Stamps.htm

VENTET P� SVAR: En stor folkemengde samlet seg utenfor den milit�re domstolen i byen La Spezia da rettssaken startet i fjor.
Foto: SCANPIX/AP

P�R�RENDE: Lilia Pardini (til h�yre) og s�steren Licia ved minnesmerket, som forestiller deres mor og s�ster. Begge ble drept i blodbadet i 1944.

Massakrerte 560 italienske menn, kvinner og barn i 1944.

S�LVI GLENDRANGE
Onsdag 22.06.2005, 23:32
(Dagbladet.no): En milit�r domstol i Italia har satt sluttstrek for en ett �r lang rettssak som har skapt voldsomme reaksjoner i Italia.

Ti tyske menn i 80-�ra var tiltalt for overlagt drap p� 560 italienere under andre verdenskrig. Ingen av de tidligere SS-offiserene har v�rt til stede under rettsaken. I g�r ettermiddag ble de funnet skyldige.

- Etter 61 �r har rettferdigheten seiret, sa Michele Sillicani til nyhetsbyr�et AP.

Sillicani var borgermester i landsbyen Sant'Anna di Stazzema i Toscana i 1944, da massakren skjedde

- Vi ville ikke ha hevn, vi ville bare ha rettferdighet, sa han etter at dommen falt i dag.

De ti tyskerne er d�mt til livsvarig fengsel in absentia. Det er imidlertid lite trolig at de m� sone, ettersom de er bosatt i Tyskland og neppe blir utlevert p� grunn av h�y alder.

Blodig massedrap
Massakren i Sant'Anna di Stazzema er en av de verste i moderne italiensk historie. Den skjedde bare dager f�r britiske soldater frigjorde byer i Nord-Italia, men lenger oppe i fjellene hadde tyske styrker klort seg fast.

If�lge overlevende ble landsbyen Sant'Anna omringet av rundt 300 nazi-soldater 12. august 1944. De p�grep innbyggere vilk�rlig, angivelig p� jakt etter italienske partisaner, og i l�pet av f� timer ble flere hundre menn, kvinner og barn brutalt skutt og drept.

Andre ofre ble drevet inn i kjellere eller smug og sprengt til d�de med h�ndgranater. Etter massedrapet ble likene av til sammen 560 ofre brent til det ugjenkjennelige. Treverk og inventar fra hus og kirker ble brukt som ved til likb�lene.

Fant arkiv
Det skulle ta femti �r f�r italienske myndigheter begynte � se etter de ansvarlige for massedrapene i Sant'Anna.

If�lge den tyske tv-stasjonen Deutche Welle ville makthaverne i etterkrigstidas Roma unng� diplomatiske feider med datidas Vest-Tyskland. En annen �rsak kan ha v�rt en generell motvilje mot � grave for dypt i krigsforbrytelser p� grunn av Benito Mussolinis lange rulleblad p� hjemmebane.

Bevismaterialet st�vet ned i en kjeller i Roma inntil 1994. Da ble et forseglet arkivskap funnet ved en tilfeldighet. Inni l� et hav av verdifulle opplysninger.

Dokumentene var nedtegnet av allierte styrker og inneholdt intervjuer med overlevende og �yenvitner like etter at massakren skjedde. De allierte hadde planer om � stille nazistene til ansvar etter krigen, men planene ble aldri noe av.

Flere av SS-soldatene var navngitt i dokumentene, og en etterforskning ble innledet for � jakte ned de som fortsatt var i live.

- Adl�d bare ordre
P�talemyndigheten i Italia satt til slutt igjen med ei liste over navn p� tidligere medlemmer i Hitlers offiserkorps. Blant dem de ti som i g�r ble d�mt.

Deres oppnevnte forsvarer har hele tiden hevdet at de kun handlet p� ordre fra h�yere hold, og at de ikke kunne gj�res til syndebukker for blodbadet.

Dommerne valgte i stedet � h�re p� aktor og statsadvokat Marco de Paolis, som hevdet det motsatte.

