsere at søknaden passerte nåløyet. Sandviken er inne på listen, som den eneste representant fra Norge.

- I dag begynner en ny tidsregning for Sandviken. Det internasjonale samfunn vil overvåke den videre utvikling, skriver foreningen i invitasjonen.

Et kikk på nettsiden til Word Monuments Fund bekrefter gjennomslaget. Her ligger en presentasjon av «Sandviken Bay». I selskap med 99 andre truede kulturminner.

World Monument Fund er en privat ideell organisasjon med tilhold i New York. Organisasjonen har drevet siden 1965. Viktigste samarbeidspartner er selskapet American Express Company som over årene har brukt 10 millioner dollar på å bevare kulturminnene på listen, skriver WMF på sin nettside.

SKF har også søkt om å få Sandviken innlemmet som en del av verdensarv-stedet Bryggen

Planlegger ny cruisehavn i Sandviken
Veksten i cruisetrafikken sprenger havnen. Nå har Bergen og Omland Havnevesen kastet sine øyne på Kristiansholm i Sandviksbukten.
Publisert: 21. mar. 2005

I disse dager er havnevesenet i gang med å utarbeide en reguleringsplan for ny cruisehavn på Kristiansholm. Med ny utfylling i sjøen og ny kaifront kan holmen ta imot to cruiseskip samtidig.

Havnedirektør Morten Meibom og forvaltningssjef Kjell Aga understreker at planene for Kristiansholm er helt i startgropen. Havnevesenet har ikke engang besluttet om det er riktig å satse på et tredje anløpssted for cruiseskip i Bergen.

Først skal reguleringsplanen utarbeides og konsekvensene utredes. Deretter går planene om ny cruisehavn full runde i havnestyre, havneråd og til bystyret.

Rekordene faller
Et av flere forhold som skal utredes er om trenden med stadig økende antall cruiseanløp vil vedvare.

- Vi tror det går den veien. I fjor hadde Bergen totalt 226 anløp. Inntil i dag har vi innmeldt 245 anløp og ligger an til nok et rekordår, konstaterer havnedirektør Meibom.

Havnens smerteterskel ligger omtrent her. Blir skipene flere og større, må det nye kaier til.

Fullbooket?
- Hvorfor ikke bare meddele cruiserederiene at sorry, Bergen er fullbooket?

- Nei, det synes jeg ikke er vår oppgave. Vi prøver heller å flytte anløpene, slik at trafikken sprer best mulig over sommerhalvåret, sier havnedirektøren og legger til:

- Jeg ser jo at byen ikke er tjent med overbooking. Men det får bli opp til reiselivsnæringen å mene noe om.

At Kristiansholm skulle bli cruisehavn har ligget i kortene lenge. I kommunedelplanen for Sandviken er området øremerket dette formålet, gitt at det ble satt i gang arbeid med en reguleringsplan før utløpet av 2004. Det er denne prosessen havnevesenet har startet.

Hegreneset?

- På et møte for utbyggere langs sjøsiden i Sandviken, lanserte kommunens planavdeling tanken om å plassere cruisehavnen på Hegreneset i stedet for Kristiansholm. Er det et alternativ dere vil vurdere?

- Det har ikke vært vurdert så langt. Vi er dessuten ikke grunneiere på Hegreneset, slik vi er på Kristiansholm.

- Er det en mulig konflikt mellom boligbygging i Sandviken og utbygging av cruisehavnen?

- Det er slike forhold vi nå skal utrede, sier Kjell Aga.

- Hva med støy?

- Alle passasjerskip lager lyd, siden motoren produserer strøm til skipet også når det ligger til kai. Men moderne skip blir stadig mer miljøvennlige, noe som betyr mindre utslipp og mindre støy, sier Meibom.

40 busser pr. skip
Noe annet er all busstrafikken som et cruiseanløp skaper. I løpet av en dags landligge kan opptil 40 busser rulle innom for å hente og bringe turistene. Direktør for Norges Fiskerimuseum Anders Haaland tok opp dette da cruisehavnen var tema under en befaring tidligere i år.

- Det er en skandale hvis det nye havneanlegget fører til en stor ny rundkjøring på Sandvikstorget, kom det bestemt fra Haaland.

Fiskerimuseet blir nærmeste nabo til en eventuell ny cruisehavn.

På tampen av 2005 skal reguleringsplanen være klar, sammen med en utredning av konsekvensene for båtfolket, beboere og trafikanter i Sandviken.

- Sandviken et truet kulturminne
Sandviken Kulturhistoriske Forening søker om å få Sandviksbukten inn på listen over verdens 100 mest truede kulturminner.

Publisert: 01. des. 2004

KARI PEDERSEN

- Vi er bekymret over utbyggingspresset i Sandviken, sier Randi Gabrielsen, som i går sto i køen av utbyggere, miljøforkjempere og potensielle utbyggere som ville møte miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF).

KrFs wonderboy var i Bergen for å innlede til «den store samtalen om Bergen sjøfront.» Men aller først tok ministeren seg tid til en time på Vågen Fetevare.

Lunsjtimen var annonsert og debattglade bergensere lot seg ikke be to ganger.

HJEMMELEKSE TIL HAREIDE: - Målet er å få Sandviksbukten inn på World Heritage-listen sa Randi Gabrielsen og Geir Abelsen til miljøvernminister Knut Arild Hareide (til v.) som i går tok seg en time på kafé med bergensere. Fra ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening fikk han hjemmelekse med seg tilbake.<br/>Foto: HELGE SUNDEHJEMMELEKSE TIL HAREIDE: - Målet er å få Sandviksbukten inn på World Heritage-listen sa Randi Gabrielsen og Geir Abelsen til miljøvernminister Knut Arild Hareide (til v.) som i går tok seg en time på kafé med bergensere. Fra ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening fikk han hjemmelekse med seg tilbake.
Foto: HELGE SUNDE

Helt på tampen fikk ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening et innsmett med ministeren, som da var på vei ut til en ventende drosje.

- Her har du litt hjemmelekse på veien, sa Randi Gabrielsen og stakk til Hareide en brosjyre over kulturminnene i Sandviken.

- Det er jo sykkelløypen min, utbrøt eks-NHH-studenten Hareide og stanset lenge nok til å få med seg meldingen. I går sendte historieforeningen i Sandviken søknad til World Monuments Fund om en plass på listen over verdens 100 mest truede kulturminner.

- En skammens liste, lød formaningen fra Gabrielsen.

2.000 dekar i spill
Bergens Tidende skrev i går om byggemulighetene i byens sjøfront. Eierne av 2.320 dekar sentrale næringsarealer ønsker ny bruk av tomtene sine. Øverst på listen står boliger.

Plan og miljøetaten har gjort beregninger som viser at sjøfronten kan romme så mye som 12.000 boliger dersom alt bebygges like tett som Georgernes Verft.

Byggelysten er aller størst i Sandviken, og først i køen ligger Slaktehustomten. Gabrielsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening er kritisk til planene som er lansert.

- Både format og utforming av nybyggene på Slaktehustomten er et problem, sier hun.

Også andre utbyggingsprosjekt i Sandviken truer ifølge Gabrielsen med å forrige det sammenhengende historiske miljøet. Sandviksbukten kan i dag skilte med tørrfiskboder, verdens eldste bevarte reperbane og den gamle grendebebyggelsen.

- Si nei til volumer
Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF) har ikke tro på at sjøfronten i Bergen kommer til å romme 10.000 boliger eller mer. Men vegrer seg for å tallfeste hva resultatet bør bli.

- Jeg vil ikke konkludere så tidlig i prosessen. Et så ekstremt høyt antall boliger vil gå ut over kvaliteten i de bomiljøene vi skal skape.

- Er du forberedt på å si nei til noen utbyggere?

- Vi må helt sikkert si nei til noen volumer. Vi må også få utbyggere til å innse at økonomien i prosjektene kan bli bedre ved å bygge inn kvalitet, sier Lisbeth Iversen.

Vil altså gjøre Sandviken til verdensarv
Bryggen har status som en del av verdensarven. Randi Gabrielsen og Sandviken kulturhistoriske forening jobber nå for at hele Sandviken skal få samme status.

For at et kulturminnesmerke skal bli funnet verdig, må det tilfredsstille en eller flere av følgende betingelser:

Det må ha utøvet en betydelig innflytelse i en tidsperiode; bære vitensbyrd om en tapt sivilisasjon.
Illustrere en betydningsfull historisk periode; utgjøre en epokegjørende kunstnerisk prestasjon.
Være knyttet til ideer eller trosretninger av universell betydning.
Et naturområde må enten illustrere et vesentlig stadium i vår klodes utvikling eller gi innblikk i nåværende geologiske prosesser.
Utgjøre bemerkelsesverdige naturformasjoner eller ekstraordinært naturskjønne områder, eller være det naturlige hjemsted for truede dyrearter.

Sandviken Bay
BERGEN, NORWAY 
 

Established around 1650, the Sandviken Bay settlement served as the original site of fishing-industry warehouses and roperies in the southwestern city of Bergen. From the eighteenth through the twentieth century, the harbor grew to include clusters of fishing-industry buildings and a variety of residences ranging from humble fishmongers’ dwellings to the manor houses of prosperous merchants. Today, the area contains one of the highest concentrations of historic wooden buildings in Norway, despite the fact that the number of such buildings in the area has been significantly reduced over time (from 297 in the nineteenth century to 45 preserved today).

From its roots as a small fishing center, Bergen is now the second-largest city in Norway, and centuries-old wooden buildings mix with twentieth-century industrial structures, offices, and apartment buildings. The Society for the Protection of Historical Sandviken, a volunteer advocacy group, has fought for years to save the remaining historic buildings in the harbor area with only modest success as the government continues to grant building permits for large-scale new construction in the area. Additionally, those historic wooden structures that do survive are deteriorating. The society has collaborated with city antiquarian authorities to develop a preservation plan for the entire historic district. It is hoped that listing will stimulate local
financial support and help to abate a threat that has claimed Norwegian heritage for years.
The nearby historic center of Bergen was inscribed on the World Heritage List in 1979.
Av: Geir Kvile 

  Planene for utvikling av Sandviken innebærer en i utgangspunktet massiv boligbygging. Men Sandvikens kulturhistoriske forening ønsker å sikre at utbyggingen skjer under streng kontroll.

– HELNORSK

Derfor sendte de i går brev til kommunen der de ber om at det fattes vedtak om at Sandviken skal nomineres til å komme på UNESCOs liste over verdensarven. Fra før har Bryggen, som et av fem steder i Norge en slik vernestatus.

En nominasjon må backes opp av kommunen før den formelt går ut fra miljøverndepartementet.

– Det er rett og slett fordi vi tror at uten vernestatus vil tilfeldighetene råde, sier statsadvokat og formann i Sandvikens kulturhistoriske forening, Randi Gabrielsen til BA.

Med Sandviken mener foreningen strekningen fra Skuteviken ut til gamle Bergen. Et temmelig omfattende område, med andre ord.

– Altså, Bryggen var jo tyskernes lagringssted. Sandviken er jo et helnorsk bredspektret område hvor alt fra sjøboder og reperbaner til arbeiderboliger finnes i skjønn forening, smiler hun.

STRENGERE KRAV

– Det er ikke det at vi ikke ønsker, eller skal stille oss helt i veien for en utbygging av området. Det er flott at folk ønsker å bo i Sandviken.

– Men en vernestatus vil stille strenge krav til hvor høyt det kan bygges for å ikke hindre adgang til sjøen, og stille strenge krav til hvordan den nye arkitekturen skal passe inn til gammel eksisterende bygningsmasse, og det stiller selvfølgelig krav til hvor mye som skal bygges ut, sier hun og nøler ikke med å fremme Sandviken som et potensielt valgkamptema.

– Jeg forventer at alle politikere fra Bergen som ønsker seg på Stortinget til høsten har en klar oppfatning om dette!

Vår virkelige verdensarv?
Sandviken Kulturhistoriske Forening ønsker å plassere Skuteviken og Sandviken på Unescos liste over verdensarven. Bli med og se hvorfor.


SKIPPER-STUEN: Skipperne ble skjenket her, mannskapene gikk til Madam Felle. Skjenkestuene lå tett langs sjøsiden.I dag er det gamle traktørhuset Møllersalen blitt bolig. Den idylliske bakhagen ligger skjermet for trafikkduren på fremsiden.
 

PÅ PÅLER: Bolverket fremfor bodene i Skuteviken er bare til pynt. Bodene står på nytt betongfundament og er berget for fremtiden.


VEGGPRYD: Hos gesellen, sjef for tørrfiskboden, var vegger og tak vakkert dekorert. Rester av det er bevart, konstaterer Randi Gabrielsen og Geir Abelsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Veggmaleriene, noen av dem gjenskapt, vil inngå i utstillingen til Norsk Fiskerimuseum som snart flytter til Sandviken.


VAKKER VELKOMST: Bilistene som suser forbi Skuteviksboder 18/19 rekker neppe å nyte den vakre inngangsdøren.


NOSTALGI: Hos Dag Bibow er drømmen om fart og frihet rammet inn av 400 år gamle vegger. Det kler den utmerket.


MULIGHETENES ODDE: Landtungen som stikker ut fra Kystkultursenteret kan bli en liten oase for bydelen, hvis den bare ryddes, mener Geir Abelsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening.

Bergens første Lufthavn-Sjøflyhavnen i Sandviken

1ste norske fly fra USA til Norge landet i Sjøflyhavnen- Sandviken i Bergen. Det var blitt 16. august 1935 og klokken var 20.43.


LITEN JUVEL: Om ikke minst, så i hvert fall blant de mest pittoreske. Perlene ligger tett i grendene langs Sjøgaten.

Publisert: 12. mai. 2005 Kari Pedersen

Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om.

I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på.

Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander.

I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted,

- Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen.

På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken.

Vil utvide Bryggen
Bevare vil også Randi Gabrielsen, styreleder i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Derfor har foreningen bedt Bergen kommune foreslå at Skuteviken og Sandviken blir plassert på den gjeve listen over verdens kulturarv, der Bryggen har en prominent plass.

Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen.

- Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring.

Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til.

- Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten?

- Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen.

Snopebutikk
Noen turister trenger ikke anvisning fra Unesco, men finner frem helt på egen hånd. Det merker Dag Bibow hos Outboard Motor AS, en kombinert motorsykkel- og båtbutikk med tilhold i to vernete sjøboder i Skuteviken.

Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene.

- Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene.

Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn.

Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk.

Museumsplaner
Punktum for turen i det historiske Sandviken setter Holmefjordboden, like før Gamle Bergen. Boden som nå har skiftet navn til Sandviksboder 78b, er byens eldste intakte tørrfiskbod. Inntil få år tilbake huset boden tørrfisk og lukten henger i alt treverk. Her står vrakerens telling fortsatt å lese på bjelkene.

Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne.

- Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden.

Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner.

Sandviken ut i Europa
Sandviken i Bergen kommer til å spille en sentral rolle når EU nå vil ha innspill til utforming av politikk for fremtidig bruk av historiske landskap i Europa.
Publisert: 09. sep. 2004
FINN BJØRN TØNDER

EU har bevilget over 13 millioner kroner til prosjektet «Historic Landscapes of Europe», som er et sammenliknende forsknings- og formidlingsprosjekt om økonomiske og kulturelle endringer i kulturlandskap.

På vegne av Bergen kommune er Det Hanseatiske Museum plukket ut som en av åtte partnere i det unike prosjektet. Ellers deltar kommuner fra Spania, Frankrike, Italia (2), Slovenia, Kroatia og Hellas. Valencia kommune i Spania er prosjektleder for samarbeidet, som starter i april 2005 og varer i to og et halvt år.

- Hvert område skal løfte frem et område til sammenliknende forskning. Og vi har funnet ut at Sandviken i Bergen egner seg veldig godt. Sandviken er historisk en sentral del av den økonomiske byen Bergen, men er i dag under omforming med press både fra boligbygging og turisme. Vår oppgave, sammen med andre støttespillere i Bergen, blir å foreslå planer for bruk av Sandviken i årene fremover, sier direktør Marco Trebbi ved Det Hanseatiske Museum til Bergens Tidende.

