untitled
NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

skype.htm.


 Bravenet.com
 

 theBergenPost1LIGHT 

                                        

 theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
   

 

 

 


    

stock photo : Bats Flying - 3D render

 

 



stock photo : computer room full of black screens with a blue background

 

 

 


stock photo : Take care of the world

 

 

 


stock photo : An imaginary dancing girl,  excellent and proper for the disco flyers


stock photo : global kids

 

 


 

 

stock photo : American flag in the style of a ball
 



 

«Har du sett min kone Lone? Hon går på Torget å viser rompen for en krone...»

Antivirus
Search engine
Servere
Security
Spam Removal
Start Page
Whois ip
To place

Hackerangrep mot Sverige

Datahackere fra hele verden blokkerte lørdag kveld den svenske regjeringens nettsted, som hevn for stengningen av The Pirate Bay.

Publisert: 04. jun. 2006

Regjeringens nettsted brøt sammen klokken 23 lørdag kveld, slik det svenske politiets nettsted gjorde under et lignende angrep fredag kveld.

Verken det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) eller talsmenn for regjeringen ønsket natt til søndag å kommentere saken, skriver Göteborgs-Posten.

Onsdag stengte svensk politi det populære fildelingsnettstedet The Pirate Bay, der nettbrukere fra hele verden kunne laste ned filmer, musikk, TV-programmer, spill og dataprogrammer gratis.

Under onsdagens storaksjon mot The Pirate Bay slo svensk politi til mot et titall steder i Sverige, og tok beslag i en rekke dataservere.

- Dette er et slag i luften. Det har hjulpet oss mer enn det har hindret oss, sa Fredrik Neij, en av grunnleggerne av den populære fildelingssiden til den svenske avisen Expressen.

Alt lørdag var The Pirate Bay opp igjen, denne gangen via dataservere i Nederland. 

Legg inn ICE på mobilen nå!
Ambulansepersonell og politi oppfordrer folk til å markere hvem de har som sine nærmeste pårørende i telefonlisten på mobilen sin, slik at de vet hvem de skal ringe ved en ulykke.

Se TV-saken: - Legg inn ICE på mobilen
Oppfordringen fra politi og helsepersonell som har behov for å komme i kontakt med dine pårørende om du utsettes for en ulykke:

- Legg inn ICE på mobilen din nå!  ICE står for " in case of emergency", og brukes allerede i USA og Canada med gode resultater. Det fungerer på den måten at du legger inn forkortelsen "ICE" før navnet på den/de du vil skal ha beskjed, om det har hendt deg noe. Hvis alle har markert sine pårørende med ICE kan man raskere få tak i de pårørende.

- Dersom den skadde ikke kan gjøre rede for seg, kommer ICE til nytte. Det kan gjøres en del for at ordningen skal bli best mulig. I dag kan vi ringe nødnummer uten SIM-kort, hadde vi fått til noe lignende med ICE hadde det vært flott...

Remember the 2996!
Acquire this Tribute

Sett hjemplassen din på WiFi-kartet

05.09.2006

Det kan se ut til at det kommer til å dra ut med den endelige løsningen på trådløst nett i Bergen, spesielt siden tilsynelatende lite har skjedd siden vi diskuterte det sist. Kommersiell Wimax ser heller ikke ut til å ha det for travelt med å bli allment tilgjengelig, så foreløpig er det et stykke igjen til det trådløse samfunnet (spesielt i Syden).

Da er det viktig å vite om de sonene vi har, og takket være den geniale wikien freewlan.org kan man finne nær sagt alle de åpne sonene som finnes i Norge. Det mangler likevel en del på for eksempel hordalandslisten, så her er det bare å legge til. Siden er bygget opp akkurat som Wikipedia, slik at det er åpent for alle å legge til eller endre.

Det betyr ikke at naboens ufrivillige åpne nett skal deles, målet her er å skaffe en oversikt over de tilgjengelige nett hvor eieren ønsker å dele sine goder.

Et glimrende tiltak som fortjener oppmerksomhet og bidrag, men siden har også et visst potensiale for forbedring.
Jeg tenker umiddelbart at kart med dekningsgrad ville økt nytteverdien for folk på ukjente trakter.

Mens vi venter på verdens omspennende WiFi, har du en trådløssone du vil dele, en alternativ løsning, eller forslag til forbedringer for freewlan.org?



 

  ADVARSEL!

Rådyrt telefontyveri

Mens Tom Netland lå på sykehus ble telefonen med kontantkort stjålet. Senere fikk han regning på telefontyvens kjøp av telesex.


 


FRASTJÅLET MOBIL: Selv om Tom Netland bare hadde 80 kroner på kontantkortet, klarte tyven som stjal mobiltelefonen hans å ringe sex-telefoner for 800 kroner. Regningen fikk Tom Netland.

Publisert: 31. jul. 2005Mette Risa 

15. juni ble Tom Netland innlagt på Haukeland, men mens han var på røntgen, ble telefonen hans stjålet.

- Jeg skjønte jo at pengene på kontantkortet, 80 kroner, var tapt. Men jeg ble veldig paff da jeg fikk tre regninger i posten fra telesex-leverandører. Hvordan går det an når jeg bare har kontantkort?

Toppen av frekkhet?
- Jeg gikk over til kontantkort i fjor nettopp for å ha bedre oversikt over hvor mye penger jeg brukte, og så skjer dette.

Da han oppdaget tyveriet, fikk han hjelp av en sykepleier til å lete, og samtidig ringte de til telefonen. Det eneste de fikk var opptattsignal.

- En mannlig sykepleier gikk rundt for å se om han kunne høre hvor telefonen var, men uten hell, sier Netland.

Tidlig neste dag ringte Netland til Telenor og fikk sperret telefonen. Da hadde tyven allerede rukket å kjøpe teletjenester for over 700 kroner til sammen. Telefontyven har til og med tatt seg tid til å fylle opp kontantkortet med 150 kroner før han eller hun fortsatte å ringe telesex-tjenester. Etter at Netland har nektet å betale, har det nå kommet purringer på alle tre med inkassovarsel, og samlet beløp har økt til nesten 900 kroner.

Råd til forbrukerne
- Det er telesex-selskapet som må dokumentere hvem det er som har ringt, sier Jo Gjedrem, fungerende Forbrukerombud.

Han påpeker at det er den som har benyttet tjenesten selskapene har et krav mot, og har følgende råd til den uheldige eier av en stjålet telefon:

- Man bør kontakte selskapene og gi beskjed om at telefonen er stjålet og legge ved bekreftelse på at den er sperret. Man bør også gjøre oppmerksom på at en bestrider regningen, sier Gjedrem.

Selskapene har ikke anledning til å sende kravet til inkasso så lenge han bestrider det. Det er brudd på god inkassoskikk og vil stride mot inkassoloven. Blir det likevel sendt til inkasso, må han klage til inkassoselskapet som da skal stoppe kravet.

Vil slette kravene
For selskapene som har sendt ut fakturaene, er ikke dette en ukjent problemstilling.

- Det er ganske vanlig at telefoner blir stjålet, så dette skjer en gang iblant, sier Tommy Jønsson, daglig leder i Oslo Creditservice.

Det er Oslo Creditservice som sender ut fakturaer for både Hot-line Tele og Tele 6 Europe. Og de er ikke ukjente med at telefontyver ringer sex-telefoner.

- Den det gjelder trenger kun å sende en kopi av politianmeldelsen, så vil vi slette kravet med en gang, sier Tommy Jønsson, daglig leder i Oslo Creditservice.

Det samme svaret får vi fra Forbrukernett, det siste selskapet Netland har fått regning fra. Den som får regning på tyvens forbruk, må sende en kopi av politianmeldelsen, og så vil kravet frafalles.

Telenor opplyser at de ikke har anledning til å hindre en telefontyv å ringe slike sex-telefoner.

- Disse tjenestene har vanlig telefonnummer, og når en ringer dem blir kontantkortet belastet med vanlig tellerskritt, sier Lars Hauge, infosjef i Telenor Vest.

Linux

Raser mot BKK
Å få bredbåndstelefonen fra BKK til å virke har vært en årelang kamp for Jan Askeland
null
Av: Katherine Ferguson
Foto: Espen Forsberg
Jan Askeland, Vidar Moen og Johnny Tussberg er så misfornøyd med bredbåndet sitt at de vil politianmelde BKK for svindel. I løpet av det knappe året Jan Askeland har hatt bredbåndstelefon fra BKK, har han brukt atskillige timer i mobilen.

– Telefonen har bare fungert annenhver gang jeg har forsøkt å ringe. Og når jeg ringer for å klage tar det opp til tre kvarter å få svar. Likevel fortsetter de å sende regninger i posten som om ingenting hadde skjedd, forteller han oppgitt.

EKSPLODERTE
For tre uker siden toppet situasjonen seg.

– Jeg var helt uten både telefon og bredbånd i over to uker. Jeg ringte flere ganger for å klage, og ble møtt med arroganse Først da eg eksploderte skjedde det noe, påpeker han.

Nå fungerer telefonen av og til.

– Plutselig virker den ikke. I stedet må jeg ty til mobilen. Dette koster meg mye ekstra i mobilutgifter.

Den eneste forklaringen Askeland har fått fra BKK, er at de jobber på spreng for å løse problemene.

Kompensasjonen BKK har tilbudt, imponerer ham heller ikke.

– De har tilbudt meg gratis telefon i tre måneder. Men jeg vil ha erstatning for all tiden jeg har brukt, og ekstrautgiftene til mobil, sier han

SVINDEL
Askeland er ikke alene om å være forbannet på BKK.

– Da jeg nevnte dette for kjente, viste det seg at flere av dem har opplevd det samme.

Blant dem er Vidar Moen og Johnny Tussberg. Alle tre mener BKK ikke burde få lov til å fortsette å selge et så dårlig produkt.

– Når en av kundebehandlerne sa til meg at han bare ville sagt opp abonnementet, sier det mye, fastslår Askeland.

Nå vurderer de tre å politianmelde BKK for svindel.

– Gir de oss ikke erstatning, vil vi anmelde dem for svindel. For dette er jo omtrent som å selge en bil uten bremser, konstaterer en sint og kampklar Jan Askeland.

INNRØMMER PROBLEMER
BKK Marked innrømmer at de har hatt en del problemer med bredbåndstelefoni-tjenesten sin.

– Vi har hatt problemer med tjenesten som vi på ingen måte vil bagatellisere eller bortforklare, sier markedsansvarlig i BKK Marked, Erik Prellevik.

Prellevik avviser imidlertid Askeland sitt krav om erstatning for tapt tid og mobilutgifter.

– Hvis vi har tilbudt kunden tre måneder gratis telefon, synes jeg det høres ut som en grei kompensasjon. Vi kan ikke erstatte tap eller utgifter som følge av at tjenesten vår har vært ustabil, sier Prellevik.

Når BA forteller at Askeland og andre kunder har opplevd å bli møtt med arroganse, beklager Prellevik sterkt.

– Det legger jeg meg helt flat for. BKK skal være ydmyke. Det er jo vår feil at problemene oppstår.

Uten en tråd

Trådløse nettverk betyr ikke lenger esker i hauger, brukermanualer, driver-CD-er og søvnløse netter.
Publisert: 18. jan. 2006
Tore Røsvoll

Plasser ruteren riktig
Slik sikrer du deg

Men fortsatt kreves det et minimum av teknisk fingerferdighet for å koble opp et trådløst nettverk hjemme. I tillegg bør du ikke være redd for å lese manualer.

Et trådløst nettverk er dessuten bare for den som har bredbånd. Se det i øynene du som sitter på et isdn-modem og gjerne kunne tenkt deg å surfe fra sofaen.

Når du kommer til den erkjennelsen er tilkoblingen grei. Det første du trenger er en såkalt trådløs ruter. Det finnes en rekke gode produkter i dag.

Kort prosess
Neste punkt er å utstyre en eller flere datamaskiner med trådløse nettverkskort. De fleste nye bærbare maskiner kommer med dette innebygd i dag. Det samme gjelder de nye stasjonære mediesenter-pc-ene. Etter hvert vil også alle stasjonære maskiner være trådløse fra fabrikken. Men har du en eldre modell, må du kjøpe et tilleggskort. Dette koster alt fra noen få hundrelapper til de mer dyre rundt tusenlappen.

Installasjonen av nettverkskort på en stasjonær pc innebærer at du må åpne opp kabinettet. Du kan plugge inn et trådløst kort av usb-typen, men ikke alle såkalte eksperter er like begeistret for signalstyrken på disse.

Bruker du Windows XP bør du vurdere å la Windows styre innstillingen av det trådløse nettverket. For andre operativsystem kan det lønne seg å la det medfølgende programmet styre innstillingen.

Konfigurasjon
Etter installasjonen starter en ny utfordring: Konfigurasjonen.

Til denne jobben bruker du en nettleser. I brukermanualen til den trådløse ruteren finner du en såkalt ip-adresse som du skriver inn i nettleseren (url-feltet). Er installasjonen i orden, kommer det opp et konfigurasjonsvindu som leder deg videre gjennom både de enkle innstillingene og de mer avanserte sikkerhetsinnstillinger.

Og nettopp sikkerhet er viktig. Den setter du opp inne i konfigurasjonsprogrammet. Hvordan du gjør det, kan du lese i en egen veiledning på denne siden. Hvor enkelt du vil oppfatte dette arbeidet, vil variere svært fra produkt til produkt. Føler du deg veldig usikker, bør du enten be selgeren skaffe deg en så enkel modell som mulig eller be om hjelp ved installasjonen.

Skift passord
Husk for all del også å skifte passordet på innloggingen til administrasjonsgrensesnittet. Altfor mange sikrer seg mellom den trådløse ruteren og datamaskinene, men glemmer å sikre seg mot innbrudd i selve ruteren. Husk at alle rutere av samme merke ofte kommer med nøyaktig samme brukernavn og passord. Det finnes sågar nettsted med informasjon om standardpassordene til de fleste rutermerkene.

