untitled
NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

Torgethuffda.htm.


 Bravenet.com 

 

 theBergenPost1LIGHT 

   huffda

  theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen 
 
 
Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
  

Butikker skal
holde rent


15 hurtigmatbutikker i sentrum inngår nå ryddeavtaler med Bergen kommune. De forplikter seg til å holde det rent rundt lokalene.
Følg lesernes diskusjon
LES MER : Tett på

 

Trolig ingen Torgdag i år
Det blir trolig ingen Torgdag i år. Det er både trist og leit, særlig siden de i år kunne markert 30-årsjubileum for det populære arrangementet. 

Øivind Ask
Publisert: 15. feb. 2006

   Årsaken ligger i pengemangel. Gjennom 29 år har arrangørene opparbeidet et overskudd på 45.000 kroner, men når budsjettet ligger på 300.000 til 4Something's Fishy00.000 sier det seg selv at de har langt igjen.

Kystkommunene rundt Bergen, som tidligere har bidratt, har i år vist svært lunken interesse eller overhodet ikke svart på søknaden, opplyser Ketil Natvik, formann i «Foreningen Torgdagen i Bergen».

Bergen kommune
Vi ber byråd Henning Warloe om en kommentar, og etter å ha undersøkt saken sier han at de har mottatt en søknad på 200.000 kroner.

- Et så stort beløp har vi ingen mulighet til å oppfylle. Jeg ser i papirene at vi tidligere har støttet dem med 20.000, og det ser mer fornuftig ut. Det er ganske mange arrangementer på den tiden av året som trenger økonomisk støtte, også med samme profil som Torgdagen, men jeg lover at vi skal vurdere søknaden og svare ganske snart.

For at foreningen skal ha tid nok til planleggingsarbeidet, har de bedt om svar innen utgangen av januar.

- Så langt har vi fått avslag fra Askøy, Austevoll og Lindås. Sund har gitt en liten åpning. Fjell, Radøy, Øygarden og Meland har ikke svart.

Heller ikke Hordaland fylkeskommune har kommet med noen løfter, annet enn at de skal behandle søknaden under «sekkeposter». Dette innebærer sannsynligvis en mindre bevilgning på 10.000-15.000 kroner.

Viktig for kulturarbeidet
Ketil Natvik opplyser at i alle år har arbeidet vært gjort på dugnad. Det sliter på etter hvert, og i fjor fikk arrangementet et underskudd på 50.000 kroner. I år hadde de håp om å ansette en person i halv stilling et halvt år.

Han mener at Torgdagen har vært viktig for kulturarbeidet i distriktet, og for handelen i byen. Dette har tradisjonelt vært den beste dagen for torghandlerne.

- Det er mye arbeid som ligger bak. Jeg kan nevne kor, folkedans, musikk, restaurering av båter, klær. Torgdagen er det alle arbeider mot, og her presenterer de resultatet. For å anspore arbeidet har vi alltid premiert god innsats, forteller Ketil Natvik.

- Men det er ennå håp hvis det skjer noe i løpet av februar, legger han til.

Gi litt tilbake!
De viktigste profilene for Torgdagen er borte, som Johannes Kleppevik, Rolf Berntsen og Ivar Medaas. Det virker som Torgdagen har slitt med å erstatte disse med nye symbolfigurer. Kanskje begynner den gamle strilekulturen også å virke fremmed for nye generasjoner.

Helge Jordal, som på mange måter har overtatt rollen Rolf Berntsen hadde i kulturlivet i byen, sier: - Torgdagen er viktig for kulturarbeidet i distriktet, og det er trist hvis det nå blir slutt. Det er mange som tjener på dette arrangementet, kan ikke de gi litt tilbake, da?     

29.mai 2006: Vel, det blir Torgdag likevel - og til jubileet er den flyttet til Bryggen  fordi plassen der er større. Torget er rett og slett blitt forlite. Velkommen 10. juni!                   

Ti mulige kloakksyndere i Vågen

Urenset kloakk kan slippe ut i Vågen fra i alt ti såkalte overløpsrør som ligger spredt rundt Vågen. Det er en enorm jobb å sikre seg mot nye utslipp.  

  

LOVE FISH and EAT MEAT

TI PUNKTER: Det ligger i alt ti overløpsrør som munner ut i Vågen, og fra alle disse kan det fra tid til annen renne urenset kloakk ut i sjøen. I tillegg finnes der tre ved Bontelabo. 
 


