|
|
|
|
Stortinget.htm.
|
|
theBergenPost1LIGHT
 Støtt Fedjefolket i kampen mot kvikksøl(v)et !
Samefolkets dag og internasjonal trygg internett dagen = 6. februar | ||
|
theBergenPost1 Skur 8 Index Marinen NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc En hjerne, en spisset blyant, 19 linjer på et A4 ark, et kupp av bergenseren Christian Michelsen!
eAvis
UBB-KK-N-297/017 Christian Michelsen
|
Døgnet som forandret Norge Neste morgen klokken 10 skulle det historiske møtet begynne. Den 7. juni 1905. Hundre år den 7. juni 2005. BESLUTNINGEN: Stortinget, 7. juni 1905. Midt på bildet står statsminister Christian Michelsen og leser sin erklæring, der han og regjeringen nedlegger sine embeder. På presidentplassen står Carl Berner (fra Bergen). Da Michelsen var ferdig, leste Berner opp det historiske vedtaket, som de 117 tilstedeværende representantene sluttet seg til
Publisert: 07. jun. 2005 Langs jernbanesporet mellom Kristiania og Stockholm peste nattoget seg frem med en person med et viktig brev i kofferten: 7-junivedtaket, som kong Oscar 2 skulle får overlevert klokken ti neste morgen. I sin residens i første etasje i Parkveien satt hovedpersonen urolig og nervøs. Han sendte noen telegrammer til nære fortrolige. Og han visste, det nyttet ikke å legge seg nedpå: Han ville ikke få sove likevel. Ute var det «juni og heggeduft» som Nordahl Greig skrev tjue år senere. Bare noen få mennesker visste at neste dag skulle det store skje. Forspillet Politikere er som folk flest, noen hadde røpet seg, men pressen hadde pålegg om ikke å skrive noe som kunne skade opplegget. Og pressen tiet. Noen politikere fikk nerver ute i Vandrehallen, de påkalte Michelsen som satt og spiste: - Eg er ingen sjelehyrde, kall på kirkeministeren, svarte statsministeren. Ikke utpreget pedagogisk. Men hard. Diverse forsøk på å utsette saken, ble også bryskt avvist av Michelsen. Han visste hvorfor, men sa det ikke høyt. Bare få kjente til det dramatiske brevet på Stockholmstoget. En liten glipp kunne velte hele spillet. Til slutt falt all motstand på plass. En av de siste, Jørgen Knudsen sa: - Min opposisjon vil antakelig være til mindre nytte for fedrelandet enn min tilslutning. Fort gjort Men den 7.juni 1905 tok det litt tid før alle var på plass. Den gamle varslingklokken, som fortsatt står i trappehallen, måtte kime ekstra lenge.
- Regjeringens sjef vil avgi en meddelelse til Stortinget. Og det gjorde Christian Michelsen. Han forklarte at regjeringen ville gå av, som følge av at kongen hadde nektet å sanksjonere (godkjenne) loven om norsk konsulatvesen, som Stortinget vedtok 18.mai. Deretter var det Berner som fikk æren av å lese opp det forslaget til vedtak, som i realiteten oppløste unionen. (se annet sted på siden) Forslaget ble enstemmig vedtatt, eller bifalt med 117 stemmer, som det heter i Stortingets protokoller. Så var det i grunnen gjort. Michelsen sa seg villig til å fortsette som statsminister, og regjeringen ble sittende. Klokken 11 ble møtet hevet, etter 25 små minutter. En hurtig og ublodig revolt var gjort. Enehersker Muligens før, men aldri senere, har en mann hatt all makt i Norge. Over seg hadde han verken konge eller president. Med seg hadde han en samlet regjering, og et enstemmig storting. Og bak seg hadde han et samstemt folk, - og en lydig presse. Slik styrte han Norge, suverent. Han var den naturlige leder for forhandlerne i Karlstad i september. Og han var den selvsagte som tok imot da prins Carl og prinsesse Maud steg i land i slutten av november. Da hadde landet igjen fått en konge, og historien startet på nytt. Og Michelsen kunne begynne på hjemreisen, hjem til sitt elskete Bergen. En stor dag for et lite landLitt pomp og litt prakt, nasjonalsang og folkedrakt. Passe pompøst og likevel en avslappet atmosfære i Stortinget i går. 100 år etter Michelsen var alles blikk rettet mot kongen: Hans første dag på jobb etter sykemeldingen. Statsministeren satt i skyggen. Publisert: 08. jun. 2005 TERJE VALESTRAND I 1905 var det statsministeren som spilte de fremste fioliner, mens Stortinget var rammen, og kongen ikke med i det hele tatt. I går, 100 år senere, var det omvendt. Stortinget hadde regien, kongen og hans familie bokstavelig talt i sentrum. Mens statsministeren satt som tilhører, med sin regjering. Med andre ord: Alle var der. Tidligere presidenter - som nå er fylkesmenn - fylket seg bakerst i rotunden. Sammen med andre øvrighetsmennesker som biskoper, generaler ombudsmenn og revisorer. Den som ikke var innenfor på Stortinget i går, må ha følt seg temmelig utenfor. Bare presselosjen kunne vise til ledige plasser. For her var ikke tev av verken nyheter eller statsrådsblod. Bare glitter og stas, og det er jo ikke så stas.
Følgelig vil det ikke bli mulig for fremtidens forskere å finne ut nøyaktig hva som ble sagt og gjort i Stortinget 7. juni 2005. Dessuten brøt presidentskapet med en regel de pukket på senest sist uke: At ingen andre enn folkevalgte og regjeringens medlemmer har anledning til å ta ordet og tale i Stortinget. I forrige uke fikk legendariske Nelson Mandela nei. I går fikk den ennå ikke fullt så legendariske Kåre Conradi ja. Med bestemte skritt steg skuespilleren opp på presidentens podium, og deklamerte Inger Hagerups dikt «En sang om landet», en kjærlighetserklæring til vårt land og vårt folk, skrevet til 50 årsmarkeringen av unionsoppløsningen - altså i 1955. Nasjonalt og nordisk For balansens skyld hadde stortingspresident Jørgen Hårek Kosmo invitert sine tre kolleger fra Finland, Danmark og naturligvis Sverige, for å følge høytideligheten fra diplomatlosjen. På den måten ble det sterkt nasjonale balansert med en snev av internasjonal tilstedeværelse. Kongen på jobb igjen Og kongen kom, uanstrengt opp alle trappene, der stramme gaster sto plassert med AG 3'en over skuldrene. Og han virket ganske opplagt. Under presidentens tale om de historiske begivenhetene i 1905, slappet majesteten av i sin stol, og lo medrivende ved et par passasjer. Kanskje filosoferte han over den lille håndfull ungdommer som kastet seg foran bilkortesjen da han og dronningen kom i åpen bil til Stortinget. Protesten gjaldt angivelig besøket av et amerikansk hangarskip i Oslo denne uken, pluss forsvarsminister Donald Rumsfeld. Opptrinnet medførte at kongens bil måtte vente til de unge effektivt var fjernet fra den nylagte brosteinen på Karl Johans gate. Et lite avbrekk i en ellers strengt regulert kongelig arbeidsdag. Og et minne om at Norge er et demokrati, med alles rett til å ytre seg. 100 år etter Michelsens kupp mot svenskekongen. Skikkelig eggerøre i STORTINGET (bt.no): Det nærmer seg påske, og Frps Øystein Hedstrøm egger igjen til debatt. Dagens muntreste innslag i spørretimen sto Stortingets visepresident Inge Lønning (H) for, da han under debatten om eggpriser spurte landbruksminister Lars Sponheim: - Har statsråden en eggløsning?
Publisert: 2005Irina Lee - Eggløsning? Under dagens muntlige spørretime satte Frps Øystein Hedstrøm søkelys på prisoppgangen på egg. Han påpekte at prisene økte med 2,5 prosent i januar og februar, til tross for at produsentene har satt ned sine utsalgspriser.
Før landbruks- og matminister Lars Sponheim (V) rakk å svare, tok Stortingets visepresident, Inge Lønning (H), ordet. - Har statsråden en eggløsning? Flere gullegg
 Det er ikke første gang Frp egger til debatt i Stortinget. I fjor var problemet at landets eggprodusenter ikke klarte å produsere nok egg til påske. Norge manglet den gang 3,3 millioner egg, og Hedstrøm ville vite om Sponheim kunne åpne for å senke tollvernet for å forhindre eggtørke. Også den gang grep visepresident Lønning ordet: - Har landbruksministeren et gullegg som svar på dette? - Ja president, det kunne være fristende å si hver mann sin høne, lød svaret fra Sponheim, som ble bifalt av høylytt latter blant folkevalgte og pressefolk i stortingssalen. Overproduksjon I motsetning til i fjor, er det denne påsken overproduksjon av egg som er problemet. Norge har 12 millioner egg på lager, som nå vil knuses å brukes til svinefôr.
- Hadde bare hver nordmann spist tre egg mer enn vanlig denne påsken, ville vi ikke hatt et overskuddslager, påpeker Hedstrøm overfor bt.no. Sponheim bedyrer at han vil gjøre sitt for å hindre at unødig mange egg må knuses. - Jeg spiser gjerne tre egg mer i påsken, dersom det kan bidra. Jeg har tenkt å bidra på andre måter og, sier Sponheim til bt.no. En journalist ville vite om Sponheim trodde at det enorme overskuddet kunne skyldes at "hver mann hadde sin høne". - Vi får si det slik at det må holde med en høne per mann, humret Sponheim til svar. Fant narko på toalettene på Stortinget Det er funnet rester av amfetamin på toalettene på Stortinget. Det er Se og Hør som har utført testen på toalettene, og fant et positivt utslag på narkotika. – Det var torsdag 2. februar klokken 10.20 vi foretok den første sjekken på en av Stortingets toaletter. Vi testet en tilfeldig bås på toalettet som ligger i korridor 199D - i første etasje parallelt med Karl Johans gate. Resultatet kom umiddelbart ... Amfetamintesten var positiv, skriver bladet, som brukte en Drugwipe-test. De andre testene var negative. – Dersom noen misbruker ulovlige stoffer her, er det meget skuffende, uttaler Stortings-direktør Hans Brattestå, som videre sier at det er naivt å tro at ingen på tinget bruker dop når det finnes i resten av samfunnet. (ANB) FLAGGET VÅRT
|
|
- Like trygt å kjøpe utenlandsk |
Publisert: 07. mai. 2005
- Vi kan tilby litauiske tømrere, murere og malere til 190 kroner, sier Nerijus Sukliaviouis. Han er den 26 år gamle eieren av det litauiske selskapet Litnomus.
Han vil nå tilby håndverkertjenester også til bergenske husholdninger, ikke bare til næringslivet, som han har gjort til nå.
Når LO-kongressen starter lørdag, er det nettopp konkurransen fra arbeidsformidlere som Nerijus Sukliaviouis som volder størst bekymring for de norske fagorganiserte.
En som allerede er inne på dette markedet er Proffjobb AS. De har vært etablert i Bergen siden oktober i fjor. De har allerede doblet omsetningen et par ganger, og vil ytterligere utvide i Bergen, sier daglig leder Eirik Mellbye.
- Vi klarer ikke å dekke etterspørselen fra privatpersoner i dag. Vi vil derfor få flere team til Bergen i nærmeste fremtid.
Selskapet formidler polske håndverkere, som de har kvalitetssikret og kurset til å møte de krav og standarder som gjelder i Norge.
En ringerunde til byggmestere i Bergen viser at deres priser på oppdrag hos privatpersoner ligger på rundt 360 kroner uten moms. Hvis oppdragsmengden er stor kan nok prisen bli høyere, medgis det. Priser for murerarbeid og maling ligger i samme område. Fagfolk uten mesterbrev kan ligge noe lavere i pris.
Best reklame
Eier i det litauiske selskapet Linomus på sin side er optimistisk med hensyn til dette voksende markedet. Han tror mulighetene er store.
- Fornøyde kunder er vår beste reklame. Vi har økt antall ansatte fra 6 til 60 på de 15 månedene vi har vært etablert i Bergen. Jeg forventer en fortsatt positiv utvikling og særlig hvis vi også kan selge til privatpersoner.
- Vil en privatkunde være like trygg som kunde hos dere?
