|
|
|
|
|
|
theBergenPost1LIGHT torget | ||||||||||||||||||||||||||
|
theBergenPost1 Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc
TORVET Norge fikk sin sunnhetslov i 1860. Kommunene kunne dermed formulere egne sunnhetsforskrifter som blant annet kunne regulere torghandelen. I tillegg ga sunnhetsloven et generelt grunnlag for å treffe tiltak mot forfalskning av matvarer og omsetning av bedervet mat. Denne loven kunne trenges når torghandlerne med sine kreative metoder forsøkte å tjene noen ekstra kroner. Kjente forretningsstrategier var å blande sagflis, sand eller talkum i melet, spe melken ut med vann, og å blande smøret med ister. Da tre melkehandlere ble grepet i forfalskning i 1891 ble den ene ilagt en bot på 100 kroner, de to andre fikk navnene sine offentliggjort i byens aviser. Det var kommunedyrlegen i samarbeid med Sunnhetskommisjonen som var ansvarlig for å føre kontroll med torghandlerne.
UBB-BROS-07331 Det norske kongehuset Skipet som ikke ville dø Nei til pels av pus
|
| ||||||||||||||||||||||||||
 UBB-KK-N-324_013 |
Publisert: 13. apr. 2005
Bergen har lange tradisjoner for å vise borgerånd når det kreves. Mandag sa reiselivsdirektør Ole Warberg til Bergens Tidende at det bare er tull at det mangler penger til de flotte planene som kommunen sitter på. Det har han sannsynligvis rett i.
Hvis private sponsorer - for eksempel aktører innen sjømatnæringen - er villige til å gå inn med midler, ser vi ingen grunn til at de ikke skal få gjøre det. Selvfølgelig vil de da også kunne stille krav om å få tilfredsstilt sine interesser, men det bør være en kurant sak for kommunen å håndtere. Så lenge alternativet er en ytterligere utsettelse av planene og en daglig forverring av arbeidsforholdene for torghandlerne og stadig større visuell forslumming av byens hjerte, synes valget lett.
Gode planer
Det er i dag over to år siden to vinnerutkast fra Anna og Jostein Molden, Bergen og Gisle Natås, Oslo og Kaspar Breiholt Bak, København, ble kåret i idékonkurransen om Torget. En arbeidsgruppe med representanter fra Norconsult og kommunens planavdeling, Grønn avdeling, BBE og Torget i Bergen AS fikk i oppdrag å sammenfatte de to utkastene. For over et år siden var planene så pass konkrete at en forventet at arbeidet skulle kunne settes i gang i løpet av 2004. Øverst på prioriteringslisten sto nytt toalett, slik at det underjordiske som er der i dag skulle kunne frigjøres til andre formål, deretter skulle nytt blomstertorg etableres, så servicebygg og salgsboder. Til første del av arbeidene var det satt av 15 millioner kommunale kroner og Bergen Bygg og Eiendom (BBE) skulle være byggherre for de permanente byggene.
Men det var før underskuddene i den kommunale kassen kom for en dag, og fylkesmannen sa nei til nye låneopptak. Ifølge byråd Henning Warloes uttalelser til BTV mandag, er det ikke rom for en krone til opprusting av Torget de nærmeste fem årene. 
Så spennende så»
I dag er det anarkiet som rår. Fortvilte torghandlere snekrer leskur som spretter opp som paddehatter i et uorganisert kaos mellom glorete campingtilhengere og telt, laftete grindstover og illeluktende bosscontainere, kloakken flyter fritt et rekekast fra fiskekummene der halvdød fisk gisper etter luft, mens jalla-produktene eser ut over hele området, alt mens driftsselskapet og kommunen toer sine hender.
Det var dette som for et år siden skulle bli «reketrapp» mot Vågen, salgsboder med takterrasse og servering midt på plassen. «Det skal bli så spennende så - hele året», uttalte lederen i Torget i Bergen AS, Lise Wergeland Strømmen til BT 13. januar i fjor.
«På slakterbenken»
Johan Frederik Kroepelien og Gunnar Staalesen i det nystiftete selskapet Torgets Venner beskylder byens politikere for å legge Torget på slaktebenken. Som representanter for henholdsvis Det Nyttige Selskab og Bergen Historiske Forening, vil de drive sivil bypolitikk. Under den forrige opprustningen av Torget greide Det Nyttige Selskab å skramle sammen fire millioner kroner til nytt gulv og nye fiskekummer. Siden har lite skjedd, og forfallet blir mer og mer tydelig.
