|
|
|
|
Stamps.htm.
|
|
theBergenPost1LIGHT
| |||||||||||||||||||
|
theBergenPost1 Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
|
Lov om brevporto 1854 Ingen forbrytelse er større enn mangel på tro.
Johan Nordahl Brun Grieg Ti nazi-offiserer dømt i går
Massakrerte 560 italienske menn, kvinner og barn i 1944.
SØLVI GLENDRANGE
Onsdag 22.06.2005, 23:32 (Dagbladet.no): En militær domstol i Italia har satt sluttstrek for en ett år lang rettssak som har skapt voldsomme reaksjoner i Italia.
- Etter 61 år har rettferdigheten seiret, sa Michele Sillicani til nyhetsbyrået AP. Sillicani var borgermester i landsbyen Sant'Anna di Stazzema i Toscana i 1944, da massakren skjedde - Vi ville ikke ha hevn, vi ville bare ha rettferdighet, sa han etter at dommen falt i dag. De ti tyskerne er dømt til livsvarig fengsel in absentia. Det er imidlertid lite trolig at de må sone, ettersom de er bosatt i Tyskland og neppe blir utlevert på grunn av høy alder.
Blodig massedrap Ifølge overlevende ble landsbyen Sant'Anna omringet av rundt 300 nazi-soldater 12. august 1944. De pågrep innbyggere vilkårlig, angivelig på jakt etter italienske partisaner, og i løpet av få timer ble flere hundre menn, kvinner og barn brutalt skutt og drept. Andre ofre ble drevet inn i kjellere eller smug og sprengt til døde med håndgranater. Etter massedrapet ble likene av til sammen 560 ofre brent til det ugjenkjennelige. Treverk og inventar fra hus og kirker ble brukt som ved til likbålene. Fant arkiv Dokumentene var nedtegnet av allierte styrker og inneholdt intervjuer med overlevende og øyenvitner like etter at massakren skjedde. De allierte hadde planer om å stille nazistene til ansvar etter krigen, men planene ble aldri noe av. Flere av SS-soldatene var navngitt i dokumentene, og en etterforskning ble innledet for å jakte ned de som fortsatt var i live.
 Foto: Shane T. McCoy, U.S. Navy FN-granskere mener Guantanamo må stenges på grunn av tortur.
Revolusjonens vokter  Han beskrives som en propagandaens mester. Han har en klippefast tro på den napoleonske strategi om at angrep er det beste forsvar. Irans president Mahmoud Ahmadinejad har tatt mål av seg å være en lederskikkelse i den muslimske verden. I en TV-overført tale den 9. april 2006 kunngjorde president Mahmoud Ahmadinejad at prosessen med å anrike uran var vellykket. – I dette historiske øyeblikket, med den allmektige Guds velsignelse og med våre forskeres innsats, erklærer jeg herved at atombrennstoffkretsløpet i laboratoriet er avsluttet og at unge forskere søndag produserte anriket uran som trengs for kjernekraftverk, sa Ahmadinejad i talen. Ingen våpenplanerPresidenten sa videre at Iran nå formelt tilhører klubben av land som innehar atomteknologi. Han understreket samtidig at Iran ikke har noen planer om å utvikle kjernefysiske våpen. I talen ba han Vesten «om å ikke forårsake et evigvarende hat i iranernes hjerter» ved å prøve å tvinge Iran til å stanse anrikingen av uran. Jyllands-Posten sa nei til Jesus-karikatur ÅRHUS (Dagbladet.no) Men avisen takket nei, og svarte at tegningene kunne skape negative reaksjoner. «Jeg tror ikke, at Jyllands-Postens lesere vil more seg over tegningen. Faktisk tror jeg, at den ville utløse et ramaskrik. Derfor vil jeg ikke bruke den,» svarte avisens søndagsredaktør Jens Kaiser i en epost som Dagbladet.no har fått se. Tegneren Zieler sier til Dagbladet.no at han var overrasket over at noen kunne bli støtt av hans tegninger. - Jeg anser den for å være en uskyldig spøk av en type som min meget kristne farfar moret seg over, sier han. Zieler mener at dette viser at Jyllands-Posten i dette tilfellet har satt sine antatt kristne leseres religiøse følelser høyere enn følelsene til danske muslimer. Det avviser Jyllands-Postens kulturredaktør Flemming Rose overfor Dagbladet.no. - Jyllands-Posten har selvsagt bragt satiretegninger av andre religiøse figurer enn Muhammed, sier han. - Jeg er ikke sikker på at Jyllands-Posten, som har en relativt innvandrerkritisk redaksjonell linje, hadde de mest noble intensjoner da de bragte Muhammedkarikaturene, sier tegneren. Han mener at det må være mulig å behandle alle emner humoristisk. - Også islam. Men det er nok mest fornuftig å holde seg til å gjøre narr av den religion man selv har, om man vil unngå ballade, sier han. Likevel er Zieler sterkt kritisk til reaksjonene som er kommet fra islamske imamer etter publiseringen.
Foto: Posten Norge/Scanpix Stolt Kari på OL-frimerke  – Vi hadde ikke tenkt å offentliggjøre det ennå, men det er riktig: Vi lager OL-frimerke med Kari Traa og Ole Einar Bjørndalen. De kommer ut 3. februar, bekrefter informasjonssjef i Posten, Merete Jebsen, overfor BA. – Ja, er det ikke stilig, spør en oppglødd Kari Traa. – Det var ikke vanskelig å si ja til dette, det var en stor ære bare å bli spurt, sier 31-åringen til BA. Foto: Fotomontasje/Scanpix Kari Traa havner på frimerke og lover at bildene blir anstendige. Dette er en fotomontasje.  – Jeg vet ikke om så mange andre idrettsdamer på frimerke. Sonja Henie, kanskje? Da de spurte, ble jeg helt overveldet. Meg, liksom?! Du må jo helst være død for å havne på frimerke, ler hun. YDMYK KONGE: Kong Harald syntes det var stort å møte Lars Bystøl, Kari Traa og Roar Ljøkelsøy mandag kveld. Her slår han av en prat med Norges ferske OL-mester. Foto: Scanpix– Det er i det hele tatt få unge mennesker som havner på frimerke i Norge. Men nå prøver vi å tenke litt nytt, og i forbindelse med årets OL-frimerker ville vi ha to utøvere - en av hvert kjønn - innen idretter som ikke har vært på frimerke før. Da var det naturlig å velge Traa og Bjørndalen. Begge tok gull i sist OL, og er nå gullhåp igjen, forklarer Merete Jebsen. – Vi får nå først se om folk vil kjøpe meg, ler Kari Traa. – Du kan forsikre at bildene er anstendige? – He, he, ja - det er de nok! Jeg vet ikke hva de har valgt, men vi har sendt over både portretter og bilder av meg på ski. Det blir kanskje en kombinasjon, tror Kari. Truer tysk klesprodusent med rettssak Kleskolleksjonen «Thor Steinar» har blitt svært populær blant tyske nynazister for sin bruk av runetegn, kombinert med norske flagg og stedsnavn som «Tønsberg», «Narvik» og «Nordland».
I Berlin har det vært to demonstrasjoner i regi av antifascister mot butikker som selger merket. Nå vil også UD ta grep. Hva er nazisme?
Adolf Hitler ble partiets "fører". Partiet hadde front både mot kapitalisme, marxisme, liberalisme og pasifisme. Et av de mest sentrale trekk i ideologien var en ytterliggående antisemittisme. Rasisme og nazisme er ikke det samme. En rasist er ikke nødvendigvis en nazist, de aller fleste norske rasister er ikke tilhengere av Hitler. Rasismen er i bunn og grunn et kvasivitenskapelig menneskesynd. Nazismen er en total ideologi, som baserer et menneskes rettigheter på hvilken "rase" dette individet blir definert inn i. Jo lavere "rase", jo mindre rettigheter. Fikk fengsel for å ha benektet Holocaust Publisert: 20. feb. 2006 Irving erkjente straffskyld under rettssaken mandag, og hevdet at han hadde endret mening etter å ha kommet over nytt materiale. Selv om han i verste fall kunne fått ti års fengsel for lovbruddet, sa Irving at han var sjokkert over dommen på tre år og varslet at han vil anke. . Den 67 år gamle briten hevdet på vei til rettssalen at hele rettssaken mot ham er latterlig og et angrep på ytringsfriheten. Irving, som er blitt svært populær blant nynazister for sin historiske «revisjonisme», bar sin egen bok «Hitlers krig» fra 1977 under armen da han ankom rettslokalet. I denne boken hevdet han at Adolf Hitler visste svært lite om folkemordet på jødene frem til 1943. Linker: Cappelen Nazistisk innanrikspropaganda i forhold til det tyske folk i tida fram mot andre verdskrig.
Verver nazi-ungdom i HordalandTore Tvedt vervet i 2005 flere ungdommer fra Hordaland til naziorganisasjon Vigrid
Publisert: 10. jan. 2006 VERVER VESTLENDINGER: Her er ett av bildene som dokumenterer at Tore Tvedt verver medlemmer på Vestlandet.
En antirasistisk vikingtid! Midgard historisk senter tar sterkt og absolutt avstand fra all nynazistisk bruk av vikingtiden for å spre rasistiske og raseteoretiske budskap og holdninger. "En Mann døde - en Frelser ble født!", står det på hjemmesiden til Vigrid. Det er ikke
Jesus det er snakk om, men Hitler. Og i følge dem selv ble det "født en ny religion i asken av det tredje Riket; Nazismen hvor frelseren Adolf Hitler ga sitt liv for å frelse dem som tror på ham og arbeider for en bedre verden i balanse med naturen." Det er med et slikt kvasi-religiøst utgangspunkt Vigrid som en nynazistisk organisasjon bruker vikingtiden til å fremme sine synspunkter. Likevel er de såpass lite selvstendige at de må plagiere Jesus i sin fremstilling av sin åndelige leder. På hjemmesiden til Vigrid er det flere slagord som "Odin er stor og vi er hans utvalgte folk!", "Vi er ett Nordisk Folk!", "Sivilisasjon er en Nordisk oppfinnelse!", " Norden er sentrum for sivilisasjon!", "Viking i går - Vigrid i dag!" og "Den som fornedres og drepes av jødedommen skal opphøyes i Valhall!".
