|
theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop
W
NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
rrr rr r
R
rrr
r r
r r r
r r r r r
R

klikk bildet og les om bergensernes skarring
RR
R
Om Niggeren Owens av Nordahl Grieg:
Sprinterne Niggeren Owens sprinter, germanerne stuper sprengt. Det blonde stadion undres, og føreren mørkner strengt. Men tenk da med trøst på alle jødiske kvinner og menn som sprang for livet i gaten - dem nådde dere igjen!

|
nettredaktør:- Overvåk muslimske taxisjåfører
- Mange københavnske taxisjåfører med muslimsk bakgrunn vil være villige til å stille sine drosjer til disposisjon for terrorister i «den gode saks hensikt». LES MER : Utenriks
Advarer fastende muslimer mot å kjøre bil Ramadan er ikke ufarlig. Nå advarer Trygg Trafikk fastende muslimer mot å kjøre bil.
Publisert: 06. okt. 2005
I fastemåneden spiser ikke muslimer mellom soloppgang og solnedgang, og ifølge statistikk fra muslimske land, blant annet Saudi-Arabia, øker antallet trafikkulykker under Ramadan, melder P4.
– Erfaring fra arabiske land viser at folk blir mer sløve under Ramadan, sier direktøren i Trygg Trafikk, Leif Ellevset, som ber de norske muslimene ta ansvar og unngå bilkjøring. Ellefset mener dessuten at trafikken i dag er så krevende at det ikke nytter med halv konsentrasjon for å følge med.
– Folk bør nøye vurdere sin egen tilstand slik at man ikke forårsaker ulykker og skader andre, sier han. Ifølge ernæringsterapeut Hanne Halseth er årsaken til sløvheten at tiden mellom hvert måltid blir for lang.
Farlig å være baby i drosje
Ta ikke med babyen i drosje og glem ikke verdigjenstander under drosjeturen.
Av: ANB-NTB
Det må bli konklusjonen på en drosjetest som Forbrukerrådet har gjort i de fem største norske byene.
Drosjene er pålagt å ha barneseter tilgjengelig, men det viste seg at bare et fåtall kunne skaffe fram og montere et barnesete.
Bare ni av 22 bestilte turer kunne gjennomføres med baby fordi de fleste drosjene ikke hadde barnesete. Ved flere av turene som kunne gjennomføres måtte kunden og babyen vente opp til en halv time.
Testpersonene ble i flere tilfeller bedt om å ta babyen på fanget. I et tilfelle krevde en drosje 55 kroner ekstra for å montere barnesete, i et annet tilfelle lot sjåføren taksameteret gå i ti minutter mens han monterte setet.
MYE OG DYRT
Forbrukerrådets testpersoner har også «mistet» MP3-spillere i drosjebiler. Av 13 spillere kom bare fire til rette. I de fleste tilfellene var det ikke mulig å få kontakt med riktig sjåfør.
Testen har også avslørt at mange drosjeturer koster urimelig mye og at prisopplysningen er for dårlig.
– Vi er veldig skuffet over resultatet når det gjelder barneseter, sier rådgiver Trond Nilsen i Forbrukrrådet i en kommentar til undersøkelsen. Han mener også at drosjesentralene må innføre skikkelige rutinger for at passasjerene kan få tilbake gjenglemte gjenstander og bedre prisopplysningen.
Va!?Har ni bytt till högertrafik? 2007:Hade inte kört bil i stan på nästan 40 år. Har ni bytt till högertrafik? 79-årige mannen backade mot trafiken. Högertrafik fick 79-åring att köra vilse:
79-åring overrasket av høyrekjøring Av Øyvind Ludt
Pensjonisten hadde ikke kjørt i byen siden det var venstrekjøring i Sverige.
1967 tok Sverige til vettet og gikk over fra venstre- til høyrekjøring. Siden den gang har ikke den 79 år gamle mannen fra Homsjö vært i sentrum av Karlskrona, før han bestemte seg for å ta en tur nylig.
79-åringen ville teste bilen, men endte med å rygge mot kjøreretningen. Andre biler i begge felt måtte bråbremse for å unngå kollisjon. Til slutt rygget 79-åringen inn i en lysstolpe.
Til tross for at politiet kom susende med blålys fortsatte 79-åringen ferden. Til slutt måtte politiet stanse den trafikkfarlige pensjonisten med makt.
Mannen selv synes ikke han kjørte uforsiktig, og forklarer ulykkene med at han aldri har kjørt i Karlskrona siden høyrekjøringen ble innført.
Tingretten i Karlskrona har idømt mannen 60 dagsbøter for uforsiktig kjøring og for å ha stukket av fra politiet, melder avisen Sydöstran.
Offentliggjort 14. februar 2007 79-årig svensk bilist: Kører vi nu i højre side?
Af KURT HEDEVANG
Den mandlige bilist skabte kaos i Karlskronas centrum, da han bakkede mod kørselsretningen, ramte et trafiklys og ikke opdagede, at en patruljevogn med udrykning forsøgte at stoppe ham.
Man kan vel næppe påstå, at han overrender byen. Til gengæld blev der lagt mærke til ham, da han endelig var der.