Du hopper uansett ikke over innstillingen av sikkerheten - selv om du får til å komme deg på nett uten. Dette er kanskje det punkt som blir forsømt litt for ofte i de tusen hjem. I beste fall risikerer du å miste båndbredde dersom noen surfer på ditt bredbånd, i verste fall stiller du deg åpen for innbrudd.

Her blir du overvåka
Siste hindring er rydda av vegen: No kan politiet setje opp sine videokamera langs «lysløypa» i Bergen sentrum.

fakta
* Politiet ønskjer å overvake delar av Bergen sentrum fordi valden aukar.

* Frå oktober i fjor til juli i år auka talet på lekamsskader i sentrum ifølgje politiet med nær 40 prosent.

* Både Oslo og Stavanger brukar politiet kameraovervaking, ifølgje bergenspolitiet med godt resultat.

Publisert: 22. nov. 2006

Hausten 2007 står dei truleg klar, ei rekkje kraftige videokamera langs «lysløypa» i Bergen sentrum. Det blir politiets nye våpen mot bråk og vald i bykjernen, og kjem etter ein kraftig oppgang i valden.

Måndag fjerna bystyret det siste formelle hinderet, då Høgre, Frp, KrF og halve Arbeidarpartiet sikra fleirtal for kameraovervakinga.

I vedtaket står gjev bystyret klarsignal til overvakinga som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart hausten 2007.

Overvaking døgnet rundt
- Vi vonar at dette kjem på plass så fort som mogleg, men hausten 2007 er kanskje eit realistisk tidsperspektiv, seier Agnar Berland, politioverbetjent for patruljeseksjonen i Bergen sentrum politistasjon.

Politiet og kommunen har set ned ei arbeidsgruppe, som no skal finne ut kvar kamera skal plasserast, kor mange kamera ein skal ha og korleis dei skal administrerast.

Sjølv om plasseringa av videokamera ikkje er spikra, seier både politiet og bystyret at dei skal kome der det er mest fyll og bråk: Langs «lysløypa» frå Bryggen via Torget og Torgalmenningen til Ole Bullsplass og Vestre Torggate.

Og sjølv om fyll og vald i helgane er brukt som hovudargument for overvakinga, blir kamera ikkje slått av om dagen.

- Nei, det skal brukast døgnet rundt. Vi har hatt grove ran på Torgallmenningen midt på dagen. Når ransalarmen går kan det vere nyttig å ha slikt utstyr, sa informasjonsleiar i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad til BT då planane vart kjende i oktober.

Prøveperiode?
Bergenspolitikarar frå alle parti har uttrykt skepsis til å innføre denne overvakinga av byens borgarar. Sjølv i lov-og-orden-partiet Frp.

- Det er spesielt kontroversielt i Frp, fordi veldig mykje i vårt parti er tufta på einskildmennesket sin fridom, seier bystyrerepresentant Helge Stormoen (Frp), som har fronta partiet i denne saka.

Både han og resten av bystyrefleirtalet (H, Frp, KrF og halve Ap) understrekar at dei berre har gjeve aksept for ei toårig prøveperiode.

Men politiet ønskjer ein overvakinga som ei permanent ordning.

- Det er klart vi må trekkje erfaringar, men vi ønskjer at dette skal etablerast permanent. Oslo har hatt det lenge, og Stavanger har hatt det i over to år. Dei har god erfaring med dette, seier politioverbetjent Berland.

Pengekrangel
Med politisk aksept frå bystyret og Datatilsynet er det no berre finansieringa som står att før politiet kan sitje i godstolen på kammeret og sjå deg rave rundt i byen.

Berland seier han voner Bergen kommune kan vere med å betale gildet. Det avviser byrådsleiar Henning Warloe.

- Det var rart at det skulle kome no. Vi har ikkje blitt spurt om det, og det står i løyvet frå politidirektoratet at Hordaland politidistrikt skal finansiere dette innanfor sitt budsjett, seier Warloe.

Politiet skal patruljere på nett
Politiet må bli synligere på internett, mener arbeidsgruppen som har hatt i oppdrag å forebygge internettrelaterte overgrep.
Publisert: 30. jan. 2007
Tirsdag leverte arbeidsgruppens leder, Grete Faremo, en rapport med forslag til forebyggende tiltak til justisminister Knut Storberget.

– Det er på høy tid at norske justismyndigheter tar steget ut i den virtuelle verden. Det er på høy tid at norsk politi starter systematisk patruljering på nettet, sier Faremo.

Synlig politi vil ha forebyggende virkning, tror arbeidsgruppen hun har ledet. De foreslår blant annet at det opprettes en egen virtuell politistasjon på internett, organisert som et eget politidistrikt.

Identifisering av ofre
Arbeidsgruppen mener også at det er viktig å opprioritere arbeidet med å identifisere barn på internett som blitt utsatt for seksuelle overgrep.

De foreslår blant annet en rapporteringsknapp, en så kalt «rød knapp» på alle norske chattesider. Ved å klikke på knappen kan man rapportere barnepornografi, uakseptabel nettoppførsel eller forsøk på kriminelle handlinger direkte til politiet.

Økt forskningen og økt satsing på internasjonalt samarbeid vil også være med å gjøre internett til et tryggere sted for barn, heter det i rapporten.

– Mange gode forslag
Politiembetsmennenes landsforening synes utvalget har gjort en god jobb og fremmet en rekke gode forslag.

– Nå forutsetter vi at dette følges opp med nødvendige økonomiske ressurser for å få gjennomført disse tiltakene, sier leder Curt A. Lier.

Spesielt synes Politiembetsmennenes landsforening myndighetene bør prioritere oppbygging av en virtuell politistasjon, økt innsats for å identifisere ofre, et tipsmottak, aktiv og systematisk forebygging i skolen og innføring av varslingsknapp.

 Kaster du bort parabolpenger?
HomeMange betaler over 300 kroner i måneden til selgere av satellittpakker. For en god del av dem er dette en helt unødvendig kostnad.
 Publisert: 04. jan. 2006
 
EINAR H.G. SPANG
 
 Har du et parabolanlegg med en digital tuner, så er det en spennende gratisverden på satellitthimmelen.
 
 En rekke av de programmene som Canal Digital og Viasat tar betalt for, kan du hente ned gratis fra andre satellitter.
 
 Nøyaktig hvor mange gratisprogrammer det er mulig å hente ned vet vi ikke, men spesialister regner med at du uproblematisk kan hente ned 500-600 forskjellige kanaler bare med å konsentrere deg om satellittene fra noen grader øst til 30 grader øst.
 
 Astra, Hotbird og Eutelsat er en oase for gratis nyheter og et bredt utvalg av gratis satellittprogrammer.
 
 Lurer du på hva du kan få, så har www.lyngsat.com full oversikt over hva du finner på de enkelte satellittene.
 
 Trenger du de norske TV-kanalene på satellitt, så er det vanskelig å unngå pakkeleverandørene. Ett alternativ er da selvsagt å bare kjøpe den billigste kortløsningen som gir de norske programmene. Har du kjøpt utstyret til «1,- krone» så må du vente til bindingstiden er ute. Dersom du da ikke er blitt «slave» av dyre filmkanaler eller spesielle sportskanaler, så er gratistilbudet som supplement til de norske kanalene mer enn nok for de fleste.
 
 Det viktige da er å finne supplerende satellitter som ligger nær den du tar de norske kanalene med - slik at du slipper flere antenner og kan klare deg med et ekstra mikrobølgehode på en antenne. Her er det enklere med Viasat enn Canal Digital. Sistnevnte ligger litt langt vest i forhold til de «gode» gratissatellittene.
 
 På den annen side om du ikke lenger vil abonnere på Canal Digital - og vender antennen en del grader øst - så er denne tuneren godt egnet til å ta imot programmer fra flere satellitter. Inntil fire - uten at du må inn å programmere frekvenser selv. Viasat sin tuner har bare to inne.
 
 En ny digital mottaker koster ca. 2000 kroner, mens en Strong-tuner til 3500 kroner lagrer opp til 4000 kanaler. Det holder i massevis når det er til sammen ca. 2000 på de fire satellittene vi normalt bruker.
 
 God fisketur i «satellittjungelen».

Piratmodemer gir sikkerhetsrisiko
Piratmodemer til et par tusen kroner gir anonym og gratis tilgang til internett på UPC-nettet.

Jan Stian Vold
Publisert: 16. des. 2005
Dette er en hodepine for kabelselskapet og representerer en sikkerhetsrisiko, skriver Computerworld.

Baard Ringen i konsulentselskapet Advanced Network Services har studert piratmodemene. Han uttrykker overfor Computerworld overraskelse over hvor svakt nettverket er konstruert og hvordan det nesten innbyr til å bli utnyttet.

BOSS GAME SCREENSHOT– Et slikt piratmodem gir ikke bare tilgang til internettet. Det medfører også en betydelig sikkerhetsrisiko. Brukeren blir ikke identifisert, noe som åpner for en rekke muligheter for dem med ulovlige hensikter – som svindel, pornografi, illegale fildelingsservere etc. I tillegg får ikke myndighetene adgang til informasjon om bruk og eier i sikkerhetssammenheng eller ved mistanke om ulovlig bruk, sier Ringen.

Politiadvokat i Nye Kripos, Eirik Mostue, sier at piratmodemene helt klart kan påvirke politiets arbeid med å etterforske datakriminalitet.

Strategidirektør Øyvind Husby i UPC sier til Computerworld at de vil se på sine sikkerhetsrutiner på nytt, og legger til at selskapet har metoder for å finne disse piratmodemene.

Høgskolen best på nett
Høgskolen i Bergen (HIB) og Fylkesmannen i Hordaland er de to offentlige etatene i fylket som har de beste internettsidene
Det viser den siste kvalitetsvurderingen til norge.no.
HIB kan skilte med delt nasjonal førsteplass sammen med Hole kommune i Buskerud
Mens fylkesmann Svein Alsaker kan briljere med fem stjerner og høgskolen med seks, får Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune tre stjerner hver i evalueringen.
Verst stilt på nettet er Etne kommune med en stjerne.
Her finner du alle resultatene!
 
Les hele saken | multimedia

Møt IT-sjefen (10)
Emil Vangen Solheim er ikke helt som andre 10-åringer. Han har eget IT-firma og hjelper deg med alt som måtte være teknisk vanskelig.
 
Av:
Gordon Andersen

 Foto: Silje Katrine Robinson
Emil Vangen Solheim (10) driver firmaet Emils IT-service. Kundene er venner, kjente og naboer i akutt nød og med sperrer mot datainnsikt.

Ville du tilkalt en 10-åring dersom du hadde problemer med bredbåndet eller det interne datanettverket i hjemmet? For de fleste vil en slik tanke være forrykt.

Men Emil Vangen Solheim hadde trolig løst flokene like bra som hvilken som helst IT-konsulent, og garantert mye billigere.

FIKSER DET MESTE
«Vi løser deres problemer med datamaskinen og (mobil)telefonen. Også hjemmebesøk/opplæring.»

Visittkortet til femteklassingen fra Haukedalen skole gir klare signaler for hva Emil driver med. Nettverk, installasjon, problemløsning, telefoni og bredbånd.

Visittkoret vakte såpass oppsikt hos en av BAs fotografer, at vi ble nysgjerrige på hvem som sto bak.
Når BA møter 10-åringen hjemme i Morvikbotn, viser han raskt vei til hjemmekontoret i kjelleren. Her står både Mac og PC.

Et bilde av den syv måneder gamle Emil som sitter på pappas fang foran en datamaskin, viser at gutten har klødd i fingrene ganske lenge.
Før vi har tenkt gjennom hvordan vi kan få bildet til BAs lokaler, er bildet skannet og sendt til vår fotoredaksjon.

FLINKERE ENN FAR
– Vi synes det hadde vært morsomt med et eget organisasjonsnummer til firmaet hans, men han er nok litt for ung, sier Rune Solheim, pappaen til Emil

– Er han flinkere med data enn deg?
– Når det gjelder bredbånd og oppkobling av internt nettverk, må jeg innrømme at han ligger et stykke foran, sier faren som selv jobber mye med data i sin jobb som frilansjournalist.

Mamma, Janne Vangen Solheim, har også hatt med sønnen på jobb på Janusfabrikken.
– Han laget hele powerpoint-presentasjonen til Janus-jubileet. Han ligger langt foran sin mor, smiler hun.

50 KRONER OPPDRAGET
Kundene til Emil er stort sett venner og kjente, men ryktet begynner også å spre seg litt lengre i nabolaget i Morvikbotn.

– Det er jo klart at det er mye billigere å betale 50 kroner for at Emil skal komme på besøk enn å betale 1000 kroner for en annen IT-konsulent, sier Rune.
Emil synes ikke folk flest er hjelpeløse med data, selv om en del trenger hjelp.

– Men mormor er hjelpeløs. Der er jeg ofte. Hun trenger hjelp til alt, sier Emil.
– Hva kunne du tenke deg å jobbe med i fremtiden da?
– IT-konsulent, svarer Emil beskjedent.

Det spørs om ikke 10-åringen kan sikte enda høyere.

