Listen.htm.

Report Content · · Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Email Marketing
powered by bravenet.com

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc  UBB-KK-N-278_010 01.01.1924 - 31.12.1926 Parti fra Nyhavn.Jægers slipp tv.,..."og fra Jæger sin slipp. Der jobbet far til Bjørn, og det var hans robåt vi fikk låne. Han eiet slippen, far til Bjørn, og han tjæret alle prammene i Bergen. Di så' lå så pent fortøyd i sirkel rundt boyene på Sandviksflaket" Fra Barndommens Rike Sandvigen ved Bergen UBB-KK-2127-0931 01.01.1885 - 31.12.1888 Bergen: Sandviksveien UBB-KK-PK-3098 01.01.1933 - 31.12.1935 UBB-SO-0432 01.01.1920 - 31.12.1939 Sandviksveien 55.

Bergen - byen der alt er til salgs! I løpet av de siste årene har det vært ført en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for Bergens bylandskap, skriver dr. philos., overlege Jon Geir Høyersten i denne kronikken. Publisert: 02. jul. 2005 «Her Bryst og Hoved er et Regnebræt Her gjelder Fisk foroven og forneden.» SLIK KVAD WELHAVEN i «Norges Dæmring» (1834) om sine bysbarns materialisme. Men om mye den gang dreiet seg om kjøp og salg, så slapp han tross alt å bli vitne til at byens kjøpmenn solgte ut sin bys historiske arv og egenart. Det er det nå som skjer, i regi av byråd - i hopehav med entreprenører og boligspekulanter. De antikvariske myndigheter vil for øvrig kunne dokumentere at så godt som alt som pr. i dag er fredet av bergensk bygningsarv opprinnelig har vært søkt revet av byens fedre. (Hva som faktisk er gått tapt, har vel de færreste erindring og viten om, en psykologisk mekanisme som det nåværende byråd formodentlig må sette sitt håp til.) Denne ikke spesielt ærefulle arv er det nå byens mødre som fører videre i høyt tempo, mer presist: Byrådsleder og byråd for miljø(!) og utvikling. Bare i løpet av de siste par år er det effektuert en politikk som vil prege byens historiske ansikt ugjenkallelig, på tragisk og skandaløst vis. Ikke bare slettes kulturverdier; det er til stadighet fritt frem for bygg som vil være brutaliserende for et bylandskap med en særegen sårbarhet i sitt samspill med naturen omkring denne smale landstripen mellom hav og fjell. Diverse planer om høyhus i strandsonen, som nå på Nøstet og evt. i Sandviken, vil bryte opp en eksisterende harmoni og profil av bygninger som tegner seg mot fjell og horisont. Høye og tunge bygningskropper plantet midt i historiske strøk vil også virke kvelende på disse, både visuelt og som oppholdssteder for mennesker. Og det planlegges mer av sorten. Byens rådhus har befolkningen stort sett ennå ikke trykket til sitt bryst; suksessen søkes nå gjentatt med prosjektet Ørnen. (Bygget er for sikkerhets skyld gitt en fantasiforlatt arkitektonisk utforming). «Eye-sores» kaller engelskmennene slike bygg, som gjør regelrett vondt for øyet. Byrådsleder synes (iflg. BT) at høyhus inntil Domkirken var et eksempel på god byfortetning. Hennes vurdering er i alle fall et godt eksempel på fravær av kulturhistorisk kunnskap og forståelse. Kombinasjonen med politisk makt blir da desto mer skremmende. RIVINGEN AV JONSVOLLKVARTALET, som ene halvdelen av et unikt gateløp fra 1850-60-tallet, var en miljømessig og kulturhistorisk fadese, godt regissert av byråd for miljø, i tvilsom kommunal dialog med en forfallsspekulant. Farsen omkring Ekserserhuset må ha vært som bestilt av vedkommende. Enkelte naive sjeler har kanskje trodd at den slags rivningsprosjekter i europeiske kulturbyer stort sett tok slutt på 1970-tallet. At det offentlige selger unna historiske fellesgoder ser vi også: Salg av 1700-talls-bygningene i det gamle rådhuskvartalet ble riktignok stanset (oppgitt?) av et tidligere byråd; nå utbyr man til høystbydende eiendommen Katten som er del av gammelt festningsanlegg. Og det er mer som kan selges, for eksempel ro og harmoni i deler av byrommet, til fordel for prangende reklameskilter (Clear Channel). Reis for eksempel til København og ta den glorete og visuelle forsøplingen i øyesyn! I tette, «klassiske/historiske» områder som i Bergen vil dette bli enda mer påtrengende. At Oslo er i ferd med samme type bidrag til bybildet burde snarere være et motargument for Bergens vedkommende. Tankevekkende er det å besøke for eksempel gamlebyen i Tallinn, i et av Europas fattigste land. Der finnes knapt dominerende reklamer, til tross for horder av kjøpesterke turister. Kanskje har myndighetene der hatt andre økonomiske rådgivere, med lengre perspektiv enn norsk blåruss: Kan hende har det til alt overmål vært enda bedre økonomi å la gamlebyen få lov å fremstå som det den er(?).              Her til gikk Sandvikstrikken. Og ikkje lenger... Til slutt ent'an  forresten forbi Reiparen. SANDVIKEN KULTURHISTORISKE forening (SKF) har nå sørget for at Sandviken er kommet inn på en - skammens - liste over verdens truete kulturskatter. Dette er enestående at en hel bydel figurerer på en slik liste. SKF arbeider dessuten for å få bydelen inn på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Byrådets kommentar til dette siste, som innebærer internasjonal betydning og forpliktelser, har ikke vært imøtekommende begeistring på byens vegne, men noe om nødvendig hensyn til evt. boligblokker. Miljø omfatter i Bergen ikke minst natur i samspill med urbane soner. En grønn lunge, Storetveitåsen, trodde visst alle berørte parter var vernet i og med Miljøverndepartementets inngripen i 1989. Ved hjelp av noen fikse grep forsøkes området nå likevel åpnet for utbyggere. Byrådsleder synes å ha tiltro til egne forklaringer, selv om disse for enkelte må fremstå som så vidt «tjukke», at hun bør innse at godtfolk kan komme til å tenke ett og annet om forbindelser; samt spørre seg om det er snevre næringsinteresser som styrer byrådet eller omvendt? Men man har jo merket seg at hun vil ha seg frabedt den slags nær injurierende holdninger fra en ellers vel opplyst befolkning. Kfr. hennes reaksjon på velforeningen i Lappen, som påpekte neglisjering av miljøhensyn ved utbyggingen av Storhaugen terrasse. At byrådet søker å få dispensasjon fra fredningen av Siljustøl, for golfernes vandringer, bør heller ikke overraske i dette mønsteret. Og hvor befinner så byantikvaren seg midt oppi alt dette? Spørsmålet går ikke til byantikvaren men til nevnte byråder. Undertegnete er, fra tidligere virke i Fortidsminneforeningen, vel kjent med antikvarens myndige og høyt profesjonelle engasjement og profil. Det forhold at allmennheten plutselig(?) får opplyst at Riksantikvaren i et par saker har måttet stanse byrådet, som i nevnte Domkirke-sak, tyder unektelig på at de antikvariske myndigheter utad er blitt pålagt lojalitet og taushet, og definert som rent intern rådgivende instans. Burde ikke vi, som borgere av byen ha en rettighet i å få høre og se tydelig byantikvarens mening? HVA ER DET BYENS VELGERE har fått gjennom sine valgte representanter når det gjelder kulturpolitikk og byens utseende? Verdikonservatismen er i hvert fall demonstrativt fraværende innenfor Bergen Høyre, om noen ellers fortsatt skulle ha illusjon om slikt. KrFs bidrag bekrefter et nokså enfoldig kulturperspektiv med hovedvekt på den gamle akse børs - katedral, (eller mest presist: profitt - bedehus). Protester fra Frp ville vel ingen ventet, partiet har et konsekvent image. At partiet Venstre er medansvarlig på denne galeien må jo være selvmotsigende i forhold til alt partiet ellers har av mottoer og eksistensberettigelse. President Mitterrand definerte en gang kulturen og kulturpolitikken som det som limte samfunnet sammen. I et slikt perspektiv kan det være interessant å spørre hva det er ved de bergenske folkevalgtes kulturpolitikk som binder sammen i tid og rom? Bergens nåværende miljø- og kulturpolitikk har litt preg av et vakuum, i form av en leke- og markedsplass der diverse profittinteresser gis rikt spillerom til å levere iøynefallende bidrag. Og det dreier seg om bidrag som på sitt typiske vis merker byens synlige miljø og historisk enestående ansikt, for tid og ettertid. Byrådet, som pyntelig er blitt benevnt ja-byråd, står snarere frem som et javel-byråd. Det er ille når et samfunns politikere må bes om å besinne seg på Oscar Wildes sentens: «Kynikeren ser alle tings pris, men ingentings verdi.» Om noen, burde Bergens folkevalgte være de som kjenner, erkjenner og utøver et særlig forvaltningsansvar for byens historiske egenart. Jon Geir Høyersten Listen Kartet viser områder der det er tale om mulige konflikter, og andre som er ukontroversielle. Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen kommenterer hvert enkelt område: BT Tor Leif Pedersen 2005 Dragkamp om byfjellsgrenser 1. Gravdal - Et lite område bak Nutec skal brukes til boligformål. Utbyggingen er ikke av de mest kontroversielle fordi den vil skje i et område som ikke brukes i særlig grad, heller ikke av turgåere. Egne planer utarbeides for Kvarven. (Se annen sak.) 2. Nygårdslien - Arbeid med reguleringsplan er i gang med tanke på boligbygging. Her kan det bli konflikt mellom utbyggingsinteresser og skolene som bruker området til undervisning. 3. Lyngbødalen - Anses ikke som konfliktområde. 4. Lappeleiren - Her er det ingen konflikt. 5. Grøvledalen i Loddefjord - Vi inne i en prosess som ser ut til å gå mot en løsning. Det ser ut til at den planlagte boligbyggingen og kommunens planer ikke er i strid med hverandre. 6. Løvåsveien - Her er det ingen konflikt mellom utbygger og planene om byfjellsgrense. 7. Hermannshaugen/Espedal - Planene om bygging av mange boliger er lagt på is. Dermed er det ikke konflikt i dette området. 8. Skaret/Tjønnen - Utbygging av boliger er vedtatt og byfjellsgrensen er foreslått slik at den ikke kommer i konflikt med boligbyggingen. 9. Spelhaugen - Hva som skal skjer her, er uavklart. Grunneier ønsker utbygging av mange boliger. Det er i strid med kommunens ønske om å verne området. Med andre ord ligger det an til konflikt her mellom grønne interesser og grunneiers planer om boligbygging. 10. Gjeddevann - Det er motstrid mellom grunneiers ønsker bygging av boliger ved Gjeddevann og kommunens ønske å ha området som rekreasjonsområde. Kommunen vil ha området og Bjørndalsvatnet og Gjeddevannet innenfor byfjellsgrensen. Saken avgjøres politisk. Til kamp mot byfjells-forbud - Det er ikke påvist at mennesker på tur i Byfjellene har hatt noen skadelig effekt på drikkevannet i Bergen, sier naturvernkonsulent Sølve Sondbø i Bergen Turlag.     SLIPP FOLKET TIL: Bergen Turlag mener det er tull å nekte folk å fiske og telte i Byfjellene. De går også sterkt imot forslaget om å forby turgåere å oppholde seg ved Svartediket. BRUSHYTTEN LEVE! Naturvernkonsulent Sølve Sondbø i Bergen Turlag er glad for at vann- og avløpsetaten likevel ikke vil flytte Brushytten, men ellers er han sterkt kritisk til de foreslåtte byfjells-reglene. 27. april 2005Atle Andersson    Forslaget til nye klausuleringsbestemmelser for Svartediket og Sædalen vannverk provoserer Turlaget. I høringsutkastet fra kommunens vann- og avløpsetat foreslås en rekke nye forbud og restriksjoner på aktiviteter i bergensernes friluftseldorado. Det foreslås blant annet forbud mot å oppholde seg i nærheten av Svartedikets bredd, absolutt forbud mot arrangementer i Isdalen-Svartediket-området og forbud mot beitende husdyr i nedbørsfeltene. Videre skal det ikke tillates nye rasteplasser eller annen tilrettelegging i fjellområdene som har avrenning til Svartediket eller Sædalen vannverk. Vann- og avløpsetaten vil også opprettholde forbudene mot fiske, bading og telting i nedbørsfeltene til de to vannverkene. Store områder Restriksjonene omfatter populære byfjellsområder som store deler av Vidden, Varegga, Rundemanen, Nattlandsfjellet og de delene av Fløyen og Sandviksfjellet som ligger innenfor nedbørsfeltet. - Vi mener de nye bestemmelsene går altfor langt. Giardia-utbruddet i fjor høst skyldtes trolig at kloakk havnet i Svartediket på grunn av lekkasjer i rør. Det er ingen grunn til å stramme inn folks bruk av Byfjellene fordi kommunen ikke hadde kontroll på kloakken fra bebyggelsen overfor Svartediket, sier naturvern- og friluftskonsulent Sølve Sondbø.  Han minner om at de sentrale Byfjellene er landets hyppigst besøke fjellområder.  - Byfjellene har ekstremt stor friluftsverdi og har stor betydning for livskvalitet og folkehelsen til folk i Bergen. Derfor vil Turlaget ha færre, ikke flere, restriksjoner på Byfjellene, sier Sondbø. Vil ha fiske og telting Bergen Turlag som har 19.000 medlemmer i ryggen, har levert en sterkt kritisk høringsuttalelse til de foreslåtte bestemmelsene. Her er noen av innvendingene til forslagene: Fiskeforbud: - Vi mener fritidsfiske bør tillates. Uttak av fisk har normalt en positiv effekt på vannkvaliteten, sier Sondbø. Telting: Turlaget går sterkt imot totalforbud, og vil dessuten fjerne dagens forbud i 100-metersbeltet langs drikkevannsmagasinene. Sondbø sier Turlaget også avviser oppholdsforbud ved Svartediket og Gløvrevatnene. - Det må kunne være lov og sette seg på en stein og nyte utsikten en stund, sier Sondbø. Beiteforbud: I dag sender bønder i Arna, Åsane og Fana 1400-1500 sauer på sommerbeite i Byfjellene. Kommunen vil ha dem vekk fra nedbørsfeltene. - Vi vil ha beitende husdyr for å forsinke gjengroingen og holde byfjellslandskapet åpent, sier Sondbø. - Men det er påvist tarmbakterier fra sau i råvannet? - Det er ikke kjent at ett eneste menneske er blitt syk som følge av sauer i Byfjellene. Når vi nå også får nye rensetiltak, blir tryggheten for drikkevannet ytterligere forbedret, svarer Sondbø. «Vanvittig byråkrati» Av alle forslagene, er Sondbø og Turlaget mest oppgitt over at arrangementer/stevner skal forbys. I noen områder kan de riktignok tillates etter søknad hvis samlingsplassen legges utenfor nedbørsfeltet. Rundt Svartediket, i Isdalen og Våkendalen gis derimot ingen unntak fra forbudslinjen.   - Det vil være helt uakseptabelt og skape et vanvittig byråkrati om enhver skoleklasse, idrettslag eller andre organisasjoner skal måtte søke om hver minste lille aktivitet innenfor det store drikkevannsområdet. Dette forbudet vil hindre mye god aktivitet på Byfjellene, sier Sondbø. - Har Turlaget noe positivt å si om de nye bestemmelsene? - Ja, det er bra at vann- og avløpsetaten har lagt vekk forslaget om å fjerne Brushytten   Grønt lys for mer grønt Den nye Friluftsmeldingen for Bergen ble nylig vedtatt i bystyret. Her legges det blant annet til rette for en rekke nye turstier og badeplasser i kommunen. Og så kan du etter hvert plukke frem skøytene og gjøre en piruett foran selveste Christian Michelsen på Festplassen. Trude Haug Publisert: 21. feb. 2006 Her er noen av de høyest prioriterte anleggene i bydelene: Bydelsparker: Turpark i Ytrebygda og gårdspark i Sædalen Turvei og tursti: Løvstien og Gjeddevatn Fisketiltak: Myrdalsvatnet og Møllendalselven Parkeringsplasser: Myrdalsvatnet og Bogetveit Badeplasser: Løvstakkvatnet og Myrdalsvatnet Det er behov for 93 nye badeplasser i Bergen kommune ifølge den nye friluftsmeldingen. Syv er satt opp på prioriteringslisten. Noe er gjort, men mye står igjen. Tiltakene i friluftsmeldingen fra 2005 til 2009 har en økonomisk ramme på vel hundre millioner kroner og følger opp den første friluftsmeldingen fra 2001 til 2004. Den var et pionerarbeid i kommunen og et historisk viktig verktøy, ifølge planleggerne. Meldingen gir en oversikt over hvilke prioriteringer som er gjort når det gjelder nyanlegg i sentrum og de øvrige bydelene på feltene bydelsparker, nærmiljøanlegg, turveier og turstier samt belysning, ridestier, badeplasser, fisketiltak og parkeringsplasser. Den gir også en prioritering av anlegg som må rustes opp. Gårdspark og turpark I bunnen for prioriteringene ligger at de forskjellige bydelene ikke er like, men har forskjellig karakter og forutsetninger. Det vil derfor ikke være nøyaktig like behov i for eksempel Åsane og Årstad bydel. Det er nærområdene i bydelene som skal prioriteres i tillegg til barn og folk med begrensede bevegelsesmuligheter. Fana Amfi, turveier ved Myrdalsvatnet og parkeringsplass og turvei ved Arboretet er blant anlegg som ble gjennomført i den forrige planperioden. Belysning Munkebotn-Eidsvåg-Fløyen hører til tiltak som delvis er gjennomført. Gårdsparken i Sædalen og turparken i Ytrebygda er påbegynt men ikke ferdig. De er overført til den nye meldingen. De største postene på investeringsbudsjettet er øremerket byfornying, fortetting til 21,8 millioner, turveinett til 13,4 millioner og nyanlegg av bydelsparker til 10 millioner. Til rehabilitering av Byparken er det beregnet 6 millioner og til Festplassen trinn 2,7 millioner. Festplassen krevde sitt Grunnen til at kommunen langt fra klarte å følge opp alt som sto på planen for 2001-2004 var blant annet at opprustningen av Festplassen krevde ekstra midler. I tillegg var det investeringsstopp i kommunen i 2004 og dessuten tok reguleringsplanarbeidet lengre tid enn forutsatt, blir det oppgitt i meldingen. Meldingen har også en tabell over gjennomførte og delvis gjennomførte anlegg. Behovet for nyanlegg og opprustning av eksisterende anlegg har fått en egen plass i meldingen. Det er her de 93 badeplassene Bergen trenger er listet opp. Sammen med mye annet det hadde vært fint å få til i årene fremover. Men til det trengs det mye mer tid. Og mye mer penger. Sandvikens lange bodrekke En gang i tiden, og det er ikke så lenge siden heller, lå sjøbodene i Sandviken som en unik sammenhengende bygningsrekke av gamle pakkboder. Øivind Ask Publisert: 12. nov. 2005 Hadde de gamle bygningene fra 1600- og 1700-tallet fått ligge i fred, ville vi dag hatt et miljø uten like noen steder. Det er bare å studere de gamle bildene fra 1950-årene Anders Haaland presenterer i årboken for 2003 fra Norges fiskerimuseum. Alle med interesse for Sandviken bør være klar over boken. Den gangen bodene ble bygget, og like til opp mot slutten av 1960-årene var mange av disse fortsatt i bruk i tørrfiskhandelen. Den gangen kom skuter med fisk fra Nord-Norge, og fisken ble losset og tatt inn på bodene for sortering og pakking. Bodene hadde derfor alle tilgang til sjøen, og skutene la seg enten inn i hopene mellom bodene, eller på utsiden. Ofte lå føringsbåtene mellom bodene. De tok om bord den ferdig sorterte fisken, og førte den ut til de store lasteskipene der varene ble heist om bord. Denne trafikken bygget på mange hundre år gamle prinsipper, som begynte på Bryggen. Da tørrfiskeksporten over Bergen stoppet opp ble hopene fylt igjen, og fungerer nå for det meste som parkeringsplasser. Da Sjøgaten ble utvidet ble noen boder revet, siden ble det bruk for nye kaier og nye moderne lagerbygg, og enda flere boder ble revet. Til slutt var den opprinnelige mer eller mindre sammenhengende bodrekken bare klatter igjen. Alt dette har Anders Haaland dokumentert, fra Nordnes til Saltimport ute i Sandviken. 