Bilde nr. UBB-KK-PK-0982

Bergen - Torvet
UBB-KK-PK-0982
01.01.1918 - 31.12.1920

 

Publisert: 12. apr. 2005
Øivind Ask

Hvis vi regner med de tre overløpene som munner ut i byfjorden ved Bontelabo, blir det i alt tretten punkter som kan forurense sjøvannet i eller helt ved munningen av Vågen.

- Vi tar dette svært alvorlig. Vi aksepterer ikke utslipp i Vågen hvis vi kan gjøre noe med det. Det går på yrkesstoltheten vår, og vi skal skjerpe rutinene våre. Men det er en enorm jobb å sikre at dette ikke skjer igjen, sier prosjektsjef Magnar Sekse ved Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune.

Ingen garanti
Denne gangen viste det seg at årsaken til utslippet som ble omtalt i BT siste uke, var å finne i pumpesystemet i Dreggen. I skur 11 ligger et anlegg som skal pumpe kloakken fra Sentrum videre til   renseanlegget i Sandviken.

- Denne justeringsfeilen har vi rettet opp, men dessverre har vi ingen garanti for at det kan skje igjen. Men nå skal vi montere et alarmsystem på dette pumpesystemet, og sette inn en overløpsmåler ved Fisketorget. Sammen skal dette minske muligheten for flere utslipp her inne, sier Kalland.

Ti kilder for kloakk
Rundt selve Vågen ligger det i alt ti såkalte overløp. Alle disse kan slippe ut urenset kloakk. Dette vil neppe skje med alle samtidig, og det skal spesielle omstendigheter til, så som mye nedbør, høy flo eller tekniske feil. Men folkene i Vann- og avløpsetaten bekrefter at dette vil skje fra tid til annen.

Utslippene er særlig alvorlige på grunn av nærheten til Fisketorget og omsetningen av mat der. Sjøvann fra Vågen brukes i kummene på Torget, og der svømmer fisk, der ligger kamskjell, hummer og krabbe.

Dette reiser en rekke spørsmål. Er renseanlegget til kummene tilstrekkelig? Hva hvis det oppstår feil på renseanlegget? Hvordan blir sjømaten påvirket av eventuell forurensning. Slike spørsmål jobber Mattilsynet med i øyeblikket, men analysen er ikke ferdig ennå.

Flytter problemet
Kloakksystemet i Bergen sentrum er gammelt, det ligger delvis under flomålet, og ble laget i en tid da ingen reagerte på kloakkutslipp i Vågen. Konstruksjonen gjør det derfor særdeles vanskelig å unngå utslipp.

- Det eneste vi faktisk kan gjøre i øyeblikket er å styre utslippene ved Fisketorget lenger utover i Vågen, slik at de i stedet kommer ut ved Blaauwhopen eller ved Holbergsallmenningen, opplyser Hogne Hjelle, sjefingeniør og gruppeleder avløp.

- På sikt må vi sette i verk andre, mer grunnleggende tiltak. Det kommer til å bli omfattende og kostbart, sier Magnar Sekse.

Bilde nr. UBB-SO-0678Mye regn øker problemet
Overløpene slipper ut kloakk når det kommer mye vann inn i kloakkrørene som fører til pumpeanlegget i Dreggen. Ved en viss vannmengde sier pumpene her stopp, og sender overskuddet ut i Vågen.

I Bergen er systemet laget slik at regnvann fra terrenget og gater havner i kloakksystemet, og det gir store mengder vann i rørene ved mye nedbør. For å unngå å få dette inn i husene til folk, må overskuddet fjernes gjennom et av overløpsrørene.

Dette kan bli et økende problem fremover. Klimaforskerne spår som kjent mer nedbør og hyppigere stormfloer. Vann- og avløpsetaten må derfor prøve å redusere mengden av regnvann som kommer inn i kloakksystemet.    
- Noen steder kan det gjøres ved å samle regnvann i egne avløpsrør, som utover i Sandviken, men det blir vanskelig i Sentrum. Her er gatevannet altfor forurenset, og bør ikke ende i Vågen, men sendes gjennom et renseanlegg. Uansett blir det mye graving i gatene, og kostbart, sier Kalland og Sekse.

- Vi jobber med utslippene til Vågen. Innen en måned er resultatet av modelleringsarbeidet ferdig. Det kan hjelpe oss å sette i gang gode tiltak, sier Trond Sekse.

