|
|
|
|
Listen.htm.
 |
theBergenPost1LIGHT | ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
UBB-KK-N-278_010
Sandvigen ved Bergen |
I løpet av de siste årene har det vært ført en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for Bergens bylandskap, skriver dr. philos., overlege Jon Geir Høyersten i denne kronikken.
«Her Bryst og Hoved er et Regnebræt Her gjelder Fisk foroven og forneden.» SLIK KVAD WELHAVEN i «Norges Dæmring» (1834) om sine bysbarns materialisme. Men om mye den gang dreiet seg om kjøp og salg, så slapp han tross alt å bli vitne til at byens kjøpmenn solgte ut sin bys historiske arv og egenart. Det er det nå som skjer, i regi av byråd - i hopehav med entreprenører og boligspekulanter. De antikvariske myndigheter vil for øvrig kunne dokumentere at så godt som alt som pr. i dag er fredet av bergensk bygningsarv opprinnelig har vært søkt revet av byens fedre. (Hva som faktisk er gått tapt, har vel de færreste erindring og viten om, en psykologisk mekanisme som det nåværende byråd formodentlig må sette sitt håp til.) Denne ikke spesielt ærefulle arv er det nå byens mødre som fører videre i høyt tempo, mer presist: Byrådsleder og byråd for miljø(!) og utvikling. Bare i løpet av de siste par år er det effektuert en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for et bylandskap med en særegen sårbarhet i sitt samspill med naturen omkring denne smale landstripen mellom hav og fjell. Diverse planer om høyhus i strandsonen, som nå på Nøstet og evt. i Sandviken, vil bryte opp en eksisterende harmoni og profil av bygninger som tegner seg mot fjell og horisont. Høye og tunge bygningskropper plantet midt i historiske strøk vil også virke kvelende på disse, både visuelt og som oppholdssteder for mennesker. Og det planlegges mer av sorten. Byens rådhus har befolkningen stort sett ennå ikke trykket til sitt bryst; suksessen søkes nå gjentatt med prosjektet Ørnen. (Bygget er for sikkerhets skyld gitt en fantasiforlatt arkitektonisk utforming). «Eye-sores» kaller engelskmennene slike bygg, som gjør regelrett vondt for øyet. Byrådsleder synes (iflg. BT) at høyhus inntil Domkirken var et eksempel på god byfortetning. Hennes vurdering er i alle fall et godt eksempel på fravær av kulturhistorisk kunnskap og forståelse. Kombinasjonen med politisk makt blir da desto mer skremmende. RIVINGEN AV JONSVOLLKVARTALET, som ene halvdelen av et unikt gateløp fra 1850-60-tallet, var en miljømessig og kulturhistorisk fadese, godt regissert av byråd for miljø, i tvilsom kommunal dialog med en forfallsspekulant. Farsen omkring Ekserserhuset må ha vært som bestilt av vedkommende. Enkelte naive sjeler har kanskje trodd at den slags rivningsprosjekter i europeiske kulturbyer stort sett tok slutt på 1970-tallet. At det offentlige selger unna historiske fellesgoder ser vi også: Salg av 1700-talls-bygningene i det gamle rådhuskvartalet ble riktignok stanset (oppgitt?) av et tidligere byråd; nå utbyr man til høystbydende eiendommen Katten som er del av gammelt festningsanlegg. Og det er mer som kan selges, for eksempel ro og harmoni i deler av byrommet, til fordel for prangende reklameskilter (Clear Channel). Reis for eksempel til København og ta den glorete og visuelle forsøplingen i øyesyn! I tette, «klassiske/historiske» områder som i Bergen vil dette bli enda mer påtrengende. At Oslo er i ferd med samme type bidrag til bybildet burde snarere være et motargument for Bergens vedkommende. Tankevekkende er det å besøke for eksempel gamlebyen i Tallinn, i et av Europas fattigste land. Der finnes knapt dominerende reklamer, til tross for horder av kjøpesterke turister. Kanskje har myndighetene der hatt andre økonomiske rådgivere, med lengre perspektiv enn norsk blåruss: Kan hende har det til alt overmål vært enda bedre økonomi å la gamlebyen få lov å fremstå som det den er(?).
Her til gikk Sandvikstrikken. Og ikkje lenger... SANDVIKEN KULTURHISTORISKE forening (SKF) har nå sørget for at Sandviken er kommet inn på en - skammens - liste over verdens truete kulturskatter. Dette er enestående at en hel bydel figurerer på en slik liste. SKF arbeider dessuten for å få bydelen inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Byrådets kommentar til dette siste, som innebærer internasjonal betydning og forpliktelser, har ikke vært imøtekommende begeistring på byens vegne, men noe om nødvendig hensyn til evt. boligblokker. Miljø omfatter i Bergen ikke minst natur i samspill med urbane soner. En grønn lunge, Storetveitåsen, trodde visst alle berørte parter var vernet i og med Miljøverndepartementets inngripen i 1989. Ved hjelp av noen fikse grep forsøkes området nå likevel åpnet for utbyggere. Byrådsleder synes å ha tiltro til egne forklaringer, selv om disse for enkelte må fremstå som så vidt «tjukke», at hun bør innse at godtfolk kan komme til å tenke ett og annet om forbindelser; samt spørre seg om det er snevre næringsinteresser som styrer byrådet eller omvendt?
Men man har jo merket seg at hun vil ha seg frabedt den slags nær injurierende holdninger fra en ellers vel opplyst befolkning. Kfr. hennes reaksjon på velforeningen i Lappen, som påpekte neglisjering av miljøhensyn ved utbyggingen av Storhaugen terrasse. At byrådet søker å få dispensasjon fra fredningen av Siljustøl, for golfernes vandringer, bør heller ikke overraske i dette mønsteret. Og hvor befinner så byantikvaren seg midt oppi alt dette? Spørsmålet går ikke til byantikvaren men til nevnte byråder. Undertegnete er, fra tidligere virke i Fortidsminneforeningen, vel kjent med antikvarens myndige og høyt profesjonelle engasjement og profil. Det forhold at allmennheten plutselig(?) får opplyst at Riksantikvaren i et par saker har måttet stanse byrådet, som i nevnte Domkirke-sak, tyder unektelig på at de antikvariske myndigheter utad er blitt pålagt lojalitet og taushet, og definert som rent intern rådgivende instans.
Burde ikke vi, som borgere av byen ha en rettighet i å få høre og se tydelig byantikvarens mening? HVA ER DET BYENS VELGERE har fått gjennom sine valgte representanter når det gjelder kulturpolitikk og byens utseende? Verdikonservatismen er i hvert fall demonstrativt fraværende innenfor Bergen Høyre, om noen ellers fortsatt skulle ha illusjon om slikt. KrFs bidrag bekrefter et nokså enfoldig kulturperspektiv med hovedvekt på den gamle akse børs - katedral, (eller mest presist: profitt - bedehus). Protester fra Frp ville vel ingen ventet, partiet har et konsekvent image. At partiet Venstre er medansvarlig på denne galeien må jo være selvmotsigende i forhold til alt partiet ellers har av mottoer og eksistensberettigelse. President Mitterrand definerte en gang kulturen og kulturpolitikken som det som limte samfunnet sammen. I et slikt perspektiv kan det være interessant å spørre hva det er ved de bergenske folkevalgtes kulturpolitikk som binder sammen i tid og rom? Bergens nåværende miljø- og kulturpolitikk har litt preg av et vakuum, i form av en leke- og markedsplass der diverse profittinteresser gis rikt spillerom til å levere iøynefallende bidrag. Og det dreier seg om bidrag som på sitt typiske vis merker byens synlige miljø og historisk enestående ansikt, for tid og ettertid. Byrådet, som pyntelig er blitt benevnt ja-byråd, står snarere frem som et javel-byråd. Det er ille når et samfunns politikere må bes om å besinne seg på Oscar Wildes sentens: «Kynikeren ser alle tings pris, men ingentings verdi.» Om noen, burde Bergens folkevalgte være de som kjenner, erkjenner og utøver et særlig forvaltningsansvar for byens historiske egenart. Jon Geir Høyersten Listen Kartet viser områder der det er tale om mulige konflikter, og andre som er ukontroversielle. Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen kommenterer hvert enkelt område: BT Tor Leif Pedersen 2005
1. Gravdal
2. Nygårdslien 3. Lyngbødalen 4. Lappeleiren 5. Grøvledalen i Loddefjord 6. Løvåsveien 7. Hermannshaugen/Espedal 8. Skaret/Tjønnen 9. Spelhaugen 10. Gjeddevann Til kamp mot byfjells-forbud
27. april 2005 Det foreslås blant annet forbud mot å oppholde seg i nærheten av Svartedikets bredd, absolutt forbud mot arrangementer i Isdalen-Svartediket-området og forbud mot beitende husdyr i nedbørsfeltene. Videre skal det ikke tillates nye rasteplasser eller annen tilrettelegging i fjellområdene som har avrenning til Svartediket eller Sædalen vannverk. Vann- og avløpsetaten vil også opprettholde forbudene mot fiske, bading og telting i nedbørsfeltene til de to vannverkene. Store områder - Vi mener de nye bestemmelsene går altfor langt. Giardia-utbruddet i fjor høst skyldtes trolig at kloakk havnet i Svartediket på grunn av lekkasjer i rør. Det er ingen grunn til å stramme inn folks bruk av Byfjellene fordi kommunen ikke hadde kontroll på kloakken fra bebyggelsen overfor Svartediket, sier naturvern- og friluftskonsulent Sølve Sondbø. Han minner om at de sentrale Byfjellene er landets hyppigst besøke fjellområder. - Byfjellene har ekstremt stor friluftsverdi og har stor betydning for livskvalitet og folkehelsen til folk i Bergen. Derfor vil Turlaget ha færre, ikke flere, restriksjoner på Byfjellene, sier Sondbø. Vil ha fiske og telting Her er noen av innvendingene til forslagene: Fiskeforbud: - Vi mener fritidsfiske bør tillates. Uttak av fisk har normalt en positiv effekt på vannkvaliteten, sier Sondbø. Telting: Turlaget går sterkt imot totalforbud, og vil dessuten fjerne dagens forbud i 100-metersbeltet langs drikkevannsmagasinene. Sondbø sier Turlaget også avviser oppholdsforbud ved Svartediket og Gløvrevatnene. - Det må kunne være lov og sette seg på en stein og nyte utsikten en stund, sier Sondbø. Beiteforbud: I dag sender bønder i Arna, Åsane og Fana 1400-1500 sauer på sommerbeite i Byfjellene. Kommunen vil ha dem vekk fra nedbørsfeltene. - Vi vil ha beitende husdyr for å forsinke gjengroingen og holde byfjellslandskapet åpent, sier Sondbø. - Men det er påvist tarmbakterier fra sau i råvannet? - Det er ikke kjent at ett eneste menneske er blitt syk som følge av sauer i Byfjellene. Når vi nå også får nye rensetiltak, blir tryggheten for drikkevannet ytterligere forbedret, svarer Sondbø. «Vanvittig byråkrati» - Det vil være helt uakseptabelt og skape et vanvittig byråkrati om enhver skoleklasse, idrettslag eller andre organisasjoner skal måtte søke om hver minste lille aktivitet innenfor det store drikkevannsområdet. Dette forbudet vil hindre mye god aktivitet på Byfjellene, sier Sondbø. - Har Turlaget noe positivt å si om de nye bestemmelsene? - Ja, det er bra at vann- og avløpsetaten har lagt vekk forslaget om å fjerne Brushytten Grønt lys for mer grønt Trude Haug Her er noen av de høyest prioriterte anleggene i bydelene: Bydelsparker: Turpark i Ytrebygda og gårdspark i Sædalen Det er behov for 93 nye badeplasser i Bergen kommune ifølge den nye friluftsmeldingen. Syv er satt opp på prioriteringslisten. Noe er gjort, men mye står igjen. Sandvikens lange bodrekke Publisert: 12. nov. 2005
Vår virkelige verdensarv? Sandviken Kulturhistoriske Forening ønsker å plassere Skuteviken og Sandviken på Unescos liste over verdensarven. Bli med og se hvorfor. I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på. Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander. I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted, - Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen. På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken. Vil utvide Bryggen