SANDVIKEN UT: Sandviken både i går og i dag vil bli kjent for mange i andre europeiske land i årene som kommer. Blant annet vil det bli debattert hva Sandviken skal brukes til i fremtiden. Her Sandviksveien rundt 1957/58t.<br/> ARKIVFOTO: BIRKHAUG OG OMDAHL.SANDVIKEN UT: Sandviken både i går og i dag vil bli kjent for mange i andre europeiske land i årene som kommer. Blant annet vil det bli debattert hva Sandviken skal brukes til i fremtiden. Her Sandviksveien rundt 1957/58t.
ARKIVFOTO: BIRKHAUG OG OMDAHL

Fortsatt i det blå
- Egentlig vet vi ikke ennå hva vi skal gjøre. Det eneste som er klart er at Valencia har bedt om at Bergen blir med i prosjektet, og at vi har valgt Sandviken som det mest interessante området i denne sammenheng. For EU er det viktig å få innspill om hvordan man skal bruke områder som tidligere spilte en viktig rolle i næringslivet, men som nå er innhentet av tiden. Fiskerimiljøet og sjøbodene i Sandviken er et godt eksempel som mange andre byer i Europa kjenner igjen, sier Trebbi til BT.

- Hva det munner ut i vet vi ikke helt ennå. Men planen er at prosjektets resultater vil bli formidlet gjennom internett. Det blir trolig også aktuelt med utstillinger i de forskjellige byene. Du kan godt si at uansett resultat vil Sandviken bli godt kjent i Europa, legger Trebbi til .

Vært med før
Det er ikke første gang Marco Trebbi og Det Hanseatiske Museum er involvert i EU-prosjekter. Det samme skjedde gjennom et kulturbyprosjekt i 2000 og også året etter.

- Det er nok de internasjonale kontaktene vi knyttet da som har ført til at Valencia har bedt om Bergen denne gangen også, sier Trebbi, som mener dette kan bety mye for Det Hanseatiske Museums anerkjennelse ute.

I sommer sto Det Hanseatiske Museum også i fokus i Frankrike. En utstilling om den historiske salthandelen mellom Bergen og Frankrike på 1700-tallet trakk nesten 13.000 tilskuere. Prosjektet kom i stand etter initiativ fra Marco Trebbi. Utstillingen kommer til Bergen senere


Grønt lys for slaktehustomt
Fylkesmannen avviser klagen fra Sandviken Kulturhistoriske forening (SKF).

Kari Pedersen
Publisert: 14. nov. 2006

Dermed er det fritt frem for utbyggerne på Slaktehustomten å bygge det vedtatte prosjektet med boliger og næring.

SKF hevdet at byggene ville forringe utsiktsforholdene fra Nye Sandviksveien på en slik måte at det var i strid med kommunedelplanen.

Fylkesmannen påpeker at den nye reguleringsplanen går foran kommunedelplanen, og at prosjektet holder seg innenfor avgrenset kotehøyde.

Landskapet verd alle poenga

Jonathan B. Tourtellot leia teamet i National Geographic Traveler som i fjor kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. No er han i Hardanger for første gong.

- Etter 24 timar i Hardanger kan eg fastslå at det norske fjordlandskapet er verdt alle dei 82 poenga som tok dette reisemålet til topps, seier Tourtellot til Bergens Tidende.

 I HARDANGER: Jonathan B. Tourtellot leia arbeidet då National Geographic Traveler kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. For første gong er han no i Hardanger.

Overlegen siger
Sigeren var overlegen. Vermont i USA kom på andreplassen med 74 poeng, medan Toscana i Italia nådde 71. I kåringa deltok 200 reiselivsekspertar frå heile verda.

Hardanger-opphaldet vart innleia med eit kveldssæte i gardsrestauranten til Arne Fykse i Fyksesund. Under seminaret på Ullensvang Hotell gjorde Tourtellot greie for kriteria for rangeringa, og kva National Geographic meiner med omgrepet geo-turisme. Det femner vidare enn både øko-turisme (berre fokus på natur) og berekraftig turisme. Geo-turisme må sjølvsagt vera berekraftig, men tillet utvikling og utbygging i respekt for naturen.

Integritet og respekt for internasjonale køyrereglar som menneskerettane, er blant honnørorda.

Det same er marknadsselektivitet (ikkje likt alle andre), marknadsvariasjon (litt av alt for alle, også ryggsekkturistane) og samspel mellom staden og folka som bur der, lokal mat, musikk, kunst, kultur, flora og fauna. Folk må lika seg der. Det som appellerer til dei, må vernast om, og marknadsførast skikkeleg. Her ligg viktige element av planlegging og evaluering.

Glorete bybilete
Tourtellot synte ei rekke døme på fin natur som er gøymt av svære reklameplakatar for merkevarer som kan kjøpast kvar som helst i verda. Costa del Sol, eller Costa del Concrete (Beongkysten) i Spania kom på sisteplassen.

- Masseturismen er vanskeleg å snu, sjølv med store mengder dynamitt. Å alltid vera billegast, er ei dødsline, seier Tourtellot, men påpeikar samstundes at Noreg er i dyraste laget.

Tourtellot stiller seg skeptisk til reklamefinansierte tiltak i Bergen. Bybiletet kan fort bli like glorete som i skrekkeksempla som han synte på veggen. Men Hardangerbrua vil han ikkje kategorisk avvisa.

- Enkelte bruer er stygge, andre kan vera fine. Hardangerbrua ser ikkje ut til å verta blant dei stygge. Det gode med Noreg er at slike prosjekt blir grundig drøfta, i alle lag av folket, før det vert sett ut i livet, seier han.

På tur i eplekakehagen

- Delicious, I really enjoyed that apple pie! Den kvinnelige amerikanske turisten putter begeistret siste biten med hjemmebakt hardangersnop inn bak leppestiften. Hele reiseselskapet nikket samtyggende.


OMVISNING: En gruppe amerikanske turister på omvisning i frukthagen på Steinstø i Hardanger. Omviser Ola Steinstø . Han orienterer om fruktdyrking og forteller gode cider-vitser.

HANDLER FRUKT: Solveig Rabba fra Bergen er på vei til Odda, men stopper for å kjøpe frukt på Steinstø i Hardanger. Det gjør jeg alltid, sier hun. Arnvid Steinstø selger unna.

EPLEKAKER PÅ GANG: Høysesong i eplekakebakeriet på Steinstø, der de to polske bakedamene Dorota Tandek  og Katarzyna Prochorowicz produserer kaker på løpende bånd

Publisert: 08. sep. 2005

TRULS SYNNESTVEDT

På Steinstø «Fruit Farm» mellom Øystese og Kvanndal er en busslast amerikanere på omvisning blant 3500 frukttrær. Cider-vitsene til omviser Ola Steinstø slår godt an. Amerikanske latterbrøl runger stadig vekk mellom conference-pærer og prinseepler. Og når omvisningen rundes av med eplekakelunsj i «eplekjelleren», vil himlingen ingen ende ta.

- This is our favourite stop, sier en turist som åpenbart har smakt eplekaken før. Og både omviser Ola og kjøkkendirektør Heidi Steinstø Helgheim tar imot «thank you» på «thank you» med vennlige smil. De har fått applaus før.

For søskenparet Ola (38) og Heidi (40) i åttende generasjon på Steinstø har i løpet av de siste ti årene gjort levevei av gardsturisme med noko heimelaga attåt. Og «noko», det er i dette tilfellet blant annet eplekake, lefsekling, plommesyltetøy, eplesaft og - selvfølgelig epler og pærer og plommer og diverse bær og moreller i bøtter og spann.

Klar for festival
- Vi omsetter alt selv, enten direkte fra gården her eller på Bondens Marked på Vågsallmenningen i Bergen, forteller Heidi, og rører med sleiven i en stor gryte velluktende syltetøykok. Allerede i morgen er grytens godsaker på glass og i helgen til salgs på matfestivalen på Bryggen.

Men aldeles ikke bare syltetøy. Å, nei da!

For i bakeriet står for eksempel de to polske bakedamene Katarzyna og Dorota og sprengbaker på eplekaker, mens to av deres landsmenn plukker epler og pærer med alt de har av hender.

- Flere av de polske arbeiderne har vært med oss i årevis og vi er veldig godt fornøyd med jobben de gjør, forteller Heidi.

Før hun må geleide bølingen av Minnesota-amerikanere inn til kakefatene etter den muntre omvisningen blant frukttrærne.

«My name is Heidi and I'm doing the cooking», forteller hun og får forventningsfull applaus for det.

I tillegg til å være vertinne har Heidi ansvaret for produksjonen av eplekaker, lefser, syltetøy og den slags, og for servering i kakebuen, mens broren Ola er «fruktbonden» med kontroll med gårdens 25 eplesorter og 15 pæresorter. Dessuten ett mål bringebær, to mål jordbær og seks mål med moreller.

- Til sammen blir det gjerne seksti tonn frukt og bær av det. De mange sortene har sammenheng med at vi gjerne vil ha friske råvarer tilgjengelig hele sesongen, fra juli til oktober, og mest mulig blir foredlet, forklarer Heidi.

- Og med mest mulig smak av frukt, og minst mulig smak av sukker, legger hun til

Inntar Bryggen i helgen
Og i disse milde septemberdagene har både hun og Ola, faren deres Arnvid, pluss de fire polske medarbeidere hendene fulle med å produsere varer til helgens matfestival «Bønder i byd'n» på i Bergen.

- Vi drar til Bergen med full bil fredag morgen, men må nok tilbake etter påfyll både lørdag og søndag, tror Heidi. Sammen med nærmere hundre andre utstillere skal hun og broren innta Bryggen og byen - med mat med tradisjoner, norske spesialiteter, bondekost og lokal lokkemat. Fra velkjent namnam som lefse, spekepølse og geitost til mer nisjespise som smalahove, gombe og saueboller.

Og utrolig mye mer. I tre heile dager til ende skal bergensere meske seg med gardsmat og bli underholdt av byspillere.

- «Bønder i byd'n» viktig
- «Bønder i byd'n» er et viktig arrangement for oss som produserer på hjemmebane og driver med direktesalg, understreker Heidi. Sammen med familien begynte hun i det små hjemme på Steinstø, med eplekaker og plommesyltetøy på heimebøen. Nå er tilbudene utvidet med omvisning i frukthagen for turistgrupper. Femti-seksti omvisninger kan det bli i sesongen, fra mai til oktober. På hjemmesiden tilbys det også blåturer og blømingsturer så vel som forpleining av selskaper, møter og kurs og tilbud til skoler og barnehager. Og Steinstø-folket er faste bodbønder på Bondens Marked på Vågsallmenningens brostein.

Og båt til å seile turister inn Fyksesundet har de også skaffet seg.

Utrolig hva som kan komme ut av en eplekake.

Viten om det gode liv
et jeg lærer, mens jeg holder på med å oppdra mine barn, er at man ikke skal «oversvømme» barna sine med altfor mange leker, for da vet de ikke hvilken de skal leke med.

Nye tanker om de store spørsmål Frykten for det gode

 Håpet som peker fremover

Publisert:  2005

HARIS HINDIC

Dette er noe som er blitt skrevet om gjennom generasjoner av foreldre og barnepedagoger som var opptatt av å observere og registrere barnas oppførsel.

En ting er at barna ikke lenger vet hvilken leke de skal leke med. Den andre er at de ikke lenger kan sette pris på et nytt leketøy heller. Uansett om det kommer et dyrt og spesielt et, blir det ikke «spesielt nok» etter hvert.

Dessuten blir ikke barna kreative og innovative slik de bør bli, men vil hele tiden stimuleres, underholdes og overraskes med nye og gøye ting. Etter hvert vil man få oppleve at barna ikke blir like engasjerte hver gang et nytt leketøy dukker opp, men vil isteden vise et likegyldig ansikt uten glede.

Den slags årsakssammenheng eller tendens kan man overføre til de velstående samfunn i dag. De nye generasjoner unge mennesker opplever sitt liv som mer eller mindre en forlengelse av en barndom fylt med gøye leker og nye ting, som stadig dukket opp enten hjemme eller hos venner på julaften, bursdag eller et vanlig familiebesøk.

 Forskjellen i dag er bare at leketøy nå heter noe annet, men er fortsatt et leketøy. Det er ganske logisk å tenke at dette vil fortsette på samme måte videre i livet, slik som det pøser på oss daglig med de nyvinningene fra den høyteknologiske verden som hele tiden overrasker oss med de fantastiske løsninger og priser.

 Det eneste jeg ennå ikke kan registrere, er de likegyldige ansiktene - tvert imot.

Denne verden har selvfølgelig en annen lukt og farge enn den hadde da jeg var i en ung alder, og det er helt greit. Denne verden vil ikke stoppe, og den vil ikke saktne farten heller, i alle fall ikke i overskuelig fremtid.

For den er styrt av altfor mektige krefter. De kreftene er på vei til å oversvømme oss med de nye lekene og de nye, gøye ting, og ingen stritter imot. Vi bare gaper for mer «velstand».

Det jeg velger å gjøre, er å prøve å roe meg ned et par hakk og tenke på hva som er best å gjøre i en allerede gitt situasjon.

 Mine barn, som alle andre, trenger all den kjærlighet og all den støtte jeg kan gi dem for det livet de vil leve og de valgene de vil foreta. Det er dem som til slutt skal styre sitt eget liv når den tiden kommer.

 Min oppgave blir da å vise dem den rette veien så godt jeg kan ut ifra den kunnskap og erfaring jeg sitter med, slik alle andre foreldre gjør.

Mine foreldre gjorde noen feil på veien som kanskje andre også har gjort. Men det gjorde de sikkert av kjærlighet eller uvitenhet.

 I dag har vi foreldre også rett til å gjøre de samme feilene så lenge vi kan belaste kjærlighet for det. Informasjon og kunnskap er dessuten tilgjengelig som aldri før, og vi bør oppdatere oss på hva denne velstanden fører med seg.
Bruk eller kast?
Bt.no-journalist Eystein W. Thue brukte juleferien til å ta det endelige oppgjøret med ting han aldri bruker lenger. Les hva som overlevde.
Leif Gullstein (foto) Eystein W. Thue
Det er press i boligmarkedet for tiden. Jeg er heldigvis i hus. Men nå kommer presset innenfra. Jeg har for mange gjenstander jeg aldri bruker. Bruksarealet synker. Kvadratmeterprisen stiger.

Med jevne mellomrom foretar jeg omfattende ryddesjau, men det er alltid noen ting som overlever. Denne julen bestemte jeg for å ta det endelige oppgjøret med en del ting. Det var ikke enkelt. Livets skole er veldig utydelig på dette feltet.

Jeg forhørte meg litt med venner i samme situasjon. En av dem (29) sa det slik:

- Jeg har kastet alt. La følelsene til side og hev det i bosset. Forelsesningsnotater, VHS-filmer, fotballdiplomer. Jeg beholdt riktignok noen bilder, men har ikke savnet noe siden jeg kastet tingene. Fikk bare mye mer plass.

En annen venn (30), valgte en mellomløsning og unnskyldte seg nærmest.

- Har satt en del gamle ting i boden til min mor og de. Men jeg er ganske dårlig på slikt. Jeg burde nok kastet mer, sa han.

Heldigvis ligger Fretex i gangavstand fra der jeg bor. Vi har en grei forståelse. Jeg setter tingene innenfor døren. De ansatte tar seg av resten.

Her om dagen veiet jeg for og imot og gikk til aksjon. Slik ble resultatet: 


Elendige cd-er
For: Alle plater – uansett hvor dårlige de er – forteller en eller annen historie. Cd-er er dessuten ikke anerkjent som boss, foreløpig.

Mot: Cd-er tar opp lite, men særdeles verdifull og ettertraktet plass (stuen). Jeg har mange del cd-er jeg rett og slett ikke vil være bekjent av lenger. Simple Minds, for eksempel. Eller Moby. Ikke ta det personlig. Jeg var ung og usikker.

Dom: Kast. Vurderer faktisk sterkt å legge alle cd-ene mine i konvolutt og kaste coverne. Har alt på harddisk og iPod uansett. 

Ekstradeler fra IKEA
For: Disse delene er originale og vanskelig å få tak i. Kan komme til stor nytte dersom jeg skulle kjøpe en gjenstand med manglende deler.

Mot: IKEA leverer alltid det de skal, og vel så det. Det er denne samlingen et bevis på.

Dom: Kast.

Pensumbøker
For: Her snakker vi mye interessant visdom. Alt jeg skulle ha visst komprimert inn på en knapp hyllemeter.

Mot: Jeg har ikke åpnet dem siden (kvelden før) eksamen. Bøkene er nokså irrelevant for jobben min. Trenger plassen til nye bøker.

Dom: Foretar et kritisk utvalg, og kaster.

Bruksanvisninger
For: Det hender støtt og stadig at jeg roter det til med dekoderen, pc-en eller printeren. Da kan jeg finne svarerne i manualen. Enkelt og greit.

Mot: Disse er fullstendig unødvendige og er en etterlevning av tilværelsen før internett. Dessuten finnes det alltid en kompetent kompis som kan trå til. Hva skal man med instruksjonshefte for høyttalere?

Dom: Kast.

VHS-kassetter
For: Det ligger mye arbeid bak komplette sesonger med «Seinfeld», eller «Åpen post» på VHS. På 1990-tallet hendte det titt og ofte at jeg forlot hyggelig lag for å dra hjem og ta opp et program på video.