Da en 79-årig svensk mand for første gang i 40 år kørte ind til centrum i Karlskrona skabte det både panik, buler og blå blink. Det skriver det svenske nyhedsbureau TT.
Manden fra Holmsjö nord for Karlskrona kom på afveje, fordi han ikke lige var opmærksom på, at Sverige i mellemtiden havde skiftet fra at køre i venstre siden af vejen til højre side. Det skete 3. september 1967.
Manden skabte kaos ved at bakke imod trafikretningen, så andre bilister måtte bremse hårdt for at undgå en kollision. Han bakkede derefter så hårdt mod et trafiklys, at standeren bøjede, og det bageste af bilen lettede fra jorden.
Da betjentene i en patruljevogn tændte for horn og blå blink, var manden ikke opmærksom på, at det var ham, det drejede sig om. Tværtimod forsøgte han at køre fra stedet, men betjentene fik ham dog stoppet.
Den 79-årige bilist mener ikke selv, at han har kørt uforsvarligt, men forklarer sig med, at han ikke har kørt i Karlskronas centrum siden trafikomlægningen i 1967.
Byretten i Karlskrona har idømt ham 60 dagbøder for forseelserne.
- al Qaida-lignende gruppe har fått fotfeste i Somalia
En gruppe ytterliggående islamister knyttet til al-Qaida har skaffet seg fotfeste i krigsherjede Somalia, ifølge den kjente forskningsstiftelsen International Crisis Group (ICG).
Publisert: 10. jul. 2005
Gruppen kaller seg Ny Jihad og styres fra hovedstaden Mogadishu. Gruppens leder, som har fått opplæring i Afghanistan, skal blant annet ha stått bak kidnappinger av utenlandske hjelpearbeidere.
Ifølge ICG kan den ytterliggående militsen føre til at situasjonen i Somalia blir enda mer kaotisk.
- Siden 2003 har Somalia opplevd at det har oppstått et nytt, hensynsløst og uavhengig nettverk med bånd til al-Qaida. Trusselen fra Somalia kan bare bli taklet ved at det opprettes en stabil, legitim og fungerende regjering, skriver ICG i en fersk rapport.
USA og flere andre vestlige land har tidligere hevdet at Somalia fungerer som grobunn for nye terrorister, og ICG oppfordrer nå verdenssamfunnet til å fokusere mer på Somalia, både når det gjelder fredsarbeid og statsbygging.
Svensk toppbyråkrat sparket for pornoansettelse Sjefen for den svenske legemiddelkontrollen har fått sparken og er dessuten anmeldt til politiet, etter at han ansatte en ny narkotikakonsulent. Publisert: 06. jun. 2005 (Datoen er Flaggans Dag i Sverige, o g det er fridag der borte.) Konsulenten viste seg å være hardpornostjerne, skriver Expressen. Damen har brettet seg ut i blader som Hustler og Penthouse og har sin egen fanklubb.
Dette er Läkemedelsverket i Stockholm nå blitt smertelig klar over, men det er derimot fortsatt høyst uklart hvilke kvalifikasjoner hun har for jobben som narkoekspert.
 Foto: Promo Jeg vil ikke gå inn på hvordan vi fikk kjennskap til hennes bakgrunn, sier informasjonsdirektør Karin Ljudén i Läkemedelsverket til Expressen. Ifølge den populære Stockholm-avisen ble det i april kjent at kvinnen hadde spilt i en rekke grove pornofilmer. Den nå avsatte toppsjefen skal ha vært alene om beslutningen om å ansette kvinnen.
Han er nå mistenkt for grov embetsforsømmelse, og Läkemedelsverket forsøker å finne ut hvordan han egentlig har brukt sin arbeidsgivers penger. Kvinnen som står i sentrum for skandalen, har formelt sitt ansettelsesforhold i orden og kan ikke sparkes fra jobben som narkotikakonsulent uten videre.
Hun nekter å slutte og sier hun er fast ansatt, mens Läkemeldesverket mener hun bare hadde et kortvarig engasjement.
” Et firfallig”, (og så kommer det 4 x Hurra.)
 |
|
Solnedgang over bryggen i Bergen |
At Bergen er en av landets flotteste byer skulle det herske lite tvil om. Derfor er et møte med byen, menneskene og fisketorget alltid en fornøyelig opplevelse. Ingen ting er bedre enn å rusle en sommerdag i sentrum av byen og slå av en prat med de utadvendte og hyggelige innbyggerne.
 |
|
De trange gatene i Knøsemauet |
Byen har en rik historie og lange tradisjoner, og ble tidlig en viktig handelsby. Under Olav Kyrres regjeringstid mellom 1066 og 1093 fikk Bergen bystatus og i det 13. århundre ble Bergen Norges første virkelig rikshovedstad. Status som hovedstad mistet den til Oslo i 1814 og status som landets største by mistet den i 1830-årene. Men det har ikke gått utover byen på noen måte. Bergen er uansett verd sin status som tidligere hovedstad i Kongeriket Norge.
 |
|
Det berømte fisketorget |
Byen har mye å være stolt over og det er en by du kan oppleve til fulle. Dette har også gjort Bergen til en by med et internasjonalt tilsnitt. Byens spesielle sjarm og atmosfære er det første som du vil møte. Det er bare å rusle rundt i gamle gater og få føling på hva vi mener. Gamle trehus som er flere hundre år gamle, broseteinslagte gater som går over i trapper på det bratteste og blomstergleden som tyter frem overalt.