1953. Da Sjøgaten ble forlenget nord for Sandvikstorget, måtte flere boder rives. Siden ble resten fjernet for å gi plass til moderne lagerbygninger og kaier. FOTO FRA BOKEN. Vår virkelige verdensarv? Sandviken Kulturhistoriske Forening ønsker å plassere Skuteviken og Sandviken på Unescos liste over verdensarven. Bli med og se hvorfor. Publisert: 12. mai. 2005 Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om. I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på. Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander. I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted, - Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen. På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken. Vil utvide Bryggen Bevare vil også Randi Gabrielsen, styreleder i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Derfor har foreningen bedt Bergen kommune foreslå at Skuteviken og Sandviken blir plassert på den gjeve listen over verdens kulturarv, der Bryggen har en prominent plass.                 Foto: Eirik Hagesæter Randi Gabrielsen. Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen. - Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring. Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til. - Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten? - Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen. Snopebutikk Noen turister trenger ikke anvisning fra Unesco, men finner frem helt på egen hånd. Det merker Dag Bibow hos Outboard Motor AS, en kombinert motorsykkel- og båtbutikk med tilhold i to vernete sjøboder i Skuteviken. Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene. - Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene. Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn. Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk. Museumsplaner Punktum for turen i det historiske Sandviken setter Holmefjordboden, like før Gamle Bergen. Boden som nå har skiftet navn til Sandviksboder 78b, er byens eldste intakte tørrfiskbod. Inntil få år tilbake huset boden tørrfisk og lukten henger i alt treverk. Her står vrakerens telling fortsatt å lese på bjelkene. Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne. - Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden. Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner. Hva er det med Sandviken? Bydelen Sandviken er i skuddet som aldri før. Det ene utbyggingsprosjekt etter det andre dukker opp. Kommunen har lagt sin bydelsplan, som noen klamrer seg til, andre forkaster. Folk flest fortviler og jubler om hverandre. Pål Andreas Mæland Publisert: 13. okt. 2005 Av Tryggve fett Men hva med det Sandviken som allerede finnes? Noen mener at det gjør bydelen verdig til å komme på verdens natur- og kulturarvliste, mens den nylig er kommet på listen over verdens mest truede kulturminner. Ja, hva er det egentlig med Sandviken? Først ved middelalderens slutt midt på 1500-tallet dukker Sandviken frem fra historiens tåke. Ved makeskifte ble området ervervet av daværende slottsherre til Bergenhus, Erik Rosenkrantz, som derved dannet Store Sandviken gård fra Mulelven til Helleneset. Et hundre år etter overtar familien Garmann gården. Da hadde møllebrukene kommet i gang både ved Sandvikselven (Storemøllen) og ved Mulelven (Småmøllen), og kort etter begynte også andre av byens borgere å interessere seg for dette bortgjemte området bak Rotthaugen. På denne tid var Vågen fullt utbygget, og de bergenske kjøpmennene trengte nye strandlinjer å bygge sine pakkhus og sjøboder ved. Øynene falt på den lune viken med sin velegnede landstripe mellom fjellfot og sjø – bare man kom forbi Rotthaugen, som stupte stengende rett i sjøen. I løpet av 150 år ble hele strandlinjen fylt opp med sjøboder, delvis i flere rekker utenfor hverandre, først og fremst for lagring av handelsvarer, særlig tørrfisk, men også mange andre vareslag for eksport og import. Parallelt med dette vokste det også opp annen næringsvirksomhet, særlig reipslaging, med sine karakteristiske lange baner og sine mesterhus. Føyer vi til Sandvikens boliggrender og lyststeder, blir bildet komplett: Sjøboder i sammenhengende rekker langs stranden, reperbaner og små tette boliggrender innenfor, og lyststeder for det meste plasser innerst og høyest mot fjellfoten. Innimellom det hele slynget seg postveien som en hovedpulsåre – i den grad kommunikasjonen ikke gikk på fjorden! Det var et samfunn i balanse, selv om det selvsagt var formet nettopp slik for å kunne betjene bysamfunnet Bergen. Dette varte frem til 1870-årene. Da ble Sandviken eget kirkesokn med egen kirke, området ble innlemmet i Bergen by, og Store Sandviken gård ble kjøpt av Bergen kommune. Den nye tid var kommet, og førte i løpet av en hundreårsperiode til det vi kan kalle fase 2 i Sandvikens krønike. Mye av trafikken ble lagt om fra sjø til vei, og Nye Sandviksveien og senere Sjøgaten presset seg rundt Rotthaugen, frem til Sandvikstorget, som ble bygget som en ny, offentlig plass, mens Sjøgaten ble planlagt i full bredde helt frem til Nyhavn. Dampbåtene overtok for robåtene, og kom ikke lenger inn i hopene mellom sjøbodene. Det krevet offentlige steinkaier. Reperbanene, som i all hovedsak produserte for seilskipene, mistet sin omsetning, fikk en kort renessanse som fiskeredskapsprodusenter, men mistet så også dette. Reguleringsplaner fra 1888 og 1910 introduserte nye boligområder, ikke i den tradisjonelle sandvikske grendestruktur, men på bergensk vis med langsgående gater og tversgående allmenninger. Frem til Søndre Almenning ble dette også gjennomført, men navnet tilsier jo at man hadde tenkt seg videre utbygging med minst én allmenning til nordenfor. Senere ble det her mer spredt utbygging med villaer og frittstående blokker. Sjøbodrekken holdt stand forbausende lenge, men undergikk en indre forvandling. Næringsutviklingen gikk fra handel til industri, d.v.s. fra lager til produksjon. Mange boder ble tilpasset dette, ved at de opprinnelige innvendige laftekassene ble revet til fordel for åpne stolpe- og dragerkonstruksjoner. Typisk er også at straks noe gikk galt, og eksempelvis Johan C. Martens' tranfabrikk brant opp i 1936, ble det gjenreist som et helt moderne fabrikkanlegg. Hele strandlinjen vest for Sjøgaten fra Rotthaugen til Nyhavn ble etter hvert regulert til industriformål, og rivingen av sjøbodrekken hadde nok gått vesentlig raskere – hadde ikke krigen kommet og gitt folk annet å tenke på! Så kom rivningsbølgen de første par tiårene etter krigen, og før 1970 var det hele over. Da hadde vi fått en omfattende utskifting til moderne produksjonslokaler i stål og betong, og en boligutbygging som betegnende nok kunne kalles «Singsing». Nå har vi levd med dette Sandviken en generasjons tid, og mye tyder på at vi er inne i en ny omstøpingsprosess, terskelen til en fase 3 i Sandvikens krønike. Trafikken synes å bli et hovedproblem. Bydelen var i ferd med å kveles i gjennomgangstrafikk, da Fløyfjellstunnelene ble åpnet på 80-tallet, men nå er det samme i ferd med å skje igjen. Skal Sandviken overleve, må enten mer trafikk dyttes inn i fjellet, eller komme tilbake på sjøen. Parkeringen må også løses. Det foreligger skisser til fjellbaserte anlegg i Rotthaugen for den søndre del av området, men også i nord må det utarbeides løsningsforslag. Videre må man finne ut av hva bydelen skal utvikles til! Den pendelen som for hundre år siden svinget fra handel til industri, er nå i ferd med å ta en ny retning mot boliger. De første utbyggingene har vi allerede fått på Måseskjæret og Sandviken Brygge. Og det som evt. måtte komme av næringsutbygging vil i alle fall ikke bli industri. Moderne næringslokaler vil stort sett være kontorlokaler, som i sin utforming og miljøkonsekvens ikke er vesensforskjellige fra boliger. Forholdet mellom næring og bolig – som har vært en stor del av diskusjonen hittil – bør derfor nedtones til fordel for en diskusjon om utnyttelsesgrad og utforming, uavhengig av funksjon. For det er i utformingen og utnyttelsen at utfordringen ligger. Forutsatt en fornuftig trafikkavvikling, mener jeg at Sandviken prinsipielt sett kan tåle en viss fortetning. Men hva er øvre utnyttelsesgrense – Sandvikens smertegrense? Hvordan kan de nye bygningsvolumene spres slik at de kan integreres i den eksisterende bebyggelsen? Og hva med den fysiske utformingen av det nye? Vi trenger neppe å gå til stilkopiering for å sikre harmoni, men bygningsvolumenes utforming og plassering må ha respekt for begge de to foregående faser i bydelens utvikling. Her er utvilsomt strandlinjen og sjøområdet den mest sårbare sonen. Sandviken hadde en klar differensiert bebyggelse, fra sjøbodene og den senere industribebyggelsen i strandkanten, til boliggrendene og den senere boligutbyggingen oppover skråningen. Man utnyttet landskapets naturlige amfi, alle fikk se og alle fikk lik adgang til sjøen, som til dels også var kommunikasjonsåren. Hvis disse godene skal opprettholdes, kan ikke alle nytilflyttede ta morgendukkerten som stup fra egen balkong! Da vil dagens Sandviken-beboere og Sandviken-brukere bli stengt ute bak en mur av 6-12 etasjes høye boligblokker. Hele bydelens utbyggingspotensial kan ikke stables oppå hverandre i vannkanten, men må spres oppover skråningen slik den alltid har gjort. Da vil alle kunne føle at de har adgang til det fellesgode som sjøkontakten utvilsomt er. Disse kvaliteter må også fremtidens utbyggere ta hensyn til. Sandviken må opprettholde sin interne egenbalanse. Fra naturens side har Sandviken utvilsomt mange fordeler. Den smale landstripen gir ekstremt gode forutsetninger for sjøkontakt. Fjellet reflekterer solvarme og beskytter mot kalde vinder. Hele det åpne amfiet er vendt mot sørvest, og har de absolutt beste solforhold. Resultatet er da også, at våren alltid kommer først til Sandviken! Fra kulturens og historiens side har Sandviken – som vist – også mange fordeler. Disse vil forhåpentligvis komme ytterligere frem, når Sandviken, som eneste nordeuropeiske sted sammen med 6 steder i Sør-Europa, skal bli undersøkt som «Historical Landscapes of Europe». Kommunens bydelsplan foreligger som nevnt allerede, og utbyggerne står nærmest i kø for å realisere sine prosjekter. La oss i denne prosessen lytte til det historiske landskap, så vi ikke ødelegger muligheten til å føre Sandviken ut igjen av «skammens liste» og inn i sin tredje fase til beste for fremtidens brukere. Sandviken på «skammens liste» En god, men likevel dårlig nyhet for Sandviken Kulturhistoriske Forening (SKF): Sandviken har havnet på listen over verdens 100 mest truede kulturminner. Publisert: 24. jun. 2005 KARI PEDERSEN - En skammens liste, sa Randi Gabrielsen, leder i SKF, da foreningen i vinter sendte søknaden til World Monuments Fund. SKF mener utbyggingspresset i sjøfronten truer Sandvikens unike kvaliteter. Her ligger verdens eldste bevarte reperbane, tørrfiskboder og en pittoresk gammel grendebebyggelse. På en pressekonferanse i dag vil SKF annonsere at søknaden passerte nåløyet. Sandviken er inne på listen, som den eneste representant fra Norge. - I dag begynner en ny tidsregning for Sandviken. Det internasjonale samfunn vil overvåke den videre utvikling, skriver foreningen i invitasjonen. Et kikk på nettsiden til Word Monuments Fund bekrefter gjennomslaget. Her ligger en presentasjon av «Sandviken Bay». I selskap med 99 andre truede kulturminner. World Monument Fund er en privat ideell organisasjon med tilhold i New York. Organisasjonen har drevet siden 1965. Viktigste samarbeidspartner er selskapet American Express Company som over årene har brukt 10 millioner dollar på å bevare kulturminnene på listen, skriver WMF på sin nettside. SKF har også søkt om å få Sandviken innlemmet som en del av verdensarv-stedet Bryggen Planlegger ny cruisehavn i Sandviken Veksten i cruisetrafikken sprenger havnen. Nå har Bergen og Omland Havnevesen kastet sine øyne på Kristiansholm i Sandviksbukten. Publisert: 21. mar. 2005 I disse dager er havnevesenet i gang med å utarbeide en reguleringsplan for ny cruisehavn på Kristiansholm. Med ny utfylling i sjøen og ny kaifront kan holmen ta imot to cruiseskip samtidig. Havnedirektør Morten Meibom og forvaltningssjef Kjell Aga understreker at planene for Kristiansholm er helt i startgropen. Havnevesenet har ikke engang besluttet om det er riktig å satse på et tredje anløpssted for cruiseskip i Bergen. Først skal reguleringsplanen utarbeides og konsekvensene utredes. Deretter går planene om ny cruisehavn full runde i havnestyre, havneråd og til bystyret. Rekordene faller Et av flere forhold som skal utredes er om trenden med stadig økende antall cruiseanløp vil vedvare. - Vi tror det går den veien. I fjor hadde Bergen totalt 226 anløp. Inntil i dag har vi innmeldt 245 anløp og ligger an til nok et rekordår, konstaterer havnedirektør Meibom. Havnens smerteterskel ligger omtrent her. Blir skipene flere og større, må det nye kaier til. Fullbooket? - Hvorfor ikke bare meddele cruiserederiene at sorry, Bergen er fullbooket? - Nei, det synes jeg ikke er vår oppgave. Vi prøver heller å flytte anløpene, slik at trafikken sprer best mulig over sommerhalvåret, sier havnedirektøren og legger til: - Jeg ser jo at byen ikke er tjent med overbooking. Men det får bli opp til reiselivsnæringen å mene noe om. At Kristiansholm skulle bli cruisehavn har ligget i kortene lenge. I kommunedelplanen for Sandviken er området øremerket dette formålet, gitt at det ble satt i gang arbeid med en reguleringsplan før utløpet av 2004. Det er denne prosessen havnevesenet har startet. Hegreneset? - På et møte for utbyggere langs sjøsiden i Sandviken, lanserte kommunens planavdeling tanken om å plassere cruisehavnen på Hegreneset i stedet for Kristiansholm. Er det et alternativ dere vil vurdere? - Det har ikke vært vurdert så langt. Vi er dessuten ikke grunneiere på Hegreneset, slik vi er på Kristiansholm. - Er det en mulig konflikt mellom boligbygging i Sandviken og utbygging av cruisehavnen? - Det er slike forhold vi nå skal utrede, sier Kjell Aga. - Hva med støy? - Alle passasjerskip lager lyd, siden motoren produserer strøm til skipet også når det ligger til kai. Men moderne skip blir stadig mer miljøvennlige, noe som betyr mindre utslipp og mindre støy, sier Meibom. 