skype.htm.

theBergenPost1LIGHT

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc                                            «Har du sett min kone Lone? Hon går på Torget å viser rompen for en krone...» Antivirus Search engine Servere Security Spam Removal Start Page Whois ip To place

Hackerangrep mot Sverige Datahackere fra hele verden blokkerte lørdag kveld den svenske regjeringens nettsted, som hevn for stengningen av The Pirate Bay. Publisert: 04. jun. 2006 Regjeringens nettsted brøt sammen klokken 23 lørdag kveld, slik det svenske politiets nettsted gjorde under et lignende angrep fredag kveld. Verken det svenske sikkerhetspolitiet (Säpo) eller talsmenn for regjeringen ønsket natt til søndag å kommentere saken, skriver Göteborgs-Posten. Onsdag stengte svensk politi det populære fildelingsnettstedet The Pirate Bay, der nettbrukere fra hele verden kunne laste ned filmer, musikk, TV-programmer, spill og dataprogrammer gratis. Under onsdagens storaksjon mot The Pirate Bay slo svensk politi til mot et titall steder i Sverige, og tok beslag i en rekke dataservere. - Dette er et slag i luften. Det har hjulpet oss mer enn det har hindret oss, sa Fredrik Neij, en av grunnleggerne av den populære fildelingssiden til den svenske avisen Expressen. Alt lørdag var The Pirate Bay opp igjen, denne gangen via dataservere i Nederland.  Legg inn ICE på mobilen nå! Ambulansepersonell og politi oppfordrer folk til å markere hvem de har som sine nærmeste pårørende i telefonlisten på mobilen sin, slik at de vet hvem de skal ringe ved en ulykke. Se TV-saken: - Legg inn ICE på mobilen Oppfordringen fra politi og helsepersonell som har behov for å komme i kontakt med dine pårørende om du utsettes for en ulykke: - Legg inn ICE på mobilen din nå!  ICE står for " in case of emergency", og brukes allerede i USA og Canada med gode resultater. Det fungerer på den måten at du legger inn forkortelsen "ICE" før navnet på den/de du vil skal ha beskjed, om det har hendt deg noe. Hvis alle har markert sine pårørende med ICE kan man raskere få tak i de pårørende. - Dersom den skadde ikke kan gjøre rede for seg, kommer ICE til nytte. Det kan gjøres en del for at ordningen skal bli best mulig. I dag kan vi ringe nødnummer uten SIM-kort, hadde vi fått til noe lignende med ICE hadde det vært flott... Remember the 2996! Acquire this Tribute Sett hjemplassen din på WiFi-kartet 05.09.2006 Det kan se ut til at det kommer til å dra ut med den endelige løsningen på trådløst nett i Bergen, spesielt siden tilsynelatende lite har skjedd siden vi diskuterte det sist. Kommersiell Wimax ser heller ikke ut til å ha det for travelt med å bli allment tilgjengelig, så foreløpig er det et stykke igjen til det trådløse samfunnet (spesielt i Syden). Da er det viktig å vite om de sonene vi har, og takket være den geniale wikien freewlan.org kan man finne nær sagt alle de åpne sonene som finnes i Norge. Det mangler likevel en del på for eksempel hordalandslisten, så her er det bare å legge til. Siden er bygget opp akkurat som Wikipedia, slik at det er åpent for alle å legge til eller endre. Det betyr ikke at naboens ufrivillige åpne nett skal deles, målet her er å skaffe en oversikt over de tilgjengelige nett hvor eieren ønsker å dele sine goder. Et glimrende tiltak som fortjener oppmerksomhet og bidrag, men siden har også et visst potensiale for forbedring. Jeg tenker umiddelbart at kart med dekningsgrad ville økt nytteverdien for folk på ukjente trakter. Mens vi venter på verdens omspennende WiFi, har du en trådløssone du vil dele, en alternativ løsning, eller forslag til forbedringer for freewlan.org? Gregersen     ADVARSEL! Rådyrt telefontyveri Mens Tom Netland lå på sykehus ble telefonen med kontantkort stjålet. Senere fikk han regning på telefontyvens kjøp av telesex.   FRASTJÅLET MOBIL: Selv om Tom Netland bare hadde 80 kroner på kontantkortet, klarte tyven som stjal mobiltelefonen hans å ringe sex-telefoner for 800 kroner. Regningen fikk Tom Netland. Publisert: 31. jul. 2005Mette Risa  15. juni ble Tom Netland innlagt på Haukeland, men mens han var på røntgen, ble telefonen hans stjålet. - Jeg skjønte jo at pengene på kontantkortet, 80 kroner, var tapt. Men jeg ble veldig paff da jeg fikk tre regninger i posten fra telesex-leverandører. Hvordan går det an når jeg bare har kontantkort? Toppen av frekkhet? - Jeg gikk over til kontantkort i fjor nettopp for å ha bedre oversikt over hvor mye penger jeg brukte, og så skjer dette. Da han oppdaget tyveriet, fikk han hjelp av en sykepleier til å lete, og samtidig ringte de til telefonen. Det eneste de fikk var opptattsignal. - En mannlig sykepleier gikk rundt for å se om han kunne høre hvor telefonen var, men uten hell, sier Netland. Tidlig neste dag ringte Netland til Telenor og fikk sperret telefonen. Da hadde tyven allerede rukket å kjøpe teletjenester for over 700 kroner til sammen. Telefontyven har til og med tatt seg tid til å fylle