Vestlandets sparebankparti

Pål W. Lorentzen og Knut Ravnå har gjort Sparebanken Vest til en av de viktigste politiske drivkreftene på Vestlandet. - De beveger seg i et uryddig terreng, mener maktforsker.

Publisert: 09. jun. 2005
Øyulf Hjertenes
Ogne Øyehaug
«Sparebankpartiets» program er kort: Vestlendingen må få styre mer selv. Oslo-dominansen må brytes og vestlendingens tro på egen krefter bygges opp.

Med en forvaltningskapital på 50 milliarder kroner i ryggen har styreformann Lorentzen og administrerende direktør Ravnås økonomiske muskler til å engasjere seg på flere fronter.

Grunnlov, medier

* Banken er medarrangør av Grunnlovskonferansen i Grieghallen i november. Målet er blant annet å få grunnlovfestet regionalt selvstyre.

* Banken har kjøpt ti prosent av både Bergensavisen og Bergens Tidende, samt en eierpost i Rieber. Hensikten er sikre lokalt eierskap i viktige bedrifter på Vestlandet.

* Banken finansierer arbeidet med å skrive det som skal bli den første historien til Vestlandets, sett fra vest, i tre bind. Over 30 historikere er engasjert.

* Banken støtter prosjekter som jobber for bedre infrastruktur på Vestlandet, som Stad skipstunnel og kyststamvei.

- Fin grense
Maktforsker Fredrik Engelstad mener Sparebanken Vest beveger seg i et politisk spenningsfelt når de engasjerer seg i politiske spørsmål som grunnloven. Engelstad er professor II og leder ved Institutt for samfunnsforskning.

- Det er et uryddig terreng de gir seg inn i. På den ene siden står de grunnlovskonservative, og på den andre siden står de som vil endre loven dramatisk, sier Engelstad.

Når banken legger til rette for debatt, kan de også bli en ressurs for politiske strømninger som vil noe mer, mener han.

- Det er en fin grense for hvor langt de kan gå uten at de blir trukket inn i partipolitikken. Om du stiller penger og talerstoler til rådighet for folk som vil løsrive Vestlandet fra Norge, blirdu fort en del av feltet selv.

Penger til film
 Informasjonsdirektør Jørn Lekve i Sparebanken Vest sier banken ikke har noen partipolitisk agenda.

- Det vi gjør er å bidra til å skape vekst og utvikling, i tråd med bankens visjon om at skal være en drivende kraft på Vestlandet, sier Lekve.

I tillegg til det politiske engasjementet, gir banken i år 40 millioner kroner til såkalt allmennyttige formål som idrett og kultur. Banken har blant annet et eget kunstnerstipend. Den har også en ramme på 50 millioner kroner til såkornkapital. Filminvesteringsselskapet Fuzz er blant annet støttet med to millioner.

Kommunalråd og tidligere byrådsleder Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) roser engasjementet.

- Det har aldri vært slik at det er Sparebanken Vest som skal bestemme hva som skal stå i grunnloven. Deres rolle er å starte en samfunnsdebatt fra en annen innfallsvinkel enn den partiene har. Det er bare positivt, sier Strøm-Erichsen.

Slik håndterer du en håpløs sjef

Er sjefen en dust? Her er tipsene som hjelper deg å holde ut med selv de mest ubehjelpelige lederemnene.

STRESS OG PRESS: Den svenske karrierecoachen Nina Jansdotter mener at press og stress i arbeidslivet preger både ledere og medarbeidere.

Publisert: 04. sep. 2005

Når sant skal sies er vel ikke alle «vanlige» ansatte helt perfekte, de heller. Men man kommer ikke bort fra at det som oppfattes som dårlig ledelse er noe av det som skaper mest misnøye på arbeidsplassen.

Fire av ti nordmenn mener sjefen er den viktigste årsaken til at de er frustrert på jobben, viser en undersøkelse som nylig ble utført av karriereportalen monster.no. Tilsvarende undersøkelse er gjennomført i resten av Europa, med akkurat samme resultat.

Stress skaper ubalanse
Den svenske karrierecoachen Nina Jansdotter mener at press og stress i arbeidslivet preger både ledere og medarbeidere.

- Ofte er problemet at sjefer har så mange arbeidsoppgaver at de ikke har tid til å lytte og bry seg om sine medarbeidere, sier Jansdotter til Bergens Tidende.

Hun lister opp følgende råd til dem som har en mistrøstig jobbhverdag, og sliter med en håpløs sjef:

* 1. Kjenn deg selv. Vit hvordan du reagerer i forskjellige situasjoner. Da slipper du å bli overrumplet, for eksempel når en sjef gir dårlige tilbakemeldinger.

* 2. Velg rett arbeidssted. Iblant er det viktigere å ha en leder du kommer godt overens med, enn de arbeidsoppgavene som passer deg best.

* 3. Unngå å havne i en klikk. Også på arbeidsplasser kan det være gjengdannelser. Hvis du plasserer deg i en bestemt gruppering får du venner - men også motstandere.

Gås er bedre enn svamp
* 4. Ikke ta alt til deg. Iblant er det bedre å la vonde utfall prelle av - som vann på gåsen - i stedet for å suge til seg negativitet, som en svamp.

* 5. Velg dine strider. Iblant er det også rett å stå opp for seg selv, og si at nok er nok. Husk å forberede deg før du synger ut.