Seniorer har aldri brukt pc 
  En av tre nordmenn over 50 år har aldri brukt en datamaskin eller surfet på nettet, viser en ny undersøkelse.
LES MER : Data & mobil

Eksperter frykter en digital underklasse i årene som kommer. Kunnskapen og interessen daler jo lenger nord i landet man kommer. Svarene fra de noe over tusen som ble spurt i undersøkelsen viser at mange av dem ikke engang vet hva internett er. Jo lenger nordover i landet, jo verre. I Nord-Norge har nærmere halvparten av seniorene aldri lagt fingrene sine på tastaturet, skriver Aftenposten.
- Vi får en ny underklasse som ikke får samme informasjon, og dermed ikke rettigheter, som resten av befolkningen, sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF IKT.
Samtidig blir stadig flere tjenester blir rene nettjenester. Internett er allerede eneste alternativ hos både mange reisebyråer og flere banker. Og det offentlige kommer etter.
- Hvis man da ikke har tilgang eller ikke behersker data, risikerer man å bli umyndiggjort. Man må spørre andre om hjelp, påpeker forskeren.
Noe av årsaken til at mange over 50 år ikke bruker data kan være tilgjengeligheten. Mange bor i områder uten bredbånd eller har ikke råd til en pc.
Men det er ikke bare å gi seniorene raske linjer og datamaskiner. Over halvparten ønsker nemlig ikke tilgang, og halvparten av disse igjen svarer at de synes den nye teknologien er skremmende.

Stjal overvåkningskamera
En 37 år gammel svenske ligger sterkt an i konkurransen om tittelen Årets dummeste tyv.

Eystein Thue
Publisert: 16. mar. 2006

37-åringen så for seg at overvåkingskameraet kunne passe godt hjemme hos ham selv. Han planla nemlig å montere det utenfor inngangsdøren sin og koble det til sitt like nystjålne plasmafjernsyn. Dermed ville han slippe å lette på stumpen hvis noen ringte på døra.

Problemet var bare at overvåkingskameraet fungerte aldeles utmerket da 37-åringen skrudde det ned fra en butikk i Norrköping. Da politiet pågrep 37-åringen, sa han at han ikke husket noe. Konfrontert med bildebeviset tilsto han imidlertid forholdet, melder Aftonbladets nettutgave.

Serverafpresning et stigende problem
Af Søren Mikkel Berg, ComON

Både herhjemme og i udlandet ser man flere og flere eksempler på serverafpresning, hvor professionelle it-kriminelle truer med at sætte it-systemer ud af drift.

Truslerne om angreb retter sig primært mod webservere og mailservere, der kan nås fra nettet.

Ifølge chefkonsulent Preben Andersen fra DK-Cert har hackerne ændret strategi. Tidligere tiltvang de sig adgang til systemer for at demonstrere deres magt og deres evner - nu sidder de roligt tilbagelænet og venter på, at truslen om deres ulovlige indtrængen skal få pengene til at tikke ind på konti i Schweiz eller på Cayman Islands. Der er forlydender om, at store selskaber har betalt flere hundredetusinde dollars for at slippe for angreb.

»Når virksomhederne vælger at give efter for pengeafpresserne, skyldes det som regel angst for dårlig omtale. Hvis en stor virksomheds websted er nede i dagevis, kan det koste mere i dårlig omtale end udgiften til at betale afpresseren. Problemet med den tankegang er, at den medfører, at forbrydelse betaler sig. Konsekvensen kan blive, at virksomheden senere igen bliver udsat for afpresning - og at flere virksomheder bliver det,« siger Preben Andersen til Børsen.

Han anbefaler, at man altid henter hjælp fra professionelle it-sikkerhedsfolk, hvis man vælger at betale sig ud af situationen. For det første for at sikre, at der bliver samlet beviser mod afpresserne, og desuden for at undgå, at situationen opstår igen.

Ifølge tal fra Danmarks statistik blev 20 procent af kommunerne og 40 procent af amterne sidste år ramt af disse såkaldte ude af drift-angreb. Året før var tallene kun otte procent og 12 procent.

Bush vil beholde internett-kontroll
 Myndighetene i USA vil beholde kontrollen over nøkkelserverne som styrer trafikken på internett.
 Beslutningen vil trolig skape debatt verden over om hvem som skal kontrollere den globale informasjonsflyten, melder den britiske avisa Guardian.
  
 USA hadde lovet å overlate kontrollen av de 13 såkalte rotserverne, som informerer nettlesere og e-postprogrammer om hvordan internettrafikken skal styres, til et privat, internasjonalt byrå. Alle som bruker internett er i kontakt med en av disse serverne hver dag.
  
 Men torsdag omgjorde amerikanerne beslutningen og kunngjorde at de ville beholde kontrollen selv på grunn av sikkerhetstrusler og økt avhengighet av internett i den globale kommunikasjonen.
  
 Vedtaket har allerede møtt kritikk fra japanske myndigheter.
 © NTB 02.07.05 1984 (bok) - Wikipedia

Hvem bestemmer.net?
Marina Del Rey (ANB):

Hvem bestemmer over internett? Vi, mener USA. Urettferdig, mener EU. Til uka kan striden i verste fall føre til at internett smuldrer opp. 

Den 12 etasjer høye kontorbygningen ligger og stritter litt for seg selv ved strandpromenaden ovenfor båtbutikken i Marina del Rey ved Los Angeles. Ved parkeringsplassen står skilt for blant andre et forsikringsselskap og kreftspesialisten Healing Touch. Men ingenting antyder at halvparten av tredje etasje er bebodd av en liten organisasjon hvis 40 ansatte har en stor del av ansvaret for at verden fungerer som den gjør.

Til uka er rammene for arbeidet deres gjenstand for et internasjonalt rabaldermøte i Tunisia som i verste fall kan ende med å smadre verdens viktigste kommunikasjonsverktøy. Selve grunnstrukturen i internett er oppe til debatt, og det anonyme kontoret i Marina del Rey er i sentrum for et politisk slagsmål om demokrati i cyberspace, skriver Dagsavisen.

Nettets regjering

Organisasjonen heter ICANN - «Internet Corporation for Assigned Names and Numbers» - og kan kalles en slags «internetts regjering» eller et postkontor for internett. Men den slags beskrivelser viser ifølge den australske direktøren Paul Twomey at ingen virkelig forstår ICANNs begrensede, men helt sentrale funksjon:

– Vi er på en måte limet som holder alle internetts 250.000 datanettverk sammen. Man kan si at vi har ansvaret for at adressene som folk skriver på konvoluttene sine fungerer. Vi bryr oss ikke om hva som er i konvoluttene, hvem som leverer dem eller hvor store de er. Heller ikke om noen leser brevene underveis eller hva portoen koster. Alt vi bryr oss om, er om adressen fungerer, forklarer Twomey.

[Blue Ribbon Campaign icon]

ICANN fordeler altså de 12-sifrede adressene som gjerne oversettes til de bokstavadressene alle internettsider identifiseres gjennom (som www.norge.no). De oppretter og fordeler også de såkalte toppdomenenavnene, som .no, .com og så videre. Nå er for eksempel nye toppnavn som .museum og .eu på vei fra ICANN.

Men det er andre som selger, administrerer, registrerer og overvåker de konkrete hjemmesidene. Denne arbeidsdelingen betyr at enkeltland kan nekte adgang til visse sider. I Kina nektes folk å gå inn på Amnestys amerikanske side, i Saudi-Arabia er så godt som alle pornosider avstengt og i Burma kan man ikke lese e-post fra verken Hotmail eller Yahoo.

USA er isolert

Fordelingen betyr også at ICANN har potensielt stor makt. Teoretisk kan for eksempel ICANN sperre Irans landdomene .ir eller la politiske holdninger avgjøre at Afrika ikke trenger flere hjemmesider. De siste årene har verden begynt å bekymre seg over at USAs regjering i siste instans har vetorett over ICANNs beslutninger.

Under det FN-støttede «verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet» (WSIS), som holdes i Tunisia fra onsdag til fredag, vil debatten få sitt klimaks. Land som Iran og Pakistan krever at kontrollen over internett flyttes inn i FN-systemet.

EU har til manges overraskelse brutt sin lojalitet overfor USA og foreslått et fullstendig uavhengig ICANN, riktignok med en løs tilknytning til FN. EU reagerte på en melding fra USAs regjering i sommer. Egentlig skulle USA gi fra seg siste rest av kontroll over ICANN neste høst, men i juni ombestemte USAs myndigheter seg og nå sier de at de fortsatt vil «beholde sin historiske rolle i godkjennelsen av forandringer og tilpasninger av den autoritative rotsonefil» som det heter i kunngjøringen.

– USA er fullstendig isolert, og det er farlig. Jeg er veldig redd for et fragmentert internett om det ikke blir noen enighet. Se for deg brasilianerne eller kineserne ha sitt eget internett, advarte EUs kommissær med ansvar for nettet, Viviane Reding nylig.

Nektet porno

Samtidig som USA snudde, gikk det rykter om at USAs regjering hadde presset ICANNs styre til å trekke tilbake beslutningen om å lage et eget toppnivådomene for porno - .xxx.

ICANNs styreformann, en av internetts oppfinnere og stadige guruer, Vinton Cerf, avviser dette. Både EU-kommisjonen og Sveriges regjering var med på å «anmode» ICANN om å droppe pornodomenet .xxx, sier han. Cerf er mer bekymret for utsiktene til økt politisk kontroll over ICANN.

– Min bekymring går på faren for å politisere noe som ikke bør være annet enn et rent teknisk foretak, sier Cerf. Han understreker at USAs regjering aldri har blandet seg inn i hva ICANN driver med.

Cerf frykter en «balkanisering» av nettet, at det splittes opp i flere ulike nett med hvert sitt språk og adressestruktur. Men han tror det blir resultatet dersom FN tar over og kontrollen over internett blir mer politisert


Google lanserer sensurert utgave i Kina
Google lanserer onsdag en sensurert søketjeneste for det kinesiske markedet.
Publisert: 25. jan. 2006På www.google.cn vil søkegiganten tilby en utgave som blant annet begrenser brukernes tilgang til e-post, chattesider og blogger. Det betyr blant annet at Googles Gmail ikke vil bli tilbudt kinesiske brukere. Kinesiske myndigheter frykter at slike tjenester kan bli brukt i politiske og sosiale protester. Kina har tidligere blokkert tilgangen til søkemotoren eller sørget for at den har vært treg å bruke. Dette har gjort det vanskelig for Google å erobre det kinesiske markedet. For å få sin kinesiske lisens har Google gått med på å utelate søkeresultater etter råd fra kinesiske myndigheter. Brukerne vil bli informert om at søkeresultatene ikke er fullstendige og nyhetstjenesten vil begrenses til medier som er godkjent i Kina. Google sier at avgjørelsen ikke har vært lett, men at de tror den er riktig. - Vi tror fullt og fast at vi med vår innovasjonskultur kan gi et bidrag til den allerede imponerende hastigheten i Kinas utvikling, sier Google-rådgiver Andrew McLaughlin til nyhetsbyrået Associated Press.

Lager eget Wikipedia
 
Kina har blokkert for det populære brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia. Nå lager landet i stedet sin egen versjon.
 
Tor Olav Mørseth
 Publisert: 11. mai. 2006
 Den kinesiske versjonen er imidlertid ikke fullt så brukerstyrt som originalen. Ifølge Financial Times er tjenesten, som ble lansert forrige måned, kraftig sensurert. Det betyr at leksikonet er fritt for politisk sensitive tema. Det skal særlig ha vært en artikkel om studentopprøret på Tiananmen i Beijing i 1989 som var viktig for beslutningen om å stenge kinesernes tilgang på leksikonet. Da det skjedde i september i fjor, hadde kinesisk Wikipedia nær 70.000 artikler, og vokste raskt. Den nye versjonen hadde 105.787 artikler da Bergens Tidende sjekket i torsdag. Selskapet Baidu.com, som blant annet er børsnotert i USA, står bak det nye leksikonet

 Vil ha mer overvåking i Bergen
Politimester i Bergen, Ragnar Auglænd, vil ha videovervåking av sentrale bydeler.



KREVER MER OVERVÅKING: Politimester Ragnar Auglend.
 

- Ulovlig overvåking
- Kamera billigere enn vakter
 -10.000 driver ulovlig overvåking

Publisert: 05. sep. 2005
Det kom frem på et møte mellom politimesteren og byrådet i dag, melder btv.

Auglænd mener mer videoovervåking er ett av de mest kriminalitetsforebyggende tiltak vi har i dag, og viste til gode erfaringer både i Oslo og Stavanger. Ifølge politiet har 30 personer av den kriminelle kjernen omtrent tatt bolig på Torgalmenningen

Sentrum skal kameraovervåkes
Politiet  i Bergen har fått tillaltelse til å kameraovervåke de mest problemutsatte områdene i Bergen sentrum fra 2007

Byrådet godtar at deler av Bergen sentrum skal overvåkes for å få bukt med vold og ordensforstyrrelser.

Hordaland politidistrikt har nå fått tillatelse fra Politidirektoratet til å overvåke de særlig problemutsatte områdene i Bergen sentrum.

Byrådet gir sin støtte til prøveprosjektet som skal settes i gang i 2007.

Slik overvåking er allerede gjennomført i Oslo og Stavanger. Byrådet krever også at en evaluering av prøveprosjektet legges frem for bystyret.

BEROLIGER

Politiet i Bergen har forsøkt å redusere voldssakene og ordenskrenkelsene i sentrum, men ikke lykkes. informasjonssjef i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad, er glad byrådet støtter et overvåkingsprosjekt.

– Det er viktig å få frem at folk ikke må være redd for at vi vil følge med på hva alle gjør. Dette gjøres for å avverge uønskede hendelser tidlig. Vi vil ikke følge med på vanlige gjøremål, sier Hillestad.

Aktuelle områder å overvåke er Torgallmenningen og området ned mot Torget. Politiet skal nå utrede finansiering, utstyr og rutiner for overvåkingen grundig.

Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet, sier det er meget viktig med en kritisk tilnærming til videoovervåking i en by.