Skulle det være et katteskinn?

 Francisco Garcia Chicote (22) fra Argentina trives på Torget. Han er en god mann for torghandler Kjetil Sørensen. Skulle det forresten være et katteskinn?   

Øivind Ask



Skulle det være et katteskinn?
 

Publisert: 24. jul. 2005
 
- Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, ler den unge argentineren under presenningen som drypper litt her og der når det regner, og det har det som kjent gjort en del denne sommeren.

Selv om han bare har vært her knapt ett år, har han lært seg godt norsk, og de riktige svarene. Han studerer filosofi ved Universitetet og har norsk venninne fra Molde. I sommer jobber han på Torget og selger skinn og suvenirer til turistene.

- Hvordan er det?

- Veldig, veldig kjekt, sier han og lover å komme tilbake neste år hvis det passer slik.

Åtte fremmedspråk
Torghandler Kjetil Sørensen har i alt fire utlendinger i jobb. I boden hans behersker de fem fransk, engelsk, tysk, portugisisk, italiensk, russisk, litauisk og polsk.

 bt.no

 - Er du fornøyd med hjelperne dine?

- De er helt topp, kunne ikke fått bedre.

- Hva handler turistene hos deg?

- Det er stor forskjell på nasjonalitetene. Tyskerne kjøper ingenting, heller ikke nederlenderne, mens søreuropeerne handler kvalitetsskinn. De er svært motebevisste, og rev er populært hos franske damer. Kineserne kommer mer og mer, og de vil ha selskinn. Her er mange japanere og koreanere i byen, men heller ikke de kjøper noe. Det kan vi takke guidene deres for. De forlanger 10 prosent av omsetningen. Selvsagt avslår vi, men det resulterer også i null handel.

 Bilde nr. UBB-SO-0210Topp innsats
Det dårlige været i sommer har vært ugunstig for omsetningen. Så langt i juli ligger han ca. 25 prosent under fjoråret. Nå håper Kjetil Sørensen at været skal snu.

Tidligere i sommer satte han opp en fastmontert trebod med tak på plassen sin ved Rundetårnet. Den måtte han ta ned igjen.

- Det er håpløst å drive butikk under en presenning. Regnet driver inn på varene og gjør alt fuktig. Og det drypper, sier han.

På rømmen ...
- Men her skal du se noe artig! Kjetil Sørensen holder opp et flott skinn.

- Bergensk huskatt, ler han.

Han har noen få.

 State of the Environment Norway 1997- Men, hvordan?

- Noen leverer inn dyrene sine til beredning, og så er de aldri blitt hentet.

- Katteskinn er egentlig prima vare for folk med revmatiske plager, og har vært brukt i århundrer mot leddgikt, forteller han.

- Dette er en fascinerende bransje, legger han til.

Alt han selger av skinn og pels er norske varer, bortsett fra kaninene. Selskinnene kommer fra Rieber, rev fra Oppdal, Hardanger og Trøndelag, villsauene har en gang løpt i Austevoll, mens sauepelsene kommer fra hele Vestlandet. Et pelsberederi i Steinkjer har behandlet reinsdyrskinnene og minken.

Toalettet går i dass

Fra nyttår 2005/06 kan krokene på avlukkene på det offentlige toalettet på Torget settes på for godt. Kommunen vil ikke sponse besøkene.

Spis fisk og få store babyer

Vil du sikre deg at barnet i magen får en sunn fødselsvekt, så skal du spise mer fisk mot slutten av svangerskapet. Bilde nr. UBB-SO-0205

BRA: Laks er bra for gravide.

  Monsterfisk tatt i Sogn


 

Torgpriser og andre priser:
Torget Røykelaks 219 kr. kiloet
Rema 95 kr. kiloet, Stabburet makrell i tomat koster 25 kroner,
hos Rema 11 kroner - Ishavskaviar på Torget 37 kroner, Rema tar 17 kroner...osb. - sier Crown Mong fra China på det språkmektige Torget i Bergen by!

5 kiloskartong Rema Polarreker 95 - nittifem kroner, ditto Torget havreker 750 kroner..., Fjordreker  halvparten 375 kroner. Velbekomme!

Publisert:  2004BT

JAN STEDJE

Forskere ved Universitetet i Bristol har oppdaget at gravide som spiser mye fisk fra 32. svangerskapsuke har langt mindre risiko for å føde små barn.