- Mine tanker g�r til ofrenes familier, som har m�ttet vente s� lenge, sa de Paolis etter at dommen falt i g�r.

null

Foto: Shane T. McCoy, U.S. Navy FN-granskere mener Guantanamo m� stenges p� grunn av tortur.

Revolusjonens vokter
Han beskrives som en propagandaens mester.

Han har en klippefast tro p� den napoleonske strategi om at angrep er det beste forsvar.

Irans president Mahmoud Ahmadinejad har tatt m�l av seg � v�re en lederskikkelse i den muslimske verden. I en TV-overf�rt tale den 9. april 2006 kunngjorde president Mahmoud Ahmadinejad at prosessen med � anrike uran var vellykket.

� I dette historiske �yeblikket, med den allmektige Guds velsignelse og med v�re forskeres innsats, erkl�rer jeg herved at atombrennstoffkretsl�pet i laboratoriet er avsluttet og at unge forskere s�ndag produserte anriket uran som trengs for kjernekraftverk, sa Ahmadinejad i talen.

Ingen v�penplaner

Presidenten sa videre at Iran n� formelt tilh�rer klubben av land som innehar atomteknologi.

Han understreket samtidig at Iran ikke har noen planer om � utvikle kjernefysiske v�pen. I talen ba han Vesten �om � ikke for�rsake et evigvarende hat i iranernes hjerter� ved � pr�ve � tvinge Iran til � stanse anrikingen av uran.

Jyllands-Posten sa nei til Jesus-karikatur
Kunne skape ramaskrik blant kristne, mente avisens s�ndagsredakt�r i 2003.
MORTEN �VERBYE
S�ndag 05.02.2006

�RHUS (Dagbladet.no)
I april 2003 sendte tegneren Christoffer Zieler inn flere satiriske tegninger av Jesu oppstandelse til avisen.

Men avisen takket nei, og svarte at tegningene kunne skape negative reaksjoner.

�Jeg tror ikke, at Jyllands-Postens lesere vil more seg over tegningen. Faktisk tror jeg, at den ville utl�se et ramaskrik. Derfor vil jeg ikke bruke den,� svarte avisens s�ndagsredakt�r Jens Kaiser i en epost som Dagbladet.no har f�tt se.

Tegneren Zieler sier til Dagbladet.no at han var overrasket over at noen kunne bli st�tt av hans tegninger.

- Jeg anser den for � v�re en uskyldig sp�k av en type som min meget kristne farfar moret seg over, sier han.

SonyTarBilder

Zieler mener at dette viser at Jyllands-Posten i dette tilfellet har satt sine antatt kristne leseres religi�se f�lelser h�yere enn f�lelsene til danske muslimer.

Det avviser Jyllands-Postens kulturredakt�r Flemming Rose overfor Dagbladet.no.

- Jyllands-Posten har selvsagt bragt satiretegninger av andre religi�se figurer enn Muhammed, sier han.

- Jeg er ikke sikker p� at Jyllands-Posten, som har en relativt innvandrerkritisk redaksjonell linje, hadde de mest noble intensjoner da de bragte Muhammedkarikaturene, sier tegneren.

Han mener at det m� v�re mulig � behandle alle emner humoristisk.

- Ogs� islam. Men det er nok mest fornuftig � holde seg til � gj�re narr av den religion man selv har, om man vil unng� ballade, sier han. Likevel er Zieler sterkt kritisk til reaksjonene som er kommet fra islamske imamer etter publiseringen.

- En ting er Jyllands-Postens kanskje tvilsomme motiver. Noe helt annet er de voldsomme, og i noen tilfeller voldelige, reaksjoner som tegningene har skapt. Man kan kritisere Jyllands-Postens redakt�rer, men � true dem og deres ansatte er grotesk.