Mot: Jeg ser aldri på dem lenger. Elaine, George, Harald, Bård og alle de andre ikonene er jo ute på dvd. Og VHS-maskinen er plassert i et skap. Den er blitt det lysbildefremviseren er for min far. Kvaliteten er dessuten en vits nå i disse hd-tider.

Dom: Jeg kaster det som jeg ikke får tak i på dvd, og beholder resten. Glenn Hoddle-videoen, for eksempel.

Oppslagsverk
For: Sliter litt her, men skal prøve: Oppslagsverk er greie å ha. De er lett tilgjengelige på arbeidsrommet og er ofte mer pålitelige enn internett.

Mot: De er store og opptar viktig og fremtredende plass. Wikipedia vinner.

Dom: Kast.

Lp-er
For: De tar liten plass. Og jeg vil ikke utelukke at en jeg én dag kommer til å kjøpe en platespiller. Jeg savner følelsen av å sette på side B.

Mot: Cred is dead. Jeg har all musikken på cd uansett. Noen av platene er dessuten så dårlige at jeg aldri kommer til å høre på dem igjen. Som for eksempel Carolas «Främling».

Dom: Jeg foretar et kritisk utvalg og beholder kun de aller beste. 

Medaljer og utmerkelser
For: Dette er jo minner fra Vadmyra 76 sine herjinger i byens mange fotballturneringer. For ikke å snakke om ferdighetsmerkene jeg slet meg til. Femårsmedaljen fra Skansens Bataljon er for øvrig en milepæl i oppveksten.

Mot: Medaljene er stygge og slitte. De ligger i en pose oppå et skap innerst i en bod. Flere av statuettene er knekket, og det er sikkert ingen som bryr seg. Og i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg var med i buekorps.

Dom: Jeg sier som Åge Aleksandersen: «Følelsan dæm slit i mæ»: Bruk. 

Minidisc-spiller
For: Minidisc-spillerene (jeg har både stor og liten) er ikke mer enn fem år gamle og virker prikkfritt.

Mot: Minidiscspillere er ikke mini. De er store og klumpete og er fullstendig utgått på dato. Den siste kjøpte jeg i 2002. Jeg veide den opp mot noe som var kalt MP3 player, men kom til at slikt var det bare fjortiser som holdt på med. For en tabbe.

Dom: Kast. 

Fotballsamlebøker
For: Panini's-bøkene med klistremerker av fotballstjerner er nok det eneste jeg samlet systematisk i barndommen. Flere av dem er teipet og stiftet sammen. Mye sparing og hardt arbeid her.

Mot: Er det ikke litt vel barnslig med slikt? Og jeg ser jo aldri i dem lenger.

 

Dom: Bruk. Disse skal jeg se oftere i. Engelske fotballfrisyrer på 1980-tallet er ubetalelige
Elendige bøker
For: Bøker ser ganske bra ut. Det kan få stuen eller arbeidsrommet til å fremstå mer kredibelt.

Mot: Hvorfor beholde bøker en ikke liker? De representerer jo kun bortkastede, penger og tid. Hva så med bøker en ikke har lest? Glemte avbestillinger, feilslåtte gaver eller impulskjøp, bedre kjent som kategorien «Jo Nesbø»? Dette er bortkastet plass.

Dom: Kast. 

Maling
For: Det kan være jeg får behov for et lite strøk eller må flikke en dag.

Mot: Maling tar nokså stor plass, er ukurant å stable og farlig å oppbevare. Skulle noe skje, er det bare å kjøpe inn litt maling etter behov.

Dom: Kast. Men skriver ned farge- og glanskodene først. 

Kapp
For: En ekstra list, parkettlengde eller gulvflis kan være gull verdt, om noe skulle skje. Det sier i hvert fall de som har peiling.

Mot: Si meg, hvordan kan listverk gå i stykker? Har det noen gang skjedd at noen har klart å bytte ut en parkettlengde midt på et gulv? Hvordan løsner fliser uten at alt likevel må byttes ut?

Dom: Bruk. Noe må jeg jo ha i boden. 

Malerklær
For: Det er praktisk og greit med et eget skap for slikt. Terskelen er lavere for å få be om oppussingshjelp, hvis verten stiller med arbeidsklær.

Mot: Jeg har ikke tenkt å pusse opp de neste årene, og trenger mer skapplass.

Dom: Kast. 

Discman
For: Den tar ikke så mye plass i roteskuffen, og er nokså robust. Leser brenne cd-er.

Mot: Jeg kan ikke huske sist den var i bruk. Hver gang jeg ser den, er det en irriterende påminnelse om en shoppingtur i Seoul. Trodde jeg gjorde et kupp, så var den billigere på Elkjøp.

Dom: Bruk.

Russedrakten
For: Dette er et klassisk minne for livet. Hilsener fra gamle kjente varmer den dag i dag.

Mot: Litt stusslig å mimre over gymnastiden, uansett hvor fin den var. Drakten var, er og blir stygg.

Dom: Kast. (Men lurer på om jeg skal ta et siste bilde av den.) 

Notatbøker, semesteroppgaver og eksamensbeskrivelser
For: Dette er jo hellig skrift. Alltid like gøy å lese gjennom eksamensbesvarelser å tenke «har jeg virkelig kunnet dette»?

Mot: Hva er vitsen? Flere av sidene er uleselige. Og det jeg ikke husker, kan jeg sjekke opp i andre steder.

Dom: Kaster notater, beholder resten. Men aller helst kunne jeg tenke meg å sende de håndskrevne eksamensbesvarelsene til India og fått dem sendt i retur på e-post. Men jeg antar en slik tjeneste ikke finnes. 

Paul Gascoigne-dynetrekk
For: En legendarisk julepresang fra tidlig 1990-tall. Slitesterkt med motiv fra 1990-VM. Får meg til å føle meg som Tom Hanks i «Big».

Mot: Det har ikke vært i bruk til annet enn gjestesengetøy de siste årene. Litt slitt. Akkurat som originalen.

Dom: Kast. (Sorry, Paul. It`’s not you, it`s them.)

Oselvarklubben fyller 60
I dag fyller Oselvaklubben 60 år, og snart kjem boka om praktbåten som tok det store spranget frå arbeids- og bruksbåt til lyst- og regattabåt.


REGATTA: Oselvaren får mykje skryt som regattabåt. Her frå Milde Båtlag sin haustregatta 1979. Fremst "Jason" med Finn Totland ved roret. Bak til høgre er "Japp".

Publisert: 27. aug. 2005, Ådne Lunde

Oselvaklubben, eller Bergen og Hordaland Seilersamband (BHS) som namnet var den gongen, vart stifta på Fønix Hotell i Bergen 27. august 1945. Då hadde oselvaren alt lenge vore i bruk som tur- og konkurransebåt. BHS skulle få orden på kappseglinga slik at båtar og utstyr vart mest mulig ike til regattabruk.

- Alt i 1871 vart det for første gong skipa regatta med oselvar, fortel forfattar av jubileumsboka, Kjell Magnus Økland. Han fortel om ein båt som kom til byen og vann ry som fritidsbåt, både til tur og til kappsegling og kapproing.

- I nesten 100 år var båten både arbeidsbåt og fritidsbåt, fortel Økland.

No i jubileumsåret skal soga om båten, som er elska av både bymann og stril, forteljast. Frå den urgamle historia om korleis båten har utvikla seg, om eksport til Shetland, og oselvaren som bruksbåt. Eit kapittel fortel den meir enn hundre år lange historia om kappseglingsbåten.

- Så har vi med eit kapittel om korleis båten skal brukast. Eg vil gje svar på 50 av dei mest vanlege spørsmåla om oselvaren, rett og slett ein bruksgaid, seier Økland.

- Men det er mykje styr med ein slik båt?

- Det er ein myte. Mykje av drivkrafta bak dette bokarbeidet er å få båten i bruk. Dette er ein båt som fyller dei fleste krav. Han kan både roast og seglast. Han er lett å ta med på ei vogn, og kan ikkje søkka. Den ideelle fritidsbåten, reklamerer Økland.

Finn Totland er dagens leiar i Oselvarklubben, og legg vekt på det sosiale, og miljøet som oppstod rundt båten.

- I hvert av båtlagene har det vært en overlevering fra gammel til ung, som er uvurderlig, seier Totland.

Jubileumsboka vil også ta med denne delen av historia. Det er også laga eit kunnskapens tre, som syner korleis båtbyggartradisjonen er overlevert frå 1750 og fram til i dag.

Men båten må også brukast, og i dag blir oselvaren feira med kapproing og segling i Os.

Inni fjellet, uti skogen
Rosendal har fått ein ny attraksjon. Ein steinpark i olderskogen der du blant anna kan studera korleis Kvinnheradsfjella ser ut inni.

 
RASTEPLASS: Det er fleire  rasteplassar i parken som høver godt for piknik. Møblementet er laga av gneis frå Mauranger.
 

SKULPTUR: Bilethoggaren Bård Breivik, som har vore estetisk konsulent for steinparken, har laga ein portal av stein frå Skåne. 

 NASJONALSTEIN: Den roseraude thulitten blir brukt som smykkestein og til prydgjenstandar og er kåra til Noregs nasjonalstein av Nitimen. Steinen kjem frå Lom. 
 

INNSIDA UT: Berggrunnen på Folgefonnhalvøya snur innsida ut i  steinparken som snart skal opnast i Rosendal. Når steinhoggaran kløyver, pussar og polerer gråsteinen, avdekkjer han eit fargerikt geologisk mangfald. Som ein serpentinitt frå Måge. Steinen har fått dette namnet fordi den har ein flekkete utsjånad, som eit slangeskinn.  

Publisert:  2005Eva Røyrane

EIN LITEN SPASERTUR frå sentrum, i eit trolsk elvelandskap, ligg steinparken. Tett i tett med gråe olderleggjer over. Eit bølgjande gulgrønt landskap av mosegrodd elvastein under. Ein bekk og grusvegen vi går på.

Like ved hastar Mehlselva forbi, flaumstor av natteregn og snøsmelting. Men mykje mindre enn ho var natta til 30. november 1940, då ho raserte delar av Rosendal, og la frå seg mengder med stein akkurat her.

Sidan har dette landskapet vore urørd. Heilt til RosendalStiftinga fekk ideen om å laga ein steinpark.

- Det såg heilt annleis ut her før arbeidet tok til, skogen var eit einaste villniss, fortel Rolf Karlsen, steinhoggaren som har bidrege til at elvasteinen har fått selskap av andre steinar frå alle delar av Folgefonnhalvøya.

I små lommer som er rydda langs stien, ligg ulike variantar av norsk grunnfjell, sorterte familievis. Alle kommunane som er medeigarar i den nye Folgefonna Nasjonalpark, har levert stein til parken. Steinhoggaren har kløyvd, pussa, polert og plassert steinane slik at dei skal kunna gje både naturfagleg kunnskap og gode estetiske opplevingar.

- Når overflata på steinen blir pussa og polert, kan vi sjå inn i steinen. Det er fascinerande å høyra på kva geologane har å fortelja om dei ulike bergartane, det er reine eventyret, seier Karlsen.

GRANITT HER, serpentin frå Måge der, pegmatitt frå Guddal og nasjonalsteinen tullitt montert til ein sokkel av stein frå Jondal. Svart og kvit-prikka porfyr er omforma til bord og to benker på ein liten rasteplass. Megmatitt frå Mauranger, konglomerat, gabbro og grønstein. Og kulegabbro, ein av dei mest sjeldne bergartane vi har her i landet. To blokker av arten er henta hit frå Blådalen ved hjelp av helikopter.

- Denne steinen skal ha lege på havbotnen for 1,3 milliardar år sidan, seier steinhoggaren ærbødig.

- Kulegabbroen er min favoritt. Denne steinen er heilt sprø, seier han og peikar på dei runde kulene som bular ut som byllar på steinblokka.

Øvst i parken, der vegen gjer ein krapp sving, står ein portal signert Bård Breivik. Bilethoggaren har vore estetisk konsulent for prosjektet. Den raude portalen er laga av stein frå Skåne. Breivik har også skaffa parken eit gedigent langbord med benker av stein frå Kina.

MEN DET ER ALTSÅ først og fremst den lokale berggrunnen det handlar om her. Når lauvet snart sprett og skogsbotnen blir dekka av kvitveis, skal dei som besøkjer parken kunna finna eit kart med informasjon om dei ulike steinane. RosendalStiftinga skal også laga eit hefte om steinparken for dei skuleklassane som kjem hit.

- Vi vil gjerne bidra til naturfagleg formidling av den nye nasjonalparken, seier Øystein Skaala i stiftinga. Det finst så mange bresenter her i landet, denne nasjonalparken treng noko anna, og berggrunnsgeologien påverkar alt det vi driv med på Folgefonnhalvøya, difor denne steinparken, seier han.

- Steinen i seg sjølv kan sjå grå og kjedeleg ut, men når den blir behandla, kjem fargane og strukturane fram, forklarer han. Og vi ser det med sjølvsyn. Serpentinane frå Måge, til dømes, dei ser heilt annleis ut inni enn utanpå.

ROLF KARLSEN fortel begeistra om arbeidet med dei ulike steinane. Somme har fått kunstferdige former, folk som har vore på besøk i parken har alt gjeve fleire av steinane namn.

Lommene med nasjonalparkstein er innramma av elvastein. Karlsen skryter av gravemaskinskøyrar Torkjell Nerhus som forsiktig har fjerna mose, flytta stein og lagt mosen varleg tilbake og på den måten laga minst mogeleg sår i elvelandskapet.

Ein gammal tørrlagd bekk som renn gjennom skogen, er opna opp. Karlsen har laga fleire nye tersklar og i somme av tersklane er det lagt inn lys som vil gjera kveldsturen i steinparken ekstra stemningsfull.

GEOLOGANE Johan Naterstad og Øistein Jansen har bidrege med sin fagkunnskap til parken som skal opnast 14. mai, samstundes med Folgefonna Nasjonalpark.

Men lenge før opninga blei steinparken ein attraksjon. Mange kjem hit på kveldstur. Her har feiringa av minst ein 50-årsdag starta. Ungane i Rosendal Barnahage er ofte bortom for å sjekka dei nye steinane som er komne på plass, og for å klatra litt.

Gamle damer med gåstol kjem for å stryka litt på steinane.

- Eg må berre kjenna kor mjuk steinen er, seier dei og ruslar heim att.

Slike ord er samleobjekt for steinhoggarar.     

Klar, ferdig, spytt!
Til helga er det morellfestival i Lofthus, og morellsteinspyttaren Sverre Kleivkås siktar mot sitt tredje NM. Men då må han slå sambygdingen Arnfinn Opedal.
SPYTTEDUELL: Steinen til Sverre Kleivkås (nærast er i lufta. og Arnfinn Opedal sin stein er alt komen utenfor biletet, utan at det treng vera avgjerande for lengda.

Arne Hofseth

Publisert: 28. jul. 2005
I fjor vann Opedal den prestisjetunge tevlinga. For Kleivkås var det er skikkeleg nedtur. Han hadde to norske meisterskap frå før, og er norsk rekordhaldar med 14,24 meter.

- Eg drygde for lenge i finalen. Motvinden vart for sterk, prøver han å bortforklara overfor Bergens Tidende.

Dermed forlangte vi dei to karane side om side i ei strengt privat spyttetevling i Lofthus sentrum.

Helst ville dei nok ha trena kvar for seg heilt til den offisielle tevlinga. Det gjeld å halda på løyndomar og ikkje røpa nye teknikkar som er prøvt ut sidan i fjor. Rykte om høgdeopphald på Dyranut har siva ut.

Men karane stilte dei. Og spytta. Fleire gonger. Men kven vi trur vil vinna i finalen laurdag, skal vi halda dørgande stilt om. Dessutan kan andre ha trena godt sidan i fjor, og det er alltids ein sjanse for at nye storspyttarar melder seg på.

- For lange spytt krevst det eit vidare felt for gyldige nedslag, hevdar dei to karane, og kritiserer dermed arrangøren for å ha favorisert femmetersspyttarane tidlegare. Dei vil ha innført same sektorprinsippet som for kastøvingar i friidrett, så dei kan konsentrera seg om å spytta langt, ikkje beint også.

For Sverre Kleivkås, som er leiar av Aksjon Hardangerbru, bringa gårsdagens Bergens Tidende gledeleg nytt.

- Verkar slikt forstyrrande inn på oppladinga til tevlinga?

- Nei, dette var så gledeleg at det berre kan gje positiv glød. Eg kunne hatt lyst til å spytta tvers over fjorden, men då blir eg vel mistenkt for doping, seier Kleivkås.

