Nattergalen.htm.

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen    Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc    New service News in english BA.no has launched yet another new online service. You can now read international news in english at Norways most visited local online news service. Les hele saken | nyheter        Utdanningsguiden  stud.mag. 2004  Info in English  Info auf Deutsch  Info en français  Info en castellano  Info en català

Nattergalen synger fortsatt Vidunderlig vakkert synger den lille nattergalen. Bare noen få sekunder titter den frem og synger for oss. Men disse få sekundene er betagende. Nattergalen synger så kønt ved bækken, hvis man lytter godt efter en stille aften om sommeren, kan man høre den lige så tydeligt i hele mosen. Tegningen er lavet af Troels Hansen, 7. klasse, Krogsbølle Skole. Læs mere om nattergalen.   SPILLEDÅSEN: Nattergalen kommer frem og gir fra seg de klareste triller når direktør Jorunn Haakestad trekker opp spilledåsen. H.C. Andersen i 1855 Stålstik i Samlede Skrifter, bind II (1876) efter fotografi fra 1855. Tor Kristiansen Publisert: 21. mar. 2005 Den bitte lille nattergalen befinner seg i en spilledåse i forgylt sølv. Den står i et skap i Singer-rommet på Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. Når direktør Jorunn Haakestad trekker den opp, titter nattergalen frem fra sitt skjulested en kort stund og fyller rommet med vakre toner. Direktøren synes denne spilledåsen er noe av det flotteste som finnes i Singer-samlingen. Fikk samlingen Det er 42 år siden Vestlandske Kunstindustrimuseum fikk samlingen etter maleren William H. Singer jr. og hans hustru Anna B. Singer. Betingelsene var at et permanent rom skulle innredes for samlingen. Det løftet har museet holdt Det er flere grunner til at Jorunn Haakestad opplever spilledåsen så verdifull. Hun tenker på eventyret om den kinesiske keiseren som skaffet seg opptrekkbare nattergal. Den gledet ham mye, men hjalp ham ikke når han var syk. Da kunne bare sangen fra en fri nattergal hjelpe. Keiserens nattergal er den skjønneste i hele verden, men kan likevel ikke konkurrere med en ekte nattergal. 200-årsdagen Nettopp dette eventyret står sentralt når Vestlandske Kunstindustrimuseum og Troldhaugen 2. april går sammen om å markere 200-årsdagen for H. C. Andersens fødsel. Skuespiller Karl Bomann-Larsen vil fremføre eventyret om nattergalen og enkelte andre eventyr under en markering på Troldhaugen klokken 14 denne dagen. Jorunn Haakestad tror Singer har kjøpt spilledåsen, som trolig er Frankrike eller Sveits på et antikvariat i Amsterdam. Han tilbrakte ofte vintermånedene i Nederland. Der handlet Singer, som kom fra en rik stålfamilie i USA, mye. 700 kvalitetsantikviteter er i dag i Vestlandske Kunstindustrimuseums eie. PROPOS "SPILLEDÅSEN" i OSLO: H.C. Andersen på Det Kongelige Bibliotek i 2005 I 2005 fejres H.C. Andersen ikke blot i Danmark, men af hele verden. Det Kongelige Bibliotek vil i anledning af 200 års fødselsdagen d. 2. april markere begivenheden med en række udstillinger, udgivelser og arrangementer, hvor man vil få lejlighed til at opleve udvalgte eksempler på bibliotekets enestående samlinger af anderseniana: manuskripter, dagbøger, portrætter og bøger. Oplevelserne begynder på Det Kongelige Biblioteks web. Send et postkort med et H.C. Andersen motiv H.C. Andersen online Læs bl.a. H.C. Andersens breve, dagbøger og eventyr, se hans papirklip og portrætter, hør nogle af de sange, han har skrevet teksten til. Eventyrbog til indvandrerfamilier 2005 Oplev H.C. Andersen på Det Kongelige Bibliotek Udstillinger, foredrag og udgivelser i anledning af 200 års dagen Pressemateriale: download pressefoto H. C. Andersen ved UB Det nærmar seg 200-årsdagen for den store danske forfattaren Hans Christian Andersen den 2. april. Då høver det bra å finne ut kva for spor eventyrdiktaren har etterlate seg ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Publisert: 2005 JAN OLAV GATLAND  H. C. Andersen (1805-75) skreiv ikkje berre eventyr, men utfalda seg innan dei fleste sjangrar: n oveller, romanar, skodespel, reiseskildringar og særleg dikt. I den vesle boka Vignetter til danske Digtere frå 1832 tek H. C. Andersen også med fleire «norske» diktarar som Ludvig Holberg: «Hil Dig, Du Viddets danske Digter-Konning, / Som Bien fik Du Braad, bag Braadden - Honning». Til Johan Nordahl Brun skriv han: «Franske Snørliv - Dog du ved nok hvortil jeg sigter. / 'Boer Du paa det høie Fjeld,' synger Du som Digter.» Og til den unge døde Johan Herman Wessel forfatta H. C. Andersen følgjande vignett: «Du aad og drak, var sjelden glad, / Gik dine Støvlehæle skjæve, / Tilsidst Du Døden ønske gad - / Til Straf skal Du nu evig leve!» Alt i 1833 kom H. C. Andersens Samlede Digte. Same året gav han ut Aarets tolv Maaneder, Tegnede med Blæk og Pen, ei diktsamling dedisert til Kongen, og som byrjar med ei heller kjensleladd sjølvutlevering i romantisk stil: «Et fattigt Barn jeg var, mig Ingen kjendte, Men i mit Hjerte Digter-Flammen brændte; Den drev mig modigt frem i Verdens-Vrimlen, Skjøndt kun jeg eied' Den og Gud i himlen.» H. C. Andersen prøver å vere original i val av tittel på bøkene sine. Sjølv om dikta i denne boka ifølgje tittelen skulle vere Tegnede med Blæk og Pen, er det ingen teikningar i den. Det er det heller ikkje i boka med forteljingar frå 1839, som han kallar Billedbog uden Billeder. I tillegg til å vere ein fantasiens meister med ord, uttrykte den danske diktaren seg òg gjennom bilete, og etterlet seg eit vell av teikningar. Men det han verkeleg utmerkte seg gjennom, var sin kunstnariske bruk av saks, det vere seg collagar eller det å klippe ut figurar i papir. Den siste aktiviteten utvikla H. C. Andersen til den reine virtuositet. Dei mange papirklippa kan vi dele i to hovudgrupper: dei han klipper ut av eit bretta papir slik at den ferdige figuren blir symmetrisk (gjerne med små avvik), eller dei han klipper ut av eit vanleg ubretta papir. Spesialsamlingane ved UB har tre originale H. C. Andersen-klipp, to symmetriske og eitt av den siste og vanskelegaste typen. Han kunne laga fleire klipp med om lag same motiv, til dømes det møllarmotivet vi har, der diktaren sjølv har skrive under: «Møller og Mølle i een Person klippet af H. C. Andersen». Klippa er ei gåve frå konsul Einar Nielsen, Danzig i 1915, men stammar frå høgsterettsadvokat N. Wiig, som fem år tidlegare får tilsendt klippa som «forskott» på betaling frå danske Viggo Schive. Han skriv: «Hermed følger en Sjældenhed, som jeg tilfældigvis er i Stand til at forære Dem. Den store Æventyrdigter H. C. Andersen, Danmarks mest berømte Mand, klippede i enkelte Familier om Aftenen i Papir Illustrationer til sine Æventyr. Dette skete i Familierne Collin, Melchior og Hohlenherz(?). Disse Klip, hvoraf det ene indlagte er forsynet med Digterens egen Underskrift, er kostbare. Paa Auktion for c 10 Aaar siden solgtes tre Billeder til Priser mellem 99 og 146 kroner til England.» Universitetsbiblioteket har seks originalbrev frå H. C. Andersens hand, som vi her skal gje nokre smakebitar frå. Det eldste brevet er til Ole Bull, skrive i København 4. desember 1838, like etter at H. C. Andersen høyrde Ole Bull spele på ein konsert. Musikken var som poesi for diktaren som drøymde at det berre var til han tonane klang: «Tak for al den Lyrik, der udstrømmede fra Deres