Foto: Posten Norge/Scanpix
Kari Traa tok OL-gull i 2004. N� hedres hun med eget frimerke i Norge. (26.01.2006)

Stolt Kari p� OL-frimerke
� Dere f�r meg for et par kroner, s� jeg er skikkelig billig, ler Kari Traa. Vossejenten f�r �ren av � komme p� frimerke i forbindelse med �rets OL.
Av: Jan Gunnar Kolstad

� Vi hadde ikke tenkt � offentliggj�re det enn�, men det er riktig: Vi lager OL-frimerke med Kari Traa og Ole Einar Bj�rndalen. De kommer ut 3. februar, bekrefter informasjonssjef i Posten, Merete Jebsen, overfor BA.

� Ja, er det ikke stilig, sp�r en oppgl�dd Kari Traa.

� Det var ikke vanskelig � si ja til dette, det var en stor �re bare � bli spurt, sier 31-�ringen til BA.

Foto: Fotomontasje/Scanpix Kari Traa havner p� frimerke og lover at bildene blir anstendige. Dette er en fotomontasje.

� Jeg vet ikke om s� mange andre idrettsdamer p� frimerke. Sonja Henie, kanskje? Da de spurte, ble jeg helt overveldet. Meg, liksom?! Du m� jo helst v�re d�d for � havne p� frimerke, ler hun.

YDMYK KONGE: Kong Harald syntes det var stort � m�te Lars Byst�l, Kari Traa og Roar Lj�kels�y mandag kveld. Her sl�r han av en prat med Norges ferske OL-mester. Foto: Scanpix

� Det er i det hele tatt f� unge mennesker som havner p� frimerke i Norge. Men n� pr�ver vi � tenke litt nytt, og i forbindelse med �rets OL-frimerker ville vi ha to ut�vere - en av hvert kj�nn - innen idretter som ikke har v�rt p� frimerke f�r. Da var det naturlig � velge Traa og Bj�rndalen. Begge tok gull i sist OL, og er n� gullh�p igjen, forklarer Merete Jebsen.

� Vi f�r n� f�rst se om folk vil kj�pe meg, ler Kari Traa.

� Du kan forsikre at bildene er anstendige?

� He, he, ja - det er de nok! Jeg vet ikke hva de har valgt, men vi har sendt over b�de portretter og bilder av meg p� ski. Det blir kanskje en kombinasjon, tror Kari.

Truer tysk klesprodusent med rettssak

Utenriksdepartementet truer med � trekke en tysk klesprodusent for retten for misbruk av det norske flagget.
Av TRYGVE SUNDB� og G�RAN BOHLIN (foto)

Kleskolleksjonen �Thor Steinar� har blitt sv�rt popul�r blant tyske nynazister for sin bruk av runetegn, kombinert med norske flagg og stedsnavn som �T�nsberg�, �Narvik� og �Nordland�.

VG Nett f�lger:
Tyskland
NORSK FLAGG: Det norske flagget pryder et flertall av kl�rne i den omfattende kolleksjoen, sammen med runetegn og norske stedsnavn. Foto: G�ran Bohlin

I Berlin har det v�rt to demonstrasjoner i regi av antifascister mot butikker som selger merket. N� vil ogs� UD ta grep.

- Vi tar sterkt avstand fra bruken av det norske flagget og vil om n�dvendig ta rettslige skritt for � stanse dem, sier fungerende pressetalsmann Rune Bj�stad i Utenriksdepartementet til VG.

Den f�rste kolleksjonen ble forbudt av en tysk domstol i 2004. Logoen var sammensatt av Tyr-runen og Wolfsangel-symbolet. De samme merkene ble brukt av flere SS-divisjoner og Hitler-Jugend under annen verdenskrig.

Legal
Etter at forbudet tr�dte i kraft, har tegnene blitt endret og kolleksjonen er igjen legal etter tysk lov. Men det norske flagget og norske stedsnavn preger fremdeles kl�rne. Og kolleksjonen er fremdeles sv�rt popul�r blant tyske nynazister.

N� ber Utenriksdepartementet den norske ambassaden i Berlin ta grep for � stanse misbruket av det norske flagget.

- UD har bedt ambassaden i Berlin ta skriftlig kontakt med firmaet og henstille til dem � slutte � bruke det norske flagget. Brevet skal inneholde en tidsfrist. Om de ikke f�lger anmodningen, vil vi g� til rettslige skritt mot dem, sier Rune Bj�stad.