Hovudspennet på Hardangerbrua er planlagt til 1310 meter. Verdsrekorden i morellsteinspytting er 21 meter.

Den tiande Morellfestivalen på Lofthus skal offisielt opnast av Carl I. Hagen. Men dei tjuvstarta allereie i går kveld med innleiande runde i sider-tevlinga. I vinkjellaren Munkens Trøyst på Hotell Ullensvang prøvesmakte juryen seg gjennom heile 47 innsende prøver på heimelaga sider. Den store deltakinga kan ha samanheng med ein ekstra gild førstepremie under jubileumsfestivalen; tur til eit siderdistrikt i Normandie i Frankrike.

Seks siderleggarar vart plukka ut til å delta i finalen på laurdag, der også beste morellvinen skal kårast.

Morellfestivalen har eit variert program frå Ole Paus slår an tonen på Hardanger Folkehøgskule torsdag kveld til den avsluttande sommarfesten i sentrum seint på laurdagskvelden.

- Hardanger eit landskapsmåleri
- Dette er som å vandra gjennom eit landskapsmåleri, sa dronning Sonja då ho opna det første av 85 «streif» gjennom norske natur- og kulturlandskap.  

URTEPLANER: Dronning Sonja plantet vossakvann med assistanse av Hageselskapets Jon Fløistad og med landbruksminister Lars

Arne Hofseth
P
ublisert: 23. apr. 2005

Meir enn 3000 hardingar og tilreisande samlast på Reiseter oppunder snødekte Folgefonna og laga alle tiders folkefest for dronninga i det flotte vårvêret. 2735 av dei fekk skyss med HSD-bussar, Resten tok beina fatt, den fire kilometer lange stigninga frå Nå i Hardanger.

Vandringsdronninga sette pris på at Landbruks- og Matdepartementet valde vandringar i natur og kultur til å markera 100-årsjubileet for unionsoppløysinga.

Traktor med vinger
- La føtene gjera arbeidet, og sinnet kvila, sa dronning Sonja før ho la ut på fotturen nedover lia til Nå, der bygdefolket i 1910 reiste ein bautastein til minne om unionsoppløysinga fem år tidlegare.

Undervegs var det mange stopp for å sjå på kunst som var utplassert, og bli forklart ei rekke lokale fenomen. Eit av kunstverka er ein traktor med vingar, eit hjelpemiddel som mange kunne ynskt seg i dei bratte frukthagane.

Oppe på Reiseter var det mattradisjonar som stod i høgsetet. Ei rekke organisasjonar og produsentar baud fram varene sine. Her vart ølbrygging og baking av lefser og krotekaker demonstrert.

Etter ei rask forflytting til Aga planta dronninga ein Vossakvann, den første planten i ein urtehage som Hagelaget skal etablera i Agatunet. Dessutan fekk dronninga ein plante med heim, idet Hagelagsleiaren minna om at det latinske namnet til kvann er Angelica Arcangelica, som eit apropos til barnebarnet Maud Angelica.

Fadderskap til krysning
I Agatunet fekk Ullensvang herad ei original gåve frå Landbruks- og Matdepartementet; fadderskap til eit kryssingsforsøk med eple. Eit tre av sorten Ritt Bjerregaard og eitt tre av sorten Isabel vart planta attmed kvarandre i tunet. Dersom dei dermed får fram ein heilt ny eplesort, skal dronninga få vera med på å bestemma namnet.

Veteranbåtane Granvin, Bruvik og Nordhordland stemna over Sørfjorden til møte med 100 kvinner i Hardangerskaut. Eitt skaut for kvart år sidan unionsoppløysinga. Eit imponerande syn.

Under den flotte konserten i Hardangerhallen på Ullensvang Hotell vart bygdene i Sørfjorden tildelt Hordaland fylke sin Kulturlandskapspris. På vegne av bygdene tok Terje Larsen og Arne Lofthus mot prisen av statsråd Lars Sponheim. Dei leiar Bondelaget og Småbrukalaget sine lokalavdelingar.

Sonjas Hardanger-streif imponerte tyskerne
Dronningens streiftog gir resultater i form av storstilt Hardanger-reklame i den tyske ukeavisen Die Welt. <b>IMPONERTE DIE WELT:</b> Dronning Sonja, landbruksminister Lars Sponheim og prosjektleder Arnhild Bleie. FOTO: SCANPIX

IMPONERTE DIE WELT: Dronning Sonja, landbruksminister Lars Sponheim og prosjektleder Arnhild Bleie. FOTO: SCANPIX Propaganda

Schibsted ASA - Selskaper
Scanpix Norge er det ledende fotobyrået i Norge og eies av Scanpix Scandinavia og Norsk Telegrambyrå (NTB).

Pål Andreas Mæland

die Fjorde Blüten tragen
(Reiner Gatermann)

Fjorde, Gletscher und starkes Traditionsbewußtsein - Rund um Hardanger besinnen sich die Norweger ihrer selbst - Imponierende Wasserfälle, hohe Felswände und abgelegene Almen - Gerade war die Königin zu Besuch  mehr


FAKSIMILE: DIE WELT

 

mai. 2005

FJORD
 
"Wenn die Fjorde Blüten tragen" - Når fjordene er kledd i blomster - var tittelen på oppslaget i Die Welts reiseseksjon lørdag. Artikkelen var ledsaget av et skikkelig turistreklamebilde av blomstringen i Hardanger.

Journalist Reiner Gatemann var en av de mange utenlandske journalistene som var invitert til regionen i forbindelse med Streif-arrangementet 23. april, da tusenvis av hardinger tok imot dronning Sonja for å vise frem områdets mat, kultur og natur.

Og besøket har gjort inntrykk på Die Welt-journalisten - ikke minst kveldskonserten på Nå, der scenen var innrammet av hundre kvinner i bunad - "et svært uttrykksfullt bilde". Programmet i Ullensvang omtales ellers som "svært overtalende".

Forøvrig inneholder artikkelen stort sett Hardanger-ros. Den fantastiske naturen blir selvsagt fremhevet, sammen med Hardangers viktige rolle i kulturhistorien - som inspirasjonskilde både for Grieg og den tyske dirigent Kurt Masur. Epledyrkingen, det milde klimaet og den lokale sideren blir også nevnt.

Gode råd får også tyske Hardanger-turister med på veien:

"Nysgjerrige besøkende skal ikke være redd for å snakke med de lokale bøndene. Det vil de bare ta som interesse og verdsetting av sitt arbeid"

"De skiltede fartsgrensene samsvarer i det store og hele med trafikkforholdene - smale og svingete veier og mange tunneler"   

Listen nazistene fryktet
I full panikk dumpet Nasjonal Samling listene over Bergens mest fremtredende antinazister på havet. Ironisk nok ble de lurt av tysk grundighet - tyskerne på Gestapohuset i Veiten tok kopier av det meste. Se hele listen med 1032 navn.

Terje Valestrand
Publisert: 06. mai. 2007
DET VAR HEKTISK PANIKK da NS-folkene mot slutten av krigen skjønte hvor farlige listene var. At de hadde kartlagt sine motstandere, sirlig og etter rang, ville bli avslørende når rettsoppgjøret kom.

Derfor ble kassene med de lange listene kjørt til Alvøen, og videre til Ekerhovd på Sotra. Herfra med båt sør i Lerøyosen. Det var Statspolitiet som sto for transporten. Kassene ble fylt med stein for at de skulle synke.

De ble senket på 60 favners vann, og aldri funnet igjen.

Trolig ligger de der ennå.

NS-FOLKENE visste ikke at aksjonen var forgjeves. For tyskerne satt med kopier, og de var i hendene på Gestapo. Da norske myndigheter rykket inn i Gestapo-hovedkvarteret i Veiten i mai 1945, fant de listene. Og nå er de funnet igjen, av professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitet i Bergen.

- Jeg kom over listene i landssvikarkivet, hos Riksarkivet i Oslo, forteller professoren ved Institutt for sammenliknende politikk.

- Det kanskje mest interessante er at vi ikke finner de kjente motstandsfolkene fra Milorg, Saborg eller andre grupper på listene. Det var vanlige, sivile medlemmer av det bergenske borgerskap NS oppfattet som sine verste fiender, forteller han.

Ett klart unntak er imidlertid Finn Blytt, motstandsmannen som kastet seg ut fra Gestapohuset og tok sitt eget liv i 1944. Alt i 1942 var han på jøssinglisten, men langt nede. Som adresse sto oppgitt Wallendahl, der han jobbet som sjef for sportsavdelingen.

Øverst på listen, som nummer 0, sto jøden H Rabinowitz, men det er mulig tyskerne har ført ham opp.

For den «farligste» av alle, nr. 1 på listen fra NS, var journalist Kåre Fasting i Bergens Tidende. Mannen som blant annet skrev BTs historie til 100-årsjubileet i 1968.

Bak ham kom 1031 navn, rangert av nazistene etter hvor farlige de var, - for NS.

JØSSING-LISTENE ble de kalt, og de ble utarbeidet over hele landet. Begrepet «jøssing» var nazistenes navn på motstandsfolk. Det viser til Jøssingfjorden i Rogaland, der Norge ikke gjorde noe for å stoppe et britisk raid mot det tyske fangskipet «Altmark» i februar 1940. NS så på dette som et norsk svik, og omtalte folk som motarbeidet Tyskland for jøssinger.

I direktivet fra generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang het det at hver kommune skulle sette opp en liste som tilsvarte en prosent av befolkningen.

«Denne listen skal omfatte personer av begge kjønn, over 16 år, som gjennom sin opptreden og sine uttalelser fremtrer som avgjort jøssinger, herunder også marxister»

Dersom antallet slike personer var under en prosent av innbyggerne i en kommune, skulle alle telle med.

I Bergen var det fylkesfører Christian Astrup på partikontoret i Chr. Michelsensgate 4 som fikk oppdraget. Med seg i arbeidet hadde han varaordfører Irgens, avdelingssjef Huse og fru Ellen Schnitler. Jobben ble utført vinteren 1942.

HVA VAR ÅRSAKEN til at Nasjonal Samling ville skaffe seg en systematisk oversikt over det ettertiden har kalt «gode nordmenn»?

Forklaringen er ifølge Ugelvik Larsen de stadige nålestikkangrepene mot Norge, utført av britiske og norske commandostyrker. Ved tre av disse ble det tatt med gisler tilbake til Storbritannia. Det var lokale NS-folk fra Måløy og Lofoten som på denne måten havnet som krigsfanger i England, like til krigen var slutt.

I Nasjonal Samling skapte dette frykt, og partiet ville ta sine forholdsregler. Ved å sette opp gissellister kunne de forberede aksjoner mot sine fremste politiske motstandere.

Dette var med andre ord en hemmelig kartlegging av samfunnets fiender, sett fra myndighetens side, den gang.

På 50-, 60- og 70-tallet ble det og laget hemmelige lister over politiske samfunnsfiender. Da var det kommunister og venstreradikale som ble kartlagt. (se: Lund-kommisjonen 1996)

NS-AVISEN «Fritt Folk » hadde en leder 6. januar 1942 der de foreslo lister over sine motstandere. «Det må sørges for at jøssingene, hvor i landet de enn befinner seg, sitrer i nervene hver gang de hører om såkalte strandhugg ... »

... disse navnelistene bør ropes over havet gjennom kringkastingen, slik at Nygaardsvold-regjeringen vet presis hvilke av sine kampfeller de bringer i ulykken om noen «quislinger» føres bort»

Det er i dag uvisst hvordan kartleggingen ble fortatt. I avhør etter krigen sa noen av landssvikerne at de brukte Telefonkatalogen og Bergen Adressekalender i arbeidet. Og det skulle gå fort. En måned etter ordren kom fra Oslo, sendte NS i Bergen sin liste. Det er derfor ikke usannsynlig at noen havnet der ved en tilfeldighet.

Desto farligere var det at listene endte hos tysk politi.

GESTAPO FIKK listene over nazistenes motstandere alt i mars 1942, trolig fra det norske Statspolitiet, som de samarbeidet tett med. Krigen skulle ennå vare i over tre år, og det hemmelige tyske politiet fikk her et nyttig redskap, rett i fanget.

Det var snakk om direkte angiveri.

Statspolitiet satte senere opp en liste på 120 personer i Bergensområdet som skulle arresteres. Disse navnene var hentet fra listene til Nasjonal Samling.

Men Hauptstürmbannführer Henschen ved Gestapo i Bergen mente listen var ubrukelig. Blant annet fordi der var oppført et NS-medlem (!), og man skulle ikke føre opp leger og prester, noe som var gjort.

Like fullt beholdt det tyske politi listene, og satte en «v» utenfor navn av spesielle interesse.

For den tyske vernemakten hadde som kjent sine egne metoder. De førte egne kartotek over sine motstandere. Og det var i hovedsak nordmenn som aktivt motarbeidet okkupasjonen gjennom illegalt arbeid og aksjoner.

Under aksjonene i Telavåg senere på våren 1942, ble ikke listene fra NS brukt for å ta hevn. Da gikk tyskernes vrede ut over alle som bodde der, uansett skyld eller ansvar.

HVEM VAR DET Nasjonal Samling fryktet, og som ble oppført på de hemmelige listene?

I hovedsak var det «Bergens beste borgerskap», som Stein Ugelvik Larsen beskriver det.

Han har summert opp titler og betegnelser, og kommet til at ingeniører og direktører har flest treff, fulgt av doktorer, tannleger, agenter og arkitekter.

Seks journalister er funnet verdig en plass, og det er interessant. For de eneste avisene som kom ut under krigen var sensurerte og protyske, med en NS-redaktør på toppen. Det gjaldt også Bergens Tidende, som kom ut under hele krigen, med noen stopp på grunn av det tyskerne mente var overtramp.

På listene var det ført opp 218 kvinner, altså vel 20 prosent.
 

NR.

TITTEL

NAVN

ADRESSE

ALDER V/REG

FØDT

0

(jude)

H. Rabinowitz

Store Markevei 4

.

.

1

Journalist

KåreFasting

Pr. Hansteensg 16

35

1908

2

Juveler

Arne David Andersen

Paradis 40

 

1903

3

Agent

Finn Blydt Svendsen

St. Markevei 9

35

1908

4

Agent

Bjarne Brynildsen

Biskopshavn

44

1899

5

Agent

Sverre Reiersen

H. Hårfgesg 19

47

1896

6

 

Per Kolderup

Vågsalm. 28

47

1896

7

Skipsreder

Johan Gran

Storhaugen 2

50

1893

8

Direktør

Leif Liby

Hop

52

1891

9

Journalist

Oscar Redin

Morgenavisen

40

1903

10

Journalist

Ragnvald Jorgensen

Jægersminde

40

1903

11

Agent

Bjarne Johnsen

Svaneapoteket

44

1899

12

 

Eilif Johannessen

Brg. Privatbank

44

1899

13

Tekniker

Ådland

Rikstelegrafen

38

1905

14

Sogneprest

B. Meyer

Krybbesmuget 7

60

1887

15

 

Sverre Blydt Grung

Allegt. 38

35

1908

16

 

Erling Allers Nielsen

Fjøsanger

35

1908

17

Direktør

Eire

Telefonco.

42

1901

18

 

Liby junior

Hop

20

1923

19

Aktuar

Kai Normann

Fjellveien 66b

30

1913

20

Agent

Thorolf Hansen

Chr. Mich.gt. 1-3

50

1893

21

Direktør

Johannessen

Hygea

62

1881

22

Sakfører

Hedegård Friis

Eidsvågsnesset

37

1906

23

Ingeniør

Kjell Bugge

Årstadgjeilen 6

55

1888

24

Rådmann

Eide

Ulriksdalsvei 36

55

1888

25

Professor

Håkon Shetelig

Ø.Kalfarvei 42

62

1881

26

Professor

Wedervang

Handelshøiskolen

50

1893

27

 

Fridtjof Eeg

Welhavensgate 70

55

1888

28

Oppm.ssjef

Ole Låding

Fridalsveien 1

45

1898

29

 

Gerhard Gran

Kronstadveien 2b

47

1896

30

Advokat

Finn Torjussen

Paradis

50

1893

31

Direktør

Dogger

Fjøsanger

50

1893

32

 

KristianPåsche

Edv. Griegsvei 12

38

1905

33

 

Claus Wiig

Storhaugen 9a

32

1911

34

 

Christen Gran

Kalfarveien 73

52

1891

35

 

Ivar Borge

Natland Hageby

38

1905

36

 

Per Stoltz

Astrupsvei 55

32

1911

37

 

OlavBøckmann

Årstadveien 9a

50

1893

38

 

Cato Pedersen

Paradis

48

1895

39

Direktør

Evensen

S. Bellevuevei 2

55

1888

40

 

Nils Langhelle

Arbeidskontoret

35

1908

41

Skuespiller

Børseth Rasmussen

D.N. Scene

36

1907

42

Dr.

