Torgethellig.htm.

theBergenPost1LIGHT     hellig

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen     Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc             Hellige ku Slik kan Torget bli om vinteren  I løpet av 2006 skal det nye Torget stå ferdig med faste installasjoner for torghandlerne. LES MER : Tett på

Vi feiret skikkelig Den ukrainske flykapteinen som ble tatt i promillekontrollen på Flesland i januar ga en uforbeholden tilståelse i retten i dag. Heidi Torkildson Ryste Publisert: 23. feb. 2007 Lørdag 6. jan feiret besetningsmedlemmene ortodoks julaften, forklarte kapteinen i Bergen tingrett. - Vi hadde med vodka siden det var jul. Vi feiret skikkelig, jeg drakk minst halvliter 40 prosent vodka. Dagen etter sov jeg lenge. Jeg ville se fisketorget, men det var stengt. Jeg drakk 1,5 dl vodka og to øl til maten, og la meg i 21-tiden. Dagen etter stod jeg opp i 5-tiden for å dra til flyplassen. Jeg følte meg helt normal. Jeg ble overrasket og sjokkert da jeg skjønte at hadde 0,85 promille, sa flykapteinen i retten i dag. Tre besetningsmedlemmer ble tatt med promille på Flesland 8. januar. Kapteinen hadde 1,1 i promille da han ble testet. Flytekninkeren hadde 1,4 i promille klokken 10.25, lenge etter at flyet skulle tatt av fra Flesland klokken 08. Radioteknikeren har politiet ikke fått testresultater av, fordi han ikke ville eller klarte å blåse under promilletesten, men han skal ha luktet sterkt alkohol. De tre skal ha drukket mens de feiret ukrainsk jul. Middagen startet klokken 19, og de fleste av flymannskapet på 17 skal ha vært med på festen. I russisk-ortodokse områder følges den gregorianske kalenderen. Der er julaften 13 dager senere enn i Norge. Feiret ukrainsk jul Under fengslingsmøtet 9. januar hevdet kapteinen at han la seg klokken 21 og hadde drukket to 0,4 liters glass med øl. Flytekninkeren hevder han har drukket en stor flaske pils og lagt seg klokken 23. Sistemann sa at han hadde drukket to liter øl søndag kveld. Promillegrensen i luftfarten er 0,2. I tillegg er det pliktavhold i åtte timer før jobb. Ifølge Luftfartsloven skal det foreligge særdeles formildende omstendigheter for at besetningen skal slippe fengsel hvis de har møtt beruset på jobb. Flyet tilhørte selskapet Antonov Airlines, som eies av ukrainske myndigheter. Tatt i sikkerhetskontrollen Hele syv besetningsmedlemmer på det gigantiske fraktflyet fra Ukraina ble tatt i en promillekontroll ved Bergen Lufthavn Flesland 8. januar. - Da de kom i sikkerhetskontrollen, merket vaktene at de luktet alkohol og kontaktet politiet, sa politioverbetjent Geir Duesund ved Fana politistasjon til bt.no i går. Etter at fire ble pågrepet, mistenkt for å være beruset, tok politiet kontakt med resten av mannskapet ved flyet. - Det var 12 andre som allerede hadde gått gjennnom sikkerhetskontrollen. Vi kontrollerte disse for promille, og tre av cargopersonellet testet positivt, sier Duesund. Verdens største Antonov 22 er det eneste sivile eksemplaret av flytypen som fremdeles er i drift, ifølge fagbladet Flight International. Rundt 100 fly ble produsert i årene 1965-1974, de fleste for det sovjetiske flyvåpenet. Flyet har fire motorer, åtte kontraroterende propeller, 14 hjul, og kan ta 80 tonn med last. Tenk deg tanken - full av vodka og en landing på Torget med en Antonov 22 ....Deilig er jorden.   Torget - en hellig ku?     