- Ja, helt klart. Kunden vil i samarbeid med vår administrasjon gå nøye gjennom det arbeidet som skal gjøres. Det er ikke noe problem at arbeideren ikke snakker norsk eller engelsk så godt, fordi vi i administrasjonen er tilgjengelig hele tiden, hvis det er ting underveis som må avklares.
Norsk kost og losji
- Alle våre ansatte er litauiske. De har alle de nødvendige fagbrev og papirer som er nødvendige for å kunne arbeide i Norge. Vi driver seriøst og i overensstemmelse med norsk og litauisk lovverk.
- Vi dekker alle utgifter som våre ansatte har i Norge: Kost og losji, reise til og fra arbeid, hjemreise om lag annenhver måned, forsikringer og andre ordninger som kreves.
Nerijus Sukliaviouis opplyser at de ansatte får utbetalt en netto månedslønn etter skatt på mellom 15.000-20.000 kroner.
- Vi har ennå ikke fått klager på tjenester levert av utenlandske håndverkere i Bergen, opplyser Martin Halsos i Forbrukerrådet.
Publisert: 07. mai. 2005
- Like trygt å kjøpe utenlandsk
- Derimot får vi hvert år mange klager på norske håndverkere. Det er derfor ikke tallgrunnlag for å si at det er større risiko med utenlandske selskap som tilbyr slike tjenester. Det viktigste er at håndverkeren har fagbrev og at det skrives en kontrakt for arbeidet, presiserer Martin Halsos.
- Har forbrukeren de samme rettigheter når de kjøper håndverkertjenester fra utenlandske selskap?
- Ja, de har fem års reklamasjonsrett. Vi i Forbrukerrådet er også pliktig i å megle i disse sakene. Likeledes vil Forbrukertvistutvalget kunne avgi rettslige, bindende vedtak i sånne saker. Her kan det selvfølgelig bli problemer hvis et utenlandsk selskap opphører sin virksomhet i Norge. Det er jo generelt mye vanskeligere å fremme krav mot personer i utlandet.
På spørsmålet om språket er et problem, bekrefter Halsos at det kan det nok være, men at med en standardkontrakt i bunn, vil kunden stille mye sterkere i ettertid hvis det skulle være uenighet om hva avtalen egentlig innebærer.
Martin Halsos opplyser at markedet for utenlandsk arbeidskraft i mye større grad er etablert i andre deler av landet, som for eksempel i Oslo. Utenlandske håndverkere er for eksempel et svært vanlig syn på Oslos vestkant i dag.
- Det er et spørsmål om geografi. Sannsynligvis vil vi få en slik utvikling her også.
Langt utanfor allfarveg og midt i hjartet av Hordaland ligg ei tikkande politisk bombe 
som kan velta heile nasjonen. Eit trojansk kongedøme inne i kongeriket Noreg. Blir Fusa eit eige kongedøme ved valet 12. september, vil verda garantert aldri bli den same igjen.
Morten Holmefjord er sjølve det revolusjonære subjektet, meiner Erling Fossen. Her er visekongen saman med prominente herrar i Fusa.
Publisert: 22. mai. 2005
Av Erling Fossen
Det er ikkje mykje lys og varme i det norske kongeriket for tida. Makta forvitrar. Globalisering, regionalisering, liberalisering, deregulering og framveksten av rettigheitstenking gjer ikkje det politiske handlingsrommet på nasjonalt nivå spesielt stort. Noreg er det einaste landet i Europa der det lokale sjølvstyret ikkje er lovfesta i Grunnlova. Mykje av den kommunale verksemda for rådmennene går ut på å pønska ut stadig nye elendeskildringar for dermed å få eit tynt lite sugerøyr inn i den norske pengebingen.
EIN TOPPBYRÅKRAT i Finansdepartementet forsvarte i ein mannsalder det sentraliserte Noreg med at vi hadde så lite vit at det ville føra til katastrofe av uante dimensjonar om dette vitet blei desentralisert. Slik tenkjer partia framleis. SV, Ap og Frp dannar ein fleirtalskoalisjon på Stortinget som garanterer for at staten skal suga til seg heile den verdiskapinga som skjer i lokalsamfunna, og stilla detaljerte og ubarmhjertige krav når dei skal leika Mor Godhjerta og gi noko av pengane attende. Denne herre- og trælsirkelen kan berre brytast ved at kommunane gjer opprør og nektar å følgja dei statlege forordningane.
Under leiing av Kommunenes Sentralforbund går det føre seg ei omfattande nyteikning av noregskartet. Fylka skal bort, og det skal bli danna landsdelsregionar. I alle fall om dei raud-grøne får det som dei vil. Problemet for alle regionstilhengarane er at det ikkje finst sterke politiske krefter i regionane som tør utfordra staten. Heller ikkje på Vestlandet.
FOR EITT ÅR SIDAN arrangerte eg eit debattmøte i Bergen som skulle elda opp den vestlandske separatismen. I Terje Søviknes, Frank Aarebrot og Anna Elisa Tryti trudde vi at vi hadde funne tre utmerkte separatistar. For i Bergen finst separatistane. På advokatkontor langs Torgallmenningen, i badstover der dei kondisjonerte herrar møtest for å piska einannan med bjørkeris, blandar bergenssongen seg med separatisthymnen. Men ute i allmenta er det berre sytinga over Oslo som blir høyrd.
Frank Aarebrot er ein meister i å dra billige poeng om caffe latte-drikkande osloborgarar. Hans mantra om at 70 % av verdiskapinga skjer på Vestlandet, fører merkeleg nok ikkje til noko som helst slags handling. Vestlandsdraugen Anna Elisa Tryti skriv manifest der ho vekkjer Gulating til live. Velviljug finansiert av Sparebanken Vest, som håpar på å halda dei større bankane unna slik at dei får marknaden åleine. Os-ordførar Terje Søviknes på si side vil styrkja primærkommunane, men har inga tru på ei felles vestlandsk kraft.
Kanskje er det berre oslohatet som einar brushovuda på Vestlandet?
ALLE RADIKALE har leitt fånyttes etter det revolusjonære subjektet i vår tid. Fram til no: Viss Vestlandet er Noregs Baskarland, er Fusa Vestlandets Baskarland. Det som var eit kunstprosjekt utgått av visekonge Morten Holmefjord, transcendert og blitt langt farlegare, fordi folk i Fusa blir begeistra av Holmefjord. Fusa har verken dei økonomiske, kulturelle eller språklege føresetnadene for å bli ein eigen stat. Det finst heller ingen sterk Fusa-identitet. Men som Holmefjord så korrekt påpeiker i sin innleiingstale ved opninga til avgangsutstillinga ved Kunsthøgskulen i Bergen i 2003, så er historia om Fusa noko som blir skapt her og no. 
På vegen mot eit sjølvstendig kongedøme, det store, hårete målet, er det viktig å få gjennomført og innfridd nokre delmål rimeleg hurtig. Ei viktig symbolmarkering er å skaffa Fusa eit eige flagg. Kor herleg hadde det ikkje vore å vifta med det fusiske flagget når kommunen si store dotter Liv Grete Skjelbreid Poirée vinn VM? Det er inga lov mot at Fusa eller kva for eit lokalsamfunn som helst kan skaffa seg sitt eige flagg. Eit slikt flagg er naudsynt for å kunna feira ein eigen Fusa-dag.
DET ER BERRE LIBERALE dagdrømmarar som trur at politikk handlar om verdiar, idear og offentleg samtale. Strippa for all retorikk handlar politikk om territoriell makt. Kva hadde vel Noreg vore utan Evensen og Treholts slit tidleg på 70-talet, då dei sette ned dei norske grenseflagga til dei norske nybyggarane langt ute på kontinentalsokkelen slik at Noreg fekk sjølvråderett over olja?
1. januar 1964 blei Kommune-Noreg massakrert. Gamle kommunegrensar blei raserte med eit pennestrok, og Fusa mista ei av sine vakraste bygder, Bogstrand, til Os kommune. Kampen for å få Bogstrand tilbake må førast med alle middel. Revolusjonære kan skru opp kommuneskiltet til Fusa på grensa mellom Bogstrand og Os. La innbyggjarane i Bogstrand få høve til å feira Fusa-dagen og la dei heisa Fusa-flagget. Lag kommunekart der Bogstrand er teikna inn. Innfør ordninga med fusiske kroner der også.
DET ER NAIVT å tru at ei så radikal samfunnsendring som Fusa går inn for, ikkje vil bli møtt med mottiltak frå sentralmakta. Og viss sentralmakta blir utfordra kraftig nok, vil ho visa avmakta sitt sanne ansikt, militæret. Ingen kjenner Fusa som fusingane. Lokale geriljagrupper kan i årevis unngå blodige samanstøytar med sentralmakta og setta inn nådelause og hurtige angrep for så å trekkja seg tilbake igjen. Viss det kjem så langt, vil Holmefjord bli den nye subcommandante Marcos, som slost for meksikanske bønder sin rett til jord, men som er blitt eit symbol på motstandskampen mot dei store nasjonane og våpna deira; dei transnasjonale selskapa.
KONG HAAKON bad han om ei godkjenning frå folket før han blei innsett som konge. På same måte ber visekonge Morten Holmefjord om tillit til kongedømet sitt og ber veljarane i Fusa stemma over framtida til kongedømet 12. september. Vil ikkje meir enn to tredelar av dei som stemmer ved kongevalet at han skal oppretta Fusa som kongedøme, så abdiserer han. Dette må ikkje bli sett på som ein tom trugsel. Kvar regent i eit demokrati må ha legitimitet i folket, sidan han regjerer på folkets nåde.
Den ukrona visekongen av Fusa, Morten Holmefjord, blei hylla av folket då han fredag kveld sørgja for pompøs opning av avgangsutstellinga til Kunstakademiet. Saman med ordførar i Fusa kommune, Asbjørn Heidal, steig han ut av ein blankpolert limousin iført kongeuniform og fjør i hatten. Fusas fargerike flagg vaia lett i vinden, nasjonalsongen, Fusa-hymna, blei framført for fyrste gong, og ein stolt ordførar heldt tale for ein andektig folkemengd.
Viss Holmefjord får meir enn to tredels fleirtal, vil det få følgjer for lokaldemokratiet i heile verda. Stadig fleire kommunar og lokalsamfunn vil reisa flagg og krevja sin territorielle rett. Det som starta som eit kunstverk, er fyrstikka som tenner revolusjonen sine vardar over heile verda. Først på Vestlandet. Deretter spreier det seg til Noreg, Europa og til slutt heile verda når innbyggjarane i undertrykte lokalsamfunn krev sin rett.
Artikkelen står i full lengde i Syn og Segn nr 2/2005 og kjem i Visekongen i Fusa sin passpamflett som skal lanserast på Fusadagen 21. juni.
Morten Holmefjord alias Hans Eksellense Visekongen av Fusa, overrakte Liv Grete og Raphael Poiree æresborgerskap i Kongedømet Fusa i 2004, da de ankom Flesland.
Foto: Scanpix
Grunnloven i veien for Vestlandet
Grunnloven står i veien for næringsutviklingen på Vestlandet. Den opprettholder en gammeldags og stivbent måte å styre landet på, og trenger forandring.
Publisert: 03. jun. 2005 Ogne Øyehaug
Det er ingenting i veien med ambisjonene når styreformann Pål W. Lorentzen i Sparebanken Vest presenterer planene for grunnlovskonferansen i Grieghallen 14. og 15 november i høst: Grunnloven fra 1814 må endres, intet mindre.
Kongstanken for Lorentzen og banken er sterke regioner - og Vestlandet blant dem - kombinert med en svakere sentralmakt. Norge er for detaljstyrt fra Oslo, slik det er i dag.
- Vi tror en slankere stat med sterke regioner er bedre, sier Lorentzen. Han peker på den dårlige veiforbindelsen nord-syd på Vestlandet som et eksempel at politiske beslutninger ville vært annerledes om mer makt ble flyttet ut fra Oslo.
Sparebanken Vest er ikke alene om arrangere grunnlovskonferansen i Bergen.
Det står en bred og variert allianse bak ønsket om å ta Grunnloven opp til grundig debatt; Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, Redaktørforeningen, institusjonen Fritt Ord, Landsorganisasjonen (LO) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Sparebanken Vest.
