Torget.htm.

theBergenPost1LIGHT     torget

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc       TORVET Norge fikk sin sunnhetslov i 1860. Kommunene kunne dermed formulere egne sunnhetsforskrifter som blant annet kunne regulere torghandelen. I tillegg ga sunnhetsloven et generelt grunnlag for å treffe tiltak mot forfalskning av matvarer og omsetning av bedervet mat. Denne loven kunne trenges når torghandlerne med sine kreative metoder forsøkte å tjene noen ekstra kroner. Kjente forretningsstrategier var å blande sagflis, sand eller talkum i melet, spe melken ut med vann, og å blande smøret med ister.  Da tre melkehandlere ble grepet i forfalskning i 1891 ble den ene ilagt en bot på 100 kroner, de to andre fikk navnene sine offentliggjort i byens aviser. Det var kommunedyrlegen i samarbeid med Sunnhetskommisjonen som var ansvarlig for å føre kontroll med torghandlerne.    ENGLISH NEWS Latest News   DANMARK Seneste Nyheder   SVERIGE Senaste Nytt   UBB-BROS-07331 01.01.1911 - 31.12.1911 Fisketorvet Det norske kongehuset dyrest i Norden Det norske kongehuset er dyrere i drift enn både det svenske og det danske. LES MER : Kongehuset Skipet som ikke ville dø   Etter seks pluss atten års restaurering, en forferdelig brann, ti millioner kroner og en enorm dugnadsinnsats er det endelig liv i maskinrommet på D/S Stord igjen.        Nei til pels av pus - Det er forferdelig at slikt kan skje. Hva må ikke utlendingene tenke om oss? Barbarene der oppe i nord! LES MER : Bergen

Hátíð hafsins á Miðbakka Hátíð hafsins fer fram um helgina við Reykjavíkurhöfn. Hátíðin samanstendur af Hafnardeginum og Sjómannadeginum, en árið 1999 voru þessir tveir hátíðardagar sameinaðir í tveggja daga hátíðahöld á Miðbakka Reykjavíkurhafnar. Meðal dagskrárliðanna á Miðbakka eru furðufiskasýning, sjómannalög, fiskiveisla og flöskuskeyti. Hátíðin hófst í morgun og á myndinni sjást Þyri Ásta Hafsteinsdóttir og Birta Björnsdóttir skoða skrítna fiska. mbl.is/Jim Smart Innlent | mbl.is | 10.6.2006 | Bedervet fisk i Bergen Råtten fisk blir solgt over disk til godtroende kunder på det berømte fisketorget i Bergen. Mattilsynet er sjokkert. I tillegg til å være en av landets største turistattraksjoner, er Fisketorget i Bergen storindustri med en omsetning på langt over 50 millioner kroner. Fiskeforhandler Øystein Fjellskål legger seg langflat etter TV 2s avsløringer. TV 2 har ikke funnet bedervet fisk hos de andre store forhandlerne på Fisketorget. Men alle forhandlerne frykter nå for konsekvensene. - Det er fisk som egentlig er gått ut på dato, men de har ikke råd til å kaste den, så de legger den ut til salgs dagen etter igjen. Det er lureri rett og slett, sier Fennell. Alle den bedervede testfisken kommer fra en av de store veteranene på Torget, fiskehandler Øystein Fjellskål.  Salg av matvarer fra torget i Bergen var  også tidligere  (1800-tallet )  et problem, fra perspektiver både om ærlighet og renslighet. Torghandlerne hadde det med å fuske – de kunne selge utvannet melk og bedervet kjøtt. Det økte behovet for matvarer til byene førte også bokstavelig talt til at blod etter slaktede dyr rant i gater og på torg i den grad at det ble et påtakelig problem. BA Bergenstoppen  UKE 21: LISBETH IVERSEN:  Hele Bergens bygge-bimbo trives i høyden, men har det verre på gateplan    Byråd Lisbeth Iversen  Foto: Espen Forsberg   «Garasjelignende treskur» på Torget skaper hodebry for blondinen, og man kan saktens lure: Når hun ikke klarer å holde styr på noen boder, hvordan skal hun da kunne styre Bergen? Arena Torget for påsmurte rundstykker og landganger, hermetikk i bokser, glass og tuber, og industrielle ferdigvarer kort og godt, til maxpris i forhold til butikkene rundt torget! Ikke det at vi er imot yrende liv og mylder. Men både mattorg og lusekoftetorg bør selvfølgelig også  være ordentlig og ryddig. Om vinteren har vi vintertorg i partytelt, som  er avstengt for oss innvånere når torghandlerne har låst teltet og forlotte torget for dagen. Bergensere og innflyttere med sans for byens særpreg finner seg ikke lenger i denne vanskjøtsel!  