Look to Oslo»
Så lenge den økonomiske situasjonen for Bergen er som den er, nytter det lite å skylde på politikerne. Skal elendigheten vendes til noe bedre, ser vi ikke andre muligheter enn at byens næringsliv må komme seg på banen. Deler av næringslivet går så det suser om dagen, og alle bør være tjent med at det investeres i det kanskje aller største ikonet for merkevaren Bergen.
I Oslo ble det i går kjent at OBOS har lagt 12 millioner sponse-kroner på bordet for en midlertidig frosk på tomten for det nye Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Tullinløkka. OBOS gjør det fordi de ønsker å bli assosiert med noe mer enn A4-arkitektur. Når en enkelt aktør i Oslo kan legge en så pass stor sum på bordet for et temporært prosjekt som frosken på Tullinløkka, er det en skam om ikke Bergens næringsliv kan gå inn med investeringer i Torget og som kan gi avkastninger - immaterielle som materielle - i lang tid fremover, ved å styrke både det viktige ikonet Torget og merkevaren Bergen.
Hemmelig millionbutikk
Torghandlerne omsetter trolig for over 50 millioner kroner i året, men omsetningstallene er hemmelige. Likevel får de millioner av kroner i subsidier hvert år. Få salgssteder i byen kan konkurrere med Torget når det gjelder god plassering, og det er for tiden rift om plassene. Men omsetningstallene for Torget er hemmelige, og en del av torghandlerne har motsatt seg å gi opplysninger om egen omsetning. Ettersom de fleste torghandlerne har organisert driften som enkeltmannsforetak er det kun skattemyndighetene som har innsyn i hvor mye de selger for, med mindre de vil oppgi dem frivillig.
MOTSTAND Fra 1999 har Torget AS skullet samle inn ukentlige omsetningstall for de enkelte bodene. Mens en del av torghandlerne har sett på tiltaket som et verktøy for å utvikle Torget videre, har andre gått imot. – Vi har skjerpet inn kravet om å levere inn omsetningstall, sier daglig leder i Torget AS, Lise Wergeland Strømmen. Men ifølge Strømmen finnes det fortsatt ingen oversikt over omsetningen, og selv om den hadde eksistert, skal den kun brukes internt. Kilder som kjenner Torget godt, mener imidlertid at det omsettes for godt over 50 millioner kroner i løpet av et år.
FÅR INN MILLIONER Samtidig som butikken går svært godt for mange enkeltboder, får Torget AS over to millioner kroner årlig i direkte driftsstøtte fra Bergen kommune. Da 
Fisketorget ble pusset opp med steinheller, strøm og varmtvann til torghandlerne i 1997, bidro kommunen med 5,7 millioner kroner, mens næringslivet bidro med 3,5 millioner kroner. Men leien torghandlerne betaler ligger derimot blant byens rimeligste. En fiskehandler med 40 kvadratmeter som står deler av året må betale rundt 35 000 kroner for plassen og diverse fellesutgifter eksklusiv moms, mens en suvenirselger med seks kvadratmeter stor bod kan klare seg med en arealleie på drøye 4000 kroner dersom boden brukes under 150 dager i året.
STORE VARIASJONER Overføringen av driftsmidler fra Bergen kommune til Torget skjer av historiske grunner, og ikke en vurdering av hvor mye støtte byens beste markedsplass eventuelt trenger.
– Jeg tror ikke at det vil være mulig å drive Torget AS i dag uten tilskudd fra kommunen.
Foto: Henning Jensen
Det var fullt av småbåter
Driftsavtalen er løpt ut, men forlenget for inneværende år. Men tilskudd fra kommunen er et spørsmål som vil kunne taes opp i en slik sammenheng, sier styrelder Marianne Bergflødt i Torget AS.
Tidligere daglig leder i Torget AS, Arild Helland tror at det er store variasjoner i inntektene til torghandlerne.
– De gode torghandlerne omsetter for millioner. Suvenirhandlerne omsetter for brutale summer på gode dager. Hadde ikke torghandlerne tjent penger, hadde de ikke stått der, sier Helland.