Violin, - kunde det gjengives i Ord, da fik vi en deilig Cyclus af Digte! Vel var det for det store Publikum De spillede (...) men jeg var saa egoistisk, eller om De maaske vil give min Følelse et ædlere Navn, - jeg drømte mig, at det var for mig alene det klang, at jeg alene hørte Dem gjennem Toner fortælle Momenter af Deres interessante Kunstnerliv!» Det lange brevet med sitt omstendelege og romantiserande språk viser kor sjarmert H. C. Andersen var blitt av Ole Bull. Brevet fortel elles mykje om korleis H. C. Andersen oppfatta seg sjølv og Ole Bull som spesielle kunstnarnaturar, nærmast som geniale kunstnarar som ordlegg seg med heilt andre ord og vendingar enn vanlege folk: «Vi have kun kjendt hinanden nogle Dag; men der er Naturer, som ikke behøve længere Tid for at faa hinanden kjære, og saadanne tror jeg, vi ere. (...) O, jeg har, før jeg saa Dem, følt en forunderlig Deltagelse for hele Deres geniale Personlighed, og nu, vi have mødtes, nu, vi Ansigt til Ansigt have talt og forstaaet hinanden, er denne Følelse blevet til Venskab. Det maa jo dog fornøie Dem at vide, at De har vundet Sjæl; derfor fortæller jeg Dem det ogsaa, og skammer mig ikke derved! Hverdagsmennesker ville ikke forstaa mig, ja de vilde vistnok smile af mit hele Epistel, men til disse skriver jeg ogsaa anderledes end til Vennen, Ole Bull.» H. C. Andersen ber så om at Ole Bull må svare ham: «O, ja! lad mig vide, hvorledes Deres legemlige Jeg har det.» Til slutt forsikrar han Ole Bull om at: «Mange, Mange holder af Dem! Lev vel, med broderligt Hjerte, Deres H. C. Andersen.» Etter eit besøk på Lysøen i 1875 samanliknar forfattaren John Paulsen nettopp Ole Bull med H. C. Andersen, og legg ut om deira skrøpelege «Mimose-Naturer» og «sarte, fintfølende, ømme Kunstnersjæle». Til ein ukjend mottakar, som for tida bur i Norge, skriv H. C. Andersen brev i april 1844, kort tid etter den berømde bilethoggaren Bertel Thorvaldsens død. Seinast kvelden før hadde Andersen ete middag med han, og han kan fortelje at Thorvaldsen «var saa livsglad og talende. Det var en let, en lykkelig Død. Hans Begravelse var den mest storartede jeg har seet; [Johan P.E.] Hartmanns Sørgemarch ved denne, en høist gribende Komposition, dette er som hørte man de Døde staae op og skride gjennem Kirken.» To av breva er til Helene Balling, og i det eine frå München i juni 1854 går det fram at han får utmerka pleie hos kongen og dronninga: «Mit Liv er dog som et Eventyr, den fattige Dreng, der saa lykkelig voxer op og modtages Hjerteligt og Kjærligt overalt. Selv af de fremmede Landes Fyrster.» Eit anna brev frå januar 1870 er stila til «Hr Kongelig Skuespiller [Jens Frederik Siegfred] Dorph-Petersen». H. C. Andersen fortel om sitt opphald i Nice der han har budd sidan før jul med snø og ti kuldegrader: «I Hotellet hvor jeg boer havde vi Juleaften et smukt Juletræ med Presenter, Lys og alle Nationers Flag, det danske syntes jeg tog sig smukkest ud.» Med sitt spesielle ansikt blei ikkje H. C. Andersen rekna for å vere nokon vakker mann, heller ikkje av Bjørnson. Men han endra syn etter kvart som han blei betre kjend med sin danske diktarbror, noko Bjørnson gjev eit fint uttrykk for i minnetalen han held ved H. C. Andersens hundreårsdag i 1905 i den skandinaviske foreininga i Roma. Her fortel Bjørnson at då H. C. Andersen - duftande av Eau de Cologne, og sirlig og soignert til det yttarste - kom Bjørnson i møte med sin ranglete, svaiande skikkelse på sine tynne eventyrbein, lærte han at «nej, i alle Tiders Evighet, det gaar ikke an at sige om et Ansigt, som kun er Sjæl, at det er stygt. (...) Han var det fineste, det finest følende Menneske, jeg har truffet ...» Danser i millionsatsing Karen Bernardino (26) fra Bergen er med å hylle H.C. Andersen i en ny musikal i København. Budsjettet er på 20 millioner. Av: Nadina Bouhlou  Foto: Magne Turøy Karen Bernardino (26) er på en snarvisitt i Bergen, før hun drar tilbake til København for å starte prøver på en stor musikal. Den driftige damen fra Fyllingsdalen fortsetter å imponere i Danmark. I tre år har hun vært aktiv som både skuespiller, danser og sanger i den danske hovedstaden, nå begynner det harde arbeidet og gi avkastning. Før sommerferien startet sto Bernardino med hele tre forskjellige jobbtilbud. En hovedrolle i Westside Story, en ny periode som syngende servitør i Wallmanns Salonger og som danser i musikalen «Mitt eventyr». – Jeg valgte det som vil ha mest utbytte for karrieren min. Komponisten i «Mitt eventyr» har gjort både Pocahontas og Prinsen av Egypt før, koreografen er en helt genial amerikaner og regissøren er direktøren på teateret, forteller Bernardino. OSCAR-VINNER Musikalen skal settes opp på Gladsaxe Teater i forbindelse med H.C. Andersen sitt 200 års jubileum i november. Komponisten, Stephen Schwartz er tre ganger Oscar-winner, og har blant annet skrevet sangen «When you believe», som ble sunget av Whitney Houston og Mariah Carey i tegnefilmen Prinsen av Egypt. Multimediaproduksjonen har et budsjett på 20 millioner danske kroner, og er den mest kostbare musikalen i Danmark noen sinne. 26-åringen fra Bergen skal være en del av et internasjonalt musikalensemble med sangere, dansere, akrobater og musikere. Etter et år med relativt kommersiell dans i Wallmanns Salonger ser Karen Bernardino frem til å bruke talentet sitt på en ny måte. – På audition ba koreografen meg om å danse moderne. Det var så deilig! Jeg tror det blir kjempespennende å gjøre noe helt annerledes en stund. Etter planen skal musikalen spilles frem til mars 2006. Bernardino er ikke nervøs for hva som skjer etter det, for til nå har hun aldri vært arbeidsledig i Danmark. – Jeg har en fordel med at jeg er allsidig. Jeg kan brukes til både sang, dans og teater. Parallelt med at jeg står på scenen skriver jeg egne sanger, som jeg håper på å gi ut en dag. SNAKKER DANSK De siste tre årene har hun jobbet benhardt for å få sceneerfaring og utfordrende jobber. Det har ikke bare vært lett og være nordmann med asiatisk utseende. – Det har vært litt vanskelig å ha utenlandsk utseende. Veldig mange hovedroller er tiltenkt helt hvite, forteller Bernardino. Likevel trives hun enormt godt i København, og har ikke planer om å flytte hjem igjen. På ferie i Bergen hadde hun problemer med å finne tilbake til dialekten sin de første dagene. – I integrering er språket det aller viktigste. Man må kommunisere og derfor har jeg fokusert enormt på å lære meg det danske språket. Folk har sagt til meg at jeg er dyktig, men for å få de største hovedrollene kan du ikke snakke gebrokkent, sier Bernardino, som reiser tilbake til Danmark på mandag.  - Overfylte Bagram er verre enn Guantanamo (VG Nett) Mens den internasjonale debatten raser rundt Gunatanamo-fengselet på Cuba, sitter over 500 terrormistenkte fengslet i Bagram i Afghanistan - under svært dårlige forhold. VG Nett følger: Afghanistan Les også: New York Times: - Guantanamo må stenges! (18.02.06) Annan krever Guantanamo-basen stengt (17.02.06) FN- USA torturerer Guantanamo-fangene (14.02.06) Hevder USA tvangsfôrer Cuba-fanger (09.02.06) ANDREAS FOSSE Uten tiltale, på ubestemt tid og under svært primitive forhold holdes såkalte terrormistenkte i det amerikanske fengselet i Bagram. Noen har sittet fengslet i to-tre år, og i motsetning til Guantanamo har ingen av fangene tilgang til advokater, og de får ikke innsyn i hva de er anklaget for, skriver The New York Times. LØSLATT: Fanger som har blitt løslatt fra det amerikanske fengselet i Bagram, forteller om svært dårlige forhold. Her holder tidligere fanger en løslatelsesseremoni. Det er ikke lov å ta bilder av fengselet. Foto: EPA Fredag bestemte en føderal domstol i USA at amerikanske myndigheter må levere fullstendig liste over hvem som sitter fengslet på Guantanamo. Amerikanerne vil foreløpig ikke frigi slike lister fra fengslet i Bagram. - Bagram var som et bur, sier tidligere fange Hajji Lalai Mama, en 60 år gammel stammemann som satt i Bagram i to år, til den amerikanske avisen. Plastbøtter som do Tidligere fanger og soldater som tjener i Bagram, sier at fengselet i Afghanistan på mange måter er tøffere og dystrere enn Guantanamo. De forteller at dusinvis av menn sitter fanget i store piggtrådbur, og de sover på skumgummimatter. For inntil et år siden måtte fangene ofte bruke plastbøtter som do. - Bagram var aldri ment å være et fengsel der fanger skulle sitte lenge. Men nå er det blitt det, og det er fengsel uten penger og ressurser, sier en forsvarsdepartementskilde til The New York Times. Egentlig skulle Bagram være et fengsel for midlertidige opphold før fangene ble fraktet til Guantanamo, men etter at amerikansk høyesterett avgjorde at fangene på Guantanamo hadde visse rettigheter under den amerikanske loven, har USA stoppet opp denne overføringen. Resultatet er at Bagram stadig blir fullere. - Verre en Guantanamo - Alle som har vært på Bagram, kan si at det er verre der enn på Guantanamo, sier kilden fra forsvarsdepartementet, som har vært på omvisning i fengselet. Det amerikanske forsvarets sjefstalsmann i Afghanistan, oberst James R. Yonts, nekter å diskutere fangenes forhold med The New York Times, men sier: - Jeg er forpliktet til å behandle fangene menneskelig og gi dem best mulige levekår og medisinsk hjelp i overensstemmelse med Geneve-konvensjonen. Noe bedre forhold Selv om forholdene er ille på Bagram, har de vært verre. I 2002 ble to afghanske fanger torturert til døde, og etter dette har rapporter om mishandling blitt færre, skriver The New York Times. Også Røde Kors, som er blant de eneste som får besøke fengselet, rapporterer om at forholdene har blitt bedre siden den gang. Blant annet har fengselet blitt utvidet.  Diskusjonene rundt forholdene på Guantanamo har den siste tiden vokst kraftig, men Bagram er det få som snakker om. - Av en eller annen grunn så har ikke folk hatt problemer med Bagram. Det er jo Afghanistan, sier et tidligere høytstående regjeringsmedlem til The New York Times (VG NETT 25.02.06 The New York Observer By GABRIEL SHERMAN  SUMMER is an elusive season in Norway. In this Scandinavian country, perched at the same latitudes as Alaska, Greenland and Siberia, snow and ice stubbornly cling to the wilderness well into May and then reappear with a jolt in the early fall. But summer - when it finally does arrive - opens a window into this country's love affair with its natural surroundings, as Norwegians of all social strata bound into the outdoors the moment the snow begins its retreat. Number 1 Exploring nature may be Norway's unofficial national pastime. Even in the darkness of winter, Norwegians brave subzero temperatures to ski in the mountains and on the country's many cross-country trails. The nation's open air, or allemansretten, act, passed in 1957, guarantees public access to wilderness areas even on private land, and an impassioned tradition of nature walking has blossomed against one of Europe's most stunning natural backdrops. In fact, this country of 4.5 million is a champion of wilderness walking in a way unknown to most Americans. More than 200,000 Norwegians are members of the country's national outdoor club, the Den Norske Turistforening (the Norwegian Mountain Touring Association), which maintains hiking trails and an expansive network of mountain cabins open to members and tourists alike. In contrast, the 129-year-old Appalachian Mountain Club, the oldest conservation and recreation organization in the United States, counts about 90,000 members. Norwegians, as I discovered during a four-day hiking expedition to the wind-swept Hardangervidda National Park a few summers ago, embrace the outdoors with an almost reverential fervor. During a trek with a hiking companion, Tim Goldsmid, I met Norwegian hikers of all shapes - from a family with a pair of blond-haired children in tow, bobbing as they tried to keep up with their parents, to an older couple sharing sips of tea out of a stainless steel thermos on a rocky outcrop along the trail. While we were on vacation thousands of miles from home, many Norwegians often escape for a one- or two-day wilderness trips. Outdoor recreation is a way of life there. "Hiking is a very special tradition here, because so many people live close to nature in Norway," said Anne Marie Hjelle, the director of the Mountain Touring Association, known as DNT. "Starting in kindergarten, children spend time in parks and the forest. Nature is all around us here, and it's something Norwegians feel very special about." But while Norwegians fan out into the national parks in the summer, the country escapes much of the tourist crush that deluges Europe's more populous mountain regions. The well-traveled destinations in the Alps - among them, Chamonix, France, and Zermatt, Switzerland - bubble over with vacationers ogling the snow-crowned peaks. Norway offers the perfect antidote: a remote and ragged landscape carved by majestic fjords into vertiginous peaks and verdant valleys that remain largely out of the path of the tourist stampede. Hiking is the best avenue to explore Norway's national parks, many of which get scant numbers of visitors. The DNT's vast network of designated hiking trails form a dense web of routes crisscrossing the wilderness. Official trails are marked by the DNT's signature symbol: a T formed by a splotch of firetruck-red paint dotting rocks and trees every 100 feet or so along the serpentine routes. Founded in 1868, the DNT, whose Oslo headquarters are staffed by friendly English speakers, organizes hiking excursions with certified guides. Perhaps the most distinctive hiking in all of Norway is found in the south-central part of the country, in the Hardangervidda National Park, the nation's largest, about 100 miles west of Oslo. It is a desolate lunarlike landscape of moors and highlands, with boulder-strewn fields, glacier-fed rivers, snow-flanked peaks and shimmering pools giving the region a barren allure. Our days in Hardangervidda often began sunny, yet by midmorning, flotillas of metallic-gray cloud bands would roll in from the west, casting a monochrome glow over the landscape. The national park makes up one-third of the Hardanger plateau, a 3,860- square-mile wilderness (four-fifths the size of Connecticut) atop one of Europe's largest high mountain plateaus that is home to thousands of wild reindeer. Norwegian Mountian Touring Association In Jotunheimen, hikers on the Beseggen trail. A good reason to invest in a $68 annual membership in DNT is to qualify for discounts on its 400 mountain cabins, which are sprinkled throughout national parks and wilderness areas. The cabins, known as turisthytter, vary from rustic mountain refuges with grass-covered roofs to grand timber-sided