opp kontantkortet med 150 kroner før han eller hun fortsatte å ringe telesex-tjenester. Etter at Netland har nektet å betale, har det nå kommet purringer på alle tre med inkassovarsel, og samlet beløp har økt til nesten 900 kroner. Råd til forbrukerne - Det er telesex-selskapet som må dokumentere hvem det er som har ringt, sier Jo Gjedrem, fungerende Forbrukerombud. Han påpeker at det er den som har benyttet tjenesten selskapene har et krav mot, og har følgende råd til den uheldige eier av en stjålet telefon: - Man bør kontakte selskapene og gi beskjed om at telefonen er stjålet og legge ved bekreftelse på at den er sperret. Man bør også gjøre oppmerksom på at en bestrider regningen, sier Gjedrem. Selskapene har ikke anledning til å sende kravet til inkasso så lenge han bestrider det. Det er brudd på god inkassoskikk og vil stride mot inkassoloven. Blir det likevel sendt til inkasso, må han klage til inkassoselskapet som da skal stoppe kravet. Vil slette kravene For selskapene som har sendt ut fakturaene, er ikke dette en ukjent problemstilling. - Det er ganske vanlig at telefoner blir stjålet, så dette skjer en gang iblant, sier Tommy Jønsson, daglig leder i Oslo Creditservice. Det er Oslo Creditservice som sender ut fakturaer for både Hot-line Tele og Tele 6 Europe. Og de er ikke ukjente med at telefontyver ringer sex-telefoner. - Den det gjelder trenger kun å sende en kopi av politianmeldelsen, så vil vi slette kravet med en gang, sier Tommy Jønsson, daglig leder i Oslo Creditservice. Det samme svaret får vi fra Forbrukernett, det siste selskapet Netland har fått regning fra. Den som får regning på tyvens forbruk, må sende en kopi av politianmeldelsen, og så vil kravet frafalles. Telenor opplyser at de ikke har anledning til å hindre en telefontyv å ringe slike sex-telefoner. - Disse tjenestene har vanlig telefonnummer, og når en ringer dem blir kontantkortet belastet med vanlig tellerskritt, sier Lars Hauge, infosjef i Telenor Vest. Raser mot BKK Å få bredbåndstelefonen fra BKK til å virke har vært en årelang kamp for Jan Askeland Av: Katherine Ferguson Foto: Espen Forsberg Jan Askeland, Vidar Moen og Johnny Tussberg er så misfornøyd med bredbåndet sitt at de vil politianmelde BKK for svindel. I løpet av det knappe året Jan Askeland har hatt bredbåndstelefon fra BKK, har han brukt atskillige timer i mobilen. – Telefonen har bare fungert annenhver gang jeg har forsøkt å ringe. Og når jeg ringer for å klage tar det opp til tre kvarter å få svar. Likevel fortsetter de å sende regninger i posten som om ingenting hadde skjedd, forteller han oppgitt. EKSPLODERTE For tre uker siden toppet situasjonen seg. – Jeg var helt uten både telefon og bredbånd i over to uker. Jeg ringte flere ganger for å klage, og ble møtt med arroganse Først da eg eksploderte skjedde det noe, påpeker han. Nå fungerer telefonen av og til. – Plutselig virker den ikke. I stedet må jeg ty til mobilen. Dette koster meg mye ekstra i mobilutgifter. Den eneste forklaringen Askeland har fått fra BKK, er at de jobber på spreng for å løse problemene. Kompensasjonen BKK har tilbudt, imponerer ham heller ikke. – De har tilbudt meg gratis telefon i tre måneder. Men jeg vil ha erstatning for all tiden jeg har brukt, og ekstrautgiftene til mobil, sier han SVINDEL Askeland er ikke alene om å være forbannet på BKK. – Da jeg nevnte dette for kjente, viste det seg at flere av dem har opplevd det samme. Blant dem er Vidar Moen og Johnny Tussberg. Alle tre mener BKK ikke burde få lov til å fortsette å selge et så dårlig produkt. – Når en av kundebehandlerne sa til meg at han bare ville sagt opp abonnementet, sier det mye, fastslår Askeland. Nå vurderer de tre å politianmelde BKK for svindel. – Gir de oss ikke erstatning, vil vi anmelde dem for svindel. For dette er jo omtrent som å selge en bil uten bremser, konstaterer en sint og kampklar Jan Askeland. INNRØMMER PROBLEMER BKK Marked innrømmer at de har hatt en del problemer med bredbåndstelefoni-tjenesten sin. – Vi har hatt problemer med tjenesten som vi på ingen måte vil bagatellisere eller bortforklare, sier markedsansvarlig i BKK Marked, Erik Prellevik. Prellevik avviser imidlertid Askeland sitt krav om erstatning for tapt tid og mobilutgifter. – Hvis vi har tilbudt kunden tre måneder gratis telefon, synes jeg det høres ut som en grei kompensasjon. Vi kan ikke erstatte tap eller utgifter som følge av at tjenesten vår har vært ustabil, sier Prellevik. Når BA forteller at Askeland og andre kunder har opplevd å bli møtt med arroganse, beklager Prellevik sterkt. – Det legger jeg meg helt flat for. BKK skal være ydmyke. Det er jo vår feil at problemene oppstår. Uten en tråd Trådløse nettverk betyr ikke lenger esker i hauger, brukermanualer, driver-CD-er og søvnløse netter. Publisert: 18. jan. 2006 Tore Røsvoll Plasser ruteren riktig Slik sikrer du deg Men fortsatt kreves det et minimum av teknisk fingerferdighet for å koble opp et trådløst