Havbruk: Sjømat, laks og wraps på torget i Bergen.Hemmelig delikatesse
Silden er norsk, men vi spiser den ikke her i Norge. Det er i Nederland de vet å sette pris på matjessild. Der er det en delikatesse, sier kokken Kjartan Kjetland .
Hanne Hoftun
Under Sildajazzen i Haugesund kan man imidlertid smake på matjessild. Da står nederlandske Arjen Kraaijeveld og selger silden fra en bod. Det er tredje året han er i Haugesund under Sildajazzen.
Jomfrusild
Matjessild er marinert nordsjøsild og navnet kommer ifra det nederlandske ordet maatjesharing. Maatjes betyr jomfruelig og silda som blir brukt er treårig kjønnsmoden sild, som ikke har rukket å utvikle rogn eller melke. Denne silden inneholder mye sunt fett. Det lutefisk og ribbe er for oss er matjessild for nederlenderne
 |
Publisert 05.08.2003
I Nederland er matjessild en delikatesse og det er stor fest når årets første spann kommer til landet. I Nederland er det vanlig å spise matjessild ved en bod, ofte med litt kuttet løk, men mange mener det ødelegger den fine smaken. Fransk loff eller rugbrød hører også til. Haugesundskokken Kjartan lager matjessild på denne måten:
1 rund skive rugbrød, som man presser ut med en kopp
1 slatblad
Litt seter-rømme
Litt rødløk
3 - 4 små skiver med matjessild
Eventuelt kan man presse litt sitronsaft på toppen, men det er frivillig. Og får du ikke tak i matjessild, så smaker det godt med vanlig sild også!
Bergen får skryt i Time
Bergen er havguden Neptuns gave til menneskene
skal man tro siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Time.
Bergen er en av 14 «hemmelige hovedsteder» i Europa som har vist evne til å overleve og gjenoppstå, og Norges nest største by kan takke fiskeriene for at den både har en lang historie og et blikk framover, skriver bladet.
 |
| FISK: Det er Bergens fiskemuligheter som imponerer magasinet Time. |
Mens Nantes i Frankrike kan skilte med livskvalitet og Tallinn i Estland kan rose seg av nattelivet, er det akvakulturen som gir Bergen en plass på den fornemme listen i Time.
Torget er et byrom som til enhver tid skal vernes. Beklageligvis har Bergen Torghandlerforening sluttet seg til galskapen. Desto viktigere er det at politikerne griper inn.
Hvordan skal dette ende når grensene for Torget flyter mer og mer utover? Hvor mye skal vi prostituere Torget for at vi skal få penger til å dekke driften? Holder det med et pariserhjul og noen Cola-automater?
Foto: Henning Jensen
Hvor går grensen for galskapen? Hvordan kan politikerne få respekt når de ikke følger opp sin egen intensjon med omorganiseringen av Torget, noe de selv har lest opp og vedtatt, blant annet ved at selskapet skal gå i null?
Torget er et byrom som til enhver tid skal vernes. Beklageligvis har Bergen Torghandlerforening sluttet seg til galskapen. Desto viktigere er det at politikerne griper inn.
Jeg vil at politikerne skal svare på noen konkrete spørsmål:
Den største trusselen Torget står ovenfor er likegyldighet fra egne rekker.
Personlig tror jeg at intensjonen med Torget var god fra deres side, men dere har ikke fulgt opp.
Undertegnede deltar gjerne på et møte med politikerne og Torget A/S, samt i videre debatter.
SØSTRENE KARI OG KJERSTI ved KJERSTI ÅKESSON
Det begynte flott med at krimkongen Staalesen, det nyttige selskap og Kroepelien stod frem og skulle berge Torget.
Det er ikke rart at det nettopp var Staalesen av byens forfattere som var med. Han går inn i en forfatter- og kulturtradisjon ved å ta ansvar for bymiljøet sitt.
Det er jo Varg Veum og kontoret hans som skal fremstå loslitt og akevittduftende. Utsikten fra kontoret skal være mot byens stoltheter Torget og Bryggen.
Det er også flott at borgermester Friele og byutvikler Iversen har funnet igjen de 15 millioner dukatene det forrige byrådet hadde satt av til opprusting av Torget.
Torgets venner er dannet og alt er såre vel. Faren nå er at alle skal berge Torget samtidig og at det blir en så stor flom av panikkartete tiltak at dagens campingplass med spikertelt omdannes til noe som minner om et delvis overbygget supermarked.