Uchermann

Storetvedtveien

52

1891

43

Dr.

Harald Beyer

Fjøsanger

52

1891

44

Dr.

Mohr

St. Parkvei 38

52

1891

45

 

Håkon Stender

H. Tanksgate 11

55

1888

46

 

Tor Frønsdal jr.

Tveiterås Hageby

35

1908

47

Pastor

Karl Martinussen

Formannsvei 17

50

1893

48

 

Johan Reiersen

Paradis

47

1896

49

 

Ø. Blydt Hansen

Wergelandsal.3

47

1896

50

 

Michael Rasmussen

Fossw,gate 34

55

1888

51

Maler

Ole B. Eyde

 

40

1903

52

Agent

Hans Christie

Seiersbjerget 13

55

1888

53

Banksjef

Torsteinson

Privatbanken

54

1889

54

Pastor

Riisøen

Storetvedt

35

1908

55

Direktør

Bernh. Engelsen

Slettebakkvei 36

55

1888

56

Skipsreder

E.Engelsen

Kalfarvei 27

55

1888

57

Skipsreder

Alb. Schjelderup

Kalvedalsvei 1

65

1878

58

 

Erling Johnsen

Ulriksdalsvei 19

40

1903

59

Kemner

Olsvold

Kemnerkontoret

50

1893

60

Lektor

Spenning

Paradis

50

1893

61

 

Nic. Kieding

Paradis

50

1893

62

Dr.

Serck Sansen

Tveiterås Hageby

55

1888

63

Skattefogd

Trumpy

 

58

1885

64

 

Caspar Trumpy

Torvalm. 8

48

1895

65

 

Chr. Brun

Kronstadvei 47

45

1898

66

Politifullm.

Cappelen Dahl

 

42

1901

67

 

Dagfinn Østbye

Fattigvesenet

40

1903

68

 

H.G. Fristad

Ditlef Martens

45

1898

69

 

Ørnulf Paulsen

H. Haarfagresgt 19

48

1895

70

 

Bernt Iversen junior

Nygaardsvik

30

1913

71

 

Vemstad, form i funksj.rforen. Vinmonop

35

1908

 

72

 

Konopka hos Sigurd Døsvig, Strandgaten

50

1893

 

73

 

Brent Bratland

Ø. Kalfarli 12

44

1899

74

 

Olaf Christensen

Rikstelegrafen

42

1901

75

 

Finn L.B. Larsen

arb. Melkeplassen

44

1899

76

Journalist

Carl Tvedt Knudsen

 

35

1908

77

Rekl.kons.

Finn Brun

 

40

1903

78

Skuespiller

Stormoen

Den N. Scene

40

1903

79

 

Carl N. Lampe

Steinsviken

50

1893

80

 

Per Alme

Aftenbladet

30

1913

81

Domprost

Bj. Knudsen

Asylplass 2

50

1893

82

Rentenist

Edv. Ellingsen

Den gode Hensikt

65

1878

83

Dosent

Aksel Sømme

Fjellien

50

1893

84

Vedl.h.sjef

Øvretvedt

Thormoeho.gt. 24

50

1893

85

Rektor

Bjørnstad

Paradis

50

1893

86

Professor

Helland Hansen

 

60

1883

87

 

Carl Schnitler junior

Landåsveien 8b

40

1903

88

 

Mons Lid

Trygdekassen

50

1893

89

Arkitekt

Reimers

Minde

60

1883

90

Fabrikkeier

Fridtjof Hansen

Fjøsanger

45

1898

91

 

Jørgen S. Lein

J. Reinsgate 19

35

1908

92

Sakfører

Skancke Andersen

Øijordsvei 14a

38

1905

93

 

Finn Andersen

Storetvedtveien 17

47

1896

94

 

Trygve Blauw

Årstadvei 17b

48

1895

95

 

Christian Stolts

Walckendorsgate 3

60

1883

96

 

Reidar Stiegler

Eidsvåg Hageby

38

1905

97

Direktør

M.B. Dannevig

Fjøsanger

50

1893

98

 

Robert Giertsen

Klostergaten 2-4

48

1895

99

 

Arne Flamer

Ch. Michelsensgt. 5

42

1901

100

 

Jac. v.Tangen Kielland

Årstadgeilen 11

55

1888

101

Intendant

Moldenhauer

Minde

50

1893

102

Ingeniør

I.B. Fleischer

Edvanl Griegsvei 3

50

1893

103

 

Arthur Sundt

Wolffsgate 4

42

1901

104

Tannlege

Mund Henriksen

Nygårdsvik

45

1898

105

 

Kristoffer Lepsøe

Hop

20

1923

106

Direktør

Mohn Hunstadsvingen 131

65

1878

 

107

Direktør

Andersen Simonsvik

 

45

1898

108

 

Sigvald Pedersen

Ulriksdalsvei 42

45

1898

109

Disponent

Odmar

Morgenavisen

45

1898

110

Bestyrer

Olav Notevarp

Fiskeriforsøksstasj.

50

1893

111

Fabrikkeier

Wald. Hansen

Olaf Kyrresgate 63

53

1890

112

 

Henrik Platou

Småstrandgaten

55

1888

113

 

John Johnsen

Borgerm. Platousgt 9

48

1895

114

Fullmektig

Hannestad

Rikstelegrafen

50

1893

115

 

B.M. Frønsdal

Stroemgaten 31

55

1888

116

Fru

Børseth Rasmussen

Den Nationale Sc.

40

1903

117

Fru direktør

Eide

Telefonco.

45

1889

118

 

Pål Wilson

Kjøde, Paradis

35

1908

119

 

Sigurd Monsen

paradis

45

1898

120

Fru

Eklund

Vinmonop Chr.gate

45

1898

121

Fru

Olga Næss

Eidsvåg Hageby

55

1888

153

 

Knut Moland

Postkontoret

28

1915

153

Fullmektig

Karl Moland

Tollboden

50

1893

154

Frøken

Mina Smied

Toldboden

40

1903

155

 

Harald Klevdal

 

30

1913

156

Driftsing.

E. Tuxen Ringkjøb

Eidsvåg Hageby

50

1893

157

Teleg.fullm.

Bjarne Mørch

Fredlundsvei

45

1898

158

Ingeniør

O. Sleivo

Vannverket

40

1903

159

Fullmektig

G. Stabell Hansen

Rikstelegrafen

40

1903

160

Frøken

G. Reusch

Telegrafverket

.

.

161

Frøken

Garmann Johannessen

Telegrafverket

.

.

162

Tekniker

Aasta Myklebust

Telegrafverket

 

 

163

Tekniker

Gudrun Nielsen

Telegrafverket

 

 

164

Fru

Sofie Carlsen

Telegrafverket

.

.

165

Fru

Sigrid Wang

Telegrafverket

.

.

166

Sorenskri.

Einar Tønseth

Sydnesplass 12

.

.

167

Lektor

Aslaug Blytt

Skivebankken 25a

39

1904

168

Havnefog.

Sognnaes

Nesttun

52

1891

169

Lign.fullm.

Hartløw Hansen

 

50

1893

170

Direktør

Jacob B. Eide

Kalvedalsvei 54

45

1898

171

Fru

L. Hermansen

Kirkegaten 11

45

1898

172

Frøken

Mehn

Lysverkene

45

1898

173

 

Jan Bentzon

Kalvedalsvei 29

30

1913

174

Byggmester

Oscar Nilsen

Fjoesanger

50

1893

175

 

Oluf Kavli Jørgensen

Wergeland

40

1903

176

 

Arthur Slettebø

Solbakkveien, Minde 50

1893

 

177

 

Erling Nilsen

Fjøsanger

25

1918

178

 

Hjalmar Titland

Fredlundsv., Minde

30

1913

179

Agent

Osberg

Tornøgården

55

1888

180

 

Georg Jordan

Eldorado

55

1888

181

Direktør

Werenskjold

Norsk koll. Pens.kas.

40

1903

182

Sakfører

Ove Roll

O. Kyrresgate 7

37

1906

183

 

Jon Gåsland

Geofysisk institutt

40

1903

184

Kjøbmann

Jakob Bjordal

Minde

50

1893

185

 

Ove Lind

Minde Vestre

30

1913

186

Stasj.betj.

Skumsrud

Minde politi

55

1888

187

 

Sigmund Sunde

Fjøsanger

30

1913

188

 

Eyolf Melin Olsen

Skjold

38

1905

189

 

Per Hauge

Norsk Metallpakn.f.

35

1908

190

 

Håkon Monsen

Paradis

25

1918

191

Kaptein

Gustav Årnes

Hop

60

1883

192

 

Willy Wærness

Oestl. Petroleumsco.

35

1908

193

Dr.

Tschudi Madsen

V. Torvgate 3

50

1893

194

 

Torodd B. Johannessen

Hop

47

1896

195

Skipsmegl.

Sigurd Hilt

Paradis

55

1888

196

Kontorist

Leif Michelsen

Fjelltvedt

40

1903

197

Lektor

Bull

Katedralskolen

40

1903

198

 

Oddvar Stene

Kringkastingen

40

1903

199

Kjøttford.l.

Skeide

Strandkaien 6

40

1903

200

Dr.

Engebretsen

Paradis

40

1903

201

 

Arnfinn Rosendahl

Fana

50

1893

202

Pastor

Sæverud

Nesttun

33

1910

203

Skolestyrer

Knut Johannessen

Konvalvei

25

1918

204

Gymnasiast

Per Johannessen

Konvalvei

18

1925

205

Sekretær

Øyvind Walter

Langhaugen 25

44

1899

206

 

Hans Bille m/frue

Haukelandsvei 41

60

1883

207

 

Oscar Greve Olsen

Fr. Meltzersgt.

35

1908

208

 

Brødr. Scheer

Strandgt. 57

.

.

209

 

Per Malling

Birkeveien 3

30

1913

210

 

Aksel Bruvik

Ole Irgens vei 20

45

1898

211

 

Egil Wath. Johannessen

St. Parkvei 34

17

1926

212

 

Bjørn Østervold

Villavei 7

17

1926

213

Fru dr.

Uchermann

Storetveitveien

48

1895

214

 

Gunnar Alme

Hans Haugesgt.

17

1926

215

 

Johan Wahl

Hunstadsvingen

17

1926

216

Frøken

Figenschou

Bergens Sparebank

40

1903

217

Ingeniør

Einar Helmers Olsen

Kalvedalsvei 20

50

1893

218

O.r. Sakfør.

R. Hille Andresen

Langhaugen 28

38

1905

219

 

Bjørn Kielland

Kalvedalsvei 32

23

1920

220

Skipsmeg.

Halvdan Grieg

Øvre Kalfarli 31

38

1905

221

Fru

Inga Trumpy

Jekteviken 2

65

1878

222

Frøken

Signe Magnus

Olav Kyrresgate 40

55

1888

223

Frøken

Aagot Magnus

Olav Kyrresgate 40

55

1888

224

Kjøbmann

Adolf Sæthersdal

Allegaten 32

52

1891

225

Fru

Adolf Sæthersdal

Allegaten 32

52

1891

226

Dr.

Ernest Glück

Haukelands sykehus

32

1911

227

Dr. med

Aars Nicolaysen

Årstadvei 12 b

58

1885

228

 

Aug. D. Milchelsen

Leitet 1

40

1903

229

 

Knut Sivertsen

Strandkaien 18-20

32

1911

230

 

Knut Døscher Magnus

Tårnplassen 3

38

1905

231

 

Odd Allers Nilsen

Fjøsanger

34

1909

232

 

Daniel Oddfjell

Minde

34

1909

233

 

Odd Rasmussen

Vestlandsbanken

38

1905

234

 

Johan Rosmer

Birkeveien 12

47

1896

235

 

Tellef Lie Nielsen

Lynghaugen

38

1905

236

 

Omar Sletten

Bye & Opdahl

40

1903

237

 

Olaf Strand

Lien 7

44

1899

238

 

Elling Ellingsen

 

38

1905

239

 

Walther Thorsen

Arbeidskontoret

39

1904

240

 

Leif Tufte

Bergens Gard.fabr.

38

1905

241

 

Fritz Brandt Hansen

c/o arkitekt Grung

34

1909

242

 

Olvar Tønjum

Ellingsens leverpostei

39

1904

243

 

Arne Nordgreen

 

35

1908

244

Fru

Carl Hartwig

Wolfsgt. 5

60

1883

245

Frøken

Astrid Irgens

Årstadveien 95

57

1886

246

Fru

Kikki Kielland

Wolffsgt. 3

28

1915

247

Fru

Aagot Kielland

Wolffsgt. 3

28

1915

248

 

Harald Stender

Hans Tanksgt. 11

22

1921

249

Forstand.

Hilda Gunvaldsen

Betanien

45

1898

250

Kont.d frk.

Grimstad

Betanien

30

1913

251

Fru

Øyvind Nordgreen

Welhavensgt. 71

52

1891

252

 

Otto Nordgreen

Welhavnesgt. 71

21

1922

253

 

Rolf Nordgreen

Welhavehnsgt 71

27

1916

254

 

Per B. Nordgreen

Nøstegt. 42

30

1913

255

 

Øyvind Nordgreen

Welhavensgt. 71

55

1888

256

 

Erling Bjercke

 

38

1905

257

 

Niels C. Berge

Con. Mohrsv, Minde

40

1903

258

 

Odd Bye Nielsen

Kirkegt. 7

35

1908

259

Kontorsjef

Arnesen

c\o Wallendahl

50

1893

260

Dr.

Konrad Birkhaug

Kalvedalsvei 12

.

.

261

Avdelingssj.

Næss

B.D.S.

55

1888

262

Professor

Helland Hansen

 

60

1883

263

Frøken

Sigrid Krogh

Villavei 13

40

1903

264

 

Fredrik Høeg

middelskole

.

.

265

Læreri.frk.

Vetlesen

Hop

45

1898

266

Annik Gjertsen

Strandgt. 20

40

1903

 

267

 

Rolf Westfahl Larsen

 

35

1908

268

 

EdvardRiisøen

 

60

1883

269

Fru politi

Atterås

Cl. Hansensvei 35

40

1903

270

Salgssjef

Knut Lien

Berg. Automobilco.

35

1908

271

Fru

V. Tangen Brynildsen

Haukeland Sykehus

55

1888

272

Trelasth.

Blom

Hop

55

1888

273

Skipsreder

Erling Torkildsen

Hop

45

1898

274

 

P.M. Løberg

Storetveitveien 49

37

1906

275

Overtollk.

Christensen

 

55

1888

276

Fru

Åse Christensen

 

50

1893

277

 

Erling Hansen Eklund

Bg. Handelsforening

37

1906

278

Direktør

Blystad

Mjølner

55

1888

279

 

Jacob Garnes

Paradis

42

1901

280

 

Peter Kolderup

Bønes

45

1898

281

 

Rolf Wigand

Bønes

34

1909

282

Tannlege

Kramer

Storhaugen

55

1888

283

 

Henrik ter Jung

Olaf Ryesvei 11a

48

1895

284

Trelasthan.

Monrad Førde

Bønes

45

1898

285

Fru disp.

Mack

Kalvedalsvei 52

52

1891

286

 

Harald Åse

Ø. Kalfarli 30

35

1908

287

 

Jacob L. Berstad

Bønes

38

1905

288

 

Birger Kampevold

Hauklelandsvei 50a

36

1907

289

 

Fritjof Meidell Andersen

 

38

1905

290

Disponent

Lorentz Olsen

Skanselien 13

50

1893

291

Kjøbmann

Fredr. v. Tangen

Jordan, Welh.gt. 71

35

1908

292

 

Jan Ellertsen

Seiersbjerget 31

18

1925

293

 

W. Giertesen jr.

Kalfarvei 49

18

1925

294

 

James Milne Grieg

 

30

1913

295

 

Per Hagelsteen

Bellevue 23a

35

1908

296

 

Hans Torp

Tveiterås

34

1909

297

 

Trygve Lønnebotten

Fredlundsveien 41

34

1909

298

 

Kjell H. Iversen

Strandgt. 12

31

1912

299

Bestyrer

Albretsen

Telegrafverket

45

1898

300

 

Erling Kersbergen

Tårnplass 3

33

1910

301

 

Gunnar Kirkebø

 

38

1908

302

Kontorsjef

Slettebø

.

.

 

303

Kaptein

Lose.

.

 

 

304

 

Halvdan Pedersen

 

.

.

305

 

Ivar Martin Ofstad

Allehelgensgt. 3

24

1919

306

Politifullm.

Einar Fredr. Ofstad

 

27

1916

307

 

Harald Ofstad

Allehelgensgt. 3

20

1913

308

 

Caspar Slaatrem

Konsul Børsgt. 16

.

