|
|
|
|
Skriften.htm.
|
|
theBergenPost1LIGHT 
| ||||||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
UBB-SO-0246
|
Skriften på veggenDe er ikke fritt for at noen ser rødt når graffitien angriper netthinnen med eksotiske blomster og uforståelig signaturbabbel. Men er betong så vakkert da?
Publisert: 2005TRUDE HAUGBergen er full av skribbel og skrift. Undergangene er fritt vilt, store ødslige flater i betong får det til å klø i sprayboksarmen. Fargene er ofte forunderlig glade og optimistiske. Og mange. Harmoni er noe som hører til et annet sted. Eller i en annen tid.Men graffitien hører til her og nå. Selv om sikkert mye kan sies om en eventuell arv fra tidligere kulturer, veggmalerier, folkekunst. De skriblet før i tiden også. Som den nordboeren som sto i en katedral i Istanbul på 1200-tallet og risset inn i veggen ordene «Jeg var her».Vil bli sett
|
|
 |
Forrige gang Hanne Ørstavik ble oversatt til fransk, skar det seg. Likevel er hun kjempeglad for at det nå blir dobbeltutgivelse på dansk og fransk.
Publisert: 31. jul. 2005
SILJE STAVRUM NOREVIK
Hanne Ørstaviks romaner er oversatt til tolv språk. Deriblant serbisk, ungarsk og albansk. Nå kommer romanene «Kjærlighet» og «Presten» på fransk. Det betyr mye for den kritikerroste forfatteren. Ørstavik har selv et tett forhold til språket som hun har studert. Men da «Like sant som jeg er virkelig» ble oversatt i 2000 gikk det ikke bra. I forbindelse med en årlig, nordisk festival i Normandie ble romanen årets utvalgte for oversettelse.
- Oversettelsen var så dårlig at jeg bare måtte bryte med forlaget. Alt var forandret. Språket var blitt mer blomstrende, og til og med tittelen var gjort om på. Det var så tydelig at alt var gjort raskt og av kommersielle hensyn, forteller Hanne Ørstavik.
Som forfatter synes hun nemlig det er et tveegget sverd å bli oversatt.
- Det er fantastisk kjekt å bli lest i utlandet. Men samtidig er det jo mine romaner og i språket det skjer. Det gjør oversettelsesprosessen veldig skjør. Teksten skal gjennom oversetterens kropp. Om ikke oversettelsen er god, ødelegger det veldig mye.
Ingen kommersielle hensyn
Nå skal bøkene ut på det lille, fransk-kanadiske forlaget Les Allusifs. Det er hun godt fornøyd med.
- Her er det ikke snakk om oversettelse fordi bøkene skal generere penger. Det er det fine med å bli oversatt. Oftest er det nemlig oversettere som har lest teksten, og som ønsker å jobbe med den.
Det franske forlaget er et nisjeforlag som satser bevisst på kortere romaner. Hanne Ørstavik regner med å ha tett kontakt med oversetteren.
- Når jeg forstår språket er det kjekt å ha det. Men etter at boken er ferdig oversatt vil jeg ikke ha noe med den å gjøre. Man har slitt så mye med å gi form til boken på eget språk, da blir det for mye å forholde seg til oversettelsen. Det er faktisk helt grusomt, smiler Hanne Ørstavik.
Siden 1994 har Hanne Ørstavik utgitt syv romaner. To av dem blir nå oversatt til dansk.
- Men strengt tatt. Burde ikke danskene lese bøkene dine på norsk?
- Jo. Hvis man er litteraturinteressert så leser man nok skandinavisk litteratur på originalspråket. Men for mange synes det å være en uforklarlig barriere mellom landene. Det er nesten som kløften mellom Ronja og Birk i Astrid Lindgrens fortelling; man kan så lett hoppe, men gjør det ikke.
- Diktet «Efter Freden» ble skrevet av min bestefar, Sigurd Elholm (bildet), som en hyllest til den første 17. mai etter annen verdenskrig, skriver Ann Margareth Knickelbein i en e-post til Bergens Tidende.
I RETUR: Sigurd Elholm skrev diktet «Efter Freden», og sendte det til USA. Seksti år etterpå er det kommet i retur til Bergens Tidendes redaksjon.  GJEMT, MEN IKKE GLEMT. Diktet «Efter Freden» slik det så ut i håndskrift.  GATEN. Wessels gate på Møhlenpris slik den så ut da Sigurd Elholm så og hørte de tyske soldatene trampe gjennom gaten i 1940.
|
Publisert: 14. mai. 2005
Knickelbein er sykepleier og bor i byen Folsom, ikke langt fra Sacramento i California.
Diktet dukket opp da Ann og hennes far Erling Elholm gikk igjennom noen gamle brev fra bestefaren. 80 år gamle Erling Elholm emigrerte til USA på slutten av førtitallet og det var korrespondansen med faren gjennom femti år han og datteren gikk igjennom da diktet dukket opp.
Sigurd Elholm var frisørmester, og frisørforretningen han etablerte, feirer i år anselige nitti år. Ann Margareth Knickelbein mener det er den eldste familiedrevne frisørforretningen i Bergen. Den drives i dag av Sigurds barnebarn Per Even Elholm i Christian Michelsens gate 11.
Per Even Elholm forteller at bestefaren var kjent som en skrivende mann og et muntrasjonsråd i frisørlauget, som han også i en periode var leder for.
Efter Freden
Sigurd Elholm (1887 - 1968)
Circa 17 Mai 1945
For første gang efter freden
vi er kommen sammen her til fest.
For første gang har vi gleden
i fri utfoldelse som gjest.