The market on the harbour, Torget,  is lively with trade all the year 'round but in the summer season it blossoms even more with crowded and colourful street life. Traditionally a place where farmers and fishermen come in from the surrounding districts to sell their produce, this is the famous "Fish Market" where fish are kept alive in tanks so that a Bergenser's dinner is absolutely fresh, and slab after slab of tempting fruits of the sea are laid out on the stalls. Yes, this is the heart of the town, with so many interesting things to see -- all within an easy stroll. Stein Mortensen er ansatt ved Havforskningsinstituttet, og har både som forsker, lære- og kokebokforfatter arbeidet med kvalitet på sjømat. Han har i tillegg smittespredning som forskningsfelt. I denne kronikken setter han - som nybakt medlem av Torgets venner - fokus på kvalitet og smittehygiene ved frembud av fersk sjømat.   Tid for borgerånd   HerligeBergen   Torget Fish Market along the Bergen waterfront - the best deal in town! You can get a fresh seafood sandwhich and some fruit, etc.. for only about $5 US (in general, food in Scandanavia is fairly expensive).     Publisert: 13. apr. 2005BT Fersk sjømat er ett av livets store goder!  . og den skal være så fersk som mulig. For å sikre at både jeg selv og andre bysbarn skal nyte dette godet har jeg nå meldt meg inn i «Torgets venner» . . . etter å ha blitt inspirert av Kroepeliens og Staalesens blide fjes i BT den 6.april. Vi er glade i Torget! Som havforsker, mikrobiolog, skribent, kokebokforfatter og sjømatentusiast vil jeg slå et slag for Torget jeg også. Mitt bidrag blir da å sette et faglig fokus på matvarekvalitet og -hygiene. Jeg har for så vidt gjort det før - gjennom bøker, kurs for torghandlerne, kontakt med fiskere og oppdrettere, i samtaler og brev til Mattilsynet, telefoner til viruslaboratoriet ved Norges veterinærhøgskole, etc. Jeg gjør det nå, og jeg vil selvfølgelig også arbeide med dette i fremtiden.    På sitt beste er Fisketorget i Bergen et sted vi kan gå for å få fatt i topp kvalitet, fersk, delikat, sunn, fristende sjømat. Det er fantastisk å kunne kjøpe levende skalldyr og ferske skjell - en gang iblant også spennende fiskeslag vi kan boltre oss med på kjøkkenet og nyte i fulle drag ved middagsbordet. Jeg kjenner selv flere av torghandlerne, og vet at de gjør en kjempejobb for å levere det beste havet og merdene kan fremskaffe - selv på dager hvor de fleste av oss knapt orker å presse oss ut i høststormene. Det er prisverdig. På sitt verste er dessverre Torget et utsalg av varer som ikke holder mål. All sjømat er ferskvare, og både jeg selv og andre sjømatelskere har måttet kassere såkalte ferskvarer innkjøpt på Torget.  Jeg skal ikke gi detaljene her . . . verken om fluelarvene i de «nykokte» krabbeklørne eller palefileten med duelort og asfaltbiter på . . . eller den kokte hummeren til nesten 500 kroner kiloet som jeg passerte hver dag gjennom en hel, varm og sommerlig uke på vei til og fra arbeid... En strengere kvalitetskontroll er absolutt nødvendig, særlig i sommerhalvåret - og noe Torget både kan og bør innføre - snarest. Motargumenter om at «alt er slik det skal være» burde utløse full utrykning fra Mattilsynets lokaler! Ryddejobb nummer to handler om vannkvalitet. Vannet i Vågen - og i Byfjorden for øvrig - inneholder en del kloakk.  Det er sikkert verdt et avisoppslag når kloakken dukker opp ved fiskeTorget, men dette kan umulig representere noen stor overraskelse, verken for Vann- og avløpsetaten, Torget eller Mattilsynet. Byfjorden er blitt svært mye renere enn den var. Det aller meste av kloakken vår havner i moderne, effektive renseanlegg, og blir håndtert der. Men noe kloakk fra gammel bebyggelse går utenom anleggene, det tilføres noe kloakk fra fritidsbåter, og i tillegg renner mange avløp over når nedbørsmengden er stor . . . og det er den jo tidvis her i Bergen. Mattilsynets Paal Fennell uttaler i BT den 9. april at «uansett er ikke kloakk og næringsmidler noen god kombinasjon». Det er helt korrekt, og nettopp derfor må vi rense vannet der hvor det oppbevares levende fisk og skalldyr. Det er imidlertid forskjell på et «dårlig», et «godt» og et «perfekt» renseanlegg - og i tillegg forskjell på fisk og skalldyr. Vi må forholde oss til at et kloakkutløp i tillegg til vann inneholder en rekke ulike partikler, bakterier, i verste fall parasitter (som Giardia) og virus. De største partiklene er relativt lett å håndtere. De kan sedimenteres og filtreres ut. For å fjerne parasitter og bakterier brukes det gjerne en serie sandfiltre med en etterfølgende ultrafiolett (UV) bestråling. Etter å ha passert gjennom et godt anlegg, kan vannet gjerne brukes i et akvarium eller kum for oppbevaring av fisk og krepsdyr. Vi behøver ikke å bekymre oss for torsken, krabbene eller hummeren i fiskekummene. Kjøttet deres vil ikke ta opp det som måtte passere renseanlegget, og de skal dessuten kokes før de spises. Da er mikrobene uskadeliggjort. Det er imidlertid ett problem her: Virus - og særlig i skjell. Skjell konsumeres ofte rå eller lett varmebehandlet. Noen av de virusene som kan finnes i kloakkutslipp kan både slippe gjennom sandfiltrene, klare seg gjennom et «godt» UV-filter og «overleve» lenge, selv i vinterkaldt sjøvann. Problemene oppstår når det står skjell i vann som inneholder slike virus. Skjellene lever av å filtrere vannet for ørsmå partikler, og vil på godt og vondt reflektere det vannet har å by på.  Er det giftige alger i vannet, blir skjellene giftige, er det utslipp av tungmetaller konsentreres disse i skjellene, er det spor av kloakkforurensinger i vannet er skjellene definitivt uegnet som mat. Vi har hatt flere tilfeller av kraftige matforgiftninger via østers som har stått i kloakkforurenset vann - senest omtalt i BT 18. desember i fjor.  Når folk blir syke, stuper naturligvis salget av østers, så slike tilfeller er dårlig reklame for skjellnæringen i Norge. De burde være enda dårligere reklame for Mattilsynet. Matforgiftningene var nemlig varslet i forkant . . . av undertegnete. Vi visste at det sto østers i kloakkforurenset vann - og at disse ble solgt, både i Bergen og andre steder. Det skal jo dessverre ofte sykdom, elendighet - eller et avisoppslag - til før det ryddes opp. I skrivende stund ligger det levende kamskjell i kummene på Torget.  I henhold til gjeldende forskrifter skal de ikke være der. Hvis UV-anlegget ikke er effektivt nok, kan sykdomsfremkallende virus - for eksempel fra kloakkutslipp nær sjøvannsinntaket til Torget - føre til stygge forgiftninger hvis skjellene spises rå eller lett varmebehandlet. Mattilsynet er varslet om dette også! Det er best å rydde opp før noen blir syke - ikke etterpå. Regelverket er enkelt: Kort fortalt skal skjell skal dyrkes i kontrollert, rent vann, langt unna kloakk eller gjødselavrenning, og skal pakkes på anlegg godkjent av Mattilsynet.  Etter at de er distribuert fra et slikt anlegg, skal de ikke gjenutlegges i vann. Det er faktisk ikke engang lov å dusje dem for å få dem til å se friske ut. De skal til konsum . . . og det helst innen få dager. Som nybakt medlem av Torgets venner vil jeg selvfølgelig gjøre noe for å bedre på situasjonen. Jeg har flere tiltak på menyen: Det første blir å forsøke å lære alle de sjømatelskere jeg omgås å stille krav. Forbrukerkrav er et sterkt - men dessverre ofte ubrukt - våpen. Forteller mange nok hva vi vil ha, og hvordan vi vil ha det, så dukker nok de ønskede produktene opp til slutt. Selv en monopolbedrift som TINE blir jo litt mør når kundene tømmer ostediskene for Synnøve Finden-produkter. Det andre blir å oppfordre til litt sunn konkurranse. Når fiskefartøyene en eller annen gang får lov å slippe til i Vågsbunnen med ferske reker, nykokte krabber og noen kasser med spennende fiskeslag - da vil det bli flere folk som handler der.  