VG har i fire uker fors�kt � komme i kontakt med personene bak firmaet MediaTex. Men tross flere foresp�rsler p� telefon, mail samt l�fte om intervju har daglig leder Uwe Meusel ikke tatt kontakt.

Ikke bare UD er negativ til den norske koblingen

- Dette er overhodet ikke en reklame jeg setter pris p�, sier T�nsberg-ordf�rer Per Arne Olsen til VG.

Tviler
Han tviler p� at kommunen kan ta rettslige skritt mot firmaet for bruk av stedsnavnet.

- S� lenge de ikke bruker kommunev�penet v�rt, er det nok lite vi kan gj�re. Men jeg h�per de som st�r bak, kan opps�ke meg. Da skal jeg sette dem i kontakt med noen av de her i T�nsberg som kjempet mot nazistene under annen verdenskrig, sier Olsen.

Meusel har sammen med kollega Axel Kopelke feriert i T�nsberg-omr�det flere ganger de siste �rene, if�lge T�nsbergs Blad. Trolig er det feriene som har gitt dem inspirasjon til � bruke norske stedsnavn og flagg. Kopelke har i tyske medier blitt koblet til nynazistiske milj�er. De to har imidlertid hele tiden avvist at de lager kl�r for nynazister, og at de ikke kan kontrollere hvem som g�r i butikken og kj�per dem.

Bj�stad h�per at firmaet fjerner flagget p� eget initiativ, men sier de er beredt til � ta selskapet til retten.

- Vi mener Paris-konvensjonen kan brukes i en sak mot firmaet. Den gir norske myndigheter mulighet til � motsette seg uverdig bruk av det norske flagget, siden dette for oss oppfattes som et norsk varemerke, sier Bj�stad

Hva er nazisme?

Nazisme: nasjonalsosialisme, den politiske bevegelse som satt ved makten i Tyskland 1933�45.

Partiet, Nationalsozialistische Deutsche Arbeiter-Partei (NSDAP) utgikk fra en liten politisk ekstremistgruppe dannet i M�nchen 1919.

Adolf Hitler ble partiets "f�rer". Partiet hadde front b�de mot kapitalisme, marxisme, liberalisme og pasifisme. Et av de mest sentrale trekk i ideologien var en ytterligg�ende antisemittisme.

If�lge nazismen var et folks verdi betinget av "rasen", og den "ariske" rasen var den mest h�ytst�ende. Utenrikspol. krevde n. opphevelse av Versailles-traktaten og koloniseringsomr�der for befolkningsoverskuddet.

Rasisme og nazisme er ikke det samme. En rasist er ikke n�dvendigvis en nazist, de aller fleste norske rasister er ikke tilhengere av Hitler. Rasismen er i bunn og grunn et kvasivitenskapelig menneskesynd. Nazismen er en total ideologi, som baserer et menneskes rettigheter p� hvilken "rase" dette individet blir definert inn i. Jo lavere "rase", jo mindre rettigheter.
Kilde
SOS-Rasisme, Vaksinepakken

Fikk fengsel for � ha benektet Holocaust
Den omstridte historikeren David Irving er d�mt til tre �rs fengsel av en domstol i �sterrike for � ha benektet nazistenes j�deutryddelse.

Publisert: 20. feb. 2006

Irving erkjente straffskyld under rettssaken mandag, og hevdet at han hadde endret mening etter � ha kommet over nytt materiale.

Selv om han i verste fall kunne f�tt ti �rs fengsel for lovbruddet, sa Irving at han var sjokkert over dommen p� tre �r og varslet at han vil anke. .

Den 67 �r gamle briten hevdet p� vei til rettssalen at hele rettssaken mot ham er latterlig og et angrep p� ytringsfriheten.

Irving, som er blitt sv�rt popul�r blant nynazister for sin historiske �revisjonisme�, bar sin egen bok �Hitlers krig� fra 1977 under armen da han ankom rettslokalet. I denne boken hevdet han at Adolf Hitler visste sv�rt lite om folkemordet p� j�dene frem til 1943.

