untitled

PIZZA.htm.


 
Bravenet.com
 

theBergenPost1KEBAB

LIGHT

LIGHT      

 

  theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
 

"Hvem kan tage livet bacchantisk sublimt her, hvor man åndeligt og lægemligt lever af Knackwurst og Bier."

- Brev til Frederik G. Knudtzon, sendt fra Dresden 19. februar 1871

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


 


 

 

      

Här är den godaste pizzan - i Norden

Det här är Nordens godaste pizza. Den är sprödgräddad, täckt med mozzarella, tryffel, tunnskivad oxfilé, parmesanost och drivor av rucolasallad.

Den godaste pizzan - Carpaccio med mozzarella, tryffel, tunnskivad oxfilé, parmesanost och rucolasallad.

- En gourmetpizza, säger pizzamästaren Nebojsa Pavicevic, 41. Nebojsa Pavicevic ställde upp i Nordiska pizzamästerskapet på Älvsjömässan i Stockholm. Han kom noga förberedd. - Jag hade med allt hemifrån. Alla ingredienser och arbetsredskap, säger han. På hans egen restaurang La Pizza i Helsingborg är det strykande åtgång på nummer 28 - Carpaccio. Den är också Nebojsas egen favorit.
EM nästa år
Juryn med bland andra tv-kocken Rikard Nilsson gav också tummen upp för Nebojsas skapelse. På pizzeriaväggen hänger nu vinnarstipendiet - och nästa år ska Nebojsa tävla i EM i spanska Marbella.
- Jag vill inte utveckla pizzan. Jag vill ta ett steg bakåt i stället, till gamla metoder och genuina råvaror, säger han.

Dramatisk røveri endte med fire dræbte
Af SØREN MUNCH

Det fashionable Greenwich Village-kvarter på Manhattan i New York blev i aftes rystet af et fem minutter langt skudopgør, der efterlod fire dræbte - en pizzariaansat, to frivillige betjente og en røver.

Det tragiske skyderi begyndte klokken ni i aftes amerikansk tid, da en bevæbnet røver, David Gavin, gik ind i et pizzaria, bad om en pizzamenu og ifølge borgmester Michael Bloomberg kvitterede med at skyde en ansat i ryggen 15 gange, oplyser CNN.com.

Politiet har identidiceret den dræbte ansatte som Alfredo Romaro, 35 år.

Koldblodigt drab på frivillige
To gade-frivillige fulgte en kort stund efter den 32-årige flygtende røver gennem det tæt befærdede og meget populære Greenwich Village-kvarter. Men kort inde i forfølgelsen vendte røveren om og nedskød koldblodigt de to ubevæbnede og uniformerede civile borgere, "natteravne", som hjælper til med at patruljere på New Yorks gader.

Ifølge borgmester Bloomberg krydsede røveren, der var iklædt et falsk skæg og var bevæbnet med to pistoler og 100 stk. ammunition, bevidst en gade for at komme på skudhold af de to "natteravne", Nicholas Todd Pekearo, 28 år, og Eugene Marshalik, 19 år. Ifølge politiets oplysninger affyrede røveren mindst 23 skud.

"En frygtelig aften for New Yorks Politi og for vores by. Disse to mænd brugte frivilligt deres fritid på at gøre vores by til den sikreste i USA og gav deres liv for det," sagde Michael Bloomberg ifølge CNN.com. Korpset af "natteravne" består af ca. 4.500 personer, skriver AP.

Dræbt i skudkamp med politiet
Kort efter blev røveren skudt og dræbt af en politipatrulje, som var blevet tilkaldt af rædselsslagne gæster på kvarterets mange restauranter og barer tæt på New York City University. Røveren nåede inden han blev dræbt at såre adskillige betjente.

"Det hele varede vel fem minutter," fortæller Nikola Simic, som arbejder på en restaurant i området.

Politiet har ingen oplysninger om David Gavins motiv til drabene.

Drept etter pizzadeig-krangel
En 26 år gammel svenske er tiltalt for drap etter at han stakk i hjel en 29 år gammel mann under en krangel om pizzadeig.
Publisert: 20. apr. 2006

Mannen som har sittet i varetekt siden drapet i februar, ble tiltalt ved tingretten i Norrköping onsdag, melder nyhetsbyrået TT. Begge mennene jobbet på en pizzarestaurant i sentrum av Norrköping, der også drapet fant sted. I avhør har den tiltalte sagt at de begynte å krangle om hvordan pizzadeigen skulle lages, og at han deretter hentet en kniv og stakk 29-åringen. Den tiltalte sier at han ikke hadde til hensikt å drepe kollegaen.

26-åringen har gjennomgått psykiatrisk undersøkelse, men resultatet er ikke offentliggjort.

Dropper kjøttdeigen, velger frossenpizza
E.coli-frykten har endret våre matvaner. I mars kjøpte vi mer pizza en noen gang før.

E. coli

Frossenpizza har lenge vært Norges nye nasjonalrett, men i mars tok det helt av. Salgsvolumet økte med 13 prosent sammenlignet med snittet ellers i året.

Grandiosa lørdagspizza ble lansert i samme periode, men det endrer ikke det faktum at E.coli-bakterien har skremt oss.

I forrige måned gikk Mattilsynet ut og advarte mot flere varegrupper, deriblant kjøttdeig. Mistanken til kjøttdeigen viste seg å være ubegrunnet, med konsekvensene ble betydelige med en nedgang på 26 prosent, viser ferske tall fra ACNielsen.

E.coli-saken har skapt disse endringene i vårt matvaremønster:

   Salget av middagspølser og wienerpølser øker med 16 prosent i mars. Kjøttdeig og pastasaus er byttet ut med pølser.
Bruk av pasta stiger med seks prosent.
Kylling og ferskt fjærkre opplever en vekst på 32 prosent, som kommer på toppen av en totaløkning på 18 prosent siste året.
Ferske ferdigretter opplever en oppgang på 13 prosent.
Vi kjøper mer dypfryst panert kjøtt.
Til sammenligning opplever meksikanske retter, med taco i spissen, en svak nedgang (11 prosent).

Avføring på svensk kjøtt
Oslo (ANB):
«Nei, det er ikke avføring, det er gjødsel», lød bortforklaringen fra det svenske slakteriet etter at det flere ganger er blitt funnet avføring på kjøttet deres.

null

Foto: Terje Pedersen, ANB Det er gjentatte ganger funnet rester av avføring på kjøttet til Swedish Meats, som selger sitt kjøtt gjennom Scan.

Slakteriet trues nå med en bot på 100.000 kroner, ifølge Expressen. Det er det svenske mattilsynet som flere ganger har avdekket rester av avføring på kjøttet i slakteriet Swedish Meats, som selger sitt

Pizzabil gikk rundt

PIZZAUTRYKNING:
                                        Pizzabud er kjent for å ta snarveier
                                        Foto: SVEINUNG UDDU YSTAD

«Slokket» svidd pizza
Frokosten - eller var det nattmaten? - i en leilighet på Årstad skapte storutrykning på morgenkvisten.

Jan Stian Vold
Publisert: 11. apr. 2006

Brannvesenet fikk melding om at det gikk en brannvarsler like bak Forum kino, at det luktet svidd i en leilighet og at det piplet ut røyk. Alt sammen sikkert riktig nok, men dramatisk var det ikke - selv om flere brannbiler og politiet tok oppstillingen utenfor bygården.

- Svidd pizza, lyder den lakoniske meldingen fra brannvesenet.

Stengte sjappen med pizza i ovnen
Lite respekt for pizza i Ålesunds-restaurant

BJØRN K. BORE
Fredag 07.07.2006
(Dagbladet.no):
Det kunne gått skikkelig galt i en pizzarestaurant i Ålesund i natt, skriver Sunnmørsposten.

En glipp første til at de ansatte stengte og gikk, mens en pizza fortsatt sto i ovnen.
- Det var faktisk en av sommervikarene våre som på en runde i byen syntes han kjente lukten av brent pizza, sier operasjonsleder Audun Vartdal ved Sunnmøre Politidistrikt til Sunnmørsposten..

Og «snuten» tok ikke feil. Brannvesen og politi rykket ut, kom seg inn, og fant velsvidd pizza i ovnen. Pizzaovner tåler mye, men det kunne i verste fall endt med brann.
- Men pizzaen var ikke særlig fristende, det var ingen av oss som hadde lyst på den, sier Vartdal.

 På ski fra Sverige til Bergen

Simen Hatlemark (27) og Peter Engstad (28) skulle gå på ski fra Sverige til Bergen. Men skiføret holdt ikke helt til Torgallmenningen.