Undersøkelsen omfatter et stort antall gravide britiske kvinner, mellom 11.000 og 12.000.

Det er helsemagasinet «I Form» som gjengir konklusjonene i undersøkelsen, med kilde Journal of Epidemiology and Community Health.

Gravide anbefales å spise 200-300 gram fisk i uken. Forskerne tror også at jo mer man varierer fisketypen jo «vekt-sunnere» barn føder en kvinne.

Ifølge forskerne kan følgende konklusjon trekkes av undersøkelsen; det er omega-3-fettsyrene i fisk som er bra for veksten til barnet i magen.

The only we smoke here in Wonderful Bergen - is Salmon!    
   

Unngå disse
Men forskerne gir også fiske-advarsler på tre stoffer som er spesielt farlige for fostre, nemlig kvikksølv, dioksin og A-vitamin, og som finnes i ferskvannsfisk og store rovfisker.

Disse fisketypene lagrer kvikksølv i fiskekjøttet. Gravide (og ammende) bør derfor holde seg unna eller spise så sjelden som en gang i måneden følgende fiskeslag: Tunfisk, sverdfisk, abbor, gjedde, ørret over 1 kilo og røye over 1 kilo.

-- Bergen Fotos

Norge. Disse kan spises
Følgende fiskeslag og sjømat inneholder ekstra mye omega-3 og anbefales til gravide de siste svangerskapsukene:

Små ørret, regnbueørret, laks, sild, makrell, steinbit, kamskjell, lyr, østers, kveite, reker og brosme.

Vasser i boss på Zachariasbryggen
Tre overfylte bosspann la en demper på vårstemningen på Zachariasbryggen i går.
Bilde nr. UBB-SO-1028

Publisert: 17. apr. 2005Rune Solheim

- Et deprimerende syn. Det samme skjer år etter år, sier Ole Gramstad Jensen, en av dem som overvar griseriet.

- Er det dette vi skal tilby turistene? legger Jensen til. Han og de to kameratene Morten Areklett og Alf Wold nøt solen på «Zacken» i går ettermiddag, men bosset kunne de styre seg for.

- De ansvarlige bør absolutt rydde opp snarest. Det er greit nok at det flyter av boss ut over ettermiddagen på 17. mai. Slikt kan vi leve med. Men på en vanlig solfylt lørdagsettermiddag er det annerledes. Da bør de som tømmer bosset kunne forutse at det blir overfylt og holde oppsyn, sier Areklett.

Bilde nr. UBB-KK-1318-0014

- Men det påhviler også de som oppholder seg i byen et ansvar. En titt i bosspannet avslører for eksempel at mange tar mat fra Mc Donalds med seg bort hit. Dermed havner også emballasjen her. Men hvor vanskelig kan det være å finnet et annet bosspann som det er bedre plass i? Folk er late og tar ikke ansvar selv. Jeg må stadig vekk plukke opp søppel utenfor der jeg bor, sier Wold.

Han mener derfor at ansvaret må deles mellom Ren Bergen og dem som balanserer emballasje på toppen av det fulle bosspannet.

Soneleder i Ren Bergen, Tor Atle Eek Larsen, sier at hans folk tømmer bosspannene en gang hver morgen. Det skjer når rengjøringen av sentrum foregår fra 0400 til 0630 hver natt. Ut over det er det samferdselsetaten i Bergen kommune som må bestille ytterligere tømming. 

    Byen dynget ned i boss

Bergen sentrum, natt til søndag: Byen er forvandlet til en rølpete røre av folk som sjangler og krangler, spiser og spyr.

webm@ster
 

 Si din mening

Publisert: 25. apr. 2005

ANE BØRHAUG
KRISTINE HOLMELID 

BT er på rundtur i Bergen sentrum ved tretiden. Det er natt til søndag, og byens uteløver er i fri dressur.

Knuste flasker, halvspiste hamburgere og brusbegre ligger strødd i gatene.

Til tross for ekstra bosspann på Torgallmenningen, er de fleste langt fra fulle. I stedet ligger matrester og emballasje fordelt rundt pølseboder, potettrikker og hamburgerrestauranter.

Svinesti
I Håkonsgaten har en mann funnet en oppgang han synes han kan pisse i.

På Den blå steinen, blant potetrester, dressingsøl og pølser, sitter et par og småkrangler.

På Torgallmenningen er benkene tilgriset av hamburgerrester og pommes frites. Noen steder er ketchup og is smurt utover sitteplassene. Pappbegre er forlatt overalt.