Kanskje torghandlerne vil oppleve en «positiv synergieffekt» . . . økt omsetning! - såfremt de passer ekstremt godt på kvaliteten på sine egne varer? Det tredje blir et nytt besøk hos Mattilsynet. Selv om jeg ikke har såkalt «forvaltningsansvar» kan det hende at Mattilsynets folk oppdager at kombinasjonen av mikrobiologi og råvarekunnskap ikke er så ueffen.  Risikobasert tilsyn handler jo om å bruke tilgjengelig kunnskap om risiko. Altså: Test effekten av Torgets vannrenseanlegg, følg gjeldende forskrifter og få skjellene ut av fiskekummene. Det fjerde blir kanskje et lite, uoffisielt lunsjmøte, hvor jeg vil tromme sammen en del av Bergens matfaglige miljø ved Havforskningsinstituttet, NIFES, Norsk Sjømatsenter og Universitetet i Bergen - forsterket med noen av Bergens beste, mest profilerte og mest engasjerte sjømatkokker?  Vi har ikke bare en by med lange fiskeritradisjoner, en levende kystkultur og et sjarmerende fisketorg å ta vare på. Vi har også et sterkt marint fagmiljø som kan levere den nødvendige kunnskapen som kan heve oss fra «god» til «perfekt» . . . hvis vi vil. Men skal vi heve oss opp dit vi bør være, så må vi i alle fall passe på en ting: Vi må aldri la Torget bli en hellig ku! Svinesti på Torget Slik så det ut på Torget mandag morgen 25. april 2005. Boss overalt...   Dette var Fisketorget da turistene kom til byens viktigste turiststed mandag morgen. Lise Wergeland Strømmen, daglig leder av Torget AS, liker ikke at bosset flyter. – Det er for dyrt for oss å ha en person som rydder på Torget. Vi kan endelig gjøre det, men da må torghandlerne betale mer, sier Wergeland Strømmen. – Vi har sendt ut invitasjon til seks av leietakerne for å høre om de vil betale for renholdet. Kun har svart positivt, legger hun til.       SETTER FRA SEG I dag er det Torget som selv står for rengjøringen etter at de sa opp avtalen med Ren Bergen. Wergeland Strømmen mener det er de omliggende snackbarene som står for forsøplingen. – Vi har dessuten grunn til å tro at det kommer folk her for å sette fra seg bossekker, sier Wergeland Strømmen. Hun etterlyser en holdningsendring blant byens befolkning.  OPPGITT Da har Torgets styre et ansvar også for hvem de tillater å drive sin virksomhet etter den tradisjonelle torghandelen. Torghandlerne er oppgitt over at arbeidsplassen deres ser ut som en svinesti, men de føler ikke at det er deres ansvar. – Når vi forlater Torget på kveldstid er det på det nærmeste renslikket, er kjenningsmelodien fra torghandlerne. – Det er dessuten etter helgen at det ser verst ut. Da har det vært mye folk ute uten at det ryddes, legger de til.                             Fredag 23. februar 2007                Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!  Grov Vits Nr.104 Utlendinger på torget To utlendinger traff hverandre på torget i Bergen. Den ene sa til  den andre som stod med hendene i bukselommen,  - Du holder "koken" du??? - Neida, svarer den andre, jeg har bare hendene i bukselommene,  jeg!!!!!! Innsendt av Monica Steinsland [Forrige Vits] [Neste Vits]     Sjømat for Alle 2005! I Bergen  LES MER    ARKIV       »Fisk»  "Sjømat for Alle" ble for første gang arrangert i Bergen høsten 2002 og er planlagt arrangert for fjerde gang 12 - 14.mai 2005 i Bergen. Det vil bli konkurranser, aktiviteter for barn, demonstrasjon/presentasjon av sjømat-produkter for publikum og underholdning basert på sjømat. Skreien seiler opp Det er ikke bare tørrfisken som er interessant for de profesjonelle ved grytene.   