– Man må tenke seg godt om og ha et politisk vedtak på det. Og man må kunne revurdere tiltaket om det viser seg å ikke virke, sier han til BA

Storebror ser deg

Bomstasjoner, elektroniske billetter, betalingsterminaler, mobiltelefon, parkeringshus, ferger og kameraovervåking. Alt dette og mer gir muligheter for å følge dine bevegelser i detalj.

Publisert: 15. aug. 2004

Opplysningene blir lagret, slik at det er mulig å gå tilbake og studere bevegelsene dine i ettertid. På en helt vanlig arbeidsdag i London blir du fanget opp av rundt 300 overvåkingskameraer, ifølge Ove Skåra i Datatilsynet.

Om det ikke er fullt så omfattende her, gir hver enkelt mer eller mindre frivillig fra oss så mye informasjon at det vil være en smal sak for politi eller hackere å kartlegge store deler av dagen vår. Da BTs journalist prøvde å føre en uhøytidelig logg onsdag, ble listen etter hvert lang:

07.40: Våkner, sjekker mobiltelefonen, og sier god morgen til den lokale basestasjonen. Går tre kvarter senere på Gaia-buss nr. 50 ved NHH, og bruker elektronisk busskort. Alle reisedata lagres på kortet.

I løpet av dagen bruker undertegnede bankkortet som betalingsmiddel i seks forskjellige butikker, blir fanget opp av fjorten forskjellige overvåkingskameraer - pluss alle dem man ikke fikk øye på - før bussreisen hjem med buss nr 80 fra Torget blir registrert på busskortet klokken 15.42.

Dersom sjefen eller andre skulle ha interesse for å kartlegge internettbruken i løpet av arbeidsdagen, vil man fort kunne finne ut at undertegnede er svoren Kiss-fan og planlegger Syden-tur. Så er det bare å håpe at hackerne holdt seg borte mens man sjekket nettbanken og handlet plater på internett senere på kvelden.

Slik overvåkes du i trafikken
Om få år vil alle dine bevegelser i trafikken bli overvåket. - Den største inngrepen i personvernet i nyere tid, advarer Datatilsynet.
Tron Strand
Publisert: 22. sep. 2006
SLIK OVERVÅKES DU: Se større grafikk <a href=http://www.bt.no/multimedia/archive/00283/Satellittoverv_king_283069a.gif>her.</a>
Datatilsynet slår alarm fordi ingen tar ansvaret for å gi politikerne en samlet fremstilling om alt som truer personvernet på trafikkområdet. Nå ber tilsynet Stortinget om å våkne.

- Vi kan snart ikke bevege oss på norske veier, uten at enhver bevegelse blir registrert. De mest personverninngripende tiltakene i nyere tid er i aller høyeste grad et politisk spørsmål, og Stortinget bør bli forelagt konsekvenser og muligheter som systemene åpner for, sier seniorrådgiver Sverre Engelschiøn i Datatilsynet til BT.

- Stortinget og politikerne må ta stilling til om de ønsker at all biltrafikk skal overvåkes og registreres, av en blanding av offentlige og private aktører, legger han til.

- Stortinget er uvitende
Han hevder at Stortinget er ukjent med hva som skjer, og med konsekvensene av de enkeltstående forskrifter og regler som er på vei.

- Politikerne blir bare forelagt enkeltelementer, mens det er helheten som er problemet. Hele samfunnet endres i kraft av den nye teknologien, og politikerne må ta stilling til hvor langt inn i privatsfæren offentlige myndigheter og private aktører skal kunne gå, sier Engelschiøn.

Samtidig ber Datatilsynet Samferdselsdepartementet om å gripe inn overfor Vegdirektoratet. De har fullstendig ignorert et pålegg om samarbeid med Datatilsynet, kombinert med at Vegdirektoratet jobber med saker som kan få uante konsekvenser for personvernet.

Totalovervåkingen
Den direkte foranledningen til striden er et EU-direktiv om elektronisk samordning av alle bomstasjoner i hele Europa. Det bereder i realiteten grunnen for totalovervåking av alle sjåfører og biler i Norge og EU. Det såkalte EFC-direktivet kan på overflaten virke ganske uskyldig. Det innebærer et pålegg om felles betalingssystemer for alle bompengestasjoner i EØS-området. Direktivet ble vedtatt av EU i 2004, og skal innarbeides i norsk lovgivning. Det gjøres ved at det fremmes en samtykkeproposisjon i Stortinget.

Datatilsynet mener så vel Stortinget som befolkningen er i ferd med å bli regelrett feilinformert om saken:

Det legges «til rette for en infrastruktur hvor bilens bevegelser kan totalovervåkes, og at systemet kan misbrukes. Autopass-brikken kan fjernavleses, og det er mulig med enkle midler å overvåke bilens bevegelsesmønster. Dette kan gjøres uten at brukeren trenger å være kjent med at det skjer», advarer Datatilsynet.

Overså pålegg
Samferdselsdepartementet har tidligere i prosessen pålagt Vegdirektoratet å samarbeide med Datatilsynet om regelverket. Det skjedde gjennom et brev til Vegdirektoratet i juli. I stedet oversender Vegdirektoratet den 31. august en e-post til Datatilsynet med utkast til samtykkeproposisjonen. Datatilsynet ble gitt 1 - én - dags frist på å kommentere utkastet.

Tilsynet kaller tidsfristen «uakseptabel». Vegdirektoratet anklages derfor for «utilstedelig samarbeidsvegring», noe som Datatilsynet beklager.

På denne bakgrunn velger Datatilsynet å alarmere Samferdselsdepartementets politiske ledelse.

Et av ankepunktene mot direktivet er hvem som skal ha tilgang til registrerte opplysninger om bompengepasseringer. Tilsynet mener det er uklart om det er bompengeselskaper, skattemyndigheter og politi i Norge som får tilgang til opplysningene, eller om tilsvarende selskaper og myndigheter i alle EØS-landene får tilgang til informasjonen. 

 Vil ha økt kontroll med folks SMS-er og e-poster

EUs britiske formannskap vil at alle EU-land skal lagre informasjon om folks telefonsamtaler, SMS-er og e-poster i kampen mot terror.

Publisert: 08. sep. 2005
Forslaget er ett av flere tiltak som Storbritannia nå forsøker å få gjennomslag for i EU.
Britene mener sommerens terroraksjoner i London viser at det haster med å gi politi og etterretningstjeneste sterkere verktøy for å bekjempe terror.

[Blue Ribbon Campaign icon]

Forslaget om lagring av telekommunikasjonsdata ble drøftet av EU-landenes justis- og innenriksministere på et uformelt møte i Newcastle torsdag.
Det går ut på at teleoperatører og internettleverandører skal bli pålagt å lagre for en periode på mellom seks måneder og ett år informasjon om avsender, mottaker, tid, sted og lengde på enhver kommunikasjon. Selve innholdet i kommunikasjonen skal derimot ikke lagres.
I dag varierer reglene på dette området svært fra et land til et annet. Storbritannia ønsker felles regler for alle EU-landene.

Omstridt
Forslaget er omstridt av flere grunner. En av dem gjelder kostnader. Hvem skal betale kostnadene ved å lagre den enorme mengden av elektronisk data? Telefon- og internettselskapene eller hvert enkelt lands myndigheter?
Kritikere mener også at forslaget innebærer et alvorlig inngrep i folks privatliv. Dersom politi og etterretningstjeneste har mulighet til å følge hver eneste SMS eller e-post som vanlige folk har sendt de siste månedene, så er man i ferd med å skape et ubehagelig overvåkingssamfunn, hevder kritikere.
Den britiske regjeringen insisterer likevel på behovet for et slikt tiltak.
- Selvsagt bruker kriminelle og terrorister moderne teknologi, internett og mobilkommunikasjon for å planlegge og utføre sine handlinger. Vi kan bare kjempe effektivt mot dem dersom vi vet hva de kommuniserer. Uten den kunnskapen kjemper vi mot dem med begge hender bundet bak ryggen, sa Storbritannias innenriksminister Charles Clarke da han forsvarte britenes forslag i EU-parlamentet onsdag.

- Gal balanse
Clarke tok også opp den britiske regjeringens syn på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som står i veien for flere av de radikale antiterrortiltakene som statsminister Blairs regjering har foreslått i kjølvannet av London-bombene.
Clarke gjorde det klart at hans regjering mener balansen mellom et individs rettigheter og de kollektive rettigheter på beskyttelse mot terror er gal i dagens situasjon.
- Omstendighetene er svært annerledes enn de som grunnleggerne av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen møtte, sa Clarke. Han mener også at kampen mot terror og for økt sikkerhet er noe EUs innbyggere er grunnleggende opptatt av.
- Her kan vi vise at Europa kan gi og faktisk gir virkelige fordeler, sa Clarke i EU-parlamentet.

Detaljovervåking av mobilbruk og e-post
Om kort tid vil alle dine mobilsamtaler, SMS, e-post og bruk av internett bli registrert og lagret i inntil to år. Men Datatilsynet og IT-eksperter slår full alarm.

Olav Garvik
Publisert: 21. feb. 2006

- Dette er et skremmende farlig steg i retning det totalitære samfunn, der alle våre bevegelser blir lagret og arkivert til minste detalj. Faren for identitetstyveri øker sterkt, for den identiteten som blir lagret tilhører ikke nødvendigvis en potensiell terrorist.

Med denne skarpe advarselen tegner Karl Trygve Kalleberg et dystert bilde av den hverdagen som lovlydige borgere etter alt å dømme må innrette seg etter om et par år.

Som stipendiat ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen har han satt seg grundig inn i EUs datalagringsdirektiv, også kalt sporingsdirektivet, som i dag klubbes gjennom i Ministerrådet – i håp om å bli bedre rustet i kamp mot internasjonal terror.

Finner nye utveier
Kalleberg er forundret over at det nesten ikke har vært oppmerksomhet og debatt om dette direktivet her til lands. Det er så å si bare i fagmiljøene dette har vært tema.

– Heretter blir teleselskapene pålagt å lagre informasjon om alle samtaler, klokkeslett, varighet, hvem som sender og mottar meldinger og samtaler. Men det er ikke selve innholdet som blir lagret, presiserer Kalleberg overfor Bergens Tidende.

Han påpeker videre at også internett- og e-posttrafikken vil bli nøye overvåket. Av- og pålogging er det ene, og internettilbydere blir pliktig til å lagre informasjon om besøkte IP-adresser.

– Men jeg er redd for at denne detaljerte kartleggingen ikke vil ha noen som helst tilsiktet effekt, men tvert imot bare svekke personvernet enda mer. De kriminelle vil finne andre måter å kommunisere på, for eksempel ved å bruke telefonkiosker, stjålne mobiltelefoner og internettkafeer, sier han.

Karl Trygve Kalleberg frykter at skadevirkningene i det godes hensikt blir store. Uskyldige mennesker kan bli belemret med og mistenkt for datalagring som tilhører kriminelle.

Politikere våkner
Også Datatilsynet har sterke innvendinger mot dette direktivet. Juridisk rådgiver Christian With sier til BT at direktivet riktignok åpner for ulik praksis i de enkelte land, men det er likevel ingen tvil om at privatlivets fred blir ytterligere innskrenket når det trer i kraft.

I det norske politiske miljø har det knapt vært noen som helst debatt om sporingsdirektivet. Unge Venstres leder, Lars-Henrik Michelsen, er imidlertid blitt skremt av perspektivene som åpner seg:

– Den viktigste motforestillingen er at direktivet gir grønt lys for å overvåke lovlydige borgere. Det bryter med prinsippet at vi er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Det er rett og slett grunnleggende menneskerettigheter som står i fare, mener han.

– Kampen mot terroren krever jo ekstraordinære tiltak?

– Det kan kanskje være, men jeg vil minne om at PST-sjef Jørn Holme bare for en måned siden uttalte at politiet ikke trenger nye metoder i denne kampen, sier Michelsen.

– Bør ikke tvile på SV
Nestleder i SV, Audun Lysbakken, sier at ingen må være i tvil om SVs holdning, for det har alltid vært grunnleggende skeptisk til den type lovgivning som EU nå legger siste hånd på.

– Vi er det partiet i Norge som har advart sterkest mot å ofre individuelle rettigheter i kampen mot terrorismen, og i dette tilfellet vil vi legge stor vekt på Datatilsynets vurderinger og råd. Det betyr også mye at venstrepartiene i Europa har gått imot dette direktivet, sier Lysbakken.

Forrige bilde                    Til galleriet                       Neste bilde
Nixon in Vietnam 1970
1970. NIXON I VIET NAM (Gave til Det Hvite Hus)
100x130 cm. Olje på lerret.
Utstilt i Studentersamfundet i Trondheim.
Refusert på Høstutstillingen 1970.
Presentert i billedbladet Aktuell 11.9.71
Privat eie.  

 BT
NY DOKTORGRAD
Muligheter for statlig kontroll av Internettet
Cand.polit. Tommy Tranvik disputerte for dr.polit.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:
”Online Sovereignty: Nation-States and the Encroachment of the Internet” (klikk foto)

???Razzia mot internettbarer

Lotteritilsynet sjekket internettbarer under en storrazzia mot byens utesteder natt til i går. Barkeeper Jan Bjelland ble advart om at pengespill på nett er forbudt på offentlige steder.


OVER SKULDEREN: Barkeeper Jan Bjelland på 2nd Etage er oppgitt over at han nå blir pålagt å kontrollere om gjestene bruker barens internettmaskiner til pengespill.
Foto: PAUL SIGVE AMUNDSEN

Fant ulovlig spill 2005

Publisert: 22. mai. 2005Hans K. Mjelva
 

Natt til lørdag gjennomførte kommunens skjenkekontrollører en storaksjon mot byens utesteder. Mellom 85 og 90 steder ble kontrollert.

Med på kontrollene var blant annet Lotteritilsynet, som sjekket utesteder med internett.