.

309

 

Einar Friele

B. Friele & Sønner

40

1903

310

 

Bjørn Blytt

Kalfarvei 63

40

1903

311

 

Lars Pihl Johannessen

Skjoldnes

60

1883

312

 

Birger Magnus

Hop

60

1883

313

Kontorsjef

Wikre

Eidsvågnesset

50

1893

314

 

Wilhelm Alme

Sandviksvei 110

50

1893

315

Advokat

Hagelsteen

Bellevue 23a

60

1883

316

Finansb.

Einar Olsen

Prof. Kaysersgate 2

60

1883

317

Forretning.

Hegrenes

Dokkevei 6-8

55

1888

318

Direktør

Murstad

Hansa

54

1889

319

Banksjef

Jersin

Privatbanken

60

1883

320

 

Hjalmar Løberg

Hygea

55

1888

321

Direktør

Sigurd Rosenlund

Storetvedtveien

52

1891

322

Arkitekt

Schou

Kalfarveien 61

60

1883

323

Direktør

Alf Falck

Broedretomt., Sandv.

65

1878

324

 

Joh.N.L. Blytt

Fr. Meltzersgate 14

65

1878

325

Frøken

Nødtvedt

vikar Vinmonopolet

45

1898

326

 

Gottlieb Christensen

Fanahallen

42

1901

327

Vognmann

Ordemann

Nygårdsgaten

70

1873

328

 

Jannike Netteland

T.O. Lavik, Øvreg.

25

1918

329

Arkitekt

Knudsen

Vågsalm. 28

40

1903

330

Fru

Grønvik

Vinmon., Dreggen

40

1903

331

Barber

Rudolf Danielsen

Finnegården

45

1898

332

Barber

Trygve Danielsen

Stenkjellergaten

42

1901

333

Paraplym.

Remisch

Nordahl Brunsgate

42

1901

334

Fisk.imed.

Georg Dahl

Kringkast.

45

1898

335

Tannlege

Knut Sæboe

Telegrafbygn.

45

1898

336

 

Hjalmar Blydt Grung

Allegaten 38

50

1893

337

 

Paul Rieber

Nesttun

45

1898

338

Lærer

Gerh. Håland

Konvallvei 8

40

1903

339

Lærer

Ludv. Gjelsvik

Slettebakkvei 28a

62

1881

340

Lærer

Maurseth

Slettebakkveien

40

1903

341

Rådmann

T. Mohr

Ole Irgensvei 11

64

1879

342

Cand. th.

Wallace

 

35

1908

343

Fru

Lynner

Fjellveien 164

50

1893

344

Lærerinne

Agate Lunde

 

50

1893

345

Lærer

Lars Sørås

Brattlien 3

55

1888

346

Farver

Jens Lampe

O. Kyrresgate 45

55

1888

347

Ingeniør

Fredr. Holmboe

Kalvedalsvei 38

52

1891

348

Frøken

Marie Hestenes

Nygårdsvik

45

1898

349

Fru

Else Huun

Fossedur, Minde

32

1911

350

Fru

Stoltz Berner

Torvalm. 7

50

1893

351

Sogneprest

Johs. Gulbranson

Kirkegaten la

50

1893

352

Lagdom.

G. Jynge

Sydneshaugen 2

60

1883

353

Dommer

Eystein Freuchen

Hop

58

1885

354

Frøken

Kristine Michelsen

Kalfarlien

23

1920

355

Professor

Gustav Indrebø

Nesttun

50

1893

356

Overform.

Andreas Tønnessen

Skanselien 2

53

1890

357

Redaktør

Håkon Torsvik

Minde

50

1893

358

Sekretær

Nils Åsheim

Landaasveien 10j

35

1908

359

Fullmektig

Lingjerde

Postkontoret

55

1888

360

Fullmektig

Louis Pillgram

N. Sandviksvei 17

50

1893

361

Fru

Kirsten Rosenlund

 

25

1918

362

Konsul

Rolf Bentzon

Kalvedalsvei 29

55

1888

363

Assistent

Conny Holmboe

Fiskeridirektoratet

45

1898

364

Kontorsjef

Herman Hagen

Paradis

50

1893

365

Kjøbmann

Brynjulfsen

Paradis

65

1878

366

Cand. jur.

Brynjulfsen jr.

Baradis

35

1908

367

 

Oscar Greve Olsen

F. Meltzersgate 16

35

1908

368

 

D. Martens Nielsen

Tornøegården

55

1888

369

Skuespiller

Sverre Næss

Eidsvåg Hageby

58

1885

370

Veivokter

Sandbrekke

C. Mohrsvei, Mide

50

893

371

Avd.sjef.

Kahrs

B.D.S.

50

1893

372

 

Henrik Neegård

Fanahallen, Minde

37

1906

373

Fru

Betty Magnus

Paradis

56

1887

374

Tannlege

Trygve Kjerland

Minde

40

1903

375

Fru

Dagny Nessheim

Hop

38

1905

376

Bestyrer

Wergeland

Hansa Bryggeri

50

1893

377

 

Jan Danielsen

Stormsgt. 14

25

1918

378

Ingeniør

Johs. Blytt

Torvalm. 1

50

1893

379

Disponent

Henrik Fasmer

Alvøen

37

1906

380

Ingeniør

Jan Fasmer

Allvøen

38

1905

381

Ingeniør

Andreas Rør

Telefonco.

40

1903

382

Fru

Georg Jordan

Sydnesplass 10

52

1891

383

Optiker

Solberg-Hansen j.

Hans Holmb.gt. 22

17

1926

384

Optiker

Solberg-Hansen snr.

Hans Holmb.gt.22

48

1895

385

 

Herman Friele jr.

Storhaugen 18

26

1917

386

 

Herman Friele snr.

Storhaugen 18

66

1877

387

 

Knut Irgens

Søndre Bellevuevei 9

35

1908

388

 

Finn Wald Jacobsen

Kalmarhuset

30

1913

389

 

Erling Lund

Årstadvei 11a

35

1908

390

Konditor

Bastian Reimers

 

32

1911

391

 

Jessie Brynildsen

 

50

1893

391

 

Solveig Brynildsen

 

48

1895

392

Dr.

Knut Fægri

Formannsvei 37a

32

1911

393

Advokat

Alf Løvdahl

Ole Irgensvei 28

34

1909

394

 

Magnus J. Hestenes

Ole Irgensvei 35

.

.

395

 

Oscar Sund

Eidsvågnesset

.

.

396

Skipsreder

Jacob Christensen

Kråkenes

.

.

397

Kontorsjef

Schjelderup

Kråkenes

50

1893

398

 

Isak Isaksen

Strandgt. 3

.

.

399

Forvalter

Gundersen

Kalfarvei 31

.

.

400

Fru ing.

Francis

Kråkenes

50

1893

401

 

Chr. Kjaer

Heggern. Valsemølle

45

1898

402

 

John Walter

Jomfrustien 9

.

.

403

Fru

Solveig Figenschou

Paradis

.

.

404

Skipsmegl

Giovanni Larsen

H. Hårfagresgt. 5

70

1873

405

Skipsmegl

Erik Pettersen

Storhaugen 22

60

1883

406

 

Gunnar Soggnæs

Dregsalm. 24

.

.

407

 

Jacob Meland

Hop

.

.

408

 

Sverre Vinnes

Cappesvei 30 d

.

.

409

 

Finn Dahle

Paradis

35

1908

410

Tannlege

Carl Togstad

Bjoerndalen 7

42

1901

411

Lærer

M. B. Oppedal

Grønnest., Minde

50

1893

412

 

B. Hjortland

Eidsvåg

.

.

413

Veverimest.

Knutsen

Eidsvåg

.

.

414

 

Karl Lotsberg

Eidsvåg

.

.

415

 

G. Hansen

Eidsvåg

.

.

416

 

C. Riis

Eidsvåg

.

.

417

 

R. Øhren

Eidsvåg

.

.

418

 

Kursbu

Eidsvåg

.

.

419

 

Ole Hamnæs

Eidsvåg

.

.

420

Fru

Brita Lotsberg

Eidsvågnesset

.

.

421

Frøken

Hulda Nilsen

Eidsvågnesset

.

.

422

 

Per Mathisen

Paradis

.

.

423

Disponent

Andr. Mørch Saure

Ulriksdalsvei 43

.

.

424

 

Helene Wilhelmsen

Kaigaten

60

1883

425

Agent

G. Lambach

Strømgt. 29

.

.

426

 

Hans Clausen jr.

Nyparadis

35

1908

427

 

Eva von Tangen-Jordan

Teidemannsgt. 430, Oslo

.

.

428

Sekretær

Kåre Kaland

Christinegård 39

.

.

429

Ingeniør

Berg Nielsen

Nygårdsgt. 76

57

1886

430

Kjøbmann

Wm. A. Mohan

Fjøsanger

40

1903

431

 

Hadler Olsen

Bønes

.

.

432

 

Andreas Odfjell

Wergeland, Minde

60

1883

433

 

Oppen

Berg. Privatb, Hop

60

1883

434

 

Christen Kahrs

Seiersbjerget 27

.

 

435

Sykesøster

Thora Erichsen

Haukeland Sykehus

.

.

436

Bakermest.

Lie Nilsen

N. Sandviksvei 48

.

.

437

Fabrikkeier

Ragnar Mowinckel

Storhaugen 12

.

.

438

Kaptein

Jansen

Kråkenes

.

.

439

Lærerinne

Kate Pettersen

Sydneshaugen

.

.

440

 

Strand

Øvregatens Alm. 2

.

.

441

 

Dahle

D. Krohnsgt. 3

.

.

442

 

Leif B. Mowinckel

Bjørnsonsgt. 28

.

.

443

 

Olaf Nicolaysen

Rosenberggt. 18

50

1893

444

 

Strand Rieber & Co.

.

.

 

445

Tannlege

Vik

Nesttun

.

.

446

Fru

Simminghjelm

Kråkenes

.

.

447

Ingeniør

Joys

Paradis

.

.

448

Kontorsjef

Rogge Gjertsen

Hans Tanksgt. 11

45

1898

449

 

Conr. P. Johannessen jr.

Skjoldnes

25

1918

450

 

Finn Skre

O. Kyrresgate 1

.

.

451

Dr.

Quist Hansen

 

.

.

452

 

Henning Irgens

Kalvedalsveien 53

.

.

453

 

Oscar Jacobsen

Torvalm. 5

.

.

454

 

Emma Engelsen

Nøstetorvet 2

.

.

455

 

O. Monstad

Ladegårdsgaten 31

.

.

456

SkolebestyrerBø

Løbergsvei 91

.

.

 

457

Frøken

Schnelle

Ch. Michelsensgate 2

.

.

458

Frøken

Evensen

Vinmonopolet

.

.

459

 

Bratshaug

Veivesenet

.

.

460

 

Wallace Jessen

Kalfarvei 63 c

.

.

461

Overlærer

Lunde

Kapt. Amlan.vei 20

60

1883

462

Ingeniør

Hermanrud

Storetvedt Hageby

55

1888

463

 

Einar Cook

Kalfarvei 75

53

1890

464

 

Birger Gjestland

Hop

53

1890

465

 

Inggard Ellertsen

Seiersbjerget 31

50

1893

466

 

Sigurd Hille jr.

Van der Veldesvei 9

35

1908

467

 

Karl M. Andersen

Eidsvågnesset

60

1883

468

Sekretær

Nils Hansen

Fagorganisasjonen

40

1903

469

 

Einar Kielland

Kalvedalsvei 32

53

1890

470

Frøken

Andersen

Vinmonop. Christi.gt

45

1898

471

Kabeling.

Einar Olsen

Lysverkene

50

1893

472

Buntmaker

A. Sundberg

Ole Bullsplass

35

1908

473

 

Ingrid Bjelland

Kringkastingen

74

1869

474

 

Georg Andersen

Minde V.

43

1900

475

Frøken

Dagny Fleischer

Telegrafbygningen

52

1891

476

 

Knut Skurtveit

Tyskebryggen

50

1893

477

Ingeniør

Ivar Berle

Jomfrustien 19

40

1903

478

Disponent

Trygve Ritland

Nygaardsvik

45

1898

479

Fru

Sassa Hagen

Paradis

50

1893

480

Kontorist

Ole Wilhelmsen

Storetvedtveien

25

1918

481

Fru

Kjell Bugge

Årstadgjeilen

50

1893

482

 

J.O. Jæger

Lynghaugen 7b

50

1893

483

Kontorsjef

Reidar Sæboe

Lyngheien, Fagerd.

37

1906

484

 

Fredrik Knudtzon

Hop

35

1908

485

Kontorsjef

Brekke Mohr & Gjertsen

39

1904

 

486

 

Wilh. Neumann

 

40

1903

487

 

Halfdan Risøen

Prof. Hansteensg. 19

52

1891

488

Salgssjef

Harald Opstad

V.P.C.

45

1898

489

Fru

Odmar

Morgenavisen

50

1893

490

 

Otto Knudtzon

Hop

35

1908

491

 

Hans Urdahl

Hop

68

1875

492

Sakfører

Richter Salvesen

 

38

1905

493

 

Rolf Olsen jr.

Bellevuevei

39

1904

494

 

Henrik Magnus

Bjørneseth & Co.

60

1883

495

 

Henrik Ameln

Nøstegaten 42

35

1908

496

 

Per Brandt Hansen

Kalvedalsveien 41

35

1908

497

 

Fritz Åse

Paradis

47

1896

498

 

Sjur Lindebrekke

Kalvedalsvei 12

34

1909

499

 

Gustav Klem

Nubbebakken 18b

40

1903

500

Fabrikkeier

Georg Michelsen

Bellevuevei 10 a

36

1907

501

Kjøbmann

E. Ellingsen jr.

Strandgt. 2

35

1908

502

Fru

Bleikelie

Stend

50

1893

503

Ingeniør

Giæver Enger

Sydnesplass 2

.

.

504

 

Finn Blytt

c/o Wallendahl

40

1903

505

 

Fr. Tegner jr

Vaskerelvssmuget 1

30

1913

506

Murmester

Sig. Sørvig

Gimlebakken 5

55

1888

507

 

Ferry Kaltenborn

Tveiterås

50

1893

508

Ingeniør

O. Stople

v/Ligningsvesenet

50

1893

509

Overlærer

Hoprekstad

Fridalen skole

60

1883

510

Politikonst.

Hernes

 

45

1898

511

Kontorsjef

Johs. Olsvold

Vaksdal Mølle

50

1893

512

Fru

Lucy Serck Hansen

Tveiterås Hageby

42

1901

513

Frøken

Ingrid Serck Hansen

Tveiterås Hageby

47

1896

514

Fru

Aslaug Serck Hansen

 

52

1891

515

Fru

Eilif V. Erpecom

Skjoldhaug

43

1900

516

Fru

Gerd Lorentz, f. Gran

 

25

1918

517

Frøken

Signe Gran

Kalfarveien 73

25

1918

518

Fru

Ingrid Wiik

Ulriksdalsveien 35

35

1908

519

Fru

Arne David-Andersen

Paradis

30

1913

520

Fru

Signe Ameln

Noestegt. 42

25

1918

521

Fru

Guri Langlo-Olsen

 

25

1918

522

Fru

Ragnhild Wiik, f. Heldal

 

25

1918

523

Fru

Gunvor Bentzon, f. Normann, Strandgt. 21

50

1893

 

524

Fru

Johan Greve

Fosswinckelsgt. 7

37

1906

525

Fru

Cissi Jebsen, f. Kjerland F. Kjerland

35

1908

 

526

Dr.

K. Blystad

Arn. Reimersgt. 10

50

1893

527

Sekretær

Finn Kahrs

Ng. Privatbank

48

1895

528

 

A. Darre Kårbø

Storhaugen 28

60

1883

529

Advokat

Tord Follestad

Strandgt. 19

40

1903

530

Advokat

Hans Sevaldson

Pr. Hansteensgt. 86

44

1899

531

Agent

Arild Schancke

Strømgt. 45

40

1903

532

HR.adv.

Sverre Kolltveit

Welhavensgt. 36

40

1903

533

Urmaker

K. T. Finckelsen

Nygaardsgt. 2a

68

1885

534

Fru

Nancy Holmboe

Kalvedalsvei 38

47

1896

535

Kjøbmann

Fritz Rieber

Breidablikkveien 9

44

1899

536

Kjøbmann

Fredrik Anthonisen

Valckendorfsgt. 1

60

1883

537

Fru

Marit Heldal

 

48

1895

538

 

Aslaug Heldal

 

48

1895

539

Postfullm.

Edel Falch

Welhavensgt. 71

60

1883

540

Fru dir.