Foto: Eirik Hagesæter Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen. - Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring. Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til. - Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten? - Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen. Snopebutikk Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene. - Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene. Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn. Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk. Museumsplaner Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne. - Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden. Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner. Hva er det med Sandviken? Publisert: 13. okt. 2005 Av Tryggve fett Men hva med det Sandviken som allerede finnes? Noen mener at det gjør bydelen verdig til å komme på verdens natur- og kulturarvliste, mens den nylig er kommet på listen over verdens mest truede kulturminner. Ja, hva er det egentlig med Sandviken? Først ved middelalderens slutt midt på 1500-tallet dukker Sandviken frem fra historiens tåke. Ved makeskifte ble området ervervet av daværende slottsherre til Bergenhus, Erik Rosenkrantz, som derved dannet Store Sandviken gård fra Mulelven til Helleneset. Et hundre år etter overtar familien Garmann gården. Da hadde møllebrukene kommet i gang både ved Sandvikselven (Storemøllen) og ved Mulelven (Småmøllen), og kort etter begynte også andre av byens borgere å interessere seg for dette bortgjemte området bak Rotthaugen. På denne tid var Vågen fullt utbygget, og de bergenske kjøpmennene trengte nye strandlinjer å bygge sine pakkhus og sjøboder ved. Øynene falt på den lune viken med sin velegnede landstripe mellom fjellfot og sjø bare man kom forbi Rotthaugen, som stupte stengende rett i sjøen. I løpet av 150 år ble hele strandlinjen fylt opp med sjøboder, delvis i flere rekker utenfor hverandre, først og fremst for lagring av handelsvarer, særlig tørrfisk, men også mange andre vareslag for eksport og import. Parallelt med dette vokste det også opp annen næringsvirksomhet, særlig reipslaging, med sine karakteristiske lange baner og sine mesterhus. Føyer vi til Sandvikens boliggrender og lyststeder, blir bildet komplett: Sjøboder i sammenhengende rekker langs stranden, reperbaner og små tette boliggrender innenfor, og lyststeder for det meste plasser innerst og høyest mot fjellfoten. Innimellom det hele slynget seg postveien som en hovedpulsåre i den grad kommunikasjonen ikke gikk på fjorden! Det var et samfunn i balanse, selv om det selvsagt var formet nettopp slik for å kunne betjene bysamfunnet Bergen. Dette varte frem til 1870-årene. Da ble Sandviken eget kirkesokn med egen kirke, området ble innlemmet i Bergen by, og Store Sandviken gård ble kjøpt av Bergen kommune. Den nye tid var kommet, og førte i løpet av en hundreårsperiode til det vi kan kalle fase 2 i Sandvikens krønike. Mye av trafikken ble lagt om fra sjø til vei, og Nye Sandviksveien og senere Sjøgaten presset seg rundt Rotthaugen, frem til Sandvikstorget, som ble bygget som en ny, offentlig plass, mens Sjøgaten ble planlagt i full bredde helt frem til Nyhavn. Dampbåtene overtok for robåtene, og kom ikke lenger inn i hopene mellom sjøbodene. Det krevet offentlige steinkaier. Reperbanene, som i all hovedsak produserte for seilskipene, mistet sin omsetning, fikk en kort renessanse som fiskeredskapsprodusenter, men mistet så også dette. Reguleringsplaner fra 1888 og 1910 introduserte nye boligområder, ikke i den tradisjonelle sandvikske grendestruktur, men på bergensk vis med langsgående gater og tversgående allmenninger. Frem til Søndre Almenning ble dette også gjennomført, men navnet tilsier jo at man hadde tenkt seg videre utbygging med minst én allmenning til nordenfor. Senere ble det her mer spredt utbygging med villaer og frittstående blokker. Sjøbodrekken holdt stand forbausende lenge, men undergikk en indre forvandling. Næringsutviklingen gikk fra handel til industri, d.v.s. fra lager til produksjon. Mange boder ble tilpasset dette, ved at de opprinnelige innvendige laftekassene ble revet til fordel for åpne stolpe- og dragerkonstruksjoner. Typisk er også at straks noe gikk galt, og eksempelvis Johan C. Martens' tranfabrikk brant opp i 1936, ble det gjenreist som et helt moderne fabrikkanlegg. Hele strandlinjen vest for Sjøgaten fra Rotthaugen til Nyhavn ble etter hvert regulert til industriformål, og rivingen av sjøbodrekken hadde nok gått vesentlig raskere hadde ikke krigen kommet og gitt folk annet å tenke på! Så kom rivningsbølgen de første par tiårene etter krigen, og før 1970 var det hele over. Da hadde vi fått en omfattende utskifting til moderne produksjonslokaler i stål og betong, og en boligutbygging som betegnende nok kunne kalles «Singsing».
Nå har vi levd med dette Sandviken en generasjons tid, og mye tyder på at vi er inne i en ny omstøpingsprosess, terskelen til en fase 3 i Sandvikens krønike. Trafikken synes å bli et hovedproblem. Bydelen var i ferd med å kveles i gjennomgangstrafikk, da Fløyfjellstunnelene ble åpnet på 80-tallet, men nå er det samme i ferd med å skje igjen. Skal Sandviken overleve, må enten mer trafikk dyttes inn i fjellet, eller komme tilbake på sjøen. Parkeringen må også løses. Det foreligger skisser til fjellbaserte anlegg i Rotthaugen for den søndre del av området, men også i nord må det utarbeides løsningsforslag. Videre må man finne ut av hva bydelen skal utvikles til! Den pendelen som for hundre år siden svinget fra handel til industri, er nå i ferd med å ta en ny retning mot boliger. De første utbyggingene har vi allerede fått på Måseskjæret og Sandviken Brygge. Og det som evt. måtte komme av næringsutbygging vil i alle fall ikke bli industri. Moderne næringslokaler vil stort sett være kontorlokaler, som i sin utforming og miljøkonsekvens ikke er vesensforskjellige fra boliger. Forholdet mellom næring og bolig som har vært en stor del av diskusjonen hittil bør derfor nedtones til fordel for en diskusjon om utnyttelsesgrad og utforming, uavhengig av funksjon. For det er i utformingen og utnyttelsen at utfordringen ligger. Forutsatt en fornuftig trafikkavvikling, mener jeg at Sandviken prinsipielt sett kan tåle en viss fortetning. Men hva er øvre utnyttelsesgrense Sandvikens smertegrense? Hvordan kan de nye bygningsvolumene spres slik at de kan integreres i den eksisterende bebyggelsen? Og hva med den fysiske utformingen av det nye? Vi trenger neppe å gå til stilkopiering for å sikre harmoni, men bygningsvolumenes utforming og plassering må ha respekt for begge de to foregående faser i bydelens utvikling. Her er utvilsomt strandlinjen og sjøområdet den mest sårbare sonen. Sandviken hadde en klar differensiert bebyggelse, fra sjøbodene og den senere industribebyggelsen i strandkanten, til boliggrendene og den senere boligutbyggingen oppover skråningen. Man utnyttet landskapets naturlige amfi, alle fikk se og alle fikk lik adgang til sjøen, som til dels også var kommunikasjonsåren. Hvis disse godene skal opprettholdes, kan ikke alle nytilflyttede ta morgendukkerten som stup fra egen balkong! Da vil dagens Sandviken-beboere og Sandviken-brukere bli stengt ute bak en mur av 6-12 etasjes høye boligblokker. Hele bydelens utbyggingspotensial kan ikke stables oppå hverandre i vannkanten, men må spres oppover skråningen slik den alltid har gjort. Da vil alle kunne føle at de har adgang til det fellesgode som sjøkontakten utvilsomt er. Disse kvaliteter må også fremtidens utbyggere ta hensyn til. Sandviken må opprettholde sin interne egenbalanse. Fra naturens side har Sandviken utvilsomt mange fordeler. Den smale landstripen gir ekstremt gode forutsetninger for sjøkontakt. Fjellet reflekterer solvarme og beskytter mot kalde vinder. Hele det åpne amfiet er vendt mot sørvest, og har de absolutt beste solforhold. Resultatet er da også, at våren alltid kommer først til Sandviken! Fra kulturens og historiens side har Sandviken som vist også mange fordeler. Disse vil forhåpentligvis komme ytterligere frem, når Sandviken, som eneste nordeuropeiske sted sammen med 6 steder i Sør-Europa, skal bli undersøkt som «Historical Landscapes of Europe». Kommunens bydelsplan foreligger som nevnt allerede, og utbyggerne står nærmest i kø for å realisere sine prosjekter. La oss i denne prosessen lytte til det historiske landskap, så vi ikke ødelegger muligheten til å føre Sandviken ut igjen av «skammens liste» og inn i sin tredje fase til beste for fremtidens brukere. Sandviken på «skammens liste» KARI PEDERSEN - En skammens liste, sa Randi Gabrielsen, leder i SKF, da foreningen i vinter sendte søknaden til World Monuments Fund. SKF mener utbyggingspresset i sjøfronten truer Sandvikens unike kvaliteter. Her ligger verdens eldste bevarte reperbane, tørrfiskboder og en pittoresk gammel grendebebyggelse. På en pressekonferanse i dag vil SKF annonsere at søknaden passerte nåløyet. Sandviken er inne på listen, som den eneste representant fra Norge. - I dag begynner en ny tidsregning for Sandviken. Det internasjonale samfunn vil overvåke den videre utvikling, skriver foreningen i invitasjonen. Et kikk på nettsiden til Word Monuments Fund bekrefter gjennomslaget. Her ligger en presentasjon av «Sandviken Bay». I selskap med 99 andre truede kulturminner. World Monument Fund er en privat ideell organisasjon med tilhold i New York. Organisasjonen har drevet siden 1965. Viktigste samarbeidspartner er selskapet American Express Company som over årene har brukt 10 millioner dollar på å bevare kulturminnene på listen, skriver WMF på sin nettside. SKF har også søkt om å få Sandviken innlemmet som en del av verdensarv-stedet Bryggen Planlegger ny cruisehavn i Sandviken
Havnedirektør Morten Meibom og forvaltningssjef Kjell Aga understreker at planene for Kristiansholm er helt i startgropen. Havnevesenet har ikke engang besluttet om det er riktig å satse på et tredje anløpssted for cruiseskip i Bergen. Først skal reguleringsplanen utarbeides og konsekvensene utredes. Deretter går planene om ny cruisehavn full runde i havnestyre, havneråd og til bystyret. Rekordene faller - Vi tror det går den veien. I fjor hadde Bergen totalt 226 anløp. Inntil i dag har vi innmeldt 245 anløp og ligger an til nok et rekordår, konstaterer havnedirektør Meibom. Havnens smerteterskel ligger omtrent her. Blir skipene flere og større, må det nye kaier til. Fullbooket? - Nei, det synes jeg ikke er vår oppgave. Vi prøver heller å flytte anløpene, slik at trafikken sprer best mulig over sommerhalvåret, sier havnedirektøren og legger til: - Jeg ser jo at byen ikke er tjent med overbooking. Men det får bli opp til reiselivsnæringen å mene noe om. At Kristiansholm skulle bli cruisehavn har ligget i kortene lenge. I kommunedelplanen for Sandviken er området øremerket dette formålet, gitt at det ble satt i gang arbeid med en reguleringsplan før utløpet av 2004. Det er denne prosessen havnevesenet har startet. Hegreneset? - På et møte for utbyggere langs sjøsiden i - Det har ikke vært vurdert så langt. Vi er dessuten ikke grunneiere på Hegreneset, slik vi er på Kristiansholm. - Er det en mulig konflikt mellom boligbygging i Sandviken og utbygging av cruisehavnen? - Det er slike forhold vi nå skal utrede, sier Kjell Aga. - Hva med støy? - Alle passasjerskip lager lyd, siden motoren produserer strøm til skipet også når det ligger til kai. Men moderne skip blir stadig mer miljøvennlige, noe som betyr mindre utslipp og mindre støy, sier Meibom. 40 busser pr. skip - Det er en skandale hvis det nye havneanlegget fører til en stor ny rundkjøring på Sandvikstorget, kom det bestemt fra Haaland. Fiskerimuseet blir nærmeste nabo til en eventuell ny cruisehavn. På tampen av 2005 skal reguleringsplanen være klar, sammen med en utredning av konsekvensene for båtfolket, beboere og trafikanter i Sandviken. - Sandviken et truet kulturminne Publisert: 01. des. 2004 - Vi er bekymret over utbyggingspresset i Sandviken, sier Randi Gabrielsen, som i går sto i køen av utbyggere, miljøforkjempere og potensielle utbyggere som ville møte miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF). KrFs wonderboy var i Bergen for å innlede til «den store samtalen om Bergen sjøfront.» Men aller først tok ministeren seg tid til en time på Vågen Fetevare. Lunsjtimen var annonsert og debattglade bergensere lot seg ikke be to ganger.