Vigrid anmeldte avis for blondinevits Naziorganisasjonen har anmeldt avisen til Pressens Faglige Utvalg (PFU), et organ som overvåker den etiske standarden i norsk presse. I brevet til PFU ber Vigrid om at Telemarksavisa pålegges å trykke en offentlig unnskyldning til nordiske kvinner med løfte om at rasehetsen ikke skal gjenta seg. I tillegg ber organisasjonen om at avisen får en bot på seks millioner kroner, som skal fordeles mellom nordiske voldtektsofre i Grenland. – FÅR STØTTE «I praksis retter rasehetsen og nedvurderingen seg mot den mest sårbare delen av vårt folk. Nemlig mot våre unge nordiske utseende jenter i tenårene». Brevet er undertegnet Thorgrim O. Bredesen. Han er 25 år og studerer statsvitenskap med fordypning i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse ved Høyskolen i Buskerud. Han mener Telemarksavisa med blondinevitsen framstiller nordiske kvinner som billige luddere som ikke vet hvem som er far til deres egne barn, skriver Telemarskavisa. – Tror du norske kvinner setter veldig pris på ditt voldsomme engasjement for deres vel og ve? – Vi i Vigrid får støtteerklæringer hver dag. – UTRYDDNINGSTRUET Men han er imot etnisk drap. Han skjønner også at folk fra fattige områder av verden søker til deler av verden der det er arbeid og muligheter til å brødfø seg og sin familie, men bare ikke til Norge, da den «nordiske rase» er en utryddingstruet art. Anmeldelsen inneholder en rekke påstander om den hvite rases undergang, og at folkeslag som ikke er «nordiske», sammen med et politisk styrt globalt folkemord, nå er i ferd med å utslette den hvite rase, både kulturelt og fysisk i sine opprinnelige bosetningsområder. – Mener dere virkelig at den såkalte nordiske rase er utsatt for et gedigent globalt komplott? – Ja, enhver idiot må jo se det. Kanskje ikke du, sier Bredesen som påpeker at det ikke regnes som akseptert å vitse om muslimer, jøder og negere, og da skal det heller ikke være lov til å vitse om jenter med lyst hår, og andre fargenyanser innen den «hvite rase». BLE BEDRE – Det er ikke noe nytt at rasister er humørløse. Med denne anmeldelsen tror jeg også Vigrid vil bidra til å spre litt latter og glede rundt omkring, sier Mellingen som tror at Telemarksavisa har en rimelig sjanse til å komme seirende ut av Vigrids anmeldelse til Pressens Faglige utvalg. Og vitsen, den går slik: – Vet du hva blondinen som fikk tvillinger gjorde? – Hun gikk ut på byen for å lete etter den andre faren. Nazi-sjokk for Tertnes På tribunen kunne man også se store bannere med påskriften «JUGEND», samt flagg med påtrykk bemerkelsesverdig lik vår egen riksløve. I morgen spiller Tertnes returkamp mot Debrecen i Haukelandshallen. – KREMEN «DET ARISKE» Foto: Jarle Åsheim Ola Melbye Pettersen, som er politisk nestleder i SOS-rasisme i Norge, har fått se bildene fra Ungarn, og synes det nevnte jugend-banneret er påfallende. – Banneret av en muskuløs hvit skinhead er veldig spesielt å bruke hvis man ikke sympatiserer med nazismen, mener han. I forbindelse med bruk av Thor Steinar-klær forklarer Melbye Pettersen at den norrøne mytologien blir misbrukt av nazister. – Nordmenn og det nordiske blir sett på som kremen av «den ariske rase», forklarer han. Tertnes-trener Lars Riis Ellingsen sier til BA at det var reaksjoner i spillergruppen i etterkant av e-cup-kampen i Debrecen. – Det var ingen tvil om hva supporterne mente. Og slikt bør ikke være tillat i en håndballhall. Dette må vi ta avstand fra, mener Tertnes-treneren. – MERKELIG Tertnes-kaptein Hege Vikebø var for fokusert på kampen til å få med seg annet enn støynivået fra tribunen. – Jeg fikk vite det i etterkant, og tenkte ikke på det før da. Men det er ikke bra, sier Vikebø til BA. – De siste årene har det vært en oppblomstring av nazistiske miljøer i Øst-Europa, men det trenger ikke å dreie seg om mer enn en liten gruppe på håndballkamp. Det er viktig å ikke stemple hele klubben, mener Ola Melbye Pettersen i SOS-rasisme. – REAGERER – Disse signalene har ikke kommet inn til oss før du sier det. Og rent samfunnsmessig må vi reagere på dette. - Det må løftes opp på det nivået der det hører hjemme, sier Søderstrøm, og tenker på Det Europeiske Håndballforbundet.
Nynazist på flukt fra politietBlodspor i snøen nagler en 26 år gammel mann til et drosjeran fra en 30 år gammel nigeriansk pirattaxisjåfør. Nå er 26-åringen på flukt fra politiet. LES MER KLICK FOTO
Ungdommer danser til Hitler-trance Dj Adolfs «Sieg Heil» er blitt festmusikk HØYREEKSTREM MUSIKK: SUN HEIDI SÆBØ (Dagbladet.no): Når Dj Adolfs nazi-inspirerte trancemusikk kommer på høyttaleren begynner helt vanlige tenåringer å gjøre nazihilsener. Hun har vært på flere fester i det siste hvor sanger som «Sieg Heil», «Swastica Remix» og «Juden beseitigen», som på norsk betyr «Likvider jødene» er blitt spilt. Sampler Hitler Det finnes også både norske og utenlandske bloggere som anbefaler låtene hans, og ifølge kilder NRK P2 har vært i kontakt med tipser norske ungdommer hverandre om Dj Adolfs låter via e-post. Dj Adolf sampler utdrag av Adolf Hitlers taler og blander det med dansbare trancerytmer. Kult synes tilsynelatende tenåringsungdommene. Nedslående mener Holocaustsenterets leder Odd Bjørn Fure. - Det tyder på at de som er involvert i dette ikke forstår betydningen av disse dramatiske historiske hendelser som dette refererer til. Det er trist, mener Fure. Kontroversielt og forlokkende - Bruk av ulovlige ting som Hitler-samples kan være forlokkende nok til å settes på. Man vil være litt gale. Jeg tror det kun er i tenåringsmiljøer at det er 'morsomt' å høre på dette, uten at man egentlig tenker over hva innholdet er, sier han. Historien om Döllersheim er translatør og tidligere førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole. Etter knappe to biltimer passerer vi grensen og ruller inn i den østerrikske delstaten Niederösterreich. Vårt mål er et nedlagt, militært øvelsesområde – «Truppenübungsplatz Allentsteig», tidligere «Truppenübungsplatz Döllersheim». Döllersheim var engang et blomstrende lite samfunn, et tettsted med en 800 år lang historie. Den lille byen hadde en ruvende hvit kirke, et skolehus med tjue vinduer og flere vertshus. I 1938 - like etter at Adolf Hitler hadde innlemmet sitt hjemland Østerrike i det «stortyske riket» (der Anschluss) – begynte man å tvangsflytte de ca. 6.800 innbyggere. I 1941 var det ikke en sjel igjen i Döllersheim og de omliggende landsbyer. Fremdeles kan vi se rester av steinmur og hus. Ruinene er dekket av busker og små trær. Den forsvunne byen administreres i dag av nabobyen Allentsteig. På området har man plassert noen benker hvor besøkende kan hvile seg, og ved den restaurerte kirken er det satt opp utstillingsmontre med gamle fotografier i svart-hvit som viser hvordan Döllersheim så ut før 1938. Hva gjør dette avsidesliggende sted så interessant? Forklaringen er følgende: I januar 1847 ble en viss Maria Anna Schicklgruber gravlagt på kirkegården i Döllersheim. Hun var forholdsvis ung da hun døde, bare femti år gammel – og hun var farmoren til Adolf Hitler. Maria Anna kom fra den lille landsbyen Strones, som ligger i nærheten av Döllersheim. Den 7. juni 1837 fødte hun der sitt eneste barn, en sønn hun ga navnet Alois. Gutten ble døpt samme dag. Faren til barnet var ukjent, moren var ugift – den gang absolutt en moralsk forkastelig situasjon. Lille Alois fikk derfor morens etternavn: Schicklgruber. Fem år senere giftet Maria Anna Schicklgruber seg med en viss Georg Hiedler fra Döllersheim. Han var ikke interessert i å adoptere sin kones sønn. Gutten ble satt bort og vokste opp hos stefarens bror som het Johann Nepomuk Hiedler. Alois var en oppvakt gutt og etter folkeskolen skulle han egentlig har begynt i skomakerlære i Döllersheim, men han dro til Wien hvor det var flere muligheter for en ambisiøs ung mann. Der fant han arbeid i tollvesenet og ble i 1875 forfremmet til tollinspektør i Braunau ved elven Inn. Nesten tjue år etter sin stefars død – Alois var da 39 år gammel – skjedde det noe uvanlig. Den 6. juni 1876 kom Johann Nepomuk Hiedler til advokat Joseph Peuker og oppga at Alois var den «ekte» sønnen til hans avdøde bror Georg Hiedler. Dagen etter oppsøkte han presten Joseph Zahnschirn i Döllersheim, og i nærvær av tre vitner strøk presten navnet Schicklgruber i kirkeboken og erstattet det med Hitler – en feilskriving av Hiedler. De tre vitnene undertegnet med hvert sitt kryss for de kunne ikke skrive. Dermed var Alois Schicklgruber blitt til Alois Hitler. Alois Hitler hadde allerede to ekteskap bak seg da han giftet seg med sin kusine Klara som var 23 år yngre enn ham. For å gifte seg med en så pass nær slektning, måtte han den gang søke myndighetene om en offisiell tillatelse. Paret fikk tre barn. Sønnen Adolf ble født i Braunau am Inn den 20. april 1889. Adolf Hitler må hele sitt liv ha lurt på hvem hans farfar egentlig var. I Döllersheim og omegnen verserte det lenge rykter at det var en velhavende jødisk forretningsmann i Graz ved navn Frankenberger. Maria Anna hadde nemlig vært i tjeneste hos familien Frankenberger i Graz i 1836. Ryktene ville også ha det til at herr Frankenberger hadde betalt barnebidrag for gutten i fjorten år. Hvis alt dette kom for en dag, ville det unektelig ha oppstått en pinlig situasjon for «der Führer». Adolf Hitler krevde nemlig et såkalt arierbevis (Ariernachweis) av alle undersåtter som ville gifte seg. Her måtte de dokumentere at verken foreldre eller besteforeldre var av jødisk avstamning. Derfor syntes han vel at den beste løsningen for å skjule sitt noe tvilsomme opphav var å viske ut Döllersheim og omegn fra kartet over Østerrike. Våren 1938 begynte han å realisere sine planer om å anlegge et gigantisk militært øvelsesområde. En liten delegasjon fra Döllersheim med ordføreren i spissen dro den gang til Berlin for å be Hitler innstendig om å skåne sin farmors hjemby. Men Hitler lot seg ikke rokke. Her og ingen andre steder skulle det bygges «en mur mot Tsjekkia» (ein Wall gegen die Tschechei). I dag kan man for øvrig gå på en «fredsvalfart» (Friedenswallfahrt) til området. Turen starter i tettstedet Allentsteig, går så over området hvor Döllersheim en gang lå og slutter i landsbyen Strones. Det var noen katolske fredsentusiaster som realiserte denne ideen om en «Friedenswallfahrtszone» for noen år siden. Nyere forskning har bekreftet at Döllersheim måtte forsvinne fra kartet hvis Hitler-dyrkelsen skulle fortsette. Det finnes et dokument (Sitzungsbericht fra 14. august 1943, forslag nr. 6) som sier at når Adolf Hitler hadde vunnet krigen, så skulle alle religioner forbys. Føreren selv skulle bygges opp til en slags ny Messias – en blanding av frelser, befrier og germansk gud for den nye ariske rasen. Da passet det ikke å ha en ukjent farfar av mulig jødisk ætt! Thor Heyerdahl hjalp tysk raseideolog Thor Heyerdahl var henrykt over å «komme til en karakterfast rase» da han besøkte Nazi-Tyskland i 1938. Det kommer fram i en ny biografi om eventyreren.  