Med et slikt arrangørkorps sier det seg selv at motivene for å ta grunnloven opp til debatt blir svært varierte. Temaene på konferansen spenner fra konsekvensene for demokratiet i et samfunn preget av terrortrusler og overvåking, til sosiale rettigheter og demokrati på arbeidsplassen
Professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen er opptatt av det han kaller misforholdet mellom de grunnleggende verdiene i det norske samfunn og hvor lite av disse verdiene som faktisk er nedfelt i Grunnloven.
- Det er et spørsmål om ærlighet og ryddighet, sier Bernt. Han mener det er problematisk at Norge ikke har bakt internasjonale konvensjoner inn i Grunnloven og mener det henger sammen med politikernes manglende vilje til å gi fra seg styring.
Hvordan kan for eksempel Kommunaldepartement så tvil om forpliktelsene til å sikre såkalte «ikke-returnerbare» asylsøkere livopphold, når Norge har forpliktet seg gjennom internasjonale avtaler?
- Vi har skrevet under på disse konvensjonene, sier Bernt.
Han trekker også frem til eksempler der grunnleggende viktige verdier står mot hverandre; ytringsfriheten og religionsfrihet, mot vern mot diskriminering.
Er det riktig å unnta trossamfunn fra likestillingsloven, for eksempel. Og bør ytringsfriheten verne også rasistiske ytringer? Dette er spørsmål der samfunn og politikere bør tore å veie interessene mot hverandre på nytt forbindelsen ved en revisjon av Grunnloven.
- Visse former for rasisme - for å snakke om det - er en så stor trussel mot enkeltmennesker at det er oppsiktsvekkende at man ikke har vært villig til å løfte dette opp på grunnlovsnivå, sier Bernt.
Det er tilsynelatende langt mellom Bernts vurderinger og Lorentzens bekymringer. Men bredden i angrepet på Grunnloven slik den står i dag kan være noe av styrken i den kommende konferansen - for en ting er Bernt og Lorentzen enige om: Grunnloven er laget for en annen tid.
Høyre har fått et uventet og vanskelig problem som krever en snarlig løsning før partiets enkeltsaker diskuteres. Det gjelder Høyres forhold til velgerne og det gjelder Høyres forhold til Frp.
Publisert: 17. jun. 2005 Av Dagny Hysing-Dahl
Begge deler er etter hvert blitt problematiske og opptar både medlemmer og velgere som mener de har et demokratisk krav på å bli hørt. Det er dessverre et faktum at også i Høyre er kløften mellom folket og dets representanter i politikken blitt dårligere. Valgkampen dreier seg altfor lite om velgernes ønsker og meninger. Dette skaper misnøye og bør ryddes opp i. Det er heller ingen hemmelighet at også i Høyre har holdningen til Frp til tider vært preget av usaklighet og uverdige utspill. Imidlertid bør dette nå ses på som et tilbakelagt stadium som ikke må forhindre et politisk samarbeid med mulighet til å skape et bedre og sunnere demokratisk styresett. Å påstå at slikt samarbeid ikke er mulig, er en fallitterklæring og røper manglende tro på egne ideer og idealer, noe som uvilkårlig svekker partiet. Den positive reaksjonen på Bergens ordfører, Herman Frieles henstilling til Høyre om å innlede samarbeid med Frp er en alvorlig tankevekker. Dersom Høyre velger å fastholde sin steile holdning til Frp (som nå er landets nest største parti) i stedet for å satse på samarbeidets positive styrke, viser dette respektløshet overfor velgerne med det resultat at mulighetene til å skape grobunn for en borgerlig regjering reduseres.
Dersom vi mener at det viktigste ved valget til høsten er å nå vårt mål, å gi landet en borgerlig flertallsregjering, må vi erkjenne at borgerlig samarbeid vil være en absolutt forutsetning. Det Norge trenger nå er at politikken heves opp på statsmannsplan. I den prosessen er det en nødvendighet og ikke en skam å kunne snu.
Norge ligger på europatoppen i pengestøtte til egen befolkning. En nordmann får inntil dobbelt så mye i trygder og sosiale overføringer som andre i Europa.
Publisert: 28. aug. 2005
Tron Strand
28. aug, 06:00
De sosiale overføringene til egen befolkning kostet 11.755 euro per innbygger i 2002. Det er 4.754 euro mer enn på Island, 4.658 euro mer enn i Finland, 2.427 euro mer enn i Sverige og 1.551 euro mer enn i Danmark.
Norge knuser med andre ord selv nordiske naboer i lukrative sosiale ordninger. Det norske samfunnet har ordninger som koster fra 12.400 til 38.000 kroner mer i året per innbygger enn det våre naboer nyter godt av.
Men en ting er at norske, sosiale ordninger koster langt mer enn det de gjør i våre nærmeste naboland. Vender vi blikket utover i Europa, blir forskjellene virkelig dramatiske.
Ifølge tall fra EUs statistiske byrå, Eurostat, koster norske sosiale ordninger over dobbelt så mye som i 14 av 25 EU-land. Norske ordninger koster 48.000 kroner mer per innbygger enn i Italia. De sosiale overføringene i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Østerrike, Nederland og Belgia er omtrent på linje med finske og islandske ordninger.
Bildet ser annerledes ut hvis målestokken er andel av brutto nasjonalprodukt (verdien av de varer og tjenester som produseres i et land i løpet av året.)
EU før utvidelsen (15 land), Norge og Island bruker mellom 20,1 og 31,3 prosent av BNP på sosiale overføringer. Her ligger Norge midt på treet med sosiale utgifter på 25,6 prosent av BNP, viser tall fra Nordisk statistisk årbok.
Piddien:
Piddien kom hem fra skulen en dag og ba fortvilet faren om hjelp te' di forb.... leksene. Selvfølgelig, svarte faren. I'kkje nokke problem. 'Ka trenger du hjelp te' gutten min?
- Piddien forklarte at de hadde fått to dager på seg til å definere kordan samfunnet henger sammen politisk og sosialt. Rett og slett hvordan det er bygd opp.
Faren var ikke like selvsikker lenger, men ville likevel gjøre sitt beste. 'Eg ska' gje' deg itt eksempel, sa han. Siden det e' 'eg så bidrar med Inntektene her i huset, så kan 'e g vere Kapitalismen. Din mor bestemmer og styrer alt, derme' e' hon Regjeringen. Hushjelpen (som os'så bodde i huset) arbeider hele døgnet, derme' kan hon representere Arbeiderklassen. Du min sønn, kan vere Folket, mens lillebror Bollemann (2 år) e' en ypperlig representant for Fremtiden. S'jønner du no 'ka 'eg mener? 'E du me'!? Nei, dette e' 'eg ikkje helt sikker på, men 'eg ska' sove på det, svarte Piddien.
Utpå natten våknet Piddien av at Bollemann hylte. Gjikk bort te' sengen, skjønte på lokten at nokke måtte gjorres med bleiene. Han gjikk og banket på foreldrenes rom, men ingen svarte. Han gjikk inn, bare for te' finne moren sovende. Han prøvde å vekke henne, men fikk ingen respons der i gården. Han gjikk videre te' hushjelpens rom og banket på der. Ingen svarte, og han prøvde te' gå inn. Men dorren var låst.
Gjennom nøkkelhollet kunne han se hushjelpen og opphavet inn i havet opptatt. Han dondret på dørren, men fikk ikkje respons. Irritert gikk han bare og la seg igjen, dro dynen over hovve' og sovnet. Neste måren va' alle samlet nere te' frokosten, og faren va' nysgjerrig på om Piddien hadde lert nokke av det gode eksempelet fra igår. Ja, svarte Piddien. No s'jønner 'eg kordan alt henger i'sammen, sa han. Vel, Ka venter vi på? La oss høre geniet tale, sa faren.
Piddien trakk pusten godt inn og begynte stotrende på utpust: Mens Kapitalismen høvler over Arbeiderklassen, sover Regjeringen, Folket blir helt ignorert - og Fremtiden, den e' full'ta' drit!
Valg i verdens beste land å bo i
Taktisk stemmegivning er helt naturlig i landet som topper FNs liste over verdens beste land å bo i.
Publisert: 11. sep. 2005
TRINE EILERTSEN
Vi aner allerede forventningen og smilene. For saken er klar: Det blir mest underholdning de første ukene etter valget hvis den såkalte borgerlige siden vinner valget. På den annen side, det blir mer underholdende på lang sikt hvis SV skal sitte i regjering i fire år.
Politisk debatt i verdens beste land å bo i handler ikke bare om politiske saker, om skattelette, konkurranseutsetting, fattigdom, gratis mat på skolen eller aktivt statlig eierskap. Det handler forbausende, eller skal vi si forutsigbart nok, lite om det. Vi er innom temaene sånn for syns skyld, og innimellom. Men den store debatten, i verdens beste land å bo i, handler om regjeringsspørsmålet. Hvem skal regjere med hvem, hvor mange mandater får alternativene på Stortinget, hva består egentlig borgerlig side av, og hva het han der vippekandidaten fra Kystpartiet igjen?
Det er og blir den store, og den eneste saken nå på tampen av valgkampen. Så til de grader har det vært saken, at vesle Venstre klarer å mobilisere tusenvis av velgere på den. Det vil si, mer enn Venstre er det noen pengesterke og nervøse Høyrefolk som har gitt en skjerv for å sikre at Venstre kommer over sperregrensen. Taktisk stemmegivning heter det. Budskapet når det nærmer seg D-dag er klart og tydelig: Det viktige er ikke hva vi gjør, men at vi kommer i posisjon til å gjøre det. Hva det nå måtte være. Og det virker.
Trine Eilertsen har fått mye skryt for sine velformulerte meninger i ledere og kommentarer. I 2003 ble hun tildelt J. W. Eides pris for fremragende journalistikk.
NEI TIL UD. Da Trine Eilertsen takket nei til praktikantstilling i UD og droppet toppjobben i Statoil for å bli journalist i Bergens Tidende, lurte faren hennes på om hun var riktig vel bevart.
Det er i grunnen lett å forstå. Norske velgere holder tross alt til i verdens beste land. Det har FN slått fast, for femte år på rad. Det er ikke så lett å samle innbyggerne i verdens beste land om en sak eller to som kan prege valgkampen, og som virkelig viser forskjellene mellom de politiske partiene. Det er vanskelig, fordi innbyggerne i verdens beste land ikke har ett eller to store problemer som de har til felles. Det måtte i så fall være hvordan vi skal bruke oljeformuen vår på fornuftig vis. Men det er noe naturlig og vakkert med at akkurat det ikke bringer de store følelsene og engasjementet til overflaten.
Men politikerne våre har prøvd. Med arbeidsledighet for eksempel. Men arbeidsledighet i 2005 er ikke som arbeidsledighet tidlig på 1990-tallet, da Norge ikke var verdens beste land å bo i. Den gangen kjente alle noen som hadde mistet jobben, og som ikke fikk ny jobb. Det rammet så godt som alle bransjer, og alle segment i samfunnet. Slik er det ikke nå. Nå rammer det noen bransjer, og noen steder i landet. Det er ille for dem det gjelder, men det store flertallet klarer ikke å engasjere seg i saken. Altså er det lenge siden vi hørte Jens eller Kjell Magne snakke om det som i vår ble fremhevet som en av valgets viktigste saker.
Men skole må jo være et tema for velgerne i verdens beste land. Det må mobilisere velgere, så stor som den saken har vært de siste fire årene.
Tja. Da skoleelevene skulle si hva de synes, var det skolepartiene Høyre og SV som tapte. Enten har begge de tydeligste skolepartiene mistet troverdighet blant dem som faktisk er i skolen. Eller så er ikke elevene egentlig så opptatt av skole som vi skulle tro.
Men fattigdom, da. Fattigdom må jo være et tema som er egnet til å sjokkere og skape ubehagsfølelse blant menneskene som, tross alt, bor i verdens beste land. Men, nei. Statsministeren innrømmet forsiktig at regjeringen ikke har gjort nok de siste fire årene. Det er ikke særlig kontroversielt å være enig i det. Det er bare det faktum at det tross alt finnes flere fattige i andre land, som gjør at pletten på rullebladet til verdens beste land å bo ikke blir styggere. Dessuten er ikke de fattige mye å regne med på valgdagen. Det er få stemmer å hente der. Og tenk hvis noen skulle foreslå å kutte i en velferdsordning for det store flertallet for å sørge for mer til de fattige. Det skulle tatt seg ut - det ville jo rammet dem som faktisk går og stemmer. Så det er like greit å la saken ligge. Det kan sikkert målebyråene, som partiene vedgår å benytte seg av når de kjører ut politiske saker, bekrefte.