Andresen

Nygaardsvik, ca.5

50

1893

541

 

Per Hilding Larsen

Allegt. 32

30

1913

542

Fru

Signe Hilding Larsen

Allegt. 32

28

1915

543

Fru

Aagot Guck

Allegt. 32

52

1891

544

Frøken

Solveig Sætersdal

Allegt. 32

29

1914

545

Stud. med.

Fritjof Stee-Olsen

Kalfarveien 69a

29

1914

546

Fru

dr. N. Aars Nicolaysen

Årstadvei 12b

55

1888

547

 

Ivar Lund

Seiersbjerget 6a

35

1908

548

 

Ernst Mowinckel

Kalfarveien 106

35

1908

549

 

Johan Horn

Storetveit Hageby

30

1913

550

 

Rolf Langlo Olsen

Astrupsvei 51

38

1905

551

 

Finn Pedersen

Sportsforretning

23

1920

552

 

Michael Reusch

 

34

1909

553

 

Rud Stoltz

Årstadveien 10

60

1883

554

 

Joachim Wiesener

Allegt.

35

1908

555

 

Erik Ørvig jr.

Welhavensgt. 71

27

1916

556

 

Leif Meyer

Kontrollnemnda

44

1899

557

Fru

Alvilde Evensen

Søndre Bellevuevei 2

55

1888

558

Instr.maker

Carl Hartwig

Wolffsgt. 5

65

1878

559

Dr.

W .F. Hartvig

Eikeviken 10

48

1895

560

Fru

Dorrit Kier

Strandkaien 21/23

37

1906

561

Frøken

Wenche Stender

Hans Tanksgt. 11

20

1923

562

Frøken

Berit Stender

Hans Tanksgt. 11

20

1923

563

 

Carl Kindt

Fosswinckelsgt. 58

58

1885

564

Fru dr.

Hartwig

Eikeviken 10

45

1898

565

Fru

Sigrid Grimsmo

Kalmarhuset

40

1903

566

Frøken

Borghild Frønsdal

Skjold

25

1918

567

Fru

Holm Beyer

 

60

1883

568

Fru

Rebekka Kjøde

Paradis

55

1888

569

Arkitekt

Fredrik Arnesen

Årstadvei 8

55

1888

570

Arkitekt

Georg Fasting

Fjøsanger

38

1905

571

Arkitekt

Per Grieg

Ulriksdalsvei 47

45

1898

572

Arkitekt

Johan Lindstrøm

Werg.aasen, Minde

50

1893

573

 

Olav Eide Olsen

Gilmleveien 64

40

1903

574

Fru

Marie Martens

Kalvedalsvei 49

50

1893

575

Fru

Bjarne Brynildsen

Biskopshavn

37

1906

576

Tekniker

Hans Kjerland

Minde

26

1917

577

 

Bjarne Sæverud

Ekebakken 2

.

.

578

 

Johs Ytre-Arne

Rogagt. 24

.

.

579

Frøken

Fristad

Skreten 8

.

.

580

Fru

Sigrid Westergård

Veiten 4

.

.

581

Slakter

Nils Opdahl

H. Holmbosgate 23

58

1885

582

Fru

Nils Opdahl

H. Holmbosgate 23

56

1887

583

Frøken

Else Opdahl

H. Holmbosgate 23

25

1918

584

Fru

Sofie Åsgård

Ibsensgate 54

32

1911

585

 

Eystein Magnus

Birkeveien 18

45

1898

586

 

Lars S. Riise

V. Torvgate 18

40

1903

587

 

Tokken Trædal

Svaneapoteket

45

1898

588

 

Inga Jensen

Ole Bullspl. 9/11

.

.

589

 

Jackmann

Svartediksvei 5

.

.

590

 

Walter Scholz

Tveiterås [NS-mann]

.

.

591

Frøken

Gabrielsen

F.G. Amudsen, Tyskebryggen.

 

 

592

Frøken

Haldorsen

Telefonco.

.

.

593

 

Høyerell

Strandgaten 7

.

.

594

 

Madsen

Valckendorfsgate 2

.

.

595

 

Berentsen

Kaigaten l d

.

.

596

 

Halfdan Nygård

Indalsveien 41

.

.

597

 

Brandt Hansen

Jon Smørsgate 11

.

.

598

Dommer

Roscher

Sydneshaugen 2

.

.

599

 

Vedeler

Fjellveien 18

.

.

600

Kontorsjef

Lars Kjerland

Ditlef Martens

50

1893

601

 

Fredr Schumann

Strømgaten 54

35

1908

602

 

Trygve Namtvedt

Chr. Michelsengt. 11

44

1899

603

 

Helen Nilsen

Årstandgjeilen 21

52

1891

604

Journalist

Ole Tschudi Irgens

Kalvedalsvei 49

40

1903

605

Agent

Kjell Nordstrand

Neumannsgate 15

37

1906

606

Fru

Armauer Hansen

Kalvedalsvei 45

50

1893

607

 

Olav Følid

Dokkeveien 9

.

.

608

Agent

Anders Kluck

Minde

50

1893

609

Fru

Randi Wiese

 

53

1890

610

Fru

Hilda Blydt Hansen

Wergelandsalle 3

45

1898

611

Fru

Einar Engelsen

Ø. Kalfarli 27

50

1893

612

Fru

Aslaug Danielsen

 

.

.

613

Fru

Rachel Grieg

St. Parkvei

50

1893

614

Fru

Johan Gran

Storhaugen 2

50

1893

615

Arkitekt

Leif Grung

Tveiterås Hageby

47

1896

616

Frøken

Sigrid Krogh

Villavei 13

40

1903

617

 

Hans B. Fasmer

Alvøen

60

1883

618

Redaktør

Johan H. Eriksen

Seiersbjerget 11a

50

1893

619

Tannlege

Gunnar Åsgård

Ibsensgate 54

38

1905

620

 

Victor Visted

Allegaten 40

38

1905

621

 

Trygve Wiese Haugland

Kråkenes

38

1905

622

Frøken

Ingeborg Berg Nielsen

Jomfrustien

50

1893

623

Fru

Herdis Stender

Hans Tanksgate 11

55

1888

624

Skipsreder

Stener Müller

Wolffsgate 9

55

1888

625

 

Georg Vedeler

Kalfarlien 21

45

1898

626

 

Herm. Friele jr.

Ole Irgensvei 33

.

.

627

 

Arthur Stiegler

Nesttun

.

.

628

 

Togstad

Bjørndalen 7

.

.

629

Lektor

Gadeholt

Slettebakkvei 33

.

.

630

 

Bull Øvervik

Hop

.

.

631

 

Trygve Tønjum

Prof. Kaysersgate 8

.

.

632

 

Freyer

Ulriksdalsvei 34

.

.

633

Frøken

Hobberstad

Ole Irgensvei

.

.

634

Ingeniør

Fredr.Falkenberg

Gimlebakken 11

.

.

635

Journalist

Edw. Mowinckel

B. Aftenblad

44

1899

636

Agent

Hans Hvide

Kalvedalsvei 22

53

1890

637

Ingeniør

Alf Ellingsen

Bjoerkelien 12

.

.

638

 

Bjørge Wik

 

.

.

639

 

Hans K. Madsen

Fyllingsvei 21

.

.

640

 

Carl Stiegler

Fjøsanger

47

1896

641

Rektor

Seim

Tanks skole

50

1893

642

Byggmester

Kr. Hjemdal

St. Markevei 4

.

.

643

Frøken

Margot Foss

Teatergt. 2a & b

.

.

644

Fru

Astri Helmers Olsen

Kalvedalsvei 20

45

1898

645

Fru

Guri Dybwad Holmboe

Ø. Kalfarli 22

40

1903

646

Fru

Rønnaug Gran

Kalfarvei 73

50

1893

647

Fru

Irma von Tangen

 

47

1896

648

Konsul

Arne Krogh

Welhavensgate 71

40

1903

649

Skipsreder

Kr. Jebsen

Torvalm. 8

40

1903

650

Fru

Gustav Åsgård

Seiersbjerget 4

60

1883

651

 

Alf Kyhn Løvdal

O. Irgensvei 28

35

1908

652

 

Odd J. Underthun

Birkeveien 7

35

1908

653

 

Andreas Visted

Kalfarveien 63 b

60

1883

654

Skipsreder

Paul Jebsen

Skjold

45

1898

655

Fru

Kari Jebsen

Skjold

42

1901

656

Fru

Dagny Kindt

Fosswinckelsgate 58

58

1885

657

Ingeniør

Gleditsch

Prof. Hansteensgate 90

.

.

658

 

R. Wibe

Fjøsangervei 33

.

.

659

Arkitekt

Lindstrøm

Wergelandsalleen

.

.

660

 

Einar Erichsen

Hoffmansvei 4

.

.

661

 

Odd Sundal

Landåsveien 36 a

.

.

662

Frøken

Schnelle

Chr. Michelsensgate 7

.

.

663

Revisor

Hauge

Løbersalleen

.

.

664

Ingeniør

Behrens

Ole Irgensvei 44

.

.

665

Doktor

Kalgraff

Fjøsangervei 33

.

.

666

 

Endresen

Vinmonopolet

.

.

667

Frøken

Samuelsen

Øvregaten 5

.

.

668

 

Reed Mohn

Jægerbakken

.

.

669

Frøken

Koldeup

Welhavensgate 77

.

.

670

 

Kalgraff

Olav Ryesvei 39

.

.

671

Frøken

Thomsen

Inndalsvei 112

.

.

672

 

Garmann Hansen

Jægermyren 12

.

.

673

Ingeniør

Ingemann

Ø. Kalfarli 12

.

.

674

 

S. Wiig Andresen

Minde

.

.

675

 

Vinje

St. Markevei 9

.

.

676

 

Martin O. Nielsen

Strandgaten 6

.

.

677

Fru

Lange de

Svaneviksvei 80

.

.

678

Fru

Ormhaug

H. Kierulfsgate 6a

.

.

679

 

Sælen

Bjerregårdsgate 2

.

.

680

 

Robert Hirsch

Bjørndalen 17

.

.

681

 

Kr. Johannessen

G. Nygårdsvei 1

.

.

682

 

Halfdan Karlsen

H. Holmboesgate 24

.

.

683

 

Emil Berg

Christiesgate 9

.

.

684

 

Teigland

Formannsvei 44

.

.

685

Fru

Bye

Walckendorfsgate 2

.

.

686

 

Holterm. Johannessen

Gimlebakken 10

.

.

687

 

Anton Fosse

Lappen 3

.

.

688

 

R. Frimann

Kalvedalsvei 51a

.

.

689

Ingeniør

Eide

Kirkeveien, Minde

.

.

690

 

Marum

H. Tanksgate 10

.

.

691

 

Johansen

Vaskerelvsgate 28

.

.

692

Fru ing.

Francis Konow

Kråkenes

.

.

693

 

Rolf Michelsen

Breidablikkvei 1

.

.

694

 

Friis Petersen

Tårnplass 3

.

.

695

Frøken

Flodd

Zetlitzgate 3

.

.

696

 

Hjalmar Askeland

Wergelandsbakken

.

.

697

 

Heldal

Welhavensgate 57

.

.

698

 

Hauge

Årstadgjeilen 20

.

.

699

Fru

Geirsvold

Ole Bullsplass 9-11

.

.

700

Frøken

Plesner

Allegaten 14

.

.

701

 

Johan Bugge

Ladegårdsgaten 21

.

.

702

 

Myran

Brattlien 8

.

.

703

 

Nils Marthinussen

Eidsvågnesset

.

.

704

 

J. Brun Hansen

B.D.S.

.

.

705

 

Lars Stuland

Solbakken 4 a

.

.

706

Ingeniør

Vindenes

Kråkenes

.

.

707

Frøken

Smådal

 

.

.

708

Lærer

Hagavik

 

.

.

709

Pastor

Grimm

 

.

.

710

Pastor

Sævarud

 

.

.

711

Ingeniør

A. Thomsen

Kråkenes

.

.

712

 

Karl J. Meyer

Eidsvåg Hageby

40

1903

713

Fru

M. Meyer

Eidsvåg Hageby

.

.

714

 

Torstein Pedersen

Hos Hånes, Torvalm. 6

.

.

715

Kaptein

Sigurd Blytt

Bjørnegaarden

.

.

716

Frøken

Hillander

Konsul Børsgate 31

.

.

717

Fru

Borghild Schjøtt

Nyhaugveien, Minde

.

.

718

 

Inger Fleischer

Nygårdsgaten 2 a

.

.

719

Hotelleier

Trygve Eide

Vadheim pr. Bergen

.

.

720

Hand.reis.

Raunehaug

Mohr & Giertsen

.

.

721

Vaktmester

Lunde

Johanneskirkens Men.hetshjem.

 

 

722

Frøken

Ester Knutsen

Kalmarhuset

.

.

723

Lærerinne

I. Hopperstad

Ole Irgensvei 5

.

.

724

 

Ingolf Ellingsen

Seiersbjerget 10

.

.

725

Fru

Ingolf Ellingsen

Seiersbjerget 10

.

.

726

Frøken

Ellingsen

Seiersbjerget 10

.

.

727

Fru

Alice Murstad

Hansa

50

1893

728

 

Trygve Hagness

adr. Einar Hagness

.

.

729

 

L. Gran Kahrs

Kalvedalsvei 8b

.

.

730

Arkitekt

Paul Lambach

Fridalsvei 23

.

.

731

Urmaker

P. Paulsen

St. Parkvei 2b

.

.

732

Urmaker

B. Knudsen

Vågsalm. 4

.

.

733

Ingeniør

R. Aksnessæther

Bergen Elektriske A/S

.

.

734

Farver

Percy Waardahl

Welhavensgate 61

.

.

735

Arkitekt

Sverre Losnedal

St. Sunnivasvei 92

.

.

736

 

Bjarne Bysheim

Slettebakkveien 24

.

.

737

 

Sigurd Danielsen

Ulriksdalsvei 21

.

.

738

 

Fr. Kønig

C. Sundtsgate 22

.

.

739

 

Lau Eide

Fjellveien 15

.

.

740

 

Wilson

Johanne Juellsgate 1a

.

.

740

 

Edvin Ellingsen

Gunvorsvei 3, Tveiterås

.

.

741

 

Edvard Engelsen

 

.

.

742

 

Morten Esmark

Fosswinckelsgate 13

.

.

743

 

Johan Anker Hagen

Dokken 7

.

.

744

 

Axel V. Fehr der

Arbeidskontoret

42

1901

745

 

Jacob R. Kuhnle

Allegaten 27

35

1908

746

 

Arne Sande

Årstadgjeilen 13

38

1905

747

 

Håland

Formannsvei 12

.

.

748

Frøken

Wibeche Olsen

Lars Hillesgate 10

.

.

749

Frøken

Næss

Strømgaten 38

.

.

750

Tannlege

Kleive

Murhjørnet

.

.

751

 

Mary Dahl

Grønnestølen, Minde

.

.

752

 

Ed. Hjørnevik

Nyd

 

 

752

 

Ed. Hjørnevik

Nydalen, Fjøsanger

.

.

753

 

A. Eide

Minde

.

.

754

 

Ingrid Torkildsen

Hygea

.

.

755

 

Eriksen

Tordenskjoldsgate 12

.

.

756

 

Hvosleff

Vågslam.1

.

.

757

Frøken

Sevald

Strangehagen 22

.

.

758

 

Skogstrand

Baglergaten 8

.

.

759

 

Ingebrigtsen

Conr. Mohrsvei, Minde

.

.

760

Frøken

Clausen

H. Tanksgate 7

.

.

761

 

Ekanger

Olav Kyrresgate 1

.

.

762

 

Hedvig Seim

St. Markevei 11

.

.

763

 

Andr. Henriksen

Mollbakken 16

.

.

764

 

Lie Nielsen

Lynghaugen 10

.

.

765

 

Odd A. Christensen

St. Markevei 6

.

.

766

Ingeniør

Enger

Welhavensgate 60

.

.

767

Frøken

Fide

Bjørnsonsgate 9

.

.

768

Kasserer

Larsen

Lappen 26

.

.

769

 

Magnus Hestenes

Ole Irgensvei 35

.

.

770

 

Alfr. Carlsen

Torvet 11

.

.

771

 

S. Drevelin

Svartediksvei 14b

.

.

772

 

F. Mohr

Kiellandsgate 3

.

.

773

 

M. Anton Lindahl

Minde

.

.

774

Tannlege

Lothe

Tyskebryggen

.

.

775

 

Bergersen

Fagerås gård, Slettebakken

.

.

776

 

Svendsen

Ulriksdalsvei 40

.

.

777

 

Sigurd Olsen

Persenbakken 18

.

.

778

 

Martin Bertelsen

Hermann Fossgate 1

.

.