Helt på tampen fikk ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening et innsmett med ministeren, som da var på vei ut til en ventende drosje. - Her har du litt hjemmelekse på veien, sa Randi Gabrielsen og stakk til Hareide en brosjyre over kulturminnene i Sandviken. - Det er jo sykkelløypen min, utbrøt eks-NHH-studenten Hareide og stanset lenge nok til å få med seg meldingen. I går sendte historieforeningen i Sandviken søknad til World Monuments Fund om en plass på listen over verdens 100 mest truede kulturminner. - En skammens liste, lød formaningen fra Gabrielsen. 2.000 dekar i spill Plan og miljøetaten har gjort beregninger som viser at sjøfronten kan romme så mye som 12.000 boliger dersom alt bebygges like tett som Georgernes Verft. Byggelysten er aller størst i Sandviken, og først i køen ligger Slaktehustomten. Gabrielsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening er kritisk til planene som er lansert. - Både format og utforming av nybyggene på Slaktehustomten er et problem, sier hun. Også andre utbyggingsprosjekt i Sandviken truer ifølge Gabrielsen med å forrige det sammenhengende historiske miljøet. Sandviksbukten kan i dag skilte med tørrfiskboder, verdens eldste bevarte reperbane og den gamle grendebebyggelsen. - Si nei til volumer - Jeg vil ikke konkludere så tidlig i prosessen. Et så ekstremt høyt antall boliger vil gå ut over kvaliteten i de bomiljøene vi skal skape. - Er du forberedt på å si nei til noen utbyggere? - Vi må helt sikkert si nei til noen volumer. Vi må også få utbyggere til å innse at økonomien i prosjektene kan bli bedre ved å bygge inn kvalitet, sier Lisbeth Iversen. Vil altså gjøre Sandviken til verdensarvBryggen har status som en del av verdensarven. Randi Gabrielsen og Sandviken kulturhistoriske forening jobber nå for at hele Sandviken skal få samme status. For at et kulturminnesmerke skal bli funnet verdig, må det tilfredsstille en eller flere av følgende betingelser: Det må ha utøvet en betydelig innflytelse i en tidsperiode; bære vitensbyrd om en tapt sivilisasjon. Utgjøre bemerkelsesverdige naturformasjoner eller ekstraordinært naturskjønne områder, eller være det naturlige hjemsted for truede dyrearter. Established around 1650, the Sandviken Bay settlement served as the original site of fishing-industry warehouses and roperies in the southwestern city of Bergen. From the eighteenth through the twentieth century, the harbor grew to include clusters of fishing-industry buildings and a variety of residences ranging from humble fishmongers dwellings to the manor houses of prosperous merchants. Today, the area contains one of the highest concentrations of historic wooden buildings in Norway, despite the fact that the number of such buildings in the area has been significantly reduced over time (from 297 in the nineteenth century to 45 preserved today). Planene for utvikling av Sandviken innebærer en i utgangspunktet massiv boligbygging. Men Sandvikens kulturhistoriske forening ønsker å sikre at utbyggingen skjer under streng kontroll. HELNORSK Derfor sendte de i går brev til kommunen der de ber om at det fattes vedtak om at Sandviken skal nomineres til å komme på UNESCOs liste over verdensarven. Fra før har Bryggen, som et av fem steder i Norge en slik vernestatus. En nominasjon må backes opp av kommunen før den formelt går ut fra miljøverndepartementet. Det er rett og slett fordi vi tror at uten vernestatus vil tilfeldighetene råde, sier statsadvokat og formann i Sandvikens kulturhistoriske forening, Randi Gabrielsen til BA. Med Sandviken mener foreningen strekningen fra Skuteviken ut til gamle Bergen. Et temmelig omfattende område, med andre ord. Altså, Bryggen var jo tyskernes lagringssted. Sandviken er jo et helnorsk bredspektret område hvor alt fra sjøboder og reperbaner til arbeiderboliger finnes i skjønn forening, smiler hun. STRENGERE KRAV Det er ikke det at vi ikke ønsker, eller skal stille oss helt i veien for en utbygging av området. Det er flott at folk ønsker å bo i Sandviken. Men en vernestatus vil stille strenge krav til hvor høyt det kan bygges for å ikke hindre adgang til sjøen, og stille strenge krav til hvordan den nye arkitekturen skal passe inn til gammel eksisterende bygningsmasse, og det stiller selvfølgelig krav til hvor mye som skal bygges ut, sier hun og nøler ikke med å fremme Sandviken som et potensielt valgkamptema. Jeg forventer at alle politikere fra Bergen som ønsker seg på Stortinget til høsten har en klar oppfatning om dette! Vår virkelige verdensarv?
Publisert: 12. mai. 2005 Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om. I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på. Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander. I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted, - Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen. På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken. Vil utvide Bryggen Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen. - Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring. Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til. - Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten? - Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen. Snopebutikk Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene. - Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene. Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn. Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk. Museumsplaner Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne. - Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden. Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner. Sandviken ut i Europa EU har bevilget over 13 millioner kroner til prosjektet «Historic Landscapes of Europe», som er et sammenliknende forsknings- og formidlingsprosjekt om økonomiske og kulturelle endringer i kulturlandskap. På vegne av Bergen kommune er Det Hanseatiske Museum plukket ut som en av åtte partnere i det unike prosjektet. Ellers deltar kommuner fra Spania, Frankrike, Italia (2), Slovenia, Kroatia og Hellas. Valencia kommune i Spania er prosjektleder for samarbeidet, som starter i april 2005 og varer i to og et halvt år. - Hvert område skal løfte frem et område til sammenliknende forskning. Og vi har funnet ut at Sandviken i Bergen egner seg veldig godt. Sandviken er historisk en sentral del av den økonomiske byen Bergen, men er i dag under omforming med press både fra boligbygging og turisme. Vår oppgave, sammen med andre støttespillere i Bergen, blir å foreslå planer for bruk av Sandviken i årene fremover, sier direktør Marco Trebbi ved Det Hanseatiske Museum til Bergens Tidende.
Fortsatt i det blå - Hva det munner ut i vet vi ikke helt ennå. Men planen er at prosjektets resultater vil bli formidlet gjennom internett. Det blir trolig også aktuelt med utstillinger i de forskjellige byene. Du kan godt si at uansett resultat vil Sandviken bli godt kjent i Europa, legger Trebbi til . Vært med før - Det er nok de internasjonale kontaktene vi knyttet da som har ført til at Valencia har bedt om Bergen denne gangen også, sier Trebbi, som mener dette kan bety mye for Det Hanseatiske Museums anerkjennelse ute. I sommer sto Det Hanseatiske Museum også i fokus i Frankrike. En utstilling om den historiske salthandelen mellom Bergen og Frankrike på 1700-tallet trakk nesten 13.000 tilskuere. Prosjektet kom i stand etter initiativ fra Marco Trebbi. Utstillingen kommer til Bergen senere
Kari Pedersen Dermed er det fritt frem for utbyggerne på Slaktehustomten å bygge det vedtatte prosjektet med boliger og næring. SKF hevdet at byggene ville forringe utsiktsforholdene fra Nye Sandviksveien på en slik måte at det var i strid med kommunedelplanen. Fylkesmannen påpeker at den nye reguleringsplanen går foran kommunedelplanen, og at prosjektet holder seg innenfor avgrenset kotehøyde.