40 busser pr. skip Noe annet er all busstrafikken som et cruiseanløp skaper. I løpet av en dags landligge kan opptil 40 busser rulle innom for å hente og bringe turistene. Direktør for Norges Fiskerimuseum Anders Haaland tok opp dette da cruisehavnen var tema under en befaring tidligere i år. - Det er en skandale hvis det nye havneanlegget fører til en stor ny rundkjøring på Sandvikstorget, kom det bestemt fra Haaland. Fiskerimuseet blir nærmeste nabo til en eventuell ny cruisehavn. På tampen av 2005 skal reguleringsplanen være klar, sammen med en utredning av konsekvensene for båtfolket, beboere og trafikanter i Sandviken. - Sandviken et truet kulturminne Sandviken Kulturhistoriske Forening søker om å få Sandviksbukten inn på listen over verdens 100 mest truede kulturminner. Publisert: 01. des. 2004 KARI PEDERSEN - Vi er bekymret over utbyggingspresset i Sandviken, sier Randi Gabrielsen, som i går sto i køen av utbyggere, miljøforkjempere og potensielle utbyggere som ville møte miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF). KrFs wonderboy var i Bergen for å innlede til «den store samtalen om Bergen sjøfront.» Men aller først tok ministeren seg tid til en time på Vågen Fetevare. Lunsjtimen var annonsert og debattglade bergensere lot seg ikke be to ganger. HJEMMELEKSE TIL HAREIDE: - Målet er å få Sandviksbukten inn på World Heritage-listen sa Randi Gabrielsen og Geir Abelsen til miljøvernminister Knut Arild Hareide (til v.) som i går tok seg en time på kafé med bergensere. Fra ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening fikk han hjemmelekse med seg tilbake. Foto: HELGE SUNDE Helt på tampen fikk ildsjelene i Sandviken Kulturhistoriske Forening et innsmett med ministeren, som da var på vei ut til en ventende drosje. - Her har du litt hjemmelekse på veien, sa Randi Gabrielsen og stakk til Hareide en brosjyre over kulturminnene i Sandviken. - Det er jo sykkelløypen min, utbrøt eks-NHH-studenten Hareide og stanset lenge nok til å få med seg meldingen. I går sendte historieforeningen i Sandviken søknad til World Monuments Fund om en plass på listen over verdens 100 mest truede kulturminner. - En skammens liste, lød formaningen fra Gabrielsen. 2.000 dekar i spill Bergens Tidende skrev i går om byggemulighetene i byens sjøfront. Eierne av 2.320 dekar sentrale næringsarealer ønsker ny bruk av tomtene sine. Øverst på listen står boliger. Plan og miljøetaten har gjort beregninger som viser at sjøfronten kan romme så mye som 12.000 boliger dersom alt bebygges like tett som Georgernes Verft. Byggelysten er aller størst i Sandviken, og først i køen ligger Slaktehustomten. Gabrielsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening er kritisk til planene som er lansert. - Både format og utforming av nybyggene på Slaktehustomten er et problem, sier hun. Også andre utbyggingsprosjekt i Sandviken truer ifølge Gabrielsen med å forrige det sammenhengende historiske miljøet. Sandviksbukten kan i dag skilte med tørrfiskboder, verdens eldste bevarte reperbane og den gamle grendebebyggelsen. - Si nei til volumer Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF) har ikke tro på at sjøfronten i Bergen kommer til å romme 10.000 boliger eller mer. Men vegrer seg for å tallfeste hva resultatet bør bli. - Jeg vil ikke konkludere så tidlig i prosessen. Et så ekstremt høyt antall boliger vil gå ut over kvaliteten i de bomiljøene vi skal skape. - Er du forberedt på å si nei til noen utbyggere? - Vi må helt sikkert si nei til noen volumer. Vi må også få utbyggere til å innse at økonomien i prosjektene kan bli bedre ved å bygge inn kvalitet, sier Lisbeth Iversen. Vil altså gjøre Sandviken til verdensarv Bryggen har status som en del av verdensarven. Randi Gabrielsen og Sandviken kulturhistoriske forening jobber nå for at hele Sandviken skal få samme status. For at et kulturminnesmerke skal bli funnet verdig, må det tilfredsstille en eller flere av følgende betingelser: Det må ha utøvet en betydelig innflytelse i en tidsperiode; bære vitensbyrd om en tapt sivilisasjon. Illustrere en betydningsfull historisk periode; utgjøre en epokegjørende kunstnerisk prestasjon. Være knyttet til ideer eller trosretninger av universell betydning. Et naturområde må enten illustrere et vesentlig stadium i vår klodes utvikling eller gi innblikk i nåværende geologiske prosesser. Utgjøre bemerkelsesverdige naturformasjoner eller ekstraordinært naturskjønne områder, eller være det naturlige hjemsted for truede dyrearter. Sandviken Bay BERGEN, NORWAY   Established around 1650, the Sandviken Bay settlement served as the original site of fishing-industry warehouses and roperies in the southwestern city of Bergen. From the eighteenth through the twentieth century, the harbor grew to include clusters of fishing-industry buildings and a variety of residences ranging from humble fishmongers’ dwellings to the manor houses of prosperous merchants. Today, the area contains one of the highest concentrations of historic wooden buildings in Norway, despite the fact that the number of such buildings in the area has been significantly reduced over time (from 297 in the nineteenth century to 45 preserved today). From its roots as a small fishing center, Bergen is now the second-largest city in Norway, and centuries-old wooden buildings mix with twentieth-century industrial structures, offices, and apartment buildings. The Society for the Protection of Historical Sandviken, a volunteer advocacy group, has fought for years to save the remaining historic buildings in the harbor area with only modest success as the government continues to grant building permits for large-scale new construction in the area. Additionally, those historic wooden structures that do survive are deteriorating. The society has collaborated with city antiquarian authorities to develop a preservation plan for the entire historic district. It is hoped that listing will stimulate local financial support and help to abate a threat that has claimed Norwegian heritage for years. The nearby historic center of Bergen was inscribed on the World Heritage List in 1979. Av: Geir Kvile    Planene for utvikling av Sandviken innebærer en i utgangspunktet massiv boligbygging. Men Sandvikens kulturhistoriske forening ønsker å sikre at utbyggingen skjer under streng kontroll. – HELNORSK Derfor sendte de i går brev til kommunen der de ber om at det fattes vedtak om at Sandviken skal nomineres til å komme på UNESCOs liste over verdensarven. Fra før har Bryggen, som et av fem steder i Norge en slik vernestatus. En nominasjon må backes opp av kommunen før den formelt går ut fra miljøverndepartementet. – Det er rett og slett fordi vi tror at uten vernestatus vil tilfeldighetene råde, sier statsadvokat og formann i Sandvikens kulturhistoriske forening, Randi Gabrielsen til BA. Med Sandviken mener foreningen strekningen fra Skuteviken ut til gamle Bergen. Et temmelig omfattende område, med andre ord. – Altså, Bryggen var jo tyskernes lagringssted. Sandviken er jo et helnorsk bredspektret område hvor alt fra sjøboder og reperbaner til arbeiderboliger finnes i skjønn forening, smiler hun. STRENGERE KRAV – Det er ikke det at vi ikke ønsker, eller skal stille oss helt i veien for en utbygging av området. Det er flott at folk ønsker å bo i Sandviken. – Men en vernestatus vil stille strenge krav til hvor høyt det kan bygges for å ikke hindre adgang til sjøen, og stille strenge krav til hvordan den nye arkitekturen skal passe inn til gammel eksisterende bygningsmasse, og det stiller selvfølgelig krav til hvor mye som skal bygges ut, sier hun og nøler ikke med å fremme Sandviken som et potensielt valgkamptema. – Jeg forventer at alle politikere fra Bergen som ønsker seg på Stortinget til høsten har en klar oppfatning om dette! Vår virkelige verdensarv? Sandviken Kulturhistoriske Forening ønsker å plassere Skuteviken og Sandviken på Unescos liste over verdensarven. Bli med og se hvorfor. SKIPPER-STUEN: Skipperne ble skjenket her, mannskapene gikk til Madam Felle. Skjenkestuene lå tett langs sjøsiden.I dag er det gamle traktørhuset Møllersalen blitt bolig. Den idylliske bakhagen ligger skjermet for trafikkduren på fremsiden.   PÅ PÅLER: Bolverket fremfor bodene i Skuteviken er bare til pynt. Bodene står på nytt betongfundament og er berget for fremtiden. VEGGPRYD: Hos gesellen, sjef for tørrfiskboden, var vegger og tak vakkert dekorert. Rester av det er bevart, konstaterer Randi Gabrielsen og Geir Abelsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Veggmaleriene, noen av dem gjenskapt, vil inngå i utstillingen til Norsk Fiskerimuseum som snart flytter til Sandviken. VAKKER VELKOMST: Bilistene som suser forbi Skuteviksboder 18/19 rekker neppe å nyte den vakre inngangsdøren. NOSTALGI: Hos Dag Bibow er drømmen om fart og frihet rammet inn av 400 år gamle vegger. Det kler den utmerket. MULIGHETENES ODDE: Landtungen som stikker ut fra Kystkultursenteret kan bli en liten oase for bydelen, hvis den bare ryddes, mener Geir Abelsen i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Bergens første Lufthavn-Sjøflyhavnen i Sandviken 1ste norske fly fra USA til Norge landet i Sjøflyhavnen- Sandviken i Bergen. Det var blitt 16. august 1935 og klokken var 20.43. LITEN JUVEL: Om ikke minst, så i hvert fall blant de mest pittoreske. Perlene ligger tett i grendene langs Sjøgaten. Publisert: 12. mai. 2005 Kari Pedersen Jeg fant, jeg fant. Carl August Carlsen er en ekte askeladd, noe blikkenslagerverkstedet hans i Skuteviken bærer bud om. I første etasje av den fredete boden er det ordinært verksted. I annen etasje, der Carlsen har kontoret sitt, er det ordinære slutt. Fremfor skrivebordet til bedriftslederen har en gjest satt fra seg en gammel nattpotte, som Carlsen får lov å ta vare på. Ute i gangen og i tre etasjer oppover står alt det andre blikkenslageren har berget fra havets bunn, boder, tak, låver og bål opp gjennom årene. Antikviteter og snurrepiperier av alle slag. Et helt museum av gamle gjenstander. I et hjørne har Carlsen gjenskapt sine forgjengeres blikkenslagerverksted, - Vi er en nesten hundre år gammel bedrift. Jeg er glad i bygget og faget, det gjelder å ha historien med seg, sier Carlsen. På loftet står et av hans kjæreste klenodier: De gamle spirene på Johanneskirken. Spirene ble skiftet ut da kirken rundet 100 år i 1997, men ble aldri skrotet. I stedet står de bevart her hos Carlsen på Taket, en bevaringens mester i Skuteviken. Vil utvide Bryggen Bevare vil også Randi Gabrielsen, styreleder i Sandviken Kulturhistoriske Forening. Derfor har foreningen bedt Bergen kommune foreslå at Skuteviken og Sandviken blir plassert på den gjeve listen over verdens kulturarv, der Bryggen har en prominent plass. Det bør skje ved at verdensarvområdet Bryggen utvides til å omfatte beltet av bebyggelse langs sjøen utover til Gamle Bergen, mener foreningen. I siste instans er det miljøvernministeren som nominerer norske kandidater til listen. - Ikke noe galt sagt om Bryggen, men bebyggelsen der er jo rester av en tysk kultur, sier Randi Gabrielsen. - Deler av bebyggelsen i Sandviken er eldre enn Bryggen og er et sammensatt belte langs sjøen, basert på tradisjonell norsk næring. Turisttrafikken til Bergen bare øker og øker. Hvis verdensarv-området utvides, vil vi ha mer å tilby turistene. Et større område å spre dem på, legger hun til. - Hva med alle byggeplanene langs sjøsiden, hvis Sandviken skal på verdensarvlisten? - Vi ønsker ikke å stoppe utviklingen eller skru klokken tilbake. Men hvis området får slik vernestatus, må kulturminnene i større grad tas hensyn til, sier Gabrielsen. Snopebutikk Noen turister trenger ikke anvisning fra Unesco, men finner frem helt på egen hånd. Det merker Dag Bibow hos Outboard Motor AS, en kombinert motorsykkel- og båtbutikk med tilhold i to vernete sjøboder i Skuteviken. Outboard Motor er en snopebutikk for både motorgærne og elskere av gamle hus. I over ti år har snekker Jimmy Olsen hatt fast tilhold i Skuteviken. Sammen med kolleger, men i mange år mutters alene, har han jekket og berget, tilpasset og rustet opp de vernete bodene. - Veldig mange turister stikker innom bare for å kikke, forteller Bibow og viser hvordan det nye pietetsfullt er kilt mellom de over 400 år gamle materialene. Neste stopp på vår vandring er på Kystkultursenteret, der Norsk Fiskerimuseum er i ferd med å flytte inn. Her drømmer Randi Gabrielsen om å grave, slik at de ytterste bodene igjen blir stående med vann på alle kanter. - Mange av bodene sto ikke bare i vannkanten, de sto ute på påler ute i sjøen. Et lite Venezia var det, beretter hun entusiastisk. Museumsplaner Punktum for turen i det historiske Sandviken setter Holmefjordboden, like før Gamle Bergen. Boden som nå har skiftet navn til Sandviksboder 78b, er byens eldste intakte tørrfiskbod. Inntil få år tilbake huset boden tørrfisk og lukten henger i alt treverk. Her står vrakerens telling fortsatt å lese på bjelkene. Her håper Sandviken Kulturhistoriske Forening å få til et museum. Huseier Andreas Grimelund har lagt til side de godkjente planene om å gjøre boden til kontorbygg og vil bevare den som et autentisk kulturminne, i samarbeid med museumsforkjemperne. - Her oppe skal vi få til en serie storskjermer som viser Bergen sett fra sjøsiden. I nordlige enden plasserer vi Lofoten, beretter Geir Abelsen entusiastisk der han står på loftet i tørrfiskboden. Planer er det mange av i Sandviken. Og ikke bare byggeplaner. Sandviken ut i Europa Sandviken i Bergen kommer til å spille en sentral rolle når EU nå vil ha innspill til utforming av politikk for fremtidig bruk av historiske landskap i Europa. Publisert: 09. sep. 2004 FINN BJØRN TØNDER EU har bevilget over 13 millioner kroner til prosjektet «Historic Landscapes of Europe», som er et sammenliknende forsknings- og formidlingsprosjekt om økonomiske og kulturelle endringer i kulturlandskap. På vegne av Bergen kommune er Det Hanseatiske Museum plukket ut som en av åtte partnere i det unike prosjektet. Ellers deltar kommuner fra Spania, Frankrike, Italia (2), Slovenia, Kroatia og Hellas. Valencia kommune i Spania er prosjektleder for samarbeidet, som starter i april 2005 og varer i to og et halvt år. - Hvert område skal løfte frem et område til sammenliknende forskning. Og vi har funnet ut at Sandviken i Bergen egner seg veldig godt. Sandviken er historisk en sentral del av den økonomiske byen Bergen, men er i dag under omforming med press både fra boligbygging og turisme. Vår oppgave, sammen med andre støttespillere i Bergen, blir å foreslå planer for bruk av Sandviken i årene fremover, sier direktør Marco Trebbi ved Det Hanseatiske Museum til Bergens Tidende. SANDVIKEN UT: Sandviken både i går og i dag vil bli kjent for mange i andre europeiske land i årene som kommer. Blant annet vil det bli debattert hva Sandviken skal brukes til i fremtiden. Her Sandviksveien rundt 1957/58t. ARKIVFOTO: BIRKHAUG OG OMDAHL Fortsatt i det blå - Egentlig vet vi ikke ennå hva vi skal gjøre. Det eneste som er klart er at Valencia har bedt om at Bergen blir med i prosjektet, og at vi har valgt Sandviken som det mest interessante området i denne sammenheng. For EU er det viktig å få innspill om hvordan man skal bruke områder som tidligere spilte en viktig rolle i næringslivet, men som nå er innhentet av tiden. Fiskerimiljøet og sjøbodene i Sandviken er et godt eksempel som mange andre byer i Europa kjenner igjen, sier Trebbi til BT. - Hva det munner ut i vet vi ikke helt ennå. Men planen er at prosjektets resultater vil bli formidlet gjennom internett. Det blir trolig også aktuelt med utstillinger i de forskjellige byene. Du kan godt si at uansett resultat vil Sandviken bli godt kjent i Europa, legger Trebbi til . Vært med før Det er ikke første gang Marco Trebbi og Det Hanseatiske Museum er involvert i EU-prosjekter. Det samme skjedde gjennom et kulturbyprosjekt i 2000 og også året etter. - Det er nok de internasjonale kontaktene vi knyttet da som har ført til at Valencia har bedt om Bergen denne gangen også, sier Trebbi, som mener dette kan bety mye for Det Hanseatiske Museums anerkjennelse ute. I sommer sto Det Hanseatiske Museum også i fokus i Frankrike. En utstilling om den historiske salthandelen mellom Bergen og Frankrike på 1700-tallet trakk nesten 13.000 tilskuere. Prosjektet kom i stand etter initiativ fra Marco Trebbi. Utstillingen kommer til Bergen senere Grønt lys for slaktehustomt Fylkesmannen avviser klagen fra Sandviken Kulturhistoriske forening (SKF). Kari Pedersen Publisert: 14. nov. 2006 Dermed er det fritt frem for utbyggerne på Slaktehustomten å bygge det vedtatte prosjektet med boliger og næring. SKF hevdet at byggene ville forringe utsiktsforholdene fra Nye Sandviksveien på en slik måte at det var i strid med kommunedelplanen. Fylkesmannen påpeker at den nye reguleringsplanen går foran kommunedelplanen, og at prosjektet holder seg innenfor avgrenset kotehøyde. Landskapet verd alle poenga Jonathan B. Tourtellot leia teamet i National Geographic Traveler som i fjor kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. No er han i Hardanger for første gong. - Etter 24 timar i Hardanger kan eg fastslå at det norske fjordlandskapet er verdt alle dei 82 poenga som tok dette reisemålet til topps, seier Tourtellot til Bergens Tidende.  