UBB-SO-0204 01.01.1918 - 31.12.1930 Fiskehandel på Torget UBB-SO-0208 01.01.1918 - 31.12.1930 Fiskehandel på Torget Publisert: 02. apr. 2005 Lotte Schønfelder Den norske skreien har i flere år vært utsatt for franske mesterkokkers fantasi - og nedtellingen til Norges Skreikokk 2006 er allerede begynt. Rettene måtte jo kreeres i denne skreisesongen, men kan ikke konkurrere før neste skreisesong. Vestlandets deltaker i konkurransen er kokk Børge Brekke på Neptun/Lucullus. Det var hans oppskrift som ble trukket ut til å representere vår landsdel, og han skal konkurrere med kolleger fra Sørlandet, Østlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Vi holder selvfølgelig en knapp på Børges oljebakte skrei på varm artisjokksalat, tempurabakt skreibuk med fritert skreiskinn (rene snacksen) og anretning med semitørket tomatlasagne med en stripe tapenade og olivenskumtopping, dertil 'gateaux' (kaker) med lever og rogn og beurre noisette (nøttebrunt smør) med soya. Da har vi selvfølgelig ikke sett og smakt de andre konkurranserettene, men Eva Danielsen, skriver i Bergen Kokkenes Mesterlaug og i dette tilfeller jurymedlem, bemerket både nydelig tekstur og harmonisk smakssammensetning. Når det legges til at hun vanligvis ikke liker fiskelever, men spiste med velbehag Børres lille leverkake, burde vår mann ligge godt an når startskuddet går i Lofoten neste år.  Generasjonspussere Bjørnekremboden på Torget har vært en naturlig del av bybildet gjennom tre generasjoner. Nå skal en bergensk og en portugisisk skopusser føre tradisjonen videre.   Skopussersjef  Turid Sveen trives i uniformen og skopusserhatt. Hatten er litt for stor, men har historisk verdi. Den har fulgt med skopusserne i nær 50 år. Hun storkoser seg med trekkspillet i Bjørneboden sammen med venner og famile     Magdalena Mianowicz   Publisert:  2005   - Jeg ønsket meg en ekte bergenser og en som kunne litt språk, og det har jeg fått, sier Turid Sveen fornøyd om valget av de nye skopusserne. - Og gjett hva bergenseren heter? spør hun lattermildt. Bjørn, selvfølgelig! Erkebergenseren Bjørn Pedersen har flere år bak seg som skopusser på gamle Bristol. De siste fem årene har han jobbet ulike steder på Torget. Nå skal han sammen med språkkyndige Paulo Brites pusse skoene til både bergensere og tilreisende. Lang tradisjon «Skopuss, skopuss, det er vår tradisjon», synger Turid Sveen muntert, mens hun spiller trekkspill. - Denne sangen laget vi for elleve år siden. Den gang kommunen bestemte at boden skulle vekk fra Bergen, men bergenserne raste i åtte måneder til boden var tilbake på plass, forteller hun. For skopuss i Bjørnekremboden har det vært siden 1928, da Turid Sveens farfar videreutviklet Bebels skokrem til den etter hvert så anerkjente Bjørnekremen. Celebre gjester Turid, som nærmest er oppvokst i den tradisjonsrike Bjørnekremboden, viser stolt frem autografene fra kjente personer som har besøkt skopusserboden i årenes løp. - Jens Stoltenberg. Han var pen. Erik Bye, Gro Harlem Brundtland og Harald Bakke. Fører tradisjonen videre De siste ni årene var det Edwardo Ramirez Madrid (76) som sto for pussingen av sko i Bjørnekremboden. Etter hans bortgang i vinter er det nå en bergenser og en portugiser som skal videreføre tradisjonen. - Nå er det de som skal få Bjørneboden til å blomstre igjen, sier Turid Sveen. Nytappet historie m/Bjørnekrem FAMILIESTOLTHET: Hundre prosent familiedrevet, hundre prosent ekte vare. Det er Bebel Fabrikker (mrk. flertall) i en skokremboks. Her ser vi Turid og Atle Sveen i sving med "tapperiet" -og her snakker vi edel årgang.  Foto: Rune Sævig  Det skulle egentlig ikke ha gått rundt for Bebel Fabrikker. En familiedrevet produksjonsbedrift uten en eneste automatisk innretning. Men nå runder de hundre, og det med liv og lyst. LES MER : Tett på Nytappet historie m/Bjørnekrem Det skulle egentlig ikke ha gått rundt for Bebel Fabrikker. En familiedrevet produksjonsbedrift uten en eneste automatisk innretning. Men nå runder de hundre, og det med liv og lyst. Publisert: 27. mai. 2005Trude Haug 27. mai, 06:00 - Vi gleder oss til hver dag. Turid Sveen ser overbevisende på oss. Hun og mannen Atle viser BT inn i kontorlokalene sine i et forhenværende bilverksted på Espeland. Mens de