Jonathan B. Tourtellot leia teamet i National Geographic Traveler som i fjor kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. No er han i Hardanger for første gong. - Etter 24 timar i Hardanger kan eg fastslå at det norske fjordlandskapet er verdt alle dei 82 poenga som tok dette reisemålet til topps, seier Tourtellot til Bergens Tidende. I HARDANGER: Jonathan B. Tourtellot leia arbeidet då National Geographic Traveler kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. For første gong er han no i Hardanger. Overlegen siger Hardanger-opphaldet vart innleia med eit kveldssæte i gardsrestauranten til Arne Fykse i Fyksesund. Under seminaret på Ullensvang Hotell gjorde Tourtellot greie for kriteria for rangeringa, og kva National Geographic meiner med omgrepet geo-turisme. Det femner vidare enn både øko-turisme (berre fokus på natur) og berekraftig turisme. Geo-turisme må sjølvsagt vera berekraftig, men tillet utvikling og utbygging i respekt for naturen. Integritet og respekt for internasjonale køyrereglar som menneskerettane, er blant honnørorda. Det same er marknadsselektivitet (ikkje likt alle andre), marknadsvariasjon (litt av alt for alle, også ryggsekkturistane) og samspel mellom staden og folka som bur der, lokal mat, musikk, kunst, kultur, flora og fauna. Folk må lika seg der. Det som appellerer til dei, må vernast om, og marknadsførast skikkeleg. Her ligg viktige element av planlegging og evaluering. Glorete bybilete - Masseturismen er vanskeleg å snu, sjølv med store mengder dynamitt. Å alltid vera billegast, er ei dødsline, seier Tourtellot, men påpeikar samstundes at Noreg er i dyraste laget. Tourtellot stiller seg skeptisk til reklamefinansierte tiltak i Bergen. Bybiletet kan fort bli like glorete som i skrekkeksempla som han synte på veggen. Men Hardangerbrua vil han ikkje kategorisk avvisa. - Enkelte bruer er stygge, andre kan vera fine. Hardangerbrua ser ikkje ut til å verta blant dei stygge. Det gode med Noreg er at slike prosjekt blir grundig drøfta, i alle lag av folket, før det vert sett ut i livet, seier han. På tur i eplekakehagen- Delicious, I really enjoyed that apple pie! Den kvinnelige amerikanske turisten putter begeistret siste biten med hjemmebakt hardangersnop inn bak leppestiften. Hele reiseselskapet nikket samtyggende.
Publisert: 08. sep. 2005 TRULS SYNNESTVEDT På Steinstø «Fruit Farm» mellom Øystese og Kvanndal er en busslast amerikanere på omvisning blant 3500 frukttrær. Cider-vitsene til omviser Ola Steinstø slår godt an. Amerikanske latterbrøl runger stadig vekk mellom conference-pærer og prinseepler. Og når omvisningen rundes av med eplekakelunsj i «eplekjelleren», vil himlingen ingen ende ta. - This is our favourite stop, sier en turist som åpenbart har smakt eplekaken før. Og både omviser Ola og kjøkkendirektør Heidi Steinstø Helgheim tar imot «thank you» på «thank you» med vennlige smil. De har fått applaus før. For søskenparet Ola (38) og Heidi (40) i åttende generasjon på Steinstø har i løpet av de siste ti årene gjort levevei av gardsturisme med noko heimelaga attåt. Og «noko», det er i dette tilfellet blant annet eplekake, lefsekling, plommesyltetøy, eplesaft og - selvfølgelig epler og pærer og plommer og diverse bær og moreller i bøtter og spann. Klar for festival Men aldeles ikke bare syltetøy. Å, nei da! For i bakeriet står for eksempel de to polske bakedamene Katarzyna og Dorota og sprengbaker på eplekaker, mens to av deres landsmenn plukker epler og pærer med alt de har av hender. - Flere av de polske arbeiderne har vært med oss i årevis og vi er veldig godt fornøyd med jobben de gjør, forteller Heidi. Før hun må geleide bølingen av Minnesota-amerikanere inn til kakefatene etter den muntre omvisningen blant frukttrærne. «My name is Heidi and I'm doing the cooking», forteller hun og får forventningsfull applaus for det. I tillegg til å være vertinne har Heidi ansvaret for produksjonen av eplekaker, lefser, syltetøy og den slags, og for servering i kakebuen, mens broren Ola er «fruktbonden» med kontroll med gårdens 25 eplesorter og 15 pæresorter. Dessuten ett mål bringebær, to mål jordbær og seks mål med moreller. - Til sammen blir det gjerne seksti tonn frukt og bær av det. De mange sortene har sammenheng med at vi gjerne vil ha friske råvarer tilgjengelig hele sesongen, fra juli til oktober, og mest mulig blir foredlet, forklarer Heidi. - Og med mest mulig smak av frukt, og minst mulig smak av sukker, legger hun til Inntar Bryggen i helgen
Og utrolig mye mer. I tre heile dager til ende skal bergensere meske seg med gardsmat og bli underholdt av byspillere. - «Bønder i byd'n» viktig Og båt til å seile turister inn Fyksesundet har de også skaffet seg. Utrolig hva som kan komme ut av en eplekake. Viten om det gode liv
Publisert: 2005 HARIS HINDIC Dette er noe som er blitt skrevet om gjennom generasjoner av foreldre og barnepedagoger som var opptatt av å observere og registrere barnas oppførsel. En ting er at barna ikke lenger vet hvilken leke de skal leke med. Den andre er at de ikke lenger kan sette pris på et nytt leketøy heller. Uansett om det kommer et dyrt og spesielt et, blir det ikke «spesielt nok» etter hvert. Dessuten blir ikke barna kreative og innovative slik de bør bli, men vil hele tiden stimuleres, underholdes og overraskes med nye og gøye ting. Etter hvert vil man få oppleve at barna ikke blir like engasjerte hver gang et nytt leketøy dukker opp, men vil isteden vise et likegyldig ansikt uten glede. Den slags årsakssammenheng eller tendens kan man overføre til de velstående samfunn i dag. De nye generasjoner unge mennesker opplever sitt liv som mer eller mindre en forlengelse av en barndom fylt med gøye leker og nye ting, som stadig dukket opp enten hjemme eller hos venner på julaften, bursdag eller et vanlig familiebesøk. Forskjellen i dag er bare at leketøy nå heter noe annet, men er fortsatt et leketøy. Det er ganske logisk å tenke at dette vil fortsette på samme måte videre i livet, slik som det pøser på oss daglig med de nyvinningene fra den høyteknologiske verden som hele tiden overrasker oss med de fantastiske løsninger og priser. Det eneste jeg ennå ikke kan registrere, er de likegyldige ansiktene - tvert imot. Denne verden har selvfølgelig en annen lukt og farge enn den hadde da jeg var i en ung alder, og det er helt greit. Denne verden vil ikke stoppe, og den vil ikke saktne farten heller, i alle fall ikke i overskuelig fremtid. For den er styrt av altfor mektige krefter. De kreftene er på vei til å oversvømme oss med de nye lekene og de nye, gøye ting, og ingen stritter imot. Vi bare gaper for mer «velstand». Det jeg velger å gjøre, er å prøve å roe meg ned et par hakk og tenke på hva som er best å gjøre i en allerede gitt situasjon. Mine barn, som alle andre, trenger all den kjærlighet og all den støtte jeg kan gi dem for det livet de vil leve og de valgene de vil foreta. Det er dem som til slutt skal styre sitt eget liv når den tiden kommer. Min oppgave blir da å vise dem den rette veien så godt jeg kan ut ifra den kunnskap og erfaring jeg sitter med, slik alle andre foreldre gjør. Mine foreldre gjorde noen feil på veien som kanskje andre også har gjort. Men det gjorde de sikkert av kjærlighet eller uvitenhet. I dag har vi foreldre også rett til å gjøre de samme feilene så lenge vi kan belaste kjærlighet for det. Informasjon og kunnskap er dessuten tilgjengelig som aldri før, og vi bør oppdatere oss på hva denne velstanden fører med seg. Med jevne mellomrom foretar jeg omfattende ryddesjau, men det er alltid noen ting som overlever. Denne julen bestemte jeg for å ta det endelige oppgjøret med en del ting. Det var ikke enkelt. Livets skole er veldig utydelig på dette feltet. Jeg forhørte meg litt med venner i samme situasjon. En av dem (29) sa det slik: - Jeg har kastet alt. La følelsene til side og hev det i bosset. Forelsesningsnotater, VHS-filmer, fotballdiplomer. Jeg beholdt riktignok noen bilder, men har ikke savnet noe siden jeg kastet tingene. Fikk bare mye mer plass. En annen venn (30), valgte en mellomløsning og unnskyldte seg nærmest. - Har satt en del gamle ting i boden til min mor og de. Men jeg er ganske dårlig på slikt. Jeg burde nok kastet mer, sa han. Heldigvis ligger Fretex i gangavstand fra der jeg bor. Vi har en grei forståelse. Jeg setter tingene innenfor døren. De ansatte tar seg av resten. Her om dagen veiet jeg for og imot og gikk til aksjon. Slik ble resultatet:
Mot: Cd-er tar opp lite, men særdeles verdifull og ettertraktet plass (stuen). Jeg har mange del cd-er jeg rett og slett ikke vil være bekjent av lenger. Simple Minds, for eksempel. Eller Moby. Ikke ta det personlig. Jeg var ung og usikker. Dom: Kast. Vurderer faktisk sterkt å legge alle cd-ene mine i konvolutt og kaste coverne. Har alt på harddisk og iPod uansett.
Mot: IKEA leverer alltid det de skal, og vel så det. Det er denne samlingen et bevis på. Dom: Kast.
Mot: Jeg har ikke åpnet dem siden (kvelden før) eksamen. Bøkene er nokså irrelevant for jobben min. Trenger plassen til nye bøker. Dom: Foretar et kritisk utvalg, og kaster.
Mot: Disse er fullstendig unødvendige og er en etterlevning av tilværelsen før internett. Dessuten finnes det alltid en kompetent kompis som kan trå til. Hva skal man med instruksjonshefte for høyttalere? Dom: Kast.
Mot: Jeg ser aldri på dem lenger. Elaine, George, Harald, Bård og alle de andre ikonene er jo ute på dvd. Og VHS-maskinen er plassert i et skap. Den er blitt det lysbildefremviseren er for min far. Kvaliteten er dessuten en vits nå i disse hd-tider. Dom: Jeg kaster det som jeg ikke får tak i på dvd, og beholder resten. Glenn Hoddle-videoen, for eksempel.
Mot: De er store og opptar viktig og fremtredende plass. Wikipedia vinner. Dom: Kast.
Mot: Cred is dead. Jeg har all musikken på cd uansett. Noen av platene er dessuten så dårlige at jeg aldri kommer til å høre på dem igjen. Som for eksempel Carolas «Främling». Dom: Jeg foretar et kritisk utvalg og beholder kun de aller beste.
Mot: Medaljene er stygge og slitte. De ligger i en pose oppå et skap innerst i en bod. Flere av statuettene er knekket, og det er sikkert ingen som bryr seg. Og i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg var med i buekorps. Dom: Jeg sier som Åge Aleksandersen: «Følelsan dæm slit i mæ»: Bruk.
Mot: Minidiscspillere er ikke mini. De er store og klumpete og er fullstendig utgått på dato. Den siste kjøpte jeg i 2002. Jeg veide den opp mot noe som var kalt MP3 player, men kom til at slikt var det bare fjortiser som holdt på med. For en tabbe. Dom: Kast.
Mot: Er det ikke litt vel barnslig med slikt? Og jeg ser jo aldri i dem lenger.
Dom: Bruk. Disse skal jeg se oftere i. Engelske fotballfrisyrer på 1980-tallet er ubetalelige. Mot: Hvorfor beholde bøker en ikke liker? De representerer jo kun bortkastede, penger og tid. Hva så med bøker en ikke har lest? Glemte avbestillinger, feilslåtte gaver eller impulskjøp, bedre kjent som kategorien «Jo Nesbø»? Dette er bortkastet plass. Dom: Kast.
Mot: Maling tar nokså stor plass, er ukurant å stable og farlig å oppbevare. Skulle noe skje, er det bare å kjøpe inn litt maling etter behov. Dom: Kast. Men skriver ned farge- og glanskodene først.