VG Nett følger:Thor Heyerdahl Han «er en av det nye rikets ledende menn, håper han kan hjelpe oss, han har bedt oss skaffe sig hoder, da det er hans spesialitet», skriver Heyerdahl i brevet. Hodeskalle i gave Den norske eventyreren forærer Günther en hodeskalle han hadde tatt med seg fra Marquesas-øyene der han og kona Liv hadde bodd i ett år, skriver Dagbladet.HEYERDAHL: Günther, som la grunnlaget for nazistenes raseteorier, ble henrykt over gaven fra nordmannen. Dette kommer fram i første bind av biografien om  Heyerdahl, som er ført i pennen av den tidligere Dagbladet-journalisten Ragnar Kvam jr..Politisk naivitet - Å bistå Hitlers fremste raseideolog med antropologisk materiale vitner ikke om teft. Det vitner snarere om politisk naivitet, skriver Kvam. - Men Heyerdahls mangel på motforestillinger mot Günther og hans virke kan også forklares med at han rent faktisk satte pris på det han i februar 1938 fikk oppleve av tysk mentalitet, skriver Kvam videre. - Du aner ikke for en vidunderlig overgang det er å komme til en karakterfast rase efter å ha hatt så mye med Frankrike å gjøre, skriver Heyerdahl i brevet til moren. Frankrike og franskmenn hadde den norske eventyreren bare forakt til overs for. - Vi har begge en sann forakt for alt som er fransk. Et falskere, uhøfligere og mer ukultivert folk kan ikke finnes så snart man har med den jevne borgerstand å gjøre.... Vi har fått livsvarige komplekser mot det landet. Skittent, uoplyst, egoistisk, umoralsk og uhøflig i alt undtagen f  raser og ord, skriver Heyerdahl til moren.Den norske eventyreren har heller ikke mye til overs for polynesierne som han hadde bodd hos i ett år. - De gjorde det umulig for oss å bo der lenger, ondskapsfulle og vemmelige på alle måter var de... Noe slikt som det vi kaller kjærlighet er et fullstendig ukjent begrep for dem, hver eneste kvinne på øya er en prostituert, skriver han i brevet til moren. Heyerdahl døde i 2002, 87 år gammel. (© NTB 20.11.05 ) Enrico Pelos Molti sapevano che Heyerdahl era il mitico navigatore del Kon-Tiki, del RA I e II, del Tigris, e delle statue dell'isola di Pasqua. Pochi forse sanno che aveva scelto la Liguria come sua seconda terra e su una delle belle colline del Ponente aveva fatto sua la casa dove ha abitato per molti anni, sin dagli anni 50. Aveva 88 anni - era nato in Norvegia nel 1914 dove si era laureato con la specializzazione in "Antropologia delle isole del Pacifico" - quando ha lasciato Colla Micheri, un'affascinante - piccola ma famosa sin dai tempi lontani, è sulla via dei pellegrini - frazione di case di pietra e alberi secolari, del comune di Andora.
Nel 37 parte con Liv, sua moglie, alla volta della Polinesia per studiarne la fauna. Ripartì poi altre volte anche per cercare di capire il mistero delle statue dell'isola di Pasqua, dimostrando inoltre come gli antichi abitanti fossero in stretta relazione genetica con le popolazioni aborigene dell'America. Fù osteggiato e deriso in quanto non era possibile che dei primitivi avessero attraversato un così lungo tratto di mare. Costruì allora, siamo nel 56, il Kon-Tiki, una zattera di balsa battezzata con il nome di un leggendario Re pre-incaico, navigo per 101 giorni, dal porto di Callao in Perù fino all'Atollo Raroia a vela spiegata, dimostrando così come la Polinesia era stata raggiunta dai marinai preistorici del Sud-America, ed entrò nel mito. Il libro che narrava l'avventura vendette 60 milioni di copie in moltissime lingue ed il documentario girato in questa occasione gli valse un premio Oscar. Con il Ra I, una barca di giunchi di papiro varata nel 69 e battezzata con il nome del Sole degli egizi e dei Polinesiani, e con il RA II poi dimostrò altri scambi ed esplorazioni delle popolazioni primitive dei 2 continenti. In questa occasione fece anche molti rilievi sullo stato delle acque per conto dell'ONU diventando di fatto il primo a fare rilievi e studi di tipo ecologico ambientale. Ebbe grandi onori, premi e numerosi riconoscimenti internazionali e l'Italia lo onorò con il "Grand'ufficiale al merito" della Repubblica Italiana. Aveva navigato nei mari di tutto il mondo, aveva visto alcuni dei paesi, terre e isole più belle del mondo ma poi ebbe a dire che quello era il posto che lui aveva scelto per fermarsi e preferendolo alle Canarie: appunto quella piccola collina immersa nelle pace del verde e con i panorami dei monti liguri.
New York forbyr «nigger» Det rasistiske ordet, inngår rett nok i dagligtalen til mange unge amerikanere, (?)først og fremst svarte. Årets julefrimerke viser god gammeldags julestemning i Bergen.(Morten Fredagsvik)
Bergen Aquarium 6 millioner under hammeren på frimerkeauksjonFrimerker, postkort og gamle brev for mer enn seks millioner kroner bys fram på Kjell Germetens internasjonale frimerkeauksjon i Oslo førstkommende lørdag.
Publisert: 27. apr. 2005 Et spesielt objekt på denne auksjonen er en rull med selvklebende frimerker utgitt i 1999. Det er til sammen 87 merker i rød farge med binders som motiv. Det spesielle med disse er at perforeringen mellom dem har forskjøvet seg, slik at det finnes merker som helt mangler teksten «Norge 4.00» mens andre har motivet delt midt på. - Det er merkelig at så iøynefallende trykkfeil ikke blir oppdaget. Denne rullen ble i sin tid kjøpt på et postkontor i Nord-Norge og deretter solgt til en lokal samler, sier Germeten til NTB. Disse frimerkene kostet 4 kroner per stykk på postkontoret i 1999, det vil si 348 kroner til sammen. Utropet på auksjonen er 10.000 kroner. Helark Det er innlevert flere sjeldne helark med norske frimerker til auksjonen. Kronemerkene Haakon fra 1907 (3 ark a 100 merker) har utrop 200.000 kroner, mens et ark med 50 øre løve med V-overtrykk og vannmerke ropes ut for 100.000 kroner. Norges første frimerke, 4 skilling våpen 1855, regnes som noe av det mest prestisjefulle å samle blant norske filatelister. På auksjonen blir noen hundre slike merker budt fram som enkeltobjekter eller i samlinger. Et bredrandet eksemplar annullert med det private stempelet «Loco Sigilli», har en utropspris på 20.000 kroner og en fireblokk starter på 50.000 kroner. Dampskip - Det spesielle med dette merket er at annulleringen ble foretatt på dampskipet, som ikke hadde poststempel. Dampskipspost - det vi si frimerker og brev som knytter seg til postbefordringen på våre gamle dampskip - regnes som det mest eksklusive man kan samle på i dag, forklarer Kjell Germeten.
Det Britiske flag som ønskes forbudt, (minder det ikke om et andet flag, bare med omvendte farver?)
Fængselsbetjente i Stor Britanien, må nu ikke mere bære slipsenåle med det Britiske flag, det er nemlig et rødt kors på hvid bund - St. Georg korset, idet det minder de muslimske indsatte om korstogene. Lederen af "Rådet for Fremme af arabisk-britisk Forståelse", udtaler at det er på tide at finde et andet flag for Stor Britanien.På rådhuset i byen Dudley, har man dog allerede gjort sit til at "fremme forståelsen" idet byrådet har beordret de ansatte at fjerne alle genstande med grise på. Det drejer sig om servietter, kalendere, thekrus og legetoj med billeder af Peter Plys og hans trofaste følgesvend Grisling, som navnet antyder er en lille gris. Anonyme kilder siger til britiske aviser at det engelske personale er noget forbitret. FORBYS: «Nasse Nøff» (h) er for sterk kost for den tyrkiske regjeringen Det er TRT, den statligeide TV-kanalen, som har lagt forbudet mot å vise Disney-tegneserien, melder Reuters.
FORBYS: «Nasse Nøff» (h) er for sterk kost for den tyrkiske regjeringen. Foto: SCANPIX
Årsaken til denne avgjørelsen er basert på religiøse elementer.Grisen betraktes som uren av muslimer, og Islam forbyr konsumering av svinekjøtt. - I utgangspunktet vurderte tv-kanalen å klippe bort scenene der «Nasse Nøff» var til stede, men dette ble uaktuelt da det ble klart at den lille rosa karakteren dukket opp altfor ofte i tegneserien, skriver den tyrkiske avisen «Cumhuriyet» ifølge Reuters. TRT har ennå ikke uttalt avgjørelsen. Barneserien «Ole Brumm» er ikke bannlyst fra andre TV-kanaler i Tyrkia, og tegneserien er fremdeles tilgjengelig i tyrkiske butikkhyller.(VG) Erdogan forlot pressekonferanse i København
Erdogan skulle møte pressen sammen med sin danske kollega, Anders Fogh Rasmussen, men forlot rommet før pressekonferansen hadde begynt. Rasmussen sa årsaken var at en journalist som angivelig tilhører «terrorsirkelen rundt PKK», det vil si det forbudte Kurdistans arbeiderparti, som kjemper for kurdisk uavhengighet fra Tyrkia, var til stede. Fogh Rasmussen gjorde det imidlertid klart at den danske regjeringen av hensyn til pressefriheten verken kan eller vil utestenge noen journalist.