Den har nok vert tilstede
i aarene som nu er gaat -
men den er vel mer blit holdt nede,
og dette forstår vi godt.
Det var nemlig ingen glede
den morgen da vi dem saa-
de fremmede i gaten der nede
med geværet i anlag gaa.
Vi følte i samme nuet
at disse kom ikke med godt-
vi følte oss alle truet
og det fikk vi snart forstaat.
Vi skal ikke lenger dvele
ved alt dette der de drog frem-
hvorledes de jernskodde hele
har trampet paa land og paa hjem.
Vi skal bare mindes de mange
som virkelig ofrede alt
igjennom de aarene lange
da det for oss alle gjaldt.
Og aldri vi glemmer den stunden
da flaggene gikk til tops-
det var med en egen undren
vi alle stirret der opp.
Da følte vi atter gleden
hvordan den strømmede ut -
ut mot den lengtende freden
som vi mødte i maidagens skrud.
Atter er landet vaart eget
dette land vi av fedrene fikk -
vi er alle taknemlig beveget
at det likevel gik som det gik .
Og vi, vi kan bare takke og bede
for os selv og for slektene frem-
at de fremmede aldrig betrede
maa vaart fedrene land og vårt hjem.
For påvirket til å blåse
Politiet fikk lørdag ettermiddag melding om en bilist i en Skoda med prøveskilter som kjørte vinglete i Helleveien. Men innen politiet kom til stedet var bilisten forsvunnet. Publisert: 25. jun. 2005
Tor Mørseth
Hans noe spesielle kjøremåte gjorde imidlertid at politiet via innkomne telefoner kunne følge hans ferd til Gravdalsveien, hvor politiet ba ham avlegge en blåseprøve. Den var han ifølge politiet for ruset til å gjennomføre. Ifølge operasjonsleder ved Hordaland politidistrikt er det mistanke om at mannen var ruset på andre stoffer enn alkohol. Han ble tatt inn til utvidet blodprøve. Dømt for å klype bussjåfør i nesen
20-åringen satt på bussen på vei fra vorspiel da han plutselig fant ut at han ville av. Det gikk ut over et sidespeil - og sjåførens nese.
Publisert: 11. jun. 2005
Kristin Jansen
Den 20 år gamle mannen ble i Midhordland tingrett dømt til fengsel i 30 dager for vold og skadeverk. Han må også betale 7500 kroner i erstatning til HSD for å ha knust et sidespeil og knekt en vindusvisker. I retten forklarte han at han gikk løs på bussen fordi sjåføren ikke ville slippe han inn igjen etterpå. En måned senere var mannen på nytt på vei fra vorspiel og havnet på en buss som ble kjørt av den samme sjåføren som sist. Først kom 20-åringen med en rekke ukvemsord. Deretter tok han tak rundt halsen på sjåføren, kløp han i nesen og ga han et klaps
Pågrep drapsku 
(VG Nett) Da kua drepte en bussjåfør som tisset på veien, måtte nigeriansk politi gå til pågripelse.
Av MORTEN ØVERBYE
Den afrikanske kua, som var på frifot i Ojo-distriktet utenfor Lagos, såret også flere øyenvitner til drapet.
- Kua ble gal, løp på bussjåføren og stanget ham ned. Forsøkene på å gjenopplive mannen var nytteløse, sier polititalsmann Olubode Ojajuni til Reuters.
Flere tilskuere krevde at kua måtte henrettes på stedet, men politiets distriktsjef beordret at den skulle tas levende.
- Forstår du hva det krever å arrstere en gal ku? Vi brukte list og arresterte kua, som nå sitter i arresten på politistasjonen, sier en lokal politimann til nyhetsbyrået.
Drapet skjedde torsdag denne uken. Ojajuni sier at politiet nå leter etter kuas eier, for å tiltale ham for dårlig kontroll over kua.
(VG NETT 11.06.05 )
Mediemonster
På scena står ein PR-rådgjevar og osar av sjølvtillit. Eg sit i salen og høyrer han fortelje om Forsvaret og budsjettsmellen, om Vinmonopolet og smøreturene, om Bondevik og kriseleiing. Om du nokon gong skulle få søkelyset retta mot deg, så er dette mannen du skal ringe til.
|
|
Publisert: 22. mai. 2005
Han er rådgjevar og redningsmann for ditt gode namn og rykte.
Irritasjonen sig inn
Eg har flydd til Oslo grytidleg om morgonen, eg har betalt i dyre dommar for å vere med på dette seminaret om omdømme og kommunikasjon. Klokka er berre kvart over ni, men alt no merkar eg irritasjonen sige over meg. PR-rådgjevaren snakkar vidare om kor mykje han har klart å skjule for media, kor mykje han og kollegaene kan klare å legge lokk på, om dei berre slepp til i tide. «Face the fear - feed the beast», seier rådgjevaren. Mat mediedyret med det som skal til for å få det til å gløyme deg fortast mogleg! Før han rundar av i power-point - triumf og gir oss telefonnummeret sitt, deler han si største bragd med oss i salen. Tydeleg stolt kan han fortelje at «Like over nyttår, utanfor kysten av Sør Amerika, køyrde eit norsk skip ein lokal fiskebåt i senk. Tre av fiskarane omkom - men det fekk media aldri vite noko om!»
Publikum klappar, irritasjonen stig stadig i meg. For sjølv om eg har sett menn av same kaliber mange gonger før, sjølv om eg sikkert ikkje er aleine om å tenke at PR-rådgjevaren både er usympatisk og useriøs, så vert eg like overraska kvar gong eg ser det: Slike menn har makt! Det er desse karane som kan kunsten, berre dei kan redde sjela di når villdyret vaknar og blodtåka kjem sigande, berre dei kan temme sjølvaste, styggaste mediemakta.