De midlertidige skurene som står foran vinduet i Veums kontor kom jo opp for at Veum skulle kunne se nettopp Bryggen. De var et godt hastetiltak fra den handlekraftige byråd Tom Knutsen. Han tok med seg anleggsfremdriften fra idretten inn i politikken og gjorde Bryggen synlig i sin fulle bredde over Vågen for første gang på mange år.
De midlertidige hallene, skulle være, ja, nettopp midlertidige. Forutsetningen var full fremdrift for permanent løsning,. Heldigvis hadde ordfører Friele pondus nok til å vekke byrådet fra byråkratiets langsomme tornerosesøvn.
Torget selv fremstår på dagtid med spennende og tradisjonell handelsvirksomhet. For en del år siden krympet det og det var gått inn i en langsom dødsprosess. Forvandlingen fra i historisk tid å være datidens Rema 1000 med kjapp og kostnadslav vei fra produsent til konsument, til å bli en gourmethandelsplass med dyre, men varierte varer, kostet fisketorget nesten livet. Nå er det på vei frem igjen, og krangelen om hvem som skal stå hvor er et godt tegn.
I Torgets storhetstid ble det skutt med startpistol ved torgåpning, og fiskerne sprang som gale med tofter og tiljer fra oselveren for å markere dagens salgssted.
Det er spor av denne mangfoldige torghandelen som ikke må gå tapt. Et viktig tiltak blir å få på plass triangelbryggen eller reketrapper ned mot sjøen. Der bør det åpnes for at lokale fiskere kan bringe varer til torgs på gamlemåten. De faste torghandlerne har en ublid arbeidstid i dag med mye arbeid før og etter selve salgsperioden.
Hver enkelt av dem bør få noe mer faste installasjoner, i tråd med de nye kummene som kom for noen år siden. De er diskrete og lite prangende. Slik kan hverdagen lettes for fiskehandlerne og transport- og lagerbehovet reduseres. Takene bør etter min mening være i stil med i dag for å bevare stemningen fra et autentisk torg.
Kveldene har vært problemet. Før var det tivoli, strikkhopp og romskipssimulator. I et forsøk på å utvikle et kvalitetstilbud har Torget nå åpnet for campinglignende tilstander. Det burde kunne gå an å betjene kvelds- og søndagspublikummet i høysesongen fra deler av torghandlerbodene.
Her kunne turister og livsglade bergensere benket seg eller stått rundt bodene og fått servert rakfisk og akevitt (Veum) eller kamskjell og hvitvin. Det ville vært stilfull og riktig utnyttelse av Torgets aftenkvaliteter .
For en god del år siden opplevde jeg alle foreldres mareritt. Min den gang ett år gamle sønn hadde lært seg å ta noen løpende steg. På marmorgulvene på Toscanakysten endte det på trynet og med sprekk i haken. I Italia er legeutdanningen strengt teoretisk og legen på legevakten i Castiglione della Pescaia (Fiskerborg-byen) gjorde sitt beste.
Jeg ville tape, men han insisterte på å sy slik at ikke gutten skulle skjemmes for livet. Arr er mer mandig i germansk kultur enn i latinsk.
Sondre ble sydd etter en skrikende time, løp rundt i en uke, snublet igjen og tilbake var vi. Legen var den samme og de ventende pasientene måtte høre de samme skrikene en gang til. For å trøste meg konverserte legen. Da han hørte at vi var norske, utbrøt han at Norge hadde verdens flotteste fisketorg, i Bergen.
FISKETORGET OG BRYGGEN
Årlig besøk: Anslagsvis 1,7 millioner turister er innom Torget hvert år. Stiftelsen Bryggen opererer med et forsiktig anslag på 500 000 besøkende til kulturminnet Bryggen, ikke medregnet handlende. I tillegg kommer bergenserne selv.
Vil forby nattmat
 |
Bystyret i Tønsberg vedtok i fjor høst at det skal være lov å servere mat døgnet rundt. Men søppelmengden har nå blitt et så stort problem om nettene at serveringsstedene risikerer bøter dersom ikke forsøplingen avtar, melder NRK. |
KrF-politiker Anne-May Hogsnes finner seg ikke i at Tønsberg flyter over av søppel etter at byens nattevandrere på vei hjem fra fest har kastet fra seg pappkrus, pølsepapir og flasker.