Da er det bare regjeringsspørsmålet igjen. Da er det ikke så rart om noen Høyrevelgere, som sannsynligvis for lengst er begynt å plages med søvnløse netter med tanke på en finansminister fra SV, tar grep, som det heter. Det er heller ikke så rart at SV beskylder Høyre for bevisst å sabotere de unge velgernes mulighet for å stemme, slik at de kan ramme SV. Særlig vakkert er ingen av delene. Desperat er det definitivt. Men det understreker bare at det viktigste nå er å komme i posisjon, så får velgerne finne ut hva det vil innebære etter 12. september.
Det kan ta sin tid, men underholdende vil det bli. For tenk hvis det blir borgerlig flertall i morgen. Borgerlig i betydning Høyre, Venstre, og KrF. Ja, og så Frp. For de regnes jo inn på borgerlig side, selv om ingen av de tre andre vil vedkjenne seg det. Eller vil de det? Når det kommer til stykket? Det blir riktig artig å følge med på hvor viktig personen Kjell Magne Bondevik er oppi det hele. Det spørs hva velgerne vil synes om at et borgerlig flertall går i opposisjon fordi Bondevik ikke får være statsminister. Det spørs hva Venstre, Høyre og KrF også synes om det. Når det kommer til stykket.
Med rødgrønt flertall blir det neppe så underholdende. I begynnelsen i hvert fall. Der vil det trolig ta seg mer opp når regjeringsplattformen skal snekres, og kompromissene skal inngås. Ikke minst skal det første landsmøtet i SV etter at regjeringseventyret har vart en stund, bli en stor anledning. Da skal alle de som allerede er bekymret for hva protestpartiet SV må gi i samarbeid med den gamle erkefienden Ap fortelle hva de synes om partiledelsen, og utvanningen av partiprofilen.
Når dramaet når de store høyder, i høst, eller om en stund, er det greit å huske på det. Uansett hvem som styrer, så skjer det hele i verdens beste land å bo i.
- Hagen som en fanatisk fører
Lars Sponheim (V) mener Carl I. Hagens seierstale valgnatten hadde «førerpreg» og var fanatisk, forførerisk og skremmende.
Publisert: 15. sep. 2005 FØRER?: Carl I. Hagen.
- Da jeg så Hagens tale til sin valgvake, var det noe sånt forførerisk over den som fikk meg til å bli skikkelig skremt, sier Venstre-leder Lars Sponheim til VG.
Han sier det var noe ved talen som for ham var helt fremmed i forhold til det han er vant med i det demokratiske Norge.
- Det var noe religiøst, et slags førerpreg over ham, uten å gå lenger enn det, som jeg må si skremte meg lite grann. Og det vet jeg det var mange andre som ble også. Det var noe fanatisk over det, sier Sponheim til avisen.
Internasjonalen
(norsk bokmål)Opp, alle jordens bundne trelle!
Opp I, som sulten knuget har!
Nå drønner det av rettens velde,
til siste kamp det gjøres klar.
Alt det gamle vi med jorden jevner:
Opp slaver, nå til frihet frem!
Vi intet var, men alt vi evner,
til rydning for vårt samfunnshjem
I høyden vi ei frelse venter
hos guder eller fyrsters flokk.
Nei, selv i samling vi den henter:
i fellesskap vi vinner nok.
Alt det stjålne tilbake vi krever,
og for vår ånd et frihets vern!
Vår egen hammer selv vi hever,
og slår, mens vi har varme jern.
Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.
Og fri for plikt den rike føyes;
mens ringhets rett ei finner sted.
Lenge nok vi ligget har i støvet:
Vi stiller likhets krav mot rov.
Mot alle retten skal bli øvet,
slik vil vi ha vårt samfunns lov.
De fyrster har oss slemt bedraget,
Fred mellom oss, foruten svik!-
Mot tyranni vi retter slaget,
mot krigen selv vi fører krig!
Kast geværet, la rekkene brytes!
Deres helter vi slett ikke er.
Og mordbud ikke mer skal lydes,
på brødre vi ei skyter mer.
Arbeider, bonde, våre hære
de største er, som stevner frem!
Vår arvedel skal jorden være,
vi sammen bygge vil vårt hjem.
Som av rovdyr vårt blod er blitt suget,
men endelig slår vi dem ned.-
Og mørket, som så tungt oss knuget,
gir plass for solens lys og fred
Så samles vi på valen,
seiren, vet vi, at vi får!
Og Internasjonalen
skal få sin folkevår!
Olav Kringen (1867-1951) 1904
Ved å klikke på *flagget over kan du lytte på "Internasjonalens" tolking på flere språk i mange land og verdensdeler. Lytt spesielt til tolkingene på finsk, gresk japansk og viethnamesisk, samt tolkingene til Peete Seeger og Wader...
*Linken inneholder mye annet stoff i tillegg.
" "Internasjonalen" er arbeidernes sang. Den er det våknende
proletariats hymne, den er en entusiastisk
forherligelse av organisasjonsideen, den er et uttrykk for
arbeidernes gleder, forhåpninger og harme." ...
Internationalen / ord av E.Pottier ; musik af Degeyter ; oversat fra fransk af Olav Kringen .
USAs president George W. Bush har ifølge NRK avslått en forespørsel fra statsminister Jens Stoltenberg (Ap) om å møtes i Det hvite hus.
Jan Stian Vold
Publisert: 02. mai. 2006
Årsaken er ifølge kilder i regjeringsapparatet at Stoltenberg har ført en USA-kritisk linje siden han overtok makten, melder NRK.
Stoltenberg har blant annet besluttet å trekke norske soldater ut av Irak, mens finansminister Kristin Halvorsen (SV) har oppfordret til boikott av Israel.
– Jeg er nok redd for at telefonsamtalen Stoltenberg hadde med Bush i høst, som amerikanerne oppfattet helt annerledes enn hva som ble redegjort for her hjemme, kan ha satt sine spor, sier tidligere utenriksminister Jan Petersen (H).
Ifølge major og forsker ved Institutt for forsvarsstudier, Tormod Heier, hadde norske statsledere tidligere nærmest fri adgang til USAs president.
– Ansatte både i Pentagon og State Departement sa at Norge var det landet i Europa som kunne ringe på dagen og få en bilateral samtale, sier Heier.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, Janne Haaland Matlary, mener avvisningen av Stoltenberg nå viser at Norge er ute av den innerste kretsen også i NATO.
– Mine kontakter i NATO og Washington sier Norge var i den aller innerste gruppen i NATO, at vi var en selvsagt partner i denne indre sirkelen sammen med amerikanerne. Nå opplyser disse kontaktene at det er vi ikke lenger, sier hun.
Retorikk-Kjeldsen får pes for Ap-råd
Førsteamanuensis Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen har hamna på glattisen for rådgjeving til Ap i debatt med Frp. Nå får saka etterspel.
Vidar Ystad
Publisert: 18. mar. 2006
Saka er nå teken opp på politisk plan og mellom Kunnskapsdepartementet og Universitetet i Bergen.
Venstre-leiar Lars Sponheim sendte i går brev til kunnskapsminister Øystein Djupedal om saka. Han krev svar på kva slags regelverk som gjeld for tilsette om bruk av ressursane på universiteta til å ta private, betalte oppdrag.
Mange spørsmål
I går ettermiddag fekk departementet oversendt ei skriftleg forklaring frå Kjeldsen og frå fakultetet.
- Vi har gått inn i denne saka etter at det er skapt inntrykk av at det har skjedd ei uheldig rolleblanding. Om det har skjedd, vil vi seie oss leie for det. Førebels har vi ikkje konkludert. Det vil ta litt lengre tid, seier universitetsdirektør Kåre Rommetveit.
I går sa Kjeldsen seg lei for at han ikkje hadde klargjort at han ikkje uttalte seg i eigenskap av universitetstilsett.
Av orienteringa frå Kjeldsen går det fram at han i år mellom anna har halde kurs i taleskriving for Nærings- og handelsdepartementet. I fjor hadde han tilsvarande kurs for Ap.
Rommetveit opplyser at Universitetet i Bergen sidan i fjor haust har arbeidd med eit etisk regelverk for tilsette, som skal hindre at det oppstår moglege rollekonfliktar.
- Endringar i samfunnet har ført til at det blir større forventningar til universitetstilsette. Det har samanheng med kommersialisering, krav om at tilsette skal uttale seg til media og spele ei aktiv rolle i samfunnsdebatten.
- Integriteten øydelagd
Ein som ikkje er i tvil om at det har skjedd ei rolleblanding, er Frp-formann Carl I. Hagen. Til Bergens Tidende seier han:
- Denne saka minner meg om den forskingsskandalen som vart rulla opp ved Rikshospitalet for ikkje lenge sidan. Under dekke av uavhengig fagleg kompetanse knytt til Universitetet, kjem Kjeldsen med vurderingar av kven som har mest å fare med og vinn TV-debattar. I det løynde har han vore rådgjevar for Ap. Etter dette er integriteten hans heilt øydelagd. Det må vere ei sak for arbeidsgjevaren hans, Universitetet i Bergen.
- Denne saka bør også sette ein støkk i alle redaksjonar som nyttar såkalla objektive kommentatorar til å felle dom i politiske spørsmål. Eg trur folk flest etter dette vil oppleve det som at såkalla ekspertar ikkje er nøytrale men held seg inne med makta, seier Hagen.
Sjølvkritisk Kjeldsen
I dag seier Kjeldsen til BT:
- Eg skulle kanskje ikkje ha delteke i vurderingane av TV-debattane i etterkant. Men eg står inne for dei råda eg gav i dokumentet. Dei som les kva eg faktisk har skreve, slik alle nå kan, vil sjå at eg rår til å vere positiv, sakleg og handlingsorientert, fokusere på eigne saker og løysingar. Eg har ikkje sagt eller skreve at det gjeld å framstille Siv Jensen som surpomp. Aftenposten si framstilling er vridd.
Notatet var stempla «konfidensielt». Han forklarar at det var heilt naturleg ettersom det var eit strateginotat.
- Når ein lagar eit strateginotat har ein ikkje lyst til at motparten skal få fatt i det. Men etter det som nå har hendt, er det for min del bra at heile notatet har kome ut. Slik kan alle sjå at eg oppfordrar til å snakke om eigen politikk.
Lærepenge
- Men korleis kunne du finne på å gje deg til å kommentere TV-debattane i etterkant?
- Eg tenkte ikkje nøye nok over det.
- Men er ikkje dette ganske elementært?
- Jau, det er vel det.
- Du har fått ein skikkeleg lærepenge nå?
- Eg har vel det. Når dette er sagt vil eg seie at eg sa like mykje godt om Siv Jensen som om Jens Stoltenberg etter TV-debattane.
- Eg er ikkje Ap-mann, forsikrar Kjeldsen. Eg har berre utførd eit oppdrag. Eg har uttala meg om faget mitt. Eg har ikkje noko politisk engasjement, seier han.
- Eg har også avtale om å halde retorikk-kurs for Unge Høgre. Men det blir vel neppe aktuelt etter dette, seier han.
Kjeldsen opplyser at han i fleire år har hatt eit firma, Kjeldsen Kommunikasjon. Han seier det har vore ein praktisk måte å ordne fakturering på i samband med oppdrag han har hatt.
-
Disse skal avgjøre din fremtid
Klikk foto les saken
Samleside: Alt om valget
Spår nedtur for Frp
Mener Frps nedturen kan bli kjapp og brutal
BA.21.04.2006
Norske styrker har tatt krigsfanger
Norske styrker har tatt krigsfanger i Afghanistan. Det bekrefter statssekretær Espen Barth Eide (Ap) i Forsvarsdepartementet.
Publisert: 06. des. 2005
Under et Amnesty-seminar i Oslo tirsdag innrømmet Barth Eide at norske styrker har vært med på å ta krigsfanger, men han vet ikke helt hvor mange det er snakk om.
– Jeg har ikke noe tall på det, men det er klart vi har deltatt. Det er en naturlig del av jobben i Afghanistan, som i andre internasjonale operasjoner, sier Barth Eide til TV 2.