Kommunen mangler penger. Derfor trekker Bergen kommune penger ut av Torgets drift! Istedenfor å skyte til! Torget eies av Kommunen og drives gjennom stråselskapet  Torget i Bergen AS.  Flere bygg på Torget må ansees som oppsatt i strid med Bygningsloven. Fjerner garasjeboden over helgen Allerede over helgen vil torghandler Kjetil Sørensen fjerne den ulovlig oppsatte boden på Torget. Han vil unngå mer bråk og heller kaste seg inn i en fremtidsrettet diskusjon om Torget. Tor Kristiansen Publisert: 28. mai. 2005- Jeg biter det i meg og fjerner boden, sier Kjetil Sørensen, leder i Torghandlerforeningen. Han taper mye penger på dette, men han river boden for å ikke provosere mer og bidra til å få diskusjonen om Torget inn i et konstruktivt spor. Han er selv dypt urolig for Torgets fremtid. Fjernet trebodene på Torget  - Dette gjør vi frivillig for å unngå bråk. Men regningen på 140.000 sender jeg til Lisbeth Iversen, sa torghandler Kjetil Sørensen da han rev treboden sin i går kveld. LES MER : Bergen   Tid for borgerånd Hvis ikke Torget i Bergen skal ende som et bulgarsk tivoli, nytter det ikke å vente på at kommunen en dag skal få råd til å realisere de gode opprustningsplanene som allerede er utarbeidet. Nå må de private komme på banen og vise handlekraft, skriver kulturredaktør Jan Nyberg. UBB-SO-0201 01.01.1918 - 31.12.1930 Fiskehandel på Torget UBB-KK-N-324_013 01.01.1929 - 31.12.1929 Folkeliv på Fisketorget   Privateeye Publisert: 13. apr. 2005 Bergen har lange tradisjoner for å vise borgerånd når det kreves. Mandag sa reiselivsdirektør Ole Warberg til Bergens Tidende at det bare er tull at det mangler penger til de flotte planene som kommunen sitter på. Det har han sannsynligvis rett i. Hvis private sponsorer - for eksempel aktører innen sjømatnæringen - er villige til å gå inn med midler, ser vi ingen grunn til at de ikke skal få gjøre det. Selvfølgelig vil de da også kunne stille krav om å få tilfredsstilt sine interesser, men det bør være en kurant sak for kommunen å håndtere. Så lenge alternativet er en ytterligere utsettelse av planene og en daglig forverring av arbeidsforholdene for torghandlerne og stadig større visuell forslumming av byens hjerte, synes valget lett. Gode planer Det er i dag over to år siden to vinnerutkast fra Anna og Jostein Molden, Bergen og Gisle Natås, Oslo og Kaspar Breiholt Bak, København, ble kåret i idékonkurransen om Torget. En arbeidsgruppe med representanter fra Norconsult og kommunens planavdeling, Grønn avdeling, BBE og Torget i Bergen AS fikk i oppdrag å sammenfatte de to utkastene. For over et år siden var planene så pass konkrete at en forventet at arbeidet skulle kunne settes i gang i løpet av 2004. Øverst på prioriteringslisten sto nytt toalett, slik at det underjordiske som er der i dag skulle kunne frigjøres til andre formål, deretter skulle nytt blomstertorg etableres, så servicebygg og salgsboder. Til første del av arbeidene var det satt av 15 millioner kommunale kroner og Bergen Bygg og Eiendom (BBE) skulle være byggherre for de permanente byggene. Men det var før underskuddene i den kommunale kassen kom for en dag, og fylkesmannen sa nei til nye låneopptak. Ifølge byråd Henning Warloes uttalelser til BTV mandag, er det ikke rom for en krone til opprusting av Torget de nærmeste fem årene.  