Ta turen til Fisketorget og opplev det yrende folkelivet og det gode humøret
 |
|
En fin rusletur i Smitt & Smau |
som råder mellom bodene. Besøk også Akvariet og opplev fiskene enda nærmere sitt rette element. Her vil nok særlig ungene trives, med muligheten å oppleve pingviner og seler på nært hold. Er du kunstinteressert kan du legge turen innom byens mange museer og gallerier. En av landets fremste kulturarrangement hører hjemme i Bergen. De årlige festspillene i Bergen er av beste merke og holder meget høyt kulturelt nivå. Men det skulle kanskje bare mangle, når vi vet at byen har fostret personligheter som Edvard Grieg, Ole Bull og Harald Sæverud.
 |
|
Med Fløibanen mot toppen av Fløyfjellet i Bergen |
Det er heller ikke langt fra sentrumsgatene til Fløyen, Ulriken eller et av de andre byfjellene som omkranser Bergen. Med Fløybanen tar det bare 8 minutter opp til toppen, så kan du oppleve Bergen fra nærmest fugleperspektiv. Herfra kan du ta noen uforglemmelige bilder, og være enig med alle som sier at dette er vakkert! På Fløyen finner du også restaurant, kafé, suvenirbutikk og lekepark for de minste. Ulriken er et annet alternativ, også det med restaurant som serverer god og tradisjonsrik norsk mat.
 |
|
Vakker utsikt over Bergen fra Fløyen. |
Bergen er byen med mulighetene og hvor opplevelsene står i kø. Utelivet er pulserende og de mange tilbud av restauranter, barer og puber skulle tilsi at du ikke trenger å dra sulten fra vestlandets hovedstad. Bergen er også base for hurtigruten og en bedre anledning å forlate byen med stil finnes ikke. Ferieguiden ønsker deg god tur til stoltheten blant de syv fjell, Bergen.
Reisemål Bergen
Bergen må utnytte byens spesielle fortrinn om det skal skapes flere turistattraksjoner. Det som er bra for bergenserne, er gjerne bra for turistene også.
Publisert: 21. jul. 2005 BT leder
For langveisfarende er Bergen først og fremst innfallsporten til fjordene. Men Bergen er også en turistattraksjon i seg selv.
Ikke minst er den historiske trehusbebyggelsen viktig for å opprettholde og videreutvikle reiselivsnæringen. Disse lokkemidlene er imidlertid ikke nok til å holde særlig lenge på gjestene.
Bortsett fra byvandringer er det Akvariet og Fløibanen som trekker fleste besøkende. Begge disse attraksjonene kan fornyes og forbedres.
Akvariet er merket av at det er et gammelt anlegg, det er blitt nokså akterutseilt sammenlignet tilsvarende anlegg i mange andre byer. En betydelig fornyelse av Akvariet i Bergen kunne kanskje også tjent fiskerinæringens interesser. Fiskeriene er Norges nest størst eksportnæring, og Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet er nærmeste naboer til Akvariet. Bergen er dessuten vertsby for Norges Fiskerimuseum. Kunne ikke disse aktørene ligge seg sammen og gjorre nokke for byen og seg selv? Skape en opplevelse, som til og med kunne bli lønnsom for næringen?
Fløyen er også et sted som roper på mer aktivitet, og som har en investor som bør kunne løfte et nytt tiltak. Fløibanen AS har tatt opp hansken, det er bare om å gjøre å finne det rette konseptet - og realisere det.
Vitensenteret er også etablert og organisert, om enn ikke lokalisert. Et vitensenter skal ikke primært være til tidtrøyte, om det enn ville være attraktivt også til et slikt formål. Det skal først og fremst være et middel til å lokke barn og unge inn i vitenskapens verden, og gjerne være et rekrutteringsmiddel for forskerspirer, for særdeles ønsket arbeidskraft om landet skal henge med i den teknologiske utviklingen. Det er ikke sikkert at det gamle kretsfengselet ved Rådhuset er det beste stedet for et vitensenter. Det skulle kanskje vært anlagt i tilknytning til Høyteknologisenteret, eller til Teknisk Museum. Eller hvorfor ikke om bord i et stort skip ved en kai i den gamle skipsfartsbyen?
Med på ønskelisten hører også et badeland, i det minste et skikkelig, nytt sentralbad, ved en ny bystrand ved Storelungerens bredder.
Om disse forholdsvis realistiske ønskene ble oppfylt, ville Bergen kommet langt i å gjøre seg selv mer attraktiv, både for byens baren og for tilreisende.