- Han kom bort til disken å sa at jeg måtte betrakte det som en advarsel: Det er forbudt å spille på offentlige steder, sier bartender Jan Bjelland på 2 nd Etage i Kaigaten.

Det er første gang han har Lotteritilsynet på besøk, og han er oppgitt over det nye kravet.

- Jeg fant det merkelig, rett og slett. Det er greit nok at det ikke er lov med private spillebuler, men hvis de forlanger at jeg skal passe på hva folk gjør på internett blir det en litt vanskelig situasjon, sier han.

Tviler på lovhjemmel
Bjelland stille spørsmål ved hvilken hjemmel Lotteritilsynet har for å pålegge han å kontrollere kundenes internettbruk, eller å legge inn sperrer mot spillesider.

- De skal få vanskelig å bevise at vi ikke kan han fritt internett som service til våre gjester, sier Bjelland.

Det lyktes ikke BT å få en kommentar fra Lotteritilsynet i går kveld. Men Gro Gaarder, som leder Kontor for skjenkesaker i Bergen kommune, er sikker på at hjemmel er i orden.

- Alle etatene som er ute har sine egne hjemler. Lotteritilsynet har helt sikkert sine i orden, noe annet vil forbause meg, sier hun. (???)

Gårder sier det heller ikke er første gang Lotteritilsynet er med på kontroll.

- Det er andre gangen. De var også med i aksjonen før jul, sier hun.

Idol-tomme utesteder
Skjenkepolitiet fant ingen graverende brudd på bestemmelsene i aksjonen, som varte fra klokken ni fredag kveld til tre om natten.

- Vi hadde en samling klokka 23, men det var veldig lite folk ute. Det var nesten slik at det var flere kontrollører enn kunder. De satt vel og så på Idol, sier Gaarder.

Det eneste de fant var et utested med litt dårlig bemanning «i forhold til klientellets vanskelighetsgrad», som Gaarder uttrykker det.

Hun har heller ikke fått rapport om alvorlige brudd fra kontrollene senere på kvelden.

Det er likevel for tidlig å si hva som kommer ut av aksjonen. I tillegg til Lotteritilsynet var nemlig også folk fra likningskontoret, fylkesskattekontoret, trygdeetatens misbruksteam og brannvesenet med på aksjonen.

For flere av disse må funnene fra helgens razzia sjekkes grundigere over helgen.

http://www.phonzo.no/

 Revolusjonerer telefoni over internett

Mannen som startet den nye trenden med billigtelefoni over internett er en stillferdig svenske. Nå skjelver de store teleselskapene for hans planer.

Publisert:  2005,

DAG YNGLAND

Niklas Zennström har det siste året revolusjonert telefoni på internett med ringeprogrammet Skype. Firmaet ble grunnlagt i august 2003, men har allerede nesten 30 millioner brukere verden over. Avtaler med stadig flere teleselskaper har gjort nettforbindelsene lettere å opprette og mer stabile å bruke.

- For et år siden vokste vi med rundt 30.000 nye brukere per dag. Da ble vi ikke tatt helt alvorlig av de store teleselskapene. I dag har vi over 150.000 nye brukere per dag. Nå forhandler de store teleselskapene med oss om former for samarbeid. De ser at dette er fremtiden, sier den sindige svensken som nok en gang har revolusjonert informasjonsteknologien.

KaZaas far
Zennström er bare 38 år, men allerede en legende i databransjen. Sammen med dansken Janus Friis lagde han programmet for den populære musikkbyttebørsen KaZaa. Den ble verdens mest nedlastete programvare fra nettet med over 300 millioner kopier. De to solgte KaZaa i 2002 og startet med Skype.

- Ideen om å ta betalt for telefonsamtalene hører nok det forrige århundre til. Telefoni blir nok mer og mer en programvare som gjør det mulig å holde kontakt med familie og venner, sier Zennström.

Utbredelsen av bredbånd over stadig større deler av verden gjør telefoni over nett til det heteste akkurat nå. Forretningsforbindelser i New York, Shanghai og London kan nå diskutere sine planer i timevis - gratis. En ektefelle på reise som savner partneren om kvelden kan sette på Skype og høre partnerens dagligliv i den andre enden. Foreldre på jobben kan høre hva barna driver med hjemme. Atskilte kjærester kan pludre fra hver sin kant av verden til de sovner søtt i armene på telefonen.

Tjener penger
Skypes utrolige vekst skyldes at det fungerer som nettverk. Hver nye Skype-bruker rekrutterer sine venner og familie for å få noen å snakke med. Din lokale datamaskin snakker direkte med din partners uten å gå over eksterne servere.

Skypes nett-til-nett tjenester er gratis. Penger tjener selskapet på å tilby teletjenester ut av Skype-systemet til vanlige telenett. Marginene er små, men volumet er stort. Skype-brukerne har allerede snakket i fire milliarder minutter siden starten i august 2003.

- Vi er ikke engang 100 ansatte så vi bruker ikke masse penger. Rundt en tredel av våre brukere er forretningsfolk. De er villige til å betale for noen av våre tjenester og det kan vi leve av, sier Niklas Zennström.

Han er en dyktig forretningsmann, men virker mer som en teknologiprofet. Skype tilbys i 20 forskjellige språk og har blitt lastet nedover 50 millioner ganger.

Slik virker Skype

Du når alle andre som har installert Skype-programmet. Det kan lastes ned på www.skype.com Det er enkelt å installere.

Slik virker Skype

Skype-brukere ringer gratis til hverandre, men må betale noe for å ringe ut av Skype til andre telenett (Skype Out). Minuttpris er rundt 14 øre minuttet til alle i Europa, Amerika og Australia. En del lokale nødnumre er sperret.

 

Hva trenger jeg?

Du trenger en datamaskin med bredbåndtilkobling og en høretelefon med mikrofon. Bruker du høyttaler, kan det bli ekko og vanskelig å høre. For lav hastighet på nettilgangen gir hakkete og dårlig lyd.

Hvor kan jeg bruke Skype?

Skype er avhengig av å ha en datamaskin med tilgang til høyhastighetsnett. Til nå har de fleste Skype-brukere snakket via høretelefon, men nå lanseres det en rekke løsninger som åpner for bruk av Skype over vanlig telefon, mobil og PDA.

Hvordan finner jeg noen å snakke med?

Med Skype-programmet kan du lage lister over dem du vil ha kontakt med. Du kan også bestemme hvem som skal få nå deg. Du kan også søke på navn i en Skype telefonkatalog. Det mangler ikke på samtalepartnere. Ifølge Skype er det nesten to millioner brukere logget på til enhver tid.

Hjemmetelefon
Den danske telefonprodusenten Olympia har lansert sin modell Dual, der brukeren kan velge mellom å telefonere på internett eller via vanlig telelinje. Telefonen kan brukes som en vanlig bærbar telefon i hjemmet.

Dual-telefonen ble lansert i Danmark før jul og har siden nyttår vært en salgssuksess i Sverige. Den har vært i salg i Norge kun kort tid og koster rundt 1 300 kroner.

Les mer på www.cbk.no

Skype sensureres i Kina

Forbyr fraser som Falun Gong og Dalai Lama

(VG Nett) Nok en databedrift kastes inn i sagaen om sensuren i Kina. Nå blir Skype-brukere sensurert, om de nevner så mye som Dalai Lama. - Lite vi kan gjøre, sier Skype.

Av ERLING ELLINGSEN
Tidligere har både Google, Yahoo og Microsoft fått kraftig kritikk fordi de lar kinesiske myndigheter utøve sensur i selskapenes tjenester og på nettsidene deres.

Ord, emner og nyhetssaker som myndighetene ikke liker, blir for kinesiske brukere ikke tilgjengelig på disse nettsidene.

Yahoo har også innrømmet å samarbeide med myndighetene i landet, ved å oppgi informasjon om kinesiske Yahoo-brukere som igjen har ført til pågripelser på grunn av landets lovgivning.

Selskapene selv unnskylder seg ved å si at det er bedre å drive forretning i landet under sensur, enn å ikke være der i det hele tatt. Kritikerne sier derimot at selskapene må stå sammen og tvinge myndighetene til forandring.

Sensurerer samtaler

Nå er det Skype som får føle Kinas sensurlovgivning på kroppen. Selskapet, som har 80 millioner brukere verden over, er mest kjent for å tilby gratistelefoni via Internett.

Skype-programmet lar deg også ha skrevne samtaler med andre på kontaktlisten din, på samme måte som MSN Messenger og ICQ.

Det er denne delen av programmet som nå sensureres av kinesiske myndigheter. Tom Online, selskapet som opererer Skype i Kina, har blitt pålagt å legge inn et tekstfilter i programmet.

Tekstfilteret fjerner sensitive fraser slik som Falun Gong og Dalai Lama, hvis brukerne prøver å skrive om det med hverandre. Teksten blir rett og slett fjernet fra chattesamtalene.

Forsvarer praksisen

Skype-sjefen Niklas Zennström velger å argumentere på samme måte som Google, Yahoo og Microsoft tidligere har gjort.

- Tom Online har implementert et tekstfilter, noe som alle andre i bransjen også gjør. Det sånn reglene er, sier Zennström gjennom nettstedet til Financial Times.

- Jeg liker kanskje ikke lovene og reglene for å drive en bedrift i England eller Tyskland, men hvis jeg skal drive forretning der, så må jeg følge lovene, legger han til.

I en relatert sak, skrives det også at Kina ikke har gitt Skype lov til å selge deres SkypeOut-tjeneste i landet. SkypeOut lar PC-brukere ringe til vanlige telefoner, og vice versa

VG NETT 19.04.06

Snart kan du bruke mobilen gratis
 Hva får du når du kombinerer gratisprogrammet Skype og et Taiwansk IT-firma? Jo, en mobiltelefon som du kan ringe gratis medFoto: ANB

Suksesshistorien Skype fortsetter. De drar nå med seg taiwanske Accton Technology, som i et år har utviklet en mobiltelefon som gjør det mulig å ringe gratis over nettet, uten å en gang slå på datamaskinen. Telefonen heter WiFi Skyfone, og krever kun at mottakeren også bruker Skype.

– Skype utvikler og tilbyr mange spennende tjenester. Ved å slå sammen våre ideer, kan vi la folk ringe gratis over hele verden, sier Ken Lu, som er visedirektør i Accton Technologys utviklingsavdeling.

Skype er utviklet av danske Janus Friis og svenske Niklas Zennström. I september solgte de forretningskonseptet til Ebay for knappe 25 milliarder kroner. (ANB)

Mobil
Det er også mulig å ringe med mobil over internett, men da er man avhengig av en PC og tilgang til bredbånd. En annen mulighet er hotspots med det trådløse WiFi-systemet. Det blir stadig vanligere på bedrifter, universiteter, flyplasser og hoteller.

 Diskusjonsforumet på Unlock.noFlere europeiske teleselskap lanserer nå tilbudspakker for mobiler som gjør det mulig å ringe til hjemmetakst over nett og til mobiltakst underveis.

Skype har nylig inngått et samarbeid med mobilprodusenten Motorola om å lage mobiler med Skype ferdig installert. De skal komme på markedet i løpet av 2005. En SMS-tjeneste er også under utprøving.

Kjøper Skype for 16 milliarder
eBay åpner lommeboken og gjør Kazaa-grunnleggerne rike.

NÅ ER DET GJORT: Skype blir nå en del av eBay. Her er Mew Whitman, administrerende direktør i eBay, og Skype-grunnleggeren Niclas Zennström avbildet smilende under dagens pressekonferanse.
Foto: AP PHOTO/SCANPIX

LES OGSÅ:

Slik fungerer Skype

(Dagbladet.no): Etter en rykteflom de siste ukene, valgte eBay å gå ut i dag og bekrefte kjøpet av Skype.

I en pressemelding gjør eBay det klart at dette oppkjøpet vil være med på å styrke selskapets markedsposisjon.

- Kommunikasjon er hjertet i netthandelen og nettsamfunn. Ved å kombinere de to ledende netthandelsvirksomhetene, eBay og PayPal, med lederen innen samtaler over internett, skaper vi et eksepsjonelt sterkt miljø for netthandel, uttaler Mew Whitman, administrerende direktør i eBay, ifølge pressemeldingen.

Populært
eBay må ut med 2,6 milliarder dollar, 16,4 milliarder norske kroner, med en gang.
De har også forpliktet seg til å betale opptil 1,5 milliarder dollar, hvis Skype greier å oppnå visse prestasjonsmål innen 2008-2009.
Skype har i dag 54 millioner brukere fordelt på 225 land.

Hver dag øker dette tallet med omtrent 150 000 brukere. Både Skype og eBay håper at oppkjøpet vil føre til at Skypes populæritet øker ytterligere.

- Vår visjon for Skype har alltid vært å bygge opp verdens største kommunikasjonsselskap og revolusjonere fremgangsmåten folk bruker for å kommunisere på nettet, sier svenske Niclas Zennström, administrerende direktør og en av grunnleggerne av Skype.

Stadig i utvikling
I 2002 startet Zennström Skype sammen med danske Janus Friis. De står fra før bak det mye brukte fildelingsprogrammet
Kazaa.
Det er foreløpig ikke kjent hvor mye av kjøpesummen de to gründerne sitter igjen med etter tre års arbeid.

Både Zennström og Friis vil fortsette i sine respektive stillinger. Den førstenevnte skal i tillegg ta plass i eBays styregruppe.

De har etter hvert bygget varemerket til å inneholde alt fra gratis samtaler over nett, til lavprisanrop til fastnettet og mobiltelefoner, telefonsvarer, lynmeldinger og spesielle konferansemuligheter som lar flere snakke sammen samtidig.
Like rundt hjørnet er også en kraftig oppgraderingspakke som tillater blant annet videosamtaler, samt verktøylinjer for Outlook og Internet Explorer.