kommer med en liten advarsel om at dette ikke likner på et strøkent kontorlokale i databransjen. Det stemmer helt. Her er en herlig blanding av skoleblekk og kritt, symaskinolje, ovnspuss, palmeolje og skokrem. Samt reklameplakater fra storhetstiden på 30-tallet da Turids bestefar, Rasmus Sælen, gjorde Bergen utrygg med spesialprodusert Bjørnekrem-bil og mannsstore skokremesker som vandret rundt i bykjernen. Skokrem med voks - De løp etter den der bilen rundt i gatene. Det var den gang Bjørnekremen dunket ut alle de andre skokremprodusentene. Og dem var det mange av i Bergen. Min bestefar begynte å bruke voks sammen med sverten, mens de andre brukte vann. Med det skapte han en skokrem som feide alle de andre av banen. Og snart var Bjørnekremen å få kjøpt over hele landet. Hvis noen tror at Bebel Fabrikker er sammensatt av forbokstaver eller liknende, tar de feil. Navnet kommer fra August Bebel, og slår vi opp i leksikon finner vi ut at han var tysk marxist og idealist som flere ganger på attenhundretallet ble fengslet for sin iherdige antimilitarisme. Intet mindre. Mange millioner esker Det er ikke snurten av hydraulikk, elektronikk eller andre moderne innretninger i produksjonslokalene. De lager små og passe porsjoner, og bedyrer at ingenting går ut i naturen. Mange dager står de over kjeler, krukker og flasker og blander og tapper tolv timer i strekk. Men vil de ha fri, tar de seg fri. Da spiller kanskje Turid trekkspill eller ror i båten sin på Arnavågen. Eller de går på fjellet, tar en tur til Voss eller til hytten på Votlo på Osterøy. - Jeg overdriver ikke når jeg sier at jeg sikkert har tappet mange millioner esker med Bjørnekrem, sier Atle fornøyd. Vanligvis arbeider datteren også i bedriften, men nå har hun barselpermisjon. Til gjengjeld sitter Frank og Frank, sønn og svigersønn, denne dagen ved en stor tank og håndtapper ovnskitt. De tar i et tak når det trengs. Til kongens garde Turid Sveen tok over bedriften for ti år siden da faren, Olaf Sælen, døde. Han hadde da drevet fabrikken i femti år. Hun understreker at hun alltid har frontet bedriften. Før de flyttet fabrikken til Espeland, var den i Industrihuset. Før den tid holdt Bebel til i Strangehagen på Nøstet, men fabrikken har også holdt hus på Møhlenpris. Den første eieren het Egge, og skokremen bar i begynnelsen navnet Egges' Bebel Cream. Hun viser oss en skokremeske med fin gammel påskrift. Rasmus Sælen kjøpte bedriften i 1923. Den historiske skokremen har fått fem ærespriser, og Turid svulmer litt når hun forteller at den er blitt kalt verdens beste skokrem. Men så kom nedturen på slutten av nittitallet. Da klarte konkurrentene å overta alt. Hun har en lei mistanke om at noen har kjøpt seg inn. Når de prøver å selge Bjørnekremen inn i butikkhyllene, får de til svar at «da får vi bot». Dette har Turid og Atle skrevet brev til Bondevik om. Dessuten arbeider ekteparet med et prosjekt som gjelder kongen. - Vi får personlige brev fra Kongens garde. De vil ha vår krem. Hvorfor skal da kongens sko pusses med utenlandsk skokrem, spør hun retorisk. Folk i politiet og mange fotballag ringer og bestiller etter behov. Ekteparet nevner i fleng, Brann, Rosenborg, Lyn, Vålerenga, Viking, ikke Molde... Skokrem til frokost Det var i fars fabrikk søt musikk oppsto mellom Turid og Atle. Han sluttet som feier i Arna og begynte på Bebel fabrikker i 1978. Atle kan tydelig huske stemningen rundt 17. mai da faren hans stilte opp sko som skulle pusses til feiringen. - De var mye mer nøye med skopussen før i tiden, skyter Turid inn. Vi antyder at Atle kanskje bare gikk etter lukten da han fant Turid. De ler, og Turid forteller at en mann som i alle fall har et forhold til skokremlukten, er Knut Kristiansen, tidligere direktør i Brann. Han vokste opp i etasjen over Bebel-fabrikken i Strangehagen og har fortalt at han hadde lukten som tilbehør til frokost, middag og kvelds. Protester Mange bergensere vil huske skopusserboden som sto utenfor Hotel Norge. - Da det ble bestemt å flytte den, ble det et forferdelig rabalder. Aldri har bergenserne protestert så mye. Hver dag i åtte måneder i strekk plaget de kommunepolitikerne, forteller Turid. Det resulterte i at boden nå står på Blomstertorget. Før det sto den også ved Rundetårn lenger nede på Torget, ifølge Turid. - Folk sier at de er glade for at den er der.  