Ein hypotese
For å få noko mindre deprimerande å tenke på, finn eg fram penn og papir. Eg lagar ein liten hypotese der eg deler det norske folk i tre: Den første gruppa er journalistar: folk som jobbar i media. Den andre kategorien er næringslivet: folk som fryktar media. Til slutt har vi folk som lever av folk som fryktar media, altså PR-rådgjevarane. I ein sjukleg syklus lever dei tre i spenning mellom dramatiske avsløringar og dunkle tilsløringar.
Det store spørsmålet er: Kvifor er mediemakta så truande? Kva er det eigentleg som skremmer oss slik? No er det freistande å kontakte samfunnsvitskapens rockeprest, akademias svar på Bjørn Eidsvåg:
Frank Aarebort har svar på dei store spørsmåla! Og ikkje berre har han kloke svar - han legg dei ut på internett slik at den som vil kan finne trøyst og meining i verdsveven.
På innsida av mediemonsteret
Og tenkte eg det ikkje: På innsida av mediemonsteret, bakom biletet av frådande formuleringar og drepande replikkar, der finn du journalistane.
Og i følgje Frank Aarebrot sit dei der og tenkjer med seg at VG og Dagbladet berre vert meir og meir like på Se og Hør mens dei ser fram til å stemme SV eller Ap til hausten i håp om at den norske innvandringspolitikken skal verte mindre restriktiv og at homofile skal få rett til å adoptere barn. Og spør du dei kva dei vil ha, så svarar dei unisont: «Vi vil ha utanriksstoff og kultur - vi orkar ikkje meir sport og kjendisstoff!»
Med andre ord: Dei same journalistane som PR-rådgjevaren kallar for villdyr, kallar Frank Arebrot for politisk korrekte. Er det verkeleg snakk om same yrkesgruppe? Uansett er ein ting klinkande klart: journalistane har eit omdømmeproblem. Og det siste dei treng er ein PR-rådgjevar!
Skremmande metafor
For makta ligg nettopp i rådgjevaren si forteljing: Mediemonsteret er utan samvit, berre svolten på nye skandalar. Individet er makteslaus i møte med monsteret. Sjølv om alle veit at mediemonsteret eigentleg ikkje finst, er dette like fullt ein skremmande virkningsfull metafor som får sjølv kloke folk til å gjere dumme ting. Motmakt mot denne maktesløysa kan vere å halde fast ved andre viktige versjonar av mediebiletet: Vi treng dyktige journalistar meir enn nokosinne, vi treng openheit i næringslivet for å oppretthalde eit ope samfunn. For når innsatsen for å skjule feilgrep og ulukker blir større enn innsatsen for å unngå feila i seg sjølv, er verdien av ei fri og pågåande presse fort å miste av syne.
Motmakt
Mediemakt er sjølvsagt langt meir enn summen av alle journalistar og redaktørar, det dreier
seg om ulike kryssande av krefter som ikkje alltid er like lett å skille frå kvarandre. Så langt har mediekritikk handla mykje om å diskutere korleis den store mediemakta forvaltar sitt ansvar for enkeltindivida. Det er ein viktig debatt som sikkert skulle hatt meir plass i det daglege mediebiletet. Men denne debatten dreier seg så ofte om presset på den som får søkelyset retta mot seg at det kan synast som om vi gløymer den konstruktive krafta som også ligg her. For mens mediekritikken for det meste fokuserer på moglege overtramp, vert det altfor sjeldan diskutert kva for motmakt media kan vere på enkeltindividets vegner. Som så ofte er vi mest oppmerksame på det som ikkje fungerer som det skal. Det er ikkje det minste rart at PR-rådgjevarane tener gode pengar når journalistane sjølv er blitt vår tids største medieoffer.
Zachen er solgt
Eiendomsinvestor Knut Jørgen Hauge kjøpte i dag restaurant- og kontorkomplekset Zachariasbryggen for 110 millioner kroner
SOLGT: Zachariasbryggen kostet 110 millioner kroner.
 |
Pål Andreas Mæland
Publisert: 07. jun. 2005
Dermed har et landemerke i Bergen sentrum - og et av de mest populære stedene å nyte dyre dråper langs sjøkanten - skiftet eier.
Restaurantkomplekset ble oppført i 1988, basert på tegningene over de gamle sjøbodene som stammet fra 1703. Eier har hele tiden vært Gjensidig Skadeforsikringsselskap (Sjøtrygdgruppen). I dag kunne de altså innkassere 110 millioner kroner fra Knut Jørgen Hauge Eiendom AS.
- For Sjøtrygdgruppen har Zachariasbryggen vært en langsiktig investering. Eiendommen har vært i gruppens eie i mer enn 16 år. Vi synes nå at tiden var moden for å realisere gevinst på den investeringen vi gjorde i 1988, sier administrerende direktør Steinar Dahl.
Endelig er bergensk lovlig språk
Fra i dag av er bergensk i praksis godkjent som norsk skriftspråk. Heretter er det for eksempel tillatt å skrive bygden, hytten, jenten, solen, barnene og syv.