Allerede flere uker før Erdogans besøk i Danmark var Tyrkias pressefrihet et tema i danske medier og i Folketinget. Bakgrunnen er at Tyrkias ambassadør, sammen med elleve andre, hadde protestert mot en serie avistegninger av profeten Mohamed. Fogh Rasmussen gjorde det da klart overfor de folkevalgte at han ville ta opp spørsmålene om ytringsfrihet og pressefrihet med sin tyrkiske kollega. Den danske statsministeren, som har uttrykt skepsis til tyrkisk EU-medlemskap, sa for øvrig at samtalene med Erdogan var åpne og saksorienterte. – Tyrkia må som kandidatland oppfylle kriteriene på alle områder, inkludert meningsfrihet, sa Fogh Rasmussen. Han sa han også hadde tatt opp situasjonen for forfatteren Orhan Parmuk, som blir rettsforfulgt i Tyrkia fordi han har uttalt at armenere og kurdere ble massakrert av tyrkiske styrker under første verdenskrig. Lokalaviser hacket av tyrkereBåde Strilen og Bygdanytt sine hjemmesider var ute av drift i helgen. I stedet for lokale nyheter, fikk leserne tyrkisk musikk og slagord mot USA. Begge nettadressene var stjålet av hackere. Publisert: 28. mai. 2006, 20:32 – Dette skjedde natt til søndag. Det var ikke våre sider som ble hacket, men serverleverandøren vår. Det tok sin tid å få fatt i representanter for firmaet, men etter noen timer var vi oppe igjen som før, forteller Strilen-redaktør Jon Halstein Tjore. Bygdanytt sine sider var fortsatt nede i går kveld. – Jeg tror ikke dette var noe anslag mot verken oss eller Strilen. Det er trydeligvis mange andre sider som også er rammet, sier redaktør Hallvard Tysse. Begge avisene har et lokalt firma som serverleverandør. BT fikk ikke kontakt med firmaet i går kveld. Tyrkia rasende på norske beskyldninger om folkemord Den tyrkiske regjeringen er rasende på Holocaust-museet i Oslo og den planlagte utstillingen om folkemordet mot armenerne i 1915. - Museet fornærmer det tyrkiske folk, sier en talsmann i utenriksdepartementet. Armenia Publisert: 23. jun. 2005, Storavisen «Milliyet» hadde i går et stort oppslag om saken under tittelen «Museumskrisen med Norge». En talsmann for det tyrkiske utenriksdepartementet bekrefter overfor Bergens Tidende at minister Abdulla Gül har protestert overfor Norge i en samtale med den norske statssekretæren Kim Traavik tirsdag i Ankara. - Dette museet kommer til å fornærme det tyrkiske folket. Vi forventer at norske myndigheter forhindrer armener-utstillingen, lød budskapet. Traavik skal ha opplyst at museet er et privatmuseum som norske myndigheter ikke kan gripe inn mot. «Kan få alvorlige konsekvenser» Kilden i det tyrkiske utenriksdepartementet BT har snakket med sier at en nå avventer åpningen av Holocaust-museet i august. Skulle armener-folkemordet være med i utstillingen, vil den tyrkiske regjeringen vurdere saken på nytt. - Alvorlige konsekvenser for forholdene mellom våre land er ikke utelukket, heter det. Men kilden nekter å gå nærmere inn på hva slags konsekvenser dette kan bli.
STORT OPPSLAG: Tyrkias neststørste avis brukte hovedoppslaget onsdag på konflikten mellom Norge og Tyrkia.Faksimile av Milliyut 22 Benekter folkemord Tyrkiske skolebøker fortier den armenske tragedien, men i mediene har det begynt en livlig debatt om den historiske sannheten. Flere tyrkiske aviser har publisert kontroversielle artikler om saken. En bok om skjebnen til «armenerbarna» som overlevde folkemordet og vokste opp hos muslimske familier ble en bestselger. I september samles kritiske historikere seg til en armener-konferanse i Istanbul. Reagerer kraftig - Reaksjonen mot Norge er den gamle refleksen som knapt noen lenger tar alvorlig, sier Hrant Dink, sjefredaktør i den lille armenske ukeavisen Agos i Istanbul, til Bergens Tidende. I dag lever knapt 20.000 armenere i Tyrkia, de fleste i Istanbul. - Tyrkia må nok akseptere at andre land får kalle det som skjedde folkemord, selv om vi i vårt land ikke gjør det, sier Hrant Dink. Flere fremstøt - Det er et forsøk på å gripe inn og hindre at vi omtaler dette som folkemord. De mener dette var et resultat av folkeforflytting. Forespørselen blir ikke tatt til følge, sa forskningsdirektør Odd-Bjørn Fure til Aftenposten etter denne episoden. - Forespørselen ble satt frem under dekke av at det skulle være vitenskapelig belagt. Den tyrkiske stat hevder at andrestater er villedet, og at det er galt å omtale det som folkemord. Jeg svarte at vi er sensible for det som er vitenskapelig dokumentert, og at det ellers var bortkastet tid, sa Fure. Den tyrkiske ambassaden bekreftet at en ansatt ved ambassaden besøkte senteret etter å ha fått vite gjennom mediene at deler av utstillingen vil omhandle folkemordet på armenerne. «Årsaken til vårt besøk var at vil ville vite om nyhetene (...) var riktige. Dersom denne utstillingen virkelig ble planlagt, ville vi vite årsaken til at en slik beslutning ble tatt. Vi ville også forklare for direktøren at det såkalte armenske folkemordet er en påstand som ikke er blitt bevist historisk, men som er blitt fremsatt med politiske motiver», forklarer ambassaden overfor Aftenposten. TORGRIM EGGEN:Tyrkisk pepper Er tyrkeren Orhan Pamuk den nye Salman Rushdie? En bisarr rettssak er opptakt til den norske utgivelsen av en bisarr roman. Publisert: 05. nov. 2005 Noen ganger betyr det all verden hvor man leser hva. For 11 år siden lå jeg på et hotellrom i Istanbul og leste Orhan Pamuks gjennombruddsroman «Svart bok». Boka åpnet hundrevis av vinduer mot den fascinerende og forvirrende byen der ute. Den illustrerer og forklarer Istanbuls dobbelthet - dels asiatisk og dels europeisk, en by som mer enn noen andre storbyer på vårt kontinent lever i en dirrende spenning mellom øst og vest, mellom fortid og fremtid. - Norske politikere er ærlige Hadde tyrkiske Levent Yuksel (39) hatt stemmerett i Norge, vet han godt hvem han ville satset på. SPÅR REGJERINGSSKIFTE: Tyrkiske Levent Yuksel synes det er interessant å følge med på norsk politikk Den trivelige tyrkeren har bodd i Bergen i under ett år, men har allerede rukket å bli et kjent fjes i nabolaget. En av stamkundene stikker hodet inn i butikken. - Hei, hvordan går det med deg? Og hvordan går det med bilen din? En eller to ganger i uken kjører Levent til Oslo for å hente ferske varer. Grei skuring. - Det er fine veier. Ingen problem. E 16 er jo åpen hele året. Tips til snufsne bergensere - Det hadde blitt Stoltenberg, sier han bestemt. Setter frem tre glass te og åpner en pakke med italienske kjeks. Kommer til og med et helsebringende tips til en høstforkjølet journalist: Kokt vann med ingefær og honning. Ingefæren skrelles som en potet, og hakkes i småbiter. Bitene må siles ut før superdrikken inntas. Litt sitron i det hele, og voila! Etter et par dager er du et nytt menneske. Men tilbake til Stoltenberg. - Arbeiderpartiet vet hva de driver med og konsentrerer seg om det de kan, derfor ville jeg stemt på dem. De snakker for det meste om ting som det er realistisk å gjennomføre, og ikke for eksempel motorvei fra Kristiansand til Hammerfest, slik Hagen vil ha. Men EU-synet til Ap er han ikke enig i. - I EU er det bare de store landene som kommer til orde. Mange stamkunder - Om jeg synes det er dumt at jeg ikke kan stemme? I grunnen ikke. Jeg stemmer i Østerrike, og det er greit. Det har jeg valgt selv. Jeg følger med begge steder, sier Levent. 39-åringen er av tyrkisk opprinnelse, men har bodd mesteparten av sitt liv i Østerrike, og har østerriksk statsborgerskap. De siste åtte årene har han bodd i Norge, hovedsakelig i Oslo. Han trives godt i butikken sin på Nordnes, og synes det er veldig mange hyggelige kunder her. De fleste er stamkunder. En dame kommer og ber om sitrongress. En ung mann vil ha kantareller. - Det har vi ikke i dag. Jeg fikk bare tilbud om svenske kantareller, de måtte jeg solgt til to hundre kroner kiloet, og det er jeg ikke interessert i, sier Levent bestemt. - Sponheim en fin mann - Leverandørene viser alltid frem både de norske og utenlandske varene, men Sponheim sier at vi må betale toll hvis vi vil ha de utenlandske. Det slipper vi jo på de norske. Og de norske varene holder seg ferskere lengre også, sier Levent. Nå kommer snart norsk squash og norske snittbønner også, bare så vi er klar over det. «For gammel til fotball» - Det blir jo litt ekstra jobbing når du driver ditt eget firma, sier Levent. - Hva gjør du når du ikke er på jobb? - Da er det ofte mye papirarbeid. Ellers er jeg med venner. De fleste kameratene mine bor i Oslo, men jeg er blitt kjent med noen her i Bergen også. Når vi er sammen, prater vi om alt mulig. Jobb, familie og sånn. - Hobbyer? - Jeg spilte mye fotball før, men nå er jeg blitt for gammel. Snart førti, humrer Levent. Men se på fotball gjør han i hvert fall, mest på tv. Har ikke tid til å gå på Stadion. Brann er han sånn noenlunde fornøyd med. - Det er mange gode spillere på laget, men treneren, hva er det han heter igjen, Mjelde, ja. Han er ikke så god. Årsaken til at Levent Yuksel flyttet fra Østerrike og hit, var arbeidssituasjonen. Han jobbet for et firma som måtte legge ned, og ble arbeidsledig. Noen kamerater i Tyrkia snakket varmt om Norge, så han ville prøve lykken. Det har han ikke angret på. Han startet sin egen bedrift, og trives godt. 45 prosent enig med Hagen - Han vet hva han snakker om. Det er ikke sånn at jeg er uenig med Hagen i alt, selv om jeg er innvandrer. Jeg vil si at jeg er førtifem prosent enig med ham, forteller Levent. Ramser opp bedre veier, bedre kår for eldre og bedre sosiale forhold. - Men ingen bør tvinges til å lære norsk, de må ville det selv. Det er viktigere å motivere, sier Levent. Selv snakker han tyrkisk, kurdisk, tysk, norsk og litt engelsk. I forhold til tyrkiske politikere synes han de norske er ærlige og kloke. Tror på regjeringsskifte - Bondevik lovet mye, men har ikke klart noe. Det skulle bli bedre for de eldre, skolene og barnehagene skulle bli bedre. Ingenting har skjedd. Levent synes spesielt det med barnehagene er ille. Han har mange venner og kjente som bruker veldig mye penger på private barnehager. De har nesten ingen ting igjen når de har betalt regningene. Snart blir barnehagespørsmålet enda mer aktuelt for ham og konen Aysel. De venter sitt første barn i november.- En sønn, sier Levent stolt. Aysel (25) klapper seg forsiktig på magen. Hun har bodd i Norge siden november i fjor. Litt norsk har hun lært seg, og etter tre måneders undervisning på Nygård skole er fremgangen merkbar. Hun trives godt. - Jeg synes det er uakseptabelt med de mennene som ikke lar damen gå ut og sosialisere seg. Gå på skole for å lære norsk, for eksempel. Kvinner og menn er like mye verdt, sier Levent og legger til: - Man må jo huske på at man skal være med hverandre hele livet. Yrke: Butikkeier Sivil status: Gift. Blir pappa for første gang i november. Alder: 39 Interesser: Fotball, være med kamerater. Bor: Strandgaten, i etasjen over butikken. Tyrkisk opprinnelse, bodd i Østerrike det meste av livet. Vært i Norge i åtte år. Stemmer: I Østerrike. Har ikke bedt om norsk statsborgerskap, men følger godt med på norsk politikk. - Tyrkia er ein rasistisk stat- Kurdistan ville vera Europas beste bru til Midtausten, hevdar den høgt respekterte kurdiske talsmannen Mehdi Zana.