TUNG BØR; De nådde nesten målet om å gå på ski fra Sverige til Bergen.

 På turens siste dag måtte de ta skiene og pulken på ryggen.

 

 

 

SKI DAMMIT (HOTT bytes)
 Alt er mulig, bortsett fra å gå på ski gjennom svingdører

Publisert: 2005

MAREN NÆSS OLSEN

- Telefonsvareren min sier «Jeg er borte ut mars, bare ring broren min hvis det er noe», forteller Simen Hatlemark.

Den siste måneden har han og Peter Engstad vært opptatt med andre ting enn å snakke i telefonen. I 23 dager har de gått Norge på tvers på ski.

De startet i Trysil, og krysset grensen til Sverige, før de fortsatte til Lillehammer. Deretter gikk turen til Gausdal, Vestfjell, Bygdin, Skarvheimen, Hallingskeid, Voss og Gullfjellet.

Nå gjenstår bare Landås, Danmarksplass, Nygårdsgaten og Torgallmenningen før målet er nådd: Å gå på ski fra Sverige til Bergen.

Den siste halve dagsmarsjen må de riktignok ta til fots. Snørestene i veikanten på Storetveit minner om skiføret som en gang var.

- Vi må huske å kjøpe deodorant, sier Simen.

Hudløse hæler
Til daglig er Simen og Peter bosatt i Oslo, og turkamerater i Nordmarka. Dette er deres første skikkelige langtur.

- Vi er egentlig litt opptatt av at vi ikke trenger å gå så langt. Det er viktigst med bål og kos, sier Simen, som har fått den tyngste børen. På ryggen bærer han sekk, pulk og to par ski.

- Vi prøver ikke å fremstå som barskinger, akkurat, forsikrer han, og retter på ryggsekken.

De to har planlagt turen i halvannet år. Underveis har de sovet på DNT-hytter, i telt og én natt på hotell.

- Jeg vet ikke helt hvorfor vi gjør dette, men det er kjekt å se hvordan landet forandrer seg fra øst til vest. Og å finne ut hvor bredt Norge egentlig er, sier Simen.

- Ikke så veldig bredt, sier Peter.

De siste ukene har han lagt bak seg tre mil hver dag. Etter tre dagsmarsjer hadde han ikke hud igjen på hælene.

- Jeg teipet dem som en mann, med sportstape, og lot være å se på dem noen dager, så gikk det bra.

Lei av tørket reinsdyrkjøtt
- Er det laaaangt igjen nå?

 På Danmarksplass er tålmodigheten i ferd med å ta slutt. Men der, i det fjerne, kan Simen og Peter skimte Fløyen. En reise på over 600 kilometer, uten noen form for transporthjelp, går mot slutten. - Er det Dolly Dimple´s i by'n? Jeg skal styre langt unna bogskinke og tørket reinsdyrkjøtt, sier Simen. Tre uker med dagsetapper på åtte til tolv timer har tæret på fettreservene, og skjerpet appetitten. Bella Paris i Nygårdsgaten lokker med «Spis så mye pizza du vil for 84 kroner». - Det hadde vært dårlig butikk hvis vi stakk innom.

Dusj, øl og pizza
- Vi var mest spent på om vi ville tåle trynet på hverandre etter så mye tid sammen, sier Simen. Vennskapet ser heldigvis ut til å ha overlevd turen. - Det har sikkert noe med skjegget å gjøre. Vi kan ikke se hverandre så godt lenger, sier Peter. Torgallmenningen er nådd, Hotel Neptun venter med myke, nyoppredde senger bare noen hundre meter unna. - Nå skal vi dusje, spise pizza og ta oss en HANSA øl, sier Peter

Publisert: 24. januar 2006
- Kineserne oppfant skigåing
Det er kanskje likevel ikke nordmenn som er født med ski på beina, men kineserne. Fjellmalerier fra steinalderen tyder på at kinesere oppfant skigåing.

Oppsto i Kina?
Maleriene befinner seg i Altay i den kinesiske regionen Xinjiang.

På jakt
Nyhetsbyrået Xinhua melder at det nå er stadfestet at maleriene viser mennesker som er på jakt med ski på beina.

Derfor mener arkeologene at folk gikk på ski i Altay-området et sted mellom ti og tjue tusen år siden.

- Ekspertene mener at maleriene på fjellveggene er det tidligste arkeologiske bevis som viser hvordan mennesker gikk på ski og at de tyder på at skigåing oppsto i Altay, sier Wang Bo, som forsker ved det regionale museet i Xinjiang

Jon R. Hammerfjeld
Laget krummete treplanker for 2000 år siden
Var kineserne før oss på ski?

TIDLIGE SKILØPERE? Gjetere i snøen i Fuyun i kinas nordvestlige Xinjiang Uygur-provins.
Foto: Wang Min Xinhua/AP

SONDRE NORHEIM regnes fremdeles som den moderne skisportens far, og nordmenn er over gjennomsnittet glade i å gå på ski.

Men var vi først?

MORGEDAL: Skiløperen Sondre Norheims hytte - kanskje ikke skisportens vugge likevel?
Foto: NTB/Scanpix 

Avisen Christian Science Monitor har latt seg imponere av smårollingene i Altay-fjellene i den kinesiske Xinjiang-provinsen. De siterer enkelte forskere som mener det var her mennesker for første gang gikk på ski. I området skal man skal ha stått på ski i 2000 år.

Avisens utsending melder at ungene er fabelaktige skigåere som tråkker løypen selv, jakter elg i dagesvis og fanger dem levende. Det spesielle er at de fremdeles bruker sine hjemmelagde krumme planker, og én stav.

- DISSE SKILØPERNE ville ikke ha gjort det bra i de olympiske leker, men deltakerne i Torino ville ikke klart å gjøre hva disse her gjør på ski, sier telemarkskjøreren Nils Larsen til avisen.

Folkeslagene i fjellområdet Altay nordvest i Kina stammer fra Sentral-Asia, Mongolia og Kasakhstan, og med en stav kjører de veldig effektivt rett ned fjellsidene.

NATURLIG BALANSE I KROPPEN: - Folkeslagene i fjellområdet Altay har skia er som en forlengelse av kroppen, sier telemarkskjøreren Nils Larsen.
Foto: Wang Min Xinhua/AP

- De lærer seg å stå på ski når de er tre år gamle, og når de er syv er de virkelig gode, sier Larsen. Han forteller at de lokale innbyggerne syntes det var ustyrtelig morsomt å se telemarkskjørerne svinge seg nedover fjellsidene.

- For dem gjelder det å kjøre rett ned. De synes det er dumt å svinge med mindre du må, sier Larsen, som er fra Washington, USA.

DET ER BARE noen år siden man ble klar over skiferdighetene til folket som bor i Altay-fjellene, og ingen visste om at det fantes så gamle skitradisjoner utenfor Skandinavia.

Larsen hørte om det for et par år siden, og ble veldig interessert. I januar i år var det 40 deltakere med i en konkurranse der man kjørte på gamlemåten i Altay-fjellene.

NORSK TRADSJON: Et par gamle, brune treski med lærbindinger.
Foto: Benedicte Ugland/Dagbladet

- Faren min lærte meg om disse gammeldagse skiene. De ble brukt for å overleve, ikke for sportens skyld, sier J. Suhee, en mongolsk diplomat som har vokst opp i Altay-regionen og nå bor i Beijing.

Skiene de bruker i dag er ikke ulike 4-500 år gamle ski som er funnet i Sverige. I Altay lager de skiene av en trestokk, og dekker dem med hårete hesteskinn. Det gir feste oppover og bremser farten nedover. Skinnet holder seg på plass ved at det dynkes i vann før det trekkes på skiene. Når det tørker sitter det som støpt.

Bindingen lages også som hos våre gamle landsmenn. Man lager fire hull og binder en X-form som man stikker foten inn i.

TEKNIKKEN DE BRUKER for å komme seg ned bratte bakker med dette utstyret, er å lene seg langt bakover og støtte seg på staven, eller det er vel mer snakk om en påle.

Larsen er imponert over ferdighetene deres.

- Jeg har vært skilærer i 25 år, og jeg ser når noen har bra balanse. De har det naturlig. Skiene er som en forlengelse av kroppen, sier han.

Det er ikke usannsynlig at fjellfolkene fra Atay tok i bruk ski lenge før skandinavene, siden deres samfunn var tidligere utviklet enn vårt. Antropologer utelukker ikke at det var folk fra Altay-fjellene som tok med seg sine kunnskaper om ski til Skandinavia.