I HARDANGER: Jonathan B. Tourtellot leia arbeidet då National Geographic Traveler kåra dei norske fjordane til beste reisemålet i verda. For første gong er han no i Hardanger. Overlegen siger Sigeren var overlegen. Vermont i USA kom på andreplassen med 74 poeng, medan Toscana i Italia nådde 71. I kåringa deltok 200 reiselivsekspertar frå heile verda. Hardanger-opphaldet vart innleia med eit kveldssæte i gardsrestauranten til Arne Fykse i Fyksesund. Under seminaret på Ullensvang Hotell gjorde Tourtellot greie for kriteria for rangeringa, og kva National Geographic meiner med omgrepet geo-turisme. Det femner vidare enn både øko-turisme (berre fokus på natur) og berekraftig turisme. Geo-turisme må sjølvsagt vera berekraftig, men tillet utvikling og utbygging i respekt for naturen. Integritet og respekt for internasjonale køyrereglar som menneskerettane, er blant honnørorda. Det same er marknadsselektivitet (ikkje likt alle andre), marknadsvariasjon (litt av alt for alle, også ryggsekkturistane) og samspel mellom staden og folka som bur der, lokal mat, musikk, kunst, kultur, flora og fauna. Folk må lika seg der. Det som appellerer til dei, må vernast om, og marknadsførast skikkeleg. Her ligg viktige element av planlegging og evaluering. Glorete bybilete Tourtellot synte ei rekke døme på fin natur som er gøymt av svære reklameplakatar for merkevarer som kan kjøpast kvar som helst i verda. Costa del Sol, eller Costa del Concrete (Beongkysten) i Spania kom på sisteplassen. - Masseturismen er vanskeleg å snu, sjølv med store mengder dynamitt. Å alltid vera billegast, er ei dødsline, seier Tourtellot, men påpeikar samstundes at Noreg er i dyraste laget. Tourtellot stiller seg skeptisk til reklamefinansierte tiltak i Bergen. Bybiletet kan fort bli like glorete som i skrekkeksempla som han synte på veggen. Men Hardangerbrua vil han ikkje kategorisk avvisa. - Enkelte bruer er stygge, andre kan vera fine. Hardangerbrua ser ikkje ut til å verta blant dei stygge. Det gode med Noreg er at slike prosjekt blir grundig drøfta, i alle lag av folket, før det vert sett ut i livet, seier han. På tur i eplekakehagen - Delicious, I really enjoyed that apple pie! Den kvinnelige amerikanske turisten putter begeistret siste biten med hjemmebakt hardangersnop inn bak leppestiften. Hele reiseselskapet nikket samtyggende. OMVISNING: En gruppe amerikanske turister på omvisning i frukthagen på Steinstø i Hardanger. Omviser Ola Steinstø . Han orienterer om fruktdyrking og forteller gode cider-vitser. HANDLER FRUKT: Solveig Rabba fra Bergen er på vei til Odda, men stopper for å kjøpe frukt på Steinstø i Hardanger. Det gjør jeg alltid, sier hun. Arnvid Steinstø selger unna. EPLEKAKER PÅ GANG: Høysesong i eplekakebakeriet på Steinstø, der de to polske bakedamene Dorota Tandek  og Katarzyna Prochorowicz produserer kaker på løpende bånd Publisert: 08. sep. 2005 TRULS SYNNESTVEDT På Steinstø «Fruit Farm» mellom Øystese og Kvanndal er en busslast amerikanere på omvisning blant 3500 frukttrær. Cider-vitsene til omviser Ola Steinstø slår godt an. Amerikanske latterbrøl runger stadig vekk mellom conference-pærer og prinseepler. Og når omvisningen rundes av med eplekakelunsj i «eplekjelleren», vil himlingen ingen ende ta. - This is our favourite stop, sier en turist som åpenbart har smakt eplekaken før. Og både omviser Ola og kjøkkendirektør Heidi Steinstø Helgheim tar imot «thank you» på «thank you» med vennlige smil. De har fått applaus før. For søskenparet Ola (38) og Heidi (40) i åttende generasjon på Steinstø har i løpet av de siste ti årene gjort levevei av gardsturisme med noko heimelaga attåt. Og «noko», det er i dette tilfellet blant annet eplekake, lefsekling, plommesyltetøy, eplesaft og - selvfølgelig epler og pærer og plommer og diverse bær og moreller i bøtter og spann. Klar for festival - Vi omsetter alt selv, enten direkte fra gården her eller på Bondens Marked på Vågsallmenningen i Bergen, forteller Heidi, og rører med sleiven i en stor gryte velluktende syltetøykok. Allerede i morgen er grytens godsaker på glass og i helgen til salgs på matfestivalen på Bryggen. Men aldeles ikke bare syltetøy. Å, nei da! For i bakeriet står for eksempel de to polske bakedamene Katarzyna og Dorota og sprengbaker på eplekaker, mens to av deres landsmenn plukker epler og pærer med alt de har av hender. - Flere av de polske arbeiderne har vært med oss i årevis og vi er veldig godt fornøyd med jobben de gjør, forteller Heidi. Før hun må geleide bølingen av Minnesota-amerikanere inn til kakefatene etter den muntre omvisningen blant frukttrærne. «My name is Heidi and I'm doing the cooking», forteller hun og får forventningsfull applaus for det. I tillegg til å være vertinne har Heidi ansvaret for produksjonen av eplekaker, lefser, syltetøy og den slags, og for servering i kakebuen, mens broren Ola er «fruktbonden» med kontroll med gårdens 25 eplesorter og 15 pæresorter. Dessuten ett mål bringebær, to mål jordbær og seks mål med moreller. - Til sammen blir det gjerne seksti tonn frukt og bær av det. De mange sortene har sammenheng med at vi gjerne vil ha friske råvarer tilgjengelig hele sesongen, fra juli til oktober, og mest mulig blir foredlet, forklarer Heidi. - Og med mest mulig smak av frukt, og minst mulig smak av sukker, legger hun til Inntar Bryggen i helgen Og i disse milde septemberdagene har både hun og Ola, faren deres Arnvid, pluss de fire polske medarbeidere hendene fulle med å produsere varer til helgens matfestival «Bønder i byd'n» på i Bergen. - Vi drar til Bergen med full bil fredag morgen, men må nok tilbake etter påfyll både lørdag og søndag, tror Heidi. Sammen med nærmere hundre andre utstillere skal hun og broren innta Bryggen og byen - med mat med tradisjoner, norske spesialiteter, bondekost og lokal lokkemat. Fra velkjent namnam som lefse, spekepølse og geitost til mer nisjespise som smalahove, gombe og saueboller. Og utrolig mye mer. I tre heile dager til ende skal bergensere meske seg med gardsmat og bli underholdt av byspillere. - «Bønder i byd'n» viktig - «Bønder i byd'n» er et viktig arrangement for oss som produserer på hjemmebane og driver med direktesalg, understreker Heidi. Sammen med familien begynte hun i det små hjemme på Steinstø, med eplekaker og plommesyltetøy på heimebøen. Nå er tilbudene utvidet med omvisning i frukthagen for turistgrupper. Femti-seksti omvisninger kan det bli i sesongen, fra mai til oktober. På hjemmesiden tilbys det også blåturer og blømingsturer så vel som forpleining av selskaper, møter og kurs og tilbud til skoler og barnehager. Og Steinstø-folket er faste bodbønder på Bondens Marked på Vågsallmenningens brostein. Og båt til å seile turister inn Fyksesundet har de også skaffet seg. Utrolig hva som kan komme ut av en eplekake. Viten om det gode liv et jeg lærer, mens jeg holder på med å oppdra mine barn, er at man ikke skal «oversvømme» barna sine med altfor mange leker, for da vet de ikke hvilken de skal leke med. Nye tanker om de store spørsmål Frykten for det gode  Håpet som peker fremover Publisert:  2005 HARIS HINDIC Dette er noe som er blitt skrevet om gjennom generasjoner av foreldre og barnepedagoger som var opptatt av å observere og registrere barnas oppførsel. En ting er at barna ikke lenger vet hvilken leke de skal leke med. Den andre er at de ikke lenger kan sette pris på et nytt leketøy heller. Uansett om det kommer et dyrt og spesielt et, blir det ikke «spesielt nok» etter hvert. Dessuten blir ikke barna kreative og innovative slik de bør bli, men vil hele tiden stimuleres, underholdes og overraskes med nye og gøye ting. Etter hvert vil man få oppleve at barna ikke blir like engasjerte hver gang et nytt leketøy dukker opp, men vil isteden vise et likegyldig ansikt uten glede. Den slags årsakssammenheng eller tendens kan man overføre til de velstående samfunn i dag. De nye generasjoner unge mennesker opplever sitt liv som mer eller mindre en forlengelse av en barndom fylt med gøye leker og nye ting, som stadig dukket opp enten hjemme eller hos venner på julaften, bursdag eller et vanlig familiebesøk.  Forskjellen i dag er bare at leketøy nå heter noe annet, men er fortsatt et leketøy. Det er ganske logisk å tenke at dette vil fortsette på samme måte videre i livet, slik som det pøser på oss daglig med de nyvinningene fra den høyteknologiske verden som hele tiden overrasker oss med de fantastiske løsninger og priser.  Det eneste jeg ennå ikke kan registrere, er de likegyldige ansiktene - tvert imot. Denne verden har selvfølgelig en annen lukt og farge enn den hadde da jeg var i en ung alder, og det er helt greit. Denne verden vil ikke stoppe, og den vil ikke saktne farten heller, i alle fall ikke i overskuelig fremtid. For den er styrt av altfor mektige krefter. De kreftene er på vei til å oversvømme oss med de nye lekene og de nye, gøye ting, og ingen stritter imot. Vi bare gaper for mer «velstand». Det jeg velger å gjøre, er å prøve å roe meg ned et par hakk og tenke på hva som er best å gjøre i en allerede gitt situasjon.  Mine barn, som alle andre, trenger all den kjærlighet og all den støtte jeg kan gi dem for det livet de vil leve og de valgene de vil foreta. Det er dem som til slutt skal styre sitt eget liv når den tiden kommer.  Min oppgave blir da å vise dem den rette veien så godt jeg kan ut ifra den kunnskap og erfaring jeg sitter med, slik alle andre foreldre gjør. Mine foreldre gjorde noen feil på veien som kanskje andre også har gjort. Men det gjorde de sikkert av kjærlighet eller uvitenhet.  I dag har vi foreldre også rett til å gjøre de samme feilene så lenge vi kan belaste kjærlighet for det. Informasjon og kunnskap er dessuten tilgjengelig som aldri før, og vi bør oppdatere oss på hva denne velstanden fører med seg. Bruk eller kast? Bt.no-journalist Eystein W. Thue brukte juleferien til å ta det endelige oppgjøret med ting han aldri bruker lenger. Les hva som overlevde. Leif Gullstein (foto) Eystein W. Thue Det er press i boligmarkedet for tiden. Jeg er heldigvis i hus. Men nå kommer presset innenfra. Jeg har for mange gjenstander jeg aldri bruker. Bruksarealet synker. Kvadratmeterprisen stiger. Med jevne mellomrom foretar jeg omfattende ryddesjau, men det er alltid noen ting som overlever. Denne julen bestemte jeg for å ta det endelige oppgjøret med en del ting. Det var ikke enkelt. Livets skole er veldig utydelig på dette feltet. Jeg forhørte meg litt med venner i samme situasjon. En av dem (29) sa det slik: - Jeg har kastet alt. La følelsene til side og hev det i bosset. Forelsesningsnotater, VHS-filmer, fotballdiplomer. Jeg beholdt riktignok noen bilder, men har ikke savnet noe siden jeg kastet tingene. Fikk bare mye mer plass. En annen venn (30), valgte en mellomløsning og unnskyldte seg nærmest. - Har satt en del gamle ting i boden til min mor og de. Men jeg er ganske dårlig på slikt. Jeg burde nok kastet mer, sa han. Heldigvis ligger Fretex i gangavstand fra der jeg bor. Vi har en grei forståelse. Jeg setter tingene innenfor døren. De ansatte tar seg av resten. Her om dagen veiet jeg for og imot og gikk til aksjon. Slik ble resultatet:  Elendige cd-er For: Alle plater – uansett hvor dårlige de er – forteller en eller annen historie. Cd-er er dessuten ikke anerkjent som boss, foreløpig. Mot: Cd-er tar opp lite, men særdeles verdifull og ettertraktet plass (stuen). Jeg har mange del cd-er jeg rett og slett ikke vil være bekjent av lenger. Simple Minds, for eksempel. Eller Moby. Ikke ta det personlig. Jeg var ung og usikker. Dom: Kast. Vurderer faktisk sterkt å legge alle cd-ene mine i konvolutt og kaste coverne. Har alt på harddisk og iPod uansett.  Ekstradeler fra IKEA For: Disse delene er originale og vanskelig å få tak i. Kan komme til stor nytte dersom jeg skulle kjøpe en gjenstand med manglende deler. Mot: IKEA leverer alltid det de skal, og vel så det. Det er denne samlingen et bevis på. Dom: Kast. Pensumbøker For: Her snakker vi mye interessant visdom. Alt jeg skulle ha visst komprimert inn på en knapp hyllemeter. Mot: Jeg har ikke åpnet dem siden (kvelden før) eksamen. Bøkene er nokså irrelevant for jobben min. Trenger plassen til nye bøker. Dom: Foretar et kritisk utvalg, og kaster. Bruksanvisninger For: Det hender støtt og stadig at jeg roter det til med dekoderen, pc-en eller printeren. Da kan jeg finne svarerne i manualen. Enkelt og greit. Mot: Disse er fullstendig unødvendige og er en etterlevning av tilværelsen før internett. Dessuten finnes det alltid en kompetent kompis som kan trå til. Hva skal man med instruksjonshefte for høyttalere? Dom: Kast. VHS-kassetter For: Det ligger mye arbeid bak komplette sesonger med «Seinfeld», eller «Åpen post» på VHS. På 1990-tallet hendte det titt og ofte at jeg forlot hyggelig lag for å dra hjem og ta opp et program på video. Mot: Jeg ser aldri på dem lenger. Elaine, George, Harald, Bård og alle de andre ikonene er jo ute på dvd. Og VHS-maskinen er plassert i et skap. Den er blitt det lysbildefremviseren er for min far. Kvaliteten er dessuten en vits nå i disse hd-tider. Dom: Jeg kaster det som jeg ikke får tak i på dvd, og beholder resten. Glenn Hoddle-videoen, for eksempel. Oppslagsverk For: Sliter litt her, men skal prøve: Oppslagsverk er greie å ha. De er lett tilgjengelige på arbeidsrommet og er ofte mer pålitelige enn internett. Mot: De er store og opptar viktig og fremtredende plass. Wikipedia vinner. Dom: Kast. Lp-er For: De tar liten plass. Og jeg vil ikke utelukke at en jeg én dag kommer til å kjøpe en platespiller. Jeg savner følelsen av å sette på side B. Mot: Cred is dead. Jeg har all musikken på cd uansett. Noen av platene er dessuten så dårlige at jeg aldri kommer til å høre på dem igjen. Som for eksempel Carolas «Främling». Dom: Jeg foretar et kritisk utvalg og beholder kun de aller beste.  Medaljer og utmerkelser For: Dette er jo minner fra Vadmyra 76 sine herjinger i byens mange fotballturneringer. For ikke å snakke om ferdighetsmerkene jeg slet meg til. Femårsmedaljen fra Skansens Bataljon er for øvrig en milepæl i oppveksten. Mot: Medaljene er stygge og slitte. De ligger i en pose oppå et skap innerst i en bod. Flere av statuettene er knekket, og det er sikkert ingen som bryr seg. Og i ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg var med i buekorps. Dom: Jeg sier som Åge Aleksandersen: «Følelsan dæm slit i mæ»: Bruk.  Minidisc-spiller For: Minidisc-spillerene (jeg har både stor og liten) er ikke mer enn fem år gamle og virker prikkfritt. Mot: Minidiscspillere er ikke mini. De er store og klumpete og er fullstendig utgått på dato. Den siste kjøpte jeg i 2002. Jeg veide den opp mot noe som var kalt MP3 player, men kom til at slikt var det bare fjortiser som holdt på med. For en tabbe. Dom: Kast.  Fotballsamlebøker For: Panini's-bøkene med klistremerker av fotballstjerner er nok det eneste jeg samlet systematisk i barndommen. Flere av dem er teipet og stiftet sammen. Mye sparing og hardt arbeid her. Mot: Er det ikke litt vel barnslig med slikt? Og jeg ser jo aldri i dem lenger.   Dom: Bruk. Disse skal jeg se oftere i. Engelske fotballfrisyrer på 1980-tallet er ubetalelige.  Elendige bøker For: Bøker ser ganske bra ut. Det kan få stuen eller arbeidsrommet til å fremstå mer kredibelt. Mot: Hvorfor beholde bøker en ikke liker? De representerer jo kun bortkastede, penger og tid. Hva så med bøker en ikke har lest? Glemte avbestillinger, feilslåtte gaver eller impulskjøp, bedre kjent som kategorien «Jo Nesbø»? Dette er bortkastet plass. Dom: Kast.  