Om byen vil gjøre seg selv mer attraktiv for de gråhårete, betalingsdyktige turistene, ville den viktigste satsingen være en bedre utnyttelse av fortidsarven. Både Vågsbunnen og sjøbodene i Sandviken har mulighet for å komme med på UNESCOs liste over verdens fellesarv. Opprustning av disse miljøene, med hyppig båtforbindelse fra Torget til Gamle Bergen, med anløp på Kystkultursenteret og Norges Fiskerimuseum i Sandviken har alle muligheter til å bli et eksotisk krysstokt. Noen båter er dessuten til for å brukes.
Andre ting som må til for å trives som turist er gjerne det samme byens egne borgere trenger for å trives; liv og røre, nytt og gammelt, kulturtilbud, handel og vandel. Reisemål Bergen er summen av byen.

|
Kommunale bedrifter og aksjeselskap Bergen Bolig og Byfornyelse KF (BBB) Bergen Bygg og eiendom KF (BBE) Bergen kino Bergen og Omland Havnevesen Bergen Parkeringsselskap Bergen tomteselskap A/S BiR - Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap BKK - Bergenshalvøens kommunale kraftselskap AS Torget i Bergen A/S Fløibanen Gaia Trafikk a/s
Kommunale kulturinstitusjoner Bergen byarkiv Barnas Hus Bergen Internasjonale Kultursenter BIKS Bergen kino Bergen kulturskole Bergen kunstmuseum Bergen offentlige bibliotek Bergen Skolemuseum Det Hanseatiske Museum/Schøtstuene Edvard Grieg museum, Troldhaugen Siljustøl museum
Bergen kommunes nettverksorganisasjoner ("policyorganer") Bergen Media By Bergen Reiselivslag Fiskeriforum Vest Hordaland Olje og Gass IT-Vest Maritime Bergen Utdanning i Bergen
Kommunalt samarbeid Ansvarlig vertskap Hærverkskampanjen Bergen Sentrum AS Vest-Norges Brusselkontor
Lenker til kulturtilbud i Bergen Bergen Byspill Bergen Filharmoniske Orkester Bergen filmklubb Bergen Kameraklubb BIT Teatergarasjen Cinemateket USF Den nationale Scene Festspillene i Bergen Grieghallen Logen teater Nye Carte Blanche Universitetets bildesamling Vestnorsk filmsenter
Utdanningsinstitusjoner i Bergen Griegakademiet Høgskolen i Bergen Kunsthøgskolen i Bergen Norges Handelshøyskole Norsk Lærerakademi Studvest, avis av og for studenter ved Universitetet i Bergen Utdanning i Bergen Universitetet i Bergen
Mediebedrifter i Bergen BA BT Kystradioen NRK Hordaland TV2
Andre Bergenslenker Bergen kirkelige fellesråd Bergen Næringsråd Bergen og Omland Friluftsråd Bergensbilder Bergensscenarier Bro & Tunnelselskapet (bl.a. bompengering) Fritidsfiskeprosjektet Hansadagene (tysk/engelsk) it-Bergen
Vestlandets sparebankparti
Pål W. Lorentzen og Knut Ravnå har gjort Sparebanken Vest til en av de viktigste politiske drivkreftene på Vestlandet. - De beveger seg i et uryddig terreng, mener maktforsker.
Publisert: 09. jun. 2005 Øyulf Hjertenes Ogne Øyehaug «Sparebankpartiets» program er kort: Vestlendingen må få styre mer selv. Oslo-dominansen må brytes og vestlendingens tro på egen krefter bygges opp.
Med en forvaltningskapital på 50 milliarder kroner i ryggen har styreformann Lorentzen og administrerende direktør Ravnås økonomiske muskler til å engasjere seg på flere fronter.
Grunnlov, medier
* Banken står i spissen for Vestlandskonferansen, som starter i dag. Konferansen er et møtested for næringslivet, politikere og kulturnæringen på Vestlandet, og avholdes for sjette gang. Tema er næringsutvikling i og regionalt selvstyre.
* Banken er medarrangør av Grunnlovskonferansen i Grieghallen i november. Målet er blant annet å få grunnlovfestet regionalt selvstyre.
* Banken har kjøpt ti prosent av både Bergensavisen og Bergens Tidende, samt en eierpost i Rieber. Hensikten er sikre lokalt eierskap i viktige bedrifter på Vestlandet.
* Banken finansierer arbeidet med å skrive det som skal bli den første historien til Vestlandets, sett fra vest, i tre bind. Over 30 historikere er engasjert.
* Banken støtter prosjekter som jobber for bedre infrastruktur på Vestlandet, som Stad skipstunnel og kyststamvei.
- Fin grense Maktforsker Fredrik Engelstad mener Sparebanken Vest beveger seg i et politisk spenningsfelt når de engasjerer seg i politiske spørsmål som grunnloven. Engelstad er professor II og leder ved Institutt for samfunnsforskning.
- Det er et uryddig terreng de gir seg inn i. På den ene siden står de grunnlovskonservative, og på den andre siden står de som vil endre loven dramatisk, sier Engelstad.
Når banken legger til rette for debatt, kan de også bli en ressurs for politiske strømninger som vil noe mer, mener han.