Ifølge TV 2 er det første gang norske myndigheter bekrefter at det er tatt krigsfanger i Afghanistan. Barth Eide sier at norske myndigheter etter beste evne forsøker å følge opp det som skjer med fangene, men at det ikke alltid er mulig.
Han understreker at Norge fra årsskiftet vil delta i operasjoner gjennom NATO, FN eller EU og at deltakelsen i Enduring Freedom blir avviklet.
– Dette er formelle organisasjoner hvor vi har et kollektivt ansvar for hvordan dette skjer, og hvor vi selv bygger opp rutinene som gjelder. Disse problemstillingene har kanskje særlig vært aktuelle i forhold til det vi kaller koalisjoner av villige, sier Barth Eide.
Han understreker at han ikke vil uttale seg om de norske spesialstyrkene som har deltatt i Enduring Freedom, men at alle som blir anholdt av norske styrker, har krav på å ikke bli utsatt for tortur.
Lederen for Amnesty Norge, Petter Eide, synes det er uakseptabelt at norske myndigheter ikke en oversikt over hvor mange krigsfanger norske styrker har tatt. Han krever at Forsvarsdepartementet straks rydder opp i dette.
– Det er slik at det land som tar fanger, «eier» disse fangene og skal sørge for at de behandles i tråd med folkeretten. Norge må ha garantier for at fangene ikke utsettes for tortur eller umenneskelig behandling, sier Eide.
Grunnlovskonferanse i Bergen
I dagene 14. og 15. november 2005 vil det finne sted en grunnlovskonferanse i Grieghallen i Bergen. Konferansen - som i prinsippet er åpen for alle - setter en rekke konstitusjonelle og demokratiske prinsipper under debatt.
Publisert: 28. okt. 2005 
Pål W. Lorentzen er høyesterettsadvokat
Det norske samfunnet er inne i dyptgripende endringsprosesser. Daglig registrerer vi utslag av dette, selv om vår forståelse av utviklingen lett får et tilfeldig og fragmentarisk preg. Den teknologiske revolusjonen, kunnskapsrevolusjonen, den økonomiske og politiske utvikling, knytter nasjonene stadig nærmere og påvirker vår hverdag på ulike måter. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan vi skal møte de mange utfordringer. Det vi imidlertid vet med sikkerhet, er at endringstakten ikke vil avta. Dynamikken i samfunnsutviklingen vil bare øke.
Endringsprosessene påvirker forholdet mellom samfunnets medlemmer innbyrdes. Utviklingen påvirker også statens utøvelse av makt og myndighet. Et stadig mer komplekst samfunn reiser viktige rettssikkerhetsspørsmål og berører samfunnets muligheter for innsyn og kontroll med maktutøvelsen. I videste forstand er det spørsmål om det norske demokratiets innhold og funksjonsdyktighet i en ny og krevende tid.
Det er en rekke spørsmål som kan stilles:
Hvordan sikre et reelt demokrati?
Hva med velferdsstatens fremtid?
Hvordan opprettholde innsyn og demokratisk kontroll med den makt - økonomisk og politisk - som utøves over samfunnets medlemmer?
Hva med den maktutøvelse som begrunnes med beskyttelse mot fiendtlige stater, terrorister eller organisert kriminalitet? Hvor langt kan vi gå i retning av tiltak til beskyttelse av vår samfunnsform uten å komme i konflikt med de verdier vi ønsker å beskytte?
Hvordan motvirke forvitringen av folkestyret ved at «... beslutninger som former samfunnsutviklingen i økende omfang (blir) fratatt politikernes ansvarsområde og gitt til ikke-folkekontrollerte organer?». (Thomas Chr. Wüller i Aftenposten 30.9.2005)
Hva skal være vårt forhold til Europa og verden der ute? Er det riktig fortsatt å stå utenfor EU? Er det en hensiktsmessig ordning å betale for markedsadgang med implementering av lovbestemmelser som vi ikke har noen innflytelse over?
Det fundamentale spørsmål er imidlertid:
Hvordan bør vi utforme våre nasjonale styrings- og beslutningssystemer for å opprettholde Norge som et demokratisk og attraktivt samfunn for de kommende generasjoner?
Landets styrings- og beslutningsstrukturer utspringer i stor grad av samfunnsforhold som ligger langt tilbake i tid. Slike systemer er imidlertid ikke naturgitte. Innenfor en samfunnsutvikling der endringer, ikke minst de endringer som kommer utenfra, inntrer i høyt tempo, vil det være av fundamental betydning for omstilling at politiske beslutninger kan skje raskt, at beslutningsorganene har den nødvendige kompetanse og legitimitet, og at den nødvendige fleksibilitet knyttes til de avgjørelser som treffes. Dagens fragmentariske og sterkt sentraliserte forvaltnings- og beslutningsstruktur representerer et økende problem for landet.
Motstykket er integrering av samfunnet som skjer nedenfra og opp - ikke ovenfra og ned. «Nærhetsprinsippet» - en minst mulig avstand mellom beslutningsorganet og borgeren - vil stå sentralt i de nye styringsstrukturer som foreslås. Et mer avstemt samspill mellom regionale og sentrale beslutningsorganer oppfattes i dag av et politisk flertall som en meget viktig reform for det norske demokratiet. Men vil staten avgi makt til regionene?
Da fedrene på Eidsvoll utarbeidet Grunnloven i april- og maidagene 1814, var de også påvirket av idealene i den amerikanske og den franske revolusjonen. I deres øyne var borgeren først og fremst et politisk vesen. Borgeren skulle engasjere seg og ta standpunkt til de store spørsmål i tiden ved deltakelse i valg. Borgeren var også valgbar til politiske ombud. Utviklingen har senere gitt de politiske partier et de facto monopol til å styre samfunnsutviklingen. Samtidig har fremveksten av velferdsstaten, særlig etter siste verdenskrig, påvirket innholdet i politikken. Stat og kommuner er i betydelig grad blitt tjenesteprodusenter innenfor helse- og eldreomsorg, utdannelse, samferdsel, kultur, planlegging og infrastruktur. Politikken er i økende grad blitt et spørsmål om innholdet i disse tjenestene, der borgerens ståsted nå er blitt forbrukerens.
Det er lite tvilsomt at disse endringer har ført til en avpolitisering av samfunnet, med konsekvenser for beslutningsprosessene rundt viktige politiske spørsmål. Økende deler av den norske befolkning - ikke minst ungdommen - anser politikk, politisk arbeid og oppslutning om politiske partier som uinteressant - og endog irrelevant.
Det politiske system - de politiske partier - opplever i dag en krise der en kan stille spørsmål om partienes legitimitet og politikkens evne til å styre samfunnsutviklingen. I et prinsipielt og konstitusjonelt perspektiv blir spørsmålet om hvordan det norske demokratiet kan vitaliseres og videreføres.
I et år hvor nasjonen Norge feirer sitt 100-årsjubileum for unionsoppløsningen med Sverige, er det betimelig også å vende blikket fremover og reise spørsmålet om en fornyelse av den norske forfatningen, ikke bare for å møte dagens og morgendagens store utfordringer, men like meget for å fange opp viktige endringer i samfunnsutviklingen som allerede har funnet sted. Det er egentlig forunderlig at disse spørsmål ikke er tatt opp til bred debatt for lenge siden, og er egentlig et uttrykk for den matthet som preger det offentlige ordskiftet i Norge.
Dette er bakgrunnen for at Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole, NHO, LO, Stiftelsen Fritt Ord, Norsk Redaktørforening og Sparebanken Vest har tatt initiativet til Grunnlovskonferansen i Bergen. Kjente aktører fra norsk samfunnsliv vil i foredrag, innledninger og paneldebatter belyse de store og grunnleggende spørsmål - hvordan opprettholde og utvikle et livskraftig demokrati i en ny tid.
Debatten i Bergen bør danne utgangspunktet for en fornyelsesprosess - og et fornyelsesprogram - for det norske samfunn og nasjonen Norge i årene som kommer. Spørsmålet blir:
Hvem tar ansvar for prosessen videre?
- Vi har ingen andre motiver for Den Nye Opera enn å sørge for at Bergen ikke går glipp av betydelige statlige midler til operavirksomhet, sier styreleder Pål W. Lorentzen.
Marie Aubert Finn Bjørn Tønder
Publisert: 10. aug. 2006- Tro du meg. Vi vil bare Bergens beste. Og vi er lei av å bli mistenkeliggjort for å ha en annen agenda enn den vi vitterlig har, sier Pål W. Lorentzen til Bergens Tidende.
Han forklarer opprettelsen av Den Nye Opera på denne måten: - Både i stortingsmeldinger og på annen måte har staten i flere år signalisert en betydelig økning av midler til operavirksomhet utenfor Oslo. Men samtidig har det vært understreket at operamiljøene i hvert distrikt må samordnes og at de store kulturinstitusjonene må være med i en slik virksomhet.
- I Bergen har situasjonen vært den at vi har hatt to ulike operamiljøer som har kjempet om de samme offentlige kronene. Staten har registret dette, og bedt de statsstøttede organisasjonene i Bergen bidra til en forening av miljøene. Det er egentlig det vi har gjort nå, etter at Bergen fikk skriften på veggen, sier styrelederen i Harmonien og i interimsstyret for Den Nye Opera.
Tok initiativet
Lorentzen forteller at Harmonien, Den Nationale Scene, Festspillene i Bergen og Grieghallen gikk sammen for å få etablert en ny opera som kunne forene miljøene og sikre Bergen økte statlige midler. - Penger som ellers ville ha gått til Trondheim.
- Vårt håp var å få med både Opera Vest og Vest Norges Opera (VNO). Nå synes det klart at Opera Vest integreres i den nye operaen. Jeg har også fått et brev fra styrelederen i VNO, Oddmund Søilen, der det åpnes for et samarbeid. Men samtidig understrekes det at VNO vil fortsette å være en egen organisasjon. Slik jeg ser det kan det kanskje være den beste løsningen.
LOVER: Arkitekten bak Den Nye Opera i Bergen, Pål W. Lorentzen + hans hund, han forsikrer at det ikke finnes en skjult agenda.
ARKIVFOTO: RUNE SÆVIG
- Hvorfor det? Er ikke poenget å få med alle da?
- VNO har signalisert samarbeid på den måten at vi ikke skal konkurrere om spilletidspunkter, at vi ikke skal tråkke i bedene til hverandre, men det er kanskje ikke så lett å integrere en organisasjon som består av svært mange frivillige. De vil bevare egenarten sin. Og vi har forståelse for det. Men jeg vil slett ikke utelukke et samarbeid som betyr at vi kan bruke Bergen Operakor og andre under VNO-paraplyen i Den Nye Operas oppsetninger.
- Det er det imidlertid opp til Den Nye Opera å avgjøre. Vi som tok initiativet er bare fødselshjelpere. Nå operaen blir etablert skal operasjef og andre ansettes. Og nytt styre etableres. Hensikten er imidlertid å produsere lokalt, og vi har allerede viktige krefter med, blant andre Bergen Filharmoniske Orkester, Opera Vest og operaekspertisen til festspilldirektør Per Boye Hansen og andre.
Fortsatt to miljøer
- Men er egentlig noe forandret? Betyr ikke bare dette at det fortsatt er to operamiljøer i Bergen?
- Nå er det er egentlig et spørsmål om muskler. Og det er opp til staten hvor store muskler Den Nye Opera skal få. Signalene fra staten tyder på at Den Nye Opera kan bli vital, sier Pål W. Lorentzen.
Tidligere styreleder i Vest Norges Opera, Eva Grimstad, sier hun er rystet over at kulturminister Giske nå prioriterer Den Nye Opera. - Det er også underlig at Harmonien, som alltid har vært uvillig til å samarbeide med Vest Norges Opera, nå går i spissen for en ny opera, sier hun.
Daglig leder i Opera Vest, Stein Olav Henrichsen, er ikke overrasket over Trond Giskes utspill i BT i går. - Staten har jo krevd at den tunge profesjonelle infrastrukturen må delta hvis staten skal være med å finansiere opera.
- Jeg gleder meg over det som har skjedd nå, men håper Vest Norges Opera også blir med i samarbeidet, sier festspilldirektør Per Boye Hansen, som ikke utelukker samarbeid mellom lokalt operamiljø og Festspillene i fremtiden. - Men da må det bli med Den Nye Opera, sier han.
Norske millioner til palestinsk elite
Norge har gitt over fire milliarder kroner i bistand til palestinerne siden Oslo-avtalen ble undertegnet.