Kaster ut Bjørnekremboden I Torgets akuttplaner for oppussing finnes ikke plass for den gamle boden. Geir Kvile Først på listen over strakstiltak som skal igangsettes like over påske 2006, er å rive gamle ishus og asfaltere igjen åpningen ned til dametoalettet.   Den gamle Bjørnekremboden havnet på Torget etter at den først ble flyttet fra Ole Bulls Plass til Festplassen. Historien bak plasseringen på Torget er spesiell. Det var etter et massivt folkekrav frontet av politimester Rolf B. Wegner at den havnet der den står i dag.  Foto: Geir Kvile Innehaver Turid Sveen og skopusser Claudiu Szombohi har fått beskjed om å fjerne seg fra Torget som følge av strakstiltakene. De har ingen ny plass til boden. I motsetning til den garasjelignende genserboden like bak og de to tekstil-skurene, får de ingen ny midlertidig plass på Torget mens den umiddelbare oppussingen igangsettes.  – Vi fikk beskjed av Torgets driftsleder om å komme oss vekk innen 18. april, sier eier av boden, Turid Sveen. Daglig leder på Torget i Bergen AS, Lise Wergeland Strømmen, forteller at de har som mål å være ferdig med strakstiltakene like over månedsskiftet. BA:FOTO PRIVAT Her på Torget sto Bjørnekremboden på slutten av 60-tallet. Hun bekrefter at de ikke har gitt Bjørnekremboden et tilbud om midlertidig oppholdstillatelse. – De har fått beskjed om å fjerne seg, sier hun til BA.  Foto: BA Arkiv Tidligere politimester i Bergen, Rolf B. Wegner, var en av pådriverne for å få skopusserboden til Torget. Verdensberømt på Espeland Bergen har fått en ny attraksjon med internasjonal appell. Dessverre står sensasjonen hensatt i en hage på Lonaleitet. Godt gjemt bak Espelandshallen.   Fakta om Bjørnekrem Bebel Fabrikker som produserer Bjørnekrem hadde 100-årsjubileum i fjor. Produksjonslokalene ligger på Espeland i Arna og bedriften er familiedrevet. Fabrikken leverer skokrem blant annet til politiet, Forsvaret og Norges Fotballforbund. Skokremboden sto frem til 1992 foran Hotel Norge, senere på Festplassen, før den fikk plass ved Blomstertorget for ca. 10 år siden. PÅ FEILT STED: Den skulle stått på Torget, men står på Lonaleitet på Espeland. Skopussersjefen Turid Sveen håper på snarlig retur til Torget og turistene.   Truls Synnestvedt Publisert: 12. okt. 2006 Denne uken blir millioner av mennesker over hele kloden gjort oppmerksom på at Bergen har en skopusserbod i verdensklasse. Det er reporteren fra det amerikanske nyhetsmagasinet Newsweek som har fått gnikket skoene sine i boden på Torget. Han oppfordrer magasinets mange millioner lesere til å følge eksempelet. «Buy a shoeshine on Torget at Bjørnekrem.» Få skoene dine pusset i Bjørnekrem-boden på Torget, skriver han. Selv syntes han det var som å være på sirkus å sitte inne i den «trommeliknende» runde boden. I artikkelen «4 hours in Bergen» nevner han ikke severdigheter som Fløibanen, Akvariet, Troldhaugen eller Mariakirken. Men skopuss-sirkuset derimot ... Jubler og gremmes - Nei, no e' eg aldeles fra vetet! jubler skopussersjef Turid Sveen (55) i skrekkblandet fryd når vi forteller at bedriftens gule stolthet er blitt verdensberømt. Hun synes det er festlig at bergensk «shoeshine» har fått internasjonalt gjennombrudd. Men hun gremmes over at boden ikke står på Torget, slik