- Det er en fin grense for hvor langt de kan gå uten at de blir trukket inn i partipolitikken. Om du stiller penger og talerstoler til rådighet for folk som vil løsrive Vestlandet fra Norge, blirdu fort en del av feltet selv.
Penger til film Informasjonsdirektør Jørn Lekve i Sparebanken Vest sier banken ikke har noen partipolitisk agenda.
- Det vi gjør er å bidra til å skape vekst og utvikling, i tråd med bankens visjon om at skal være en drivende kraft på Vestlandet, sier Lekve.
I tillegg til det politiske engasjementet, gir banken i år 40 millioner kroner til såkalt allmennyttige formål som idrett og kultur. Banken har blant annet et eget kunstnerstipend. Den har også en ramme på 50 millioner kroner til såkornkapital. Filminvesteringsselskapet Fuzz er blant annet støttet med to millioner.
Kommunalråd og tidligere byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) roser engasjementet.
- Det har aldri vært slik at det er Sparebanken Vest som skal bestemme hva som skal stå i grunnloven. Deres rolle er å starte en samfunnsdebatt fra en annen innfallsvinkel enn den partiene har. Det er bare positivt, sier Strøm-Erichsen.
Slik håndterer du en håpløs sjef
Er sjefen en dust? Her er tipsene som hjelper deg å holde ut med selv de mest ubehjelpelige lederemnene.

 STRESS OG PRESS: Den svenske karrierecoachen Nina Jansdotter mener at press og stress i arbeidslivet preger både ledere og medarbeidere. |
Publisert: 04. sep. 2005
Når sant skal sies er vel ikke alle «vanlige» ansatte helt perfekte, de heller. Men man kommer ikke bort fra at det som oppfattes som dårlig ledelse er noe av det som skaper mest misnøye på arbeidsplassen.
Fire av ti nordmenn mener sjefen er den viktigste årsaken til at de er frustrert på jobben, viser en undersøkelse som nylig ble utført av karriereportalen monster.no. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført i resten av Europa, med akkurat samme resultat.
Stress skaper ubalanse Den svenske karrierecoachen Nina Jansdotter mener at press og stress i arbeidslivet preger både ledere og medarbeidere.
- Ofte er problemet at sjefer har så mange arbeidsoppgaver at de ikke har tid til å lytte og bry seg om sine medarbeidere, sier Jansdotter til Bergens Tidende.
Hun lister opp følgende råd til dem som har en mistrøstig jobbhverdag, og sliter med en håpløs sjef:
* 1. Kjenn deg selv. Vit hvordan du reagerer i forskjellige situasjoner. Da slipper du å bli overrumplet, for eksempel når en sjef gir dårlige tilbakemeldinger.
* 2. Velg rett arbeidssted. Iblant er det viktigere å ha en leder du kommer godt overens med, enn de arbeidsoppgavene som passer deg best.
* 3. Unngå å havne i en klikk. Også på arbeidsplasser kan det være gjengdannelser. Hvis du plasserer deg i en bestemt gruppering får du venner - men også motstandere.
Gås er bedre enn svamp * 4. Ikke ta alt til deg. Iblant er det bedre å la vonde utfall prelle av - som vann på gåsen - i stedet for å suge til seg negativitet, som en svamp.
* 5. Velg dine strider. Iblant er det også rett å stå opp for seg selv, og si at nok er nok. Husk å forberede deg før du synger ut.
* 6. Mosjoner. Det kan høres rart ut, men konflikter på jobben høyner adrenalinnivået. Du er i en konstant forsvarsposisjon, og kan bli mer oppfarende og nærtakende eller avstumpet som en zombie. Fysisk aktivitet reduserer stresshormonene.
* 7. Husk at de færreste mennesker er håpløse - selv om oppførselen deres kan være det. I stedet for å la seg frustrere over sjefens dårlige sider, kan man prøve å rose det som er bra. Forhåpentligvis vil hun eller han da vise mer av den gode oppførselen. (Og ja, dette er samme taktikk som gjerne anbefales i oppdragelse av hunder og barn).
Venter for lenge * 8. Slutt å sladre. La ikke enhver samtale gå med til å baktale sjefer og kolleger. Det bidrar bare til å forsterke din negative holdning til jobben.
* 9. Våg å ta tak i de virkelige problemene. Like viktig som det er å la småsaker passere, må man si fra dersom kolleger mobbes eller ingenting fungerer på grunn av at det er så mange konflikter.
* 10. Hvis ingenting av dette hjelper - slutt.
- Generelt tror jeg mange av oss er for redde for å slutte i en jobb vi ikke trives i, sier Nina Jansdotter. - Det er selvsagt forståelig at man kvir seg for å si opp, dersom man ikke har en ny jobb å gå til. Men kanskje går det an å få andre oppgaver, og oppsøke nye miljø. I store og mellomstore bedrifter kan det å bytte avdeling for en stund, være akkurat det som skal til, sier Jansdotter til Bergens Tidende.
Butikken som overlever på ferske skillingsboller Den som setter tennene i en skillingsbolle, opplever en av hverdagens gleder. Nærbutikken i Hegglandsdalen overlever takket være varme skillingsboller. 