nettverk hjemme. I tillegg bør du ikke være redd for å lese manualer. Et trådløst nettverk er dessuten bare for den som har bredbånd. Se det i øynene du som sitter på et isdn-modem og gjerne kunne tenkt deg å surfe fra sofaen. Når du kommer til den erkjennelsen er tilkoblingen grei. Det første du trenger er en såkalt trådløs ruter. Det finnes en rekke gode produkter i dag. Kort prosess Neste punkt er å utstyre en eller flere datamaskiner med trådløse nettverkskort. De fleste nye bærbare maskiner kommer med dette innebygd i dag. Det samme gjelder de nye stasjonære mediesenter-pc-ene. Etter hvert vil også alle stasjonære maskiner være trådløse fra fabrikken. Men har du en eldre modell, må du kjøpe et tilleggskort. Dette koster alt fra noen få hundrelapper til de mer dyre rundt tusenlappen. Installasjonen av nettverkskort på en stasjonær pc innebærer at du må åpne opp kabinettet. Du kan plugge inn et trådløst kort av usb-typen, men ikke alle såkalte eksperter er like begeistret for signalstyrken på disse. Bruker du Windows XP bør du vurdere å la Windows styre innstillingen av det trådløse nettverket. For andre operativsystem kan det lønne seg å la det medfølgende programmet styre innstillingen. Konfigurasjon Etter installasjonen starter en ny utfordring: Konfigurasjonen. Til denne jobben bruker du en nettleser. I brukermanualen til den trådløse ruteren finner du en såkalt ip-adresse som du skriver inn i nettleseren (url-feltet). Er installasjonen i orden, kommer det opp et konfigurasjonsvindu som leder deg videre gjennom både de enkle innstillingene og de mer avanserte sikkerhetsinnstillinger. Og nettopp sikkerhet er viktig. Den setter du opp inne i konfigurasjonsprogrammet. Hvordan du gjør det, kan du lese i en egen veiledning på denne siden. Hvor enkelt du vil oppfatte dette arbeidet, vil variere svært fra produkt til produkt. Føler du deg veldig usikker, bør du enten be selgeren skaffe deg en så enkel modell som mulig eller be om hjelp ved installasjonen. Skift passord Husk for all del også å skifte passordet på innloggingen til administrasjonsgrensesnittet. Altfor mange sikrer seg mellom den trådløse ruteren og datamaskinene, men glemmer å sikre seg mot innbrudd i selve ruteren. Husk at alle rutere av samme merke ofte kommer med nøyaktig samme brukernavn og passord. Det finnes sågar nettsted med informasjon om standardpassordene til de fleste rutermerkene. Du hopper uansett ikke over innstillingen av sikkerheten - selv om du får til å komme deg på nett uten. Dette er kanskje det punkt som blir forsømt litt for ofte i de tusen hjem. I beste fall risikerer du å miste båndbredde dersom noen surfer på ditt bredbånd, i verste fall stiller du deg åpen for innbrudd. Her blir du overvåka Siste hindring er rydda av vegen: No kan politiet setje opp sine videokamera langs «lysløypa» i Bergen sentrum. fakta * Politiet ønskjer å overvake delar av Bergen sentrum fordi valden aukar. * Frå oktober i fjor til juli i år auka talet på lekamsskader i sentrum ifølgje politiet med nær 40 prosent. * Både Oslo og Stavanger brukar politiet kameraovervaking, ifølgje bergenspolitiet med godt resultat. Hans K. Mjelva Publisert: 22. nov. 2006 Hausten 2007 står dei truleg klar, ei rekkje kraftige videokamera langs «lysløypa» i Bergen sentrum. Det blir politiets nye våpen mot bråk og vald i bykjernen, og kjem etter ein kraftig oppgang i valden. Måndag fjerna bystyret det siste formelle hinderet, då Høgre, Frp, KrF og halve Arbeidarpartiet sikra fleirtal for kameraovervakinga. I vedtaket står gjev bystyret klarsignal til overvakinga som eit toårig prøveprosjekt, med oppstart hausten 2007. Overvaking døgnet rundt - Vi vonar at dette kjem på plass så fort som mogleg, men hausten 2007 er kanskje eit realistisk tidsperspektiv, seier Agnar Berland, politioverbetjent for patruljeseksjonen i Bergen sentrum politistasjon. Politiet og kommunen har set ned ei arbeidsgruppe, som no skal finne ut kvar kamera skal plasserast, kor mange kamera ein skal ha og korleis dei skal administrerast. Sjølv om plasseringa av videokamera ikkje er spikra, seier både politiet og bystyret at dei skal kome der det er mest fyll og bråk: Langs «lysløypa» frå Bryggen via Torget og Torgalmenningen til Ole Bullsplass og Vestre Torggate. Og sjølv om fyll og vald i helgane er brukt som hovudargument for overvakinga, blir kamera ikkje slått av om dagen. - Nei, det skal brukast døgnet rundt. Vi har hatt grove ran på Torgallmenningen midt på dagen. Når ransalarmen går kan det vere nyttig å ha slikt utstyr, sa informasjonsleiar i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad til BT då planane vart kjende i oktober. Prøveperiode? Bergenspolitikarar frå alle parti har uttrykt skepsis til å innføre denne overvakinga av byens borgarar. Sjølv i lov-og-orden-partiet Frp. - Det er spesielt kontroversielt i Frp, fordi veldig mykje i vårt parti er tufta på einskildmennesket sin fridom, seier bystyrerepresentant