lodges sleeping up to 200. The huts provide a hot dinner and breakfast and a room to hikers at modest rates (starting at $45 a night), a boon in a country where prices for both food and lodging remain some of the highest in all of Europe. For tent-leery hikers, forget roughing it. Europeans eschew the ascetic version of camping practiced in the United States - where purists consider freeze-dried meals and nylon tents an extravagance - instead favoring to import the comforts of home into the backcountry. Hut-to-hut hiking in Norway is no exception. The Norwegian hut system allows trekkers to forgo the weighty accouterments of tents and cooking equipment that relegate pleasant walks to demoralizing slogs. With a hut as your base camp, you can glide over large swaths of terrain carrying little more than a light rucksack on your back. Huts are most often spaced a four-to-seven-hour walk apart. With a map and compass, you can devise routes connecting huts that suit your level of fitness. Having trained for several marathons together, Tim and I opted for an ambitious four-day trek covering about 10 to 15 miles a day. Adding to the turn-key efficiency, the DNT has established a novel billing system. Guests pay by credit card simply by signing a bill before embarking to the next hut. Guests also pay for food from the hut's communal pantry by the honor code. The bills are stored in secure lock boxes to be collected by DNT staff members. Depending on the size and comfort of the cabin, meals vary from self-prepared preserved foods - a rib-sticking stew of canned reindeer meatballs was a personal favorite - to multicourse dinners of asparagus soup, mountain trout and cake. Breakfasts ranged from muesli to cured meats and the local goat cheese gjetost (pronounced YET-ohst), a Norwegian specialty with a distinctive brown shade and silky caramel taste. The ambience in the huts was jovial, though staid, unlike the raucous, wine-fueled evenings one can find in the Alps. The Norwegians we met had a quiet demeanor; some swapped stories from the day on the trail, while others tucked in with books. Showers and electricity are rare, but small luxuries abound. On the third day of our trek, after eight hours on the trail, we reached our destination at the Hadlaskard hut - a slate-gray house on the banks of a mountain stream - and dropped our packs to the scent of freshly baked bread prepared by the hut's caretaker. We jumped at the break from the dry biscuits stocked in the prior huts. Our four-day trek on the Hardangervidda aimed to take in the 62-mile Hardangerfjord and the 5,500-foot Harteigen, a mountain famed for its distinctive fedoralike profile. We began in the roadless village of Finse, a collection of timber-clad lodges ringing a shimmering lake some 4,000 feet above sea level north of the park. Finse is four hours west of Oslo on the main rail line connecting Oslo and Bergen, on Norway's west coast. The historic line was completed in 1909 and is considered one of the classic rail journeys in Europe, snaking through dense coniferous forests before mounting the steppe onto the treeless Hardangervidda. Finse is a popular jumping-off point for hikers, bikers and cross-country skiers, who come to ski well into June on the nearby Hardangerjokulen glacier. Even in summer, temperatures can dip to near freezing at night, though comfortably warm up to the 70's during the day. Long ago, Finse served as a stopover for horse traders traveling between Oslo and Bergen. In 1980, George Lucas brought Finse Hollywood fame of sorts: "Star Wars" buffs will recognize the glacial setting as the backdrop for the opening battle sequence of "The Empire Strikes Back." A quarter-century later, the outpost buzzes with backpack-toting hikers and spandex-clad cyclists, who descend on Finse from June through August. Well-heeled guests stay at the Finse 1222 hotel, a 44-room establishment with a sauna, disco and a Turkish steam bath. Hikers pile into the DNT-operated Finsehytta, the largest cabin in the club's network. The two-story wood lodge with white-trimmed windows has 200 beds. On our visit, we slept in a communal upstairs room filled with row upon row of guests on mattresses lining the wood floor. Norway's raw splendor opened from the Finsehytta's doorstep. On our first day, we walked the better part of eight hours to our destination, the Rembedalseter hut. This 18-bed single-story cabin sat in a notch at the base of a glacier where Volkswagen-size ice blocks spilled down the mountainside in a cascade of massive ice steps. The next morning, hiking away from Rembedalseter, we gingerly crossed a narrow suspension bridge swaying above a torrent of ice-blue run-off pouring from the glacier's terminus. This was hiking in Norway. And over four days of trekking across the western reaches of the 1,300-square-mile Hardangervidda National Park, vistas like this, all seemingly more jaw dropping than the next, unfolded with each bend in the trail. On a dense continent, Norway contains some of Europe's last unsettled wilderness. On our second day, we reached a grassy outcrop overlooking the Hardangerfjord, a broad chasm with U-shaped walls jutting some 3,000 feet above placid blue waters. Below us, the ground plunged into a deep basin slicing inland from the ocean. Thin bands of falling water cascaded into the sea, while a cloak of late-morning mist still shrouded the fjord's full expanse. Europe > Norway The majesty of Norway's fjords is best consumed on foot, yet most summer tourists experience Norway's fjords from the confines of cruise ships and ferries trolling the country's craggy coastline. Nearly all of this natural bounty is left largely untracked. In a four-day trip, we passed Norwegian families and several clusters of hikers, including two university students from Amsterdam and a German couple on holiday. We were the lone Americans. On the second day, during the course of a six-hour walk through fields sprinkled with lichen-covered rocks and alpine grasses, our only social interaction came when a Norwegian hiker with oak-size thighs surged by us on an uphill stretch of trail. We exchanged pleasantries that would be emblematic of our time on the Hardangervidda. As the grade tipped skyward, our breaths shortened, yet our trail companion effortlessly accelerated up the track. The thought of trying to keep up with him never entered our minds. He left us with an amicable - yet fleeting - hello and a view of his weathered canvas rucksack strapped to his shirtless back. Visitor Information Getting There Oslo International Airport,  is 29 miles north of the capital. Fares start about $950 from New York (Continental has a nonstop from Newark Liberty), and $1,250 from Los Angeles (no nonstops). Express trains connect the airport with Oslo Central Station; the journey takes 22 minutes and costs $25 (at 6.5 kroner to the dollar). Travel to Finse on Norwegian Rail,  takes 4 hours 15 minutes and costs $75. Norwegian Mountain Touring Association The Norwegian Mountain Touring Association has an extensive network of mountain huts throughout the country's national parks and wilderness areas. Where to Stay The Norwegian Mountaineering Association (DNT) huts supply room and board at a modest cost (from $45 a night with two meals; from $21 for just a mattress). Members