– Steng pølse- og hamburgerbodene samtidig med restaurantene, så unngår vi forsøplingen, foreslår Hogsnes. (ANB)
Slutt på naken-sushi
Nå blir det slutt på servering av sjømat med nakne kvinner som tallerkener
Av: Bjørn Thomas Olsen
Kina har nå innført forbud restauranter som serverer sushi på nakne kvinner. Ifølge BBC har handelsdepartementet satt foten ned mot praksisen som departementet kaller "umoralsk og uhygienisk".
Praksisen med å spise rå fisk fra kvinner er blitt svært populær i Japan, der restauranter tar en formue av gjestene for å la dem fråtse sjømat fra kvinnekropper. Bergen fikk sin første nakne sjømatbuffet i oktober 2004. Da strømmet flere hundre skuelystne bergensere til Galleri Nygaten.
På et bord lå Lene Pettersen (24) i nettoen, mens Alf Roald «Skjellmannen» Sætre dekorerte henne med havets delikatesser. Tilskuerne fikk også smake afrodisiakaene han tilbød. – Det er bare å forsyne seg.
Virkningen fra disse norske østersene skal komme etter to og en halv time, kunngjorde han for de fremmøtte.
| Kanskje noe for Fisketorget? En skikkelig havfrue Det er alltid godt å komme til Bergen. – Og for all del, Torget er først og fremst et marked. – Når det gjelder estetikk og bygninger, ingen kommentar. Det eneste jeg vil si er: ikke bygg Torget inn. Ja, jeg håper virkelig dere ikke bygger inn Torget her i Bergen. Det er så sjarmerende som det er. |
| - Det er ikke stygt! Vi elsker Fisketorget - Torget er ikke stygt. Det er mangfoldig! Du regner heller ikke med en estetisk opplevelse når du besøker et fiskemarked. |
|
| MANGFOLDIG: - Et sjarmerende eventyrtorg med mangfoldet i skur, telt og andre bygninger, mennesker fra inn - og utland. SJARMERENDE KAOTISK : |
|
|
– Det beste med hele markedet er faktisk at det er åpent til sjøen. Det gjør det spesielt. Ellers er vi naturlig vis imponert over at det er så pass mange ulike fiskeslag her i Bergen. Det er ikke mange som kan oppdrive et slikt utvalg... |
Universitetet i BergenUniversitetsbiblioteketBilledsamlingen
Vannlinje ~ Strandlinje Bergen 2000
Bergen Torget
UBB-BROS-01193
01.01.1880 - 31.12.1900
Emneord:
Kipe, Fisk, Fisker, Fiskebåt, Skyggelue, Arbeidsklær, Færing,
Geografiske lokasjoner:
Vågen, Fisketorget, Strandsiden,
Rasende torghandlere forlanger å bli hørt
- Vi er matt, vi er virkelig fortvilet, men samtidig rasende, sier tre sentrale aktører i Torghandlerforeningen.
|
| ||||
Publisert: 04. jun. 2005
Øivind Ask
Arnfinn Djukastein, Ragnvald Fjellskål og Kjetil Sørensen føler seg avvist og oversett i planprosessen som er i gang for det nye Torget. Ingen vil høre på dem.
- Det er en helt utrolig maktarroganse fra planavdelingen i Bergen kommune, sier de tre torghandlerne vi snakket med i går,
- Det blir fremstilt som om vi er noen rabulister, men det er vi slett ikke, sier de tre. Alle har lang fartstid på Torget, de to første er fiskehandlere, Sørensen selger strikk og suvenirer.
Alle mener de legger sin ære og sjel i å drive seriøst til beste for Torget og stedets ry som turistmagnet.
Stort glasstak
De tre har prøvd å presentere sine ønsker, og har til og med tatt kontakt med et firma i Tyskland, Europas største leverandør av torghandlerboder. Firmaet har tegnet vogner tilpasset bergenske forhold, og de har laget en skisse som viser hvordan Torget kunne sett ut. Men planavdelingen avviser dem fullstendig.
- De er overhodet ikke interessert i å høre på oss eller ta oss med på råd.
Selv foreslår torghandlerne blant annet et glassoverbygget vintertorg i le bak Zachariasbryggen. For oss vanlige kunder ser det både fornuftig og rasjonelt ut, og sikkert et godt sted å være på sure dager, både for torghandlere og kunder. Men ingen i planavdelingen er interessert.