Den statlige kinesiske tv-stajonen meldte 25. januar i år at det var kineserne som oppfant skiene. De viste til nylig oppdagede hulemalerier som viste fire jegere på planker og med påler i hendene, som jaget kyr og hester. TV-stasjonen Xinhua konkluderte i sin reportasje med at kineserne var gode på ski allerede i steinalderen, og at man startet å gå på ski allerede for 10-20 000 år siden.

Så selv om vi er født med ski på beina, kan det altså ha vært noen kinesere som skal ha æren?

NORSKE SKIHELTER: F.v: Thomas Alsgaard, Anders Aukland, Frode Estil og Tore Ruud Hofstad under seiersseremonien i Val de Fiemme i 2003.
Foto: Terje Bendiksby/Scanpix

Over vidden på tsjekkiske ski

Mange har tsjekkiske ski under beina når de kommer slitne fram til påskehytten i år. I fjor ble det importert over 63.000 par langrenn- og telemarksski fra Tsjekkia. Østerrike og Ukraina er også storeksportører av ski til Norge.

Av: Anne Berit Dahle og Jon Olav Folsland

Nordmenn liker å se på seg selv som en av verdens store skinasjoner, men mye av skiutstyret vi bruker er produsert i helt andre deler av verden. I 2005 ble det importert hele 273.000 par med langrenn-, tur- og telemarksski til Norge. Tsjekkia er det største opprinnelseslandet med 63.000 par, fulgt av Østerrike med 58.000 par. Også Ukraina, et land som tok fattige to bronsemedaljer i OL i Torino, er en storleverandør av langrennski til Norge med 55.900 par i 2005.

Italienske staver

Men det er langt fra bare langrenn- og turski nordmenn får fra utlandet. I fjor importerte vi 203.000 par skistaver fra andre land. OL-landet Italia er den største leverandøren med over 73.000 par staver, fulgt av Kina med 59.000 par.

Også ski- og snøbrettbindinger produseres i stor skala i land der snøen sjelden ligger til over påske; Kina og Taiwan er begge storeksportører av bindinger. Men det er Frankrike som troner på bindingstoppen, landet sendte nesten 100 tonn bindinger til Norge i 2005.

Østerriksk i bakken

Mens Tsjekkia er det viktigste eksportørlandet for langrennski til Norge, troner Østerrike på toppen når det gjelder alpinski. Over 50.000 par alpinski ble hentet fra alpelandet i 2005, en tredjedel av den totale importen på 150.000 par. Frankrike, Slovenia og Sverige eksporterer også mange alpinski hit til landet.

Store og små stjerner i hoppbakken setter også nedslag på utenlandsk glassfiber. Ukraina er det største opprinnelseslandet for hoppski, godt over halvparten av de 6700 parene som kom til Norge fra utlandet i fjor var ukrainske.

Snøbrett kommer i all hovedsak fra Asia. Kina er den største eksportøren med nesten 20.000 brett i 2005, fulgt av Taiwan med nesten 13.000 snøbrett.

Sender ski til Sverige

Selv om Norge kjøper mye skiutstyr fra land over hele verden, sender vi også en god del ut av landet. Den største eksportartikkelen er skistaver, hele 300.000 par ble sendt ut i fjor. Russland var med 60.000 par det største kjøperlandet fulgt av Østerrike og USA.

Også ski går utenlands. I 2005 eksporterte vi rundt 66.000 par langrennski til 32 land i alle verdensdeler utenom Afrika. Den største importøren var likevel våre svenske naboer med nesten 14.000 par, fulgt av Tyskland med 10.000. Mange utlendinger har også norske bindinger på skiene. USA var den største importøren i fjor, vel 42 tonn bindinger ble sendt over Atlanterhavet fra Norge.

Bergensbedrift har patent på issørpe

Issørpe skal revolusjonere avkjøling av mat. Utstyr & Kjøleservice på Kokstad har utviklet en teknologi som kjøler ned næringsmidler hurtigere enn noen andre kjente metoder.

Einar H. Spang
Publisert: 06. okt. 2005

Nå tar bergensbedriften ut verdenspatent. Det skjer etter tre års utvikling ved Bergen kommunes sentralkjøkken på Gullstøltunet. Her går nedkjøling på rekordtid i tre kar med ren issørpe.

Stikkordet for teknikken er bruk av issørpe i stedet for kaldt vannbad.

- Ved å bruke issørpe utnytter du alle iskrystallene og får en temperatur på minus 2,5 grader. I vannbad kommer du aldri under frysepunktet, sier den danske kokken Benny Pedersen, som er knyttet til prosjektet hos Utstyr & Kjøleservice .

Han er nå hotellsjef på hurtigruteskipet «Midnattssol», og har på fritørnene utvikling av produksjon etter Sous Vide-prinsippet som sin store hobby. Han har også åtte års erfaring som prosjektleder og driftsansvarlig for Color Lines sentralkjøkken i Hirtshals.

Spart tid og bedret kvalitet
Daglig leder for kjøkkenet på Gullstøltunet, Øyvind Berggreen, har vært en aktiv deltaker i prosjektet. Han er kjempefornøyd med resultatet.

- Vi er blitt en mellomting mellom et storkjøkken og en produksjonsbedrift. Rask og effektiv nedkjøling av de ferdige rettene etter at de er kokt er svært viktig for kvaliteten. Men, for oss er det også av aller største betydning for produksjonskapasiteten. Mens vi tidligere måtte vente til rettene var nede i 70 grader før vi kunne kjøre dem gjennom en nedkjøling til tre grader - som tok en time - så kan vi nå ta rettene rett fra ovnen og inn i det nye nedkjølingssystemet. Det gjør at «flaskehalsen», som kjølekapasiteten var i produksjonen, nå er borte, sier Berggreen.

Kjøkkenet produserer i dag 35 prosent av all maten for Bergen kommune, og det går ukentlig ut 7000 porsjoner

Den nye nedkjølingsmetoden alene gjør at de kan doble produksjonen i forhold til tidligere.

Rimeligere og mindre
Den nye teknikken gjør at utstyret som trengs ligger på en sjettedel av den størrelsen tradisjonelle isvann-systemer må ha.

- Årsaken til det er at du må et stort kuldevolum for å klare jobben. Isvannet har aldri klart mattilsynets krav om kjøling fra 70 grader til tre grader på 90 minutter. Grunnen til at dette systemet klarer det er kombinasjonen av utnyttelsen av iskrystaller, sirkulering av issørpa under prosessen og gjenbruk av vannet til ny sørpe, sier Kåre Sletten Hansen. Han er tilknyttet prosjektet, og har solid erfaring fra matproduksjon fra sin tid som leder for Sletten Hansen Pølsefabrikk, og siden som driver av Westland Catering.

- For kvalitetens skyld er total nedkjølingstid viktig, men tiden det tar å få maten ned fra 30 pluss til fire grader er svært viktig. Det er i dette temperaturområdet bakterier utvikler seg, sier Sletten Hansen til Bergens Tidende, som forventer at det vil være betydelig interesse for den nye kjølemetoden på verdensmarkedet.

- Ikke minst i industrien, legger han til.

Investert seks millioner
- Vi har de to siste årene investert ca. seks millioner, sier Tor Brekke i Utstyr & Kjøleteknikk.

- Det å temme is er ikke enkelt, men jeg eksperimenterte med isoporkuler i et svømmebasseng, og da fant vi en metode for selvsirkulasjon som brukes.

- Hvilke potensial har metoden?

- Når vi kjøler på halve tiden med under halve energiforbruket, da sier det seg selv at vi regner med at interessen - spesielt i større industri - er stor. Det vi har nå er en prototype, og skikkelig lansering skjer først på Hannovermessen i april, sier Brekke.

NED I ISSØRPE: Morten Meyer tar en ny ladning med porsjonspakker til nedkjøling fra 95 grader ovnstemperatur til pluss to grader. Prosessen går på under en time. Til venstre følger Kåre Sletten Hansen med mens kjøkkensjefen Øyvind Berggren holder seg i bakgrunnen.

.

Eller bergensvann ::
Bronseplass til bergensvannet

Vannet fra Sædalen vannverk fikk  3.plass i regionsfinalen i Vann-NM. - Forferdelige greier, humrer fagdirektør Ivar Kalland.

Ingvild Rugland

Vil ha bergensvann til topps
Nye forbud skal sikre drikkevannet

Publisert: 01. apr. 2005
Dermed må bergenserne se langt etter å kalle vannet sitt for Norges beste. Det visste vi vel fra før, etter all Giardiaen fra Svartediket. Likevel, Bergen stilte til konkurranse med vann fra Sædalen og Kismul.