Så spennende så» I dag er det anarkiet som rår. Fortvilte torghandlere snekrer leskur som spretter opp som paddehatter i et uorganisert kaos mellom glorete campingtilhengere og telt, laftete grindstover og illeluktende bosscontainere, kloakken flyter fritt et rekekast fra fiskekummene der halvdød fisk gisper etter luft, mens jalla-produktene eser ut over hele området, alt mens driftsselskapet og kommunen toer sine hender. Det var dette som for et år siden skulle bli «reketrapp» mot Vågen, salgsboder med takterrasse og servering midt på plassen. «Det skal bli så spennende så - hele året», uttalte lederen i Torget i Bergen AS, Lise Wergeland Strømmen til BT 13. januar i fjor. «På slakterbenken» Johan Frederik Kroepelien og Gunnar Staalesen i det nystiftete selskapet Torgets Venner beskylder byens politikere for å legge Torget på slaktebenken. Som representanter for henholdsvis Det Nyttige Selskab og Bergen Historiske Forening, vil de drive sivil bypolitikk. Under den forrige opprustningen av Torget greide Det Nyttige Selskab å skramle sammen fire millioner kroner til nytt gulv og nye fiskekummer. Siden har lite skjedd, og forfallet blir mer og mer tydelig. Look to Oslo» Så lenge den økonomiske situasjonen for Bergen er som den er, nytter det lite å skylde på politikerne. Skal elendigheten vendes til noe bedre, ser vi ikke andre muligheter enn at byens næringsliv må komme seg på banen. Deler av næringslivet går så det suser om dagen, og alle bør være tjent med at det investeres i det kanskje aller største ikonet for merkevaren Bergen. I Oslo ble det i går kjent at OBOS har lagt 12 millioner sponse-kroner på bordet for en midlertidig frosk på tomten for det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Tullinløkka. OBOS gjør det fordi de ønsker å bli assosiert med noe mer enn A4-arkitektur. Når en enkelt aktør i Oslo kan legge en så pass stor sum på bordet for et temporært prosjekt som frosken på Tullinløkka, er det en skam om ikke Bergens næringsliv kan gå inn med investeringer i Torget og som kan gi avkastninger - immaterielle som materielle - i lang tid fremover, ved å styrke både det viktige ikonet Torget og merkevaren Bergen. Hemmelig millionbutikk Torghandlerne omsetter trolig for over 50 millioner kroner i året, men omsetningstallene er hemmelige. Likevel får de millioner av kroner i subsidier hvert år. Få salgssteder i byen kan konkurrere med Torget når det gjelder god plassering, og det er for tiden rift om plassene. Men omsetningstallene for Torget er hemmelige, og en del av torghandlerne har motsatt seg å gi opplysninger om egen omsetning. Ettersom de fleste torghandlerne har organisert driften som enkeltmannsforetak er det kun skattemyndighetene som har innsyn i hvor mye de selger for, med mindre de vil oppgi dem frivillig. MOTSTAND Fra 1999 har Torget AS skullet samle inn ukentlige omsetningstall for de enkelte bodene. Mens en del av torghandlerne har sett på tiltaket som et verktøy for å utvikle Torget videre, har andre gått imot. – Vi har skjerpet inn kravet om å levere inn omsetningstall, sier daglig leder i Torget AS, Lise Wergeland Strømmen. Men ifølge Strømmen finnes det fortsatt ingen oversikt over omsetningen, og selv om den hadde eksistert, skal den kun brukes internt. Kilder som kjenner Torget godt, mener imidlertid at det omsettes for godt over 50 millioner kroner i løpet av et år. FÅR INN MILLIONER Samtidig som butikken går svært godt for mange enkeltboder, får Torget AS over to millioner kroner årlig i direkte driftsstøtte fra Bergen kommune. Da  Fisketorget ble pusset opp med steinheller, strøm og varmtvann til torghandlerne i 1997, bidro kommunen med 5,7 millioner kroner, mens næringslivet bidro med 3,5 millioner kroner. Men leien torghandlerne betaler ligger derimot blant byens rimeligste. En fiskehandler med 40 kvadratmeter som står deler av året må betale rundt 35 000 kroner for plassen og diverse fellesutgifter eksklusiv moms, mens en suvenirselger med seks kvadratmeter stor bod kan klare seg med en arealleie på drøye 4000 kroner dersom boden brukes under 150 dager i året. STORE VARIASJONER Overføringen av