Atle Andersson
Publisert: 23. apr. 2006
* Mange palestinske politikere har brukt bistanden til å berike seg selv, fastslår seniorforsker Inge Amundsen ved CMI.
* Det har vært politisk ukorrekt å kritisere bruken av Palestina-bistanden, mener Transparency International Norge.
Konflikten om den norske bistanden til de palestinske selvstyremyndighetene handler om overføringene skal legges på is inntil valgvinner Hamas anerkjenner staten Israel og tar avstand fra vold.
Men hvordan har palestinerne forvaltet de norske bistandsmilliardene etter 1994?
- I mange år skjøv norske politikere den omfattende dokumentasjonen på utstrakt korrupsjon i de palestinske selvstyreområdene under teppet. Det var rett og slett ikke politisk korrekt å ta opp misbruket av norske bistandspenger. Man lukket øynene for det faktum at penger havnet på avveier, sier generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge. Antikorrupsjonsorganisasjonen har i flere år kritisert vanstyre og korrupsjon i de palestinske områdene.
I egen lomme
- Tror du norske myndigheter ville latt det samme misbruket passere hvis det dreide seg om et annet land, for eksempel Zimbabwe?
- Det er et interessant spørsmål. Jeg tror Norges fredsrolle kan ha påvirket holdningen til pengebruken i de palestinske områdene. Men myndighetene må stille de samme krav om bekjempelse av korrupsjon og oppbygging av rettsstat til alle land, sier Borgen.
Som tidligere generalsekretær i Amnesty International Norge, har Borgen også vært opptatt av grove brudd på menneskerettighetene med drap og tortur under det han kaller «Arafat-staten».
- Palestinske ledere har stukket enorme beløp i egne lommer. Store summer havnet også hos Arafats kone, Suha, i Paris, sier Borgen.Han mener bistanden bidro til oppbygging av en palestinsk elite som fjernet seg fra folket.
- Når det skjer, øker også sjansen for ytterligere misbruk fordi eliten blir mer opptatt av å skjerme egne økonomiske interesser, sier Borgen.
Bistandsyndlingen
Bare i 2004 mottok palestinerne 2 milliarder dollar, rundt 14 milliarder norske kroner, i internasjonal støtte. Mye av bevilgningene skulle brukes mot den sosiale nøden forårsaket av det israelske strupetaket på de palestinske områdene.
Fattigdommen blant vanlige palestinere er blitt større etter at Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993, i en periode der den samlede bistanden fra det internasjonale samfunn, inkludert Norge, har passert femti milliarder kroner.Mange palestinere har aldri sett snurten av giverlandenes bidrag, men de har sett nye, store palasser skyte i været i sitt eget nabolag i lutfattige Gaza.
- Penger forsvant ned i det store sluket, uttalte Mohammed Dahlan, tidligere palestinsk innenriksminister, for et par siden.Palestinerne ble norske bistandsyndlinger fra 1993, etter rollen Norge spilte i forhandlingene om Oslo-avtalen. Rundt fire milliarder kroner i norsk bistand er gitt de siste tolv årene, i tillegg kommer flere hundre millioner i støtte gjennom internasjonale organisasjoner, særlig FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Norge har også ledet den internasjonale giverlandsgruppen til palestinerne.
Motsatt effekt
Ett av de edle motivene for den norske bistanden for Norge var å hjelpe fattige palestinere på Vestbredden og i Gaza. Men pengestrømmen var også politisk motivert: Økonomiske og sosiale kriser kunne styrke ekstreme palestinske krefter som var motstandere av fredsprosessen som Norge hadde investert så mye ressurser og prestisje i.Nå viser det seg at bistandsmillionene langt på vei har virket stikk i strid med hensikten.
- Bistandsgiverne kan indirekte ha bidratt til Hamas' valgseier gjennom å skape økt avstand mellom folket, og den vestlige bistandens yndlinger, sier den palestinske professoren Sari Hanafi.Seniorforsker Inge Amundsen ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) deler langt på vei oppfatningen om at korrupte makthavere la grunnlaget for Hamas-valgseier.
- Noen politikere brukte muligheten i bistandsoverføringene til å berike seg selv. Jo større kaken ble, desto mer havnet i lommene på palestinske ledere, sier Amundsen, som har forsket på korrupsjon i de palestinske områdene.
Ikke til ansvar
Særlig korrupsjonsutsatt er direkte budsjettstøtte, penger som giverne sender rett i statskassen i mottakerlandet. I Norges tilfelle er 20-25 prosent av bistanden til palestinerne blitt kanalisert som budsjettstøtte til selvstyremyndighetene. Hensikten var å bidra til palestinsk statsbygging.I sin studie konkluderer Amundsen med at den utenlandske bistanden har hatt stor innflytelse på omfanget av korrupsjon i de palestinske områdene. Bistanden utgjorde etter hvert halvparten av regimets inntekter, men palestinske ledere ble ikke stilt til ansvar for pengebruken på samme måte som hvis det var de lokale skattebetalernes penger som havnet på avveier. Til det var det for mange givere med ulike prioriteringer. Først i de siste 3-4 årene har giverne for alvor begynt å følge pengestrømmen tettere.
Den korrupte praksisen, en rekke store skandaler, sammen med et svakt domstolsapparat, bidro i sin tur til svekkelse av Arafat-regimets legitimitet, påpeker Amundsen.
Erkjenner problemet
- Det gjenstår å se om lederne av Hamas, som gikk til valg på streng Islam og kampen mot korrupsjon, blir mindre fristet enn de forrige makthaverne til å berike seg på bistandsmidler og selvstyremyndighetenes penger, sier Amundsen.Etter å ha sett gjennom fingrene med korrupsjon i flere år, er det Amundsens inntrykk at norske myndigheter nå tar problemet mer på alvor. Generalsekretær Jan Borgen i Transparency International Norge håper det stemmer
Djupedal stopper 150 skoler
Kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) stopper friskoler som allerede er godkjente av den forrige regjeringen.
Stortingsplassen kan ryke
BT-artikkelen om at Øystein Djupedal truet en partikollega, kan føre til at stortingsplassen ryker.
Publisert: 26. mar. 2007
I går skrev Bergens Tidende at Djupedal truet Snorre Valen med at karrieren ville ta en brå slutt dersom han gikk inn for Ingrid Fiskaa som nestleder i SV.
Både SV-leder Kristin Halvorsen og Djupedal selv anser saken som avsluttet, men ifølge Dagsavisen er det langt fra sikkert.
– Ikke avsluttet
På spørsmål fra avisen sier varaordfører i Trondheim, Knut Fagerbakke, at tiden vil vise om saken får konsekvenser for Djupedals gjennominasjon til Stortinget før valget i 2009.
– Så du utelukker ikke det?
– Det er ennå lenge til 2009, sier Fagerbakke til Dagsavisen.
Snorre Valen nøyer seg med å si at nominasjonsprosessen ennå ikke har startet.
Leder i Sosialistisk Ungdom, Kirsti Bergstø, anser ikke saken for avsluttet.
– Det er ingen tvil om at Djupedals handling var helt uakseptabel, sier Bergstø, som vil følge opp saken i de rette organer internt i SV.
Beskyldes for homohets
Mandag skriver VG at Øystein Djupedal i en diskusjon med daværende rådgiver i Finansdepartementet, Kaj-Martin Georgsen (H) en måned før valget i 2005, skal ha kommet med noe som ble oppfattet som homohets.
Djupedal, som da var nestleder i SV, skal ifølge avisen ha sagt at han ikke ville nøle med å sette i gang SV-apparatet og bruke det mot Georgsen og hans sjef Per-Kristian Foss at de er homofile.
– Det opplevdes både overraskende og skuffende. Jeg følte det ubehagelig der og da, men for min del har jeg lagt det bak meg, sier Georgsen, som fikk en unnskyldning av Djupedal to dager etter episoden.
Avviser trusler
Djupedal innrømmer at han blir veldig engasjert i politiske diskusjoner, men avviser at han har truet Georgsen og SV-kollega Snorre Valen.
– Jeg opplever noen ganger at argumentets kraft er så sterkt at jeg burde formulert meg annerledes. Men det er aldri min mening å såre noen, og hvis det har skjedd, ber jeg selvsagt om unnskyldning. Slik jeg har gjort ved disse to tilfellene, sier Djupedal.
FEDRELANSSALMEN
GUD SIGNE VÅRT DYRE FEDRELAND
Tekst: Elias Blix
Melodi: C:E:F: Weyse
Gud signe vårt dyre fedreland,
og lat det som hagen bløma.
Lat lysa din fred frå fjell til strand
og vetter for vårsol røma.
Lat folket som brøder saman bu,
som kristne det kan seg søma.
No er det i Noreg atter dag
med vårsol og song i skogen.
Om sædet enn gror på ymist lag,
det brydder då etter plogen.
Så signe då Gud det gode såd
til groren ein gong er mogen.
Radikalt:
Fjerner korset fra flagget
Kirkeminister Trond Giske tar konsekvensen av at andelen troende nå er nede i 29 prosent
(Innsendt av haraldbjellvag.com)-
Korset er strengt tatt et henrettelsesinstrumentet, og det var på høy tid å få det bort fra flagget, sa Giske i en kommentar da den nye versjonen ble lansert i statsråd i dag.
Publisert: 02. nov. 2006, 16:03
Av Lasse Settem
student
Det toppet seg for meg da jeg leste i VGs nettavis 28. oktober om Trond Giske og hans planer for 40-årsdagen den 7. november, som han har tenkt å feire på in-stedet Mecca i Oslo, på skattebetalernes regning.
Etter et tre timers kulturseminar beveger deltakerne seg en etasje ned, og starter feiringen av 40-årsdagen til Giske. Ikke lenger som deltakere på et seminar i regi av Kulturdepartementet, men som gjestene til privatpersonen Trond Giske.
Det er en tradisjon, med støtte i reglementet til Stortinget, at folkevalgte som fyller 50, 60 eller 70 år, får en feiring på statens regning, dog ikke når det fylles 40.
Og det er ikke småpenger det er snakk om. Ifølge sjefen på Mecca vil regningen for et selskap på rundt 130 personer utgjøre minimum 25.000 kr. Denne typen oppførsel er problematisk for Ola nordmann å svelge. For i Norge som i likhet med resten av den vestlige verden, øker politikerforakten jevnt og trutt. Valgdeltakelsen synker. Ministeren er med denne typen oppførsel med på å bidra til den økende forakten.
Genistreken til «griske Giske» er at omgangskretsen til kulturminister Giske, er den samme som privatpersonen Trond Giske. På denne måten kan ministeren først holde et tre timers seminar om kultur, for så å gjøre det hele om til en gedigen bursdags feiring.
For hvis man tar et lite tilbakeblikk, ser man at dette ikke er første gang Giske skor seg på skattebetalernes hardt opptjente penger. I perioden 2000-2001 var Giske statsråd, han var Kirke-, utdannings- og forskningsminister i regjeringen Stoltenberg.
Med stillingen fulgte en offisiell ministerleilighet i hovedstadens, og dermed Norges, dyreste bydel, Frogner. Men da Stoltenberg sluttet som statsminister og Giske mistet sin stilling som minister, tok det ham seks måneder å flytte ut av den statsbetalte leiligheten, og tilbake til leiligheten som Giske disponerer som stortingsrepresentant fra Sør- Trøndelag fylke. En leilighet han tjente gode penger på å leie ut mens han bodde på fasjonable Frogner.
Samtidig eide han en leilighet i Trondheim og enda en i Oslo. Begge disse ble leid ut for å spe på en relativt høy inntekt, noe han selvsagt har all rett til å gjøre. Men en kan spørre seg om det er etisk riktig av en offentlig tjenestemann å være utleier av fire leiligheter i et presset marked. Særlig når dette resulterer i at unge mennesker utestenges fra markedet som en direkte følge av dette.
I sommer skrev avisene om de folkevalgte og mobilbruk. Jonas Gahr Støre topper listen, tett fulgt av Giske. Det er selvsagt ingen som bruker mobilen flittigere enn utenriksministeren. De fleste av Gahr Støres kontakter og oppdrag befinner seg i utlandet. Men slik er det ikke med Giske.
Tanken på at denne mannen har statsministerambisjoner er skremmende. Og at han kaller seg sosialdemokrat er en skam for Det norske Arbeiderparti. En navneendring til Trond Griske ville kanskje vært på sin plass.