- Det må ha vært noe galt med smaksløkene til dem som testet vannet, vi fikk bare tredje plass. Det er forferdelige greier, sier fagdirektør Ivar Kalland i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune.

Det var Oslo (!) som gikk til topps i klassen for overflatevann. Oslo måtte delta i vestlendingenes regionsfinale etter noen problemer borte på Østlandet. Voss gikk til topps i klassen for grunnvann og skal delta i landsfinalen i mai.

Dit drar altså ikke Ivar Kalland.

- Jeg er ikke lei meg, sånn at det vil prege helgen min, men vi hadde jo siktet mot å vinne, sier han.

Bergen vil likevel stille opp igjen ved neste konkurranse, kanskje da med friskmeldt vann fra Svartediket?

- Nei, der vinner vi ikke før vi har et fullrenseanlegg klar i 2007, sier Kalland.

- Og så regner vi med at vi slukner, sier Simen. 

Sexhandel på svenske pizzeriaer

Mens man i Norge kan få tilbud om en kjøpefilm til pizzaen, er det i vårt naboland Sverige blitt vanlig å tilby prostituerte som tilbehør til den italienske delikatessen.

Publisert: 10. mai. 2005
Jan Stian Vold

  Ifølge kriminalinspektør Karin Svedlund skjer det et omfattende handel med kvinner på pizzeriaer rundt om i Sverige.

- Det skjer vel ikke i hver avkrok, men vi får rapporter fra nesten hele Sverige, sier hun til nyhetsbyrået TT.

Ifølge Svedlund kan sexkunder i en rekke småbyer gå inn på den lokale pizzeriaen. Dersom kunden velger en pizza med et bestemt nummer, får han både pizzaen og en prostituert levert på døren.

Det forekommer også at de prostituerte oppholder seg på et bakrom i restauranten, som horekundene blir ført til av kvinnenes halliker. De seksuelle tjenestene utføres deretter på restaurantens toalett.

Ved en razzia mot en pizzeria sør i Stockholm for rundt ett år siden, oppdaget politiet at restauranten fungerte som en formidlingssentral for unge jenter fra Estland.

Forestille seg
Det var langt fra en enestående hendelse, mener Svedlund, som arbeider med menneskehandel. Siden razziaen i Stockholm har en rekke politidistrikter levert inn rapporter til Rikskriminalpolisen om handel med utenlandske kvinner.

Svedlund vil imidlertid ikke oppgi i hvilke byer og småsteder denne geskjeften bedrives. Men hun sier at det er mange og at det ofte er steder man ikke ville forestille seg at menneskehandel foregår.

- De som organiserer handelen med kvinner, følger nøye med på hva politiet foretar seg. Når det begynner å bli hett, endrer de mønsteret sitt, sier hun.

Den store kebabtesten

Kebaben er myteomspunnet. Både kattemat og rottekjøtt har vært påstått som ingredienser. Er det rykter utsatt av pølseselgere? Kebabene i Bergen går uansett unna som hakka kjøtt.

KEBAB
Rune Solheim

MED KJÆRLIGHET: Rauf Fattah Aref gjør en kjærlighetsfull jobb med kebaben og sikret det lille gatekjøkkenet i Marken topp-plasseringen i testen. FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

BEST I BYEN: Kebaben fra Marken grill og pizza er Bergens beste, mener vår kebab-tester.

 FOTO: RUNE SOLHEIM


BEST I BYEN: Kebaben fra Marken grill og pizza er Bergens beste, mener vår kebab-tester. FOTO: RUNE SOLHEIM

MED KJÆRLIGHET: Rauf Fattah Aref gjør en kjærlighetsfull jobb med kebaben og sikret det lille gatekjøkkenet i Marken topp-plasseringen i testen.

 FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Publisert: 2005

Hva betyr kebab egentlig? En definisjon jeg har hørt er «mat tilberedt uten vann», en annen er «grillmat» rett og slett. Det er ikke vanskelig å få tak i kebab i Bergen. Men hvordan smaker de egentlig i edru tilstand og på blanke ettermiddagen?

Det som er sikkert, er at det fuskes mye i faget. Kjøttet, som skal være grillet, blir veldig ofte stekt. Mye av smaken på kjøttet drukner i flerfoldige sauser som dynges over. I tillegg ser smakløs kinakål - og bare det - ut til å være kebabsjappenes favoritt på salatsiden.

Prisen varierer fra 35 til 65 kroner, uten at pengene nødvendigvis avspeiler størrelse og smak. På den annen side finnes det spisesteder som gjør seg flid og får til et håndholdt herremåltid.

Her er hva BT.no/ekstra fikk ut av en smakerunde på byens kebabsteder.

 Så sant mulig har vi valgt rullekebab med lammekjøtt, medium sterk.

Sjappe: Fløien Grill
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 59 kroner
Karakter: 2.
Vi mener: Lammekjøttet er smakfullt, men absolutt seigere enn det trenger å være. Kjøttet grilles ikke, i hvert fall ikke i vårt påsyn, men blir stekt fra grunnen av. Brødet er av den tynne lefsetypen, forvarmet som seg hør og bør, men faktisk er også det i seigeste laget. Salaten er et sorgens kapittel og består utelukkende av kinakål, noe som også trekker ned. Relativ dyr kebab som ikke gir valuta for pengene.

Sjappe: Zagros
Type kebab: Rullekebab med biffkjøtt
Pris: 59 kroner
Karakter: 3
Vi mener: Storfekjøttet smaker greit og er passelig krydret. Om kjøttet har vært grillet på forhånd, vet vi ikke, Mens vi ser på blir det i hvert fall stekt på plate. Brødet er en positiv opplevelse - varmt fra ovnen og lett å tygge. Salaten er bare kinakål, og trekker ned. Det samme gjør tre forskjellige sauser/dressinger fra flaske, som rett og slett gjør det hele for vått og grisete. Relativt dyr kebab som ikke gir nok valuta for pengene.

Sjappe: Facil kebab
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 35 kroner
Karakter: 6
Vi mener: Fyllet i denne kebaben er en slags kjøttpudding/farse av lam som først er grillet på tradisjonelt kebab-vis (stang og grillampe) og siden hakket og varmet på plate. Fyllet har en nydelig, eksotisk smak av chili og kardemomme. Brødet er som seg hør og bør av tynn og fin type, varmt og lett å tygge. Salaten inneholder uheldigvis smakløs kinakål, men på plussiden kommer løk, mais og tomat. En god kebab hvor råvarene mer enn sausene setter smaken på retten. En billig kebab som gir mye valuta for pengene.

Sjappe: Ali Baba Kebab
Type: Rullekebab med lam
Pris: 63 kroner
Karakter: 5
Vi mener: Lammekjøttet er grillet på tradisjonell måte med stående, sirkulerende spyd, men i vårt tilfelle ligger kjøttet ferdig grillet i en kjøleboks og varmes på steikeplate. Kokken begrunner mangel på grilling med manglende kundegrunnlag så tidlig på dagen. Salaten består av den evinnelige kinakålen, med løk som bonusvare. Brødet er av nan-sorten og har en lett tyggbar konsistens. Kjøttet er fint og mørt og dette er kanskje den kebaben i testen med mest kjøttfyll i. Sausene er imidlertid til stede i litt for rikt monn og kebaben blir mer sølete enn nødvendig.

Sjappe: Memos grillhouse
Type kebab: Rullekebab med storfekjøtt
Pris: 65 kroner
Karakter: 1
Vi mener: Her var serveringsstedet rett og slett tom for andre alternativer enn storfekjøtt, noe som selvsagt ikke bør forekomme. Oppvarmingen av kjøttet foregår i en boks som stikkes inn i en stekeovn. Dette gir etter vår smak ikke tilfredsstillende resultat. Kjøttet er tørt og smakløst. I tillegg er kjøttfyllet ikke varmt nok. Salaten kjøler det hele ytterligere ned og verken kinakål eller mais kan redde denne kebaben fra å bli en skuffende opplevelse. Her snakker vi virkelig om høy pris for lav kvalitet.

BEST I TEST
 
Sjappe: Marken grill og pizza
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 59 kroner
Karakter: 6
Vi mener: Her brukes kjøttdeig av lam som steikes og hakkes på steikeplaten. Ikke akkurat etter boken, men den irakisk-kurdiske kokken gjør en kjærlighetsfull jobb med kebaben. Han krydrer kjøttet, legger på mais og sjampinjong og tar på saus som steiker sammen med kjøttet. Brødet er av tynn lefse som steikes mens jeg ser på. Salaten er også her kinakål, dessverre. Jeg aner at dette kommer til å bli godt, og det blir det. En både mettende og smakfull kebab med passelig mengde dressing, og der smaken av fyllet er i særklasse. Blant tre toppkandidater kårer vi dette til byens beste kebabsted.