driftsmidler fra Bergen kommune til Torget skjer av historiske grunner, og ikke en vurdering av hvor mye støtte byens beste markedsplass eventuelt trenger. – Jeg tror ikke at det vil være mulig å drive Torget AS i dag uten tilskudd fra kommunen. Foto: Henning Jensen Det var fullt av småbåter Driftsavtalen er løpt ut, men forlenget for inneværende år. Men tilskudd fra kommunen er et spørsmål som vil kunne taes opp i en slik sammenheng, sier styrelder Marianne Bergflødt i Torget AS. Tidligere daglig leder i Torget AS, Arild Helland tror at det er store variasjoner i inntektene til torghandlerne. – De gode torghandlerne omsetter for millioner. Suvenirhandlerne omsetter for brutale summer på gode dager. Hadde ikke torghandlerne tjent penger, hadde de ikke stått der, sier Helland. Havbruk: Sjømat, laks og wraps på torget i Bergen. Torget in Bergen of ook wel "Fiske Torget" genoemd, Torget betekent markt dus Fiske Torget Vis markt.Op deze speciale plek in Bergen wordt sinds 1900 al gehandeld in goederen en vis, zoals het meestal gaat op een markt. Op Fiske Torget wordt tot op de dag van vandaag nog steeds verse vis aangevoerd op de markt, het merendeel wordt gefileerd, maar een groot deel gaat in de zoutwaterbakken op de markt, hier kan de vis dus rustig rondzwemmen en wachten op een koper. Hemmelig delikatesse Silden er norsk, men vi spiser den ikke her i Norge. Det er i Nederland de vet å sette pris på matjessild. Der er det en delikatesse, sier kokken Kjartan Kjetland . Hanne Hoftun Under Sildajazzen i Haugesund kan man imidlertid smake på matjessild. Da står nederlandske Arjen Kraaijeveld og selger silden fra en bod. Det er tredje året han er i Haugesund under Sildajazzen. Jomfrusild Matjessild er marinert nordsjøsild og navnet kommer ifra det nederlandske ordet maatjesharing. Maatjes betyr jomfruelig og silda som blir brukt er treårig kjønnsmoden sild, som ikke har rukket å utvikle rogn eller melke. Denne silden inneholder mye sunt fett. Det lutefisk og ribbe er for oss er matjessild for nederlenderne Publisert 05.08.2003 I Nederland er matjessild en delikatesse og det er stor fest når årets første spann kommer til landet. I Nederland er det vanlig å spise matjessild ved en bod, ofte med litt kuttet løk, men mange mener det ødelegger den fine smaken. Fransk loff eller rugbrød hører også til. Haugesundskokken Kjartan lager matjessild på denne måten: 1 rund skive rugbrød, som man presser ut med en kopp 1 slatblad Litt seter-rømme Litt rødløk 3 - 4 små skiver med matjessild Eventuelt kan man presse litt sitronsaft på toppen, men det er frivillig. Og får du ikke tak i matjessild, så smaker det godt med vanlig sild også! Bergen får skryt i Time Bergen er havguden Neptuns gave til menneskene skal man tro siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Time. Bergen er en av 14 «hemmelige hovedsteder» i Europa som har vist evne til å overleve og gjenoppstå, og Norges nest største by kan takke fiskeriene for at den både har en lang historie og et blikk framover, skriver bladet. FISK: Det er Bergens fiskemuligheter som imponerer magasinet Time. Mens Nantes i Frankrike kan skilte med livskvalitet og Tallinn i Estland kan rose seg av nattelivet, er det akvakulturen som gir Bergen en plass på den fornemme listen i Time. Gjennom 900 år har fiskere fisket fra kaiene i Bergen, og byens havn er fortsatt så ren at du kan spise det du får på kroken, skriver tidsskriftet, som har et opplag på 5,4 millioner. Andre byer som er kommet med på listen er Bad Wörishofen i Tyskland, Basel i Sveits, Dubrovnik i Kroatia, Glasgow i Skottland, Grenoble i Frankrike og Trieste i Italia. Fredet og vernet John Ragnar Myking: Bonde og byborgar Identifiseringsproblem Handelsmønsteret i Hordaland og Sogn og Fjordane Torget er et byrom som til enhver tid skal vernes. Beklageligvis har Bergen