Mot: Si meg, hvordan kan listverk gå i stykker? Har det noen gang skjedd at noen har klart å bytte ut en parkettlengde midt på et gulv? Hvordan løsner fliser uten at alt likevel må byttes ut? Dom: Bruk. Noe må jeg jo ha i boden.
Mot: Jeg har ikke tenkt å pusse opp de neste årene, og trenger mer skapplass. Dom: Kast.
Mot: Jeg kan ikke huske sist den var i bruk. Hver gang jeg ser den, er det en irriterende påminnelse om en shoppingtur i Seoul. Trodde jeg gjorde et kupp, så var den billigere på Elkjøp. Dom: Bruk.
Mot: Litt stusslig å mimre over gymnastiden, uansett hvor fin den var. Drakten var, er og blir stygg. Dom: Kast. (Men lurer på om jeg skal ta et siste bilde av den.)
Mot: Hva er vitsen? Flere av sidene er uleselige. Og det jeg ikke husker, kan jeg sjekke opp i andre steder. Dom: Kaster notater, beholder resten. Men aller helst kunne jeg tenke meg å sende de håndskrevne eksamensbesvarelsene til India og fått dem sendt i retur på e-post. Men jeg antar en slik tjeneste ikke finnes. Paul Gascoigne-dynetrekk Mot: Det har ikke vært i bruk til annet enn gjestesengetøy de siste årene. Litt slitt. Akkurat som originalen. Dom: Kast. (Sorry, Paul. It`s not you, it`s them.) Oselvarklubben fyller 60 I dag fyller Oselvaklubben 60 år, og snart kjem boka om praktbåten som tok det store spranget frå arbeids- og bruksbåt til lyst- og regattabåt.
Publisert: 27. aug. 2005, Oselvaklubben, eller Bergen og Hordaland Seilersamband (BHS) som namnet var den gongen, vart stifta på Fønix Hotell i Bergen 27. august 1945. Då hadde oselvaren alt lenge vore i bruk som tur- og konkurransebåt. BHS skulle få orden på kappseglinga slik at båtar og utstyr vart mest mulig ike til regattabruk. - Alt i 1871 vart det for første gong skipa regatta med oselvar, fortel forfattar av jubileumsboka, Kjell Magnus Økland. Han fortel om ein båt som kom til byen og vann ry som fritidsbåt, både til tur og til kappsegling og kapproing. - I nesten 100 år var båten både arbeidsbåt og fritidsbåt, fortel Økland. No i jubileumsåret skal soga om båten, som er elska av både bymann og stril, forteljast. Frå den urgamle historia om korleis båten har utvikla seg, om eksport til Shetland, og oselvaren som bruksbåt. Eit kapittel fortel den meir enn hundre år lange historia om kappseglingsbåten. - Så har vi med eit kapittel om korleis båten skal brukast. Eg vil gje svar på 50 av dei mest vanlege spørsmåla om oselvaren, rett og slett ein bruksgaid, seier Økland. - Men det er mykje styr med ein slik båt? - Det er ein myte. Mykje av drivkrafta bak dette bokarbeidet er å få båten i bruk. Dette er ein båt som fyller dei fleste krav. Han kan både roast og seglast. Han er lett å ta med på ei vogn, og kan ikkje søkka. Den ideelle fritidsbåten, reklamerer Økland. Finn Totland er dagens leiar i Oselvarklubben, og legg vekt på det sosiale, og miljøet som oppstod rundt båten. - I hvert av båtlagene har det vært en overlevering fra gammel til ung, som er uvurderlig, seier Totland. Jubileumsboka vil også ta med denne delen av historia. Det er også laga eit kunnskapens tre, som syner korleis båtbyggartradisjonen er overlevert frå 1750 og fram til i dag. Men båten må også brukast, og i dag blir oselvaren feira med kapproing og segling i Os. Inni fjellet, uti skogen
Publisert: 2005 EIN LITEN SPASERTUR frå sentrum, i eit trolsk elvelandskap, ligg steinparken. Tett i tett med gråe olderleggjer over. Eit bølgjande gulgrønt landskap av mosegrodd elvastein under. Ein bekk og grusvegen vi går på. Like ved hastar Mehlselva forbi, flaumstor av natteregn og snøsmelting. Men mykje mindre enn ho var natta til 30. november 1940, då ho raserte delar av Rosendal, og la frå seg mengder med stein akkurat her. Sidan har dette landskapet vore urørd. Heilt til RosendalStiftinga fekk ideen om å laga ein steinpark. - Det såg heilt annleis ut her før arbeidet tok til, skogen var eit einaste villniss, fortel Rolf Karlsen, steinhoggaren som har bidrege til at elvasteinen har fått selskap av andre steinar frå alle delar av Folgefonnhalvøya. I små lommer som er rydda langs stien, ligg ulike variantar av norsk grunnfjell, sorterte familievis. Alle kommunane som er medeigarar i den nye Folgefonna Nasjonalpark, har levert stein til parken. Steinhoggaren har kløyvd, pussa, polert og plassert steinane slik at dei skal kunna gje både naturfagleg kunnskap og gode estetiske opplevingar. - Når overflata på steinen blir pussa og polert, kan vi sjå inn i steinen. Det er fascinerande å høyra på kva geologane har å fortelja om dei ulike bergartane, det er reine eventyret, seier Karlsen. GRANITT HER, serpentin frå Måge der, pegmatitt frå Guddal og nasjonalsteinen tullitt montert til ein sokkel av stein frå Jondal. Svart og kvit-prikka porfyr er omforma til bord og to benker på ein liten rasteplass. Megmatitt frå Mauranger, konglomerat, gabbro og grønstein. Og kulegabbro, ein av dei mest sjeldne bergartane vi har her i landet. To blokker av arten er henta hit frå Blådalen ved hjelp av helikopter. - Denne steinen skal ha lege på havbotnen for 1,3 milliardar år sidan, seier steinhoggaren ærbødig. - Kulegabbroen er min favoritt. Denne steinen er heilt sprø, seier han og peikar på dei runde kulene som bular ut som byllar på steinblokka. Øvst i parken, der vegen gjer ein krapp sving, står ein portal signert Bård Breivik. Bilethoggaren har vore estetisk konsulent for prosjektet. Den raude portalen er laga av stein frå Skåne. Breivik har også skaffa parken eit gedigent langbord med benker av stein frå Kina. MEN DET ER ALTSÅ først og fremst den lokale berggrunnen det handlar om her. Når lauvet snart sprett og skogsbotnen blir dekka av kvitveis, skal dei som besøkjer parken kunna finna eit kart med informasjon om dei ulike steinane. RosendalStiftinga skal også laga eit hefte om steinparken for dei skuleklassane som kjem hit. - Vi vil gjerne bidra til naturfagleg formidling av den nye nasjonalparken, seier Øystein Skaala i stiftinga. Det finst så mange bresenter her i landet, denne nasjonalparken treng noko anna, og berggrunnsgeologien påverkar alt det vi driv med på Folgefonnhalvøya, difor denne steinparken, seier han. - Steinen i seg sjølv kan sjå grå og kjedeleg ut, men når den blir behandla, kjem fargane og strukturane fram, forklarer han. Og vi ser det med sjølvsyn. Serpentinane frå Måge, til dømes, dei ser heilt annleis ut inni enn utanpå. ROLF KARLSEN fortel begeistra om arbeidet med dei ulike steinane. Somme har fått kunstferdige former, folk som har vore på besøk i parken har alt gjeve fleire av steinane namn. Lommene med nasjonalparkstein er innramma av elvastein. Karlsen skryter av gravemaskinskøyrar Torkjell Nerhus som forsiktig har fjerna mose, flytta stein og lagt mosen varleg tilbake og på den måten laga minst mogeleg sår i elvelandskapet. Ein gammal tørrlagd bekk som renn gjennom skogen, er opna opp. Karlsen har laga fleire nye tersklar og i somme av tersklane er det lagt inn lys som vil gjera kveldsturen i steinparken ekstra stemningsfull. GEOLOGANE Johan Naterstad og Øistein Jansen har bidrege med sin fagkunnskap til parken som skal opnast 14. mai, samstundes med Folgefonna Nasjonalpark. Men lenge før opninga blei steinparken ein attraksjon. Mange kjem hit på kveldstur. Her har feiringa av minst ein 50-årsdag starta. Ungane i Rosendal Barnahage er ofte bortom for å sjekka dei nye steinane som er komne på plass, og for å klatra litt. Gamle damer med gåstol kjem for å stryka litt på steinane. - Eg må berre kjenna kor mjuk steinen er, seier dei og ruslar heim att. Slike ord er samleobjekt for steinhoggarar. Klar, ferdig, spytt! Publisert: 28. jul. 2005 - Eg drygde for lenge i finalen. Motvinden vart for sterk, prøver han å bortforklara overfor Bergens Tidende. Dermed forlangte vi dei to karane side om side i ei strengt privat spyttetevling i Lofthus sentrum. Helst ville dei nok ha trena kvar for seg heilt til den offisielle tevlinga. Det gjeld å halda på løyndomar og ikkje røpa nye teknikkar som er prøvt ut sidan i fjor. Rykte om høgdeopphald på Dyranut har siva ut. Men karane stilte dei. Og spytta. Fleire gonger. Men kven vi trur vil vinna i finalen laurdag, skal vi halda dørgande stilt om. Dessutan kan andre ha trena godt sidan i fjor, og det er alltids ein sjanse for at nye storspyttarar melder seg på. - For lange spytt krevst det eit vidare felt for gyldige nedslag, hevdar dei to karane, og kritiserer dermed arrangøren for å ha favorisert femmetersspyttarane tidlegare. Dei vil ha innført same sektorprinsippet som for kastøvingar i friidrett, så dei kan konsentrera seg om å spytta langt, ikkje beint også. For Sverre Kleivkås, som er leiar av Aksjon Hardangerbru, bringa gårsdagens Bergens Tidende gledeleg nytt. - Verkar slikt forstyrrande inn på oppladinga til tevlinga? - Nei, dette var så gledeleg at det berre kan gje positiv glød. Eg kunne hatt lyst til å spytta tvers over fjorden, men då blir eg vel mistenkt for doping, seier Kleivkås. Hovudspennet på Hardangerbrua er planlagt til 1310 meter. Verdsrekorden i morellsteinspytting er 21 meter. Den tiande Morellfestivalen på Lofthus skal offisielt opnast av Carl I. Hagen. Men dei tjuvstarta allereie i går kveld med innleiande runde i sider-tevlinga. I vinkjellaren Munkens Trøyst på Hotell Ullensvang prøvesmakte juryen seg gjennom heile 47 innsende prøver på heimelaga sider. Den store deltakinga kan ha samanheng med ein ekstra gild førstepremie under jubileumsfestivalen; tur til eit siderdistrikt i Normandie i Frankrike. Seks siderleggarar vart plukka ut til å delta i finalen på laurdag, der også beste morellvinen skal kårast. Morellfestivalen har eit variert program frå Ole Paus slår an tonen på Hardanger Folkehøgskule torsdag kveld til den avsluttande sommarfesten i sentrum seint på laurdagskvelden. - Hardanger eit landskapsmåleri
Meir enn 3000 hardingar og tilreisande samlast på Reiseter oppunder snødekte Folgefonna og laga alle tiders folkefest for dronninga i det flotte vårvêret. 2735 av dei fekk skyss med HSD-bussar, Resten tok beina fatt, den fire kilometer lange stigninga frå Nå i Hardanger. Vandringsdronninga sette pris på at Landbruks- og Matdepartementet valde vandringar i natur og kultur til å markera 100-årsjubileet for unionsoppløysinga. Traktor med vinger Undervegs var det mange stopp for å sjå på kunst som var utplassert, og bli forklart ei rekke lokale fenomen. Eit av kunstverka er ein traktor med vingar, eit hjelpemiddel som mange kunne ynskt seg i dei bratte frukthagane. Oppe på Reiseter var det mattradisjonar som stod i høgsetet. Ei rekke organisasjonar og produsentar baud fram varene sine. Her vart ølbrygging og baking av lefser og krotekaker demonstrert. Etter ei rask forflytting til Aga planta dronninga ein Vossakvann, den første planten i ein urtehage som Hagelaget skal etablera i Agatunet. Dessutan fekk dronninga ein plante med heim, idet Hagelagsleiaren minna om at det latinske namnet til kvann er Angelica Arcangelica, som eit apropos til barnebarnet Maud Angelica. Fadderskap til krysning Veteranbåtane Granvin, Bruvik og Nordhordland stemna over Sørfjorden til møte med 100 kvinner i Hardangerskaut. Eitt skaut for kvart år sidan unionsoppløysinga. Eit imponerande syn. Under den flotte konserten i Hardangerhallen på Ullensvang Hotell vart bygdene i Sørfjorden tildelt Hordaland fylke sin Kulturlandskapspris. På vegne av bygdene tok Terje Larsen og Arne Lofthus mot prisen av statsråd Lars Sponheim. Dei leiar Bondelaget og Småbrukalaget sine lokalavdelingar. Sonjas Hardanger-streif imponerte tyskerne
|
| die Fjorde Blüten tragen Fjorde, Gletscher und starkes Traditionsbewußtsein - Rund um Hardanger besinnen sich die Norweger ihrer selbst - Imponierende Wasserfälle, hohe Felswände und abgelegene Almen - Gerade war die Königin zu Besuch |
FAKSIMILE: DIE WELT Geoturister skal styrke bygdene
Hardanger eit landskapsmåleri Dronning Sonja frå tun til tun i Hardanger |
mai. 2005
FJORD
"Wenn die Fjorde Blüten tragen" - Når fjordene er kledd i blomster - var tittelen på oppslaget i Die Welts reiseseksjon lørdag. Artikkelen var ledsaget av et skikkelig turistreklamebilde av blomstringen i Hardanger.