Ved å integrere Skype i sine tjenester, vil eBay lette kommunikasjonen for sine kunder. PayPal vil også gjøre det enklere å betale for Skype-samtaler.

Gratis Skype-fest for amerikanerne
(VG Nett) Gratis innmeldingsavgift, ringetid og abonnement. Det er gode tider for Skype-brukere i USA.
Av PÅL UNANUE-ZAHL
Mandag kunngjorde det populære teleselskapet at de amerikanske og kanadiske kundene går billige tider i møte. Frem til 31. Desember i år blir det gratis å opprette, ringe, og holde et abonnement til fastlinjer og mobiler via tjenesten SkypeOut.

Det øker presset på de tradisjonelle teleoperatørene flerfoldige ganger. Selv operatører som ligger helt i forkant med IP-telefoni liker utviklingen svært dårlig, skriver nyhetsbyrået Reuters.

- Med et pennestrøk gjør Skype valget om å prøve tjenesten ut svært enkelt, sier Phil Wolff som driver et Skype-nyhetsnettsted.

Fra før har Skype tatt betalt for å ringe til mobiler og fasttelefoner i USA, de som har betalt for denne tjenesten får abonnementet konvertert til ekstra ringetid utenlands.

Pratetjenesten Skype har opplevd å bli svært populær på kort tid, selskapet har sine røtter i Sverige og var med på å utvikle teknologien FastTrack som drev fildelingsnettverket Kazaa.

Fra før er det gratis for Skype-brukere å ringe til hverandre fra PC til PC, akkurat slik som flere andre typer pratetjenester. Flere produsenter av maskinvare introduserer nå også telefoner som kobles rett til datanettverk og gjør at Skype-tjenesten oppfører seg mer og mer som en vanlig telefon. Via tjenesten SkypeIn kan man også få et fastlinjenummer i flere land.

Tilbudet fra Skype gjelder kun de som har en nettadresse i USA eller Canada

SKYPE-MOBIL: Det er selskapet Netgear som har utviklet det som er den første Skype-mobilen. Prisen ligger på 1700 kroner, og dingsen slippes i juli. Foto: Netgear

Nixon Vietam 1972

Korleis fungerer mobiltelefonen?

09.mar 2005

Du er på ferie i Stockholm når tante Anne ringjer frå ein drosje midt i New York. Korleis har mobiltelefonen hennar funne din, og korleis kan de snakke saman?

Ein mobiltelefon er ein avansert radio som både kan sende og ta imot svake signal.

Tante Annes telefon sender eit radiosignal til ein sterk sendar i nærleiken, som så sender det opp til ein satellitt i bane rundt jorda. Derfrå går signalet til Noreg, til ein datamaskin som kan fortelje at du for tida er i Stockholm. Så går det opp igjen til ein satellitt, og til slutt når det din telefon. Den ringjer, og alt dette skjer på berre nokre få sekund. Faktisk går signala med same fart som lyset, og det er fordi radiosignala frå telefonen din er akkurat det same som lys. Heldigvis er dei av ein type som auget vårt ikkje kan sjå, for hadde vi kunna sjå mobilstråling, så hadde lufta snart vorte heilt ugjennomsiktig.

Så seier du "hallo". Mikrofonen i din telefon tek opp lyden og gjer han om til radiosignal, som så blir sende den same lange vegen tilbake til New York med lysfart. Til slutt gjer tante Annes telefon signala om til lyd igjen, og ho kan høyre kva du seier, nesten samtidig med at du seier det.

Publisert i "Fysikk", bilag til Nysgjerrigper nr 1/05
skriv ut denne artikkelen  skriv ut denne artikkelen          tips en venn om denne artikkelen  tips en venn 

Parkerer gratis medsperret Visa-kort

Kanskje føler han at verden smiler til ham, der han kjører inn og ut av parkeringshus og betaler med en annens sperrete Visa-kort.

Torstein Stangenes

Han fant et Visa-kort for en stund siden. Hvor lenge siden, vet bare han. Eieren av kortet mistet det i november i fjor, og fikk det sperret umiddelbart.

Men etter en stund dukket det likevel opp kontoutskrifter i posten, som viste at Visa-kortet var i bruk.

Nå har eieren av kortet tatt kontakt med Bergens Tidende. BT har en kopi av kontoutskriften for mars, som viser at kortet den måneden har vært brukt til å betale for hele 63 parkeringer. Pris: 1800 kroner.

For den opprinnelige eieren av kortet, er ikke dette noe problem. Kortet er sperret, og banken tar regningen, eventuelt diskusjonen med parkeringsselskapene som tillater bruk av sperrete kort.

På ByGarasjen har det vært mulig å betale med kredittkort siden 1995. Man stikker kortet inn i automaten når man kjører inn og ut, uten å taste inn noen kode eller legitimere seg på annen måte.

For fem år siden ble det også mulig å betale med kort på en del av automatene til Bergen Parkeringsselskap som står utendørs.

Bergen Parkeringsselskap er ikke ukjent med problemet.

- Det har vært misbruk tidligere, men det er veldig sjeldent. Det blir ikke store summer, og det er enkelt for kundene at de slipper å taste inn kode, sier seksjonsleder for parkeringsavdelingen Arvid Heggestad til BT.

Det er ikke bare Bergen Parkeringsselskap som har slike automater. På fakturaen står også Europark Bergen P-hus, Bergen Lufthavn Flesland og Stavanger Parkering. 

Spionerer på deg

Dette kommer frem i en fersk rapport fra antivirus-selskapet Webroot. Undersøkelsen slår fast at 88 prosent av PCene har diverse former for spionprogrammer installert.

Les hele saken

Vil ha lisens på pc og mobil

Om NRK får endret lovverket, må de som har mobiltelefon og pc med muligheter for tv også betale lisens.

Publisert: 02. aug. 2005
 
Alle skjermer som kan motta tv-signaler kan bli definert som fjernsynsmottaker og blir dermed lisenspliktige. NRK ønsker å omdefinere begrepet i forbindelse med forslag til ny forskrift om fjernsynsmottaker.

- Dette er foreslått for å være oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen, som går veldig raskt og som man ikke vet hvor ender, sier advokat Ane Stokland i NRKs juridiske avdeling til Dagens Næringsliv.

Hun bekrefter at statskanalen ønsker å sikre seg overfor utviklingen, og tror Kulturdepartementet vil sende forslaget ut på høring.

Terje Kili, underdirektør i Forbrukerrådet, er skeptisk, og tror departementet stanser forslaget uten å sende det ut på høring.

- Kreativt av NRK, men urimelig. Folk kjøper PC av ulike grunner, sier Kili.

Ved utgangen av 2004 betalte 1.757.000 mennesker lisens. I år er avgiften på 1.968,80 kroner.

(© NTB)

Britene får mobil som bare er telefon
Den store britiske mobiloperatøren Vodafone tilbyr nå en telefon kjemisk fri for fiksfakserier. Modellen Simply - «Ganske enkelt» - kan bare brukes til samtaler og tekstmeldinger, melder BBC
Publisert: 23. mai. 2005
Vodafone tror ifølge den britiske rikskringkastingens nettsider at mobilbrukerne er lei av all slags unyttige tilleggstjenester som følger med dagens stadig dyrere telefoner. Selskapet ser for seg et stort marked blant folk som ønsker seg en helt enkel og grei telefon.
Simply tilbys i to farger, svart eller sølv, og skal koste 80 pund eller 945 kroner, når den selges uten at kunden tegner noe nytt abonnement. Kunder som tegner abonnement med månedlig betaling, får den enkle telefonen gratis.

Dopapir-krise i Finland

Kjenner du følelsen av å sitte på do og oppdage at det ikke er papir igjen? Nå har fem millioner finner den følelsen.

HJEEELP: Finland er tom for toalettpapir. Kan noen hjelpe?

 Publisert: 30. mai. 2005 Pål Andreas Mæland

Det kan virke absurd, men landet med de dype skogene er nemlig i ferd med å gå tom for toalettpapir.

En streik i papirindustrien har nå vart i fire uker, og har ført til at de aller fleste butikker er tomme for det noe prosaiske, men høyst nødvendige, produktet.

- Vi har vært utsolgt i flere dager, og dersom en butikk får fersk ladning inn, blir det revet vekk fra hyllene i det vi setter de ut, sier en butikksjef i Helsinki.

Desperate finner må ty til avispapir, servietter og annet som er for hånden. Andre reiser på dopapir-tur til Tallin eller Sverige og returnerer med koffertene fulle av hvitt papir.

I mellomtiden kan finnene trøste seg med at de er på god vei til å bli det første landet som oppnår IT-drømmen om det papirløse samfunn...

 

?omg (Oh my God)

 
Av: Marte Bjørklund

Foto: GEIR DILLAN

Marte Bjørklund er spaltist på BA.no

Jeg vet at mange finner venner, kjærester og den slags på nettet. Det hadde jeg aldri klart. Selv ble jeg bare mobbet da jeg gjorde et halvhjertet forsøk på å chatte en gang for et par år siden. Er det normalt å vite hva omg betyr? Wtf Jeg virret inn i et praterom med noen amerikanske hekser 

Uten å ane hva jeg holdt på med, surret jeg ut og inn av diverse snakkerom etter jobb en dag. – «Hva betyr lol»? Spurte jeg. – «Hva betyr S»? Det tok tid før noen gadd å svare. Jeg ble stort sett oversett.

– Asl? Skrev en eller annen. Etter mye om og men fant jeg ut at han ville vite alder, kjønn og hvor jeg bor. Jeg skyndte meg å klikke meg ut av samtalen.

Jeg virret inn i et praterom med noen amerikanske hekser. Jeg skjønte absolutt ikke noen ting av hva de snakket om, og stilte en del spørsmål.

– Nå kommer vel snart hun Marte fra Norge til å spørre om noe dumt igjen snart, sa plutselig den ene heksen. Flere av dem lo. Jeg gikk slukøret ut av rommet.

omg. Oh my God. wtf. What the fuck. gid. Glad i deg.

Det var nå ingen som sa at de var glad i meg da jeg chattet. Én spurte om jeg ville beskrive hvordan jeg ser ut. Det ville jeg ikke.

I tillegg til å føle meg tilbakestående, var jeg seriøst paranoid og fryktet at noen skulle avsløre min virkelige identitet.

Det hadde ikke gjort noe, for jeg sa jo ingenting. Og hvis jeg svarte på noe, så svarte jeg det motsatte av det som er sant. Jeg var en upopulær og gørrkjedelig samtalepartner. En taper som ingen ville bli kjent med.

– «Og hvordan kan jeg vite at det du sier er sant?» Spurte jeg en fyr som påsto at han var DJ i New York. Han svarte at det er vel det samme.

wtf.

 "For et oppstyr det ville bli hvis folk skulle betale presten like mye for å vie dem som de må betale advokaten for å bli skilt."

CLAIRE TREVOR

Få deg eit liv sjølv!
No er eg så frustrert at eg nesten eksploderer, det går ikkje an å diskutere med ansiktslaust hånflirande, åååååh, så dumme de er.

Publisert: 12. mar. 2006
OLAUG NILSSEN

Forfattar
DET ER VELDIG vanleg å meine noko offentleg, og det er kjempelett å få meint. Ein kan sende tekstmeldingar til debattprogram på fjernsyn, ein kan poste innlegg i diskusjonsforum på avisene sine nettsider, og ein kan delta i heftige bloggdebattar. Dei fleste meiner det er bra at alle kan sleppe til, og det skulle verkeleg berre mangle, i namnet åt den i det siste mykje omtala ytringsfridomen.

Som regel er denne grenselause ytringsfridomen i god og fornuftig og lettfatteleg bruk, men ein del av dei vanlegaste ytringane som blir brukt i slike opne forum, kan det vere vanskelege å forstå vitsen med. Difor vil eg gjerne setje fokus på ein del av desse uttrykka, og eg vil også gjerne prøve å forklare poenget med dei.

EG BYRJAR MED ei bitte lita og tilsynelatande enkel meiningsytring:

«Buhu», alternativt «boohoo» for avansert engelskkunnige. Dette er ei ytring som vanlegvis blir brukt til å kommentere saker der nokon har sett fingeren på noko dei meiner er skeivt, urettvist eller gale i samfunnet, men ho som brukar ytringa «buhu» som svar, er neppe samd i at noko er skeivt, urettvist eller gale. Den lydhermande ytringa minner rett nok om gråt, og dei som er uerfarne i nett- eller sms-baserte diskusjonsforum, kan kome til å tru at «buhu»-seiaren er samd med den som fører klagemål – ja, ein kan kome til å tru at den som seier «buhu», vil vise verda at ho gret. Men ytringa er som regel meint ironisk. Ytringa skal vise at den som har sett fingeren på noko dei meiner er skeivt, urettvist eller gale i samfunnet, syt og klagar utan god grunn.

NESTE MEININGSYTRING ut er ytringane «Gjeeespp!» og «snork», og her meiner ho som ytrar seg sjeldan det motsette av det ho seier. Begge desse meiningsytringane blir brukt til å kommentere saker som meiningsytraren synest er så keisame at ho like gjerne kan ta seg ein lur eller ein høneblund medan debatten går sin gørrkeisame gong. Ho som ytrar «Gjeeespp!» eller «snork» viser dermed med største tydelegheit at ho synest spalte- og fjernsynsplassen kunne vore brukt til noko anna.

Ytringa «dette er så dumt at det ikkje fortener nokon kommentar» er i slekt med meiningsytringane «gjeeespp!» og «snork», men der «gjeeesppp!» og «snork» uttrykkjer trøyttsemd, er «dette er så dumt at det ikkje fortener nokon kommentar» eit kanskje endå tydelegare argument mot det som har blitt sagt – med å seie dette, syner ein total ignorans, og den som får noko slikt slengt i seg, skal verkeleg få føle at ho er oversett og usynleggjort. At kommentaren er ei sjølvmotseiing, er mindre viktig i debattsamanheng.