Sjappe: Muren Grill
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 35 kroner
Karakter: 4
Vi mener: Kjøttet er en lammekjøttdeig som steikes på plate. På forespørsel viser kokken et spann som han får tilsendt fra Drammen (som om det skulle det virke beroligende). Brødet er av tradisjonell flat, myk kebablefse og har en grei konsistens, selv om vi ikke kan kjenne at det har vært innom ovnen. Salaten er ikke mye å skryte av - kinakål og atter kinakål, pluss mais. Smaken er likevel ikke verst, takket være smakfullt kjøtt. En svak odør av kardemomme og chili sniker seg opp i nesen. Her får vi en liten kebab med grei smak til en liten pris.

Sjappe: Selwas Pizza
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 35 kroner
Karakter: 6
Vi mener: Fyllet består av en hjemmelaget kjøttdeig av lam. Kokken røper blant annet at purre er en av ingrediensene. Kjøttdeigen blir stekt på plate, og ikke skåret fra grillspyd. Brødet er varmet og er av den vanlige tynnlefse-typen. Salaten består av kinakål, mais og løk. Til tross for prisen får vi her en voksen kebab. Innholdet er varmt som det seg hør og bør. Her er passelig med dressing og saus. Men det beste av det hele er smaken på kjøttfyllet, som overgår de fleste i testen.

Sjappe: Torinos Pizza
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 65 kroner
Karakter: 4
Vi mener: Her snakker vi om en italiensk pizzabar, som også har kebab på menyen. Brødet er tjukt som en pizzabunn og svært mettende. Fyllet er rent lammekjøtt som er stekt på plate og tilsatt en saus som minner mistenkelig om den tomatsausen man får på pizza. Salaten er den sprøeste i testen, men vi klarer ikke å fastslå hvilken type det er. Dette smaker mer pizza i rullefasong enn kebab, men det er ikke nødvendigvis en ulempe. For godt smaker det, og dette er en av de mest mettende kebaben i testen. Her betaler du mye, men får også mye tilbake.

Sjappe: Ihlas
Type kebab: Rullekebab med lam
Pris: 60 kroner
Karakter: 1
Vi mener: Kjøttet er kuttet opp på forhånd i terninger og steikes på plate. Salaten består av kinakål, mais og løk. Brødet er av den vanlige tynnlefse-typen. Her er det ikke noe annet å si enn at dette er en kebab i øvre sjikt prismessig og i helt nedre sjikt smaksmessig. Her drukner smaken på kjøttet fullstendig i kald dressing og saus. Men det er kanskje ikke så galt, fordi kjøttet i seg selv er tørt og smakløst.

Fem restauranter stengt i razzia
Rock N Roll -  And The 1950'sMattilsynet stengte i kveld fem restauranter i Bergen på grunn av dårlig hygiene. I en av restaurantene ble det funnet en død rotte på kjøkkenet.

Jan Stian Vold Pål Andreas Mæland
Publisert: 24. nov. 2005

 Mattilsynetes folk gjennomførte i går kveld en omfattende kontroll blant restauranter og spisesteder i Bergen sentrum. 16 steder ble sjekket. Resultatet ble at fem restauranter måtte stenge etter at inspektørene fant brudd på hygieneregler.

- Vi fant avføring av skadedyr flere steder. I en av restaurantene ble det sågar funnet en død rotte på kjøkkenet. Hvis dette er en trend som fortsetter må vi innskjerpe rutinene, sier Paal Fennell, distriktssjef for Mattilsynet i Bergen til TV 2. Disse restaurantene ble stengt sent i går kveld:

+ Cafe Memo i Vaskerelven. Her skal Mattilsynet ha funnet en død gnager (rotte).
+ Yang Tse Kiang på Torget. Skadedyrproblemer og funn av lort på et bakrom, samt ulovlig ombygging.
+ Selam Restaurant på Nedre Korskirkeallmenningen. Dårlig hygiene og manglende vedlikehold.
+ Margarita & Tapas på Vetrlidsallmenningen. Dårlig hygiene.
+ Bejiing House på Landås. Dårlig hygiene og vedlikehold.

Distriktssjef Paal Fennell er skuffet over at så pass mange steder måtte stenges og varsler ytterligere kontroller på bakgrunn av dette dårlige resultatet.

Drammen på kebabtoppen
 
Drammen er Norges kebabhovedstad. Drammensere spiser tre tonn med kebab hver uke.
 
 Denne retten, som opprinnelig kommer fra Midtøsten og fins i iranske kokebøker helt tilbake fra 900-tallet, er riktig nok å oppdrive i sunnere og renere varianter der farsen er erstattet med både biff, lam, kylling og fisk.
 
 Det var altså først i 1988 det var mulig å kjøpe den første kebaben i Drammen. Inntil da inneholdt gatekjøkken hamburgere, pølser og grillet kylling. Til å begynne med ble det bare solgt noen få kebaber fra ett gatekjøkken, men langsomt løsnet det og i dag spiser vi altså tre tonn av denne matretten hver eneste uke. Tilsvarende omlegginger av norske matvaner har vi ikke sett siden italienere introduserte pastaretter og pizza på 1960-tallet, skriver Drammens Tidende.
 
 Gründernes suksess
 Mohammed Ansar som så et behov og startet det første kebab-gatekjøkkenet i Drammen etter at han var ferdig med skolen.
 
 Senere har det gått bare en vei og han driver i dag en rekke restauranter.
 
 I tillegg har han så sterke økonomiske muskler at han også driver aktivt i eiendomsbransjen. Han er bare ett eksempel på noe som vi kommet til å se stadig oftere, nemlig at innvandrere finner nisjer og slår seg opp både sosialt og økonomisk. 

Grunnleggende godt
Det er noe grunnleggende med det å tre små kjøttstykker på et spyd og steke dem over åpen flamme.


FRA IRAN: Chelo Kebab er en nasjonalrett i Iran, og den har vært det lenge. På midten av attenhundretallet ble egne restauranter åpnet i Teherans basarer der gjestene kunne nyte uendelige porsjoner ris og kebab.<br/>Foto: THOR BRØDRESKIFT

FRA IRAN: Chelo Kebab er en nasjonalrett i Iran, og den har vært det lenge. På midten av attenhundretallet ble egne restauranter åpnet i Teherans basarer der gjestene kunne nyte uendelige porsjoner ris og kebab.
 

Publisert: 11. sep. 2005
MARIUS MØRK

Og det er en meget effektiv måte å varmebehandle kjøtt på dersom du mangler brennstoff. Det er derfor man antar at retten kebab oppsto i Midtøsten. Tyrkia nok er det opprinnelige kebab-landet, men retten er også viktig i Iran. Her betyr kebab grillet kjøtt, og en av nasjonalrettene er chelo kebab: Ris og grillet kjøtt. Retten er opprinnelig fra Kaukasus, men ble brakt til Iran og gjort til en nasjonalrett, ikke minst takket være spisestedene som serverte den. Et av disse var Nayebs Chelo Kebab Restaurant, som åpnet sine dører på midten av attenhundretallet. Nayebs var berømt for sine sjenerøse porsjoner. Først ble en tallerken pyramideformet, gul ris toppet med smør plassert på bordet, og en stund etter kom selve kebabene: Kjøttstykker på grillspyd. Tallerkenene ble fylt på med mer kjøtt så lenge det var ris igjen, uten at en måtte betale ekstra. Takket være denne rausheten ble Nayebs et populært spisested for byfolk som trengte middag mellom arbeidsøktene.

Gul ris
Chelo er ris, og i Iran tilberedes den med mye mer omhu enn en pakke Uncle Ben's gjør det her hjemme. Risen kokes og dampes i flere stadier, og tilsettes gjerne også eggeplommer, yoghurt eller også flate brød eller poteter, for å få en gyllen skorpe på bunnen av kasserollen. Sumac er essensiell i arabisk matlaging, og brukes i stedet for sitron og eddik, for å bringe syrlighet til maten. Yoghurt- og chilidressing er ikke autentisk tilbehør til den opprinnelige chelo kebaben, men det skader heller ikke å ta det med. Til fire porsjoner trenger du:

550 gr kjøttdeig (helst av lam)
500 ml basmatiris
2-3 tomater
1-2 rødløk
1 egg
et lite beger yoghurt
hermetiske tomater
5-10 hvitløksfedd
en kvart agurk
et par chili
en liten neve sumac (krydder)

La risen ligge et par timer i lunkent, saltet vann før koking. Fyll en teflonkasserolle halvfull med vann og kok opp. Tilsett risen samt vannet den har bløtet seg i, og kok til risen er halvveis kokt. Ta ut noen riskorn og tygg dem for å avgjøre dette. Ha risen i en sil og dusj den med vann. Ha olje i en panne, tilsett 120 ml vann, litt salt og til slutt risen. Stikk fire-fem hull ned til bunnen av kasserollen med den andre enden av en gaffel. Drypp litt vann på toppen av risen og sett på lokket. La koke et par minutter på sterk varme. Når vannet er fordampet slår du ned varmen til medium og damper risen ett kvarters tid. Slå så varmen ned ytterligere, drypp noe olje over risen og kok en ti minutters tid til.