- Men er ikke planavdelingens forslag til vintertorg langs Zachariasbryggen glimrende?
Lunsjtorg?
- Det ser fint ut, men vil aldri fungere. Hva med den boden som står ytterst? Hvis det blir en av oss kan vi bare stenge butikken for vinteren, sier de to fiskehandlerne.
Det er ingenting de mer ønsker seg enn å ha førsteklasses kvalitet, det beste utvalget og samtidig moderne og gode forhold for kundene sine. Det betyr også nok sitteplasser slik at kundene kan finne et sted å treffes og kanskje ta lunsjen sin med varm fiskesuppe eller en annen delikatesse.
For dem er dette livsviktig hvis det fortsatt skal være et fisketorg i Bergen, for tiden begynner å renne ut.
- Det er vi som vet hva som må til, ikke en håndfull planleggere. Derfor er det så frustrerende at de ikke vil høre på oss, sier de tre.
- Vi har prøvd og prøvd gjennom de offisielle kanaler, men kommer rett og slett ikke til orde. Nå har vi ingen annen mulighet enn å snakke med pressen, sier de tre.
Neste generasjon?
Ingen av dem ønsker å overlate arbeidsplassen sin til neste generasjon, hvis dette skal fortsette.
- Jeg unner dem ikke et slikt liv, sier Djukastein, som er så frustrert at han ligger våken om nettene.
- Jeg klarer ikke å få dette ut av hodet, sier han.
- Det blir ikke liv laga, verken økonomisk eller helsemessig. Samtidig ser vi at fiskehandlere i strøket rundt Torget øker omsetningen sin.
- Hos blomsterhandlerne er gjennomsnittsalderen 66 år, og der er ingen nyrekruttering. Vi har bare en grønnsakshandler tilbake, og hun teller visstnok på knappene, for også hun trenger levelige forhold.
- Vi har prøvd å få snakke med byråden, men hun ser visstnok ingen hensikt i å ta kontakt med oss, for vi får ingen tilbakemelding, sier de tre.
Byråd for byutvikling, Lisbeth Iversen, var i går ikke tilgjengelig for kommentar.
Midlertidig løsning på Torget
Vi har fått mye uberettiget kritikk. Det er blitt fremstilt som om vi har liten respekt for lover og regler og at vi direkte har motarbeidet kommunens direktiver. Dette stemmer ikke. Jeg sitter i styret i Bergen
Foto: Henning Jensen
Torghandlerforening og kommer fra en familie med over 50 års erfaring som torghandlere. Jeg startet salg av egenproduserte strikkevarer på Torget i 1992.
Den gangen fikk jeg plass på Torget fordi at jeg produserte varene selv og det var dette som var kriteriet for å få plass, sammen med fisk, frukt, blomster og grønt. I dag produserer jeg selv så mye som mulig og får resten av mine varer designprodusert på Osterøy. Vi er fire torghandlere som alle har strikkevarer produsert I Norge.
I dag jobber vi under de samme forholdene som for 50 år siden og vi bruker fremdeles tre timer hver dag på å rigge opp og ned bodene i all slags vær. De siste årene har vi hørt mye positivt fra Bergen kommune og private interessenter om investering og moderne fasiliteter på Torget. Vi har hatt idékonkurranse og torghandlerne har ventet tålmodig og spent på at det skal skje forandringer.
I vinter tok noen torghandlere selv initiativet og søkte om å få sette opp midlertidige boder til sommersesongen. Vi søkte til utleieren vår, Torget i Bergen AS, og administrasjonen i Torget tok saken videre til byrådsleder for miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen. Vi fikk positivt svar i mars og bestilte trebodene som avtalt. Vi begynte å sette opp bodene 6. april, men etter en artikkel i avisen den dagen fikk vi beskjed fra Monica Mæland om å stanse arbeidet med oppsettingen.
13. april var det pressekonferanse på Torget. Treboden som nylig var satt opp, kunne ifølge Lisbeth Iversen brukes som mal til en midlertidig løsning. Hun foreslo å gjøre noen små estetiske forandringer som for eksempel å male alle bodene grå. Det synes vi var helt greit. Saken skulle bare formelt behandles i byrådet. I byrådet ble saken utsatt uke etter uke. Dette førte til stor frustrasjon hos torghandlerne. De av oss som hadde investert i disse midlertidig løsningene reagerte sterkt da politikerne mente vi hadde gjort noe ulovlig og tatt oss til rette.