Helge Stormoen (Frp), som har fronta partiet i denne saka. Både han og resten av bystyrefleirtalet (H, Frp, KrF og halve Ap) understrekar at dei berre har gjeve aksept for ei toårig prøveperiode. Men politiet ønskjer ein overvakinga som ei permanent ordning. - Det er klart vi må trekkje erfaringar, men vi ønskjer at dette skal etablerast permanent. Oslo har hatt det lenge, og Stavanger har hatt det i over to år. Dei har god erfaring med dette, seier politioverbetjent Berland. Pengekrangel Med politisk aksept frå bystyret og Datatilsynet er det no berre finansieringa som står att før politiet kan sitje i godstolen på kammeret og sjå deg rave rundt i byen. Berland seier han voner Bergen kommune kan vere med å betale gildet. Det avviser byrådsleiar Henning Warloe. - Det var rart at det skulle kome no. Vi har ikkje blitt spurt om det, og det står i løyvet frå politidirektoratet at Hordaland politidistrikt skal finansiere dette innanfor sitt budsjett, seier Warloe. Politiet skal patruljere på nett Politiet må bli synligere på internett, mener arbeidsgruppen som har hatt i oppdrag å forebygge internettrelaterte overgrep. Publisert: 30. jan. 2007 Tirsdag leverte arbeidsgruppens leder, Grete Faremo, en rapport med forslag til forebyggende tiltak til justisminister Knut Storberget. – Det er på høy tid at norske justismyndigheter tar steget ut i den virtuelle verden. Det er på høy tid at norsk politi starter systematisk patruljering på nettet, sier Faremo. Synlig politi vil ha forebyggende virkning, tror arbeidsgruppen hun har ledet. De foreslår blant annet at det opprettes en egen virtuell politistasjon på internett, organisert som et eget politidistrikt. Identifisering av ofre Arbeidsgruppen mener også at det er viktig å opprioritere arbeidet med å identifisere barn på internett som blitt utsatt for seksuelle overgrep. De foreslår blant annet en rapporteringsknapp, en så kalt «rød knapp» på alle norske chattesider. Ved å klikke på knappen kan man rapportere barnepornografi, uakseptabel nettoppførsel eller forsøk på kriminelle handlinger direkte til politiet. Økt forskningen og økt satsing på internasjonalt samarbeid vil også være med å gjøre internett til et tryggere sted for barn, heter det i rapporten. – Mange gode forslag Politiembetsmennenes landsforening synes utvalget har gjort en god jobb og fremmet en rekke gode forslag. – Nå forutsetter vi at dette følges opp med nødvendige økonomiske ressurser for å få gjennomført disse tiltakene, sier leder Curt A. Lier. Spesielt synes Politiembetsmennenes landsforening myndighetene bør prioritere oppbygging av en virtuell politistasjon, økt innsats for å identifisere ofre, et tipsmottak, aktiv og systematisk forebygging i skolen og innføring av varslingsknapp.  Kaster du bort parabolpenger? Mange betaler over 300 kroner i måneden til selgere av satellittpakker. For en god del av dem er dette en helt unødvendig kostnad.  Einar H. Spang  Publisert: 04. jan. 2006  EINAR H.G. SPANG    Har du et parabolanlegg med en digital tuner, så er det en spennende gratisverden på satellitthimmelen.    En rekke av de programmene som Canal Digital og Viasat tar betalt for, kan du hente ned gratis fra andre satellitter.    Nøyaktig hvor mange gratisprogrammer det er mulig å hente ned vet vi ikke, men spesialister regner med at du uproblematisk kan hente ned 500-600 forskjellige kanaler bare med å konsentrere deg om satellittene fra noen grader øst til 30 grader øst.    Astra, Hotbird og Eutelsat er en oase for gratis nyheter og et bredt utvalg av gratis satellittprogrammer.    Lurer du på hva du kan få, så har www.lyngsat.com full oversikt over hva du finner på de enkelte satellittene.    Trenger du de norske TV-kanalene på satellitt, så er det vanskelig å unngå pakkeleverandørene. Ett alternativ er da selvsagt å bare kjøpe den billigste kortløsningen som gir de norske programmene. Har du kjøpt utstyret til «1,- krone» så må du vente til bindingstiden er ute. Dersom du da ikke er blitt «slave» av dyre filmkanaler eller spesielle sportskanaler, så er gratistilbudet som supplement til de norske kanalene mer enn nok for de fleste.    Det viktige da er å finne supplerende satellitter som ligger nær den du tar de norske kanalene med - slik at du slipper flere antenner og kan klare deg med et ekstra mikrobølgehode på en antenne. Her er det enklere med Viasat enn Canal Digital. Sistnevnte ligger litt langt vest i forhold til de «gode» gratissatellittene.    På den annen side om du ikke lenger vil abonnere på Canal Digital - og vender antennen en del grader øst - så er denne tuneren godt egnet til å ta imot programmer fra flere satellitter. Inntil fire - uten at du må inn å programmere frekvenser selv. Viasat sin tuner har bare to inne.    En ny digital mottaker koster ca. 2000 kroner, mens en Strong-tuner til 3500 kroner lagrer opp til 4000 kanaler. Det holder i massevis når det er til sammen ca. 2000 på de fire satellittene vi normalt bruker.    