Publisert: 12. apr. 2005 I Noreg er Mehdi Zana mest kjend som Lyla Zanas ektemann. Ho vart tildelt Raftoprisen i 1994 for sitt arbeid som menneskerettsforkjempar. Året etter vart den tidlegare parlamentarikaren tildelt Europaparlamentets Sakharovpris. I fjor vart ho slept fri frå tyrkisk fengsel etter å ha sona 10 år av ein dom på 15 år for å ha samarbeida med kurdiske opprørarar. Mehdi Zana var borgarmeister i Diyarbekir i slutten av 70-åra. Etter militærkuppet i Tyrkia i 1980 vart han dømt til meir enn 30 års fengsel på politisk grunnlag, med ei soningstid på 16 år. Etter at han vart slept fri, levde han åtte år i eksil i Sverige. I november 2004 vende han tilbake til Tyrkia. Han er ikkje lenger tilknytt noko politisk parti, men blir sett på som ein høgt respektert talsmann for kurdarane. Intervjuet vart gjort då Mehdi Zana nyleg var i Bergen som Raftostiftelsens gjest. - Du hevdar at Europa ville vera betre tent med å satsa på kurdarane enn på Tyrkia som ei bru til Midtausten og til den muslimske verda? - Kurdarane har ein nøkkelposisjon i Midtausten. Vi tel om lag 45 millionar, fordelte på Tyrkia, Syria, Irak, Iran og tidlegare Sovjetunionen (Armenia og Aserbajdsjan, red.meld). Vi har tilknyting til dei fleste folk og kulturar i dette området. Dessutan har vi ein sekulær, politisk tradisjon, utan historisk fundamentalisme. Dei islamistiske bevegelsane som finst i Kurdistan er planta utanfrå. I kurdisk identitet er det mange religionar. Vi har også store naturressursar, blant anna olje og vatn. Ikkje minst er det vi som har kjeldene til det meste av vatnet i Midtausten. Kampen om vatnet er eit av dei viktigaste konfliktspørsmåla i området. - Korleis ser kurdarane på eit tyrkisk medlemskap i EU? - Den politiske rekneskapen mellom EU og Tyrkia er skjult. Korkje kurdarar, tyrkarar eller europearar veit kva som skjer. Det kurdiske spørsmålet er nok ei sak for EU, men er det ikkje for Tyrkia. Kva som vil bli resultatet for kurdarane med eventuelt tyrkisk medlemskap, er uavklart. - Ein kurdar er nyleg valt til president for Irak. Kunne det same skje i Tyrkia? - Ikkje i dagens situasjon, trur eg, men kanskje ein gong i framtida. I så fall måtte kurdarane få ein heilt annan politisk status enn dei har i dag. I ottomansk tid (før grunnlegginga av Tyrkia som republikk i 1923), var det derimot mange framståande kurdarar i statsleiinga. Etter 1923 måtte kurdarar i viktige posisjonar ta tyrkiske namn. Det er mogleg at denne politikken kjem til å endra seg. At kurdisk språk no har fått ei lita opning, ein time i veka på fjernsyn, viser at den kemalittiske politikken har spelt fallitt (etter Kemal Atatürk, grunnleggjaren av den tyrkiske, sekulære republikken, red-. meld.) - Kva status har kurdarane i Tyrkia no? - Etter mitt syn er Tyrkia ein rasistisk stat. Sjølv om regjeringa skulle vilja endra på sider av den nasjonalistiske politikken, er det andre, sterke, til dels skjulte krefter som står imot og hindrar ei slik utvikling. Desse nasjonalistiske kreftene er sterkare enn regjeringa. Dei inkluderer ikkje berre militæret, men også intellektuelle og den politiske venstresida. - Korleis er situasjonen for andre minoritetar? - I ottomansk tid levde vi side om side med armenarar, jødar og assyrarar. Kurdarane var aldri i konflikt med desse gruppene, men i dag er det nesten ingen igjen av dei i Tyrkia. Då eg var borgarmeister i Diyarbekir, budde det 300 kristne i byen. No er det berre ein att til å ta seg av kyrkja. Han ser så trist ut. Sjølv vaks eg opp i ein by der fleirtalet var jødar. 200.000 kurdiske jødar bur no i Israel, dei kallar seg framleis for kurdarar. - Tyrkia nektar å erkjenna at det skjedde ei folkemord mot armenarane. Kurdarane var vel ikkje heilt utan skuld? - Eg har ingen problem med å erkjenna at det skjedde eit folkemord mot armenarane. Det fanst kurdarar som deltok i dette, som soldatar i den tyrkiske hæren, på same måte som det var kurdarar med på å svi av 4000 kurdiske landsbyar i vår tid, og det er kurdarar som fungerer som landsbyvaktarar og fungerer som agentar for den tyrkiske staten. Det må skiljast mellom kva skuld enkeltpersonar har når dei handlar på statens ordre, og kva skuld folket som kollektiv har. Det kurdiske folket deltok ikkje i folkemordet mot armenarane. Tvert om, mange kurdarar prøvde å verna armenarane. - Kurdarane i Irak deltek i ei føderal løysing for landet, og Öcalan, leiar for PKK, har tilrådd ei meir laus, konføderativ deling av den tyrkiske statsstyringa. Har draumen om eit sjølvstyrt Kurdistan gått i oppløysing. - Draumen er der, og vil vera der, så lenge det finst kurdarar. Men kva styreform som blir valt når det kjem til stykket, er det kurdarane sjølve som må avgjera. - Korleis er den økonomiske situasjonen i den kurdiske delen av Tyrkia? - Veldig dårleg. Jordbruket er totalt øydelagt. Der vi tidlegare kunne eksportera kjøt til heile Midtausten, er det ingenting att. Med 4000 øydelagde landsbyar og dei økonomiske problema i tillegg er flukta frå landsbygda enorm. Arbeidsløyse, aukande analfabetisme, rus, prostitusjon, gatebarn, veskenapping, problema hopa seg opp. Berre i Diyarbekir, som no har om lag to millionar innbyggjarar, reknar vi med at det finst 28.000 gatebarn og at 6000 heimar har selt døtrene sine til prostitusjon. Då eg var ordførar, 1977-1980, hadde denne byen 400.000 innbyggjarar. - Kva gjer den tyrkiske staten for å motverka desse problema? - Det finst ingen statistikk, alt er hemmeleg, men det er heilt klart at svært lite av statens ressursar går til dei kurdiske områda. - Korleis ser du di eiga rolle i denne situasjonen? - Sidan 1957 har eg brukt heile mi livskraft på politikken. No har eg lagt dei politiske ambisjonane til side. Eg var sosialist. No er det berre det kurdiske som står att. Eg trur på å dela, eg trur ikkje på noko utanom dette. Om eg er ein talsmann for kurdarane, er det fordi folket har gjort meg til det. Hagenisser og fyrtårn
Publisert: 24. jun. 2005 MORTEN STRØKSNES Denne gangen er Krekar saksøker. Myndighetene har bestemt at han skal ut av landet, men Krekar krever dette omgjort. Overvåkingssjefen og Erna Solberg har avgitt underlige vitneforklaringer, mens mullaen fra Tøyen har fremstilt seg som en forfulgt jøde i Nazi-Tyskland. At Krekar går rundt som en fri mann er nærmest mirakuløst. Anklagene mot ham må være de mest alvorlige som er reist i Norge siden krigsoppgjøret. Krekar skal ha vært krigsforbryter, og brukt giftgass og bestialsk tortur. Han skal ha smuglet narkotika til Jordan, og dessuten hatt en finger med i terroraksjoner i Irak, Spania, Sverige og Tyskland. Pluss mye mer. Norske påtalemyndigheter har stadig skiftet siktelse mot Krekar. Først ble han siktet etter en paragraf som gjelder deltakelse eller rekruttering til private organisasjoner av militær karakter. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad kom frem til at dette var feil lovanvendelse. I februar 2003 innkalte justisminister Odd Einar Dørum Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Økokrim til et hemmelig kveldsmøte. Qvigstad, som ledet PSTs etterforskning, var ikke invitert. Møtet resulterte i at Økokrim overtok etterforskningen mot Krekar. Økokrim dro så til Nord-Irak for å samle beviser mot Krekar - sammen med FBI. Krekar ble siktet etter de såkalte terrorparagrafene. Det var to problemer med dette: Lovanvendelsen var igjen feil, fordi paragrafene ikke kan brukes med tilbakevirkende kraft. Dessuten var anklagen bygget rundt vitnemål fra kurdere som var blitt torturert. Isteden ble Krekar siktet etter flere andre paragrafer: drap eller medvirkning til drap, oppfordring til straffbare handlinger, samt særlige alvorlige forbrytelser begått i utlandet. Anklagene viste seg å være «all hat and no cattle». Det kan bare være to årsaker til at Krekar ikke er blitt dømt. Enten er anklagene mot ham oppspinn, eller så har etterforskerne ikke greid å fremskaffe holdbare beviser. Ingen av de sensasjonelle påstandene avisene har formidlet om Krekar er dukket opp i rettssakene. Årsaken er at saken har vært sterkt politisert, slik Krekar hevder. Mange av anklagene - spesielt de som har lekket fra «amerikanske myndigheter», «kilder i Washington», «tysk etterretning» og så videre - har inngått i USAs kampanje for å få Krekar utlevert. Flere amerikanske ministere engasjerte seg i Krekar-saken og la press på norske myndigheter. Grunnen er åpenbar. Noen timer før USA gikk til krig mot Irak, sto Colin Powell foran FNs sikkerhetsråd og fortalte at Krekars gruppe Ansar al-Islam var en del al Qaidas «dødelige terroristnettverk.» Dette var USAs eneste halmstrå for al Qaidas tilstedeværelse i Irak. Hvis dette ble slått fast ville USA kunne innkassert en enorm propagandaseier. Krigen ville vært fullgodt legitimert overfor den amerikanske befolkning. Derfor var amerikanske myndigheter