Krydderier gir et lengre liv
En amerikansk undersøkelse indikerer, at krydderier kan forebygge og bekjempe en rekke sykdommer
    
Frukt og grønnsaker er godt for den menneskelige organismen. Det er alminnelig kjent.

Men det er tilsynelatende også godt å putte krydderier i maten. "Mennesker som bruker friske urter og krydderier i maten har en tendens til å være  sunnere og sykdomsfri," sier Alison Gernand ved universitetet i Texas.

 Her er listen over en rekke sunnhetsfremmende krydderier:

Hvitløk
Gir lavere kolesterolverdi og hjelper mot høyt blodtrykk.
Rosmarin
Er angivelig virksomt mod øyekatar.
Oregano
Har det høyeste antioxidantnivå av alle krydderier. Kan virke forebyggende på en rekke kreftformer.
Salvie
Skal hjelpe på hukommelsen.
Timian
Godt mot hosteanfall.
Ingefær
Hjelper på forkjølelse.
Gurkemeie
Er virksomt mo prostatakreft.

Verdens største kebab?
 
 (VG Nett) Blir den godkjent kommer greske Costas i Guiness rekordbok med sin kjempe-kebab på nesten to tonn. 

Kebab
Kebab laget av kjøttdeig kalles koobideh. Bruk helst kjøttdeig av lam, den finner du i frysedisken i flere innvandrerbutikker. Bland kjøttdeig med et egg, salt, nykvernet pepper og et par fingerklyper sumac-pulver. Sett i kjøleskapet et par timers tid. Bruker du grillen kan du fortsette med å gjøre den klar. Dersom du ikke har gassgrill, samler du kullet i en haug og heller på rikelig med tennvæske. Vent en halvtimes tid, tenn deretter på kullet. Etter nok en halvtime, eller når kullet er blitt hvitt og varmt kan du fordele det utover bunnen av grillen. Husk å olje risten før du legger kjøttet på. Skrell agurken, del i to, ta ut den bløte kjernen, og finhakk. Ha i yoghurten sammen med finhakket hvitløk, salt og pepper. Sett i kjøleskapet. Fres en finhakket sjalottløk i en panne sammen med finhakket chili og hvitløk. Tilsett hermetiske tomater og så mye chili i skiver som du ønsker. La putre en god stund, og smak til med salt, pepper, cayennepepper, tabasko, chili, hvitløk og sumac. Sett i kjøleskapet. Form kjøttdeigen til avlange rektangler som passer på grillspydene dine. Stek på grillene, sammen med tomater og rødløk. Kok opp ris, tilsett gurkemeie og server med en klatt smør. Nyt kebabene med den gylne risen, de pikante dippene og gjerne en salat og noen pitabrød. Få med deg neste artikkel der vi skal lage italiensk kylling med sitron!
Frukteksplosjon
Kan det være Fedons fortjeneste? Vi legger i oss frukt, grønnsaker og fisk som aldri før. Bare syv prosent gir blaffen i sunt kosthold.
© bt.noFRUKTIGE FRISTELSER: Søtt, surt og stadig mer populært. Bakerst fra venstre: Kiwano, sweetie og mangostan. Foran ses durambutan, pasjonsfrukt og sharon.
Foto: Bjørn Erik Larsen

Publisert: 11. sep. 2005Monica Haugstad
Eva Røyrane

På bare to år har vi økt forbruket av grønnsaker med 38 prosent. Samtidig spiser vi 37 prosent mer frukt.

Det går frem av en trendundersøkelse utført av HealthFocus International. Hele 500 norske husstander har fortalt forskerne om matvanene sine.

 Photograph- Sunnere mat i butikkene
Kommunikasjonsrådgiver Fredrik Hannevik i Argument Bergen as, som presenterer rapporten, mener vi vil få et stadig bedre tilbud av sunne produkter.

- Vi ser en motvekt til «lidlifiseringen» vi har hatt den siste tiden, hvor vi har hatt et betydelig økt prispress. Nå øker oppmerksomheten rundt helse og sunn mat, sier han.

Hannevik tror ikke at de som er blitt intervjuet har løyet på seg litt ekstra sunnhet i møtet med intervjueren.

Vi legger ikke hånden på eplet aldeles ubemerket. Store internasjonale og nasjonale selskaper holder øye med oss, blant annet Pepsi, Nestlé og Kellogg's. De studerer rapporten for å sette produkter på rett sted i forhold til våre innkjøpsvalg. Resultatet kan bli mer hjertegode handlehyller.

Mer fisk og grønt
Ut fra undersøkelsen å dømme er vi i ferd med å bli et kjernesunt folk.

  • Syv av ti hevder at de alltid eller vanligvis tenker på helsen når de handler mat.
  • Vi får i oss 30 prosent mer olivenolje, og 26 prosent mer fisk.
  • Mange, særlig eldre, har skjønt at kosttilskuddet Omega-3, som blant annet «smører» leddene, er tingen. Tre av ti nordmenn har økt inntaket siden 2003.
  • Vitaminer, kalk, jern og folat dytter vi også i oss i større grad. De ulike gruppene har en økning fra 6-21 prosent.

    Men det er ikke bare sunnhetsperspektivet vi har med oss når vi nå staker ut en ny kurs, for oss selv og de som skal tjene penger på oss. Smak er viktigst.

    16 prosent tar mirakelkurer
    Og slik deler trendforskerne oss opp:

  • Mer enn førti prosent passer på å kombinere både smak og helse når de fyller handlekurven. De er opptatt av å se godt ut, og å få daglige resultater av ernæring.
  • Nærmere tretti prosent ønsker å sikre seg god helse også i fremtiden, og velger kvalitet foran pris. Heller ikke disse ofrer smaken på sunnhetens alter.
  • Syv prosent velger sunt fordi de er nødt på grunn av helseproblemer. De kompromisser mellom smak og helse når de handler.
  • De som så gjerne vil, men ikke alltid får det til, som går som en jo-jo mellom sunn og usunn mat, og hopper på all verdens løfterike kurer, utgjør 16 prosent.
  • Syv prosent gir rett og slett blaffen, og kjøper bare det de synes er godt. Vil de slanke seg, er det utelukkende for å bli penere.
  • Folk som handler mat ut fra filosofiske, religiøse eller etiske overbevisninger, utgjør ikke mer enn én prosent av befolkningen.

     Tid for folkeskikk!
    Natt til søndag hadde jeg den tvilsomme gleden av å gå fra Fløibanen over Torget og Torgallmenningen, gjennom Torggaten og opp Johanneskirke-trappen.

    Publisert: 23. apr. 2005
    JAN NYBERG
    kulturredaktør
    jan.nyberg@bt.no

    Men sydlandsk i Bergen har et noe annet innhold enn det du opplever i det opprinnelige Syden. Sydlandsk i Bergen betyr - i alle fall i helgene - å drikke seg mest mulig dritings, spy og pisse på annethvert gatehjørne, brøle HEIA BRANN til enhver du måtte møte på gaten, og - i det hele tatt - oppføre seg så uelegant som tenkes kan. Og det betyr at når du har stappet i deg alt griseriet som de mange junkfood-sjappene serverer fra Fløibanen til Nygårdsgaten, er det bare å slippe emballasjen rett i gaten, eller kline matrestene opp etter nærmeste vegg. I helgene forvandles byens hjerte til en eneste stor grisebinge, med tilhørende svinestier i øst og vest.

    DET KAN GODT VÆRE at kommunens renholdstjeneste ikke er god nok og at det ikke er nok mannskaper ute til enhver tid. Det kan også godt tenkes at kapasiteten på bossspannene ikke er stor nok i sentrum. Men det får være grenser for hvor mye som skal skyldes på kommunen når folk - fortrinnsvis ungdom - oppfører seg som usiviliserte villgrisunger. At så mange mangler den mest elementære folkeskikk og forståelse for hvordan en kan leve sammen i en by uten å gjøre samværet om til en sammenhengende grisefest, tyder på at vi har en lang vei å gå før vi i kan kalle oss urbane her i Bergen.