* 6. Mosjoner. Det kan høres rart ut, men konflikter på jobben høyner adrenalinnivået. Du er i en konstant forsvarsposisjon, og kan bli mer oppfarende og nærtakende eller avstumpet som en zombie. Fysisk aktivitet reduserer stresshormonene.

* 7. Husk at de færreste mennesker er håpløse - selv om oppførselen deres kan være det. I stedet for å la seg frustrere over sjefens dårlige sider, kan man prøve å rose det som er bra. Forhåpentligvis vil hun eller han da vise mer av den gode oppførselen. (Og ja, dette er samme taktikk som gjerne anbefales i oppdragelse av hunder og barn).

Venter for lenge
* 8. Slutt å sladre. La ikke enhver samtale gå med til å baktale sjefer og kolleger. Det bidrar bare til å forsterke din negative holdning til jobben.

* 9. Våg å ta tak i de virkelige problemene. Like viktig som det er å la småsaker passere, må man si fra dersom kolleger mobbes eller ingenting fungerer på grunn av at det er så mange konflikter.

* 10. Hvis ingenting av dette hjelper - slutt.

- Generelt tror jeg mange av oss er for redde for å slutte i en jobb vi ikke trives i, sier Nina Jansdotter. - Det er selvsagt forståelig at man kvir seg for å si opp, dersom man ikke har en ny jobb å gå til. Men kanskje går det an å få andre oppgaver, og oppsøke nye miljø. I store og mellomstore bedrifter kan det å bytte avdeling for en stund, være akkurat det som skal til, sier Jansdotter til Bergens Tidende.

Butikken som overlever på ferske skillingsboller
Den som setter tennene i en skillingsbolle, opplever en av hverdagens gleder. Nærbutikken i Hegglandsdalen overlever takket være varme skillingsboller.
 

VELSMAKENDE: Ragnhild Solhaug tilbyr et helt brett med rykende ferske skillingsboller på veien mellom Os og Samnanger.

FOTO: ARNE NILSEN

FERSKE EGG: I butikken tilbys helt ferske egg hver dag. FOTO: ARNE NILSEN

Et høflig spørsmål

•  Belite
  Belite har to bruksområder:
  1) i uttrykket "det kan du belite deg på"
  2) i uttrykkene "no må dubelite deg" og "eg belitar meg ikkje".
  Mange ord  begynner med be på bergensk. De fleste av disse ordene har vi lånt fra det nedertyske språkområdet - fra Nord-Tyskland og Nederland. På nederlandsk har man  ordet belijden, som betyr tilstå, innrømme, erkjenne, bekjenne. Det brukes  mye i religiøs betydning (bekjenne synder,bekjenne sin tro), har tidligere hatt en videre betydning.  Da betyr "no må du belite deg"  at du må innrømme at du  fx tråkket på streken. "Eg  belitar meg ikkje" blir da jeg innrømmer ikke noe som helst, jeg står på mitt.
  På nederlansk brukes belijden refleksivt (zich belijden) i noen sammenhenger. Dersom belite er lånt fra nederlandsk, har det vært i bymålet en tid. Men det er  ikke med i eldre ordbøker. En grunn kan være at ordet har vært så tilknyttet barnelek at det har forsvunnet fra vokabularet sammen med lekene.

Ordbokmakerne kan ha glemt det, eller  kan ha trodd at ordet var gått av bruk.

Uttrykket "det kan du belite deg på" kan rett og slett være at det kan du lite på,  som har fått en forsterket form under innflytelse av "belite seg".
Slik snakker bergenserne
De fleste bergenserne snakker moderat gatebergensk, mens en av tre over 60 år snakker meget penbergensk. Det gjør overraskende nok nesten ti prosent av de under 15 også.

GRAFIKK: KNUT HJORTLAND
TEGNING: SVEN TVEIT
Lotte Schønfelder
Publisert: 18. jan. 2005

Det viser en helt unik språktest bt.no har gående.
Bergensere er interessert i det meste - eller kanskje rettere: alt som har med Bergen og byens innbyggere å gjøre. Men visse bergenske fenomener interesserer også innflyttere.

Det er for eksempel denne dialekten, dette skarrende bergenske som skiller seg så markert ut fra andre norske dialekter. En bergenserinne har endatil tatt doktorgraden på bergensdialekten og siden gitt avhandlingen ut i populærvitenskapelig bokform. For det finnes som antydet alltid interesserte bergensere.

Test? Ja takk!
Dessuten finnes det på Universitetet innflyttete filologer som også er interesserte. Og som blant annet kan fortelle garvete bergensere at ikke alle ord vi tror er typisk bergenske, er det - noe vi naturligvis ikke liker.

Men filologene liker såkalte sosiolekter. Og så falt det seg slik at en innflyttet journalist i bt.no kom i prat med professor i nordisk språkvitenskap, Gunnstein Akselberg fra Voss, om de bergenske sosiolekter og «kanskje vi skulle lage en test?» sa journalisten. «Ja!» sa professoren. Slik ble det, til glede for språkforskningen.
 Sans for det saftige
 E du halatt, eller?
 Kartlegger penbergensk på bt.no
Fra nett til vitenskap
Så vidt vår kollega har klart å finne ut, er dette første gang leserne av en norsk nettavis kan ha bidratt direkte til vitenskapen.

- Unikt! sier Akselberg begeistret. - Det finnes ikke tilsvarende undersøkelse på en dialekt. Totalt har 56.000 lesere vært innom testen, inkludert de som ikke fullførte.