 GODKJENT: Det er ingen grunn for bergenseren til å henge med leppen mer. Nå kan vi skrive bergensk uten å bryte språkreglene.
|
Publisert: 01. jul. 2005, FINN BJØRN TØNDER
Det er Kultur- og kirkedepartementet som har fastsatt ny rettskrivningsnormal for bokmål med virkning fra 1.juli 2005. Endringene består i at en del lite brukte former går ut av ordlistene, mens tradisjonelle former som er mye brukt, blir godkjent som en del av den offisielle rettskrivningen. I tillegg blir selve rettskrivningssystemet i bokmål forenklet ved at skillet mellom hovedformer og sideformer forsvinner. Sideformer er de former som står oppført i klammeparentes i ordlistene, og som ikke skal brukes i lærebøker og i statstjenesten.
Bergensk blir lovlig
Fra i dag av blir altså bergensk i praksis lovlig. Ja, for Bergens Tidende, for eksempel, har i årevis syndet mot norske rettskrivningsregler når vi har skrevet bygden, hytten, solen og jenten. Ifølge den nye regelen for bøyning av hunkjønnsord kan det norske folk nå velge mellom artiklene en og ei og endelsene a og en. I praksis betyr det at bokmål er blitt mer konservativt enn tidligere, og at bergenserne endelig kan skrive som vi snakker. Og glemme hunkjønn fullstendig. For nå er det vedtatt at alle hunkjønnsord som før hadde -a i bestemt form entall, nå får valgfritt -a/-en. Du kan altså trygt skrive jenten, og håpe på at korrektursystemet på datamaskinen din også godtar det.
Syv blir også tillatt
Bergen blir ofte omtalt som byen mellom de syv fjell. Men i løpet av de siste 50 år har det ikke vært korrekt norsk å skrive syv. Fra i dag av behøver du aldri mer å skrive sju. Bare spør Norsk språkråds direktør Sylfest Lomheim. Han kan også bekrefte at det blir endringer når det gjelder bestemt form flertall av flere intetkjønnsord. Heretter kan du velge om du vil ha -a-ending eller -ene-ending på for eksempel barn og bein. Fra i dag behøver du altså ikke skrive barna eller beina. Men bruke det som er mest normalt for en bergenser.
Større forskjell
Endringene betyr også i praksis større forskjell mellom nynorsk og bokmål i skriftspråket. Mange av samnorskformene forsvinner.
Norsk språkråd hadde også utredet en forenkling av rettskrivningssystemet i nynorsk. Departementet fant imidlertid ikke grunnlag for å godkjenne de endringene. Nynorskrettskrivningen forblir dermed i hovedsak uendret. Og årsaken er at det var sterk uenighet i Språkrådet om hovedformer og sideformer kunne likestilles.
Nye ord
Fra 1. juli innføres også en rekke, nye ord i det norske språk. Et av dem er Etnebu. I ordlisten står det ordet nå forklart som en person fra Etne i Hordaland. Burka er også innført som et norsk ord, og forklares med klesplagg. Blant nyordene er også en rekke, andre, utenlandske klesplagg. Kronisk obstruktiv lungesykdom har nå offisielt fått navnet kols. Midsunding er også godkjent som forklaring på en som kommer fra Midsund i Møre og Romsdal, mens taking eller tagning når er et godkjent ord for opptak av filmscener. En god del geografiske navn er også endret. Nå heter det Asorene, Korsika, Det britiske territoriet i Indiahavet, Teben og USAs ytre småøyer, for eksempel.
Fornorskninger
En rekke fornorskninger av utenlandske nyord er også innført. Nå skal du skrive besj om fargen som før het beige. Gimmik kan brukes om ordet påfunn, og brunsj er godkjent som ordet for måltidet som slår sammen frokost og lunsj. Korny er et nytt, norsk ord av slangordet for rar, redskapet du bruker i tennis heter nå rekkert. Nå skal du også skrive disse ordene slik: Nonsjalant, sellulitt, masokisme, snaks, sørve og sørver (på en datamaskin).
I det hele tatt er det kommet nærmere 50 nye sider med ny rettskriving og nye ord. Men viktigst er nok forandringen for bergenserne: Vi er blitt lovlige.
I 44 år har Johan Eek-Larsen kjørt båten ut til Hjelteneset på sørvestspissen av Askøy for å friske opp et rop om frihet fra krigens dager.
|
Publisert: 18. jul. 2005, 06:00
Eek-Larsen hopper om bord i båten. Det viktigste for å utføre det årlige ærendet på Hjelteneset er med. Malerkost og svart maling.
Det var en vinterdag i 1944 at en motortorpedobåt med norsk mannskap kjørte inn Hjeltefjorden. Båten kom fra Shetland. Oppdraget var å senke et bytte som skulle komme fra Bergen. De lå og ventet på fienden ved Hjelteneset. En mann holdt utkikk med kikkert fra land og mens de ventet gikk 25 år gamle Knut Red Mohn i land på neset og malte bokstavene LEVE NORGE.
- Fedrelandskjærligheten var selvsagt stor. Kanskje gjorde han det for å vise sine landsmenn at de hadde vært der, at hjelpen var like rundt hjørnet, sier Eek-Larsen.
Byttet den gangen i 1944 viste seg å være en tysk u-båt som kom fra bunkeren på Laksevåg. Da den rundet neset, fyrte det norske mannskapet løs. U-båten fikk skader og måtte returnere. Knut Red Mohn og de andre nordmennene kom trygt tilbake til Shetland.
Det var da Eek-Larsen kjøpte hytte på Askøy i 1959 at han oppdaget bokstavene første gangen. Da han noen år senere fikk høre historien bak, bestemte han seg for å friske opp malingen hvert år.
Oppfriskningen har også noen år blitt forfriskende for maleren. 