save $10 a night. Membership is $68 a year and can be bought at or at the main office at Storgata 7, Oslo; (47) 2282-2800. The Hiking Trails in the Hardangervidda are well marked and accessible to hikers who are fit. The terrain is mainly rolling with modest grades. Maps can be bought from the DNT, and DNT guides lead outfitted trips; five days with a guide start about $420. "Walking in Norway" by Constance Roos (Cicerone, $11.53 at ) is a popular guide with detailed information on the Hardangervidda and other popular hiking destinations. GABRIEL SHERMAN is a reporter at The New York Observer. Det kryr av liv i sentrum Duer, spurver og måker kravler og flakser. Lynraskt nipper de i seg så mange brødbiter de klarer. Lite enser de fotografen som på nær hold filmer etefesten. Tor Leif Pedersen NATURFOTOGRAFEN: Magne Helge Sleire samler grunnlagsmateriale til filmen om fugle- og dyrelivet i Bergen, og fester til filmrullen festmåltidet for fuglene som Karl Haugland sørget for. ORRELEIK: På Løvstakken, bare noen hundre meter fra bebyggelsen, utspiller det seg hver vår en voldsom kamp om orrhønenes gunst. FOTO: HELGE MAGNE SLEIRE BYPIGGSVIN: Med bebyggelsen på Gyldenpris i bakgrunnen stabber dette piggsvinet rundt i Nygårdsparken sammen med en hel skokk artsfrender. FOTO: HELGE MAGNE SLEIRE Publisert: 05. jul. 2005 Naturfotografen er på jobb ved Smålungeren. Med filmkameraet sitt fanger han inn en scene som ikke er uvanlig i dette strøket - folk som mater duer, måser og spurver. Det samme kameraet har imidlertid i et helt år surret og filmet dyr og fugler til nær sagt alle døgnets timer flere steder i Bergen sentrum. Resultatet blir en fjernsynsfilm om det yrende dyrelivet i sentrum av Norges nest største by. Fotograf Magne Helge Sleire i produksjonsselskapet Corax Videoproduksjon AS har produsert mange fjernsynsfilmer til NRK og TV 2. Han var med på TV 2s vinnerlag som tok førsteprisen i «Gullruten» for beste faktaprogram i fjor. I et år har han samlet råfilm til et program i NRK Fjernsynets faste serie «Ut i naturen». Filmen fokuserer på det rike dyre- og fuglelivet i Bergen sentrum. - Viktig med grønne lunger Magne Helge Sleire er født og oppvokst i søndre bydel, men er nå bosatt i Masfjorden. Naturfotografen forteller til Bergens Tidende at han med filmen har tatt mål av seg å vise hvordan mennesker, dyr og fugler lever i harmoni i sentrum av byen. - Det er mye liv i sentrum. Jeg ønsker å vise at så lenge dyr og fugler trives i Bergen, vil det også være godt for menneskene å bo her. Hvis dyr og fugler skulle begynne å skygge unna sentrum, da ville også menneskene få et problem, sier Sleire. - Grønne lunger i byen er svært viktige å ta vare på. Hvis det blir for mange sterile områder uten trær og annet grønt, da vil vi også få færre dyr og fugler i Bergen, sier Sleire. Dramatisk redningsaksjon I fjor sommer fortalte BT om et tjeldpar som hadde valgt å bygge rede i et høyrisikoområde for nyfødte sjøfugler: I midtrabatten mellom de fire kjørefeltene i Fritz C. Riebers vei - Rv 555 - langs Sjølinjen. Mellom drønnende vogntog, lastebiler, personbiler og motorsykler i høy hastighet, lå tjelden og rugde sine egg. Enhver kan tenke seg hvilken dramatikk som kunne oppstå for tjeldefamilien idet de små dunkledde sprengte seg ut av egget og tok til å bevege seg rundt utenfor redet. - Den truete tjeldfamilien BT skrev om, er ett av innslagene i filmen. Vi måtte avverge en tragedie. Derfor organiserte vi en dramatisk redningsaksjon med politiets hjelp, forteller Sleire. - Grytidlig en morgen stanset politiet all trafikk på riksveien. En politimann og en av mine medhjelpere flyttet de to tjeld-ungene fra midtrabatten i veien og de 20 meterne ned i fjæren. Flytteoperasjonen ble filmet. Med jevne mellomrom filmet jeg tjeldungene helt til de var blitt flygedyktige. Redningsaksjonen var altså vellykket, forteller Sleire. Fugler rydder gatene Måker, kråker og skjor overtar bygatene når folk går hjem for å sove og biltrafikken stilner av i de sene nattetimer. Da starter fuglene oppryddingen av alt rot og skrot mennesker har lagt fra seg. Fuglene forsyner seg av alt de finner spiselig i bosset. - På sett og vis er fuglene en del av renovasjonsvesenet. Fuglene begynner, og kommunens folk overtar ryddingen av byrommene, sier Sleire. - Når turfolket er gått ned fra Løvstakken i lyse kvelder om våren, overtar orrfuglene området. Ikke langt fra sentrum og med bygatene som bakteppe, spiller orrhanene så fjærene fyker. For de kjempende fjærbuntene gjelder det å sikre seg orrhønenes gunst. Den intense kampen foregår bare noe hundre meter fra bygatene på Gyldenpris, sier han. Kråker inntar byen - Kråkene har funnet det attraktivt å overnatte i byen. Tidligere skjedde det på Nattlandsfjellet. Nå er kråkene blitt mer urbane og har flyttet helt ned til sentrum. Tusenvis av kråker overnatter i Middelalderskogen bak Domkirken. Om morgenen sprer de seg til alle kanter i bydelene. Og returnerer til nattkvarteret bak kirken. I filmen vil du se kråkene på bare 30 meters avstand sitte i ro og betrakte bergensere som haster hjem fra arbeid til fots og med bil, sier han. - Duer er renholdere - Duer har en spesiell plass i filmen. De er en slags renholdere. Duene plukker alle smuler som ligger på bakken. De er altså med på å holde byen ren. Hadde ikke de fjernet smulene, ville rottene ha gjort seg nytte av dem. Det er bedre med duer enn med rotter, sier Sleire. - Mange ornitologer er bekymret for gråspurvens fremtid. Jeg har filmet gråspurvhanner i fullt vårspill i Nordnesparken. Der fant jeg flokker på mer enn 60 individer, sier Sleire entusiastisk. - Ikke så mange vet at det er en stor bestand av piggsvin i Nygårdsparken. Jeg har talt 60 piggsvin der, sier han. Alt dette blir altså å se i fjernsynsfilmen «Det kryr av liv i sentrum». Den blir vist ut på høsten en gang i NRK. Eventyrstund på Festplassen I en skuff ligger en snurrebass og er så forelsket i en ball. Ballen er ikke interessert, men det var alle som møtte opp for å høre eventyret på Festplassen i går. EN KLASSIKER: Marielle Wolfe og Wenche Dorothea Haukland synes det er viktig å introdusere barna for klassikerne. I går fikk de som kom til Barnas Fortellerbenk stifte bekjentskap med H.C. Andersen og eventyret «Kjærestefolkene». Publisert: 17. jul. 2005 Silje Midttun - Jeg har to jakker på meg, forteller en av jentene fra mammas fang. Det var nok bra, for det var litt kaldt da sommerens siste «Barnas Fortellerbenk» ble arrangert i går. Åtte små og seks store kom for å høre Marielle Wolfe og Wenche Dorothea Haukland fremføre «Kjærestefolkene» av H.C. Andersen. Et eventyr som ikke er blant hans kjente i Norge, men som de fleste dansker kjenner godt til. Lære gjennom eventyr «Kan vi ikke være kjærester», spør snurrebassen. Ballen, som er av saffian, synes hun er for fin for snurrebassen og røper at hun er så godt som halvveis forlovet. Den heldige er en svale som ballen har truffet flere ganger i sine luftige sprett til værs. Wenche Dorothea Haukland skaper stemning med fløyten sin og Marielle Wolfe forteller med livlige bevegelser. - Jeg prøver å kommunisere følelsene i eventyret slik at det skal bli lettere for barna å forstå innholdet, sier Wolfe. Sammen med Haukland er hun «The kitchen theatre» og jobber mye med forestillinger for barn. - Gjennom teater og eventyr kan barn komme i kontakt med