    SØNDAG MORGEN gikk jeg motsatt vei. Kommunens renholdsengler hadde tydeligvis sveipt over byens gater i nattens mulm og mørke, men det er ikke alle etterlatenskaper etter en lørdagsnatt i Bergen som uten videre lar seg spyle vekk i en håndvending. Knuste flasker, isoporbeger, pizzapapp og halvspiste kebabbrød er blitt et like sikkert søndagsmorgen-tegn i Bergen som kirkeklang. Og jo lenger utover søndagen det går, desto jævligere blir det seende ut. Tidlig ettermiddag er bossbøttene på Torget blitt til bossberg, som bare med et lite vindpust fra Vågen forvandler det som skulle være byens stolthet til en forstad for Rådalen.

    TIDEN ER OVERMODEN for en folkeaksjon mot den bergenske harrykulturen som utspiller seg i helgene, og som har junkfood-sjappene som sin fremste hovedsponsor. Når en er blitt så gammel som jeg, tar jeg ikke fem øre for å sjikanere drittungdommene på det groveste, og be dem for svarte svingende ta med seg dritten sin der de kommer fra, eller vennligst legge den fra seg i nærmeste bosspann. Av og til er klar tale det eneste som passer seg, og for øvrig jobber ikke din mor her heller, lenger.

    BA: Gripende farvel
    med Lothar

    - Eg har forlotte Bergen for bestandig, sang Lothar Lindtner over høytaleranlegget da familie, venner og kolleger tok et siste farvel med kulturpersonligheten.  

    • Foto: Arne Ristesund
    • Lothar Lindtner.  

    Grieghallen var full av mennesker som hadde noe å takke Lothar Lindtner for i går. Et varmt medmenneske og en gigant og smil. Lothar Lindtners egen stemme runget gjennom Grieghallens foajé, der familie, venner og kolleger var samlet for å minnes kjuagutten fra Bergen og ta farvel. Det ble en gripende formiddagsstund, der mange hadde møtt opp. Lothar Lindtner berørte og preget en hel by, frem til han døde forrige torsdag, nesten 88 år gammel.

    BETYDNINGSFULL
    En bauta av en kulturpersonlighet ble minnet gjennom ord og musikk. Lothars skuespillersønn Lasse leste Rudolf Nielsens dikt «Gategutt», med innlevelse og uten manus, etter at Pål Lindtner Eide hadde åpnet seansen med Chopins «Nocturne» på klaver. Minnetalen ble holdt av Karl-Henrik Nygaard fra Human-Etisk Forbund.

    KEBAB
    På vegne av den nærmeste familien holdt barnebarnet Synnøve Skarsbø Lindtner en rørende appell til sin farfar. Flere måtte smile da hun beskrev sin bestefar. – Du var motstander av slapp diksjon, lange svarte skjørt, kebab, slarvete gjester og gnitalus. – Du var klok og ironisk, flink til å gjennomskue, og aldri fordømmende, sa Lothars barnebarn. Svigerdatter Anne Marie Ottesen beskrev den varme mottakelsen hun fikk av familien Lindtner, og ga uttrykk for sin dype respekt. – Gudskjelov har vi Anne Lisbeth. Jeg lover deg at vi skal ta vare på deg, så savnet ikke føles så tungt, sa Ottesen. Lasse Lindtner formidlet en hilsen fra en av Lothars beste venner, Rolf Bertzen, som var forhindret fra å komme.

    BT: Tok farvel med Lothar Lindtner
    I dag tok Bergen et siste farvel med Lothar Lindtner i Grieghallen. Men Bergen kommune var ikke offisielt representert.
    Tor Kristiansen
    Ørjan Torheim

    En modig storhet er borte

    Bildene fra begravelsen 

     Lothar Lindnter er død  

    Publisert: 22. apr. 2005

    Det var byrådsleder Monica Mæland uvitende om inntil BTV gjorde henne oppmerksom på det i ettermiddag.

    - Jeg beklager at vi ikke var til stede, det gjør jeg virkelig, sier Mæland til BTV.

    Hun forklarer den kommunale uteblivelsen med manglende intern kommunikasjon og mye reisevirksomhet både på ordfører- og byrådssiden.

    - Jeg har vært ute på to offisielle oppdrag i dag. De ville jeg selvsagt ha flyttet på hvis jeg visste at ingen fra Bergen kommune var i Lindtners begravelse, sier Mæland.

    - Bergens største
    Mens tre sønner og to barnebarn bar båren ut sammen med Sverre Røssummoen, lød Lothar Lindtners stemme over høyttalerne: «Eg har forlotte Bergen for bestandig»

    - Norge har mistet en av sine dyktigste ssenekunstnere og Bergen sin største, sa skuespiller Røssummoen i sin hilsen fra Norsk Skuespillerforbund.

    Ord og toner preget sammen bisettelsen i Grieghallen. Pål Lindtner Eide innledet med Chopins «Nocturne» på klaver. Blinda Lerøy Mossefinn spilte sammen med ham T. Nielsen «Utsikt fra Fløyen». Med personlig innlevelse deklamerte Lasse Lindtner Rudolf Nilsens dikt «Gategutt».

    Preget byen
    - Lothar Lindtner har preget byen mer enn de fleste med sitt temperament og sine følelser, undersstreket Karl-Henrik Nygaard fra Human-Etisk Forbund i sin minnetale. 400 roller har han spilt og stemplet dem med kvalitet.

    Bare syv år gammel viste han seg på scenen som den minste nissen i «Reisen til julestjernen» og debuterte i «Flukten fra Kina». Han kunne få latteren til å runge i salen, men og fremkalle sårhet, tristhet og ettertanke. Hos mange klinger hans stemme som et varig ekko i sinnet.

    Nygaard trakk også frem hans store betydning som mann, fra, bestefar og oldefar. Hjemmet kunne ofte være en scene der barna var sufflører.

    Flink til å gjennomskue
     - Bestefar var mot høy musikk, ombygging, overspill og slarv, flink til å gjennomskue, men aldri fordømmende, sa barnebarnet Sønnøve Skaarsbø Lindtner. Hun fortalte hvordan de utviklet grynt og grimaser og at hun som barn trodde at statuen av Bjørnson utenfor teateret var en statue av Lothar Lindtner. Nå er bestefar borte og statuen av Bjørnson tatt ned.

    Svigerdatter Anne-Marie Ottersen pekte på at Lothar Lindtner hadde absolutt gehør i sin kunst. Hun takket for all varme, mange gode råd og noen flotte sønner.

  • Days of Creation

    Et raust menneske og en fin skuespiller er gått bort
    Ved Rolf Berntzens bortgang har en særegen bergensk stemme forstummet og en scenekunstner og borgermester med byen i sitt hjerte forlatt sin hjemby for bestandig. Det var i går kveld sørgebudskapet innløp, etter at det lenge har vært kjent at Berntzen slet med helsen. Ved sin død var Rolf Johannes Berntzen 87 år.

     bt.no



     

    Publisert: 22. sep. 2005

    Scenen ble hans hjem, men han lot seg ikke begrense av teaterhusets vegger. For Rolf Berntzen glødet like mye for menneskene og for byen, og han gjorde en utvidet offentlighet og et kjært byrom til arena for sin særegne utfoldelse. I en tid da de store folketalere hører historien til, kunne han med sin skarrende røst, sin litt teatralske betoning og sitt flammende engasjement bli en aktør på livets scene – i kamp for en elsket hjemby han følte var i ferd med å forskusle deler av sin historiske arv.

    Nettopp på barrikadene for Torget vil mange bergensere huske ham, også de som knapt satte sin fot i teatret. Og mens en Friele kun kan snakke om å være borgermester, var Rolf Berntzen Gamle Bergens Borgermester med hele seg.

    Likevel var det en av byens sentrale kulturinstitusjoner, Den Nationale Scene, som i særlig grad fikk nyte godt av Berntzens kunstneriske begavelse, både som skuespiller og instruktør. Bortsett fra en kortere periode ved Nationaltheatret og Fjernsynsteatret i første halvår av 1960-tallet, ble han sin hjembys scene tro.

    Her fikk han sin første lille rolle i 1941, her ble han tre år senere engasjert som elev med en årsgasje på kr. 1200 og her skapte han rolleskikkelser mange fremdeles minnes. I likhet med sin altfor tidlig avdøde hustru, Karin Simonnæs, hadde han begynt sin løpebane som medlem av Bergens dramatiske klubb, som særlig utfoldet stor aktivitet i krigsårene.