- Jeg gjør dette som en honnør til dem som kjempet for fedrelandet under krigen. De fikk ikke så mye ros. Vi lever jo i et fritt Norge i dag takket være dem, sier Johan Eek-Larsen.
FRI
8. mai 1945
Det var eingong ein vår
som aldri ut or minnet går.
Det er den våren me fekk fred,
og våpna dei vart lagde ned.
Me stod der alle tett i tett
og kunne ikkje sjå oss mett
på flagget som var heist på stong
- me gret og lo – alt på ein gong.
I slik ei stund - vart flagget tolk -
dei tala for sitt norske folk.
Dei veiva mot ein himmel blå
den takk me alle kjende på.
Det var i mai - nett slik som no
at folket jubla, song og lo.
Det heile var eit eventyr -
og freden den var ung og yr.*
I atterklangen frå vår fridomsvår
me høyrer omen - etter 40 år:
No har me fred! No er me fri!
Du store tid!
Agnes Tertnes
Poesi som sitter spikret
Ord og estetikk er spikret sammen under poesifestivalen Audiatur. Hvite vegger har fått selskap av estetisk uttrykte ord, og inviterer til «fysisk lesning».
Guro Istad
Publisert: 16. okt. 2005
«Typografiprosjektet» heter utstillingen som bekler Visningsrommet USF. Audiatur, festivalen for ny poesi, er anledningen og initiativtakeren. To typografer, Christopher Haanes og svenske Pascal Prosec har jobbet i par med poetene Lars Engebretsen og Ulf Karl Olov Nilsson.
– Vi har utforsket forskjellene mellom det trykte ord i en bok og hvordan man presenterer tekst i et rom, forteller Pascal Prosec.
– Tekstene blir veldig fysisk på et vis. Du kan ikke se hele på en gang. Publikum må gjøre en fysisk forflytning, forklarer han.
Luft i ordet 
Både ytterrommet og innerrommet er fulle av ord. Poesi som setter deg i bevegelse. Ubestridelig fysisk, og kanskje også mentalt. Enkelte steder må du myse for å finne linjene, andre steder er avstand trikset. Halvannen meter høye bokstaver rager mellom kalligrafi og fete typer. Til tross for høyden er det ikke helt enkelt å oppfatte skriften: «Forflytninger Historie & enda noen meter», til tider avbrutt av en blodrød sannhet: «Når det kommer luft i ordet finner setningene hjem».
Det svenske kunstnerparet Pascal Prosec og Ulf Karl Olov Nilsson, har valgt å uttrykke seg ved hjelp av 8500 spiker.
– Spiker er veldig fysisk – materielt. Ordene finnes tredimensjonalt, slik at det blir veldig skulpturelt. Det kan bli noe annet enn tekst, særlig i det vakre utstillingsrommet og med lyset utenfra, mener Prosec.
Typografen har også tidligere jobbet sammen med Nilsson, men aldri på denne måten.
– Jeg hadde akkurat jobbet med en diktsamling sammen med Ulf. Vanligvis jobber jeg med ferdig tekst, men denne gangen ba jeg han skrive til min idé.
Resultatet er blitt spikrede statements som «Jag ska försvara mig».
– Hvordan ønsker du at publikum skal møte utstillingen?
– På alle vis! At de titter på det fra ulike hold, utenfra, inne. At de rører seg rundt, sier Pascal Prosec.
– Hva ønsker du at vi skal oppfatte?
– Bare at hvordan man bruker og leser tekst står i et slags forhold.
Terrorisme må forstås for å kunne bekjempes.
Publisert: 23. aug. 2005
MORTEN STRØKSNES
Mennesker består av 98 prosent vann. Dette ble påtrengende da jeg forrige uke leste en artikkel av professor Bernt Hagtvet i Aftenposten. Under overskriften «Terror skyldes fanatisme, ikke fattigdom» skrev Hagtvet med utgangspunkt i sommerens bombeterror i 
London. Hagtvet sammenlikner al Qaida-nettverket med Romerrikets mest forrykte keisere, apokalyptiske kristne bevegelser i middelalderen, den spanske inkvisisjonen, jakobinerne - samt Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot, voldsromantikeren George Sorel, Bakunin og anarkistene, den japanske Aum Shinrikyo-bevegelsen og Timothy McVeigh fra Oklahoma.
Hagtvets oppramsing var ment å underbygge at al Qaida er «en integrert del av den vestlige 
revolusjons- og terrorismehistorien». For ideologiene som motiverer terror og grusomhet likner på hverandre. De er fanatiske. Terrorisme skyldes derfor fanatisme, ifølge Hagtvet.
Takk for hjelpen, professor. Men å hevde at terrorisme skyldes fanatisme, ikke fattigdom, er på linje med å hevde at fyllebråk skyldes alkohol, ikke blåbærsaft. Terrorister er fanatiske. Paven er katolikk. Slik er det nå engang med den saken.
Hagtvets synes å mene at alle som bedriver terror, gjør det av samme årsak. Årsaken er ikke fattigdom. Da må det jo være fanatisme. Analysen er så vag og intetsigende at den ikke engang er feil. Den sier ingenting om hva som gjør al Qaidas ideologi spesiell, og hva som gjør den tiltrekkende for mange millioner muslimer.
Man kan vanskelig bekjempe eller svekke noe man overhodet ikke forstår - eller ikke engang forsøker å forstå. Kriminallitteraturens mesterdetektiver og krigskunstens store tenkere understreker dette: Skal man ta gjerningsmannen eller bekjempe fienden, må man sette seg inn i deres måte å tenke på.