Journalist Reiner Gatemann var en av de mange utenlandske journalistene som var invitert til regionen i forbindelse med Streif-arrangementet 23. april, da tusenvis av hardinger tok imot dronning Sonja for å vise frem områdets mat, kultur og natur.
Og besøket har gjort inntrykk på Die Welt-journalisten - ikke minst kveldskonserten på Nå, der scenen var innrammet av hundre kvinner i bunad - "et svært uttrykksfullt bilde". Programmet i Ullensvang omtales ellers som "svært overtalende".
Forøvrig inneholder artikkelen stort sett Hardanger-ros. Den fantastiske naturen blir selvsagt fremhevet, sammen med Hardangers viktige rolle i kulturhistorien - som inspirasjonskilde både for Grieg og den tyske dirigent Kurt Masur. Epledyrkingen, det milde klimaet og den lokale sideren blir også nevnt.
Gode råd får også tyske Hardanger-turister med på veien:
"Nysgjerrige besøkende skal ikke være redd for å snakke med de lokale bøndene. Det vil de bare ta som interesse og verdsetting av sitt arbeid"
"De skiltede fartsgrensene samsvarer i det store og hele med trafikkforholdene - smale og svingete veier og mange tunneler"
Listen nazistene fryktet
I full panikk dumpet Nasjonal Samling listene over Bergens mest fremtredende antinazister på havet. Ironisk nok ble de lurt av tysk grundighet - tyskerne på Gestapohuset i Veiten tok kopier av det meste. Se hele listen med 1032 navn.
Terje Valestrand
Publisert: 06. mai. 2007
DET VAR HEKTISK PANIKK da NS-folkene mot slutten av krigen skjønte hvor farlige listene var. At de hadde kartlagt sine motstandere, sirlig og etter rang, ville bli avslørende når rettsoppgjøret kom.
Derfor ble kassene med de lange listene kjørt til Alvøen, og videre til Ekerhovd på Sotra. Herfra med båt sør i Lerøyosen. Det var Statspolitiet som sto for transporten. Kassene ble fylt med stein for at de skulle synke.
De ble senket på 60 favners vann, og aldri funnet igjen.
Trolig ligger de der ennå.
NS-FOLKENE visste ikke at aksjonen var forgjeves. For tyskerne satt med kopier, og de var i hendene på Gestapo. Da norske myndigheter rykket inn i Gestapo-hovedkvarteret i Veiten i mai 1945, fant de listene. Og nå er de funnet igjen, av professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitet i Bergen.
- Jeg kom over listene i landssvikarkivet, hos Riksarkivet i Oslo, forteller professoren ved Institutt for sammenliknende politikk.
- Det kanskje mest interessante er at vi ikke finner de kjente motstandsfolkene fra Milorg, Saborg eller andre grupper på listene. Det var vanlige, sivile medlemmer av det bergenske borgerskap NS oppfattet som sine verste fiender, forteller han.
Ett klart unntak er imidlertid Finn Blytt, motstandsmannen som kastet seg ut fra Gestapohuset og tok sitt eget liv i 1944. Alt i 1942 var han på jøssinglisten, men langt nede. Som adresse sto oppgitt Wallendahl, der han jobbet som sjef for sportsavdelingen.
Øverst på listen, som nummer 0, sto jøden H Rabinowitz, men det er mulig tyskerne har ført ham opp.
For den «farligste» av alle, nr. 1 på listen fra NS, var journalist Kåre Fasting i Bergens Tidende. Mannen som blant annet skrev BTs historie til 100-årsjubileet i 1968.
Bak ham kom 1031 navn, rangert av nazistene etter hvor farlige de var, - for NS.
JØSSING-LISTENE ble de kalt, og de ble utarbeidet over hele landet. Begrepet «jøssing» var nazistenes navn på motstandsfolk. Det viser til Jøssingfjorden i Rogaland, der Norge ikke gjorde noe for å stoppe et britisk raid mot det tyske fangskipet «Altmark» i februar 1940. NS så på dette som et norsk svik, og omtalte folk som motarbeidet Tyskland for jøssinger.
I direktivet fra generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang het det at hver kommune skulle sette opp en liste som tilsvarte en prosent av befolkningen.
«Denne listen skal omfatte personer av begge kjønn, over 16 år, som gjennom sin opptreden og sine uttalelser fremtrer som avgjort jøssinger, herunder også marxister»
Dersom antallet slike personer var under en prosent av innbyggerne i en kommune, skulle alle telle med.
I Bergen var det fylkesfører Christian Astrup på partikontoret i Chr. Michelsensgate 4 som fikk oppdraget. Med seg i arbeidet hadde han varaordfører Irgens, avdelingssjef Huse og fru Ellen Schnitler. Jobben ble utført vinteren 1942.
HVA VAR ÅRSAKEN til at Nasjonal Samling ville skaffe seg en systematisk oversikt over det ettertiden har kalt «gode nordmenn»?
Forklaringen er ifølge Ugelvik Larsen de stadige nålestikkangrepene mot Norge, utført av britiske og norske commandostyrker. Ved tre av disse ble det tatt med gisler tilbake til Storbritannia. Det var lokale NS-folk fra Måløy og Lofoten som på denne måten havnet som krigsfanger i England, like til krigen var slutt.
I Nasjonal Samling skapte dette frykt, og partiet ville ta sine forholdsregler. Ved å sette opp gissellister kunne de forberede aksjoner mot sine fremste politiske motstandere.
Dette var med andre ord en hemmelig kartlegging av samfunnets fiender, sett fra myndighetens side, den gang.
På 50-, 60- og 70-tallet ble det og laget hemmelige lister over politiske samfunnsfiender. Da var det kommunister og venstreradikale som ble kartlagt. (se: Lund-kommisjonen 1996)
NS-AVISEN «Fritt Folk » hadde en leder 6. januar 1942 der de foreslo lister over sine motstandere. «Det må sørges for at jøssingene, hvor i landet de enn befinner seg, sitrer i nervene hver gang de hører om såkalte strandhugg ... »
... disse navnelistene bør ropes over havet gjennom kringkastingen, slik at Nygaardsvold-regjeringen vet presis hvilke av sine kampfeller de bringer i ulykken om noen «quislinger» føres bort»
Det er i dag uvisst hvordan kartleggingen ble fortatt. I avhør etter krigen sa noen av landssvikerne at de brukte Telefonkatalogen og Bergen Adressekalender i arbeidet. Og det skulle gå fort. En måned etter ordren kom fra Oslo, sendte NS i Bergen sin liste. Det er derfor ikke usannsynlig at noen havnet der ved en tilfeldighet.
Desto farligere var det at listene endte hos tysk politi.
GESTAPO FIKK listene over nazistenes motstandere alt i mars 1942, trolig fra det norske Statspolitiet, som de samarbeidet tett med. Krigen skulle ennå vare i over tre år, og det hemmelige tyske politiet fikk her et nyttig redskap, rett i fanget.
Det var snakk om direkte angiveri.
Statspolitiet satte senere opp en liste på 120 personer i Bergensområdet som skulle arresteres. Disse navnene var hentet fra listene til Nasjonal Samling.
Men Hauptstürmbannführer Henschen ved Gestapo i Bergen mente listen var ubrukelig. Blant annet fordi der var oppført et NS-medlem (!), og man skulle ikke føre opp leger og prester, noe som var gjort.
Like fullt beholdt det tyske politi listene, og satte en «v» utenfor navn av spesielle interesse.
For den tyske vernemakten hadde som kjent sine egne metoder. De førte egne kartotek over sine motstandere. Og det var i hovedsak nordmenn som aktivt motarbeidet okkupasjonen gjennom illegalt arbeid og aksjoner.
Under aksjonene i Telavåg senere på våren 1942, ble ikke listene fra NS brukt for å ta hevn. Da gikk tyskernes vrede ut over alle som bodde der, uansett skyld eller ansvar.
HVEM VAR DET Nasjonal Samling fryktet, og som ble oppført på de hemmelige listene?
I hovedsak var det «Bergens beste borgerskap», som Stein Ugelvik Larsen beskriver det.
Han har summert opp titler og betegnelser, og kommet til at ingeniører og direktører har flest treff, fulgt av doktorer, tannleger, agenter og arkitekter.
Seks journalister er funnet verdig en plass, og det er interessant. For de eneste avisene som kom ut under krigen var sensurerte og protyske, med en NS-redaktør på toppen. Det gjaldt også Bergens Tidende, som kom ut under hele krigen, med noen stopp på grunn av det tyskerne mente var overtramp.