Torghandlerforening sluttet seg til galskapen. Desto viktigere er det at politikerne griper inn. Torget i Bergen Politikerne hopper bukk over alt ansvar, og bukken blir høyere og høyere. Publisert:  2004 Hvordan skal dette ende når grensene for Torget flyter mer og mer utover? Hvor mye skal vi prostituere Torget for at vi skal få penger til å dekke driften? Holder det med et pariserhjul og noen Cola-automater? Foto: Henning Jensen  Hvor går grensen for galskapen? Hvordan kan politikerne få respekt når de ikke følger opp sin egen intensjon med omorganiseringen av Torget, noe de selv har lest opp og vedtatt, blant annet ved at selskapet skal gå i null? Torget er et byrom som til enhver tid skal vernes. Beklageligvis har Bergen Torghandlerforening sluttet seg til galskapen. Desto viktigere er det at politikerne griper inn. Jeg vil at politikerne skal svare på noen konkrete spørsmål: Vil dere fraskrive dere ethvert ansvar når det gjelder Torget? Skal det som er igjen av tradisjonell torghandel sikres og ivaretas? Ser dere på Torget som et torg eller et senter? Har selskapet Torget A/S fått for stor makt? Den største trusselen Torget står ovenfor er likegyldighet fra egne rekker. Personlig tror jeg at intensjonen med Torget var god fra deres side, men dere har ikke fulgt opp. Undertegnede deltar gjerne på et møte med politikerne og Torget A/S, samt i videre debatter. SØSTRENE KARI OG KJERSTI ved KJERSTI ÅKESSON BA: Tombola med Torget TROND TYSTAD opptatt av hvordan det skal gå med Torget   Det begynte flott med at krimkongen Staalesen, det nyttige selskap og Kroepelien stod frem og skulle berge Torget. Det er ikke rart at det nettopp var Staalesen av byens forfattere som var med. Han går inn i en forfatter- og kulturtradisjon ved å ta ansvar for bymiljøet sitt. Det er jo Varg Veum og kontoret hans som skal fremstå loslitt og akevittduftende. Utsikten fra kontoret skal være mot byens stoltheter Torget og Bryggen. Det er også flott at borgermester Friele og byutvikler Iversen har funnet igjen de 15 millioner dukatene det forrige byrådet hadde satt av til opprusting av Torget. Torgets venner er dannet og alt er såre vel. Faren nå er at alle skal berge Torget samtidig og at det blir en så stor flom av panikkartete tiltak at dagens campingplass med spikertelt omdannes til noe som minner om et delvis overbygget supermarked. De midlertidige skurene som står foran vinduet i Veums kontor kom jo opp for at Veum skulle kunne se nettopp Bryggen. De var et godt hastetiltak fra den handlekraftige byråd Tom Knutsen. Han tok med seg anleggsfremdriften fra idretten inn i politikken og gjorde Bryggen synlig i sin fulle bredde over Vågen for første gang på mange år. De midlertidige hallene, skulle være, ja, nettopp midlertidige. Forutsetningen var full fremdrift for permanent løsning,. Heldigvis hadde ordfører Friele pondus nok til å vekke byrådet fra byråkratiets langsomme tornerosesøvn. Torget selv fremstår på dagtid med spennende og tradisjonell handelsvirksomhet. For en del år siden krympet det og det var gått inn i en langsom dødsprosess. Forvandlingen fra i historisk tid å være datidens Rema 1000 med kjapp og kostnadslav vei fra produsent til konsument, til å bli en gourmethandelsplass med dyre, men varierte varer, kostet fisketorget nesten livet. Nå er det på vei frem igjen, og krangelen om hvem som skal stå hvor er et godt tegn. I Torgets storhetstid ble det skutt med startpistol ved torgåpning, og fiskerne sprang som gale med tofter og tiljer fra oselveren for å markere dagens salgssted. Det er spor av denne mangfoldige torghandelen som ikke må gå tapt. Et viktig tiltak blir å få på plass triangelbryggen eller reketrapper ned mot sjøen. Der bør det åpnes for at lokale fiskere kan bringe varer til torgs på gamlemåten. De faste torghandlerne har en ublid arbeidstid i dag med mye