(!)
Søket ga 1 treff
Søket ga ikke treff i Gule Sider®, men det ga følgende treff i Telefonkatalogen™.
Damir Sireta
Saribakke 1, 1850 Mysen
mobiltelefon 476 05 832
Damir Sireta har bodd i Fristedet Norge siden 1998 (!)- 
Foto: Interpol Damir Sireta (43) var ettersøkt av Interpol for krigsforbrytelser, overgrep mot menneskeheten og drap. Bildet er tatt i 1997.
Serbisk krigsforbryter skjulte seg i Norge
(VG Nett) Damir Sireta, som skal ha henrettet 200 kroatiske krigsfanger, er pågrepet i Norge.
Serbia og Montenegro
RSS
Bloggerne skriver:
ET FRISTED FOR KRIMINELLE ?
Av JARLE BRENNA
Det var påtalemyndigheten i Serbia som mandag gikk ut og bekreftet at Sireta var tatt i Norge etter at han var etterlyst over hele verden, melder nyhetsbyrået AP.
Kripos bekrefter i en pressemelding at en Kroatisk borger, med Serbisk etnisitet sitter i varetekt i Norge. Pågripelsen skal ha skjedd 6. oktober.
Ifølge Kripos er bakgrunnen for varetektsfengslingen av Sireta en utleveringsbegjæring fra Kroatiske myndigheter.
Sireta skal ha vært med i en serbisk paramiltær gruppe, som er mistenkt for å ha deltatt i henrettelsen av 200 krigsfanger, på en gård nær byen Vukovar i Kroatia. Massedrapene skjedde i november 1991.
Han er dømt i Kroatia for å ha begått en krigsforbrytelse da han drepte en fange i Vukovar i 1991, opplyser Kripos.
Massegrav
De fleste av de som ble kidnappet i Vukovar ble løslatt, men 200 ble senere tatt til fange fra sykehuset og skutt ned nær grisefarmen Ovcara. Kroatene skal ha blitt delt inn i grupper på åtte før de ble meid ned med maskingevær og gravlagt i en massegrav.
15 andre soldater ble nylig dømt til fengsel opp til tyve år for deres deltagelse i den grusomme i henrettelsen.
Ovcara-saken er blitt sett på som en test på om Serbias juridiske system fungerer, og landets evne til å straffe de som var ansvarlig for krigsforbrytelsene under krigen på Balkan på 90-tallet.
(VG NETT 20.11.06)
EU: Dømte skal hjem, hvor de kommer fra
Danske statsborgere i danske fængsler og spanske statsborgere i spanske fængsler. Det er filosofien bag en ny lov, som EU's justitsministre nåede til enighed om på torsdagens rådsmøde i Bruxelles.
Fremover bliver det muligt for EU-landene at sende dømte udlændinge hjem til deres eget land for at afsone straffen, hvis det vel at mærke er medlem af EU. Det har også tidligere været muligt for lande at lave aftaler, men hidtil har både modtagerlandet og den dømte haft mulighed for at nægte overførslen.
- Hvor underligt det end måtte lyde, så er der faktisk nogle, der synes, det er udmærket at sidde i danske fængsler. Men ud fra et resocialiseringssynspunkt er det selvfølgelig bedre for dem at blive sendt hjem til deres eget land, hvor deres familier er, sagde justitsminister Lene Espersen (K) efter mødet.
Uden for aftalen står i første omgang Polen, der har fået en overgangsordning, så de ikke tiltræder aftalen før i 2015.
Norge står utenfor nytt politisamarbeid
Et nytt, stort og tett politisamarbeid er like om hjørnet i EU. Norge står så langt helt på utsiden.
Eystein Røssum
Publisert: 16. feb. 2007
* Felles tilgang til alle kjøretøysregistre i EU.
* Felles tilgang til alle fingeravtrykkregister i EU.
* Felles tilgang til alle DNA-registre i EU.
* Full utveksling av informasjon om hooligans og terrormistenkte.
* Ordninger for å la politifolk fra flere EU-land operere sammen, for eksempel ved store idrettsarrangementer.
Dette er noen av hovedpunktene i det nye og mektige politisamarbeidet som EU er i ferd med å utarbeide - så langt helt uten norsk deltakelse.
Utgangspunktet er den såkalte Prüm-traktaten, som ble inngått mellom syv EU-land i 2005. Traktaten var den gangen ikke en del av EUs avtaleverk, men siden har ytterligere ni EU-land sagt at de vil være med - blant annet Finland og Sverige.
Og i går ble alle EUs justisministere enige om traktaten bør bli en del av EUs regelverk, og omfatte alle de 27 EU-landene. Målet er å komme i mål med dette allerede til sommeren.
Videre enn Schengen
Prüm-traktaten skiller seg på vesentlige punkter fra Schengen-samarbeidet, der Norge er med.
Mens Schengen-avtalen skal støtte opp under de åpne grensene i Europa, med særlig vekt på å få tak i etterlyste personer, har Prüm-avtaleverket et mye videre formål: Det skal gi politiet bedre verktøy i kampen mot kriminalitet generelt.
Ikke minst blir DNA-registrene mer og mer viktige for politiets arbeid. Schengen-systemet har ingen slike opplysninger lagret.
Tyskland og Østerrike har allerede gitt hverandre gjensidig tilgang til de nasjonale DNA-registrene. Det skjedde i desember i fjor, og bare i løpet av åtte uker har tyske og østerrikske etterforskere fått 2900 treff ved søk i hverandres baser. 32 av treffene har vært knyttet til drapssaker, ifølge Tysklands innenriksminister Wolfgang Schäuble.
Norge har ikke bestemt seg
Mens Schengen-samarbeidet er bygd opp rundt en sentral, felles database - SIS (Schengen Information System) - er Prüm-samarbeidet basert på gjensidig tilgang til de nasjonale systemene.
Det gjør mengden av lagrede opplysninger mye større; en gullgruve for etterforskere, samtidig som spørsmålet om personvern kommer opp med full tyngde.
Fordi Prüm-traktaten ikke har vært en del av EUs avtaleverk, er det heller ikke blitt definert som såkalt «Schengen-relevant». Det gjør at Norge står helt på utsiden av utviklingen som nå skjer.
Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til om Norge skal prøve å komme seg med i det nye samarbeidet. Justisminister Knut Storberget har tidligere sagt at det virker interessant, og har luftet tanken om en prøveordning for Norden.
- Vi følger nøye med på det som skjer. Men det er ikke tatt noen politiske beslutninger på norsk side om hva vi ønsker oss, sier avdelingsdirektør Magnar Aukrust i Justisdepartementet.
Ikke minst vil vilkårene for deltakelse og muligheten for medbestemmelse være avgjørende. For nei-partiene SV og Sp, som begge har vært imot Schengen-samarbeidet, vil et så tett politisamarbeid med EU kunne bli tungt å svelge.
En norsk tilslutning vil også kreve at EU-landene ønsker å ha Norge med.
Politiet vil ha Norge med
Det er i politiet frykt for at en norsk utenfortilværelse kan ramme det tette og omfattende politisamarbeidet som i mange år har vært mellom de nordiske landene. Politimestre i Norden kan samarbeide direkte når de etterforsker saker, uten å gå omveien via departementene. Det samme gjelder for påtalemakten. Det er også et omfattende avtaleverk som legger til rette for utveksling av beviser.
Frykten er at Prüm-samarbeidet kan komme i veien for det eksisterende, nordiske systemet dersom både Sverige, Danmark og Finland blir med i den nye ordningen
Alle rikspolitisjefene i de nordiske landene - Norge inkludert - har derfor bedt om at de alle knyttes opp til Prüm-traktaten.
Storting, julebord og akevitt
Kanskje er akevitten på julebordene forklaringen på at Venstre nå i julebordstiden har fått flere stemmer for sine forslag enn de selv hadde regnet med.
STORTINGS-representantene er både konkurrenter og kolleger. Til hverdags er de politiske og personlige motsetningene ikke større enn at de fleste omgås på tvers av partiene på fritiden. De som har jobbet sammen, har derfor en hyggelig avslutning før jul, slik det er på mange arbeidsplasser.
STORTINGET HAR organisert arbeidet slik at det i to-tre uker rett før juleferien, er budsjettbehandling til langt på natt. Det er derfor blitt en praksis med at de komiteene som ikke har sine saker til behandling i salen, møtes for å ønske hverandre god jul i uformelle former, mens de fremdeles er på jobb.
AKKURAT DENNE DELEN av jobben er ikke særlig krevende. De må bare komme seg til stortingssalen og avgi stemme før møtet er slutt. Avstemmingsresultatet er normalt ikke spennende. Det er bestemt før debatten begynner. Representantene må riktignok holde orden på når de skal trykke på den røde og den grønne knappen på pulten. Kanskje er akevitten på julebordene forklaringen på at Venstre nå i julebordstiden har fått flere stemmer for sine forslag enn de selv hadde regnet med. Men det har ikke blitt mange nok stemmer til at Venstres forslag har blitt vedtatt.
DE FLESTE som har vært på julebord mens de ventet på avstemmingen, har hatt såpass dømmekraft i behold at de har holdt seg langt unna Stortingets talerstol. Det var der Frps nestformann, Per Sandberg, bommet. Han irriterte seg så grenseløst over enkelte innlegg i en debatt det ikke var meningen han skulle delta i, at han ba om ordet. Det skulle han ikke ha gjort.
SANDBERGS promilleopptreden på Stortingets talerstol havnet selvsagt i mediene. Siv Jensen ble så forurettet over det på Fremskrittspartiets og Sandbergs vegne at hun innkalte til pressekonferanse, der hun nektet å svare på spørsmål. Det er slik en sånn sak ikke skal behandles. Ved å rette anklager mot andre stortingsrepresentanter og medier, i stedet for å innrømme at Per Sandberg faktisk hadde oppført seg dumt på Stortingets talerstol, forstørret hun hans tabbe. Men medietabber gjør alle partiene hele tiden, så det er et sidespor i forhold til det saken egentlig gjelder.
FOR INGEN bør drikke alkohol i arbeidstiden, uansett. Stortinget, som er folkevalgt lovgiver, er også forbilde. Rikspolitikerne lever i en glassbolle, blir sett av alle gjennom mediene, og de har valgt det selv. Jeg vet ikke om noen arbeidsplass utenfor Stortinget der det ville blitt godtatt at medarbeidere gikk på byen og drakk akevitt og øl i arbeidstiden. Selvsagt er det vanskelig å skille mellom fritid og arbeidstid på Stortinget. Men det er det på mange arbeidsplasser.
STORTINGET kan ikke gi seg selv privilegier andre ikke har, og det burde Frp være de første til å forstå. Det gjelder ikke bare omgangen med alkohol. Redaktører og politikere som i sine kommentarer synes det var greit med akevitten, bare Per Sandberg hadde holdt munn og nøyd seg med å stemme, bør tenke gjennom sitt forhold både til akevitten, Stortinget og arbeidslivet en gang til.
Vil stanse politisk debatt på nettet
Ivrige studenter opprettet en nettside med håp om å invitere Jens Stoltenberg til debatt. Nå blir regjeringsadvokaten koblet inn for å stenge siden.
Irina Lee
Publisert: 01. feb. 2007
I oktober i fjor opprettet en gruppe studenter ved Det frie universitet i Berlin et diskusjonsforum på internett, der hvermannsen kunne sende inn spørsmål til den tyske regjeringen. Nettdebatten har tatt av, og staben til statsminister Angela Merkel svarer nå på de tre innleggene som har fått flest stemmer fra nettbrukerne hver uke.
Ikke klarert med SMK
Nå har webplattformen fått avleggere i syv europeiske land, deriblant Norge. Nettsiden direktetilstatsministeren.no skulle etter planen åpnes 7. februar.
- Vi ønsker å tilby vanlige folk en måte å kommunisere med ledelsen i landet på, sier en av de norske initiativtakerne, Peter Strassegger (22).
- Er dette klarert med Statsministerens kontor?
- Nei, men alle henvendelser vi får vil bli videreformidlet. Vi håper at oppslutningen blir så stor at det får politisk gehør, sier 22-åringen, som studerer psykologi ved Universitetet i Oslo.