ENDÅ VANLEGARE er ytringa «få deg eit liv!» og dette er ei ytring som kan ha mange tydingar; til dømes: «du meiner noko feil, det betyr at du har eit så keisamt liv at vi ikkje kan kalle livet ditt noko liv» eller «dette er eit uinteressant emne, og det er så irriterande at nokon gidd å interessere seg for noko eg meiner er uinteressant, at eg ikkje kan forstå at dei som interesserer seg for dette har noko liv som er spanande nok til å kallast eit «liv»».

Ytringa «få deg eit liv» er oftast brukt i nettforum, og tyder difor gjerne ikkje noko anna enn: «du har skrive noko på nettet, du er difor ikkje utandørs, men derimot inne, og det betyr at du aldri er ute, men derimot ei inntørka inne-rosin».

DET SOM ER interessant med alle dei her nemnde meiningsytringane, er at dei som kjem med dei nesten aldri seier kva dei heiter. I staden kallar dei seg «Anonymous» eller noko anna mystisk og hemmeleg, slik at dei diskuterer med skal få famle i lause lufta når dei prøver å slå tilbake. Til dei namn- og ansiktslause kan det nemleg vere litt vanskeleg å seie «spegel» eller «ditto» eller «den som seier det er det sjølv», sjølv om det er akkurat dette ein får lyst til å seie. «Få deg eit liv sjølv, då vel! Eller i det minste eit namn!» betyr nemleg som regel: «no er eg så frustrert at eg nesten eksploderer, det går ikkje an å diskutere med ansiktslaust hånflirande, åååååh, så dumme de er!» og det er det jo ikkje noko moro å seie.

Datatrøbbel på Haukeland

Søndag kveld krasjet det elektroniske journalsystemet på Haukeland sykehus. Problemene varte i over ett døgn.

Publisert: 26. jul. 2005

TORSTEIN STANGENES

Haukeland sykehus innførte elektronisk journal i 1996.

- Det har aldri vært mer enn en times avbrudd tidligere, sier Lars Birger Nesje, leder for medisinsk avdeling på Haukeland.

For at journalene skal bli riktige, har sykehuset samlet sammen gamle diktatmaskiner. Men så lenge journalsystemet lå nede, kunne opptalene ikke brukes til å oppdatere journalene.

- Konsekvensen er at de håndskrevne journalene måtte være grundigere, og de måtte følge med hver pasient. Det er mer tungvint, men vi har ikke fått melding om at det har rammet pasientene, sier Nesje.

Erik M. Hansen, administrerende direktør for Helse Vest IKT AS forteller at selskapet foretok en planlagt stopp i systemet søndag kveld klokken 22 for å rydde opp i strukturene i journalsystemet. Målet var å få kjappere responstid.

- Operasjonen feilet, og vi måtte avbryte. Da vi skulle bringe basen tilbake, skjedde det en ny feil. Dermed måtte vi legge inn kopien vi tok av systemet søndag klokken 18. Vi var i drift igjen i 19-tiden mandag, sier Hansen.

- Når skal dere gjenta suksessen?

- Nå skal vi i tenkeboksen og finne ut hvorfor operasjonen feilet. Skal vi gjøre det igjen, gjør vi det natt til søndag, ikke natt til mandag, sier han. 

Naiv på nett
Naive nettbrukere anmelder stadig saker til politiet. - Oppførselen er på grensen til dumskap, sier Bjørn Eide ved Arna og Åsane politistasjon.

Den siste tiden har han fått inn flere anmeldelser fra folk som er blitt lurt på nettet. Ikke alle har vært like kritiske.

I midten av forrige uke var det en mann i 20-årene som snakket med en jente på en pratekanal. Han sa seg villig til å betale 50 kroner for et kontantkort til henne, ettersom hun hadde dårlig råd. Dermed oppga han koden på nettbanken og kontonummeret, slik at hun kunne kjøpe kontantkort.


Foto: Vidar Langeland
Etterforskningsleder Bjørn Eide advarer nettbrukere mot å oppgi nettbankkoder og kontonummer til ukjente mennesker.

OPPGA KODEN

– Torsdag var det trukket 20 000 kroner fra kontoen hans. Vedkommende som hadde gått inn på nettbanken hadde merket giroen med «Gjeld er betalt», forteller etterforskningsleder Bjørn Eide ved Arna og Åsane politistasjon.

Han legger til:

– Å oppgi koden på nettbanken er rett og slett dumt.

Politiet har fått noen opplysninger i saken og mye tyder på at personen som tok ut pengene bor i Oslo. Saken blir derfor sendt dit.

– Vi får inn mange utrolige anmeldelser. Dette er en av dem, sier Eide.

Det hender at politiet kan finne frem til personene som har mottatt penger fordi de kjenner kontonummeret. Men det betyr ikke at folk får pengene igjen.

BETALTE FOR MOTOR

Noen er flaue over det som er skjedd, og politiet regner derfor med at langt fra alle tør å anmelde slike saker.

Noen velger likevel å anmelde. I forrige uke tok en mann kontakt med politiet. Han skal ha kjøpt en båtmotor for 25 000 kroner. Han satte inn penger på kontoen til selger, men noe båtmotor fikk han aldri.

– Det viste seg at det var en kriminell mann i Bodø som hadde mottatt pengene og var «selger». Han har 100 saker på seg fra tidligere. Hvis kjøperen noen gang får tilbake pengene, så vil det i alle fall bli mange år til, sier Eide.

Han advarer folk mot å kjøpe av private på nettet.

– Jeg ser så mange slike saker at jeg ville vært kjempeskeptisk mot å betale til en privatperson jeg ikke aner noe om. Dette kan være hvem som helst, sier Eide.

Han legger til:

– Dette er en kalkulert risiko. En bør være mye mer kritisk enn i dag. I noen tilfeller er folks oppførsel ikke bare på grensen til godtroenhet, men grenser til dumskap, sier Eide. 

Styler, stæsjer og setter sammen pc-en selv

Ole, Thomas og Kim-Fredric bygger pc-er uten bruksanvisning. Enkelt. Men det kuleste er likevel å pynte med lys og effekter.

Jennifer Fossnes
Publisert: 30. sep. 2005
 - Mange bruker mer penger på styling enn selve pc-en kostet, forteller Thomas Kleppe Hansen. Han er hjemme hos kompisen Ole Moe, sammen med Kim-Fredric Milde. 15-åringene skal vise oss hobbyen sin, bygging og styling av pc-er.

Ole henter frem et stort datakabinett. Den ene siden er gjennomsiktig og alle ledninger, kabler, harddisker og andre elektriske dingsedangser som er å finne inni en datamaskin er blottet.

pc-en er ikke som andre pc-er.

- Den er unik, det finnes ingen som har helt maken, sier Ole, og tar av kabinettlokket.

Selvlært
13 år gammel skrudde han sammen hele maskinen på egen hånd, bit for bit. Delene kjøpte han på internett. Og bruksanvisningen - vel, det fantes ingen.

- Hvis jeg lurte på noe så kunne jeg bare spørre pappa, sier han.

Foruten faren, som også har drevet litt med databygging, er internett det største forumet for å utveksle ideer og tips.

- Men det er ikke alltid enkelt å forstå hva de mener der, sier Thomas.

Dataspråk er ikke alltid like lett, og forkortelser som CPU, USB, RAM og GB er for nybegynnere. Når lydkort skal installeres og de trenger noe de ikke har hørt om før, blir det verre.

Kim-Fredric og Thomas har også bygget sine pc-er selv. Og det står alltid nye ting på ønskelisten.

- Drømmen er et sykt skjermkort, en snaisen vifte og et vannkjølingssystem. Jeg har sett noen på LAN som har det, og det er veldig stilig når du ser vannet beveger på seg inni maskinen, drømmer Ole.

- Men det koster masse spenn, sukker han.

Neondans i hiphop-takt
Men det er mye annet som trekker oppmerksomhet med pc-en hans. Det som først er iøyenfallende er at de fleste ledningene er trukket i neongrønne og -gule nettingstrømper.

Det er bare til pynt, og har absolutt ingen praktisk betydning. Det er mye putlearbeid å tre dem på, kan de fortelle. Det går fort mange timer.

- Hele maskinen bygget jeg sammen på tre-fire dager. Jeg hadde aldri holdt ut å bygge pc hver dag, sier han.

Oppetter den ene veggen på rommet står et rullebrett, på den andre henger treningsapparater. Man må jo ha litt trim også.

Ole trekker med rullegardinen og skrur av lyset på rommet. Plugger ledningen i stikkontakten og pc-en begynner å dure.

Med masse ekstrating inni kabinettet blir det fort varmt. Mens vanlige, kjedelige kjøpe-pc-er som regel kun har én vifte, har Ole montert hele elleve vifter i sin, og dere er plass til mer. Den ene har til og med rødt og oransje lys, og på pc-ens fremside er det er kontrollpanel der temperaturen kan sjekkes og reguleres.

Langs to av sidene er det lilla og blå UV-lys. Det hele ser ut som et ormebol i neon. Thomas setter på en CD med dyp bass og frekke linjer. UV-lyset danser i takt med musikken.

- E'kje det kult?

Gøy å se at det virker
Guttene er ikke redde for å få støt eller gjøre noe feil mens de jobber, selv om det skjer stadig vekk.

- Det blir mye småfeil når vi bygger selv, men ved å oppsøke forumet og sende inn spørsmål kan vi få hjelp. Men det kan være vanskelig å forstå svarene, forteller de.

Tiden i dataland går mye raskere enn i resten av verden.

- Det er vanskelig å henge med om du er borte fra nettforumet et halvt år. Da er alt nytt og det du aner ikke hva de snakker om.

Grunnen til at Ole Thomas og Kim-Fredric driver med dette er enkelt og greit at det er gøy når de får det til å virke.

- Men vi blir skikkelig sure når det ikke går som det skal. Det skjer ganske ofte, smiler de.
Til tross for utallige virusangrep, overoppheting og formateringer, har de heldigvis ikke opplevd å miste hele innholdet på den 180 GB store harddisken. - En kamerat av oss formaterte så mye at hele harddisken røk. Ikke så gøy for ham, he he. Skal dere ha navnet hans? godter de seg.

Inspirert på ByLAN
Både Thomas og Ole har egen laptop til arbeid og vanlig bruk. Den stylete pc-en er mest en LAN-pc, der de spiller Battlefield eller Counterstrike. Men aller helst liker de å gå rundt og snakke med andre stylere og se hva de har gjort med pc-ene sine. Alle sammenlikner kabinetter med edderkoppnettmønstre og fiffige lysdesign.

- Det er utrolig mange kult stylete maskiner på samlingene. Men det koster cash.

Drømmekabinettet, som er gjennomsiktig på alle sider, koster rundt 1100 kroner. Med flere UV-lys, vifter og annet stæsj blir det fort dyrt for ungdommene. Lommepenger og bursdagspenger spares for å få råd til å bygge videre på maskinene, litt etter litt.

- Foreldrene mine vil at jeg skal komme meg ut mer, tjene egne penger og helst bruke det på noe annet enn data hele tiden. Jeg pleier å gå ut, men da går jeg bare til Ole og driver med data der, sier Thomas.

På fredag er det ByLAN på Bergen Racketsenter. Ikke se bort fra at det er tre gutter med capsen på snei og drømmer i blikket innimellom alle dem som er langt inne i World of Warcraft.

PC-skjerm med tre ledd
Oslo (ANB):

For første gang leverer en dataprodusent en PC-skjerm med tre ledd.

Det er koreanske Samsung som kommer med verdensnyheten.

– Tidligere har to ledd vært det beste ergonomivalget. Med tredoble ledd kan man justere hele veien ned og så høyt opp som mulig. Dette er akkurat hva ergonomer anbefaler, sier Petra Nowak, som er produktmarkedssjef for Samsungs PC-skjermer..

SyncMaster 970P en oppløsning på 1280 x 1024 piksler, responstid på 6 millisekunder og betraktningsvinkel 178/178 grader. Pris i Norge blir cirka 4.500 kroner. (ANB)

Se, det snakker!
LURESVAR: Hvis mottakeren blir mistenksom og spør om vedlegget inneholder virus, så svarer ormen grammatisk ukorrekt - men ganske finurlig - «lol no its not its a virus».
Illustrasjon: Dagbladet.no

(Dagbladet.no): Et virus som angriper Instant Messenger-programmet AIM, fra amerikanske AOL, er på ferde. Ifølge News.com er viruset det første som er oppdaget som snakker med brukerne det prøver å infisere.


Eller «chatter» er kanskje riktigere å si, for ormen snakker ikke med lyd, det er kun snakk om tekstchatting.

P2P-basert:

Se norske tv-kanaler over Internett

Av Harald Brombach (06.02.2006)
- Tre av de store, norske tv-kanalene kan mottas nesten i sanntid gjennom et lite Windows-program.Et tips fra en leser har ledet oss til et kinesisk Windows-program med navnet TVkoo! Dette programmet tilbyr tilgang til en rekke tv-kanaler streamet over Internett. Blant tv-kanalene finner man norske NRK1, TV2 og TV3. Ingen av disse tre tilbyr live web-tv av alle programmer, selv om NRK og TV2 tilbyr en del. Sistnevnte tar stort sett betalt for tjenesten.

TVkoo! gjør det, i hvert fall i teorien, mulig å se blant annet disse tre kanalene over Internett, uansett hvor i verden man måtte være.