Maling For: Det kan være jeg får behov for et lite strøk eller må flikke en dag. Mot: Maling tar nokså stor plass, er ukurant å stable og farlig å oppbevare. Skulle noe skje, er det bare å kjøpe inn litt maling etter behov. Dom: Kast. Men skriver ned farge- og glanskodene først.  Kapp For: En ekstra list, parkettlengde eller gulvflis kan være gull verdt, om noe skulle skje. Det sier i hvert fall de som har peiling. Mot: Si meg, hvordan kan listverk gå i stykker? Har det noen gang skjedd at noen har klart å bytte ut en parkettlengde midt på et gulv? Hvordan løsner fliser uten at alt likevel må byttes ut? Dom: Bruk. Noe må jeg jo ha i boden.  Malerklær For: Det er praktisk og greit med et eget skap for slikt. Terskelen er lavere for å få be om oppussingshjelp, hvis verten stiller med arbeidsklær. Mot: Jeg har ikke tenkt å pusse opp de neste årene, og trenger mer skapplass. Dom: Kast.  Discman For: Den tar ikke så mye plass i roteskuffen, og er nokså robust. Leser brenne cd-er. Mot: Jeg kan ikke huske sist den var i bruk. Hver gang jeg ser den, er det en irriterende påminnelse om en shoppingtur i Seoul. Trodde jeg gjorde et kupp, så var den billigere på Elkjøp. Dom: Bruk. Russedrakten For: Dette er et klassisk minne for livet. Hilsener fra gamle kjente varmer den dag i dag. Mot: Litt stusslig å mimre over gymnastiden, uansett hvor fin den var. Drakten var, er og blir stygg. Dom: Kast. (Men lurer på om jeg skal ta et siste bilde av den.)  Notatbøker, semesteroppgaver og eksamensbeskrivelser For: Dette er jo hellig skrift. Alltid like gøy å lese gjennom eksamensbesvarelser å tenke «har jeg virkelig kunnet dette»? Mot: Hva er vitsen? Flere av sidene er uleselige. Og det jeg ikke husker, kan jeg sjekke opp i andre steder. Dom: Kaster notater, beholder resten. Men aller helst kunne jeg tenke meg å sende de håndskrevne eksamensbesvarelsene til India og fått dem sendt i retur på e-post. Men jeg antar en slik tjeneste ikke finnes.  Paul Gascoigne-dynetrekk For: En legendarisk julepresang fra tidlig 1990-tall. Slitesterkt med motiv fra 1990-VM. Får meg til å føle meg som Tom Hanks i «Big». Mot: Det har ikke vært i bruk til annet enn gjestesengetøy de siste årene. Litt slitt. Akkurat som originalen. Dom: Kast. (Sorry, Paul. It`’s not you, it`s them.) Oselvarklubben fyller 60 I dag fyller Oselvaklubben 60 år, og snart kjem boka om praktbåten som tok det store spranget frå arbeids- og bruksbåt til lyst- og regattabåt. REGATTA: Oselvaren får mykje skryt som regattabåt. Her frå Milde Båtlag sin haustregatta 1979. Fremst "Jason" med Finn Totland ved roret. Bak til høgre er "Japp". Publisert: 27. aug. 2005, Ådne Lunde Oselvaklubben, eller Bergen og Hordaland Seilersamband (BHS) som namnet var den gongen, vart stifta på Fønix Hotell i Bergen 27. august 1945. Då hadde oselvaren alt lenge vore i bruk som tur- og konkurransebåt. BHS skulle få orden på kappseglinga slik at båtar og utstyr vart mest mulig ike til regattabruk. - Alt i 1871 vart det for første gong skipa regatta med oselvar, fortel forfattar av jubileumsboka, Kjell Magnus Økland. Han fortel om ein båt som kom til byen og vann ry som fritidsbåt, både til tur og til kappsegling og kapproing. - I nesten 100 år var båten både arbeidsbåt og fritidsbåt, fortel Økland. No i jubileumsåret skal soga om båten, som er elska av både bymann og stril, forteljast. Frå den urgamle historia om korleis båten har utvikla seg, om eksport til Shetland, og oselvaren som bruksbåt. Eit kapittel fortel den meir enn hundre år lange historia om kappseglingsbåten. - Så har vi med eit kapittel om korleis båten skal brukast. Eg vil gje svar på 50 av dei mest vanlege spørsmåla om oselvaren, rett og slett ein bruksgaid, seier Økland. - Men det er mykje styr med ein slik båt? - Det er ein myte. Mykje av drivkrafta bak dette bokarbeidet er å få båten i bruk. Dette er ein båt som fyller dei fleste krav. Han kan både roast og seglast. Han er lett å ta med på ei vogn, og kan ikkje søkka. Den ideelle fritidsbåten, reklamerer Økland. Finn Totland er dagens leiar i Oselvarklubben, og legg vekt på det sosiale, og miljøet som oppstod rundt båten. - I hvert av båtlagene har det vært en overlevering fra gammel til ung, som er uvurderlig, seier Totland. Jubileumsboka vil også ta med denne delen av historia. Det er også laga eit kunnskapens tre, som syner korleis båtbyggartradisjonen er overlevert frå 1750 og fram til i dag. Men båten må også brukast, og i dag blir oselvaren feira med kapproing og segling i Os. Inni fjellet, uti skogen Rosendal har fått ein ny attraksjon. Ein steinpark i olderskogen der du blant anna kan studera korleis Kvinnheradsfjella ser ut inni.   RASTEPLASS: Det er fleire  rasteplassar i parken som høver godt for piknik. Møblementet er laga av gneis frå Mauranger.   SKULPTUR: Bilethoggaren Bård Breivik, som har vore estetisk konsulent for steinparken, har laga ein portal av stein frå Skåne.   NASJONALSTEIN: Den roseraude thulitten blir brukt som smykkestein og til prydgjenstandar og er kåra til Noregs nasjonalstein av Nitimen. Steinen kjem frå Lom.    INNSIDA UT: Berggrunnen på Folgefonnhalvøya snur innsida ut i  steinparken som snart skal opnast i Rosendal. Når steinhoggaran kløyver, pussar og polerer gråsteinen, avdekkjer han eit fargerikt geologisk mangfald. Som ein serpentinitt frå Måge. Steinen har fått dette namnet fordi den har ein flekkete utsjånad, som eit slangeskinn.   Publisert:  2005Eva Røyrane EIN LITEN SPASERTUR frå sentrum, i eit trolsk elvelandskap, ligg steinparken. Tett i tett med gråe olderleggjer over. Eit bølgjande gulgrønt landskap av mosegrodd elvastein under. Ein bekk og grusvegen vi går på. Like ved hastar Mehlselva forbi, flaumstor av natteregn og snøsmelting. Men mykje mindre enn ho var natta til 30. november 1940, då ho raserte delar av Rosendal, og la frå seg mengder med stein akkurat her. Sidan har dette landskapet vore urørd. Heilt til RosendalStiftinga fekk ideen om å laga ein steinpark. - Det såg heilt annleis ut her før arbeidet tok til, skogen var eit einaste villniss, fortel Rolf Karlsen, steinhoggaren som har bidrege til at elvasteinen har fått selskap av andre steinar frå alle delar av Folgefonnhalvøya. I små lommer som er rydda langs stien, ligg ulike variantar av norsk grunnfjell, sorterte familievis. Alle kommunane som er medeigarar i den nye Folgefonna Nasjonalpark, har levert stein til parken. Steinhoggaren har kløyvd, pussa, polert og plassert steinane slik at dei skal kunna gje både naturfagleg kunnskap og gode estetiske opplevingar. - Når overflata på steinen blir pussa og polert, kan vi sjå inn i steinen. Det er fascinerande å høyra på kva geologane har å fortelja om dei ulike bergartane, det er reine eventyret, seier Karlsen. GRANITT HER, serpentin frå Måge der, pegmatitt frå Guddal og nasjonalsteinen tullitt montert til ein sokkel av stein frå Jondal. Svart og kvit-prikka porfyr er omforma til bord og to benker på ein liten rasteplass. Megmatitt frå Mauranger, konglomerat, gabbro og grønstein. Og kulegabbro, ein av dei mest sjeldne bergartane vi har her i landet. To blokker av arten er henta hit frå Blådalen ved hjelp av helikopter. - Denne steinen skal ha lege på havbotnen for 1,3 milliardar år sidan, seier steinhoggaren ærbødig. - Kulegabbroen er min favoritt. Denne steinen er heilt sprø, seier han og peikar på dei runde kulene som bular ut som byllar på steinblokka. Øvst i parken, der vegen gjer ein krapp sving, står ein portal signert Bård Breivik. Bilethoggaren har vore estetisk konsulent for prosjektet. Den raude portalen er laga av stein frå Skåne. Breivik har også skaffa parken eit gedigent langbord med benker av stein frå Kina. MEN DET ER ALTSÅ først og fremst den lokale berggrunnen det handlar om her. Når lauvet snart sprett og skogsbotnen blir dekka av kvitveis, skal dei som besøkjer parken kunna finna eit kart med informasjon om dei ulike steinane. RosendalStiftinga skal også laga eit hefte om steinparken for dei skuleklassane som kjem hit. - Vi vil gjerne bidra til naturfagleg formidling av den nye nasjonalparken, seier Øystein Skaala i stiftinga. Det finst så mange bresenter her i landet, denne nasjonalparken treng noko anna, og berggrunnsgeologien påverkar alt det vi driv med på Folgefonnhalvøya, difor denne steinparken, seier han. - Steinen i seg sjølv kan sjå grå og kjedeleg ut, men når den blir behandla, kjem fargane og strukturane fram, forklarer han. Og vi ser det med sjølvsyn. Serpentinane frå Måge, til dømes, dei ser heilt annleis ut inni enn utanpå. ROLF KARLSEN fortel begeistra om arbeidet med dei ulike steinane. Somme har fått kunstferdige former, folk som har vore på besøk i parken har alt gjeve fleire av steinane namn. Lommene med nasjonalparkstein er innramma av elvastein. Karlsen skryter av gravemaskinskøyrar Torkjell Nerhus som forsiktig har fjerna mose, flytta stein og lagt mosen varleg tilbake og på den måten laga minst mogeleg sår i elvelandskapet. Ein gammal tørrlagd bekk som renn gjennom skogen, er opna opp. Karlsen har laga fleire nye tersklar og i somme av tersklane er det lagt inn lys som vil gjera kveldsturen i steinparken ekstra stemningsfull. GEOLOGANE Johan Naterstad og Øistein Jansen har bidrege med sin fagkunnskap til parken som skal opnast 14. mai, samstundes med Folgefonna Nasjonalpark. Men lenge før opninga blei steinparken ein attraksjon. Mange kjem hit på kveldstur. Her har feiringa av minst ein 50-årsdag starta. Ungane i Rosendal Barnahage er ofte bortom for å sjekka dei nye steinane som er komne på plass, og for å klatra litt. Gamle damer med gåstol kjem for å stryka litt på steinane. - Eg må berre kjenna kor mjuk steinen er, seier dei og ruslar heim att. Slike ord er samleobjekt for steinhoggarar.      Klar, ferdig, spytt! Til helga er det morellfestival i Lofthus, og morellsteinspyttaren Sverre Kleivkås siktar mot sitt tredje NM. Men då må han slå sambygdingen Arnfinn Opedal. SPYTTEDUELL: Steinen til Sverre Kleivkås (nærast er i lufta. og Arnfinn Opedal sin stein er alt komen utenfor biletet, utan at det treng vera avgjerande for lengda. Arne Hofseth Publisert: 28. jul. 2005 I fjor vann Opedal den prestisjetunge tevlinga. For Kleivkås var det er skikkeleg nedtur. Han hadde to norske meisterskap frå før, og er norsk rekordhaldar med 14,24 meter. - Eg drygde for lenge i finalen. Motvinden vart for sterk, prøver han å bortforklara overfor Bergens Tidende. Dermed forlangte vi dei to karane side om side i ei strengt privat spyttetevling i Lofthus sentrum. Helst ville dei nok ha trena kvar for seg heilt til den offisielle tevlinga. Det gjeld å halda på løyndomar og ikkje røpa nye teknikkar som er prøvt ut sidan i fjor. Rykte om høgdeopphald på Dyranut har siva ut. Men karane stilte dei. Og spytta. Fleire gonger. Men kven vi trur vil vinna i finalen laurdag, skal vi halda dørgande stilt om. Dessutan kan andre ha trena godt sidan i fjor, og det er alltids ein sjanse for at nye storspyttarar melder seg på. - For lange spytt krevst det eit vidare felt for gyldige nedslag, hevdar dei to karane, og kritiserer dermed arrangøren for å ha favorisert femmetersspyttarane tidlegare. Dei vil ha innført same sektorprinsippet som for kastøvingar i friidrett, så dei kan konsentrera seg om å spytta langt, ikkje beint også. For Sverre Kleivkås, som er leiar av Aksjon Hardangerbru, bringa gårsdagens Bergens Tidende gledeleg nytt. - Verkar slikt forstyrrande inn på oppladinga til tevlinga? - Nei, dette var så gledeleg at det berre kan gje positiv glød. Eg kunne hatt lyst til å spytta tvers over fjorden, men då blir eg vel mistenkt for doping, seier Kleivkås. Hovudspennet på Hardangerbrua er planlagt til 1310 meter. Verdsrekorden i morellsteinspytting er 21 meter. Den tiande Morellfestivalen på Lofthus skal offisielt opnast av Carl I. Hagen. Men dei tjuvstarta allereie i går kveld med innleiande runde i sider-tevlinga. I vinkjellaren Munkens Trøyst på Hotell Ullensvang prøvesmakte juryen seg gjennom heile 47 innsende prøver på heimelaga sider. Den store deltakinga kan ha samanheng med ein ekstra gild førstepremie under jubileumsfestivalen; tur til eit siderdistrikt i Normandie i Frankrike. Seks siderleggarar vart plukka ut til å delta i finalen på laurdag, der også beste morellvinen skal kårast. Morellfestivalen har eit variert program frå Ole Paus slår an tonen på Hardanger Folkehøgskule torsdag kveld til den avsluttande sommarfesten i sentrum seint på laurdagskvelden. - Hardanger eit landskapsmåleri - Dette er som å vandra gjennom eit landskapsmåleri, sa dronning Sonja då ho opna det første av 85 «streif» gjennom norske natur- og kulturlandskap.   URTEPLANER: Dronning Sonja plantet vossakvann med assistanse av Hageselskapets Jon Fløistad og med landbruksminister Lars Arne Hofseth Publisert: 23. apr. 2005 Meir enn 3000 hardingar og tilreisande samlast på Reiseter oppunder snødekte Folgefonna og laga alle tiders folkefest for dronninga i det flotte vårvêret. 2735 av dei fekk skyss med HSD-bussar, Resten tok beina fatt, den fire kilometer lange stigninga frå Nå i Hardanger. Vandringsdronninga sette pris på at Landbruks- og Matdepartementet valde vandringar i natur og kultur til å markera 100-årsjubileet for unionsoppløysinga. Traktor med vinger - La føtene gjera arbeidet, og sinnet kvila, sa dronning Sonja før ho la ut på fotturen nedover lia til Nå, der bygdefolket i 1910 reiste ein bautastein til minne om unionsoppløysinga fem år tidlegare. Undervegs var det mange stopp for å sjå på kunst som var utplassert, og bli forklart ei rekke lokale fenomen. Eit av kunstverka er ein traktor med vingar, eit hjelpemiddel som mange kunne ynskt seg i dei bratte frukthagane. Oppe på Reiseter var det mattradisjonar som stod i høgsetet. Ei rekke organisasjonar og produsentar baud fram varene sine. Her vart ølbrygging og baking av lefser og krotekaker demonstrert. Etter ei rask forflytting til Aga planta dronninga ein Vossakvann, den første planten i ein urtehage som Hagelaget skal etablera i Agatunet. Dessutan fekk dronninga ein plante med heim, idet Hagelagsleiaren minna om at det latinske namnet til kvann er Angelica Arcangelica, som eit apropos til barnebarnet Maud Angelica. Fadderskap til krysning I Agatunet fekk Ullensvang herad ei original gåve frå Landbruks- og Matdepartementet; fadderskap til eit kryssingsforsøk med eple. Eit tre av sorten Ritt Bjerregaard og eitt tre av sorten Isabel vart planta attmed kvarandre i tunet. Dersom dei dermed får fram ein heilt ny eplesort, skal dronninga få vera med på å bestemma namnet. Veteranbåtane Granvin, Bruvik og Nordhordland stemna over Sørfjorden til møte med 100 kvinner i Hardangerskaut. Eitt skaut for kvart år sidan unionsoppløysinga. Eit imponerande syn. Under den flotte konserten i Hardangerhallen på Ullensvang Hotell vart bygdene i Sørfjorden tildelt Hordaland fylke sin Kulturlandskapspris. På vegne av bygdene tok Terje Larsen og Arne Lofthus mot prisen av statsråd Lars Sponheim. Dei leiar Bondelaget og Småbrukalaget sine lokalavdelingar. Sonjas Hardanger-streif imponerte tyskerne Dronningens streiftog gir resultater i form av storstilt Hardanger-reklame i den tyske ukeavisen Die Welt. IMPONERTE DIE WELT: Dronning Sonja, landbruksminister Lars Sponheim og prosjektleder Arnhild Bleie. FOTO: SCANPIX Propaganda Schibsted ASA - Selskaper Scanpix Norge er det ledende fotobyrået i Norge og eies av Scanpix Scandinavia og Norsk Telegrambyrå (NTB). Pål Andreas Mæland die Fjorde Blüten tragen (Reiner Gatermann) Fjorde, Gletscher und starkes Traditionsbewußtsein - Rund um Hardanger besinnen sich die Norweger ihrer selbst - Imponierende Wasserfälle, hohe Felswände und abgelegene Almen - Gerade war die Königin zu Besuch  mehr FAKSIMILE: DIE WELT   Klare for streifande dronning   Geoturister skal styrke bygdene  Hardanger eit landskapsmåleri  Dronning Sonja frå tun til tun i Hardanger   En dronning og to statsministrer til Hardanger  Se bildeserie: Dronning i hardangerprakt   mai. 2005 FJORD  "Wenn die Fjorde Blüten tragen" - Når fjordene er kledd i blomster - var tittelen på oppslaget i Die Welts reiseseksjon lørdag. Artikkelen var ledsaget av et skikkelig turistreklamebilde av blomstringen i Hardanger. Journalist Reiner Gatemann var en av de mange utenlandske journalistene som var invitert til regionen i forbindelse med Streif-arrangementet 