Etter bombeaksjonene i London benektet utenriksminister Jack Straw at det finnes noen sammenheng med terroren og Storbritannias invasjon og okkupasjon i Irak. Da en anerkjent tenketank påpekte at en slik sammenheng faktisk eksisterer, uttalte Straw at han var lut lei folk som unnskyldte terrorister. Straw, Blair og Bush fremstiller terroristene som gale fanatikere hvis motiver hentes ut av en mystisk grotte i ørkenen. Siden de er gale, trenger vi ikke å lytte til 
et ord de sier. Å snakke med dem er selvsagt fullstendig utelukket. De skal jaktes ned som gale hunder. Dette er den absurde hovedstrategien i den «globale krigen mot terror.» Den er dømt til å mislykkes. For al Qaida er en ideologi, ikke en militær trussel som kan overvinnes med bomber og maskingevær.
Hva får unge muslimske menn, født og oppvokst i England, til å feste mange kilo eksplosiver på kroppen, for så å sette seg på undergrunnen og busser midt i rushtiden? Terroristene hadde familie og utdannelse. De var ikke kjent for å være spesielt politisk interesserte eller mistilpassede. En av selvmordsbomberne fra Leeds var en ihuga cricketentusiast. Til tross for det var han verken gal eller tilbakestående.
Islamistiske terrorister har nemlig sine grunner. Deres ideologi er fjern og forkastelig for en sekulær, vestlig europeer. Men like fullt rasjonell og konsistent ut fra dens egne premissene.
Terrorismen har ingenting å gjøre med gale romerske keisere eller iboende trekk ved islam.
USAs etterretningselite har ribbet president George W Bush for det siste fikenbladet av troverdighet.
Sak: En amerikansk etterretningsrapport slår fast at krigen i Irak øker risikoen for terrorisme.
KRIGEN i Irak fører til at radikale islamister rekrutterer og trener opp en ny generasjon av terrorister. Det fremgår av en rapport som bygger på informasjon fra sentrale etterretningsorganisasjoner i USA. Rapporten var ferdig i april, men er først nå lekket til pressen.
RAPPORTEN bekrefter det BA og andre aviser har skrevet lenge: USAs krig mot terror, slik den utspiller seg i Irak og det øvrige Midtøsten, avler bare mer krig og terror. Det nye er at denne erkjennelsen kommer fra et råd bestående av de fremste etterretnings- og sikkerhetsekspertene i USA. De har som oppgave å gi presidenten og høytstående politikere strategiske råd og langsiktige analyser av trusselbildet. Rapporten fjerner den siste rest av Bush-administrasjonens begrunnelse for å okkupere Irak. En tidligere kommisjonsrapport har konkludert med at Saddam Hussein verken hadde masseødeleggelsesvåpen eller sto i ledtog med al-Qaida, slik president Bush og britenes statsminister Tony Blair hevdet, da de begrunnet invasjonen. USAs tidligere utenriksminister Colin Powell løy for en hel verden da han stilte i FNs sikkerhetsråd med juksebevis for at Saddams Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.
NÅ SLÅR USAs fremste etterretningseksperter fast at Irak-krigen heller ikke har gjort USA og resten av verden tryggere. De frykter at terroristene som nå strømmer til Irak, før eller senere vil vende hjem for å fortsette med terroraksjoner i lokale konflikter der. Likevel fortsetter president Bush å hevde at Irak-krigen var helt nødvendig. I en tale nylig sa han at sikkerheten i den siviliserte verden avhenger av seier i krigen mot terror. Og ifølge Bush er Irak det viktigste frontavsnittet i denne krigen. Derfor er seier i Irak en betingelse for å bli kvitt terrorismen, lyder presidentens enkle, men usanne budskap. Når presidenten holder fast på en oppfatning USAs egne etterretningseksperter sier er feilaktig, blir mistillitskløften mellom USA og Europa enda dypere.
RAPPORTEN ble kjent på et tidspunkt som passer svært dårlig for Bush-administrasjonen, bare seks uker før valgene til Kongressen. Hvis republikanerne mister sitt flertall til demokratene, kan president Bush møte mye tøffere motstand i Kongressen. Men selv om Bush nå er ribbet for troverdighet i Irak-krigen, er det usikkert hvilken virkning det får for kongressvalget, der det er lokale representanter som skal velges. For presidentens popularitet er nå på vei opp igjen, av helt andre grunner. Mange amerikanere synes nok at prisen på bensin er viktigere enn krigen mot terror, når alt kommer til alt. Og for mange velgere er lommeboken viktigere for partivalget, enn utenrikspolitikken, i USA, som i Norge.
Iran's Nuclear Fuel
Cycle Completed
Muslimer føler seg kulturelt, moralsk, militært og økonomisk under angrep fra Vesten - og i mange tilfeller med god grunn. Muslimer lider i Tsjetsjenia, Kashmir og Palestina. Det allmektige USAs synes enten likegyldig, eller til aktivt å bidra til undertrykkingen. Vesten sprer materialisme og ideer som truer tradisjonen på alle områder, ikke minst hva angår mannens privilegerte stilling innen islam. Vesten støtter diskrediterte regimer i land som Egypt og Saudi-Arabia - og invaderer Irak, kanskje for å skaffe seg baser og kontroll over landets oljeressurser.
Dette og annet gjør at mange muslimer i Europa, Nord-Afrika og det nære Østen har forståelse for den islamistiske terroren, selv om de aldri kunne tenkt seg å medvirke til den. Jihad ses som en form for selvforsvar eller hevn for urett begått mot muslimer. Uretten er så stor, at den i terroristenes øyne forsvarer drap på uskyldige sivile.