På listene var det ført opp 218 kvinner, altså vel 20 prosent.
|
NR. |
TITTEL |
NAVN |
ADRESSE |
ALDER V/REG |
FØDT |
|
0 |
(jude) |
H. Rabinowitz |
Store Markevei 4 |
. |
. |
|
1 |
Journalist |
KåreFasting |
Pr. Hansteensg 16 |
35 |
1908 |
|
2 |
Juveler |
Arne David Andersen |
Paradis 40 |
|
1903 |
|
3 |
Agent |
Finn Blydt Svendsen |
St. Markevei 9 |
35 |
1908 |
|
4 |
Agent |
Bjarne Brynildsen |
Biskopshavn |
44 |
1899 |
|
5 |
Agent |
Sverre Reiersen |
H. Hårfgesg 19 |
47 |
1896 |
|
6 |
|
Per Kolderup |
Vågsalm. 28 |
47 |
1896 |
|
7 |
Skipsreder |
Johan Gran |
Storhaugen 2 |
50 |
1893 |
|
8 |
Direktør |
Leif Liby |
Hop |
52 |
1891 |
|
9 |
Journalist |
Oscar Redin |
Morgenavisen |
40 |
1903 |
|
10 |
Journalist |
Ragnvald Jorgensen |
Jægersminde |
40 |
1903 |
|
11 |
Agent |
Bjarne Johnsen |
Svaneapoteket |
44 |
1899 |
|
12 |
|
Eilif Johannessen |
Brg. Privatbank |
44 |
1899 |
|
13 |
Tekniker |
Ådland |
Rikstelegrafen |
38 |
1905 |
|
14 |
Sogneprest |
B. Meyer |
Krybbesmuget 7 |
60 |
1887 |
|
15 |
|
Sverre Blydt Grung |
Allegt. 38 |
35 |
1908 |
|
16 |
|
Erling Allers Nielsen |
Fjøsanger |
35 |
1908 |
|
17 |
Direktør |
Eire |
Telefonco. |
42 |
1901 |
|
18 |
|
Liby junior |
Hop |
20 |
1923 |
|
19 |
Aktuar |
Kai Normann |
Fjellveien 66b |
30 |
1913 |
|
20 |
Agent |
Thorolf Hansen |
Chr. Mich.gt. 1-3 |
50 |
1893 |
|
21 |
Direktør |
Johannessen |
Hygea |
62 |
1881 |
|
22 |
Sakfører |
Hedegård Friis |
Eidsvågsnesset |
37 |
1906 |
|
23 |
Ingeniør |
Kjell Bugge |
Årstadgjeilen 6 |
55 |
1888 |
|
24 |
Rådmann |
Eide |
Ulriksdalsvei 36 |
55 |
1888 |
|
25 |
Professor |
Håkon Shetelig |
Ø.Kalfarvei 42 |
62 |
1881 |
|
26 |
Professor |
Wedervang |
Handelshøiskolen |
50 |
1893 |
|
27 |
|
Fridtjof Eeg |
Welhavensgate 70 |
55 |
1888 |
|
28 |
Oppm.ssjef |
Ole Låding |
Fridalsveien 1 |
45 |
1898 |
|
29 |
|
Gerhard Gran |
Kronstadveien 2b |
47 |
1896 |
|
30 |
Advokat |
Finn Torjussen |
Paradis |
50 |
1893 |
|
31 |
Direktør |
Dogger |
Fjøsanger |
50 |
1893 |
|
32 |
|
KristianPåsche |
Edv. Griegsvei 12 |
38 |
1905 |
|
33 |
|
Claus Wiig |
Storhaugen 9a |
32 |
1911 |
|
34 |
|
Christen Gran |
Kalfarveien 73 |
52 |
1891 |
|
35 |
|
Ivar Borge |
Natland Hageby |
38 |
1905 |
|
36 |
|
Per Stoltz |
Astrupsvei 55 |
32 |
1911 |
|
37 |
|
OlavBøckmann |
Årstadveien 9a |
50 |
1893 |
|
38 |
|
Cato Pedersen |
Paradis |
48 |
1895 |
|
39 |
Direktør |
Evensen |
S. Bellevuevei 2 |
55 |
1888 |
|
40 |
|
Nils Langhelle |
Arbeidskontoret |
35 |
1908 |
|
41 |
Skuespiller |
Børseth Rasmussen |
D.N. Scene |
36 |
1907 |
|
42 |
Dr. |
Uchermann |
Storetvedtveien |
52 |
1891 |
|
43 |
Dr. |
Harald Beyer |
Fjøsanger |
52 |
1891 |
|
44 |
Dr. |
Mohr |
St. Parkvei 38 |
52 |
1891 |
|
45 |
|
Håkon Stender |
H. Tanksgate 11 |
55 |
1888 |
|
46 |
|
Tor Frønsdal jr. |
Tveiterås Hageby |
35 |
1908 |
|
47 |
Pastor |
Karl Martinussen |
Formannsvei 17 |
50 |
1893 |
|
48 |
|
Johan Reiersen |
Paradis |
47 |
1896 |
|
49 |
|
Ø. Blydt Hansen |
Wergelandsal.3 |
47 |
1896 |
|
50 |
|
Michael Rasmussen |
Fossw,gate 34 |
55 |
1888 |
|
51 |
Maler |
Ole B. Eyde |
|
40 |
1903 |
|
52 |
Agent |
Hans Christie |
Seiersbjerget 13 |
55 |
1888 |
|
53 |
Banksjef |
Torsteinson |
Privatbanken |
54 |
1889 |
|
54 |
Pastor |
Riisøen |
Storetvedt |
35 |
1908 |
|
55 |
Direktør |
Bernh. Engelsen |
Slettebakkvei 36 |
55 |
1888 |
|
56 |
Skipsreder |
E.Engelsen |
Kalfarvei 27 |
55 |
1888 |
|
57 |
Skipsreder |
Alb. Schjelderup |
Kalvedalsvei 1 |
65 |
1878 |
|
58 |
|
Erling Johnsen |
Ulriksdalsvei 19 |
40 |
1903 |
|
59 |
Kemner |
Olsvold |
Kemnerkontoret |
50 |
1893 |
|
60 |
Lektor |
Spenning |
Paradis |
50 |
1893 |
|
61 |
|
Nic. Kieding |
Paradis |
50 |
1893 |
|
62 |
Dr. |
Serck Sansen |
Tveiterås Hageby |
55 |
1888 |
|
63 |
Skattefogd |
Trumpy |
|
58 |
1885 |
|
64 |
|
Caspar Trumpy |
Torvalm. 8 |
48 |
1895 |
|
65 |
|
Chr. Brun |
Kronstadvei 47 |
45 |
1898 |
|
66 |
Politifullm. |
Cappelen Dahl |
|
42 |
1901 |
|
67 |
|
Dagfinn Østbye |
Fattigvesenet |
40 |
1903 |
|
68 |
|
H.G. Fristad |
Ditlef Martens |
45 |
1898 |
|
69 |
|
Ørnulf Paulsen |
H. Haarfagresgt 19 |
48 |
1895 |
|
70 |
|
Bernt Iversen junior |
Nygaardsvik |
30 |
1913 |
|
71 |
|
Vemstad, form i funksj.rforen. Vinmonop |
35 |
1908 |
|
|
72 |
|
Konopka hos Sigurd Døsvig, Strandgaten |
50 |
1893 |
|
|
73 |
|
Brent Bratland |
Ø. Kalfarli 12 |
44 |
1899 |
|
74 |
|
Olaf Christensen |
Rikstelegrafen |
42 |
1901 |
|
75 |
|
Finn L.B. Larsen |
arb. Melkeplassen |
44 |
1899 |
|
76 |
Journalist |
Carl Tvedt Knudsen |
|
35 |
1908 |
|
77 |
Rekl.kons. |
Finn Brun |
|
40 |
1903 |
|
78 |
Skuespiller |
Stormoen |
Den N. Scene |
40 |
1903 |
|
79 |
|
Carl N. Lampe |
Steinsviken |
50 |
1893 |
|
80 |
|
Per Alme |
Aftenbladet |
30 |
1913 |
|
81 |
Domprost |
Bj. Knudsen |
Asylplass 2 |
50 |
1893 |
|
82 |
Rentenist |
Edv. Ellingsen |
Den gode Hensikt |
65 |
1878 |
|
83 |
Dosent |
Aksel Sømme |
Fjellien |
50 |
1893 |
|
84 |
Vedl.h.sjef |
Øvretvedt |
Thormoeho.gt. 24 |
50 |
1893 |
|
85 |
Rektor |
Bjørnstad |
Paradis |
50 |
1893 |
|
86 |
Professor |
Helland Hansen |
|
60 |
1883 |
|
87 |
|
Carl Schnitler junior |
Landåsveien 8b |
40 |
1903 |
|
88 |
|
Mons Lid |
Trygdekassen |
50 |
1893 |
|
89 |
Arkitekt |
Reimers |
Minde |
60 |
1883 |
|
90 |
Fabrikkeier |
Fridtjof Hansen |
Fjøsanger |
45 |
1898 |
|
91 |
|
Jørgen S. Lein |
J. Reinsgate 19 |
35 |
1908 |
|
92 |
Sakfører |
Skancke Andersen |
Øijordsvei 14a |
38 |
1905 |
|
93 |
|
Finn Andersen |
Storetvedtveien 17 |
47 |
1896 |
|
94 |
|
Trygve Blauw |
Årstadvei 17b |
48 |
1895 |
|
95 |
|
Christian Stolts |
Walckendorsgate 3 |
60 |
1883 |
|
96 |
|
Reidar Stiegler |
Eidsvåg Hageby |
38 |
1905 |
|
97 |
Direktør |
M.B. Dannevig |
Fjøsanger |
50 |
1893 |
|
98 |
|
Robert Giertsen |
Klostergaten 2-4 |
48 |
1895 |
|
99 |
|
Arne Flamer |
Ch. Michelsensgt. 5 |
42 |
1901 |
|
100 |
|
Jac. v.Tangen Kielland |
Årstadgeilen 11 |
55 |
1888 |
|
101 |
Intendant |
Moldenhauer |
Minde |
50 |
1893 |
|
102 |
Ingeniør |
I.B. Fleischer |
Edvanl Griegsvei 3 |
50 |
1893 |
|
103 |
|
Arthur Sundt |
Wolffsgate 4 |
42 |
1901 |
|
104 |
Tannlege |
Mund Henriksen |
Nygårdsvik |
45 |
1898 |
|
105 |
|
Kristoffer Lepsøe |
Hop |
20 |
1923 |
|
106 |
Direktør |
Mohn Hunstadsvingen 131 |
65 |
1878 |
|
|
107 |
Direktør |
Andersen Simonsvik |
|
45 |
1898 |
|
108 |
|
Sigvald Pedersen |
Ulriksdalsvei 42 |
45 |
1898 |
|
109 |
Disponent |
Odmar |
Morgenavisen |
45 |
1898 |
|
110 |
Bestyrer |
Olav Notevarp |
Fiskeriforsøksstasj. |
50 |
1893 |
|
111 |
Fabrikkeier |
Wald. Hansen |
Olaf Kyrresgate 63 |
53 |
1890 |
|
112 |
|
Henrik Platou |
Småstrandgaten |
55 |
1888 |
|
113 |
|
John Johnsen |
Borgerm. Platousgt 9 |
48 |
1895 |
|
114 |
Fullmektig |
Hannestad |
Rikstelegrafen |
50 |
1893 |
|
115 |
|
B.M. Frønsdal |
Stroemgaten 31 |
55 |
1888 |
|
116 |
Fru |
Børseth Rasmussen |
Den Nationale Sc. |
40 |
1903 |
|