Bodene var bestilt i god tro. Vi hadde aldri investert så mye penger hvis vi ikke hadde hatt tillatelse til å sette dem opp. Hvis kommunen krever at bodene må rives, ser jeg meg nødt til å kreve erstatning for tapt investering. Vi kan fremdeles male bodene grå, hvis det er det som trengs. Vi kan gjøre bodene om til grindverksbygg som har vært godkjent i byrådet, men som heller ikke var byggesøkt den gangen de ble satt opp.
Oppmerksomheten rundt denne saken har vært enorm, men nå bør vi begynne å bruke kreftene til å finne en fremtidig løsning som både byens befolkning, turistene og torghandlerne kan være stolt av og ha glede av.
Bergen Torget Fisketorget Fisketorvet Vågen og Zachariasbryggen Vågen
Avisartikkler om Torget
29.5.05: - Rotet på Torget
28.05.05: - Fjerner garasjeboden over helgen
25.05.05: - Tilspisset på Torget
25.05.05: - Torget - må vi legge om til suvenirer?
25.05.05: - Torgets fremtid
23.05.05: - Full krangel om smakløse skur
23.05.05: - Frykter at de må slutte med grønnsakshandel
03.05.05: - Det nye "vintertorget"
15.4.05: - Smiler fra øre til øre
14.4.05: - En gledens dag
14.4.05: - Håper sjelen bevares
14.4.05: - Erna Solberg: - Veldig bra
14.4.05: - Gledelig, sier Torgets Venner
13.4.05: - Slik blir "nye" Torget
13.4.05: - Tid for borgerånd
13.4.05: - Torget - en hellig ku?
11.4.05: -Det finnes penger til å redde Torget
9.4.05: - Kloakkutslipp ved fisketorget
8.4.05: - Det haster med å komme i gang
7.4.05: - Mye å gripe fatt i på Torget
Slik sjekker du fisken
Du trenger ikke nødvendigvis et mikrobiologisk laboratorium for å sjekke fisken. Her er en del enkle sjekkpunkter.
Publisert: 02. des. 2005
MORTEN ELLINGSEN
Paal Fennell er distriktssjef i Mattilsynet i Hordaland.
Han gir følgende retningslinjer for å endre opp med de beste råvarene til det perfekte fiskemåltidet:
LUKT: Den beste måten å kontrollere fisk på. Fersk fisk lukter ingenting. Litt fiskelukt må en nok regne med, selv godt innenfor forbruksdatoen. Men du bør lukte på fisken så snart du får den i hendene. Hvis det lukter dårlig av fisken er det flere bakterier enn fisk der. Da er den for gammel, og bør byttes.
GLANS: Ny fisk skal ha en slags våt hinne rundt seg. Her ser vi en del juks med bruk av sprayflasker. Men fersk fisk er blank selv om den er tørr. Gammel fisk er tørr og har mistet glansen i skinnet.
FASTHET: Her kan en bruke fingertrykk-testen. Trykk på fisken med en finger. Hvis dette ikke etterlater noe varig merke på fisken, er den fersk.
BLANKE ØYNE: Fisken skal helst se ut som om den er litt full, med svømmende øyne og farger som glir i hverandre. Det skal føles som om fisken lever og ser på deg. Øynene blir hvitere og mattere jo lengre fisken har ligget.
FARGE: Jo hvitere kjøttet er, jo bedre er det. Fisk som har gått ut på dato har begynt å gulne, og ser ut som gammelt matpapir. Rød fisk skal helst være lyserød.
GJELLER: bør i utgangspunktet være lyserøde. De blir mørkere av å ligge lenge. Hvis gjellene er burgunder eller svarte, kan dette være et faresignal.
HANDLE RIKTIG: Spør i butikken hvor lenge det er siden fisken kom opp fra havet. Hvis du får en fisk som er under en uke gammel er du heldig. Fisk holder seg godt i opp til to uker hvis den blir lagret riktig. Det er viktig at den er lagret kaldt. Under fire grader. Spør gjerne om å få se hvor lav temperaturen i fiskedisken er. Hvis det ikke er en kjøledisk, må det være nok is. Det pleier å være et godt tegn hvis fiskehandleren har en ordentlig og ryddig fiskedisk med god merking.
Merk deg datoen, det e r fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!
bravenet.com
ENGLISH NEWS