viktige ting i livet, gjerne vanskelige ting som død, sorg og svik. Det er så mye vi ikke snakker med barna om fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal ta det opp, sier Wolfe. Da kan eventyrene være til hjelp og gi barna referanser til senere bruk. Kanskje egen fortellerbenk En dag forsvinner ballen. Snurrebassen blir lei seg og tror at hun har giftet seg med svalen. Jo mer han tenker på ballen, jo mer forelsket blir snurrebassen. I tankene blir ballen bare vakrere og vakrere. - Det er morsomt når noe går litt galt først, men på slutten er det best om det går bra igjen, sier Helene Sæle Tveit (8). Fortellerbenken er et tiltak i regi av Barn i Byen Kulturformidling. I sommer har de arrangert fire eventyrstunder på en av benkene på Festplassen. Gårsdagens forestilling er foreløpig den siste, men fra høsten av blir det flere eventyr. - Vi vil prøve å gjøre dette til et fast innslag hver lørdag året gjennom, sier Lasse Totland, kreativ leder for Barn i Byen Kulturformidling. Eventyrstundene er gratis og varer en halv time. Planen er også å bygge en helt egen fortellerbenk til barna i utkanten av Festplassen. Benken skal være et samlingspunkt for barnefamilier. Lykkelig slutt En dag blir snurrebassen forgylt. Han blir en gullsnurrebass og er så glad at han hopper for høyt og havner på søppeldynga. Der blir han liggende og se på noe som likner et gammelt eple. Eplet viser seg å være en ball som har ligget i takrennen og trukket vann i fem år før den falt ned. Da tjenestejenten kommer for å tømme søppel, finner hun snurrebassen. Han får sin plass inne i stuen. Ballen derimot, er det ingen som hører noe mer om. - Det var bra at snurrebassen ikke likte ballen på slutten siden ballen var så rar i begynnelsen, sier Helene fornøyd. «Kjærestefolkene» handler om svik og kjærlighetssorg, men forkledd i en lett fortelling. Eventyret viser noe av den kampen H.C. Andersen selv kjempet. Han kom fra en fattig familie og strevde mye for å bli godtatt i samfunnet rundt seg. I år feires 200 års jubileet for H.C. Andersens fødsel. Eventyrene hans har fortsatt appell både hos små og store. Det er ikke bare Helene som liker slutten på «Kjærestefolkene». Det gjør Marielle Wolfe også. - Snurrebassen får et nytt liv. Han slipper å dra rundt på den ulykkelige kjærligheten resten av sine dager. Eventyret sier noe om at det er mulig å bli fri, verdsatt og få en plass i samfunnet. Stadig flere sprøytenarkomane Antallet sprøytenarkomane i Norge er doblet på seks år. Likevel står mange behandlingsplasser tomme. I dag er det 18.000 sprøytenarkomane i Norge. Ifølge Fagrådet innen rusfelt i Norge var antallet i 1999 bare halvparten, ca 9000 mennesker, opplyser leder av Fagrådet, Erling Pedersen. Mitt skip er lastet med....  2,8 tonn kokain på norsk båt En norsk seilbåt er tatt av fransk og spansk politi med 2,8 tonn kokain om bord. Det ble også beslaglagt en mengde våpen, samt penger, pc-er og smykker. Det dreier seg om en norsk seilbåt på mellom 45 og 48 fot. Den er registrert som fritidsbåt. Narko-flom ved skoler i Bergen Politiet i Åsane får stadig flere meldinger om omsetning og bruk av narkotika ved skoler i Åsane. I går ble to 17-åringer tatt med 60 gram hasj. LES MER : Bergen Lar barna forme byrommet Barn og unge skal i større grad få være med å forme Bergen. Byen skal bli en foregangsby i å ta barn og unge på alvor, lover byråd Lisbeth Iversen.   Publisert: 09. sep. 2005 TOR KRISTIANSEN I går fikk 50 fjerdeklassinger lov til å utfolde seg med forming i liten skala midt på Festplassen. Med tynne trepinner og fargerik plastilin formet de ivrig selv i regnværet. Ingen styring - Jeg har ingen styring på været i dag, men dere får slå dere løs og være så kreative dere kan, sier barneminister Laila Dåvøy til elevene fra Christi Krybbe og St. Paul skoler. De har alle søkt ly under Musikkpaviljongens tak. Hun oppfordrer barna til å finne på ting voksne ikke kommer på. - Barna skal bli sett og hørt, forsikrer byråd Lisbeth Iversen, mens paraplyen vrenger seg i vinden. Hun er på leting etter bedre måter for å ta involvere barn og unge. I går samlet hun 100 personer til inspirasjonskonferanse med tema «Barn i byen». Tanken er at konferansen skal bli en årlig foreteelse. - Barn og unge er en ressurs. Vi må sikre dem bedre innflytelse når vi planlegger utforming av nye rom i byene. Barna bidrar når de får lov. Vi må i fremtiden finne bedre måter å trekke dem med på, sa Laila Dåvøy da hun innledet konferansen. Hun advarte mot luftslott og fine ord. Her må det handling til. Bergen har kanskje bedre enn andre norske byer lykkes med å trekke barna inn. I løpet av Kulturbyåret 2000 maktet Bergen å engasjere 19.000 barn omkring temaet «Min by - våre byer». Hun roste byen for dette nybrottsarbeidet. Mye ros Bergen ble tildelt mye ros i går. Førsteamanuensis Hanne Wilhjem ved Arkitekthøgskolen i Oslo fortalte at hun ble gledelig overraket da hun tok morgenkaffen hos Baker Brun. På disken lå avisen «Barn i byen» med oversikt over alle aktivitetstilbudene. Her har mange andre byer noe å lære av Bergen. Hun berømmet også Bergen for å skape bygulv lenge før Oslo. - Barn og unge er til besvær i byens miljø. De grønne lommer som har vært en del av byenes nasjonale identitet holder på å bli borte. Skoledagene er lange og barna har liten frihet i det urbane miljø, påpekte Hanne Wilhjem. Stenger gater Hun fremholdt at gater og parkeringsplasser kan være ypperlige lekeplasser for barn om ettermiddagen. I mange byer er det satt opp bommer for å stenge av enkelte gater mellom klokken 14 og 20 et par dager i uken for å gi barna lekeareal. Kan det være noe for Bergen? - La oss stenge av hele krysset på Danmarks plass, foreslo en i salen. Hanne Wilhjem anbefalte deltakerne å velge et mindre konfliktfylt sted. Det er bedre å begynne i det små med noe som kan gjennomføres. Barna fra Minken barnehage i Fyllingsdalen var begeistret for det fjerdeklassingene hadde bygd på Festplassen. De ble så inspirert at de vil gjøre noe liknende selv. «Smiletårnet» på Bryggen Kanskje står det der i dag, kanskje ikke. Men i går kneiset i hvert fall spiletårnet av tre 9,03 meter til værs på Bryggen. Tre dager tok det flokker av skolebarn å reise verket, av forbipasserende døpt «smiletårnet». Publisert: 11. sep. 2005 OLAV GORSETH - Vi bygger ikke for evigheten, sier Petter Bergerud, arkitekt, professor ved Kunsthøgskolen og byggeleder for «Modell av fremtidens tårn» som er det offisielle navnet. Byggverket er laget av vel to kilometer med fire ganger fire millimeter tynne trespiler og ikke så rent lite lim. Totalvekten er anslagsvis 12-15 kilo. Hvis vind og nattevandrere var i det godmodige hjørnet i natt, står det vel der ennå. Vilje til å tenke friskt - Hvorfor i all verden bygger dere dette tårnet? - Fra skolens side er dette et eksperiment der studentene henter erfaringer som vi bruker videre i forskning. Det dreier seg om konstruksjon, om treets bæreevne, hvor langt spenn det kan tåle, overflatestrukturer og romvirkning. I møtet med byen handler det også om å provosere litt, men samtidig inspirere til å tenke friskt, tore å gjøre noe spesielt. Byen trenger offensive og spektakulære grep. Det gjelder både oppdragsgivere og fagstanden innen design og arkitektur. Disse stuntene som vi gjør ved Kunsthøgskolen er et forsøk på å få Bergen til å vise seg frem som en by som virkelig vil