    Sin første litt mer krevende rolle fikk Rolf Berntzen som lekpredikant i Kaj Munks «Kjærlighet» fredsvåren 1945. Men publikum ble først for alvor oppmerksom på ham da han våren 1947 spilte tittelrollen i Holbergs «Erasmus Montanus» og demonstrerte et avgjort talent for karakterkomedien.

    Holberg og Berntzen skulle med årene bli to gode parhester. Teatergjengerne fikk møte ham som en elegant og grasiøs baron i «Jeppe», som en eminent Vielgeschrey på grensen til tragedien i «Den stundesløse», som en kanskje litt lett Herman von Bremen i «Den politiske Kandestøber», et stykke Berntzen også selv instruerte. Holberg-listen kan selvsagt gjøres mye lengre.

     Men hans sceniske virke handlet om mer enn Bergens bortblæste laurbærblad. Langt mer. Og hans talent omfattet også mer enn komedien, selv om mange nok i særlig grad vil huske Rolf Berntzen for hans rause humor. Der lyser jo også med en egen glans samspillet med Lothar Lindtner i byens nasjonalkomedie, «Jan Herwitz». Det er nesten som om man i dag knapt kan forestille seg at noen vil kunne løfte den helt spesielle bergensarven og med overbevisning utbryte til hodeputen: «Kankje du ligge ordentlig ditt kjisøge?». Eller overta noen av de skarpe replikkvekslingene mellom Herwitz og svogeren Bøschen. Både som skuespiller og instruktør var Berntzen med å forme denne merkelige komedien på en måte som talte til bergenserne.

    Formsikker som Rolf Berntzen var og med en fin karakteriseringsevne, fikk han også bærende oppgaver i det mer «seriøse» rollefaget (en betegnelse han selv neppe ville akseptert). Det kunne være som Hjalmar Ekdal og grosserer Werle i «Vildanden», Jean i «Frøken Julie», Holger i «Over Ævne II». Nordahl Grieg og Bertolt Brecht, George Furth og Garatun-Tjeldstø, Arnold Wesker og Tsjekhov. Ingen rolle var for stor, ingen oppgave for liten. Rolf Berntzen gikk til oppgaven med entusiasme og profesjonalitet. Slik vil et bergensk teaterpublikum minnes en fin skuespiller og et raust menneske i takknemlighet.

  • Norsk natursjokk

    Vi ler av utlendinger som ikke mestrer naturen. Det kan vi bare slutte med.


    ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER

    ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER
     

    Publisert: 15. aug. 2005
    Cathrine Krane Hansen

    - Hva er den lyden?
    - Det er bare vaskevannet som koker.

    - Å, må dere varme vannet?!

    Samtalen fant sted mellom meg og mitt sommerbesøk fra det store utland. Vi var på hytten. Den har verken varmtvann eller toalett. Bare utedass og brønnvann. Det var en eksotisk opplevelse for mitt besøk. De er ikke snobber, de er bare uvant med lite komfort.

    Vant med å kjøre fra hus til ferieleilighet. Fra hjem til jobb, eller fra hjem til strand. Vant med å sitte på jobb, sitte foran tv eller pc, sitte på stranden. Kanskje ta en liten skogstur eller båttur i ny og ne. Men ikke i ulendt terreng. Og definitivt ikke i en liten trebåt.

    - Kan du holde hånden min, sa den ene til den andre. To unge kvinner i sin beste alder på vei ned en litt bratt sti til sjøen. Så var det prosjekt båt.

    - Trebåt med årer? Ååå, så eksotisk!

    Men hvordan entrer man egentlig en slik båt?

    - Hold meg i hånden, ouææ!

    Sa sommergjestene.

    Tenk å være så uvant i naturen, hvisket vi - uforskammet på norsk, bak deres rygg. Gjestene bare lo. Såre fornøyde med å utfordre sine egne grenser. Ikke nødvendig med ekstremsport der i gården.

    Vi ler av dem. Men vi ler også av oss selv - sammen med kulturforsker Nina Witoszek når hun beskriver naturen som nordmenns erogene sone. Vi ser poenget. Natur viktigere enn kultur. Heller tur i fjellet enn på museum. Slikt blir det ikke mange intellektuelle av. Norsk søndagsturtvangsnevrose. Jæk!

    Men vårt møte med det grønne er verken så hyppig eller hett lenger. Naturerotikken er i ferd med å blekne. Mor og far tar ikke podene med på tur i skogen eller lar dem hoppe i høyet hos bestefar. Bestefar har sluttet med hesjing. Søndagstur er det nesten bare den akademiske middelklassen som holder fast ved. I skolegården er det asfalt, og i barnehagen er det forbudt å klatre i trær.

    Derfor er det ikke så underlig at det nylig kom følgende kommentar fra et barnehagebarn på skogstur: - Det er så rart å gå her! Bakken svinger liksom under føttene mine ...

    Gjør det nå egentlig så mye om vi demper vårt symbiotiske forhold til naturen? Selvsagt gjør det ikke det. Det kan være deilig å tilbringe en søndag på café. Mer lærerikt å gå på museum. Artigere å lage mat med venner. Mer behagelig å se en god film i sofakroken eller på kino.

    Gerhardsen-Norge er for lengst passé, og vi trenger ikke gråte over det. Mangfoldige levemåter er ok. Og mange av oss synes det er en lykke at matpakken ikke lenger er hellig.

    - Er dette blåbær? Og, se! Der er jo markjordbær! Det finnes ikke lenger hos oss, melder sommerbesøket.

    Jeg har en mistanke om at det siste kanskje ikke er sant, men heller handler om at de ikke er ute og leter (sankeinstinktet er sjelden velutviklet hos unge mennesker). Dessuten har de ikke så mye plass å lete på som oss. Naturen er fjernere, men sanking vil nok uansett være fjernt i disse kvinnenes liv. Mat er det ikke. Dette kan kanskje virke som uthenging av årets utenlandske sommerbesøk, men de har for lengst reist hjem, og leser jo ikke norsk. Dessuten er det sant: De har spist for mye i forhold til aktivitetsnivået. Akkurat som stadig flere norske barn og ungdommer, er de blitt overvektige.

    Kiloene har strømmet på, særlig etter at de forlot mammas kjøkken. Blant annet fordi de har takeway-pizza og andre fastfood-tilbud like om hushjørnet. Og fordi supermarkedet de handler på er fullt av billige, søte fristelser. Når de attpåtil kjører overalt, og det ikke finnes en naturlig fysisk utfordring i nærmiljøet, er det lett å skjønne hvorfor det blir litt vanskelig å bevege seg i norsk natur. Dette kan synes opplagt, men det er ikke så opplagt at det har smittet over på utformingen av norsk suburbia, der takeaway-tilbudet er ekstra stort.

    Selv langt ute på landet er det ingen problemer å få tak i pølse- og pommesfritesmeny. I en bygd litt nord i fylket registrerer en ansatt ved den lokale bensinstasjonen at stadig flere familier jevnlig kommer kjørende til pølsedisken - som en søndagstur, eller torsdagsutflukt, for den del.

     Wine & Cheese Please

    Los Angeles-legen Francis R. Kaufman har gjort flere studier av hvordan miljø påvirker folks helse. Ifølge VG uttalte hun i vår, på en forskerkonferanse i Berlin, at hvis man skal stimulere til fysisk aktivitet, må man se nettopp på bomiljøet, og for eksempel unngå etablering av fastfood-restauranter nær boligområder.

    Kaufman mener politikere og byplanleggere ofte overser viktige detaljer når det gjelder folks mulighet til å bevege seg der de bor. Friområder, sykkelstier og trygge nabolag er essensielt for å få dette til. I Los Angeles er det særlig mangel på sistnevnte som gjør ungene passive og fete. Når det er utrygt og lite fristende å gå ut, blir de sittende inne foran tv- eller dataskjermen.

    Bedre bomiljø og bedre skolekantiner motvirker fedme, er Kaufmans budskap. I Norge har vi ikke skolekantiner, og de fleste bomiljø har natur ikke veldig langt unna. Vi er bare ikke like forelsket i den som før. Ikke sånn i helt ubearbeidet, rå tilstand. Men en skate-rampe er bedre enn ingenting.

    Barn er ikke synonymt med natur. Men de trenger lommer der de kan utfolde seg. Med byfortetting blir det færre av disse lommene. Derfor føles underlaget så underlig for barnehagebarnet i sko