23. april, da tusenvis av hardinger tok imot dronning Sonja for å vise frem områdets mat, kultur og natur. Og besøket har gjort inntrykk på Die Welt-journalisten - ikke minst kveldskonserten på Nå, der scenen var innrammet av hundre kvinner i bunad - "et svært uttrykksfullt bilde". Programmet i Ullensvang omtales ellers som "svært overtalende". Forøvrig inneholder artikkelen stort sett Hardanger-ros. Den fantastiske naturen blir selvsagt fremhevet, sammen med Hardangers viktige rolle i kulturhistorien - som inspirasjonskilde både for Grieg og den tyske dirigent Kurt Masur. Epledyrkingen, det milde klimaet og den lokale sideren blir også nevnt. Gode råd får også tyske Hardanger-turister med på veien: "Nysgjerrige besøkende skal ikke være redd for å snakke med de lokale bøndene. Det vil de bare ta som interesse og verdsetting av sitt arbeid" "De skiltede fartsgrensene samsvarer i det store og hele med trafikkforholdene - smale og svingete veier og mange tunneler"    Listen nazistene fryktet I full panikk dumpet Nasjonal Samling listene over Bergens mest fremtredende antinazister på havet. Ironisk nok ble de lurt av tysk grundighet - tyskerne på Gestapohuset i Veiten tok kopier av det meste. Se hele listen med 1032 navn. Terje Valestrand Publisert: 06. mai. 2007 DET VAR HEKTISK PANIKK da NS-folkene mot slutten av krigen skjønte hvor farlige listene var. At de hadde kartlagt sine motstandere, sirlig og etter rang, ville bli avslørende når rettsoppgjøret kom. Derfor ble kassene med de lange listene kjørt til Alvøen, og videre til Ekerhovd på Sotra. Herfra med båt sør i Lerøyosen. Det var Statspolitiet som sto for transporten. Kassene ble fylt med stein for at de skulle synke. De ble senket på 60 favners vann, og aldri funnet igjen. Trolig ligger de der ennå. NS-FOLKENE visste ikke at aksjonen var forgjeves. For tyskerne satt med kopier, og de var i hendene på Gestapo. Da norske myndigheter rykket inn i Gestapo-hovedkvarteret i Veiten i mai 1945, fant de listene. Og nå er de funnet igjen, av professor Stein Ugelvik Larsen ved Universitet i Bergen. - Jeg kom over listene i landssvikarkivet, hos Riksarkivet i Oslo, forteller professoren ved Institutt for sammenliknende politikk. - Det kanskje mest interessante er at vi ikke finner de kjente motstandsfolkene fra Milorg, Saborg eller andre grupper på listene. Det var vanlige, sivile medlemmer av det bergenske borgerskap NS oppfattet som sine verste fiender, forteller han. Ett klart unntak er imidlertid Finn Blytt, motstandsmannen som kastet seg ut fra Gestapohuset og tok sitt eget liv i 1944. Alt i 1942 var han på jøssinglisten, men langt nede. Som adresse sto oppgitt Wallendahl, der han jobbet som sjef for sportsavdelingen. Øverst på listen, som nummer 0, sto jøden H Rabinowitz, men det er mulig tyskerne har ført ham opp. For den «farligste» av alle, nr. 1 på listen fra NS, var journalist Kåre Fasting i Bergens Tidende. Mannen som blant annet skrev BTs historie til 100-årsjubileet i 1968. Bak ham kom 1031 navn, rangert av nazistene etter hvor farlige de var, - for NS. JØSSING-LISTENE ble de kalt, og de ble utarbeidet over hele landet. Begrepet «jøssing» var nazistenes navn på motstandsfolk. Det viser til Jøssingfjorden i Rogaland, der Norge ikke gjorde noe for å stoppe et britisk raid mot det tyske fangskipet «Altmark» i februar 1940. NS så på dette som et norsk svik, og omtalte folk som motarbeidet Tyskland for jøssinger. I direktivet fra generalsekretær Rolf Jørgen Fuglesang het det at hver kommune skulle sette opp en liste som tilsvarte en prosent av befolkningen. «Denne listen skal omfatte personer av begge kjønn, over 16 år, som gjennom sin opptreden og sine uttalelser fremtrer som avgjort jøssinger, herunder også marxister» Dersom antallet slike personer var under en prosent av innbyggerne i en kommune, skulle alle telle med. I Bergen var det fylkesfører Christian Astrup på partikontoret i Chr. Michelsensgate 4 som fikk oppdraget. Med seg i arbeidet hadde han varaordfører Irgens, avdelingssjef Huse og fru Ellen Schnitler. Jobben ble utført vinteren 1942. HVA VAR ÅRSAKEN til at Nasjonal Samling ville skaffe seg en systematisk oversikt over det ettertiden har kalt «gode nordmenn»? Forklaringen er ifølge Ugelvik Larsen de stadige nålestikkangrepene mot Norge, utført av britiske og norske commandostyrker. Ved tre av disse ble det tatt med gisler tilbake til Storbritannia. Det var lokale NS-folk fra Måløy og Lofoten som på denne måten havnet som krigsfanger i England, like til krigen var slutt. I Nasjonal Samling skapte dette frykt, og partiet ville ta sine forholdsregler. Ved å sette opp gissellister kunne de forberede aksjoner mot sine fremste politiske motstandere. Dette var med andre ord en hemmelig kartlegging av samfunnets fiender, sett fra myndighetens side, den gang. På 50-, 60- og 70-tallet ble det og laget hemmelige lister over politiske samfunnsfiender. Da var det kommunister og venstreradikale som ble kartlagt. (se: Lund-kommisjonen 1996) NS-AVISEN «Fritt Folk » hadde en leder 6. januar 1942 der de foreslo lister over sine motstandere. «Det må sørges for at jøssingene, hvor i landet de enn befinner seg, sitrer i nervene hver gang de hører om såkalte strandhugg ... » ... disse navnelistene bør ropes over havet gjennom kringkastingen, slik at Nygaardsvold-regjeringen vet presis hvilke av sine kampfeller de bringer i ulykken om noen «quislinger» føres bort» Det er i dag uvisst hvordan kartleggingen ble fortatt. I avhør etter krigen sa noen av landssvikerne at de brukte Telefonkatalogen og Bergen Adressekalender i arbeidet. Og det skulle gå fort. En måned etter ordren kom fra Oslo, sendte NS i Bergen sin liste. Det er derfor ikke usannsynlig at noen havnet der ved en tilfeldighet. Desto farligere var det at listene endte hos tysk politi. GESTAPO FIKK listene over nazistenes motstandere alt i mars 1942, trolig fra det norske Statspolitiet, som de samarbeidet tett med. Krigen skulle ennå vare i over tre år, og det hemmelige tyske politiet fikk her et nyttig redskap, rett i fanget. Det var snakk om direkte angiveri. Statspolitiet satte senere opp en liste på 120 personer i Bergensområdet som skulle arresteres. Disse navnene var hentet fra listene til Nasjonal Samling. Men Hauptstürmbannführer Henschen ved Gestapo i Bergen mente listen var ubrukelig. Blant annet fordi der var oppført et NS-medlem (!), og man skulle ikke føre opp leger og prester, noe som var gjort. Like fullt beholdt det tyske politi listene, og satte en «v» utenfor navn av spesielle interesse. For den tyske vernemakten hadde som kjent sine egne metoder. De førte egne kartotek over sine motstandere. Og det var i hovedsak nordmenn som aktivt motarbeidet okkupasjonen gjennom illegalt arbeid og aksjoner. Under aksjonene i Telavåg senere på våren 1942, ble ikke listene fra NS brukt for å ta hevn. Da gikk tyskernes vrede ut over alle som bodde der, uansett skyld eller ansvar. HVEM VAR DET Nasjonal Samling fryktet, og som ble oppført på de hemmelige listene? I hovedsak var det «Bergens beste borgerskap», som Stein Ugelvik Larsen beskriver det. Han har summert opp titler og betegnelser, og kommet til at ingeniører og direktører har flest treff, fulgt av doktorer, tannleger, agenter og arkitekter. Seks journalister er funnet verdig en plass, og det er interessant. For de eneste avisene som kom ut under krigen var sensurerte og protyske, med en NS-redaktør på toppen. Det gjaldt også Bergens Tidende, som kom ut under hele krigen, med noen stopp på grunn av det tyskerne mente var overtramp. På listene var det ført opp 218 kvinner, altså vel 20 prosent.   NR. TITTEL NAVN ADRESSE ALDER V/REG FØDT 0 (jude) H. Rabinowitz Store Markevei 4 . . 1 Journalist KåreFasting Pr. Hansteensg 16 35 1908 2 Juveler Arne David Andersen Paradis 40   1903 3 Agent Finn Blydt Svendsen St. Markevei 9 35 1908 4 Agent Bjarne Brynildsen Biskopshavn 44 1899 5 Agent Sverre Reiersen H. Hårfgesg 19 47 1896 6   Per Kolderup Vågsalm. 28 47 1896 7 Skipsreder Johan Gran Storhaugen 2 50 1893 8 Direktør Leif Liby Hop 52 1891 9 Journalist Oscar Redin Morgenavisen 40 1903 10 Journalist Ragnvald Jorgensen Jægersminde 40 1903 11 Agent Bjarne Johnsen Svaneapoteket 44 1899 12   Eilif Johannessen Brg. Privatbank 44 1899 13 Tekniker Ådland Rikstelegrafen 38 1905 14 Sogneprest B. Meyer Krybbesmuget 7 60 1887 15   Sverre Blydt Grung Allegt. 38 35 1908 16   Erling Allers Nielsen Fjøsanger 35 1908 17 Direktør Eire Telefonco. 42 1901 18   Liby junior Hop 20 1923 19 Aktuar Kai Normann Fjellveien 66b 30 1913 20 Agent Thorolf Hansen Chr. Mich.gt. 1-3 50 1893 21 Direktør Johannessen Hygea 62 1881 22 Sakfører Hedegård Friis Eidsvågsnesset 37 1906 23 Ingeniør Kjell Bugge Årstadgjeilen 6 55 1888 24 Rådmann Eide Ulriksdalsvei 36 55 1888 25 Professor Håkon Shetelig Ø.Kalfarvei 42 62 1881 26 Professor Wedervang Handelshøiskolen 50 1893 27   Fridtjof Eeg Welhavensgate 70 55 1888 28 Oppm.ssjef Ole Låding Fridalsveien 1 45 1898 29   Gerhard Gran Kronstadveien 2b 47 1896 30 Advokat Finn Torjussen Paradis 50 1893 31 Direktør Dogger Fjøsanger 50 1893 32   KristianPåsche Edv. Griegsvei 12 38 1905 33   Claus Wiig Storhaugen 9a 32 1911 34   Christen Gran Kalfarveien 73 52 1891 35   Ivar Borge Natland Hageby 38 1905 36   Per Stoltz Astrupsvei 55 32 1911 37   OlavBøckmann Årstadveien 9a 50 1893 38   Cato Pedersen Paradis 48 1895 39 Direktør Evensen S. Bellevuevei 2 55 1888 40   Nils Langhelle Arbeidskontoret 35 1908 41 Skuespiller Børseth Rasmussen D.N. Scene 36 1907 42 Dr. Uchermann Storetvedtveien 52 1891 43 Dr. Harald Beyer Fjøsanger 52 1891 44 Dr. Mohr St. Parkvei 38 52 1891 45   Håkon Stender H. Tanksgate 11 55 1888 46   Tor Frønsdal jr. Tveiterås Hageby 35 1908 47 Pastor Karl Martinussen Formannsvei 17 50 1893 48   Johan Reiersen Paradis 47 1896 49   Ø. Blydt Hansen Wergelandsal.3 47 1896 50   Michael Rasmussen Fossw,gate 34 55 1888 51 Maler Ole B. Eyde   40 1903 52 Agent Hans Christie Seiersbjerget 13 55 1888 53 Banksjef Torsteinson Privatbanken 54 1889 54 Pastor Riisøen Storetvedt 35 1908 55 Direktør Bernh. Engelsen Slettebakkvei 36 55 1888 56 Skipsreder E.Engelsen Kalfarvei 27 55 1888 57 Skipsreder Alb. Schjelderup Kalvedalsvei 1 65 1878 58   Erling Johnsen Ulriksdalsvei 19 40 1903 59 Kemner Olsvold Kemnerkontoret 50 1893 60 Lektor Spenning Paradis 50 1893 61   Nic. Kieding Paradis 50 1893 62 Dr. Serck Sansen Tveiterås Hageby 55 1888 63 Skattefogd Trumpy   58 1885 64   Caspar Trumpy Torvalm. 8 48 1895 65   Chr. Brun Kronstadvei 47 45 1898 66 Politifullm. Cappelen Dahl   42 1901 67   Dagfinn Østbye Fattigvesenet 40 1903 68   H.G. Fristad Ditlef Martens 45 1898 69   Ørnulf Paulsen H. Haarfagresgt 19 48 1895 70   Bernt Iversen junior Nygaardsvik 30 1913 71   Vemstad, form i funksj.rforen. Vinmonop 35 1908   72   Konopka hos Sigurd Døsvig, Strandgaten 50 1893   73   Brent Bratland Ø. Kalfarli 12 44 1899 74   Olaf Christensen Rikstelegrafen 42 1901 75   Finn L.B. Larsen arb. Melkeplassen 44 1899 76 Journalist Carl Tvedt Knudsen   35 1908 77 Rekl.kons. Finn Brun   40 1903 78 Skuespiller Stormoen Den N. Scene 40 1903 79   Carl N. Lampe Steinsviken 50 1893 80   Per Alme Aftenbladet 30 1913 81 Domprost Bj. Knudsen Asylplass 2 50 1893 82 Rentenist Edv. Ellingsen Den gode Hensikt 65 1878 83 Dosent Aksel Sømme Fjellien 50 1893 84 Vedl.h.sjef Øvretvedt Thormoeho.gt. 24 50 1893 85 Rektor Bjørnstad Paradis 50 1893 86 Professor Helland Hansen   60 1883 87   Carl Schnitler junior Landåsveien 8b 40 1903 88   Mons Lid Trygdekassen 50 1893 89 Arkitekt Reimers Minde 60 1883 90 Fabrikkeier Fridtjof Hansen Fjøsanger 45 1898 91   Jørgen S. Lein J. Reinsgate 19 35 1908 92 Sakfører Skancke Andersen Øijordsvei 14a 38 1905 93   Finn Andersen Storetvedtveien 17 47 1896 94   Trygve Blauw Årstadvei 17b 48 1895 95   Christian Stolts Walckendorsgate 3 60 1883 96   Reidar Stiegler Eidsvåg Hageby 38 1905 97 Direktør M.B. Dannevig Fjøsanger 50 1893 98   Robert Giertsen Klostergaten 2-4 48 1895 99   Arne Flamer Ch. Michelsensgt. 5 42 1901 100   Jac. v.Tangen Kielland Årstadgeilen 11 55 1888 101 Intendant Moldenhauer Minde 50 1893 102 Ingeniør I.B. Fleischer Edvanl Griegsvei 3 50 1893 103   Arthur Sundt Wolffsgate 4 42 1901 104 Tannlege Mund Henriksen Nygårdsvik 45 1898 105   Kristoffer Lepsøe Hop 20 1923 106 Direktør Mohn Hunstadsvingen 131 65 1878   107 Direktør Andersen Simonsvik   45 1898 108   Sigvald Pedersen Ulriksdalsvei 42 45 1898 109 Disponent Odmar Morgenavisen 45 1898 110 Bestyrer Olav Notevarp Fiskeriforsøksstasj. 50 1893 111 Fabrikkeier Wald. Hansen Olaf Kyrresgate 63 53 1890 112   Henrik Platou Småstrandgaten 55 1888 113   John Johnsen Borgerm. Platousgt 9 48 1895 114 Fullmektig Hannestad Rikstelegrafen 50 1893 115   B.M. Frønsdal Stroemgaten 31 55 1888 116 Fru Børseth Rasmussen Den Nationale Sc. 40 1903 117 Fru direktør Eide Telefonco. 45 1889 118   Pål Wilson Kjøde, Paradis 35 1908 119   Sigurd Monsen paradis 45 1898 120 Fru Eklund Vinmonop Chr.gate 45 1898 121 Fru Olga Næss Eidsvåg Hageby 55 1888 153   Knut Moland Postkontoret 28 1915 153 Fullmektig Karl Moland Tollboden 50 1893 154 Frøken Mina Smied Toldboden 40 1903 155   Harald Klevdal   30 1913 156 Driftsing. E. Tuxen Ringkjøb Eidsvåg Hageby 50 1893 157 Teleg.fullm. Bjarne Mørch Fredlundsvei 45 1898 158 Ingeniør O. Sleivo Vannverket 40 1903 159 Fullmektig G. Stabell Hansen Rikstelegrafen 40 1903 160 Frøken G. Reusch Telegrafverket . . 161 Frøken Garmann Johannessen Telegrafverket . . 162 Tekniker Aasta Myklebust Telegrafverket     163 Tekniker Gudrun Nielsen Telegrafverket     164 Fru Sofie Carlsen Telegrafverket . . 165 Fru Sigrid Wang Telegrafverket . . 166 Sorenskri. Einar Tønseth Sydnesplass 12 . . 167 Lektor Aslaug Blytt Skivebankken 25a 39 1904 168 Havnefog. Sognnaes Nesttun 52 1891 169 Lign.fullm. Hartløw Hansen   50 1893 170 Direktør Jacob B. Eide Kalvedalsvei 54 45 1898 171 Fru L. Hermansen Kirkegaten 11 45 1898 172 Frøken Mehn Lysverkene 45 1898 173   Jan Bentzon Kalvedalsvei 29 30 1913 174 Byggmester Oscar Nilsen Fjoesanger 50 1893 175   Oluf Kavli Jørgensen Wergeland 40 1903 176   Arthur Slettebø Solbakkveien, Minde 50 1893   177   Erling Nilsen Fjøsanger 25 1918 178   Hjalmar Titland Fredlundsv., Minde 30 1913 179 Agent Osberg Tornøgården 55 1888 180   Georg Jordan Eldorado 55 1888 181 Direktør Werenskjold Norsk koll. Pens.kas. 40 1903 182 Sakfører Ove Roll O. Kyrresgate 7 37 1906 183   Jon Gåsland Geofysisk institutt 40 1903 184 Kjøbmann Jakob Bjordal Minde 50 1893 185   Ove Lind Minde Vestre 30 1913 186 Stasj.betj. Skumsrud Minde politi 55 1888 187   Sigmund Sunde Fjøsanger 30 1913 188   Eyolf Melin Olsen Skjold 38 1905 189   Per Hauge Norsk Metallpakn.f. 35 1908 190   Håkon Monsen Paradis 25 1918 191 Kaptein Gustav Årnes Hop 60 1883 192   Willy Wærness Oestl. Petroleumsco. 35 1908 193 Dr. Tschudi Madsen V. Torvgate 3 50 1893 194   Torodd B. Johannessen Hop 47 1896 195 Skipsmegl. Sigurd Hilt Paradis 55 1888 196 Kontorist Leif Michelsen Fjelltvedt 40 1903 197 Lektor Bull Katedralskolen 40 1903 198   Oddvar Stene Kringkastingen 40 1903 199 Kjøttford.l. Skeide Strandkaien 6 40 1903 200 Dr. Engebretsen Paradis 40 1903 201   Arnfinn Rosendahl Fana 50 1893 202 Pastor Sæverud Nesttun 33 1910 203 Skolestyrer Knut Johannessen Konvalvei 25 1918 204 Gymnasiast Per Johannessen Konvalvei 18 1925 205 Sekretær Øyvind Walter Langhaugen 25 44 1899 206   Hans Bille m/frue Haukelandsvei 41 60 1883 207   Oscar Greve Olsen Fr. Meltzersgt. 35 1908 208   Brødr. Scheer Strandgt. 57 . . 209   Per Malling Birkeveien 3 30 1913 210   Aksel Bruvik Ole Irgens vei 20 45 1898 211   Egil Wath. Johannessen St. Parkvei 34 17 1926 212   Bjørn Østervold Villavei 7 17 1926 213 Fru dr. Uchermann Storetveitveien 48 1895 214   Gunnar Alme Hans Haugesgt. 17 1926 215   Johan Wahl Hunstadsvingen 17 1926 216 Frøken Figenschou Bergens Sparebank 40 1903 217 Ingeniør Einar Helmers Olsen Kalvedalsvei 20 50 1893 218 O.r. Sakfør. R. Hille Andresen Langhaugen 28 38 1905 219   Bjørn Kielland Kalvedalsvei 32 23 1920 220 Skipsmeg. Halvdan Grieg Øvre Kalfarli 31 38 1905 221 Fru Inga Trumpy Jekteviken 2 65 1878 222 Frøken Signe Magnus Olav Kyrresgate 40 55 1888 223 Frøken Aagot Magnus Olav Kyrresgate 40 55 1888 224 Kjøbmann Adolf Sæthersdal Allegaten 32 52 1891 225 Fru Adolf Sæthersdal Allegaten 32 52 1891 226 Dr. Ernest Glück Haukelands sykehus 32 1911 227 Dr. med Aars Nicolaysen Årstadvei 12 b 58 1885 228   Aug. D. Milchelsen Leitet 1 40 1903 229   Knut Sivertsen Strandkaien 18-20 32 1911 230   Knut Døscher Magnus Tårnplassen 3 38 1905 231   Odd Allers Nilsen Fjøsanger 34 1909 232   Daniel Oddfjell Minde 34 1909 233   Odd Rasmussen Vestlandsbanken 38 1905 234   Johan Rosmer Birkeveien 12 47 1896 235   Tellef Lie Nielsen Lynghaugen 38 1905 236   Omar Sletten Bye & Opdahl 40 1903 237   Olaf Strand Lien 7 44 1899 238   Elling Ellingsen   38 1905 239   Walther Thorsen Arbeidskontoret 39 1904 240   Leif Tufte Bergens Gard.fabr. 38 1905 241   Fritz Brandt Hansen c/o arkitekt Grung 34 1909 242   Olvar Tønjum Ellingsens leverpostei 39 1904 243   Arne Nordgreen   35 1908 244 Fru Carl Hartwig Wolfsgt. 