VELSMAKENDE: Ragnhild Solhaug tilbyr et helt brett med rykende ferske skillingsboller på veien mellom Os og Samnanger.
FOTO: ARNE NILSEN
 
FERSKE EGG: I butikken tilbys helt ferske egg hver dag.
FOTO: ARNE NILSEN
| Publisert: 03. aug. 2005 Tor Kristiansen - Vi har akkurat begynt på ferien og måtte bare stoppe for å få med oss noe nybakt, smiler Torbjørg og Kjell Kristoffersen fra Våge på Tysnes. De er på vei til ferie i Nord-Trøndelag og velger en søt, velsmakende lunsj denne dagen. Med hvert sitt nystekte wienerbrød i hånden nyter de øyeblikket. De stoppet her på ferieturen i fjor også, og gleder seg over å gjøre det samme i år.
Eneste møtepunkt For fem år siden var det egentlig snakk om å legge ned den lille dagligvarebutikken i Hegglandsdalen, dalen mellom Os og Samnanger. Aase Lønningdal ville det annerledes. Hun bodde i dalen og ville ikke rolig se på at døren ble stengt til dalens eneste faste møtepunkt. Hun ville bevise at en liten butikk fortsatt er liv laga.
- Det handler hele tiden om å overleve. For oss er varme skillingsboller redningen, innrømmer Aase Lønningdal.
 For fire år siden inngikk hun et samarbeid med Baker Brun og installerte bakerovn i butikken. Med gule plakater på lyktestolpene langs veien lokker hun bilister og syklister med varme skillingsboller og gratis kaffe. Det har svart seg. Mange stopper. De fleste går rett bort til bollehyllene og forsyner seg. Duften av nybakt bakverk er dessuten så sterk i butikken at det er umulig å motstå fristelsen.
God kontakt Inne i butikken står et lite bord med to stoler. Ute er det laget en egen terrasse med overbygde benker og bord for den som vil nyte varme boller med kanel i svingene. Innimellom munnfullene blir det tid til en prat.
- Kontakten er god. Jeg prater med alle, forteller Ragnhild Solhaug. Hun har sommerjobb i butikken hennes mormor drev i 25 år og trives bak disken. Det er ikke få boller hun steker i løpet av en dag. Nettopp praten med kundene gjør jobben litt ekstra meningsfull.
Søndag er beste handelsdag. Hegglandsdalen landhandel har åpen hver søndag mellom klokken 10 og 18. Det er sommersesongen som gjør at butikken overlever. Folk har mer tid til å stanse og nyte livet. Vinteren er tung og krevende, men de som skal på ski på Kvamskogen, stopper gjerne for å sikre seg en fersk bolle.
Nytenkning - Jeg må stadig tenke nytt. Det er spennende om butikken klarer seg, innrømmer Aase Lønningdal. Hun har støvler på og kommer rett fra drivhuset da vi møter henne. Der dyrker hun tomater, agurker og sukkererter. Hun dyrker dem med kjærlighet og forsikrer at smaken blir ekstra god.
Gårdsprodukter tror hun kan bli fremtiden for den lille butikken. Hun selger ferske, brune egg fra egen gård og dyrker også poteter, gulrøtter og andre grønnsaker med tanke på salg i butikken.
Hun vil prøve å skape et nytt marked og tar i disse dager kontakt med ulike produsenter. Utvikling må til, men om butikken overlever fem år til, vet hun ennå ikke. Mobbet fordi han var bergenser
Etter noen år på Østlandet har en bergensfamilie flyttet tilbake. Årsak: Sønnen (12) ble mobbet fordi han var bergenser. Av: Eivind Pettersen
– Sønnen vår ønsket ikke å gi slipp på sin bergenske identitet. Dette likte ikke medelevene, som stengte ham ute fra fellesskapet, forteller moren til BA. Gutten, hans foreldre og søsken, flyttet nylig tilbake til Bergen for å begynne et nytt liv.
De siste årene har familien bodd på et lite tettsted østpå. Moren satt som representant i Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). Likevel ble ikke mobbealarmen tatt på alvor.
– Klasseforstanderen visste hva som foregikk. Også at vi vurderte å flytte dersom det ikke bedret seg. Han lovet å ta affære, men ingen ting skjedde, sukker hun. Sønnen blir karakterisert som skoleflink og ressurssterk. Han hadde en kamerat, men han torde ikke være sammen med 12-åringen i skoletiden av frykt for å bli frosset ut.
– Jeg synes bergensere er mer tolerante og tar imot innflyttere på en annen måte enn vi opplevde østpå. Det har gått kjempefint, sier moren til BA.
Før hun flyttet skrev kvinnen leserbrev og uttalt seg til lokalradioen, men ønsker ikke navnet på trykk i BA – Jeg ville at elevene og foreldrene på gamleskolen skulle vite årsaken til at vi flyttet. Det får holde.
- SAMMENSATT Rektor på skolen der 12-åringen var elev mener problemstillingen er sammensatt. – Det er flere versjoner av saken. Dialekten var ikke eneste årsak til konflikten, sier rektoren. Han sier han ikke ble kjent med alvoret i saken før i sommer.