noe. Treby mer enn hus - Og hva er det Bergen skal tørre? - Jeg mener at byen Bergen trenger også denne typen aktivisering av sine byrom. Det handler om å skape noe som lager stemninger og som gir inspirerende møteplasser. Og så får vi se om små elementer som dette kan være en forløper til større strukturer. Å være en treby er mer enn å bygge hus i tre. Vi kan bruke tre også til belegning, til bymøbler, holdeplasser, overdekkede møtesteder, mulighetene er mange. Og da skaper vi en lunhet og trivsel som alle vil sette pris på. - Hva skjer med tårnet nå? - Det har mange spurt om. Skal det bygges inn i glass der det står, har noen lurt på. Svaret er at vi vet ikke. Dette er en installasjon, bygget for begivenheten Bønder i byd'n og treseminaret. Kanskje er det ødelagt når søndagen kommer. Og slik skal det være - noe forsvinner for at noe annet skal komme. En by skal stadig ha noe nytt å gi sine innbyggere. Har det berget gjennom natten blir det demontert, og så får vi se, sier Bergerud. Ærer barna Han er også imponert over den entusiasmen og byggegleden som bergenske skolebarn og hans egne studenter har vist i arbeidet med tårnet. - Det er barna og studentene som har skapt dette. Jeg har knapt vært til stede. Så det er deres fortjeneste alt sammen. Og entusiasmen og dyktigheten deres har virkelig imponert meg. Da vi sa at vi skulle bygge et ni meter høyt tårn av fire millimeter tynne trespiler, var det ikke mange som trodde at det skulle gå. Men ungene fikset det, sier Bergerud. På skogstur med barnehage Suppeservering blant barnehagebarn i skogen var et høydepunkt da kronprinsparet onsdag besøkte Hornindal barnehage under siste dag av fylkesturen til Sogn og Fjordane. Publisert: 07. sep. 2006 Etter å ha blitt vist omkring i den moderne barnehagen utenfor kommunesenteret Grodås tok kronprinsparet og eskorten veien ut i skogen der en dampende suppegryte og et halvt dusin forventningsfulle barn ventet. Fem år gamle Sofie Øen serverte kronprinsesse Mette-Marit og fulgte interessert med mens kronprinsessen smakte på neslesuppen. – Den var veldig god, erklærte Mette-Marit, og kronprinsen lot til å være av samme mening. De to fikk også servert bjørkelauvsaft av små servitører. Kronprinsparet besøker torsdag de to Nordfjord-kommunene Eid og Hornindal som avslutning på besøket i Sogn og Fjordane. Alle stedene de har besøkt har de fått en kongelig mottakelse av barn og voksne. Kronprinsparet har også gjentatte ganger gitt uttrykk for at de setter stor pris på mottakelsene og arrangementene. TORGFEST: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit under folkemøtetpå torget i Sandane. FOTO: SCANPIX   Ditt kjisøge! Noen påstår at bergenserne er mer oppfinnsomme enn de fleste når det gjelder kallenavn. Billy Riddervold påstår ikke akkurat det, men han hevder i hvert fall at kallenavnene er en bergensk kulturskatt. Lotte Schønfelder Publisert: 08. nov. 2005 Som er i ferd med å forsvinne, så hans opprinnelige plan om å skrive en bergensordbok er blitt til boken «Kallenavn i Bergen», utgitt på det nye Bodoni Forlag. Man kan si det er en kulturhistorisk dokumentasjon, hadde det ikke vært for at det lyder noe høytidelig. Og er det noe boken ikke er, er det høytidelig.  Riddervold har hatt det morsomt mens han samlet, bergensere vil more seg over samlingen - selv om det må innrømmes at den bergenske kallenavn-tradisjon ofte har et visst ondskapsfullt sveip. Kallenavnene kunne henspille både på utseende og egenskaper (kanskje mindre heldige), yrke og graden av fuktighet. Lærere var en utsatt gruppe - her er det kallenavn som Amerikalinjen, Bønnemann, Småfanen, Lattergåsen, Gjøken og Ullgjøken, Siget og Ståløget. Byoriginalene har fått sitt eget kapittel, med Hansahesten, Dikkedamdam, Jesusbudet og Mor-i-nøden, for bare å nevne noen. Her er jente- og guttekallenavn (Hysekjeften er ikke akkurat vennlig ment), kallenavn på fotballspillere (hvorfor en ble kalt Ostepalen, er ikke godt å si), og så et kapittel Gatelangs der man blant annet ser at ikke færre enn fire kjelke- og skibakker har navnet Døden.  Det har nå forresten også fire lærere - og undertegnede husker en av dem.  Det er nok flere bergensere som vil nikke gjenkjennende, og lattermildt, til både det ene og det andre navnet i Riddervolds lister. Han har for øvrig av diskresjonshensyn sensurert bort en del navn og anonymisert andre. Men lærerne er nok en gang utsatt siden deres kallenavn var kjent i vide kretser - og ligger mange tiår tilbake i tid.. Dagens unge bergensere er visst mer hensynsfulle (eller mindre kreative) enn forfedrene når det gjelder kallenavn. Bergenske spesialiteter Marianne Bruvik selger hallemåner! Riktignok ikke med plommesyltetøy som vi er vant til i disse bergenske julekakene, men hun antyder at kanskje etter neste plommehøst? Publisert: 06. des. 2005 Og så har hun løsebrød med skikkelig 8-tallsfasong, stollen som er både tysk og bergensk julebrød (det er vel disse hanseatene igjen) og heitevegger. Enda dette bakverket etter vanlig skikk hører fastelavn til. - De er så gode at vi spiser dem hele året, forsvarer hun heiteveggene med. Det er en gammel tanke Marianne Bruvik nå har realisert. Et eget konditori med bergenske og lokale spesialiteter.  Men hun har en østerriker med seg i kulissene, Christoph Gruber, og vi kan tenke oss at de tidige julemarsipanfigurene er hans verk. Lokale fant hun i Vestre Torggate, interiøret er holdt i jugendstil, og Marianne har selv tegnet den elegante skjenken bak disken og fått den laget i Italia. Selvfølgelig har hun skillingsboller. Og pikekyss og hvit dame og Torvgadekager, og her er en egen riskremjulekake med kirsebærgelé og - ja, kort sagt, søte fristelser i flere etasjer.   Det sies at Bergen har flere konditorier enn andre norske byer. Noen er riktignok forsvunnet, men Marianne Bruvik er kommet med et bidrag til tradisjonen. Linn fra Bergen er Norges peneste Åsane-jenten Linn Andersen (20) vant Miss Norway-konkurransen. Av: Kathrine Hammerstad Det var søndag årets Miss Norway-konkurranse gikk av stabelen i middelshavsparadiset på Malta. For første gang i konkurransens 87 år gamle historie gikk misskronen til en bergensjente. Foto: missnorway.no Linn Andersen ble søndag kveld tildelt kronen som bevis på at hun er Miss Norway 2006. Miriam Lerøy Brahimi (t.v.) fra Bergen ble 2. runner up. Linn Andersen (20) fra Hordvik i Åsane gikk nemlig helt til topps! Siden fredag har hun og de andre misskandidatene forberedt seg til konkurransen i sommerlige omgivelser på Malta. Tolv dommere, fra henholdsvis Storbritannia, Norge, Malta og Italia har bedømt jentene før avgjørelsen om hvem som er "penest i Norge" ble fattet søndag kveld. Seieren innebærer at Linn Andersen nå får en toårskontrakt med modellbyrået Norwegian Models i Oslo. Hun får dessuten trolig representere Norge i flere internasjonale missekonkurranser som modellbyrået er påmeldt. Bergen gjorde det sterkt i konkurransen. Miriam Lerøy Brahimi, som også deltok i Frøken Norge tidligere i år, ble 2. runner up. Vinnermissen sitter nå på flyet fra Malta hjemover mot Norge, og har foreløpig ikke vært tilgjengelig for kommentar. - De er så gode at vi spiser dem hele året, forsvares de eventyrlige heiteveggene med. Hilsen Hysekjeften Strøk det verste Gaulepølser, gnomer og luskepuddinger: Kurt Oddekalv tar en Eli, og skjeller ut politikere, byråkrater og andre