5 60 1883 245 Frøken Astrid Irgens Årstadveien 95 57 1886 246 Fru Kikki Kielland Wolffsgt. 3 28 1915 247 Fru Aagot Kielland Wolffsgt. 3 28 1915 248   Harald Stender Hans Tanksgt. 11 22 1921 249 Forstand. Hilda Gunvaldsen Betanien 45 1898 250 Kont.d frk. Grimstad Betanien 30 1913 251 Fru Øyvind Nordgreen Welhavensgt. 71 52 1891 252   Otto Nordgreen Welhavnesgt. 71 21 1922 253   Rolf Nordgreen Welhavehnsgt 71 27 1916 254   Per B. Nordgreen Nøstegt. 42 30 1913 255   Øyvind Nordgreen Welhavensgt. 71 55 1888 256   Erling Bjercke   38 1905 257   Niels C. Berge Con. Mohrsv, Minde 40 1903 258   Odd Bye Nielsen Kirkegt. 7 35 1908 259 Kontorsjef Arnesen c\o Wallendahl 50 1893 260 Dr. Konrad Birkhaug Kalvedalsvei 12 . . 261 Avdelingssj. Næss B.D.S. 55 1888 262 Professor Helland Hansen   60 1883 263 Frøken Sigrid Krogh Villavei 13 40 1903 264   Fredrik Høeg middelskole . . 265 Læreri.frk. Vetlesen Hop 45 1898 266 Annik Gjertsen Strandgt. 20 40 1903   267   Rolf Westfahl Larsen   35 1908 268   EdvardRiisøen   60 1883 269 Fru politi Atterås Cl. Hansensvei 35 40 1903 270 Salgssjef Knut Lien Berg. Automobilco. 35 1908 271 Fru V. Tangen Brynildsen Haukeland Sykehus 55 1888 272 Trelasth. Blom Hop 55 1888 273 Skipsreder Erling Torkildsen Hop 45 1898 274   P.M. Løberg Storetveitveien 49 37 1906 275 Overtollk. Christensen   55 1888 276 Fru Åse Christensen   50 1893 277   Erling Hansen Eklund Bg. Handelsforening 37 1906 278 Direktør Blystad Mjølner 55 1888 279   Jacob Garnes Paradis 42 1901 280   Peter Kolderup Bønes 45 1898 281   Rolf Wigand Bønes 34 1909 282 Tannlege Kramer Storhaugen 55 1888 283   Henrik ter Jung Olaf Ryesvei 11a 48 1895 284 Trelasthan. Monrad Førde Bønes 45 1898 285 Fru disp. Mack Kalvedalsvei 52 52 1891 286   Harald Åse Ø. Kalfarli 30 35 1908 287   Jacob L. Berstad Bønes 38 1905 288   Birger Kampevold Hauklelandsvei 50a 36 1907 289   Fritjof Meidell Andersen   38 1905 290 Disponent Lorentz Olsen Skanselien 13 50 1893 291 Kjøbmann Fredr. v. Tangen Jordan, Welh.gt. 71 35 1908 292   Jan Ellertsen Seiersbjerget 31 18 1925 293   W. Giertesen jr. Kalfarvei 49 18 1925 294   James Milne Grieg   30 1913 295   Per Hagelsteen Bellevue 23a 35 1908 296   Hans Torp Tveiterås 34 1909 297   Trygve Lønnebotten Fredlundsveien 41 34 1909 298   Kjell H. Iversen Strandgt. 12 31 1912 299 Bestyrer Albretsen Telegrafverket 45 1898 300   Erling Kersbergen Tårnplass 3 33 1910 301   Gunnar Kirkebø   38 1908 302 Kontorsjef Slettebø . .   303 Kaptein Lose. .     304   Halvdan Pedersen   . . 305   Ivar Martin Ofstad Allehelgensgt. 3 24 1919 306 Politifullm. Einar Fredr. Ofstad   27 1916 307   Harald Ofstad Allehelgensgt. 3 20 1913 308   Caspar Slaatrem Konsul Børsgt. 16 . . 309   Einar Friele B. Friele & Sønner 40 1903 310   Bjørn Blytt Kalfarvei 63 40 1903 311   Lars Pihl Johannessen Skjoldnes 60 1883 312   Birger Magnus Hop 60 1883 313 Kontorsjef Wikre Eidsvågnesset 50 1893 314   Wilhelm Alme Sandviksvei 110 50 1893 315 Advokat Hagelsteen Bellevue 23a 60 1883 316 Finansb. Einar Olsen Prof. Kaysersgate 2 60 1883 317 Forretning. Hegrenes Dokkevei 6-8 55 1888 318 Direktør Murstad Hansa 54 1889 319 Banksjef Jersin Privatbanken 60 1883 320   Hjalmar Løberg Hygea 55 1888 321 Direktør Sigurd Rosenlund Storetvedtveien 52 1891 322 Arkitekt Schou Kalfarveien 61 60 1883 323 Direktør Alf Falck Broedretomt., Sandv. 65 1878 324   Joh.N.L. Blytt Fr. Meltzersgate 14 65 1878 325 Frøken Nødtvedt vikar Vinmonopolet 45 1898 326   Gottlieb Christensen Fanahallen 42 1901 327 Vognmann Ordemann Nygårdsgaten 70 1873 328   Jannike Netteland T.O. Lavik, Øvreg. 25 1918 329 Arkitekt Knudsen Vågsalm. 28 40 1903 330 Fru Grønvik Vinmon., Dreggen 40 1903 331 Barber Rudolf Danielsen Finnegården 45 1898 332 Barber Trygve Danielsen Stenkjellergaten 42 1901 333 Paraplym. Remisch Nordahl Brunsgate 42 1901 334 Fisk.imed. Georg Dahl Kringkast. 45 1898 335 Tannlege Knut Sæboe Telegrafbygn. 45 1898 336   Hjalmar Blydt Grung Allegaten 38 50 1893 337   Paul Rieber Nesttun 45 1898 338 Lærer Gerh. Håland Konvallvei 8 40 1903 339 Lærer Ludv. Gjelsvik Slettebakkvei 28a 62 1881 340 Lærer Maurseth Slettebakkveien 40 1903 341 Rådmann T. Mohr Ole Irgensvei 11 64 1879 342 Cand. th. Wallace   35 1908 343 Fru Lynner Fjellveien 164 50 1893 344 Lærerinne Agate Lunde   50 1893 345 Lærer Lars Sørås Brattlien 3 55 1888 346 Farver Jens Lampe O. Kyrresgate 45 55 1888 347 Ingeniør Fredr. Holmboe Kalvedalsvei 38 52 1891 348 Frøken Marie Hestenes Nygårdsvik 45 1898 349 Fru Else Huun Fossedur, Minde 32 1911 350 Fru Stoltz Berner Torvalm. 7 50 1893 351 Sogneprest Johs. Gulbranson Kirkegaten la 50 1893 352 Lagdom. G. Jynge Sydneshaugen 2 60 1883 353 Dommer Eystein Freuchen Hop 58 1885 354 Frøken Kristine Michelsen Kalfarlien 23 1920 355 Professor Gustav Indrebø Nesttun 50 1893 356 Overform. Andreas Tønnessen Skanselien 2 53 1890 357 Redaktør Håkon Torsvik Minde 50 1893 358 Sekretær Nils Åsheim Landaasveien 10j 35 1908 359 Fullmektig Lingjerde Postkontoret 55 1888 360 Fullmektig Louis Pillgram N. Sandviksvei 17 50 1893 361 Fru Kirsten Rosenlund   25 1918 362 Konsul Rolf Bentzon Kalvedalsvei 29 55 1888 363 Assistent Conny Holmboe Fiskeridirektoratet 45 1898 364 Kontorsjef Herman Hagen Paradis 50 1893 365 Kjøbmann Brynjulfsen Paradis 65 1878 366 Cand. jur. Brynjulfsen jr. Baradis 35 1908 367   Oscar Greve Olsen F. Meltzersgate 16 35 1908 368   D. Martens Nielsen Tornøegården 55 1888 369 Skuespiller Sverre Næss Eidsvåg Hageby 58 1885 370 Veivokter Sandbrekke C. Mohrsvei, Mide 50 893 371 Avd.sjef. Kahrs B.D.S. 50 1893 372   Henrik Neegård Fanahallen, Minde 37 1906 373 Fru Betty Magnus Paradis 56 1887 374 Tannlege Trygve Kjerland Minde 40 1903 375 Fru Dagny Nessheim Hop 38 1905 376 Bestyrer Wergeland Hansa Bryggeri 50 1893 377   Jan Danielsen Stormsgt. 14 25 1918 378 Ingeniør Johs. Blytt Torvalm. 1 50 1893 379 Disponent Henrik Fasmer Alvøen 37 1906 380 Ingeniør Jan Fasmer Allvøen 38 1905 381 Ingeniør Andreas Rør Telefonco. 40 1903 382 Fru Georg Jordan Sydnesplass 10 52 1891 383 Optiker Solberg-Hansen j. Hans Holmb.gt. 22 17 1926 384 Optiker Solberg-Hansen snr. Hans Holmb.gt.22 48 1895 385   Herman Friele jr. Storhaugen 18 26 1917 386   Herman Friele snr. Storhaugen 18 66 1877 387   Knut Irgens Søndre Bellevuevei 9 35 1908 388   Finn Wald Jacobsen Kalmarhuset 30 1913 389   Erling Lund Årstadvei 11a 35 1908 390 Konditor Bastian Reimers   32 1911 391   Jessie Brynildsen   50 1893 391   Solveig Brynildsen   48 1895 392 Dr. Knut Fægri Formannsvei 37a 32 1911 393 Advokat Alf Løvdahl Ole Irgensvei 28 34 1909 394   Magnus J. Hestenes Ole Irgensvei 35 . . 395   Oscar Sund Eidsvågnesset . . 396 Skipsreder Jacob Christensen Kråkenes . . 397 Kontorsjef Schjelderup Kråkenes 50 1893 398   Isak Isaksen Strandgt. 3 . . 399 Forvalter Gundersen Kalfarvei 31 . . 400 Fru ing. Francis Kråkenes 50 1893 401   Chr. Kjaer Heggern. Valsemølle 45 1898 402   John Walter Jomfrustien 9 . . 403 Fru Solveig Figenschou Paradis . . 404 Skipsmegl Giovanni Larsen H. Hårfagresgt. 5 70 1873 405 Skipsmegl Erik Pettersen Storhaugen 22 60 1883 406   Gunnar Soggnæs Dregsalm. 24 . . 407   Jacob Meland Hop . . 408   Sverre Vinnes Cappesvei 30 d . . 409   Finn Dahle Paradis 35 1908 410 Tannlege Carl Togstad Bjoerndalen 7 42 1901 411 Lærer M. B. Oppedal Grønnest., Minde 50 1893 412   B. Hjortland Eidsvåg . . 413 Veverimest. Knutsen Eidsvåg . . 414   Karl Lotsberg Eidsvåg . . 415   G. Hansen Eidsvåg . . 416   C. Riis Eidsvåg . . 417   R. Øhren Eidsvåg . . 418   Kursbu Eidsvåg . . 419   Ole Hamnæs Eidsvåg . . 420 Fru Brita Lotsberg Eidsvågnesset . . 421 Frøken Hulda Nilsen Eidsvågnesset . . 422   Per Mathisen Paradis . . 423 Disponent Andr. Mørch Saure Ulriksdalsvei 43 . . 424   Helene Wilhelmsen Kaigaten 60 1883 425 Agent G. Lambach Strømgt. 29 . . 426   Hans Clausen jr. Nyparadis 35 1908 427   Eva von Tangen-Jordan Teidemannsgt. 430, Oslo . . 428 Sekretær Kåre Kaland Christinegård 39 . . 429 Ingeniør Berg Nielsen Nygårdsgt. 76 57 1886 430 Kjøbmann Wm. A. Mohan Fjøsanger 40 1903 431   Hadler Olsen Bønes . . 432   Andreas Odfjell Wergeland, Minde 60 1883 433   Oppen Berg. Privatb, Hop 60 1883 434   Christen Kahrs Seiersbjerget 27 .   435 Sykesøster Thora Erichsen Haukeland Sykehus . . 436 Bakermest. Lie Nilsen N. Sandviksvei 48 . . 437 Fabrikkeier Ragnar Mowinckel Storhaugen 12 . . 438 Kaptein Jansen Kråkenes . . 439 Lærerinne Kate Pettersen Sydneshaugen . . 440   Strand Øvregatens Alm. 2 . . 441   Dahle D. Krohnsgt. 3 . . 442   Leif B. Mowinckel Bjørnsonsgt. 28 . . 443   Olaf Nicolaysen Rosenberggt. 18 50 1893 444   Strand Rieber & Co. . .   445 Tannlege Vik Nesttun . . 446 Fru Simminghjelm Kråkenes . . 447 Ingeniør Joys Paradis . . 448 Kontorsjef Rogge Gjertsen Hans Tanksgt. 11 45 1898 449   Conr. P. Johannessen jr. Skjoldnes 25 1918 450   Finn Skre O. Kyrresgate 1 . . 451 Dr. Quist Hansen   . . 452   Henning Irgens Kalvedalsveien 53 . . 453   Oscar Jacobsen Torvalm. 5 . . 454   Emma Engelsen Nøstetorvet 2 . . 455   O. Monstad Ladegårdsgaten 31 . . 456 SkolebestyrerBø Løbergsvei 91 . .   457 Frøken Schnelle Ch. Michelsensgate 2 . . 458 Frøken Evensen Vinmonopolet . . 459   Bratshaug Veivesenet . . 460   Wallace Jessen Kalfarvei 63 c . . 461 Overlærer Lunde Kapt. Amlan.vei 20 60 1883 462 Ingeniør Hermanrud Storetvedt Hageby 55 1888 463   Einar Cook Kalfarvei 75 53 1890 464   Birger Gjestland Hop 53 1890 465   Inggard Ellertsen Seiersbjerget 31 50 1893 466   Sigurd Hille jr. Van der Veldesvei 9 35 1908 467   Karl M. Andersen Eidsvågnesset 60 1883 468 Sekretær Nils Hansen Fagorganisasjonen 40 1903 469   Einar Kielland Kalvedalsvei 32 53 1890 470 Frøken Andersen Vinmonop. Christi.gt 45 1898 471 Kabeling. Einar Olsen Lysverkene 50 1893 472 Buntmaker A. Sundberg Ole Bullsplass 35 1908 473   Ingrid Bjelland Kringkastingen 74 1869 474   Georg Andersen Minde V. 43 1900 475 Frøken Dagny Fleischer Telegrafbygningen 52 1891 476   Knut Skurtveit Tyskebryggen 50 1893 477 Ingeniør Ivar Berle Jomfrustien 19 40 1903 478 Disponent Trygve Ritland Nygaardsvik 45 1898 479 Fru Sassa Hagen Paradis 50 1893 480 Kontorist Ole Wilhelmsen Storetvedtveien 25 1918 481 Fru Kjell Bugge Årstadgjeilen 50 1893 482   J.O. Jæger Lynghaugen 7b 50 1893 483 Kontorsjef Reidar Sæboe Lyngheien, Fagerd. 37 1906 484   Fredrik Knudtzon Hop 35 1908 485 Kontorsjef Brekke Mohr & Gjertsen 39 1904   486   Wilh. Neumann   40 1903 487   Halfdan Risøen Prof. Hansteensg. 19 52 1891 488 Salgssjef Harald Opstad V.P.C. 45 1898 489 Fru Odmar Morgenavisen 50 1893 490   Otto Knudtzon Hop 35 1908 491   Hans Urdahl Hop 68 1875 492 Sakfører Richter Salvesen   38 1905 493   Rolf Olsen jr. Bellevuevei 39 1904 494   Henrik Magnus Bjørneseth & Co. 60 1883 495   Henrik Ameln Nøstegaten 42 35 1908 496   Per Brandt Hansen Kalvedalsveien 41 35 1908 497   Fritz Åse Paradis 47 1896 498   Sjur Lindebrekke Kalvedalsvei 12 34 1909 499   Gustav Klem Nubbebakken 18b 40 1903 500 Fabrikkeier Georg Michelsen Bellevuevei 10 a 36 1907 501 Kjøbmann E. Ellingsen jr. Strandgt. 2 35 1908 502 Fru Bleikelie Stend 50 1893 503 Ingeniør Giæver Enger Sydnesplass 2 . . 504   Finn Blytt c/o Wallendahl 40 1903 505   Fr. Tegner jr Vaskerelvssmuget 1 30 1913 506 Murmester Sig. Sørvig Gimlebakken 5 55 1888 507   Ferry Kaltenborn Tveiterås 50 1893 508 Ingeniør O. Stople v/Ligningsvesenet 50 1893 509 Overlærer Hoprekstad Fridalen skole 60 1883 510 Politikonst. Hernes   45 1898 511 Kontorsjef Johs. Olsvold Vaksdal Mølle 50 1893 512 Fru Lucy Serck Hansen Tveiterås Hageby 42 1901 513 Frøken Ingrid Serck Hansen Tveiterås Hageby 47 1896 514 Fru Aslaug Serck Hansen   52 1891 515 Fru Eilif V. Erpecom Skjoldhaug 43 1900 516 Fru Gerd Lorentz, f. Gran   25 1918 517 Frøken Signe Gran Kalfarveien 73 25 1918 518 Fru Ingrid Wiik Ulriksdalsveien 35 35 1908 519 Fru Arne David-Andersen Paradis 30 1913 520 Fru Signe Ameln Noestegt. 42 25 1918 521 Fru Guri Langlo-Olsen   25 1918 522 Fru Ragnhild Wiik, f. Heldal   25 1918 523 Fru Gunvor Bentzon, f. Normann, Strandgt. 21 50 1893   524 Fru Johan Greve Fosswinckelsgt. 7 37 1906 525 Fru Cissi Jebsen, f. Kjerland F. Kjerland 35 1908   526 Dr. K. Blystad Arn. Reimersgt. 10 50 1893 527 Sekretær Finn Kahrs Ng. Privatbank 48 1895 528   A. Darre Kårbø Storhaugen 28 60 1883 529 Advokat Tord Follestad Strandgt. 19 40 1903 530 Advokat Hans Sevaldson Pr. Hansteensgt. 86 44 1899 531 Agent Arild Schancke Strømgt. 45 40 1903 532 HR.adv. Sverre Kolltveit Welhavensgt. 36 40 1903 533 Urmaker K. T. Finckelsen Nygaardsgt. 2a 68 1885 534 Fru Nancy Holmboe Kalvedalsvei 38 47 1896 535 Kjøbmann Fritz Rieber Breidablikkveien 9 44 1899 536 Kjøbmann Fredrik Anthonisen Valckendorfsgt. 1 60 1883 537 Fru Marit Heldal   48 1895 538   Aslaug Heldal   48 1895 539 Postfullm. Edel Falch Welhavensgt. 71 60 1883 540 Fru dir. Andresen Nygaardsvik, ca.5 50 1893 541   Per Hilding Larsen Allegt. 32 30 1913 542 Fru Signe Hilding Larsen Allegt. 32 28 1915 543 Fru Aagot Guck Allegt. 32 52 1891 544 Frøken Solveig Sætersdal Allegt. 32 29 1914 545 Stud. med. Fritjof Stee-Olsen Kalfarveien 69a 29 1914 546 Fru dr. N. Aars Nicolaysen Årstadvei 12b 55 1888 547   Ivar Lund Seiersbjerget 6a 35 1908 548   Ernst Mowinckel Kalfarveien 106 35 1908 549   Johan Horn Storetveit Hageby 30 1913 550   Rolf Langlo Olsen Astrupsvei 51 38 1905 551   Finn Pedersen Sportsforretning 23 1920 552   Michael Reusch   34 1909 553   Rud Stoltz Årstadveien 10 60 1883 554   Joachim Wiesener Allegt. 35 1908 555   Erik Ørvig jr. Welhavensgt. 71 27 1916 556   Leif Meyer Kontrollnemnda 44 1899 557 Fru Alvilde Evensen Søndre Bellevuevei 2 55 1888 558 Instr.maker Carl Hartwig Wolffsgt. 5 65 1878 559 Dr. W .F. Hartvig Eikeviken 10 48 1895 560 Fru Dorrit Kier Strandkaien 21/23 37 1906 561 Frøken Wenche Stender Hans Tanksgt. 11 20 1923 562 Frøken Berit Stender Hans Tanksgt. 11 20 1923 563   Carl Kindt Fosswinckelsgt. 58 58 1885 564 Fru dr. Hartwig Eikeviken 10 45 1898 565 Fru Sigrid Grimsmo Kalmarhuset 40 1903 566 Frøken Borghild Frønsdal Skjold 25 1918 567 Fru Holm Beyer   60 1883 568 Fru Rebekka Kjøde Paradis 55 1888 569 Arkitekt Fredrik Arnesen Årstadvei 8 55 1888 570 Arkitekt Georg Fasting Fjøsanger 38 1905 571 Arkitekt Per Grieg Ulriksdalsvei 47 45 1898 572 Arkitekt Johan Lindstrøm Werg.aasen, Minde 50 1893 573   Olav Eide Olsen Gilmleveien 64 40 1903 574 Fru Marie Martens Kalvedalsvei 49 50 1893 575 Fru Bjarne Brynildsen Biskopshavn 37 1906 576 Tekniker Hans Kjerland Minde 26 1917 577   Bjarne Sæverud Ekebakken 2 . . 578   Johs Ytre-Arne Rogagt. 24 . . 579 Frøken Fristad Skreten 8 . . 580 Fru Sigrid Westergård Veiten 4 . . 581 Slakter Nils Opdahl H. Holmbosgate 23 58 1885 582 Fru Nils Opdahl H. Holmbosgate 23 56 1887 583 Frøken Else Opdahl H. Holmbosgate 23 25 1918 584 Fru Sofie Åsgård Ibsensgate 54 32 1911 585   Eystein Magnus Birkeveien 18 45 1898 586   Lars S. Riise V. Torvgate 18 40 1903 587   Tokken Trædal Svaneapoteket 45 1898 588   Inga Jensen Ole Bullspl. 9/11 . . 589   Jackmann Svartediksvei 5 . . 590   Walter Scholz Tveiterås [NS-mann] . . 591 Frøken Gabrielsen F.G. Amudsen, Tyskebryggen.     592 Frøken Haldorsen Telefonco. . . 593   Høyerell Strandgaten 7 . . 594   Madsen Valckendorfsgate 2 . . 595   Berentsen Kaigaten l d . . 596   Halfdan Nygård Indalsveien 41 . . 597   Brandt Hansen Jon Smørsgate 11 . . 598 Dommer Roscher Sydneshaugen 2 . . 599   Vedeler Fjellveien 18 . . 600 Kontorsjef Lars Kjerland Ditlef Martens 50 1893 601   Fredr Schumann Strømgaten 54 35 1908 602   Trygve Namtvedt Chr. Michelsengt. 11 44 1899 603   Helen Nilsen Årstandgjeilen 21 52 1891 604 Journalist Ole Tschudi Irgens Kalvedalsvei 49 40 1903 605 Agent Kjell Nordstrand Neumannsgate 15 37 1906 606 Fru Armauer Hansen Kalvedalsvei 45 50 1893 607   Olav Følid Dokkeveien 9 . . 