God fisketur i «satellittjungelen». Piratmodemer gir sikkerhetsrisiko Piratmodemer til et par tusen kroner gir anonym og gratis tilgang til internett på UPC-nettet. Jan Stian Vold Publisert: 16. des. 2005 Dette er en hodepine for kabelselskapet og representerer en sikkerhetsrisiko, skriver Computerworld. Baard Ringen i konsulentselskapet Advanced Network Services har studert piratmodemene. Han uttrykker overfor Computerworld overraskelse over hvor svakt nettverket er konstruert og hvordan det nesten innbyr til å bli utnyttet. – Et slikt piratmodem gir ikke bare tilgang til internettet. Det medfører også en betydelig sikkerhetsrisiko. Brukeren blir ikke identifisert, noe som åpner for en rekke muligheter for dem med ulovlige hensikter – som svindel, pornografi, illegale fildelingsservere etc. I tillegg får ikke myndighetene adgang til informasjon om bruk og eier i sikkerhetssammenheng eller ved mistanke om ulovlig bruk, sier Ringen. Politiadvokat i Nye Kripos, Eirik Mostue, sier at piratmodemene helt klart kan påvirke politiets arbeid med å etterforske datakriminalitet. Strategidirektør Øyvind Husby i UPC sier til Computerworld at de vil se på sine sikkerhetsrutiner på nytt, og legger til at selskapet har metoder for å finne disse piratmodemene. Høgskolen best på nett Høgskolen i Bergen (HIB) og Fylkesmannen i Hordaland er de to offentlige etatene i fylket som har de beste internettsidene Det viser den siste kvalitetsvurderingen til norge.no. HIB kan skilte med delt nasjonal førsteplass sammen med Hole kommune i Buskerud Mens fylkesmann Svein Alsaker kan briljere med fem stjerner og høgskolen med seks, får Bergen kommune og Hordaland fylkeskommune tre stjerner hver i evalueringen. Verst stilt på nettet er Etne kommune med en stjerne. Her finner du alle resultatene!  Les hele saken | multimedia Møt IT-sjefen (10) Emil Vangen Solheim er ikke helt som andre 10-åringer. Han har eget IT-firma og hjelper deg med alt som måtte være teknisk vanskelig.  Av: Gordon Andersen  Foto: Silje Katrine Robinson Emil Vangen Solheim (10) driver firmaet Emils IT-service. Kundene er venner, kjente og naboer i akutt nød og med sperrer mot datainnsikt. Ville du tilkalt en 10-åring dersom du hadde problemer med bredbåndet eller det interne datanettverket i hjemmet? For de fleste vil en slik tanke være forrykt. Men Emil Vangen Solheim hadde trolig løst flokene like bra som hvilken som helst IT-konsulent, og garantert mye billigere. FIKSER DET MESTE «Vi løser deres problemer med datamaskinen og (mobil)telefonen. Også hjemmebesøk/opplæring.» Visittkortet til femteklassingen fra Haukedalen skole gir klare signaler for hva Emil driver med. Nettverk, installasjon, problemløsning, telefoni og bredbånd. Visittkoret vakte såpass oppsikt hos en av BAs fotografer, at vi ble nysgjerrige på hvem som sto bak. Når BA møter 10-åringen hjemme i Morvikbotn, viser han raskt vei til hjemmekontoret i kjelleren. Her står både Mac og PC. Et bilde av den syv måneder gamle Emil som sitter på pappas fang foran en datamaskin, viser at gutten har klødd i fingrene ganske lenge. Før vi har tenkt gjennom hvordan vi kan få bildet til BAs lokaler, er bildet skannet og sendt til vår fotoredaksjon. FLINKERE ENN FAR – Vi synes det hadde vært morsomt med et eget organisasjonsnummer til firmaet hans, men han er nok litt for ung, sier Rune Solheim, pappaen til Emil – Er han flinkere med data enn deg? – Når det gjelder bredbånd og oppkobling av internt nettverk, må jeg innrømme at han ligger et stykke foran, sier faren som selv jobber mye med data i sin jobb som frilansjournalist. Mamma, Janne Vangen Solheim, har også hatt med sønnen på jobb på Janusfabrikken. – Han laget hele powerpoint-presentasjonen til Janus-jubileet. Han ligger langt foran sin mor, smiler hun. 50 KRONER OPPDRAGET Kundene til Emil er stort sett venner og kjente, men ryktet begynner også å spre seg litt lengre i nabolaget i Morvikbotn. – Det er jo klart at det er mye billigere å betale 50 kroner for at Emil skal komme på besøk enn å betale 1000 kroner for en annen IT-konsulent, sier Rune. Emil synes ikke folk flest er hjelpeløse med data, selv om en del trenger hjelp. – Men mormor er hjelpeløs. Der er jeg ofte. Hun trenger hjelp til alt, sier Emil. – Hva kunne du tenke deg å jobbe med i fremtiden da? – IT-konsulent, svarer Emil beskjedent. Det spørs om ikke 10-åringen kan sikte enda høyere. Seniorer har aldri brukt pc    En av tre nordmenn over 50 år har aldri brukt en datamaskin eller surfet på nettet, viser en ny undersøkelse. LES MER : Data & mobil Eksperter frykter en digital underklasse i årene som kommer. Kunnskapen og interessen daler jo lenger nord i landet man kommer. Svarene fra de noe over tusen som ble spurt i undersøkelsen viser at mange av dem ikke engang vet hva internett er. Jo lenger nordover i landet, jo verre. I Nord-Norge har nærmere halvparten av seniorene aldri lagt fingrene sine