arbeid før og etter selve salgsperioden. Hver enkelt av dem bør få noe mer faste installasjoner, i tråd med de nye kummene som kom for noen år siden. De er diskrete og lite prangende. Slik kan hverdagen lettes for fiskehandlerne og transport- og lagerbehovet reduseres. Takene bør etter min mening være i stil med i dag for å bevare stemningen fra et autentisk torg. Kveldene har vært problemet. Før var det tivoli, strikkhopp og romskipssimulator. I et forsøk på å utvikle et kvalitetstilbud har Torget nå åpnet for campinglignende tilstander. Det burde kunne gå an å betjene kvelds- og søndagspublikummet i høysesongen fra deler av torghandlerbodene. Her kunne turister og livsglade bergensere benket seg eller stått rundt bodene og fått servert rakfisk og akevitt (Veum) eller kamskjell og hvitvin. Det ville vært stilfull og riktig utnyttelse av Torgets aftenkvaliteter . For en god del år siden opplevde jeg alle foreldres mareritt. Min den gang ett år gamle sønn hadde lært seg å ta noen løpende steg. På marmorgulvene på Toscanakysten endte det på trynet og med sprekk i haken. I Italia er legeutdanningen strengt teoretisk og legen på legevakten i Castiglione della Pescaia (Fiskerborg-byen) gjorde sitt beste. Jeg ville tape, men han insisterte på å sy slik at ikke gutten skulle skjemmes for livet. Arr er mer mandig i germansk kultur enn i latinsk. Sondre ble sydd etter en skrikende time, løp rundt i en uke, snublet igjen og tilbake var vi. Legen var den samme og de ventende pasientene måtte høre de samme skrikene en gang til. For å trøste meg konverserte legen. Da han hørte at vi var norske, utbrøt han at Norge hadde verdens flotteste fisketorg, i Bergen.  FISKETORGET OG BRYGGEN Årlig besøk: Anslagsvis 1,7 millioner turister er innom Torget hvert år. Stiftelsen Bryggen opererer med et forsiktig anslag på 500 000 besøkende til kulturminnet Bryggen, ikke medregnet handlende. I tillegg kommer bergenserne selv. Vil forby nattmat En politiker i Tønsberg er så lei av at byen forsøples om nettene at hun vil stenge stedene som selger mat til nattesultne menn og kvinner. Oslo (ANB): Bystyret i Tønsberg vedtok i fjor høst at det skal være lov å servere mat døgnet rundt. Men søppelmengden har nå blitt et så stort problem om nettene at serveringsstedene risikerer bøter dersom ikke forsøplingen avtar, melder NRK. KrF-politiker Anne-May Hogsnes finner seg ikke i at Tønsberg flyter over av søppel etter at byens nattevandrere på vei hjem fra fest har kastet fra seg pappkrus, pølsepapir og flasker. – Steng pølse- og hamburgerbodene samtidig med restaurantene, så unngår vi forsøplingen, foreslår Hogsnes. (ANB)     Slutt på naken-sushi Nå blir det slutt på servering av sjømat med nakne kvinner som tallerkener  Av: Bjørn Thomas Olsen Kina har nå innført forbud restauranter som serverer sushi på nakne kvinner. Ifølge BBC har handelsdepartementet satt foten ned mot praksisen som departementet kaller "umoralsk og uhygienisk". Praksisen med å spise rå fisk fra kvinner er blitt svært populær i Japan, der restauranter tar en formue av gjestene for å la dem fråtse sjømat fra kvinnekropper. Bergen fikk sin første nakne sjømatbuffet i oktober 2004. Da strømmet flere hundre skuelystne bergensere til Galleri Nygaten. På et bord lå Lene Pettersen (24) i nettoen, mens Alf Roald «Skjellmannen» Sætre dekorerte henne med havets delikatesser. Tilskuerne fikk også smake afrodisiakaene han tilbød. – Det er bare å forsyne seg.  Virkningen fra disse norske østersene skal komme etter to og en halv time, kunngjorde han for de fremmøtte. Kanskje noe for Fisketorget? En skikkelig havfrue Det er alltid  godt å komme til Bergen. – Og for all del, Torget  er først og fremst et marked. – Når det gjelder estetikk og bygninger, ingen kommentar. Det eneste jeg vil si er: ikke bygg Torget inn. Ja, jeg håper virkelig dere ikke bygger inn Torget her i Bergen. Det er så sjarmerende som det er. - Det er ikke stygt! Vi elsker Fisketorget - Torget er ikke stygt. Det er mangfoldig!  