608 Agent Anders Kluck Minde 50 1893 609 Fru Randi Wiese   53 1890 610 Fru Hilda Blydt Hansen Wergelandsalle 3 45 1898 611 Fru Einar Engelsen Ø. Kalfarli 27 50 1893 612 Fru Aslaug Danielsen   . . 613 Fru Rachel Grieg St. Parkvei 50 1893 614 Fru Johan Gran Storhaugen 2 50 1893 615 Arkitekt Leif Grung Tveiterås Hageby 47 1896 616 Frøken Sigrid Krogh Villavei 13 40 1903 617   Hans B. Fasmer Alvøen 60 1883 618 Redaktør Johan H. Eriksen Seiersbjerget 11a 50 1893 619 Tannlege Gunnar Åsgård Ibsensgate 54 38 1905 620   Victor Visted Allegaten 40 38 1905 621   Trygve Wiese Haugland Kråkenes 38 1905 622 Frøken Ingeborg Berg Nielsen Jomfrustien 50 1893 623 Fru Herdis Stender Hans Tanksgate 11 55 1888 624 Skipsreder Stener Müller Wolffsgate 9 55 1888 625   Georg Vedeler Kalfarlien 21 45 1898 626   Herm. Friele jr. Ole Irgensvei 33 . . 627   Arthur Stiegler Nesttun . . 628   Togstad Bjørndalen 7 . . 629 Lektor Gadeholt Slettebakkvei 33 . . 630   Bull Øvervik Hop . . 631   Trygve Tønjum Prof. Kaysersgate 8 . . 632   Freyer Ulriksdalsvei 34 . . 633 Frøken Hobberstad Ole Irgensvei . . 634 Ingeniør Fredr.Falkenberg Gimlebakken 11 . . 635 Journalist Edw. Mowinckel B. Aftenblad 44 1899 636 Agent Hans Hvide Kalvedalsvei 22 53 1890 637 Ingeniør Alf Ellingsen Bjoerkelien 12 . . 638   Bjørge Wik   . . 639   Hans K. Madsen Fyllingsvei 21 . . 640   Carl Stiegler Fjøsanger 47 1896 641 Rektor Seim Tanks skole 50 1893 642 Byggmester Kr. Hjemdal St. Markevei 4 . . 643 Frøken Margot Foss Teatergt. 2a & b . . 644 Fru Astri Helmers Olsen Kalvedalsvei 20 45 1898 645 Fru Guri Dybwad Holmboe Ø. Kalfarli 22 40 1903 646 Fru Rønnaug Gran Kalfarvei 73 50 1893 647 Fru Irma von Tangen   47 1896 648 Konsul Arne Krogh Welhavensgate 71 40 1903 649 Skipsreder Kr. Jebsen Torvalm. 8 40 1903 650 Fru Gustav Åsgård Seiersbjerget 4 60 1883 651   Alf Kyhn Løvdal O. Irgensvei 28 35 1908 652   Odd J. Underthun Birkeveien 7 35 1908 653   Andreas Visted Kalfarveien 63 b 60 1883 654 Skipsreder Paul Jebsen Skjold 45 1898 655 Fru Kari Jebsen Skjold 42 1901 656 Fru Dagny Kindt Fosswinckelsgate 58 58 1885 657 Ingeniør Gleditsch Prof. Hansteensgate 90 . . 658   R. Wibe Fjøsangervei 33 . . 659 Arkitekt Lindstrøm Wergelandsalleen . . 660   Einar Erichsen Hoffmansvei 4 . . 661   Odd Sundal Landåsveien 36 a . . 662 Frøken Schnelle Chr. Michelsensgate 7 . . 663 Revisor Hauge Løbersalleen . . 664 Ingeniør Behrens Ole Irgensvei 44 . . 665 Doktor Kalgraff Fjøsangervei 33 . . 666   Endresen Vinmonopolet . . 667 Frøken Samuelsen Øvregaten 5 . . 668   Reed Mohn Jægerbakken . . 669 Frøken Koldeup Welhavensgate 77 . . 670   Kalgraff Olav Ryesvei 39 . . 671 Frøken Thomsen Inndalsvei 112 . . 672   Garmann Hansen Jægermyren 12 . . 673 Ingeniør Ingemann Ø. Kalfarli 12 . . 674   S. Wiig Andresen Minde . . 675   Vinje St. Markevei 9 . . 676   Martin O. Nielsen Strandgaten 6 . . 677 Fru Lange de Svaneviksvei 80 . . 678 Fru Ormhaug H. Kierulfsgate 6a . . 679   Sælen Bjerregårdsgate 2 . . 680   Robert Hirsch Bjørndalen 17 . . 681   Kr. Johannessen G. Nygårdsvei 1 . . 682   Halfdan Karlsen H. Holmboesgate 24 . . 683   Emil Berg Christiesgate 9 . . 684   Teigland Formannsvei 44 . . 685 Fru Bye Walckendorfsgate 2 . . 686   Holterm. Johannessen Gimlebakken 10 . . 687   Anton Fosse Lappen 3 . . 688   R. Frimann Kalvedalsvei 51a . . 689 Ingeniør Eide Kirkeveien, Minde . . 690   Marum H. Tanksgate 10 . . 691   Johansen Vaskerelvsgate 28 . . 692 Fru ing. Francis Konow Kråkenes . . 693   Rolf Michelsen Breidablikkvei 1 . . 694   Friis Petersen Tårnplass 3 . . 695 Frøken Flodd Zetlitzgate 3 . . 696   Hjalmar Askeland Wergelandsbakken . . 697   Heldal Welhavensgate 57 . . 698   Hauge Årstadgjeilen 20 . . 699 Fru Geirsvold Ole Bullsplass 9-11 . . 700 Frøken Plesner Allegaten 14 . . 701   Johan Bugge Ladegårdsgaten 21 . . 702   Myran Brattlien 8 . . 703   Nils Marthinussen Eidsvågnesset . . 704   J. Brun Hansen B.D.S. . . 705   Lars Stuland Solbakken 4 a . . 706 Ingeniør Vindenes Kråkenes . . 707 Frøken Smådal   . . 708 Lærer Hagavik   . . 709 Pastor Grimm   . . 710 Pastor Sævarud   . . 711 Ingeniør A. Thomsen Kråkenes . . 712   Karl J. Meyer Eidsvåg Hageby 40 1903 713 Fru M. Meyer Eidsvåg Hageby . . 714   Torstein Pedersen Hos Hånes, Torvalm. 6 . . 715 Kaptein Sigurd Blytt Bjørnegaarden . . 716 Frøken Hillander Konsul Børsgate 31 . . 717 Fru Borghild Schjøtt Nyhaugveien, Minde . . 718   Inger Fleischer Nygårdsgaten 2 a . . 719 Hotelleier Trygve Eide Vadheim pr. Bergen . . 720 Hand.reis. Raunehaug Mohr & Giertsen . . 721 Vaktmester Lunde Johanneskirkens Men.hetshjem.     722 Frøken Ester Knutsen Kalmarhuset . . 723 Lærerinne I. Hopperstad Ole Irgensvei 5 . . 724   Ingolf Ellingsen Seiersbjerget 10 . . 725 Fru Ingolf Ellingsen Seiersbjerget 10 . . 726 Frøken Ellingsen Seiersbjerget 10 . . 727 Fru Alice Murstad Hansa 50 1893 728   Trygve Hagness adr. Einar Hagness . . 729   L. Gran Kahrs Kalvedalsvei 8b . . 730 Arkitekt Paul Lambach Fridalsvei 23 . . 731 Urmaker P. Paulsen St. Parkvei 2b . . 732 Urmaker B. Knudsen Vågsalm. 4 . . 733 Ingeniør R. Aksnessæther Bergen Elektriske A/S . . 734 Farver Percy Waardahl Welhavensgate 61 . . 735 Arkitekt Sverre Losnedal St. Sunnivasvei 92 . . 736   Bjarne Bysheim Slettebakkveien 24 . . 737   Sigurd Danielsen Ulriksdalsvei 21 . . 738   Fr. Kønig C. Sundtsgate 22 . . 739   Lau Eide Fjellveien 15 . . 740   Wilson Johanne Juellsgate 1a . . 740   Edvin Ellingsen Gunvorsvei 3, Tveiterås . . 741   Edvard Engelsen   . . 742   Morten Esmark Fosswinckelsgate 13 . . 743   Johan Anker Hagen Dokken 7 . . 744   Axel V. Fehr der Arbeidskontoret 42 1901 745   Jacob R. Kuhnle Allegaten 27 35 1908 746   Arne Sande Årstadgjeilen 13 38 1905 747   Håland Formannsvei 12 . . 748 Frøken Wibeche Olsen Lars Hillesgate 10 . . 749 Frøken Næss Strømgaten 38 . . 750 Tannlege Kleive Murhjørnet . . 751   Mary Dahl Grønnestølen, Minde . . 752   Ed. Hjørnevik Nyd     752   Ed. Hjørnevik Nydalen, Fjøsanger . . 753   A. Eide Minde . . 754   Ingrid Torkildsen Hygea . . 755   Eriksen Tordenskjoldsgate 12 . . 756   Hvosleff Vågslam.1 . . 757 Frøken Sevald Strangehagen 22 . . 758   Skogstrand Baglergaten 8 . . 759   Ingebrigtsen Conr. Mohrsvei, Minde . . 760 Frøken Clausen H. Tanksgate 7 . . 761   Ekanger Olav Kyrresgate 1 . . 762   Hedvig Seim St. Markevei 11 . . 763   Andr. Henriksen Mollbakken 16 . . 764   Lie Nielsen Lynghaugen 10 . . 765   Odd A. Christensen St. Markevei 6 . . 766 Ingeniør Enger Welhavensgate 60 . . 767 Frøken Fide Bjørnsonsgate 9 . . 768 Kasserer Larsen Lappen 26 . . 769   Magnus Hestenes Ole Irgensvei 35 . . 770   Alfr. Carlsen Torvet 11 . . 771   S. Drevelin Svartediksvei 14b . . 772   F. Mohr Kiellandsgate 3 . . 773   M. Anton Lindahl Minde . . 774 Tannlege Lothe Tyskebryggen . . 775   Bergersen Fagerås gård, Slettebakken . . 776   Svendsen Ulriksdalsvei 40 . . 777   Sigurd Olsen Persenbakken 18 . . 778   Martin Bertelsen Hermann Fossgate 1 . . 779   P. Høiseth Ovregaten 8 . . 780   A. Hafstad Kaigaten 15 . . 781   Simen Davidsen Olav Kyrresgate 43 . . 782   Holsten Jacobsen Torvalm. 12 . . 783 Frøken Nelly Svanøe Villavei 13 . . 784   Christensen Ibsensgate 70 . . 785 Kaptein Johannessen Ø. Damsgård . . 786   Thv. Torkildsen H. Haugesgate 8 b . . 787   Jacob Christensen Kråkenes . . 788 Kontorsjef Schjelderup Kråkenes . . 789   Odd Monden Lynghaugen 3 a . . 790   Einar Jansen Øvregaten 25 . . 791   E. J. Ellingsen Bellevue 10 . . 792   Vauhn Fjellveien 68 b . . 793   Erling Hofstad K. Børsgate 13 b . . 794 Frøken Kibsgård Haugesmuget 5 . . 795   M. Vestrheim Fjellveien 166 . . 796   Gerda Strånd Rådstueplass 4 . . 797   Pedersen Nygårdsgaten 52 . . 798   Thron Mikkelsen Hoffmannsgård 2 . . 799   Frolich Stromgaten 29 . . 800 Frøken Kuhnle Hjellestad . . 801   Bang Jacobsen Øisteinsgate 8 . . 802   Meyer Vetrlidsalm. 27 . . 803   Harry Elgåen Mich. Krohnsgate 40 . . 804   Finn Hansen Cappesvei 30e . . 805   Askdal Nykirkealm. 1 . . 806   Louise Nilsen N. Blekevei 9 . . 807   Sverre Valvatne Neumannsgate 13 . . 808   F. Bratland Chr. Michelsensgate 11 . . 809 Kontrolllør Finne Musegaten 5 . .   810   Woldseth Kalfarvei 87 . . 811   Per Madsen Dreyer Veversmuget 2 a . . 812 Konditor Minde Kaigaten 18 . . 813   Frank Pettersen Engen 16 . . 814   Lien Leitet 4 b . . 815 Frøken O. Andersen Håkonsgaten 24 . . 816   Enrico Marstrander Hop . . 817   Alfred Thomsen Sandviksvei 4a . . 818   K. S. Nordgreen H. Hårfagresgate 20 . . 819 Tannlege Neverlien Minde . . 820 Dr. Krüger Idrettsvei . . 821 Ingeniør Zimmer Jægermyren . . 822 Barber Nilsen Stenkjellergaten 1 . . 823   Johannessen Torvalm. 1 . . 824   Meyer Torvalm. 5 . . 825   Halvorsen Krohnengsgaten 3 . . 826 Fru Gerh. Helle St. Markevei 4 . . 827 Fru Grieg Eidsvågsnesset . . 828   Nevdal Hop . . 829   B. Skarsteen Fredlundsvei, Minde . . 830   Stephan Irgens Kalvedalsvei 53 . . 831 Frøken Wangen St. Olavsvei 137 . . 832 Tannlege Overå Inndalsvei 33 . . 833   Ivar Pugerud Vaskerelvsgate 34 . . 834 Ingeniør Wilson Langhaugen 24 . . 835   Jakobsen Ibsensgate 120a . . 836   Sælen Bjerregårdsgate 2 . . 837   Hegland Trvalm . . 838 Fru Else Zimmer Kalvedalsvei 6 . . 839   Nilsen Prof. Hansteensgate 64 . . 841   Sæle Fr. Meltzersgate 12 . . 842   Reidar Solheim Nyhaugsveien 16 . . 844   A. M. Wiesener Allegaten 53 . . 845   Sigrid Hambro Ø. Korskirkealm. 19 . . 846   Seierstad Allegaten 42 . . 847   Ågot Johnsen V. Torvgate 20a . . 848 Frøken Wenche Dahl Årstadgjeilen 20 . . 849 Frøken Schnell Iversen Christiesgate 9 . . 850   Ingrid Larsen Villa Bakken, Minde . . 851   H. Henriksen N. Fosswinckelsgate 6 . . 852   Walter Moldung Strømgaten 35 . . 853   Westerlid Welhavensgate 73 . . 854   Christensen Svartediksvei 14b . . 855   Jenny Mehus Lungegårdens sykehus . . 856   Sverre Berg Ø. Sandviksvei 29 . . 857   Riisøen Stenkjellergaten 12 . . 858   Ambrosia Irgens Kalvedalsvei 49 . . 860   Magnus Madsen Stormsgate 7 . . 861   Alræk Camilla Collettsgate 13 . . 862   Smedsvik Skuteviksvei 3 . . 863 Fru Olsen Sydnesgaten 7b . . 864   Rasmussen Astrupsvei 5 . . 865   Edit Larsen Rogagten 25 . . 866   P. Mortensen Ø. Blekevei 29 . . 867 Ingeniør Sorås Jægermyren 26 . . 868   Gundersen Jon Smorsgate 7 . . 869 Frøken Hanne Grieg Fosswinckelsgate 30 . . 870   Alb. Vedeler Kalvedalsvei 43 . . 871 Frøken Byer Svartediksvei 6 . . 872 Frøken Johnsen Ø. Korskirkealm. 1 . . 873   Thv. Isdahl Welhavensgate 53 . . 874 Frøken Gabrielsen F. G. Amundsen, Tyskebryggen . . 875   Jens Aug. Jebsen Seiersbjerget 23 . . 876   Bergljot Olsen Bakersmuget 12 . . 877 Frøken Aga Skivebakken 4 . . 878 Fru Lorentz Irgens Kalfarvei 50 . . 879 Frøken Madsen Kalvedalsvei 36b . . 880 Fru Svendsen Vinjesgate 1 . . 881   Abrahamsen Holbergsalm. 5 . . 882 Tannlege Liv Sandal Kalmarhuset . . 883   Jacob Schjøtt Ibsensgate 56 . . 884   Meidell Wolffsgate 3 . . 885 Fru Kahrs Svartediksvei 14a . . 886   Chr. A. Petersen O. Ryesvei 41 . . 887 Oberst Mjelde Nesttun . . 888   Petro Eriksen Idrettsveien 53 . . 889   O. M. Iversen Vaskerelvsgaten 12 . . 890   Esmark Ole Irgensvei 21 . . 891   Olaf Thrane Svartediksvei 69 . . 892   Gyda Lippe von de Haukelands sykehus . . 893   Kristen Faye Welhavensgate 72 . . 894   Margete Selmer Storhaugen 32 . . 895   Eilert Prestegård jr. H. Hårfagresgate . . 896 Fru Dåe Olsen Storhaugen 6 . . 897 Fru adv. Wiig Seiersbjerget 8 . . 898 Direktør Øen Hardanger Sunnhordlandske . . 899   Eilert Lund Museplass 2 . . 900 Dr. Bergljot Horne St. Markevei 4 . . 901   Husar Småstrandgaten 1 . . 902   Einar Jacobsen Konvallvei 3 . . 903   Helle S. Jåbekksvei 13 . . 904 Fru Stabell Storhaugen 6 . . 905   Håkon Baugstø P. Hansteensgate 64 . . 906   E. Martens Allegaten 57a . . 907   Borgny Hansen N. Fosswinckelsgate 12 . . 908 Fru Ingv. Olsen Ø. Blekevei 9 . . 909 Redaktør Lauhn Jægermyren . . 910 Fru Annik Saksegård Mohn Hunstadsvingen 13 i . . 911   Bernt Nevdal Storetveitveien . . 912   A. Bjordal O. Ryesvei 39 . . 913   Berge Svendsen Ø. Korskirkealm. 18 . . 914   Berge Elvebakken Tullinsgate 6 . . 915   Aasheim Lien 9 . . 916   Pettersen Nasensvei 37d . . 917   Ths. Birkeland L. Markevei 24 . . 918   Olaf Jensen Hunstadsvingen 13d . . 919   Lars Folkedal Fridalsveien 11 . . 920 Frøken Engelsen Olav Kyrresgate 40 . . 921   Johan Andersen Eidsvågnesset . . 922   Schou Fredlundsveien, Minde . . 923   Martha Flatmo Neevengården sykehus . . 924   P. Abrahamsen Ibsensgate 109 . . 925   A. Nordanger Konvalvei 16 . . 926 Frøken Madsen Damsgårdsgt. 24 . . 927   Olaf M. Olsen Haugeveien 35a . . 928   Steen Ole Irgensvei 17 . . 929 Frøken Kolderup Chr. Michelsensgate 7 . . 930   Hopland Helleveien 140d . . 931 Frøken Jorde Ole Irgensvei 25 . . 932 Frøken Kolderup Klostergt. 24 . . 933   Eliassen Skottegt. 22 . . 934   Harald Årø Fjøsangerveien 32 . . 935   K. Stang Øyjordsvei 37a . . 936   Søren Lem Kirkegt. 43 . . 937   Henriksen V. Torvgt. 11 . . 938   Trygve Børve Kronstadveien 38 . . 939   Johnsen Skogveien 18, Minde . . 940   Kåre Moldestad Fabrikkgaten 9 . . 941 Fru Engberg H. Wegelandsgt.31 . . 942 Frøken Hansen Skottesalsmuget 8 . . 943   NilsHovland Hans Holmboesgt. 10 . . 944   Hovda Storetveitveien . . 945   Schmidt Wolffsgate . . 946   Sletten Lyder Sagensgt. 12 . . 947   Einar Larsen Christinegård 46 . . 948   Rong Strandkaien 6 . . 949   Steen Johnsen Løbergsalleen . . 950   Gerhard Sundt Veiten 2 . . 951   Thorsen Skanselien 1 . . 952   Johan Øgård Wergelandsalleen . . 953   Undås Fløenbakken 8 b . . 954   Harald Nilsen Løbergsalleen . . 955   Hoffstad Småskansen 2 . . 956 Fru Oline Blomstrand Asylplass 2 . . 957   Birger Guddal Hunstadsvingen 13 . . 958   Glambeck Ole Irgensvei 25 . . 959   Halfdan Nilsen Landåssmug 17 . . 960   O. J. Bendiksen Inndalsvei 124 . . 961   S. Wiig Andersen Fjøsangerveien . . 962   Øyvind Selstad Arne Garborgsgt. 10 . . 963   Klara Sivertsen H. Haugesgt. 19 . . 964   Torgersen Kalvedalsvei 36 a . . 965   Kruuse Meyer Zetlitzgt. 1 . . 966   Harald Sæthre Schweigårdsvei 28c . . 967   Rolf Mikkelsen Breidablikkvei 1 . . 968   Wolf Idrettsvei 1 . . 969   Hognestad Fridalsvei 7 . . 970   S. Isaksen Chr. Michelsensgt. 6 . . 970 Dr. Meyer Hovland Øvre Heien 9 . . 971 Maskinm. Dahl Heien 25 . . 972   Olav Falch Kirkegt. 7 . . 973 Skoledirekt. Vevel Konvalvei 5 . . 974   Monrad Nilsen Nøstegt. 83 a . . 975   Agnes Færøvåg Gimlevei 11 . . 976   M. Schei Ole Irgensvei 32 . . 977   Schnell Riple Fjellveien 66 . . 978   T. Pettersen N. Sandviksvei 23 . . 979   Nils Harstad Nicolaysmuget 2 . . 980   Jørgen Grinde Vågsalm. 14/22 . . 981   B. Haldorsen Allegaten 38 . . 982   Rudolf Olsen Ø. Korskirkealm. 1 . . 983   Hagelin Gimlebakken 8 . . 984 Frøken Vange St. Olavsvei 147 . . 985   Hole Fredlundsvei 37 . . 986   Aamodt Allegt. 70 . . 987 Fru H. Bucher Formannsvei 29 . . 988   P. Torvik Simonsen, Neeveng. sykehus     989   Henrik Ulvedal Helgesensgt. 19 . . 990   Ferd. Knudsen Tollbodalm. 27 . . 991   Bergen Totland Stadionsvei 32 a . . 992   Bastiansen Wolffsgt. 1 . . 993   Karen Jansen Fr. Meltzersgt. 20 . . 994   Thorolf Dahle Lobergsalleen 1 . . 995   N. O. Fanebust Skansemyren 4 . . 996   Frode Rasmussen Astrupsvei 5 . . 997   Sverre O. Vange N. Skogvei 78 . . 998   Joh. Fjeldtveit Haukelandsvei 2 . . 999   Hans Vik Fredlundsveien, Minde     1000   Tveiten Helleveien 32 . . 1001   Anton Jansen Fløenbakken 11 . . 1002 Fru Aarhus Svaneveien 88, Minde . . 1003   R. Jacobsen Lynghaugen 18 b . . 1004   Andreas Iversen Haukelandsveien 49 . . 1005   Anders Kvale Mølleveien, Minde . . 1006   Nils Martinussen Eidsvågnesset . . 1007   Målstad St. Parkvei 2 . . 1008   Lars Stuland Solbakken 4 . . 1009 Fru Cecillie Sæverud Ekebakken 2 . . 1010   Thv. Hansen Løbergsalleen . . 1011   P. Kalhagen Ø. Sandviskvei 52 . . 1012 Kaptein Furre Fjøsangerveien, Minde . . 1013   Knut Ormhaug Halvdan Kierulfsgate 6 a . . 1014   Søren Wee Gimleveien 42 . . 1015   Carlsen Skivebakken 46 c . . 1016   Lund Lungegårdskaien 1 . . 1017   J. S. Jacobsen Kronstadvei 42 . . 1018   Rokne Bjørndalen 6 . . 1019   B. Herness Solbakken . . 1020   L. Haus Allegt. 36 . . 1021 Fru Janna Mohn Mollbakken 23 . . 1022   Sverre Bøe Fagerheim 3a . . 1023   M. Monstad Ladegårdsgt. 10 . . 1024   Togstad Elvebakken . . 1025 Lærer Overås Svaneviksvei 6 . . 1026 Dr. Moene Hunstadsvingen 12 . . 1027 Fru Marius Michelsen Torvalm. 7 . . 1028   Bysheim Skanselien 3 a . . 1029   Reidar Rebnord Jens Rolfsensgt. 6 . . 1030   S. Bøe Dokken 10 . . 1031   N. Nøstdal Kronstadveien 6 . . 1032 Pr.pol.fullm. Harald Rogge (anført med blyant) . .