Lik det eller ikke, men slik er deres virkelighetsforståelse. Den må vi på en eller annen måte forholde oss til. Å forsøke å forstå terroristene er noe helt annet enn å akseptere eller rettferdiggjøre deres handlinger. Før man har skjønt hvilket verdensbilde terroren springer ut av, kan man ikke engang begynne med å svekke dets potens og tiltrekningskraft.
Morten Strøksnes er journalist og gjesteskribent i Bergens Tidende
En smakebit
Bergenske kallenavn fra midt på 1900-tallet
En bergensk identitet som har levt på folkemunne med navn som Piddien, Pesen, Finnemann og Rollaren, Hysekjeften, Snaps-Olsen, Vortesvinet, Burgundersen og Busserullepuppen.
Historier om byoriginalene Tusse-Margrethe og Bai-Baien. Og husker du pinardamen som tok nakketak på elevpasientene.
Eller Kjisøge' som tjente penger på glassøget sitt. Blandt lærerene det kruttsterke paret Småfanen og Kanonikoff - med Pistolipiff, Pregaen og Padden som oppfølger. På 50-tallet var for deg som husker sangen kryptisk sagt - Mykling forbudt i Nygårdsparken? (mykling = elskov)
Have some sex
Å ha sex er det nye erstatningsordet for tidligere samleie, eller mer uskikkelige benevnelser.
På amerikansk het det lenge så aldeles pyntelig: sleeping together enda det til en viss grad er misvisende. Å ha sex har en bredere anvendelse både i romantisk og kriminell sammenheng som også oldemor forstår. Vi hører ikke lenger at kjendiser knuller, de har bare sex, ferdig med det. Kanskje er vi på vei mot avrundete og selviske språk(sprog)former på andre felter:
Puste: Åha oksygen
Føde: Ha barn
Spise: Ha proteiner
Spasere: Ha metre; eller Ha fot for extra korte turer
Jobbe: Ha slitasje
Kjøpe: Ha forbruk
Selge: Ha profitt
Male: Ha lynol
Lese: Ha bokstaver
Sove: Ha eksil
Elske: Ha deg
På strilelandet; Ha lite å si: Dar va' mykje ljos på, men da' va inkjen heima...
Lese Se og Hør: Ta narkose
Drikke øl: Ha kolesterol
Masturbere: Ha seg
Homse: Ha ham
Lesbe: Ha henne
Norsk språkråd: Ha Ha!
Gjorde for mye for eldre - fikk sparken
Hjemmepleier Anette Skogen (35) har rullet og fønet hår, støvsuget og handlet for de gamle. Nå har hun fått sparket av Horten kommune.
Publisert: 18. des. 2005
Mye av det arbeidet hjemmepleieren Anette Skogen har utført står ikke i rammevedtakene for hva de gamle skal ha av tjenester.
I Horten kommune har hjemmepleierens arbeid for de gamle angivelig blitt betraktet som illojalt, det skaper en forventning hos brukerne som kommunen har vanskelig for å tilfredsstille, skriver VG.
– Det sies ikke rett ut, men ligger under i hele saken:
Anette har gjort mer for brukerne enn det kommunen har vedtatt at de skal få. I Horten skal du følge stoppeklokka, adlyde rådmannen og ikke bry deg, sier kommunestyrerepresentant Alf Henriksen (RV) til VG.
I sommer fikk Skogen refs fra rådmannen fordi hun slo alarm da en 82-åring ikke hadde dusjet på 16 måneder. Nå har Skogen og 82-åringens pårørende fått medhold av helsetilsynet i at den senile kvinnen led overlast da hjemmehjelpen i Horten skulle ta seg av henne. Hun fikk ikke det tilsynet og stellet hun skulle ha, og i tillegg fikk hun for lite mat.
Ordfører Nils Henning Hotvedt i Horten nektet å svare kommunestyret på hvorfor Skogen fikk sparken. Han vil heller ikke si noe til VG om saken og begrunner dette med at det er snakk om en personalsak.
27 døgn med edderkopp i øret
En kvinne i Östersund i Midt-Sverige gikk i 27 døgn med en levende edderkopp i det ene øret.
Publisert: 11. jan. 2006
Hun trodde det var en vokspropp, men da hun renset øret trillet edderkoppen lys levende ned i vaskevannsfatet.
Kvinnen fikk i desember problemer med hørselen på det ene øret. Hun hørte noe som lignet en krafsende lyd, men trodde det var væske som hadde samlet seg bak voksproppen, som hun bestemte seg for å fjerne.
Hun gikk derfor på apoteket og kjøpte rensemiddel, men da hun skyllet dette middelet ut, fulgte edderkoppen med – svart og med kraftige ben. Trolig krøp edderkoppen inn i øret da hun var på besøk hos bekjente i november, skrev avisen Länstidningen Östersund onsdag.
Tullemutt? Muggefis?
Visst er bergensere nåkke for seg sjøl - de har til og med et eget språk.
STRIL og to erkebergensere. TEGNING: SVEIN TVEIT
Hva er en tutlabrok?
Person som arbeider sent og klosset
Hva er en søtestril?
Slesk innflytter fra landet, som smiler (falsk) til alle
Hva betyr å karnøfle?
Pryle
En dårlig etterligning
Hva er halvskillingsjuks?
Hva er en dollebelet?
En dum kvinne
...og hva er en brelebolette?
Bortskjemt jente
Hva betyr å belite seg?
Å godta
Hva er en klakkibrok?
En klossmajor
Hva betyr luddig?
Lurt, hyggelig, morsom
Hva betyr å vøre?
Å akte, respektere
Hva er et ilskebeist?