Ulovlig domene
Fungerende informasjonssjef Trude Måseide ved Statsministerens kontor 
(SMK) bekrefter at hun ikke kjenner til den nye nettsiden. Etter å ha sjekket saken grundigere, opplyser hun om at bruken av domenenavnet direktetilstatsministeren.no ikke er lovlig.
-Tilsynelatende ser det ut som en kommunikasjonskanal som Statsministerens kontor står bak. Et slikt domenenavn kan ikke brukes lovlig av andre enn oss, sier Måseide.
Nå vil SMK ta affære for å oppheve bruken av denne nettadressen.
- Vi vil ta opp saken med regjeringsadvokaten, sier Måseide.
Hun legger til at Statsministerens kontor jobber med å utvikle gode kommunikasjonskanaler.
- Vi vurderer ulike kanaler hele tiden, og følger også med på hva som gjøres i utlandet. Foreløpig har vi valgt å ikke opprette en chatteside eller en dialogside. I så fall vil vi gjøre det i egen regi. Folk skal ikke villedes til å tro at noe er en offisiell side dersom der ikke er det, sier Måseide.
Kan gjøre butikk på domenestrid
Professor Jon Bing mener gruppen som står bak det omstridte domenenavnet www.direktetilstatsministeren.no bør vurdere å kreve penger for å skifte navn.
Irina Lee
Publisert: 06. feb. 2007
Torsdag ble det kjent at Statsministerens kontor vil koble inn regjeringsadvokaten for å hindre bruk av domenet www.direktetilstatsministeren.no.
Overrasket
Peter Strassegger (22) er en av initiativtakerne til nettsiden, som etter planen skulle fungere som en debattplattform mellom vanlige folk og landets politiske ledelse. Nettsiden er drevet på frivillig basis, og er partipolitisk uavhengig.
- Jeg er overrasket over at Statsministerens kontor reagerer på denne måten. Kanskje de vil skifte mening når de ser alle innleggene som er kommet, sier 22-åringen, som studerer psykologi ved Universitetet i Oslo.
Han har foreløpig ikke blitt kontaktet av noen i regjeringsapparatet. Likevel har han tatt sine forholdsregler. Inntil videre blir nettbrukere som besøker det omstridte domenet omdirigert til en annen nettadresse.
- Ettersom tilsvarende domenenavn blir brukt i andre europeiske land, håper vi å få lov til å beholde navnet. Men hvis det er ulovlig, må vi bøye oss for loven, sier han.
- Bør lytte til SMK
Professor Jon Bing ved Institutt for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo mener at studentene som står bak det omstridte domenenavnet bør lytte til ønskene fra Statsministerens kontor (SMK).
- Dette er ikke tiden for å gå i kjelleren og finne frem spaden for å grave skyttergraver. Hvis de etterkommer kravene, vil det sannsynligvis koste dem mindre nå enn senere, sier Bing.
Han mener likevel det ligger i kortene at studentene bør vurdere å kreve økonomisk kompensasjon.
- Det vil være omkostninger forbundet med et navneskifte. Da er det nærliggende å reflektere over hvorvidt man kan få en godtgjørelse. Men det vil ikke være snakk om en sum av stor størrelse. Jeg blir meget forundret dersom den oversteg 10.000 kroner, sier Bing.
Har ikke mottatt klage
Når det oppstår konflikter om domenenavn, kan saken enten bringes inn for rettsapparatet, eller behandles i Domeneklagenemnda. Leder Eirik Djønne opplyser at nemnden foreløpig ikke har mottatt noen klagesak vedrørende domenenavnet direktetilstatsministeren.no.
Ifølge regelverket er navnet «statsminister» reservert av nasjonale hensyn, i likhet med navn som «kongen», «storting» og «staten».
- Er sammensatte domenenavn, der et av disse navnene inngår, automatisk forbudt?
- Ikke nødvendigvis. Spørsmålet er om noen utgir seg for å være en offentlig myndighet ved å bruke et slikt domenenavn, slik at det foreligger en fare for forveksling, sier Djønne.
Nekter å legge ned omstridt nettside
Initiativtakerne til nettstedet direktetilstatsministeren.no er villige til å endre domenenavnet, men nekter å legge ned nettsiden.
Irina Lee
Publisert: 12. apr. 2007
I februar lanserte en gruppe studenter nettsiden direktetilstatsministeren.no, som etter planen skulle fungere som en debattplattform mellom vanlige folk og statsministeren. Statsministerens kontor (SMK) hadde lite sans for det private initiativet, og koblet inn Regjeringsadvokaten.
Kan straffes med fengsel
I midten av februar sendte Regjeringsadvokaten et brev til eieren av domenenavnet, med krav om at bruken måtte opphøre umiddelbart.
«Etter statens syn kan De ikke lovlig benytte domenenavnet, da det gjennom bruk av dette vil kunne skapes et inntrykk av at et offentlig myndighetsorgan står bak siden», heter det i brevet.
I brevet vises det også til straffelovens paragraf 328, der det blant annet heter at den som utgir seg for å inneha noen offentlig tjeneste kan straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder.
- Vi mener at vi vil ha en sterk sak dersom vi bringer dette inn for domeneklagenemnda. Alternativet er å bringe saken inn for domstolen, sier advokat Ole Wetlesen Borge ved Regjeringsadvokaten.
Statsministerens kontor har også reagert på nettsidens utforming. «Billedbruken av statsministeren kombinert med norsk flagg er egent til å skape inntrykk av at staten står bak siden», heter det i brevet fra Regjeringsadvokaten, som håndterer saken på vegne av SMK.
- Har ikke gjort noe galt
Psykologistudent Peter Strassegger er en av initiativtakerne til nettsiden. I går sendte han et skriftlig svar på henvendelsen fra Regjeringsadvokaten, hvor han tilbakeviser mye av kritikken.
«Vi er ikke enige i Regjeringsadvokatens postulater hva gjelder fortolkningen av norsk lov og kan ikke se at de påstander som fremsettes har juridisk dekning. Det er således vårt syn at en norsk domstol ikke ville gi SMK medhold i en eventuell sak», heter det i svarbrevet fra Strassegger og de andre initiativtakerne.
- Vi har fått en advokat til å se på dette, og han mener at det kan diskuteres hvorvidt dette er lovstridig. Vår holdning er at vi ikke har gjort noe galt. Uansett så har vi gjort det med gode intensjoner, sier Strassegger.
I brevet til Regjeringsadvokaten skriver initiativtakerne at de kan være villige til å legge ned det omstridte domenenavnet, men nettsiden vil bestå.
- Vi var kanskje naive da vi satte i gang dette, men jeg er sikker på at vi skal klare å komme til enighet med SMK også når det gjelder krav om re-design av siden. Vårt ønske er bare å opprette en kommunikasjonskanal mellom folket og statsministeren, sier Strassegger.
Han viser til at liknende nettportaler er etablert i åtte andre europeiske land.
- Tonnevis med kvikksølv ikke funnet
Ubåteksperten som deltok i arbeidet med å finne Fedje-ubåten, mener midtseksjonen med tonnevis av kvikksølv ikke er funnet. Kystverket er uenig. 
Vrakdelen som forsvant
Høyring om Fedje-ubåten
Fedje-ubåten fjernes ikke
Skjebnedag for Fedje-ubåten
- Fedje-ubåten kan heves
Mener Fedje-ubåten kan heves
Fedje-aksjonistene invitert til Oslo
Opp med ubåten, ned med Sellafield
Fedje i alle kanaler
Fedje-ubåten i Spørretimen
Uenighet om Fedje-ubåten
Nye tokt til Fedje-ubåten
28 mill. til ny sjekk av Fedje-ubåt
Så lenge vi ikke vet, er den savnede sentralen et stort usikkerhetsmoment
HANS CHR. KJELSTRUP, KOMMANDØRKAPTEIN
fakta
* Den tyske ubåten U 864 med en last på 65 tonn kvikksølv lagret i kjølen ble torpedert og senket den 9. februar 1945 like utenfor Fedje.
* Etter eksplosjonen delte ubåten seg i tre deler.
* De to største delene – for- og akterskipet ble funnet av KNM «Tyr» sommeren 2003.
* Kystverket og ubåtekspert hans Chr. Kjelstrup er uenige om midtseksjonen er funnet.
* Det er brukt flere titalls millioner kroner på å utrede alternative måter å fjerne miljørisikoen knyttet til de to største vrakdelene.
FORUNDRET: Kommandørkaptein Hans Chr. Kjelstrup (til høyre) mener at Kystverket ikke har forklart noe om den delen av vraket som ikke er funnet. ARKIVFOTO: MARITA AAREKOL
Tor Leif Pedersen
Publisert: 27. feb. 2007
- Så lenge vi ikke vet hvor midtpartiet er, kan vi ikke utelukke at det ligger enda en seksjon med kvikksølv utenfor Fedje i tillegg til de to vrakdelene som er funnet. Det er egnet til å forundre at det ikke er satset mer på å lete etter den savnede vrakdelen, sier ubåtekspert, kommandørkaptein Hans Chr. Kjelstrup ved Haakonsvern.
Kjelstrup var utpekt som Sjøforsvarets ubåtekspert til å bistå Kystverket de første par årene av kartleggings- og utredningsarbeidet om U 864. Han har ikke vært involvert i prosjektet de siste årene annet enn å svare på detaljspørsmål.
Si din mening: Hva bør skje med Fedje-vraket
Revet i tre deler
Sjøforsvaret spesialskip KNM «Tyr» har lett etter ubåten og fant de to vrakdelene i februar 2003. Dette fartøyet og en ubemannet undervannsfarkost fra KNM «Karmøy» har uten resultat gjort forsøk på å finne sentralen. I den delen av ubåtkjølen som ikke er funnet, kan det har vært opp mot 15 av de til sammen 65 tonnene kvikksølv U 864 hadde med seg på toktet til Japan, ifølge Kystverkets rapport.
Besetningen på den engelske ubåten «Venturer» rapporterte at de først hørte eksplosjonen etter at torpedoen deres traff den tyske ubåten. Deretter hørte de lyder av metall som ble brutt opp. Dette tyder på at ubåten ble revet opp da den sank.
Akter- og forskipet av U 864 er funnet like utenfor Fedje og er grundig undersøkt. Ut fra kartleggingene som er gjort av de to vrakdelene, er det beregnet at torpedoen som senket U 864, traff kommandoseksjonen midt i ubåten. 10-15 meter av ubåtens midtseksjon er borte. Så mye som en fjerdedel (25 prosent) av kjølen mangler, skriver Kystverket i sin rapport. Kvikksølvflaskene lå stuet i kjølen.
- Ikke nok sprengstoff
Men det rår uenighet om midtseksjonen er funnet. Kystverkets prosjektleder for U 864, senioringeniør Gunnar Gjellan mener midtseksjonen er lokalisert. Kommandørkaptein Kjelstrup trekker en helt annen konklusjon.
Kjelstrup sier at torpedoen som senket U 864, ikke hadde nok sprengstoff til å sprenge i stykker hele midtseksjonen. Han tror derfor ikke at sentralen ble sprengt i mange biter, slik Kystverket tror.
- Min teori er at sentralen sannsynligvis sank raskt og mer eller mindre loddrett mot havbunnen fordi den raskt ble tømt for luft. Deler av for- og akterskipet derimot kan ha vært avstengt fra sentralen med vanntette luker og fylt med luft. Etter at sentralen var revet vekk, var de to delene å likne på to delvis luftfylte sylindre. På grunn av en viss oppdrift, sank de trolig saktere enn sentralen. Slik seksjonene ligger på havbunnen i dag, ser man at de har sunket i spiraler før de traff bunnen, sier Kjelstrup.
- Dette kan være forklaringen på at man har funnet for- og akterskipet ett sted, og at sentralen ikke befinner seg på dette stedet. Myndighetene har gitt opp å lete etter denne vrakdelen, sier han.
- Ingen vet hvor midtseksjonen er. Ingen vet om det ligger store mengder kvikksølv i den. Ingen vet om alle eller noen av kvikksølvflaskene som lå i ubåtkjølen, kan ha blitt sprengt i stykker av torpedoen, utdyper han.
- Så lenge vi ikke vet, er den savnede sentralen et stort usikkerhetsmoment. Jeg har derfor anbefalt Kystverket om å lete til man finner den savnede vrakdelen, sier Kjelstrup.
www.stortinget.no > Om Stortinget > Grunnloven 1814
bravenet.com