Linker:
Holocaust info
Holocaust-nektelse
Holocaust-nektelse er den mest ekstreme formen for s�kalt revisjonisme. Den dreier seg i korthet om � benekte at Hitler-Tyskland gjennomf�rte en systematisk, byr�katisk og industrielt massemord p� rundt 6 millioner j�der under annen verdenskrig.
http://www.holocaust-info.net/fornektelse.html

Holocaust info
Definisjoner og begreper
Vi presenterer her en del av de begreper og uttrykk som brukes i forbindelse med Holocaust og den tyske nasjonalsosialismen.
http://www.holocaust-info.net/dfinisj.html

Cappelen
Utdrag fra Adolf Hitler: Mein Kampf
Utdraget er fra Adolf Hitlers bok Mein Kampf. Til norsk ved Annette Hannestad.
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=327

Cappelen
Joseph Goebbels om Hitlers maktovertakelse
Hvordan opplevde Goebbels NSDAPs valgnederlag h�sten 1932? Bruk l�reboken. Hvorfor ble Hitler utnevnt til rikskansler i 1933? Hvordan opplevde Goebbels Hitlers maktovertakelse? Hvilket inntrykk av Goebbels og hans forhold til Hitler og politiske motstandere f�r du av disse utdragene?
http://historie.cappelen.no/historie2/kap7/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=331

Holocaust info
Tallet p� ofre
De historiske fakta som revisjonister har v�rt mest opptatt av � s� tvil om, er tallene p� ofrene for nazismens rasepolitikk. Dette til tross for at det ikke er stor uenighet blant historikerne omkring omfanget av forbrytelsene. Tallene for de forskjellige kategoriene av ofre er tidvis blitt justert i lys av ny forskning, men i det store og hele har de lenge v�rt kjent og tilstrekkelig dokumentert. Likevel er det maktp�liggende for nazismens forsvarere � s� tvil om st�rrelsesorden, og de griper stadig til et antall retoriske �velser for � rokke ved tilliten til historikernes forskning og angivelige motiver.
http://www.holocaust-info.net/tall.html

Nazistisk innanrikspropaganda i forhold til det tyske folk i tida fram mot andre verdskrig.
Den nazistiske propagandaen i tida fram mot utbrotet av andre verdskrig var sv�rt omfattande. Propagandaen hadde ei avgjerande rolle i nazistane si maktovertaking, i den f�lgjande gjennomnazifiseringa av Det Tredje Riket og ublodige territoriale ekspansjonar som f�lgde fram mot krigsutbrotet. Hitler og Goebbels hadde sentrale roller i dette propagandaapparatet som tilsynelatande framstod med klare meldingar gjennom ulike media som massem�te, aviser og radio, men som likevel kunne oppfattast som den formidla eit diffust og til tider sj�lvmotseiande bodskap blant massen. Dette gjorde at nazipropagandaen skilde seg fr� f.eks kommunistisk propaganda som hadde eit klarare eintydig ideologisk bodskap.
http://www.abcdata.com/steinar/gamle/mfaghistorie.html

SOS-Rasisme
Hva er nazisme?
Nazismen oppstod som ideologi i �rene mellom f�rste og andre verdenskrig, og er en autorit�r, diktatorisk ideologi (fascisme), hvor all makt skulle ligge i diktatoren(e)s hender.
http://www.sos-rasisme.no/sos/index.php#nazisme

Verver nazi-ungdom i Hordaland
Tore Tvedt vervet i 2005 flere ungdommer fra Hordaland til naziorganisasjon Vigrid

- Knapt m�tt fyren
Ble nynazist etter brannen
Brannfamilien flyttet i frykt

Gard Steiro
Publisert: 10. jan. 2006
- Vi er klar over at Tvedt har v�rt her flere ganger. S� snart vi f�r h�re om seremoniene hans, opps�ker vi de aktuelle ungdommene og foreldrene deres. En alvorsprat med oss pleier � ha effekt, sier Steinar Karlsen, leder for Politiets sikkerhetstjeneste (PST) i Hordaland.