Hva betyr lakabrent?
Giddeløs
Hva betyr smauefiff?
Fiff fra smauene
Hva er en penneslikker?
En kontoransatt
Overlandsstril, hva betyr det?
Stril fra innlandet, f. eks fra Fana eller Os
Hva er en råtapeis?
En lathans
Hva betyr snask?
Munn
Hva er en muggefis?
Muggen og sur person
Følgemosjø, hva i alle dager er det?
Ung herre som følger dame hjem
Hva er å fitle?
Pusle, fikle
Hva betyr gedulgt?
Hemmelighetsfullt
Hva er en slantedant?
Slabbedask
Og mens vi er inne på det, hva er en gnitelus?
Gjerrig person
Når du er på hivartn, hva er du da?
Full
Hva er en mosjø?
Ugift, voksen sønn i velstandshjem
Hva er en perpendikkel?
Mann som stikker seg ut fysisk eller ved oppførsel
Hva er en snøsokk?
En dumrian
Hva er en sabb?
Svær kar eller fisk
Hva er en gribbenille?
Stygg, sint kvinne
Hva betyr tullemutt?
Rabaleder, tumulter
Hva skal vi si om dette???
Klassikarar til folkelege prisar
God design treng ikkje kosta flesk, meiner Furnart som relanserer eldre norske designmøblar.
IRAFAS: Sigurd Resell og Cato Mansrud laga denne i 1965. No blir stolen produsert med trekk av lær eller canvas.
Publisert: 04. apr. 2007
FOR Å FÅ NED PRISEN, blir klassikarar frå femti, seksti og syttitalet produserte i Polen og i Asia, fortel dagleg leiar i Furnart, Ola Myrseth, som like gjerne sel desse møblane gjennom dei store kjedene som i designbutikken.
Furnart blei til fordi møbeldesignarane Svein Gusrud og Svein Asbjørnsen meinte det var på tide å henta fram att nokre fleire av stjernene frå den gongen då. Stolar og andre møblar frå Scandinavian Design-perioden, som norske møbeldesignarar var med på å prega. Dei meiner mange av møblane frå den tida har ein kvalitet og ei form som gjer dei svært gangbare også i dag.
Mange av suksessane frå fleire tiår tilbake var gått ut av produksjon. Furnart blei skipa med tanke på relansering av spesielt utvalde produkt. Selskapet vel på øvste hylle, blant kjende norske designarar og prisa klassikarar. Så langt er fire ulike stolar, to av dei med skammel og bord, sette i produksjon. Fleire skal etter planen koma etter. 
FØRSTE STOL UT frå produksjonsselskapet Furnart var Falcon av Sigurd Resell (1920-), som blei relansert i 2004. Ein kvilestol frå 1971 med høg eller låg rygg, opphavleg produsert av Vatne Lenestolfabrikk. Falcon gjorde stor suksess og vart seld over heile verda i tretti år.
BALANS AKTIV: Ein av dei aller første balansstolane. Teikna av Svein Gusrud, ein av initiativtakarane til Furnart.
Ponny av Tormod S. Alnæs (1921-2003) er frå 1953. Ein stålrøyrstol med trekk som fekk diplom på Triennalen i Milano året etter og i tillegg vann to norske designprisar.
PONNY: Ptremiert sammenleggbar røyrstol med trekk. Designa av Tormod S. Alnæs i 1953, men like moderne i dag.
Balans Aktiv er ein av dei første balans-møblane. Stolen blei designa i 1971 av Svein Gusrud og produsert av Haag.
Irafas av designarane Sigurd Resell og Cato Mansrud (1924-2004) frå 1965 blei premiert med gullmedalje på Biennalen for industridesign i Ljubljana i 1966. Stolen vart relansert som hagemøbel. Konstruksjonen er nemleg slik at stolen står støtt også på ujamnt underlag. Irafas blir produsert med lær- eller canvastrekk på stålrøyr og fungerer også innandørs.
PRODUKSJONEN av møblar som dette krev mykje handarbeid. Difor har Furnart flagga ut.
– Dessutan er det ikkje snakk om å produsera svært store kvanta. Det ville blitt for kostbart å laga desse møblane i Noreg, seier Ola Myrseth.
– Vi er glade for å kunna tilby kvalitetsprodukt til fornuftige prisar. Møblar som dette bør også kunna seljast på Living, seier han.
Stolen Falcon, til dømes, er å få der. Prisen ligg mellom seks og sju tusen kroner, alt etter variant.
FALCON: Ein gammal gullstol, designa av Sigurd Resell i 1971. No på banen igjen ved hjelp av Furnart.
– Folk her heime har ulike grunnar for å kjøpa møbel som dette. Somme kjenner att stolen som bestemor deira hadde, og vil gjerne ha han av den grunn. Andre handlar fordi dei likar designet, meiner Myrseth som har skaffa Furnart agentar i USA, Europa, Asia, Australia og på New Zealand.
Knut Skoe i Møbelrådet meiner dagens interesse for dei gamle møblane viser at desse held ein høg estetisk kvalitet.
– Men så har det nok også litt å gjera med at retro er moderne nett no, meiner han.
Det er ikkje berre her i landet gamle møbelklassikarar for tida blir som nye.
– Femti- og sekstitalet var stordomstida til norsk og nordisk design. Det er heilt naturleg at produkt frå den gongen vert henta fram att her hos oss, seier Skoe.
bravenet.com
Publisert: 07. jan. 2006
- Hva tenkte dere da dere fikk vite at det var Bryggens eldste helt bevarte hus dere hadde tagget på?