på tastaturet, skriver Aftenposten. - Vi får en ny underklasse som ikke får samme informasjon, og dermed ikke rettigheter, som resten av befolkningen, sier forsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF IKT. Samtidig blir stadig flere tjenester blir rene nettjenester. Internett er allerede eneste alternativ hos både mange reisebyråer og flere banker. Og det offentlige kommer etter. - Hvis man da ikke har tilgang eller ikke behersker data, risikerer man å bli umyndiggjort. Man må spørre andre om hjelp, påpeker forskeren. Noe av årsaken til at mange over 50 år ikke bruker data kan være tilgjengeligheten. Mange bor i områder uten bredbånd eller har ikke råd til en pc. Men det er ikke bare å gi seniorene raske linjer og datamaskiner. Over halvparten ønsker nemlig ikke tilgang, og halvparten av disse igjen svarer at de synes den nye teknologien er skremmende. Stjal overvåkningskamera En 37 år gammel svenske ligger sterkt an i konkurransen om tittelen Årets dummeste tyv. Eystein Thue Publisert: 16. mar. 2006 37-åringen så for seg at overvåkingskameraet kunne passe godt hjemme hos ham selv. Han planla nemlig å montere det utenfor inngangsdøren sin og koble det til sitt like nystjålne plasmafjernsyn. Dermed ville han slippe å lette på stumpen hvis noen ringte på døra. Problemet var bare at overvåkingskameraet fungerte aldeles utmerket da 37-åringen skrudde det ned fra en butikk i Norrköping. Da politiet pågrep 37-åringen, sa han at han ikke husket noe. Konfrontert med bildebeviset tilsto han imidlertid forholdet, melder Aftonbladets nettutgave. Serverafpresning et stigende problem Af Søren Mikkel Berg, ComON Både herhjemme og i udlandet ser man flere og flere eksempler på serverafpresning, hvor professionelle it-kriminelle truer med at sætte it-systemer ud af drift. Truslerne om angreb retter sig primært mod webservere og mailservere, der kan nås fra nettet. Ifølge chefkonsulent Preben Andersen fra DK-Cert har hackerne ændret strategi. Tidligere tiltvang de sig adgang til systemer for at demonstrere deres magt og deres evner - nu sidder de roligt tilbagelænet og venter på, at truslen om deres ulovlige indtrængen skal få pengene til at tikke ind på konti i Schweiz eller på Cayman Islands. Der er forlydender om, at store selskaber har betalt flere hundredetusinde dollars for at slippe for angreb. »Når virksomhederne vælger at give efter for pengeafpresserne, skyldes det som regel angst for dårlig omtale. Hvis en stor virksomheds websted er nede i dagevis, kan det koste mere i dårlig omtale end udgiften til at betale afpresseren. Problemet med den tankegang er, at den medfører, at forbrydelse betaler sig. Konsekvensen kan blive, at virksomheden senere igen bliver udsat for afpresning - og at flere virksomheder bliver det,« siger Preben Andersen til Børsen. Han anbefaler, at man altid henter hjælp fra professionelle it-sikkerhedsfolk, hvis man vælger at betale sig ud af situationen. For det første for at sikre, at der bliver samlet beviser mod afpresserne, og desuden for at undgå, at situationen opstår igen. Ifølge tal fra Danmarks statistik blev 20 procent af kommunerne og 40 procent af amterne sidste år ramt af disse såkaldte ude af drift-angreb. Året før var tallene kun otte procent og 12 procent. Bush vil beholde internett-kontroll  Myndighetene i USA vil beholde kontrollen over nøkkelserverne som styrer trafikken på internett.  Beslutningen vil trolig skape debatt verden over om hvem som skal kontrollere den globale informasjonsflyten, melder den britiske avisa Guardian.     USA hadde lovet å overlate kontrollen av de 13 såkalte rotserverne, som informerer nettlesere og e-postprogrammer om hvordan internettrafikken skal styres, til et privat, internasjonalt byrå. Alle som bruker internett er i kontakt med en av disse serverne hver dag.     Men torsdag omgjorde amerikanerne beslutningen og kunngjorde at de ville beholde kontrollen selv på grunn av sikkerhetstrusler og økt avhengighet av internett i den globale kommunikasjonen.     Vedtaket har allerede møtt kritikk fra japanske myndigheter.  © NTB 02.07.05 1984 (bok) - Wikipedia Hvem bestemmer.net? Marina Del Rey (ANB): Hvem bestemmer over internett? Vi, mener USA. Urettferdig, mener EU. Til uka kan striden i verste fall føre til at internett smuldrer opp.  