P� hjemmesiden sin har Vigrid lagt ut flere bilder fra s�kalte seremonier p� Vestlandet. Bildene viser ungdommer bli d�pt og konfirmert av nazilederen fra �stlandet.

- Ta med skytev�pen
If�lge PST er Vigrid en potensielt voldelig ekstremistisk gruppe som bygger p� en rasistisk og voldelig ideologi.

VERVER VESTLENDINGER: Her er ett av bildene som dokumenterer at Tore - Vi frykter utviklingen i Vigrid, sier informasjonssjef Trond Hugubakken

P� Vigrids hjemmeside har organisasjonen listet opp noe den kaller �De 10 Utevettregler�. Her er tre av dem:

G� ikke ut p� fest uten tilstrekkelig kamptrening.

VERVER VESTLENDINGER: Her er ett av bildene som dokumenterer at Tore Tvedt verver medlemmer p� Vestlandet.

V�r rustet mot overfall selv p� korte turer. Ta alltid med skytev�pen (forutsatt at du har b�retillatelse), kniv (lovlig type, selvsagt) og det utstyr moderne gjengkamp krever.

Husk mobiltelefon og gassboks (lovlig, selvsagt).

- Jeg �nsker ikke � kommentere dette, men det taler jo for seg selv, sier Hugubakken.

V�pentyveri
If�lge informasjonssjefen �kte rekrutteringen til grupperingen for noen �r siden.

- Det viste seg at mange av de nye var veldig unge, helt ned i 13-14-�rsalderen.

Hugubakken vil ikke si noe om st�rrelsen p� milj�et. I 2003 iverksatte politiet en landsomfattende aksjon mot Vigrid. De opps�kte da 100 ungdommer med tilknytning til organisasjonen.

- Vigrid driver utstrakt rekruttering over internett. Nye ungdommer er kommet til etter aksjonen. Derfor fortsetter vi det forebyggende arbeidet, sier han.

If�lge Tor Bach, redaksjonssekret�r i det antifascistiske magasinet Monitor, forherliger Vigrid-lederne voldsbruk.

.- De oppfordrer unge mennesker til � skaffe seg v�pen. For mange er Vigrid inngangsporten til mer voldelige milj�er. Flere medlemmer har v�rt involvert i alvorlig kriminalitet og v�pentyverier, mener Bach.

Dette bekreftes av PST. Blant annet hadde noen av de involverte i det store v�pentyveriet p� J�rstadmoen i 2004 tilknytning til organisasjonen.

En antirasistisk vikingtid!

Midgard historisk senter tar sterkt og absolutt avstand fra all nynazistisk bruk av vikingtiden for � spre rasistiske og raseteoretiske budskap og holdninger.

"En Mann d�de - en Frelser ble f�dt!", st�r det p� hjemmesiden til Vigrid. Det er ikke

Jesus det er snakk om, men Hitler. Og i f�lge dem selv ble det "f�dt en ny religion i asken av det tredje Riket; Nazismen hvor frelseren Adolf Hitler ga sitt liv for � frelse dem som tror p� ham og arbeider for en bedre verden i balanse med naturen." Det er med et slikt kvasi-religi�st utgangspunkt Vigrid som en nynazistisk organisasjon bruker vikingtiden til � fremme sine synspunkter. Likevel er de s�pass lite selvstendige at de m� plagiere Jesus i sin fremstilling av sin �ndelige leder.

P� hjemmesiden til Vigrid er det flere slagord som "Odin er stor og vi er hans utvalgte folk!", "Vi er ett Nordisk Folk!", "Sivilisasjon er en Nordisk oppfinnelse!", " Norden er sentrum for sivilisasjon!", "Viking i g�r - Vigrid i dag!" og "Den som fornedres og drepes av j�dedommen skal opph�yes i Valhall!".