Newsweek forteller, men tvert imot hjemme i familiens hage på Espeland. Og forklaringen på det er ingen solskinnshistorie. - Vi har stått ved Blomstertorget i mer enn ti år, men i vår begynte problemene, forteller shoeshine-sjefen. For på vårparten i år måtte skopusserboden i særklasse flyttes litt lenger nordover på Torget i forbindelse med arbeidene som skulle gjøres. - Det hadde vi forståelse for, presiserer Turid. Men fullt så mye forståelse har hun og ektemann Atle Sveen ikke for det som deretter skjedde. - To ganger til i løpet av den senere tid har vi fått beskjed om å flytte på boden. Først gang da det kom tivoli som skulle ha plassen. Deretter skulle TV 2 disponere plassen - og siste gang var det Oktober-festivalen som krevde plass. - Hele tiden måtte vi flytte på oss. Og da vi til slutt endte opp der hvor det lukter aller verst, meldte vi pass og flyttet boden opp på Espeland, forteller Turid. Hun syntes plasseringen boden til slutt fikk, var uverdig. Søker igjen Samtidig oppfordrer Newsweek altså sine horder av lesere over hele verden til å reise til Bergen for å få blanket skoene i Bjørnekrems voks og olje - på Torget. - Vi søker om bedre plass på Torget neste år og satser på at vi skal slippe å ta tusenvis av turister hjem i hagen på Espeland, trøster Turid. Fremdeles litt i sjokk over å ha blitt verdensberømt på en onsdag. Slipp tærne løs, det er vår! Etter en trang vinter i tjukke sokker og tette støvletter, lengter tærne etter luft og eleganse. Følg med skogal Ruth Rabbe på leting etter de ultimate sommerskoene: - Om sommeren skal du slippe tærne litt løs.     Fata: Få lekre sommertær! Forbered dine bleke tær på å vise seg for verden igjen. Her gir negledesigner Cecilie Hauge Ågotnes hos Mica hud og neglesenter deg de beste tipsene for myke føtter og lekre sommertær: - Ut med de røde neglelakkene. I sommer skal tåneglene lakkeres i duse pasteller. - Pynt tærne dine med diamanter, dill og dall! - Fransk manikyr på tærne kommer voldsomt denne sommeren. Dessverre kan det være litt vanskelig å få til hjemme, så en salong kan være å anbefale. Fordi føttene ikke utsettes for like mye slitasje som hendene, holder det å gå en gang i måneden. - Smør føttene dine inn så ofte du kan. - Vask føttene om kvelden, tørk godt og smør deg med en fet krem før du tar på deg et par bomullssokker, som du sover med. Cecilie lover myke sommerføtter. Publisert: 12. mai. 2005 Hege Hammersland Ruth Rabbe studerer diamantblomsten på stortåen mens negledesigner Cecilie Hauge Ågotnes legger blad for blad på plass med stødig hånd. Ruth kvalifiserer til skogal - både når det gjelder entusiasme for velformete undersåttsdekor, kunnskap om deres merker og moteriktighet, og ikke minst når det gjelder antall sko i skapet. Sikkert femti, kanskje seksti par. En lidenskapelig elsker er ikke nøye med kvantiteten. Det eneste hun vet er at de gjemmer seg overalt i leiligheten. Hos Mica feirer Ruth våren og tærenes snarlige gjenkomst i åpne sandaler. Et halvt år i tette støvletter gjør både tær og eierinne yr av glede. - Fra en middelmådig norsk fot til en kontinental fot. Det første jeg skal gjøre på jobb i morgen er å ta av meg skoene og vifte med tærne, ler Ruth. Vi tviler ikke et øyeblikk på at det er nettopp det som kommer til å skje i morgen tidlig på kontoret til DnB NOR. Finansrådgiveren går stadig vekk catwalk for kollegaene i gangen mellom glassdørene. - Hverdagslivet er min catwalk. Jeg ser ingen grunn til å vente med å bruke de fine tingene mine. Shoppingassistent Ruth er velsignet med en loftsleilighet full av sko og en mann som både er finansbyråd, medeier i klesbutikk og trofast shoppingassistent. Det er ikke alle forunt å ha en Henning Warloe som henger over prøverommet med nye plagg han synes du burde prøve. - Han synes