779

 

P. Høiseth

Ovregaten 8

.

.

780

 

A. Hafstad

Kaigaten 15

.

.

781

 

Simen Davidsen

Olav Kyrresgate 43

.

.

782

 

Holsten Jacobsen

Torvalm. 12

.

.

783

Frøken

Nelly Svanøe

Villavei 13

.

.

784

 

Christensen

Ibsensgate 70

.

.

785

Kaptein

Johannessen

Ø. Damsgård

.

.

786

 

Thv. Torkildsen

H. Haugesgate 8 b

.

.

787

 

Jacob Christensen

Kråkenes

.

.

788

Kontorsjef

Schjelderup

Kråkenes

.

.

789

 

Odd Monden

Lynghaugen 3 a

.

.

790

 

Einar Jansen

Øvregaten 25

.

.

791

 

E. J. Ellingsen

Bellevue 10

.

.

792

 

Vauhn

Fjellveien 68 b

.

.

793

 

Erling Hofstad

K. Børsgate 13 b

.

.

794

Frøken

Kibsgård

Haugesmuget 5

.

.

795

 

M. Vestrheim

Fjellveien 166

.

.

796

 

Gerda Strånd

Rådstueplass 4

.

.

797

 

Pedersen

Nygårdsgaten 52

.

.

798

 

Thron Mikkelsen

Hoffmannsgård 2

.

.

799

 

Frolich

Stromgaten 29

.

.

800

Frøken

Kuhnle

Hjellestad

.

.

801

 

Bang Jacobsen

Øisteinsgate 8

.

.

802

 

Meyer

Vetrlidsalm. 27

.

.

803

 

Harry Elgåen

Mich. Krohnsgate 40

.

.

804

 

Finn Hansen

Cappesvei 30e

.

.

805

 

Askdal

Nykirkealm. 1

.

.

806

 

Louise Nilsen

N. Blekevei 9

.

.

807

 

Sverre Valvatne

Neumannsgate 13

.

.

808

 

F. Bratland

Chr. Michelsensgate 11

.

.

809

Kontrolllør

Finne Musegaten 5

.

.

 

810

 

Woldseth

Kalfarvei 87

.

.

811

 

Per Madsen Dreyer

Veversmuget 2 a

.

.

812

Konditor

Minde

Kaigaten 18

.

.

813

 

Frank Pettersen

Engen 16

.

.

814

 

Lien

Leitet 4 b

.

.

815

Frøken

O. Andersen

Håkonsgaten 24

.

.

816

 

Enrico Marstrander

Hop

.

.

817

 

Alfred Thomsen

Sandviksvei 4a

.

.

818

 

K. S. Nordgreen

H. Hårfagresgate 20

.

.

819

Tannlege

Neverlien

Minde

.

.

820

Dr.

Krüger

Idrettsvei

.

.

821

Ingeniør

Zimmer

Jægermyren

.

.

822

Barber

Nilsen

Stenkjellergaten 1

.

.

823

 

Johannessen

Torvalm. 1

.

.

824

 

Meyer

Torvalm. 5

.

.

825

 

Halvorsen

Krohnengsgaten 3

.

.

826

Fru

Gerh. Helle

St. Markevei 4

.

.

827

Fru

Grieg

Eidsvågsnesset

.

.

828

 

Nevdal

Hop

.

.

829

 

B. Skarsteen

Fredlundsvei, Minde

.

.

830

 

Stephan Irgens

Kalvedalsvei 53

.

.

831

Frøken

Wangen

St. Olavsvei 137

.

.

832

Tannlege

Overå

Inndalsvei 33

.

.

833

 

Ivar Pugerud

Vaskerelvsgate 34

.

.

834

Ingeniør

Wilson

Langhaugen 24

.

.

835

 

Jakobsen

Ibsensgate 120a

.

.

836

 

Sælen

Bjerregårdsgate 2

.

.

837

 

Hegland

Trvalm

.

.

838

Fru

Else Zimmer

Kalvedalsvei 6

.

.

839

 

Nilsen

Prof. Hansteensgate 64

.

.

841

 

Sæle

Fr. Meltzersgate 12

.

.

842

 

Reidar Solheim

Nyhaugsveien 16

.

.

844

 

A. M. Wiesener

Allegaten 53

.

.

845

 

Sigrid Hambro

Ø. Korskirkealm. 19

.

.

846

 

Seierstad

Allegaten 42

.

.

847

 

Ågot Johnsen

V. Torvgate 20a

.

.

848

Frøken

Wenche Dahl

Årstadgjeilen 20

.

.

849

Frøken

Schnell Iversen

Christiesgate 9

.

.

850

 

Ingrid Larsen

Villa Bakken, Minde

.

.

851

 

H. Henriksen

N. Fosswinckelsgate 6

.

.

852

 

Walter Moldung

Strømgaten 35

.

.

853

 

Westerlid

Welhavensgate 73

.

.

854

 

Christensen

Svartediksvei 14b

.

.

855

 

Jenny Mehus

Lungegårdens sykehus

.

.

856

 

Sverre Berg

Ø. Sandviksvei 29

.

.

857

 

Riisøen

Stenkjellergaten 12

.

.

858

 

Ambrosia Irgens

Kalvedalsvei 49

.

.

860

 

Magnus Madsen

Stormsgate 7

.

.

861

 

Alræk

Camilla Collettsgate 13

.

.

862

 

Smedsvik

Skuteviksvei 3

.

.

863

Fru

Olsen

Sydnesgaten 7b

.

.

864

 

Rasmussen

Astrupsvei 5

.

.

865

 

Edit Larsen

Rogagten 25

.

.

866

 

P. Mortensen

Ø. Blekevei 29

.

.

867

Ingeniør

Sorås

Jægermyren 26

.

.

868

 

Gundersen

Jon Smorsgate 7

.

.

869

Frøken

Hanne Grieg

Fosswinckelsgate 30

.

.

870

 

Alb. Vedeler

Kalvedalsvei 43

.

.

871

Frøken

Byer

Svartediksvei 6

.

.

872

Frøken

Johnsen

Ø. Korskirkealm. 1

.

.

873

 

Thv. Isdahl

Welhavensgate 53

.

.

874

Frøken

Gabrielsen

F. G. Amundsen, Tyskebryggen

.

.

875

 

Jens Aug. Jebsen

Seiersbjerget 23

.

.

876

 

Bergljot Olsen

Bakersmuget 12

.

.

877

Frøken

Aga

Skivebakken 4

.

.

878

Fru

Lorentz Irgens

Kalfarvei 50

.

.

879

Frøken

Madsen

Kalvedalsvei 36b

.

.

880

Fru

Svendsen

Vinjesgate 1

.

.

881

 

Abrahamsen

Holbergsalm. 5

.

.

882

Tannlege

Liv Sandal

Kalmarhuset

.

.

883

 

Jacob Schjøtt

Ibsensgate 56

.

.

884

 

Meidell

Wolffsgate 3

.

.

885

Fru

Kahrs

Svartediksvei 14a

.

.

886

 

Chr. A. Petersen

O. Ryesvei 41

.

.

887

Oberst

Mjelde

Nesttun

.

.

888

 

Petro Eriksen

Idrettsveien 53

.

.

889

 

O. M. Iversen

Vaskerelvsgaten 12

.

.

890

 

Esmark

Ole Irgensvei 21

.

.

891

 

Olaf Thrane

Svartediksvei 69

.

.

892

 

Gyda Lippe von de

Haukelands sykehus

.

.

893

 

Kristen Faye

Welhavensgate 72

.

.

894

 

Margete Selmer

Storhaugen 32

.

.

895

 

Eilert Prestegård jr.

H. Hårfagresgate

.

.

896

Fru

Dåe Olsen

Storhaugen 6

.

.

897

Fru adv.

Wiig

Seiersbjerget 8

.

.

898

Direktør

Øen

Hardanger Sunnhordlandske

.

.

899

 

Eilert Lund

Museplass 2

.

.

900

Dr.

Bergljot Horne

St. Markevei 4

.

.

901

 

Husar

Småstrandgaten 1

.

.

902

 

Einar Jacobsen

Konvallvei 3

.

.

903

 

Helle

S. Jåbekksvei 13

.

.

904

Fru

Stabell

Storhaugen 6

.

.

905

 

Håkon Baugstø

P. Hansteensgate 64

.

.

906

 

E. Martens

Allegaten 57a

.

.

907

 

Borgny Hansen

N. Fosswinckelsgate 12

.

.

908

Fru

Ingv. Olsen

Ø. Blekevei 9

.

.

909

Redaktør

Lauhn

Jægermyren

.

.

910

Fru

Annik Saksegård Mohn

Hunstadsvingen 13 i

.

.

911

 

Bernt Nevdal

Storetveitveien

.

.

912

 

A. Bjordal

O. Ryesvei 39

.

.

913

 

Berge Svendsen

Ø. Korskirkealm. 18

.

.

914

 

Berge Elvebakken

Tullinsgate 6

.

.

915

 

Aasheim

Lien 9

.

.

916

 

Pettersen

Nasensvei 37d

.

.

917

 

Ths. Birkeland

L. Markevei 24

.

.

918

 

Olaf Jensen

Hunstadsvingen 13d

.

.

919

 

Lars Folkedal

Fridalsveien 11

.

.

920

Frøken

Engelsen

Olav Kyrresgate 40

.

.

921

 

Johan Andersen

Eidsvågnesset

.

.

922

 

Schou

Fredlundsveien, Minde

.

.

923

 

Martha Flatmo

Neevengården sykehus

.

.

924

 

P. Abrahamsen

Ibsensgate 109

.

.

925

 

A. Nordanger

Konvalvei 16

.

.

926

Frøken

Madsen

Damsgårdsgt. 24

.

.

927

 

Olaf M. Olsen

Haugeveien 35a

.

.

928

 

Steen

Ole Irgensvei 17

.

.

929

Frøken

Kolderup

Chr. Michelsensgate 7

.

.

930

 

Hopland

Helleveien 140d

.

.

931

Frøken

Jorde

Ole Irgensvei 25

.

.

932

Frøken

Kolderup

Klostergt. 24

.

.

933

 

Eliassen

Skottegt. 22

.

.

934

 

Harald Årø

Fjøsangerveien 32

.

.

935

 

K. Stang

Øyjordsvei 37a

.

.

936

 

Søren Lem

Kirkegt. 43

.

.

937

 

Henriksen

V. Torvgt. 11

.

.

938

 

Trygve Børve

Kronstadveien 38

.

.

939

 

Johnsen

Skogveien 18, Minde

.

.

940

 

Kåre Moldestad

Fabrikkgaten 9

.

.

941

Fru

Engberg

H. Wegelandsgt.31

.

.

942

Frøken

Hansen

Skottesalsmuget 8

.

.

943

 

NilsHovland

Hans Holmboesgt. 10

.

.

944

 

Hovda

Storetveitveien

.

.

945

 

Schmidt

Wolffsgate

.

.

946

 

Sletten

Lyder Sagensgt. 12

.

.

947

 

Einar Larsen

Christinegård 46

.

.

948

 

Rong

Strandkaien 6

.

.

949

 

Steen Johnsen

Løbergsalleen

.

.

950

 

Gerhard Sundt

Veiten 2

.

.

951

 

Thorsen

Skanselien 1

.

.

952

 

Johan Øgård

Wergelandsalleen

.

.

953

 

Undås

Fløenbakken 8 b

.

.

954

 

Harald Nilsen

Løbergsalleen

.

.

955

 

Hoffstad

Småskansen 2

.

.

956

Fru

Oline Blomstrand

Asylplass 2

.

.

957

 

Birger Guddal

Hunstadsvingen 13

.

.

958

 

Glambeck

Ole Irgensvei 25

.

.

959

 

Halfdan Nilsen

Landåssmug 17

.

.

960

 

O. J. Bendiksen

Inndalsvei 124

.

.

961

 

S. Wiig Andersen

Fjøsangerveien

.

.

962

 

Øyvind Selstad

Arne Garborgsgt. 10

.

.

963

 

Klara Sivertsen

H. Haugesgt. 19

.

.

964

 

Torgersen

Kalvedalsvei 36 a

.

.

965

 

Kruuse Meyer

Zetlitzgt. 1

.

.

966

 

Harald Sæthre

Schweigårdsvei 28c

.

.

967

 

Rolf Mikkelsen

Breidablikkvei 1

.

.

968

 

Wolf

Idrettsvei 1

.

.

969

 

Hognestad

Fridalsvei 7

.

.

970

 

S. Isaksen

Chr. Michelsensgt. 6

.

.

970

Dr.

Meyer Hovland

Øvre Heien 9

.

.

971

Maskinm.

Dahl

Heien 25

.

.

972

 

Olav Falch

Kirkegt. 7

.

.

973

Skoledirekt.

Vevel

Konvalvei 5

.

.

974

 

Monrad Nilsen

Nøstegt. 83 a

.

.

975

 

Agnes Færøvåg

Gimlevei 11

.

.

976

 

M. Schei

Ole Irgensvei 32

.

.

977

 

Schnell Riple

Fjellveien 66

.

.

978

 

T. Pettersen

N. Sandviksvei 23

.

.

979

 

Nils Harstad

Nicolaysmuget 2

.

.

980

 

Jørgen Grinde

Vågsalm. 14/22

.

.

981

 

B. Haldorsen

Allegaten 38

.

.

982

 

Rudolf Olsen

Ø. Korskirkealm. 1

.

.

983

 

Hagelin

Gimlebakken 8

.

.

984

Frøken

Vange

St. Olavsvei 147

.

.

985

 

Hole

Fredlundsvei 37

.

.

986

 

Aamodt

Allegt. 70

.

.

987

Fru

H. Bucher

Formannsvei 29

.

.

988

 

P. Torvik

Simonsen, Neeveng. sykehus

 

 

989

 

Henrik Ulvedal

Helgesensgt. 19

.

.

990

 

Ferd. Knudsen

Tollbodalm. 27

.

.

991

 

Bergen Totland

Stadionsvei 32 a

.

.

992

 

Bastiansen

Wolffsgt. 1

.

.

993

 

Karen Jansen

Fr. Meltzersgt. 20

.

.

994

 

Thorolf Dahle

Lobergsalleen 1

.

.

995

 

N. O. Fanebust

Skansemyren 4

.

.

996

 

Frode Rasmussen

Astrupsvei 5

.

.

997

 

Sverre O. Vange

N. Skogvei 78

.

.

998

 

Joh. Fjeldtveit

Haukelandsvei 2

.

.

999

 

Hans Vik

Fredlundsveien, Minde

 

 

1000

 

Tveiten

Helleveien 32

.

.

1001

 

Anton Jansen

Fløenbakken 11

.

.

1002

Fru

Aarhus

Svaneveien 88, Minde

.

.

1003

 

R. Jacobsen

Lynghaugen 18 b

.

.

1004

 

Andreas Iversen

Haukelandsveien 49

.

.

1005

 

Anders Kvale

Mølleveien, Minde

.

.

1006

 

Nils Martinussen

Eidsvågnesset

.

.

1007

 

Målstad

St. Parkvei 2

.

.

1008

 

Lars Stuland

Solbakken 4

.

.

1009

Fru

Cecillie Sæverud

Ekebakken 2

.

.

1010

 

Thv. Hansen

Løbergsalleen

.

.

1011

 

P. Kalhagen

Ø. Sandviskvei 52

.

.

1012

Kaptein

Furre

Fjøsangerveien, Minde

.

.

1013

 

Knut Ormhaug

Halvdan Kierulfsgate 6 a

.

.

1014

 

Søren Wee

Gimleveien 42

.

.

1015

 

Carlsen

Skivebakken 46 c

.

.

1016

 

Lund

Lungegårdskaien 1

.

.

1017

 

J. S. Jacobsen

Kronstadvei 42

.

.

1018

 

Rokne

Bjørndalen 6

.

.

1019

 

B. Herness

Solbakken

.

.

1020

 

L. Haus

Allegt. 36

.

.

1021

Fru

Janna Mohn

Mollbakken 23

.

.

1022

 

Sverre Bøe

Fagerheim 3a

.

.

1023

 

M. Monstad

Ladegårdsgt. 10

.

.

1024

 

Togstad

Elvebakken

.

.

1025

Lærer

Overås

Svaneviksvei 6

.

.

1026

Dr.

Moene

Hunstadsvingen 12

.

.

1027

Fru

Marius Michelsen

Torvalm. 7

.

.

1028

 

Bysheim

Skanselien 3 a

.

.

1029

 

Reidar Rebnord

Jens Rolfsensgt. 6

.

.

1030

 

S. Bøe

Dokken 10

.

.

1031

 

N. Nøstdal

Kronstadveien 6

.

.

1032

Pr.pol.fullm.

Harald Rogge

(anført med blyant)

.

.