desperate etter å få «snakke» med Krekar. Et av den liberale rettsstatens viktigste prinsipper er at man er uskyldig til det motsatte er bevist. Derfor fremstod overvåkingssjef Jørn Holme, tidligere førstestatsadvokat i Økokrim Erling Grimstad og Erna Solberg som ganske patetiske i Oslo Tingrett. Alle påstod at Krekar er en fare for rikets sikkerhet. Holme forklarte melodramatisk at «Norge kunne bli et fyrtårn for terror» hvis Krekar fikk bli. Men hold an. Greier virkelig ikke overvåkingspolitiet å passe på en enkelt mann, selv når de «vet» han er en trussel mot rikets sikkerhet og formodentlig kan ta alle virkemidler til rådighet? Da blir selv jeg bekymret for rikets sikkerhet. Hvem er de i stand til å overvåke, hvis ikke en hagenisse som Krekar? Om Krekar virkelig er så farlig, burde han jo være en uendelig viktig kilde til informasjon. PST vil kunne nøste opp det ene terrornettverket etter den andre når terroristene kommer trekkende inn mot Tøyen for å få motta instruksjoner fra sin store fører. Holm, Grimstad og Solberg lot i tillegg som om de satt på hemmelige opplysninger om Krekar. Disse kan umulig være gode nok til å holde i en rettssal. Da ville de jo blitt brukt, siden staten har brukt enorme ressurser nettopp på å få Krekar dømt. Alle tre burde holdt seg for gode til å stå og blunke til dommeren slik de gjorde. Undertegnete har selv vært vitne til Krekars islamske skrekkregime i Nord-Irak på slutten av 1990-tallet. Krekar er ikke bare en sjarlatan og en skrytepave. Han var en fanatisk og ekkel geriljaleder. Nå er han ikke lenger geriljaleder. Men hvor skal vi sende ham? Til Irak, der han antakelig vil bli torturert av amerikanerne eller deres stråmenn? Eller drept av sine egne. La ham heller bli i Norge, nettopp fordi det er gått politisk og byråkratisk prestisje i saken. Og siden Krekar synes å foretrekke vårt samfunn fremfor alle andre. - Jeg ble fengslet etter tysterrapport fra Bergen Da Farhad Hamahussein reiste til Kurdistan, ble han arrestert, slått og fengslet. - Kurdere i Bergen tystet på meg, sier han. Rune Christophersen TATT MED MAKT: - Politiet i Nord-Irak får rapporter fra Bergen om hva kurdere her foretar seg, sier Farhad Hamahussein. Han satt fengslet i 24 dager i byen Suleimaniya, beskyldt for å ha spredd politisk propaganda i Bergen. Nå er han tilbake i Norge. - Før han ble fengslet var han kraftig og i god form. Da vi så ham igjen var han skjeggete og hadde gått kraftig ned i vekt. - Alle som søker stillinger som er kontrollert av PUK, blir sjekket grundig. Hver gang jeg søker en jobb får jeg høre at jeg er broren til Farhad, og får avslag. Vi merker også at familien blir spanet på. Det er ukjente folk i nabolaget, og vi ser at folk følger etter oss, sier han.
Rundsalt rumpen over natten i sukker og salt. Fjern skinnet på røkerumpen. Brun rumpen i smør i en stekepanne. Hell over rømmen, kok opp og la trekke til benet løsner. Er røkerumpen stor, brun den i stekepanne, legg over i en ildfast form, hell over rømme og stek ferdig i stekeovn ved 200 C. Server med smørdampede gulrøtter, poteter, hakket persille og sitronbåter. Islam vil seire over Vesten Mulla Krekar - De kan ta fra oss vår frihet til å gå i gatene og i moskeene, men vår frihet er ikke tatt fra oss på Internett, smiler han. - Krigen pågår «Vestlig tankesett» definerer han løselig til de verdier som makthaverne i vesten styrer etter. - Mener du det er en krig mellom sivilisasjoner? - Hvilket grunnlag har du for å si at det pågår en krig mot islam? Mens USAs og deres alliertes front blir mindre, utvider islam sin front. Og rapportene fra Guantanamo vitner om det samme. Der forsøker de å rive troen ut av hjertene til muslimer. Det lykkes ikke. I Danmark trykket de tegninger, men resultatet er at oppslutningen om islam bare øker. Jeg og alle muslimer er et bevis. Dere har ikke klart å endre oss. Det er vi som kommer til å endre dere. Hvordan? En ære å slåss - Selv om det betyr å kjempe sammen med Osama bin Laden, al-Qaida og andre grupper som bruker terror? - Er målet gjenreising av kalifatet - det islamske styret etablert av profeten Mohammed, med linjer fram til den siste sultan i det Osmanske riket - der den politiske og religiøse ledelsen er ett?- - Hvem skal lede det nye kalifatet? - Hvilke grenser skal kalifatet ha? - Er bin Laden et slikt menneske? - Osama bin Laden, Ayman Zawahiri (al-Qaidas nestleder) er blant mange gode mennesker. Var ikke også jødiske ledere terrorister før de fikk sin egen stat? Uten hjemland - Hva sier du da til muslimer i Vesten som deltar fullt ut i både samfunnslivet og det politiske livet? - Hvilken rolle ser du da for deg at muslimene i Europa skal spille? - Er ikke nettopp ytrings- og religionsfriheten som tillot karikaturene av Mohammed, som også er din beste beskyttelse for dine ytringer og din tro? Fly Krekar hem'! - Osama bin Laden, Ayman Zawahiri (al-Qaidas nestleder) er blant mange gode mennesker, sier Krekar. Nå mener Piddien i Baglergaten at den omstridte mullahen må sendes ut av Norge - og det på timen. Tante Amalie på Landås er udelt enig og samstemmer moderat. Mullah Krekar har også tidligere omtalt Osama bin Laden som juvelen i Islams krone, og i hans egen bok «Med egne ord» omtaler han et møte han hadde med terrorlederen i 1989. Også i rettsaken mullahen anla etter at Piddien i Baglergaten omtalte ham som terrorist, skal Krekar ha nevnt Osama bin Laden. Avviser tortur - Irakiske myndigheter har ført rettsak mot Saddam Hussein. Det er ingen grunn til at Krekar ikke skal få den samme behandlingen. Når USAs utenriksminister og Storbritannias statsminister har kunnet besøke Irak, bør det ikke være vanskeligere å ordne et fly som transporterer Krekar til Irak, sier Piddien i mobiltelefon fra Flesland flyplass, eller Bergen Lufthavn som det heter.. Shabana Rehman sjokkerer i Haugesund
Krekar truer Norge med hevn
- Jeg vil ikke kapitulere for en avgjørelse om å utlevere meg til Irak uansett hvem som tar avgjørelsen, ettersom det vil bety at jeg blir utsatt for tortur og sikker død. Derfor må alle vite at et vedtak om utsendelse til Irak er en forbrytelse som ikke burde passere uten straff, sier Krekar i intervjuet. Intervjuet med Krekar er datert datert 31. august i år og lagt ut på tv-kanalens arabiskspråklige nettsider, ifølge Aftenposten. - Jeg har tiltro til Allah. Jeg forsvarer mine rettigheter i deres rettssal slik det vestlige menneske forsvarer sine rettigheter. Jeg er tålmodig slik de er tålmodige. Men hvis min tålmodighet tar slutt, vil jeg reagere slik orientaleren reagerer. Al-Jazeeras Oslo-korrespondent spør da: - Og hvordan reagerer orientaleren? - Jeg vil ikke kommentere dette, svarer Krekar. - Osama bin Ladens visjon - Hele verden må innse at den jihadistiske-salafistiske retning gradvis øker i innhold og omfang ved Allahs nåde. Denne retning representerer tilhørigheten i det muslimske fellesskap, sier han. Den såkalte jihadistiske-salafistiske retning en betegnelse på de mest ytterliggående muslimske grupper som forsvarer bruk av vold. - Jeg tror at disse folkene ikke vil roe seg ned før de ser islams hus styrt av en kalif pyntet med Saladins sabel, Muhammed erobrerens turban og Osama bin Ladens visjon, sier Krekar videre. Jeg vil reise hjem (Dagbladet.no): - Dessverre kan jeg ikke reise tilbake og delta. Nå sitter jeg hjemme, og jeg er ikke fri. Det er femte år jeg sitter mellom domstolen, fengsel og hjemmet. Jeg er blitt fratatt alle rettigheter, og her er det loven som bestemmer, sier han. Da Dagbladet.no ringte Krekar tidlig i dag, sier han at han er korrekt sitert. - Jeg sier til deg; Hvis jeg blir fri... og jeg håper å bli fri til reise hjem til Irak for å krige mot amerikanere, fordi de kom til mitt land med soldater og har ødelagt min religion, min siviliasasjon, min kultur og mitt land. Hvis jeg hadde reisedokumenter, ville jeg vært i Irak eller vært drept nå. - Men jeg kan ikke reise til Irak og krige mot amerikanere. Dessverre. I intervjuet med Awene hyller Krekar al-Qaidas leder i Irak, Musab al-Zarqawi. - Jeg er stolt av hva han har gjort og at han har blitt martyr. Overfor Dagbladet.no bekrefter han hyllesten. - Hva han har gjort mot amerikanske soldater er jihad. Ikke når irakere er blitt drept. Bare mot amerikanere er jihad, sier Krekar som også bekrefter utsagnet om at al-Zarqawi er martyr. Når det gjelder hans hyllest til Osama bin Laden i samme intervju, er den utviste kurderlederen mindre klar i hva han har sagt. - Jeg tror de har oversatt meg feil. Når dere bruker ett ord, er det ikke samme mening på norsk som på kurdisk. Jeg tror derfor at det de har skrevet om meg er feil, sier Krekar. - Tror du eller vet du? - Jeg tror det. Al Qaida-ekspert: Norsk Irak-styrke et feilgrepDet norske militære bidraget i Irak og Afghanistan har vært et stort feilgrep, mener den fremtredende al Qaida-eksperten Abdul Bari Atwan. Publisert: 02. sep. 2005