Midgard historisk senter formidler kunnskap om fortiden og vikingtiden, og vi vil p� alle m�ter motarbeide og forbeholde oss retten til ikke � bli tatt til inntekt for den slags holdninger, verdier og kunnskap, som ikke p� noen m�te kan forsvares ut fra etisk, humanistisk, religi�st og langt mindre faglig hold.

Vigrid anmeldte avis for blondinevits
Den h�yreekstreme bevegelsen Vigrid har anmeldt Telemarksavisa for rasehets mot nordiske blondiner, etter at avisen trykket en blondinevits.
Av: Torfinn Sk�ttet,ANB

Naziorganisasjonen har anmeldt avisen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), et organ som overv�ker den etiske standarden i norsk presse. I brevet til PFU ber Vigrid om at Telemarksavisa p�legges � trykke en offentlig unnskyldning til nordiske kvinner med l�fte om at rasehetsen ikke skal gjenta seg.

I tillegg ber organisasjonen om at avisen f�r en bot p� seks millioner kroner, som skal fordeles mellom nordiske voldtektsofre i Grenland.

� F�R ST�TTE
I anmeldelsen fra 13. mars, skriver Vigrid blant annet:

�I praksis retter rasehetsen og nedvurderingen seg mot den mest s�rbare delen av v�rt folk. Nemlig mot v�re unge nordiske utseende jenter i ten�rene�.

Brevet er undertegnet Thorgrim O. Bredesen. Han er 25 �r og studerer statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forst�else ved H�yskolen i Buskerud.

Han mener Telemarksavisa med blondinevitsen framstiller nordiske kvinner som billige luddere som ikke vet hvem som er far til deres egne barn, skriver Telemarskavisa.

� Tror du norske kvinner setter veldig pris p� ditt voldsomme engasjement for deres vel og ve?

� Vi i Vigrid f�r st�tteerkl�ringer hver dag.

� UTRYDDNINGSTRUET
Bredesen er klar i sin tale. Utlendinger, da ikke europeere, men asiatere, arabere og afrikanere har ingenting i Norge � gj�re. De skal ut. Han har ingen id� om hvordan dette skal organiseres.

Men han er imot etnisk drap. Han skj�nner ogs� at folk fra fattige omr�der av verden s�ker til deler av verden der det er arbeid og muligheter til � br�df� seg og sin familie, men bare ikke til Norge, da den �nordiske rase� er en utryddingstruet art.

Anmeldelsen inneholder en rekke p�stander om den hvite rases undergang, og at folkeslag som ikke er �nordiske�, sammen med et politisk styrt globalt folkemord, n� er i ferd med � utslette den hvite rase, b�de kulturelt og fysisk i sine opprinnelige bosetningsomr�der.

� Mener dere virkelig at den s�kalte nordiske rase er utsatt for et gedigent globalt komplott?

� Ja, enhver idiot m� jo se det. Kanskje ikke du, sier Bredesen som p�peker at det ikke regnes som akseptert � vitse om muslimer, j�der og negere, og da skal det heller ikke v�re lov til � vitse om jenter med lyst h�r, og andre fargenyanser innen den �hvite rase�.

BLE BEDRE
Redakt�r Ove Mellingen h�per og tror Vigrids anmeldelse vil spre like mye humor og glede som avisens vitser p� sistesiden.

� Det er ikke noe nytt at rasister er hum�rl�se. Med denne anmeldelsen tror jeg ogs� Vigrid vil bidra til � spre litt latter og glede rundt omkring, sier Mellingen som tror at Telemarksavisa har en rimelig sjanse til � komme seirende ut av Vigrids anmeldelse til Pressens Faglige utvalg.

Og vitsen, den g�r slik:

� Vet du hva blondinen som fikk tvillinger gjorde?

� Hun gikk ut p� byen for � lete etter den andre faren.

Nazi-sjokk for Tertnes
Motstanderen til Tertnes i Ungarn l�rdag, ble heiet frem av nazi-sympatis�rer.
Av: Anders Ekanger

Ti nazi-offiserer d�mt i g�r

Ingen v�penplaner