Den 12 etasjer høye kontorbygningen ligger og stritter litt for seg selv ved strandpromenaden ovenfor båtbutikken i Marina del Rey ved Los Angeles. Ved parkeringsplassen står skilt for blant andre et forsikringsselskap og kreftspesialisten Healing Touch. Men ingenting antyder at halvparten av tredje etasje er bebodd av en liten organisasjon hvis 40 ansatte har en stor del av ansvaret for at verden fungerer som den gjør. Til uka er rammene for arbeidet deres gjenstand for et internasjonalt rabaldermøte i Tunisia som i verste fall kan ende med å smadre verdens viktigste kommunikasjonsverktøy. Selve grunnstrukturen i internett er oppe til debatt, og det anonyme kontoret i Marina del Rey er i sentrum for et politisk slagsmål om demokrati i cyberspace, skriver Dagsavisen. Nettets regjering Organisasjonen heter ICANN - «Internet Corporation for Assigned Names and Numbers» - og kan kalles en slags «internetts regjering» eller et postkontor for internett. Men den slags beskrivelser viser ifølge den australske direktøren Paul Twomey at ingen virkelig forstår ICANNs begrensede, men helt sentrale funksjon: – Vi er på en måte limet som holder alle internetts 250.000 datanettverk sammen. Man kan si at vi har ansvaret for at adressene som folk skriver på konvoluttene sine fungerer. Vi bryr oss ikke om hva som er i konvoluttene, hvem som leverer dem eller hvor store de er. Heller ikke om noen leser brevene underveis eller hva portoen koster. Alt vi bryr oss om, er om adressen fungerer, forklarer Twomey. ICANN fordeler altså de 12-sifrede adressene som gjerne oversettes til de bokstavadressene alle internettsider identifiseres gjennom (som www.norge.no). De oppretter og fordeler også de såkalte toppdomenenavnene, som .no, .com og så videre. Nå er for eksempel nye toppnavn som .museum og .eu på vei fra ICANN. Men det er andre som selger, administrerer, registrerer og overvåker de konkrete hjemmesidene. Denne arbeidsdelingen betyr at enkeltland kan nekte adgang til visse sider. I Kina nektes folk å gå inn på Amnestys amerikanske side, i Saudi-Arabia er så godt som alle pornosider avstengt og i Burma kan man ikke lese e-post fra verken Hotmail eller Yahoo. USA er isolert Fordelingen betyr også at ICANN har potensielt stor makt. Teoretisk kan for eksempel ICANN sperre Irans landdomene .ir eller la politiske holdninger avgjøre at Afrika ikke trenger flere hjemmesider. De siste årene har verden begynt å bekymre seg over at USAs regjering i siste instans har vetorett over ICANNs beslutninger. Under det FN-støttede «verdenstoppmøtet om informasjonssamfunnet» (WSIS), som holdes i Tunisia fra onsdag til fredag, vil debatten få sitt klimaks. Land som Iran og Pakistan krever at kontrollen over internett flyttes inn i FN-systemet. EU har til manges overraskelse brutt sin lojalitet overfor USA og foreslått et fullstendig uavhengig ICANN, riktignok med en løs tilknytning til FN. EU reagerte på en melding fra USAs regjering i sommer. Egentlig skulle USA gi fra seg siste rest av kontroll over ICANN neste høst, men i juni ombestemte USAs myndigheter seg og nå sier de at de fortsatt vil «beholde sin historiske rolle i godkjennelsen av forandringer og tilpasninger av den autoritative rotsonefil» som det heter i kunngjøringen. – USA er fullstendig isolert, og det er farlig. Jeg er veldig redd for et fragmentert internett om det ikke blir noen enighet. Se for deg brasilianerne eller kineserne ha sitt eget internett, advarte EUs kommissær med ansvar for nettet, Viviane Reding nylig. Nektet porno Samtidig som USA snudde, gikk det rykter om at USAs regjering hadde presset ICANNs styre til å trekke tilbake beslutningen om å lage et eget toppnivådomene for porno - .xxx. ICANNs styreformann, en av internetts oppfinnere og stadige guruer, Vinton Cerf, avviser dette. Både EU-kommisjonen og Sveriges regjering var med på å «anmode» ICANN om å droppe pornodomenet .xxx, sier han. Cerf er mer bekymret for utsiktene til økt politisk kontroll over ICANN. – Min bekymring går på faren for å politisere noe som ikke bør være annet enn et rent teknisk foretak, sier Cerf. Han understreker at USAs regjering aldri har blandet seg inn i hva ICANN driver med. Cerf frykter en «balkanisering» av nettet, at det splittes opp i flere ulike nett med hvert sitt språk og adressestruktur. Men han tror det blir resultatet dersom FN tar over og kontrollen over internett blir mer politisert Google lanserer sensurert utgave i Kina Google lanserer onsdag en sensurert søketjeneste for det kinesiske markedet. Publisert: 25. jan. 2006På www.google.cn vil søkegiganten tilby en utgave som blant annet begrenser brukernes tilgang til e-post, chattesider og blogger. Det betyr blant annet at Googles Gmail ikke vil bli tilbudt kinesiske brukere. Kinesiske myndigheter frykter at slike tjenester kan bli brukt i politiske og sosiale protester. Kina har tidligere blokkert tilgangen til søkemotoren eller sørget for at den har vært treg å bruke. Dette har gjort det vanskelig for Google å erobre det kinesiske markedet. For å få sin kinesiske lisens har Google gått med på å utelate søkeresultater etter råd fra kinesiske myndigheter. Brukerne vil bli informert om at søkeresultatene ikke er fullstendige og nyhetstjenesten vil begrenses til medier som er godkjent i Kina. Google sier at avgjørelsen ikke har vært lett, men at de tror den er riktig. - Vi tror fullt og fast at vi med vår innovasjonskultur kan gi et bidrag til den allerede imponerende hastigheten i Kinas utvikling, sier Google-rådgiver Andrew McLaughlin til nyhetsbyrået Associated Press. Lager eget Wikipedia  Kina har blokkert for det populære brukerstyrte nettleksikonet Wikipedia. Nå lager landet i stedet sin egen versjon.  