– Skolen satte inn ekstra ressurser på denne eleven, tydeligvis uten at det var nok. Slik sett har vi ikke gjort jobben vår. Det er beklagelig at familien har flyttet, sier rektoren til BA.
Et høflig spørsmålSvenskene er noen formelle jævler. Da jeg var barn, gjennomførte de en «du-reform». Over natten skulle hele folket si «du» til hverandre. Publisert: 08. okt. 2005 Torgrim Eggen Da den norske dø!-reformen ble gjennomført, er jeg imidlertid ikke sikker på hvor jeg var. Uansett var den effektiv. Enten du er skoleelev eller en av landets høyest dekorerte krigsveteraner har du hørt det: «Fløtt deg, 'a dø!». Det er jo så mye lettere å si ... og så mye mer naturlig ... enn «Unnskyld».
Har vi et problem med høflighet i dette landet? Et problem som attpåtil ser ut til å bli verre?
Jeg hadde levd to-tre måneder i Frankrike da jeg kom hjem til Norge og bodde noen dager på hotell. Til å begynne med syntes jeg den franske høfligheten var omstendelig og slitsom; jeg bodde i en landsby, og på spaserturen til butikken fikk jeg sikkert sagt mine «bonjour, monsieur», «bonjour, madame» og «ca. va bien» et dusin ganger. Man måtte pugge protokollen for å kjøpe et brød på korrekt vis. Så begynte jeg å like det.
Morgen på et av Oslos bedre hoteller. Jeg sto opp og skulle gå til frokost. Det første jeg la merke til var at de av hotellets ansatte som var ute i korridorene gjorde alt de kunne for å unngå å møte blikket mitt. De så heller i taket enn å tilkjennegi at jeg - gjesten - var der. Jeg stakk ned i Narvesen på hjørnet for å kjøpe en avis. Jeg holdt på å si «bonjour, monsieur» til fyren bak disken, men grep meg i det og kalkulerte at et morgenkjekt «hei!» fikk holde. Fyren bare glodde tilbake. Nesten fiendtlig, som om det var en grov homofil tilnærmelse jeg hadde kommet med.
Da jeg hadde satt meg i hotellets frokostsal, kom en serveringsdame og hilste meg på den mest fortryllende måte: «Skal du ha kaffe eller te?»
Jo, konkluderte jeg. Vi har et problem.
I Oslo er det ingen som reiser seg og tilbyr en høygravid kvinne plassen sin på buss eller trikk. Ikke engang en skrøpelig gammel dame på krykker kan regne med medlidenhet. (Det kan tenkes at de som blir sittende har møtt den samme sure kjerringen som jeg ville gi plassen min engang. «Ser jeg ut som om jeg ikke kan stå på beina, kanskje?» smalt det fra henne.) Nesten mest fascinerende er det å høre den som gjør det korrekte komme med unnskyldninger: «Jeg skal av snart uansett.» Altså: Jeg gjør ikke noe offer for din skyld. Du må bare ikke tro at jeg er høflig.
Hvordan er det blitt flaut å vise høflighet? Sosialantropologen Ang Nha Longva, født i Vietnam og bosatt i Norge siden 30 år, har skrevet en avhandling om nordmenns uhøflighet. «Nordmenn oppfatter høflighetsfraser som hyklerske og overflatiske,» sier hun. «De tar alt de sier veldig alvorlig, og forventer at hvert ord skal være noe som uttrykker en mening.»
Det er sikkert flott, men man kommer ikke utenom at i et stort samfunn - der flertallet vil være fremmede for hverandre - fungerer høflighetsfrasene og formene som smøring. De får transaksjonene til å gli mer smertefritt.
New York er et slikt samfunn. Selv på Manhattan, så langt fra en fransk landsby det er mulig å komme, er det ikke uvanlig å høre «How you doin'?» fra en forbipasserende, når dere to er de eneste på fortauet. Havner man i trengsel og skumper borti noen, forventes det at dere begge sier «excuse me», også den som får en hard albue i nyrene. Høflighetsfrasene slår ring om det personlige rommets integritet, selv (og kanskje særlig) når det personlige rommet er så lite som på Manhattan.
Amerikansk høflighet tar ikke generasjons- eller klassehensyn. De mest brutalt utseende ghetto thugs holder opp døren for damer og peprer språket sitt med «sir» og «ma' am». (Man kan lure på hvorfor norske hip hop-wannabes kopierer både klesstilen, språket og musikken deres, men trekker grensen ved dette.)
Det finnes et åpenbart innslag av klassebevissthet i den manglende norske høfligheten. Man forbinder høflighetsformene med embetsmannsstaten og det gamle samfunnet, det som sosialdemokratene jevnet med jorden. Idealene her var nøysomhet og forakt for det forfinede, det jålete. Og det er ikke til å komme utenom at det er en snev av jåleri i klassisk høflighet og skikk og bruk. Det er nettopp vitsen. Etikette er et område der noen ord kan gjøre en fillete boms til en herre. (Og, bør man legge til, en «høyprofilert» milliardær til en boms.)