Sendingene har en båndbredde på omtrent 300 kbit/s. Dette betyr at brukeren må kunne laste ned dataene i denne hastigheten. Dette er selvfølgelig relativt problemfritt i dag, men det fungerer ikke like godt for alle kanalene. Vi må innrømme vi ikke vet all verdens om programmet, som distribueres fra en webside med kun kinesisk informasjon. Googles oversettelse har likevel avslørt at programmet benytter en P2P-basert (peer to peer) distribusjonsform. Andre kilder forteller at programmet er delvis basert på BitTorrent-protokollen og at det utnytter Windows Media Player eller Real Player som integrert avspiller.

I brukergrensesnittet vises det hvor raskt klienten både laster ned og opp data.
Vår vesle testing av programmet viser at de norske kanalene vises svært bra, mens flere av de utenlandske kanalene er vanskeligere å få til. Vi har langt fra prøvd alle, men våre forsøk på å se Discovery Channel har strandet på grunn av for lav båndbredde fra maskinene til andre brukere. Trolig er det en fordel at mange i nærheten, i hvert i den samme verdensdelen, ser på samme kanal samtidig. I likhet med mange andre P2P-tjenester skal brukerens opplastingshastighet også virke inn på nedlastingshastigheten. Desto mer båndbredde du deler ut, desto mer får du tilbake.

Oppløsningen på sendingene varierer. De norske er på 384 x 288 punkter, men vi har også observert kinesiske tv-kanaler med oppløsning på 576 x 324 punkter. Vår opplevelse er at sendingen avspilles temmelig fritt for hakking når den først har startet. Dette skyldes at noen sekunder av sendingen til enhver tid er bufret før de avspilles, noe som jevner ut endringer i nedlastingshastigheten. TVkoo!-programmet kan lastes ned herfra. Filen heter viviplay.exe og kjøres som den er, det vil si at installasjon ikke er nødvendig.

Det er ikke så lett å kjenne igjen navnene på alle kanalene i kanaloversikten, siden de stort sett er oppgitt på kinesisk. Noen unntak finnes, blant annet to Discovery-kanaler og sportskanalen ESPN. De norske kalles TV-M: Tv1, TV-M: Tv2 og TV-M: Tv 3, henholdsvis NRK 1, TV2 og TV3. Kanalene velges ved å dobbelklikke på oppføringen i programlisten.

Flere av de kinesiske kanalene kan også være interessante. Blant annet vises det på enkelte kanaler film med engelsk tale. GDTV (Guangdong) lover fokus på europeisk fotball. Hvorfor akkurat de tre norske kanalene er blant de 49 tilgjengelige kanalene, har vi ikke funnet noe godt svar på. Bortsett fra en håndfull kjente, engelskspråklige kanaler, ser de resterende ut til å være kinesiske.

Vi må legge til at bruk av programmet trolig ikke er godkjent av tv-kanalene som gjøres tilgjengelig. Vi kan heller ikke garantere at ikke programmet kan ha skjult funksjonalitet, for eksempel at det installerer spionvare, men vi har ikke sett informasjon eller tegn som tyder på dette.

Spleisenett til halv pris
Er dere flere i samme hus som vil ha bredbånd? Spleiser dere på en «Rolls-Royce»-løsning kan prisen mer enn halveres, samtidig som nettet blir raskere.

Publisert: 01. mar. 2006

Arild Fredriksen er dataingeniør ved Universitetet i Bergen. Han har hjulpet venner med å lage et eget lokalnett i huset.

Med en kraftig bredbåndtilknytning har alle tilgang på alle de ressurser de trenger på internett. Innen familien har de tilgang til et felles musikk- og filmbibliotek.

- Vil du spleise på en høy hastighet, så vil helt typisk en linje på 5000 kilobit nedlasting inn til deg og 2000 ut fra deg, dekke behovet for seks til åtte brukere. Den koster deg gjerne rundt 700 kroner måneden, sier Fredriksen til Bergens Tidende.

140 kroner i månedspris
- Hvor mange maskiner du kan knytte til er egentlig litt avhengig av bruksmønsteret. Sitter mange og laster ned filmer de har kjøpt på nettet samtidig, så må du kanskje øke kapasiteten. Normalt skjer ikke det, og da har alle en god kapasitet når de er inne. Bedre enn om de hadde hvert sitt abonnement til ca. 400 kroner måneden, sier Fredriksen.

Er det fem brukere, er det en kostnadsreduksjon fra fem enkeltabonnementer til 24.000 i året, til 8400 kroner. Det gir en månedspris per deltaker på 140 kroner.

Distribusjonen mellom maskinene gjøres billig og effektivt ved hjelp av trådløse nett.

- Det koster under tusenlappen for en god trådløs ruter, og du får gode trådløse mottakere til datamaskiner for noen få hundrelapper. De fleste nye bærbare har slike innebygd fra fabrikken, sier Arild Fredriksen.

Dele filmer og musikk
Når du har bestemt deg for linjen, så er det ingenting i veien for å koble den direkte til en trådløs ruter - som leverandøren ofte leverer som standard i dag. Da kan du sette opp alle maskinene direkte mot ruteren.

Er det kjelkete å få frem signalene, kan du bruke en såkalt «repeater» som videresender signalene, og eventuelt retningsstyrte antenner. Med en direkte kobling mot ruter, kan de som vil sette opp maskiner innenfor dette nettet, dele ressurser. Det vil si man gir tilgang for andre til å kunne hente for eksempel filmer og musikk på egen maskin.

- Skrivere kan også deles. Svakheten med denne løsningen er at delingen ikke er tilgjengelige når maskinen som har det du vil ha ikke er påslått, forklarer Fredriksen.

Egen server
En løsning er å sette opp en server, det vil si en egen datamaskin som står på hele døgnet, som tar hånd om distribusjon og felles gjøremål.

- Den må ha god lagringskapasitet, programvare for å kunne dele ressurser, og samtidig kjøre en god sikkerhetsløsning for inngående trafikk, understreker Arild Fredriksen.

Prisen er i størrelsesorden 8000 kroner for å få alt på plass. Er det fem stykker som deler, så betyr det rundt 1500 kroner for hver i etableringskostnad. Da kobler du bredbåndsforbindelsen direkte til serveren, og lar denne også fungere som ruter, med en trådløs sender til distribusjon.

Hele nettet kan da administreres enkelt og greit. Da åpner du også opp for videoovervåking.

- Serveren kan settes opp slik at du kan nå den utenfra, og se overvåkningsbilder etc. uansett hvor du er, sier dataingeniøren.

Borettslag
Han synes det er ubegripelig hvorfor ikke borettslag, og andre som har en konsentrert bebyggelse, ikke skaffer seg sine egne små distribusjonsnett for bredbånd.

I stedet kjøper mange beboerne i dag hvert sitt enkeltabonnement til høye priser.

- Problemet er nok at det er få steder å hente informasjon om slike private løsninger. Leverandører av internett er jo mest interessert i flest mulig enkeltabonnenter. Det tjener de på, sier Fredriksen.
 
Nytt virus tømmer kontoen din
En ny type virus gjemmer seg på maskinen helt til du har logget deg på nettbanken. Da tømmer den kontoen din.
 
Av
Morten Solli (PC World)

VG Nett følger:

Datavirus
Datakriminalitet
Data og internett
Eksterne lenker
PC World Norge
Computerworld.no
Test av antivirus

I stedet for å stjele passord eller forsøke å komme seg forbi andre sikringsmekanismer, legger denne typen trojaner seg til å "sove", når den først har kommet seg inn på maskinen din.

Den nye banktyven venter til brukeren logger seg på sin nettbank.

- Og da tar den rett og slett pengene ut av kontoen. Om du har aldri så mye autentisering, det være seg
små digitale nøkler eller biometri, spiller liten rolle. Denne slemme fyren bare venter til du er der og tar ut pengene, sier Alex Shipp i sikkerhetsselskapet Messagelabs.

Den trojanske hesten er en velkjent metafor i virussammenheng. En trojaner er destruktiv kode forkledd som noe annet. Koden eksekveres når den er programmert for det.

Men mens trojanere tidligere helst ble brukt til å stjele passord, er banktyv-trojaneren mer subtil. Banktyv-trojaneren er programmert for helt spesifikke nettbanker, og ifølge Shipp blir det daglig føyd til nye banker på listen.

Bare penger teller
En rekke sikkerhetsselskaper har i det siste dokumentert at de kyberkriminelle er
på vei ut av gutterommet og inn i underverdenen. Det handler nå om penger, og ikke bare anerkjennelse fra hackervenner.

Men siden flere og flere tar i bruk robuste former for adgangssikring, nytter det ikke lenger å gå løs på selve sikringssystemene.

I stedet må brukerne lures. Banktyv-trojaneren ankommer gjerne i en epostmelding med en uskyldig utseende web-lenke.

Den farlige koden kan gjemme seg i en hyggelig hilsen eller et gørrkjedelig word-dokument. Det nye og skremmende er at ugagnet kommer senere. Klikking på vedlegget bare sørger for at koden kan gå og gjemme seg.

- Klikker du på den, vil du laste ned en eksekverbar fil som installerer seg i nettleseren din og så vil vente på at du logger deg på nettbanken din, sier Shipp til nettavisen news.com.

Lett å lure
Erfarne brukere vil være varsomme med å åpne slike epostvedlegg, men lokkemidlene blir
mer og mer uspekulerte.

- De sosiale taktikkene nå om dagen gjør det svært vanskelig for ansatte å skille vennligsinnet kode fra ondsinnet, sier sikkerhetsdirektør Jeanette Jarvis i Boeing til News.com.

Boeing har de siste tre årene hatt en 11.000 prosent økning i omfanget av destruktiv programvare som blir stanset i gateway-portene, forteller Jarvis.

Sovende fare
Sikkerhetsekspert Snorre Fagerland i norske Norman har ikke selv sett et virus slik det Alex Shipp i Messagelabs beskriver. Men han går god for Shipp som fagmann.

- Det er nok reelt, selv om jeg så langt ikke har sett noe slikt personlig.

Det vanlige er at trojanere logger passord, nøkkelfiler og slikt, sier Fagerland.

- Men det er relativt uvanlig at dette rammer banker i Norge. I Brasil, derimot, har det vært mange slike angrep. Men det er vanskelig å utvikle slike trojanere, fordi de må skreddersys til nettbanken, sier Fagerland.

Mens mange er opptatt av at kanalen mellom bruker og bank er godt sikret, har det vært relativt lite oppmerksomhet om det som skjer i kommunikasjonen mellom brukeren og selve nettleseren, som fort kan bli sårbar, mener Fagerland.

Imidlertid er det slik at de fleste av oss er
for dårlig sikret mot virus og andre nettrusler.

Slik kan du beskytte deg
Antivirus er grunnleggende sikkerhet for PC-brukeren. Sammen med en personlig brannmur er dette den beste måten å verne seg mot komplekse trusler.

Wikipedia får konkurrent
Oslo (ANB):
Nettleksikonet Wikipedia har på kort tid blitt blant de mest populære sidene på internett, med 33 millioner brukere. Nå får gratisleksikonet en konkurrent.

nullOppslagsverket Citizendium skal i likhet med Wikipedia følge prinsippet om at hvem som helst kan bidra med artikler til leksikonet. Hovedforskjellen er imidlertid at Citizendium til enhver tid skal overvåkes av eksperter, skriver den danske avisen Politiken. På den måten håper eierne av Citizendium å skape et mer pålitelig oppslagsverk.

En pilotversjon av Citizendium legges ut på nettet. Etter hvert vil leksikonet gradvis ekspandere, melder eierne. Foto: SXC/ANB

Larry Sanger, en av gründerne bak det populære åpne nettbaserte leksikonet Wikipedia, skal etter planen denne uken lansere en konkurrent til Wikipedia.

Den nye tjenesten, Citizendium, skal ikke være like åpen som Wikipedia. Lesere som ønsker å bidra til leksikonet må registrere seg.

Sanger mener prosjektet Wikipedia har gått over all forventning, og at artiklene som regel har overraskende god kvalitet. Problemet er at enkelte artikler blir vandalisert.

Alternativ tekst manglerVidere sier Sanger at hensikten med Citizendium ikke er å erstatte eller ødelegge for Wikipedia, men å videreføre det populære leksikonet, og utvikle noe som er enda bedre. Artiklene i Wikipedia skal faktisk replikeres til det nye leksikonet, og utvikles på egne premisser.

Prosjektet har allerede fått nettsiden citizendium.org, men er ikke åpnet ennå. De som ønsker å bidra til leksikonet det kan sende inn et ønske om å bli invitert.

Les pressemeldingen på citizendium.org.

(Kilde: ZDNet)

Her finner du en test av ti pakkeløsninger.
VG NETT 22.02.06

Fjernbetjeningens oppfinner er død

Fjernbetjeningens amerikanske far, Robert Adler,  er død, 93 år
I løpet av sin 60 år lange karriere oppnådde han over 180 patenter, men han ble mest berømt for i 1956 å utvikle Zenith Space Command fjernbetjeningen

Her slutter internett

Du har nå kommet til den aller siste siden på internett, og vi håper således du har hatt noen fornøyelige stunder foran skjermen. At du nå har trålet deg gjennom hele nettet betyr bare at det ikke er mer å se på. Derfor, nå er det på tide å skru av maskinen og heller gjøre noe fornuftig.

Her er noen forslag til hva du kan gjøre:

  • Stikk innom en god venn og slå av en hyggelig prat over en kaffekopp. Denne handlingen kalles "å besøke noen".
  • Ta på deg et par gode sko og gå litt i skog og mark. Refereres gjerne til som "å mosjonere".
  • Ta deg en tur ut i hagen og stell litt med blomstene. Kanskje trenger plenen til en liten stuss? Dette kalles "å klippe plenen".
  • Når var du sist innom en hyggelig kaffebar? Få med deg en god venn/venninne. Dette er faktisk ganske berikende og kalles "sosial omgang".


HTTP 101 - Ha en strålende dag!
Hilsen Internett

Nedstat Basic - Free web site statistics


Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by a free webtools company bravenet.com