Tor Olav Mørseth  Publisert: 11. mai. 2006  Den kinesiske versjonen er imidlertid ikke fullt så brukerstyrt som originalen. Ifølge Financial Times er tjenesten, som ble lansert forrige måned, kraftig sensurert. Det betyr at leksikonet er fritt for politisk sensitive tema. Det skal særlig ha vært en artikkel om studentopprøret på Tiananmen i Beijing i 1989 som var viktig for beslutningen om å stenge kinesernes tilgang på leksikonet. Da det skjedde i september i fjor, hadde kinesisk Wikipedia nær 70.000 artikler, og vokste raskt. Den nye versjonen hadde 105.787 artikler da Bergens Tidende sjekket i torsdag. Selskapet Baidu.com, som blant annet er børsnotert i USA, står bak det nye leksikonet  Vil ha mer overvåking i Bergen Politimester i Bergen, Ragnar Auglænd, vil ha videovervåking av sentrale bydeler. KREVER MER OVERVÅKING: Politimester Ragnar Auglend.   - Ulovlig overvåking - Kamera billigere enn vakter  -10.000 driver ulovlig overvåking Publisert: 05. sep. 2005 Det kom frem på et møte mellom politimesteren og byrådet i dag, melder btv. Auglænd mener mer videoovervåking er ett av de mest kriminalitetsforebyggende tiltak vi har i dag, og viste til gode erfaringer både i Oslo og Stavanger. Ifølge politiet har 30 personer av den kriminelle kjernen omtrent tatt bolig på Torgalmenningen Sentrum skal kameraovervåkes Politiet  i Bergen har fått tillaltelse til å kameraovervåke de mest problemutsatte områdene i Bergen sentrum fra 2007 Byrådet godtar at deler av Bergen sentrum skal overvåkes for å få bukt med vold og ordensforstyrrelser. Hordaland politidistrikt har nå fått tillatelse fra Politidirektoratet til å overvåke de særlig problemutsatte områdene i Bergen sentrum. Byrådet gir sin støtte til prøveprosjektet som skal settes i gang i 2007. Slik overvåking er allerede gjennomført i Oslo og Stavanger. Byrådet krever også at en evaluering av prøveprosjektet legges frem for bystyret. BEROLIGER Politiet i Bergen har forsøkt å redusere voldssakene og ordenskrenkelsene i sentrum, men ikke lykkes. informasjonssjef i Hordaland politidistrikt, Trygve Hillestad, er glad byrådet støtter et overvåkingsprosjekt. – Det er viktig å få frem at folk ikke må være redd for at vi vil følge med på hva alle gjør. Dette gjøres for å avverge uønskede hendelser tidlig. Vi vil ikke følge med på vanlige gjøremål, sier Hillestad. Aktuelle områder å overvåke er Torgallmenningen og området ned mot Torget. Politiet skal nå utrede finansiering, utstyr og rutiner for overvåkingen grundig. Ove Skåra, informasjonssjef i Datatilsynet, sier det er meget viktig med en kritisk tilnærming til videoovervåking i en by. – Man må tenke seg godt om og ha et politisk vedtak på det. Og man må kunne revurdere tiltaket om det viser seg å ikke virke, sier han til BA Storebror ser deg Bomstasjoner, elektroniske billetter, betalingsterminaler, mobiltelefon, parkeringshus, ferger og kameraovervåking. Alt dette og mer gir muligheter for å følge dine bevegelser i detalj. Publisert: 15. aug. 2004 Opplysningene blir lagret, slik at det er mulig å gå tilbake og studere bevegelsene dine i ettertid. På en helt vanlig arbeidsdag i London blir du fanget opp av rundt 300 overvåkingskameraer, ifølge Ove Skåra i Datatilsynet. Om det ikke er fullt så omfattende her, gir hver enkelt mer eller mindre frivillig fra oss så mye informasjon at det vil være en smal sak for politi eller hackere å kartlegge store deler av dagen vår. Da BTs journalist prøvde å føre en uhøytidelig logg onsdag, ble listen etter hvert lang: 07.40: Våkner, sjekker mobiltelefonen, og sier god morgen til den lokale basestasjonen. Går tre kvarter senere på Gaia-buss nr. 50 ved NHH, og bruker elektronisk busskort. Alle reisedata lagres på kortet. I løpet av dagen bruker undertegnede bankkortet som betalingsmiddel i seks forskjellige butikker, blir fanget opp av fjorten forskjellige overvåkingskameraer - pluss alle dem man ikke fikk øye på - før bussreisen hjem med buss nr 80 fra Torget blir registrert på busskortet klokken 15.42. Dersom sjefen eller andre skulle ha interesse for å kartlegge internettbruken i løpet av arbeidsdagen, vil man fort kunne finne ut at undertegnede er svoren Kiss-fan og planlegger Syden-tur. Så er det bare å håpe at hackerne holdt seg borte mens man sjekket nettbanken og handlet plater på internett senere på kvelden. Slik overvåkes du i trafikken Om få år vil alle dine bevegelser i trafikken bli overvåket. - Den største inngrepen i personvernet i nyere tid, advarer Datatilsynet. Tron Strand Publisert: 22. sep. 2006 Datatilsynet slår alarm fordi ingen tar ansvaret for å gi politikerne en samlet fremstilling om alt som truer personvernet på trafikkområdet. Nå ber tilsynet Stortinget om å våkne. - Vi kan snart ikke bevege oss på norske veier, uten at enhver bevegelse blir registrert. De