Erik Lundesgaard utgav denne uken en moderne Skikk og bruk, med bakgrunn som statsviter fra universitetet, vestibylevert på Nationaltheatret og omviser på Slottet. Lundesgaard sier at situasjonen er «prekær». Da Waldemar Brøgger ga ut sin klassiske 600 siders Skikk og bruk i 1965, sa han omtrent det samme. Bakgrunnen var rock 'n' roll-bølgen og det gryende ungdomsopprøret. «Når sannheten skal sies,» skrev Brøgger, «har den enkelte aldri følt seg så rådvill (...) Ungdommen har ingen rettesnor.» Boken ble en bestselger og gikk i mange opplag.
Men åpenbart til liten nytte. Nå har Brøggers «rådville» ungdomskull oppdratt en ny generasjon voksne. Skikk og bruk er blitt esoterika på linje med rosemaling og frimerkesamling. Bare å skrive om temaet, sitter jeg her og fornemmer, gir deg en slags klebrig støv på fingrene. Det er gammeldags. Det som en gang var den borgerlige dannelsens høysete, altså partiet Høyre, er blitt et «Fløtt deg, 'a dø!»-parti som alle de andre. Eller de blir det så fort Inge Lønning går av for aldersgrensen.
Har vi ikke engang nevnt mobiltelefonen? La meg nøye meg med å fortelle at jeg skriver disse siste linjene på et tog. Bak meg sitter en mann som virker stokk døv, og som derfor har ringesignalet sitt skrudd på elleve. De som ringer ham hører åpenbart enda dårligere.
Men uhøflig? Å nei. Man må kjenne reglene for å kunne bryte dem.
Etikette er et område der noen ord kan gjøre en fillete boms til en herre
- Belite
Belite har to bruksområder: 1) i uttrykket "det kan du belite deg på" 2) i uttrykkene "no må dubelite deg" og "eg belitar meg ikkje". Mange ord begynner med be på bergensk. De fleste av disse ordene har vi lånt fra det nedertyske språkområdet - fra Nord-Tyskland og Nederland. På nederlandsk har man ordet belijden, som betyr tilstå, innrømme, erkjenne, bekjenne. Det brukes mye i religiøs betydning (bekjenne synder,bekjenne sin tro), har tidligere hatt en videre betydning. Da betyr "no må du belite deg" at du må innrømme at du fx tråkket på streken. "Eg belitar meg ikkje" blir da jeg innrømmer ikke noe som helst, jeg står på mitt. På nederlansk brukes belijden refleksivt (zich belijden) i noen sammenhenger. Dersom belite er lånt fra nederlandsk, har det vært i bymålet en tid. Men det er ikke med i eldre ordbøker. En grunn kan være at ordet har vært så tilknyttet barnelek at det har forsvunnet fra vokabularet sammen med lekene.
Ordbokmakerne kan ha glemt det, eller kan ha trodd at ordet var gått av bruk.
Uttrykket "det kan du belite deg på" kan rett og slett være at det kan du lite på, som har fått en forsterket form under innflytelse av "belite seg". Slik snakker bergenserne De fleste bergenserne snakker moderat gatebergensk, mens en av tre over 60 år snakker meget penbergensk. Det gjør overraskende nok nesten ti prosent av de under 15 også.
GRAFIKK: KNUT HJORTLAND TEGNING: SVEN TVEIT Lotte Schønfelder Publisert: 18. jan. 2005
Det viser en helt unik språktest bt.no har gående. Bergensere er interessert i det meste - eller kanskje rettere: alt som har med Bergen og byens innbyggere å gjøre. Men visse bergenske fenomener interesserer også innflyttere.
Det er for eksempel denne dialekten, dette skarrende bergenske som skiller seg så markert ut fra andre norske dialekter. En bergenserinne har endatil tatt doktorgraden på bergensdialekten og siden gitt avhandlingen ut i populærvitenskapelig bokform. For det finnes som antydet alltid interesserte bergensere.
Test? Ja takk! Dessuten finnes det på Universitetet innflyttete filologer som også er interesserte. Og som blant annet kan fortelle garvete bergensere at ikke alle ord vi tror er typisk bergenske, er det - noe vi naturligvis ikke liker.
Men filologene liker såkalte sosiolekter. Og så falt det seg slik at en innflyttet journalist i bt.no kom i prat med professor i nordisk språkvitenskap, Gunnstein Akselberg fra Voss, om de bergenske sosiolekter og «kanskje vi skulle lage en test?» sa journalisten. «Ja!» sa professoren. Slik ble det, til glede for språkforskningen. Sans for det saftige E du halatt, eller? Kartlegger penbergensk på bt.no Fra nett til vitenskap Så vidt vår kollega har klart å finne ut, er dette første gang leserne av en norsk nettavis kan ha bidratt direkte til vitenskapen.
- Unikt! sier Akselberg begeistret. - Det finnes ikke tilsvarende undersøkelse på en dialekt. Totalt har 56.000 lesere vært innom testen, inkludert de som ikke fullførte.
|