117 |
Fru direktør |
Eide |
Telefonco. |
45 |
1889 |
|
118 |
|
Pål Wilson |
Kjøde, Paradis |
35 |
1908 |
|
119 |
|
Sigurd Monsen |
paradis |
45 |
1898 |
|
120 |
Fru |
Eklund |
Vinmonop Chr.gate |
45 |
1898 |
|
121 |
Fru |
Olga Næss |
Eidsvåg Hageby |
55 |
1888 |
|
153 |
|
Knut Moland |
Postkontoret |
28 |
1915 |
|
153 |
Fullmektig |
Karl Moland |
Tollboden |
50 |
1893 |
|
154 |
Frøken |
Mina Smied |
Toldboden |
40 |
1903 |
|
155 |
|
Harald Klevdal |
|
30 |
1913 |
|
156 |
Driftsing. |
E. Tuxen Ringkjøb |
Eidsvåg Hageby |
50 |
1893 |
|
157 |
Teleg.fullm. |
Bjarne Mørch |
Fredlundsvei |
45 |
1898 |
|
158 |
Ingeniør |
O. Sleivo |
Vannverket |
40 |
1903 |
|
159 |
Fullmektig |
G. Stabell Hansen |
Rikstelegrafen |
40 |
1903 |
|
160 |
Frøken |
G. Reusch |
Telegrafverket |
. |
. |
|
161 |
Frøken |
Garmann Johannessen |
Telegrafverket |
. |
. |
|
162 |
Tekniker |
Aasta Myklebust |
Telegrafverket |
|
|
|
163 |
Tekniker |
Gudrun Nielsen |
Telegrafverket |
|
|
|
164 |
Fru |
Sofie Carlsen |
Telegrafverket |
. |
. |
|
165 |
Fru |
Sigrid Wang |
Telegrafverket |
. |
. |
|
166 |
Sorenskri. |
Einar Tønseth |
Sydnesplass 12 |
. |
. |
|
167 |
Lektor |
Aslaug Blytt |
Skivebankken 25a |
39 |
1904 |
|
168 |
Havnefog. |
Sognnaes |
Nesttun |
52 |
1891 |
|
169 |
Lign.fullm. |
Hartløw Hansen |
|
50 |
1893 |
|
170 |
Direktør |
Jacob B. Eide |
Kalvedalsvei 54 |
45 |
1898 |
|
171 |
Fru |
L. Hermansen |
Kirkegaten 11 |
45 |
1898 |
|
172 |
Frøken |
Mehn |
Lysverkene |
45 |
1898 |
|
173 |
|
Jan Bentzon |
Kalvedalsvei 29 |
30 |
1913 |
|
174 |
Byggmester |
Oscar Nilsen |
Fjoesanger |
50 |
1893 |
|
175 |
|
Oluf Kavli Jørgensen |
Wergeland |
40 |
1903 |
|
176 |
|
Arthur Slettebø |
Solbakkveien, Minde 50 |
1893 |
|
|
177 |
|
Erling Nilsen |
Fjøsanger |
25 |
1918 |
|
178 |
|
Hjalmar Titland |
Fredlundsv., Minde |
30 |
1913 |
|
179 |
Agent |
Osberg |
Tornøgården |
55 |
1888 |
|
180 |
|
Georg Jordan |
Eldorado |
55 |
1888 |
|
181 |
Direktør |
Werenskjold |
Norsk koll. Pens.kas. |
40 |
1903 |
|
182 |
Sakfører |
Ove Roll |
O. Kyrresgate 7 |
37 |
1906 |
|
183 |
|
Jon Gåsland |
Geofysisk institutt |
40 |
1903 |
|
184 |
Kjøbmann |
Jakob Bjordal |
Minde |
50 |
1893 |
|
185 |
|
Ove Lind |
Minde Vestre |
30 |
1913 |
|
186 |
Stasj.betj. |
Skumsrud |
Minde politi |
55 |
1888 |
|
187 |
|
Sigmund Sunde |
Fjøsanger |
30 |
1913 |
|
188 |
|
Eyolf Melin Olsen |
Skjold |
38 |
1905 |
|
189 |
|
Per Hauge |
Norsk Metallpakn.f. |
35 |
1908 |
|
190 |
|
Håkon Monsen |
Paradis |
25 |
1918 |
|
191 |
Kaptein |
Gustav Årnes |
Hop |
60 |
1883 |
|
192 |
|
Willy Wærness |
Oestl. Petroleumsco. |
35 |
1908 |
|
193 |
Dr. |
Tschudi Madsen |
V. Torvgate 3 |
50 |
1893 |
|
194 |
|
Torodd B. Johannessen |
Hop |
47 |
1896 |
|
195 |
Skipsmegl. |
Sigurd Hilt |
Paradis |
55 |
1888 |
|
196 |
Kontorist |
Leif Michelsen |
Fjelltvedt |
40 |
1903 |
|
197 |
Lektor |
Bull |
Katedralskolen |
40 |
1903 |
|
198 |
|
Oddvar Stene |
Kringkastingen |
40 |
1903 |
|
199 |
Kjøttford.l. |
Skeide |
Strandkaien 6 |
40 |
1903 |
|
200 |
Dr. |
Engebretsen |
Paradis |
40 |
1903 |
|
201 |
|
Arnfinn Rosendahl |
Fana |
50 |
1893 |
|
202 |
Pastor |
Sæverud |
Nesttun |
33 |
1910 |
|
203 |
Skolestyrer |
Knut Johannessen |
Konvalvei |
25 |
1918 |
|
204 |
Gymnasiast |
Per Johannessen |
Konvalvei |
18 |
1925 |
|
205 |
Sekretær |
Øyvind Walter |
Langhaugen 25 |
44 |
1899 |
|
206 |
|
Hans Bille m/frue |
Haukelandsvei 41 |
60 |
1883 |
|
207 |
|
Oscar Greve Olsen |
Fr. Meltzersgt. |
35 |
1908 |
|
208 |
|
Brødr. Scheer |
Strandgt. 57 |
. |
. |
|
209 |
|
Per Malling |
Birkeveien 3 |
30 |
1913 |
|
210 |
|
Aksel Bruvik |
Ole Irgens vei 20 |
45 |
1898 |
|
211 |
|
Egil Wath. Johannessen |
St. Parkvei 34 |
17 |
1926 |
|
212 |
|
Bjørn Østervold |
Villavei 7 |
17 |
1926 |
|
213 |
Fru dr. |
Uchermann |
Storetveitveien |
48 |
1895 |
|
214 |
|
Gunnar Alme |
Hans Haugesgt. |
17 |
1926 |
|
215 |
|
Johan Wahl |
Hunstadsvingen |
17 |
1926 |
|
216 |
Frøken |
Figenschou |
Bergens Sparebank |
40 |
1903 |
|
217 |
Ingeniør |
Einar Helmers Olsen |
Kalvedalsvei 20 |
50 |
1893 |
|
218 |
O.r. Sakfør. |
R. Hille Andresen |
Langhaugen 28 |
38 |
1905 |
|
219 |
|
Bjørn Kielland |
Kalvedalsvei 32 |
23 |
1920 |
|
220 |
Skipsmeg. |
Halvdan Grieg |
Øvre Kalfarli 31 |
38 |
1905 |
|
221 |
Fru |
Inga Trumpy |
Jekteviken 2 |
65 |
1878 |
|
222 |
Frøken |
Signe Magnus |
Olav Kyrresgate 40 |
55 |
1888 |
|
223 |
Frøken |
Aagot Magnus |
Olav Kyrresgate 40 |
55 |
1888 |
|
224 |
Kjøbmann |
Adolf Sæthersdal |
Allegaten 32 |
52 |
1891 |
|
225 |
Fru |
Adolf Sæthersdal |
Allegaten 32 |
52 |
1891 |
|
226 |
Dr. |
Ernest Glück |
Haukelands sykehus |
32 |
1911 |
|
227 |
Dr. med |
Aars Nicolaysen |
Årstadvei 12 b |
58 |
1885 |
|
228 |
|
Aug. D. Milchelsen |
Leitet 1 |
40 |
1903 |
|
229 |
|
Knut Sivertsen |
Strandkaien 18-20 |
32 |
1911 |
|
230 |
|
Knut Døscher Magnus |
Tårnplassen 3 |
38 |
1905 |
|
231 |
|
Odd Allers Nilsen |
Fjøsanger |
34 |
1909 |
|
232 |
|
Daniel Oddfjell |
Minde |
34 |
1909 |
|
233 |
|
Publisert: 02. jul. 2005
Hadde de gamle bygningene fra 1600- og 1700-tallet fått ligge i fred, ville vi dag hatt et miljø uten like noen steder. Det er bare å studere de gamle bildene fra 1950-årene Anders Haaland presenterer i årboken for 2003 fra Norges fiskerimuseum. Alle med interesse for Sandviken bør være klar over boken.
Bryggen. 
Sandviken, lanserte kommunens planavdeling tanken om å plassere cruisehavnen på Hegreneset i stedet for Kristiansholm. Er det et alternativ dere vil vurdere? 
HJEMMELEKSE TIL HAREIDE: - Målet er å få Sandviksbukten inn på World Heritage-listen sa Randi Gabrielsen og Geir Abelsen til miljøvernminister Knut Arild Hareide (til v.) som i går tok seg en time på kafé med bergensere. Fra ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening fikk han hjemmelekse med seg tilbake.
SANDVIKEN UT: Sandviken både i går og i dag vil bli kjent for mange i andre europeiske land i årene som kommer. Blant annet vil det bli debattert hva Sandviken skal brukes til i fremtiden. Her Sandviksveien rundt 1957/58t.
- Vi drar til Bergen med full bil fredag morgen, men må nok tilbake etter påfyll både lørdag og søndag, tror Heidi. Sammen med nærmere hundre andre utstillere skal hun og broren innta Bryggen og byen - med mat med tradisjoner, norske spesialiteter, bondekost og lokal lokkemat. Fra velkjent namnam som lefse, spekepølse og geitost til mer nisjespise som smalahove, gombe og saueboller. 
Elendige cd-er 
Ekstradeler fra IKEA
Pensumbøker 
Bruksanvisninger
VHS-kassetter
Oppslagsverk
Lp-er
Medaljer og utmerkelser
Minidisc-spiller
Fotballsamlebøker
Elendige bøker
Maling
Kapp
Malerklær 
Discman
Russedrakten
Notatbøker, semesteroppgaver og eksamensbeskrivelser 
For: En legendarisk julepresang fra tidlig 1990-tall. Slitesterkt med motiv fra 1990-VM. Får meg til å føle meg som Tom Hanks i «Big». 