- Jeg tror det var et fryktelig feilgrep av Norge å oppgi sin nøytrale rolle og føre en politikk
som setter livene til det norske folk i fare, sier Atwan, som selv har intervjuet Osama bin Laden og er redaktør i den anerkjente avisen Al Quds al Arabi i London, til NRK. Atwan mener Norge ikke lenger oppfattes som en nøytral og fredsskapende nasjon i Midtøsten, og at trusler om terroraksjoner mot det nordmenn er reelle. De fleste hilser fra BergenAnnenhver nordmann sender postkort i sommer, opplyser Posten Norge. For ikke å snakke om hvor mange turister. Og de fleste kortene sendes fra Bergen. Lotte Schønfelder (still going) Publisert: 24. jul. 2005 - Selvfølgelig? sa vår ikke-innfødte kollega muntert-ironisk. - Selvfølgelig, sa vi som innfødt, uten et snev av ironi. - Selvfølgelig ligger Bergen på postkorttoppen! Nå må det innrømmes at informasjonssjef Eivind Rossen i Posten Norge ikke vil gå fullt så langt. Blant annet fordi det er lettere å lage rankinglister for sport enn for kort. Han sier i første omgang bare at Bergen er helt i toppsjiktet, sammen med Honningsvåg, Nordkapp og Svalbard. Vestlandet er for øvrig godt representert i dette sjiktet med både Geiranger, Briksdalsbreen og Flåm. Passert Nordkapp? - Hvis vi regner at juni og august ligger litt lavere (si ikke det, turistene auler i Bergen da også. red. anm.), er anslaget 280.000-300.000 kort og sommerbrev i de tre sommermånedene. Og da har vi passert endatil Nordkapp, ikke rettere vi kan skjønne fra de tallene vi fikk. Men vi føyer til at denne lesning av tall er vår, vi skal ikke utrope den som offisiell. Og Bergen har lengre sesong enn Nordkapp, rett skal være rett. Bryggen og Fløyen Ikke få av disse kortene sendes fra det som offisielt heter Bergen Sandviken postkontor, Dreggen postkontor på bergensk. Men de ansatte har annet å gjøre enn å registrere hva slags motiver turistene velger. Litt annerledes er det med frimerker, og kundebehandler Brita Hals kan fortelle at de nye med seilskutene våre er mektig populære. I tillegg kommer frimerkesamlere som skal supplere eller ha hele utvalget Posten kan tilby. Sol og litt regn også Imidlertid dukker det iblant opp variasjoner, og vi merker oss at det heldigvis ikke er bare solskinn i kortstativene. I tillegg til Robin Strands festlige kort fra plaskregn på Bryggen er også BT-fotograf Helge Sundes bilde av en paraplyfylt Festplassen 17. mai kommet i kortform. Og så har Nordnes og Sandviken fått sine spesialkort, noe vi regner med at bydelspatriotene setter pris på. For ikke å si synes er en selvfølgelighet ...
HOPPET I DØDEN: Jonathan Briley hoppet ut fra World Trade Center etter terrorangrepet. Foto: AP Associated Press-fotografen Richard Drew
4 years later: 11. september 2005 200 persons together in the mountain Galdhøpiggen, the Jotunheimen , Norway. North Eu's highest with 2469 meters .
Da den nye terroren kom Publisert: 11. sep. 2006 Bildene av fly som flyr rett inn i skyskrapere. Den første tanken er at dette er fiksjon, nok en katastrofefilm. Noen ler. – Jeg fikk enorme mengder brev fra barn etter terroranslaget mot USA. Jeg tror mange av dem har disse sterke bildene i seg ennå, sier Simon Flem Devold. Han fikk også mange tegninger. Merkelig nok tegnet mange barn, helt u – Jeg tror det er uttrykk for håp om at det finnes en redning, uansett hvor håpløs situasjonen er, sier Flem Devold. Han forteller at to ting gikk igjen i brevene han fikk: Omtanke for de barna som mistet foreldre i angrepet, og frykt for at det skal skje noe med egne foreldre. Frykt for å bli alene. ILLUSTRASJON: Marvin Halleraker FORSKERNE trekker et skille mellom «den gamle terroren», små aksjoner, mest for å skremme, og «den nye terroren». Voldsomme anslag, med omfattende planlegging og veldig skadeomfang.
Første fly rammer skyskraperen klokken 14.55 norsk tid, eller tidlig morgen i USA. Før det har gått en time er det andre tårnet i World Trade Center og Pentagon, USAs militære nervesenter, rammet av fly. 16.10 kommer en ny katastrofemelding. Et fly fra United Airlines styrter i Somerset County i Pennsylvania. GRAVER I RUINENE: Dette bildet ble tatt samme dag som WTC kollapset. Bildene som ruller over skjermen varsler en ny virkelighet. USA er under angrep. Hva blir det neste? En dommedagsstemning preger redaksjonsmøtet i BT denne ettermiddagen. – Den 11. september fikk folk en ny fiende, og et klart fiendebilde. Ordet terror ble ens med terror fra et spesielt hold, nemlig islam, sier Jan Oskar Engene. Han jobber med terror ved Universitetet i Bergen. FREDSFORSKER Cecilie Hellestveit peker på at 11. september har ført til – I alle konflikter fester vage forestillinger om en stor og farlig fiende seg. Når det skjer globalt er det virkelig farlig, sier Hellestveit. – Jeg tror 11. september 2001 er et skille i tid, og vil stå som et historisk referansepunkt, nesten uansett, om man ikke skal være veldig pessimistisk og tenke at det kan skje noe enda verre som overskygger dette, sier historiker og forfatter Anne K. Bang. HOVEDMANNEN: Mohammed Atta regnes som hovedmannen bak det nøye planlagte angrepet på World Trade Center i New York 11. september 2001.ARKIVFOTO: AP Professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen, mener også 11. september 2001 er et tidsskille.
THE AFTERMATH: Uvirkelige scener i sentrum av New York. JAN KJÆRSTAD skriver: «Fem år etter er 11. september 2001 fremdeles et viktig tidsskille. Men aksenten har nå kanskje flyttet seg mer over på det symbolske eller metafysiske planet. Noe i likhet med mordet på John F. Kennedy. Det er BILDENE folk går rundt og husker, disse flyene i det de kolliderer med bygningene og eksploderer, tårnene som faller sammen. Selve ødeleggelsen og de tapte menneskeliv, til og med konsekvensen: krigen i Afghanistan, har kommet i skyggen av disse sjokkbildene, forbløffelsen. 11/9 er en milepæl som markerer manglende imaginasjon. USA, verden, manglet en fantasikraft som kunne forberedt oss på noe slikt. Sett i ettertid er det underlig at man ikke kunne forutsi denne muligheten. Men det kunne man altså ikke. » VERDEN SYNES altså mer todelt, mer svart/hvitt og mindre nyansert. I alle fall i hodene våre. Anne Bang har jobbet med arabisk historie, og møtte «den andre siden» umiddelbart. Da flyene rammet skyskraperne i New York, satt hun på – Flyet ble stående i evigheter i Dar el Salam, uten at vi fikk vite årsaken. Jeg fikk først vite hva som hadde skjedd av drosjesjåføren i Oman, forteller Bang. Sener så hun bildene fra USA om og om igjen, sammen med omanske venner. – Jeg tror ikke de reagerte så annerledes enn folk her i Norge gjorde. Det var ingen jubel. Folk reagerte med skrekk, kanskje blandet med en viss fascinasjon over det spektakulære i denne terroraksjonen. Senere kom selvfølgelig redselen for hva som skulle skje nå, sier Bang. SAVNET: Hjerteskjærende monument ved ruinene av WTC. Hun mener mange i Midtøsten kan ha sympati for motivet bak terroraksjonen. – De har ingen sympati for handlingen, men for motivet. For mange ble dette første gang de som har oppfattet seg som undertrykte, slo tilbake. Cecilie Hellestveit var på båten mellom Bergen og Ølve da angrepet mot New York kom. Venner i TV 2 ringte. Fredsforskeren snakker arabisk og hadde allerede arbeidet med fenomenet Osama bin Laden og al-Qaida. Hun fikk komme opp på broen, og følge dramaet over kapteinens samban VÅREN 2001 bodde hun i New York, og hun mistet en venn i angrepet på tvillingtårnene. – Dette angrepet utgjør et vannskille. Nå ble folk flest oppmerksomme på forhold som hadde vært under utvikling i flere tiår, sier Hellestveit. Hun hadde lenge fulgt en radikal utvikling i det sunnimuslimske trosfellesskapet. – Sunnimuslimene er «islams protestanter». De har ingen pave, og er sterkt desentraliserte. Når noen krefter tyr til ytterliggående tolkninger og terror, finnes ingen absolutt autoritet som kan si «dette er feil», sier Hellestveit. Hun mener at det som skjedde 11. september virket som et jordskjelv for folk i USA. – De oppdaget ikke bare at det fantest folk som ville slå til mot landet, men at de faktisk er i stand til å gjøre det. Jeg tror det er vanskelig for oss i Europa å forstå virkningen av dette. Tragisk er det at USA hadde en neokonservativ administrasjon som utnyttet det rommet de fikk, til å styre verden i den retningen de ønsket å gå, sier Hellestveit. – USA brukte ikke lang tid på å skusle bort mye goodwill? – Det vil gå inn i verdenshistorien som et stjerneeksempel på hvordan det er mulig å ødsle bort store mengder diplomatisk og politisk kapital på rekordtid, sier fredsforskeren. HUN PEKER PÅ at det internasjonale samfunn alltid har hatt vansker med å definere hva terror egentlig er. Fra 1936 til 1981 var det i internasjonale fora 109 forskjellige definisjoner av begrepet terrorisme. Ingen av dem ble vedtatt. 