Du regner heller ikke med en estetisk opplevelse når du besøker et fiskemarked.   MANGFOLDIG:  - Et sjarmerende eventyrtorg med mangfoldet i skur, telt og andre bygninger, mennesker fra inn - og utland.  SJARMERENDE KAOTISK : – Dette er aldeles ikke kaotisk. Jo, jeg synes rett og slet det er sjarmerende med mangfoldet i skur, telt og andre bygninger på Torget              – Det beste med hele markedet er faktisk at det er åpent til sjøen. Det gjør det spesielt.  Ellers er vi naturlig vis imponert over at det er så pass mange ulike fiskeslag her i Bergen. Det er ikke mange som  kan  oppdrive et slikt utvalg... Universitetet i BergenUniversitetsbiblioteketBilledsamlingen  Vannlinje ~ Strandlinje Bergen 2000    Bergen Torget  UBB-BROS-01193  01.01.1880 - 31.12.1900  Emneord:  Kipe, Fisk, Fisker, Fiskebåt, Skyggelue, Arbeidsklær, Færing,  Geografiske lokasjoner:  Vågen, Fisketorget,  Strandsiden, Rasende torghandlere forlanger å bli hørt - Vi er matt, vi er virkelig fortvilet, men samtidig rasende, sier tre sentrale aktører i Torghandlerforeningen. Publisert: 04. jun. 2005 Øivind Ask Arnfinn Djukastein, Ragnvald Fjellskål og Kjetil Sørensen føler seg avvist og oversett i planprosessen som er i gang for det nye Torget. Ingen vil høre på dem. - Det er en helt utrolig maktarroganse fra planavdelingen i Bergen kommune, sier de tre torghandlerne vi snakket med i går, - Det blir fremstilt som om vi er noen rabulister, men det er vi slett ikke, sier de tre. Alle har lang fartstid på Torget, de to første er fiskehandlere, Sørensen selger strikk og suvenirer. Alle mener de legger sin ære og sjel i å drive seriøst til beste for Torget og stedets ry som turistmagnet. Stort glasstak De tre har prøvd å presentere sine ønsker, og har til og med tatt kontakt med et firma i Tyskland, Europas største leverandør av torghandlerboder. Firmaet har tegnet vogner tilpasset bergenske forhold, og de har laget en skisse som viser hvordan Torget kunne sett ut. Men planavdelingen avviser dem fullstendig. - De er overhodet ikke interessert i å høre på oss eller ta oss med på råd. Selv foreslår torghandlerne blant annet et glassoverbygget vintertorg i le bak Zachariasbryggen. For oss vanlige kunder ser det både fornuftig og rasjonelt ut, og sikkert et godt sted å være på sure dager, både for torghandlere og kunder. Men ingen i planavdelingen er interessert. - Men er ikke planavdelingens forslag til vintertorg langs Zachariasbryggen glimrende? Lunsjtorg? - Det ser fint ut, men vil aldri fungere. Hva med den boden som står ytterst? Hvis det blir en av oss kan vi bare stenge butikken for vinteren, sier de to fiskehandlerne. Det er ingenting de mer ønsker seg enn å ha førsteklasses kvalitet, det beste utvalget og samtidig moderne og gode forhold for kundene sine. Det betyr også nok sitteplasser slik at kundene kan finne et sted å treffes og kanskje ta lunsjen sin med varm fiskesuppe eller en annen delikatesse. For dem er dette livsviktig hvis det fortsatt skal være et fisketorg i Bergen, for tiden begynner å renne ut. - Det er vi som vet hva som må til, ikke en håndfull planleggere. Derfor er det så frustrerende at de ikke vil høre på oss, sier de tre. - Vi har prøvd og prøvd gjennom de offisielle kanaler, men kommer rett og slett ikke til orde. Nå har vi ingen annen mulighet enn å snakke med pressen, sier de tre. Neste generasjon? Ingen av dem ønsker å overlate arbeidsplassen sin til neste generasjon, hvis dette skal fortsette. - Jeg unner dem ikke et slikt liv, sier Djukastein, som er så frustrert at han ligger våken om nettene. - Jeg klarer ikke å få dette ut av hodet, sier han. - Det blir ikke liv laga, verken økonomisk eller helsemessig.