miljøvernere i sin nye bok. Pål Andreas Mæland Publisert: 06. des. 2006 Ikke rart at advokat Per Magne Kristiansen måtte luke vekk de mest injurierende karakteristikkene før boken gikk i trykken. - Jeg gidder ikke å tilbringe resten av livet i retten, så det var best å få boken sjekket av en advokat først, sier Oddekalv. Medforfatter og tidligere BT-redaktør Kjartan Rødland har også prøvd å bidra til å holde boken «Ridderne i Ludeboden» innenfor grensene for injurielovgivningen. Likevel er det nok å ta av for dem som er ute etter Oddekalvs varemerke: høy lanse og kjeftbruk. Størst overhøvling får tidligere veisjef Josef Martinsen, som Oddekalv var i tottene på gjennom hele 90-tallet. - Drapstrusler «Jeg skulle gått rett opp til veisjef Josef Martinsen og klint til. Ikke noe puseklapp, men en ordentlig dryling skulle det vært», skriver Oddekalv og beskylder veivesenet for å være «en gjeng samvittighetsløse makthavere som ikke engang skjemmes for å bruke barns liv som pressmiddel». Oddekalv mener Martinsen brukte etterlengtede gangveier for skolebarn som pressmiddel for å få viljen sin overfor kommunene. I en bildetekst under en karikatur av Martinsen, står det bare «Den gale, farlige mannen». Martinsen bare flirer når han får referert utsagnene om seg selv. - Det var friske uttalelser. Men jeg kan ikke bry meg med sånt, og kommer aldri til å lese boken. Det blir for dumt, sier «keiser Josef». Han tar ikke påstandene i boken alvorlig, men sier at veiutbyggingen på 90-tallet har ført til færre trafikkulykker og bedre miljø. - Jeg har gjort mye mer for miljøet i Bergen enn Oddekalv. Det er synd at han driver på sånn, sier miljøkrigerens nemesis fra sin pensjonisttilværelse. - Jeg fikk sjokk da jeg oppdaget hvor langt de hadde gått for å prøve å få meg avsatt. De skrev 2000 sider og brukte tre årsverk på det, sier Martinsen. Most Wanted Gjennom bokens drøye 150 sider er det ikke få som blir utsatt for Oddekalvs forakt. Ikke minst gjelder det konkurrerende miljøvernere. Frederic Hauge i Bellona blir kalt en slipshund, mens naturvernforbundets Dag Hareide avfeies som rødvinsfilosof. Verstinglisten med tittelen «Most Wanted Eco Criminals» på slutten er full av politikere, miljøbyråkrater og andre som Oddekalv mener har stått i veien for saken. Oddekalv selv sier at boken skal fortelle historier og opplevelser fra livet som miljøkriger. Opplaget er 2000, på eget forlag. - Hvem skal kjøpe boken? - Den viktigste kundegruppen blir kanskje alle dem jeg har skrevet om, flirer 49-åringen. Ode til de danske folkebiblioteker Af Suzanne Brøgger Som barn ville jeg være bibliotekar ligesom spejderføreren, der hed Tænke, som gik med læbestift. Åh tænk, at være bibliotekar, så ville man stille alle bøger i orden og vide, hvor de var, så ville man vide, hvem man var - bibliotekar og gå med læbestift. Åh, at være bibliotekar og vide, hvor bøgerne står og hvad der er inden i dem og kunne anbefale nogen et eventyr- At være bibliotekar med stempelblyant og lilla stempelpude og stemple i et lille firkantet felt, en rude og give en bøde på femogtyve øre og lede menneskene mod højere horisonter. II Åh, at komme på et bibliotek og se stille vogne med hjul og bøger på, som hospitalsvogne der ligeså stille kommer rullende med medicinen. Her kommer min medicin, mit indre liv, rullende ind på hjul. At se sin bedstemor komme hjem fra biblioteket med nettet fuldt af bøger, redningsnettet, Dostojevskij og André Gide. At hente medicin til sin mor på apoteket og bøger på biblioteket, apotek-bibliotek, Graham Greene og Marcel Proust, Sagens kerne, på Sporet efter den tabte tid. Åh at låne bøger til sig selv og lægge dem i en stak ved sengen, Ditte menneskebarn, Barndommens gade, Den gode jord. At lægge livet ved sit hovedgærde og trygt kunne sove, fordi andre har læst de samme bøger engang i tiden før man selv blev til, og de var kommet gennem livet, havde holdt den samme bog i hånden og dermed mig i hånden, og vi gav bøgerne videre til hinanden, fulde af levet liv, vi gav livet videre. Åh, at komme på biblioteket i Slagelse og be´om en bog fra New York: "Alone, Alone - Lives of some Outsider Women", om kvinder, der spillede eller nægtede at spille den hånd, de fik. Åh, at være forfatter og blive købt af biblioteket. At blive vejet og fundet for let eller tung på grønne sedler og blive lånt ud til mennesker, man ikke kender. Nærsynede og langsynede, med over- og underbid.  At møde læserne på biblioteket, at være en giraf, som mennesker gerne vil se. Er forfatteren et menneske, ligesom dem selv, eller er hun lidt aparte ? En gepard, måske ? Åh, at komme på biblioteket og finde ud af, at Espen Snarre byggede kirken i Kalundborg, at Kingo var hjælpepræst på Sæbygård og Antvorskov det største Johanitter- kloster i Norden. At komme på et bibliotek, små øer af civilisation, der stadig holder stand overfor Bilka, Kvikly og Rema 1000. At være en gammel mand der går på biblioteket med en lille pige i hånden. Han har aldrig været der før, det er hende, der kender vejen. Hele sit liv har han lagt den, vejen, med tjære og asfalt, men han har aldrig været på biblioteket. Nu er det pigen på fire, der fører og hun bladrer i bøgerne, som var det hendes nærmeste, hun taler med, og nu begynder den gamle mand at turde tale selv med bibliotekaren. Han har altid undret sig over universets beskaffenhed, hvordan man har tænkt over det gennem tiderne. Da de går fra biblioteket, har den gamle mand fået "Filosofiens historie" under armen, mens pigen har lagt "Mis med de blå øjne" ned i sin røde sminke-kuffert. III Åh, at være et lille hvidt slot bag nogle træer, fyldt med bøger i orange, grønt og blåt bind med guldbogstaver på ryggen og numre. At være et guldtal på en ryg og blive sat i rækkefølge, at være en bog på et bibliotek og at have fundet sin rette hylde. At være et bibliotek af Borges, et verdensbibliotek eller et lille lokalbibliotek i Høng, der huser de håndskrevne memoirer af sognefoged Mads Jensen og hvor de lokale hekse kunne få fat i den forfærdelige bog, hvis navn er unævneligt. Bøger af sten, bøger af brændte tavler, af papir fra træerne i skoven, bøger af papyrus og digitale bogstaver og tegn på skærme - digitale porte til Alexandria, Pergamon, Efesos og Den sorte diamant.  Åh, at være et univers med små lave gelændere af guld og vindeltrappe og rumme katalogernes katalog, den hemmelige bog med lommespejl, det store cirkulære bind med uendelig ryg, der løber hele vejen rundt langs væggene uden kommentarer. Åh, at være et univers, det bjergtagende bibliotek, Borges, forfatteren, forudså: Menneskeracen vil uddø, men biblioteket bestå: Oplyst, ensomt, uendeligt, fyldt med dyrebare bind. Nytteløst, uforgængeligt og hemmeligt. Åh, at være et univers, et vidensunivers med viden ad libitum.  Stakkels den, der er dum i dag, hvor viden er alt og visdom en vits fra depotet i kælderen: Kend dig selv, var der én, der sagde, men han var  grim og mærkelig med dårlig stil. Han kan få en plads bag avisen i læsesalen, så han ikke fryser om halen. Det, han siger, kan vi ikke bruge til noget, selvom alle har fri adgang til sproget. At kende sig selv er ikke noget -for-noget, men billet til et tog, der er gået. Åh, at være et bibliotek, der rummer det glemte, og minder os om noget, der gør os forstemte. Men i dag vil vi hylde Danmarks biblioteker vores værested, vidensrum og barometer.