11. september 2001 har ikke forandret på dette. – Derimot har det blitt mye mer virkningsfullt for nasjoner og grupper å kategorisere sine firnder som terrorister, sier Hellestveit. Jan Oskar Engene peker på at fiendebildet ikke nødvendigvis har støtte i USAs egne tall. – Islam står som den store fienden, men tallene viser at bildet er langt mer sammensatt. I 2005 døde 14.602 mennesker i terrorangrep. Bare 28, 6 prosent av disse kan knyttes til islamistisk terror, sier Engene. Strengere kontroller på flyplassene, høye gjerder rundt havnene og skjerping av lovverk. Terrorangrepet på USA har fått konsekvenser. – En rekke dilemma følger med tiltakene. Terror er for eksempel en type kriminalitet der en ikke kan vente med inngrep til etter at forbrytelsen er begått. Konsekvensene er så alvorlige at det er nødvendig å komme handlingen i forkjøpet. Når oppfordringer og forberedelser til terror skal gjøres straffbare, utfordrer det rettsstaten, sier Engene. Hellestveit mener det er for tidlig å si om tiltakene har gått så langt at våre demokratiske rettssamfunn vil ta skade. – Det vil vise seg i årene som kommer, sier hun. FILOSOFIPROFESSOR Vetlesen mener det er en seier for terroristene når folk flest føler seg mer utrygge, og en seier for dem når Bush og Blair innskrenker borgerrettighetene. – Alle sikkerhetstiltakene kan bare dempe symptomene, de kurerer ikke ondet, sier Vetlesen. Han etterlyser en alternativ tolkning av årsakene til at det kom et slikt angrep. – Etter angrepet spurte Bush «Why do they hate us», og svaret blir at det er irrasjonelle og manipulerte mennesker som står bak. Det blir bekvemt å gi det en religiøs forklaring. Jeg etterlyser en mer selvkritisk linje fra den frie verden, at Vesten går mer i seg selv, sier Vetlesen. – Hvordan? – Det økonomiske systemet i verden er en udetonert bombe. Forskjellene bare øker og øker i stedet for å minke, og store befolkningsgrupper blir marginalisert. For å banne i kirken, kan en si det er merkverdig og overraskende at dette ikke har skjedd før, når en ser på ulikhetene i fordelingen av verdens ressurser, sier Vetlesen. Han mener at okkupasjonen av Irak er et godt eksempel på tiltak som bare gir økt grobunn for terror. – OSAMA BIN LADEN utnytter dette. Enten man liker det eller ikke, så får han et bredt rekrutteringsgrunnlag, sier Vetlesen. Like etter angrepet kom en rekke spådommer om at dette kom til å få vidtrekkende økonomiske konsekvenser. – Det fikk en korttidseffekt for flybransjen. Ellers ser den kyniske finansverden terror som en naturkatastrofe som vi må regne med. En tydelig konsekvens av terroren er at finansverden er blitt åpnere, med økt fokus på hvitvasking og på at det er nødvendig å følge pengestrømmene, sier økonomiprofessor Karen Helene Ultveit-Moe. – Hva har terroren gjort med oss nordmenn? – Kanskje bare en enda større skepsis til innvandrere fra visse land. Vi i Norge innbiller oss fremdeles at vi lever på en egen planet. Liksom i en egen sikkerhetssone. Vi fortrenger enhver hendelse, f.eks. tsunamien i Østen, som viser at vi henger sammen med resten av verden. Det er fremdeles som om vi ikke helt skjønner hvorfor vi – vi er jo nordmenn! – må stå i lange sikkerhetskøer på flyplassen, svarer Jan Kjærstad per e-post.. – Jeg tror mange barn som opplevde disse fjernsynsbildene vil bære dem med seg for alltid, sier Simon Flem Devold. Verden etter 11. september 2001 kan få noen hver til å ønske seg fallskjerm Tidenes vakreste frimerke Frimerket med motiv av «Brudeferd i Hardanger» er kåret til tidenes vakreste. I år er det 150 år siden det første frimerket ble utgitt her i landet. I den anledning inviterte Posten nordmenn til å delta i avstemning over hvilket frimerke som er det peneste. En ekspertjury hadde på forhånd plukket ut 28 frimerker som finalekandidater. Vinneren fikk 17 prosent av stemmene. Frimerket viser Tidemand og Gudes berømte maleri «Brudeferd i Hardanger». Frimerket ble gitt ut i 1974, og var det første i en serie med tema hentet fra norsk malerkunst. (ANB)
1975. OLJEMALERI "Bildet er en moderne versjon av Adolph Tidemand og Hans Gude, "Brudeferden i Hardanger", fra 1848. Refusert på Høstutstillingen 1975
280x215 cm. Olje på lerret og plate.
Flygarar såg ubåten i Sognefjorden Ungdommer med lengsler og drømmer Øivind Ask
Boken handler mer om folkene og apparatet bak, og mindre om båtene. For det krevdes en enorm organisasjon. Båtene skulle vedlikeholdes og utstyres, mannskapene skulle ha forpleining, velferdstilbud, helse. Ubåtmannskapene utgjorde bare ti prosent av denne organisasjonen. Dette var unge folk, 18-25 år gamle, med lengsler, følelser og drømmer. De ble kastet ut i en krig som tok livet av de fleste. Av 39.000 mann ble 30.000 værende igjen på havet. MARINEHOLMEN: U 59 legger til kai i begynnelsen av august 1940. Ubåten er nettopp kommet inn fra tokt i Nord- Atlanteren. (Svein Aage Knudsen) Et samfunn uten menn Mannskapene ble beordret. Riktignok var det noen få som meldte seg frivillig i begynnelsen av krigen, da det gikk godt for ubåtene og mannskapene fikk heltestatus, men de fleste fikk ikke noe valg. Filmen «Das Boot» gir oss et godt og realistisk bilde av livet om bord mens det ennå vår mulig å operere noenlunde fritt ute på havet.
For å holde oppe moralen blant mannskapene satset marineledelsen på forskjellige velferdstiltak og propaganda. Det ble gjort stor stas på mennene. I land fikk de alle former for goder. Mannskapene bodde i gode brakker på Melkeplassen. De fikk god forpleining, det ble vist filmer, de hadde fotballturneer, musikkorkestre kom på besøk, de hadde til og med en bordell i Kong Oscars gate. UNDERHOLDNING: Konsert på Melkeplassen på Dönitz-Platz. (Paul Sedal) Guttungen på Møhlenpris I 1993 fikk han et oppdrag for Byarkivet ved det tyske militærarkivet i Koblenz, og kom over et rikt og hittil ukjent bildemateriale med tilknytning til den tyske ubåtaktiviteten i Bergen. Han fikk lyst til å undersøke mer. I Cuxhaven ble han kjent med Horst Bredow, leder for ubåtarkivet. Gjennom ham fikk Knudsen kontakt med flere veteraner fra ubåtflåten. Etter hvert kom han så tett inn på dem at han fikk høre historiene deres. Det som begynte med bilder, endte med bok. I fjor ble den utgitt i Tyskland, nå foreligger den på norsk. U-boote Westwärts, when Germany was victorious and conquering air, land and sea!
U-boote Westwärts U-båt Västerut Submarines heading Westward Submarinos Rumbo al Oeste Frp-politiker selger nazi-symboler Skjebnedag for Fedje-ubåten Tor Leif Pedersen Rådgiver i kommunikasjonsenheten i Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Sigbjørn Larsen, vil overfor Bergens Tidende ikke si noe om hva departementet har bestemt seg for. Men han bekrefter at FKD har tatt en beslutning om hva som skal skje med ubåten og kvikksølvlasten og at det ikke er aktuelt med nye undersøkelser. At FKD allerede har tatt sin beslutning uten å kreve utredning av nye alternative måter å løse kvikksølvproblemet på, tyder på at det går mot tildekking av vraket og havbunnen rundt. – Har bane anelser – Jeg har bange anelser, og synes det gikk veldig kjapt med en beslutning i departementet, sier Walderhaug. BT nådde Fedje-ordføreren på mobiltelefon på vei til Flesland flyplass for å reise til pressekonferansen i Oslo. – Av natur er jeg optimist. Men jeg ser ikke optimistisk på muligheten for at departementet går for den løsningen vi har bedt om – nemlig at kvikksølvet fjernes fra havbunnen utenfor Fedje. Trolig vil vi få vite hvor tykt lag tildekning av vraket departementet vil gå for, sier han. Folkeaksjonen gir seg ikke Leder Marie Karlsen i folkeaksjonen som arrangerte et stor folkemøte på Fedje med krav om fjerning av kvikksølvet, er betinget optimist med tanke på hva fedje-delegasjonen vil få høre på pressekonferansen i Oslo seinere i dag.
– Jeg velger å være optimist helt til vi har fått vite hva departementet vil gjøre. Dersom det blir snakk om tildekking, vil vi fortsette vår aksjon for å påvirke myndighetene til å fjerne kvikksølvet. Vi har satt i gang en postkortaksjon. Ferdig trykte postkort med krav om at kvikksølvet blir fjernet, er distribuert til 900 personer med oppfordring om å sende kortet til statsministeren og fiskeriministeren, sier Karlsen. |
SonyTarBilder
- Vi frykter utviklingen i Vigrid, sier informasjonssjef Trond Hugubakken
%202000%20enrico%20pelos%201.jpg)
%202000%20enrico%20pelos%202.jpg)
%202000%20enrico%20pelos%203.jpg)
- Jeg ble flyttet til en celle der temperaturen var over 50 grader. Det var masse insekter der, og vi ble bare luftet seks minutter per dag. Jeg ble slått, bakbundet og hengt opp etter armene. De sa at jeg kunne bli sittende i et år hvis jeg ikke samarbeidet, sier Farhad.
d. 
1995. BRUER OG FERGE I HARDANGER
bravenet.com