Ved en pølsebod på Torget har minst to personer spydd.

Turen fra trappene til Johanneskirken til Bryggesporen er forvandlet til en eneste lang svinesti for grisete bergensere.

Blir sjikanert etter 23
Da natten senket seg over Bergen noen timer tidligere var det ganske ryddig og fint. Klokken

21 om kvelden ble nemlig mannskaper fra Bydrift Bergen sendt ut på en ekstra rydderunde. Etter Trendshowet på Torgallmenningen tidligere på dagen så det virkelig ille ut.

04.30 søndag morgen kom ryddemannskapene igjen på jobb og holdt det gående til langt ut på søndagen.

- Det er rett og slett ikke forsvarlig å la folk rydde etter klokken 23 fredag og lørdag kveld.

 

Fulle folk elger seg inn på de ansatte og gjør det utrivelig å være på jobb, sier Atle Kleppe, driftssjef i Samferdselsetaten i Bergen kommune.

Bruker 10 millioner
I år bruker Bergen kommune 10 millioner kroner for å holde det rent i sentrum. Hver ukedag i sommerhalvåret er mannskapene fra Bergen Bydrift ute mellom klokken 22.30 og 7.30. Så er det på an igjen klokken 10.30, frem til 18.30.

Natt til lørdag og søndag tropper de heller opp grytidlig om morgenen for å rydde etter slitne og slurvete natteløver.

- Det har økt på de siste årene. Det er enorme mengder boss, sier Kleppe.

- Hvorfor tror du det øker på?

- Det er vel mange forklaringer. Tror du for eksempel folk lager mat lenger? En skulle ikke tro det når en ser all gatekjøkkenmaten folk tar med seg, spiser litt av og kaster resten, sier Kleppe.   

Upprop til fiskarane i Hordaland.

Frå formannen i Hordaland fiskarlag M.L. Skjold og formannen i Askøy fiskarlag Andreas Nilsen Hanøy.

Ei fælsleg ulukka hev råka Bergen. Ein stor part av byens folk hev truleg korkje hus eller mat. Mykje matvaror er øydelagt og det er å ottast at det vert den reine naud i Bergen. Me vil derfor so inntrengjende me kann uppmoda alle fiskarar i fylket å gjera alt det som på nokon måte kann gjerast for å skaffa folket i Bergen mest mogeleg fisk. Det er nok so at det i denne tidi er lite fisk å få, men likevel torer me beda kvar einaste fiskar om å ikkje lata nokon ting uprøvd, men driva yrket so godt ein maktar og med dei reidskapar ein har. Det ein fær må takast vel vare på, stellast på det beste og sendast til Bergen. Gjeng det ikkje føringsbåtar eller rutebåtar til byen fær fiskarane slå seg saman og sjølv få fisken fram. Det fær ikkje hjelpa um det er snaut med olja og strengt teke ikkje etter gjeldande reglar. Me er trygge på at alle rettenkjande menneske ikkje vil lasta nokon fiskar for det at han i denne tidi vil prøva å hjelpe byens naudstedte folk. Fisken kann ein berre levera til Fordelingsutvalget, Torgalmennilng 1, telf. 14438. Utvalget vil syta for at fisken vert fordelt millom deim som treng den mest. No må fiskarane i Hordaland syna viljen og hjartelaget sitt.

Bergen, den 21. april 1944. M.L. Skjold. Andreas Nilsen Hanøy

 Si din meningsitater fra BT: 

Det er bøter som må til.
Mac DonaldDet er ikke til å komme bort fra at mye av bosset stammer fra fast food restauranter. Dersom kunden ikke rydder opp etter seg, ja da må fast food restaurantene gjøre det. Øk prisene på bossmaten så kraftig at dere kan ansette ryddehjelp på gaten! Fastfood-kjedene tjener grovt på å selge dyrt til stupfulle folk. (Vi ser jo på logoen hvor driten kommer fra). Da bør de også bruke noe av det enorme overskuddet på å rydde. I dag spekulerer de i at det offentlige skal betale det ryddingen koster. Helt enig la disse rydde.Folk må forstå at det ikke går an å leve i en by uten å tenke på andre. Kanskje disse folkene har fått for lite "i ræven" som små? At de aldri verken ble Mac Donaldeller blir stilt til ansvar for handlingene sine uansett..Hva kan gjøres for å bedre situasjonen? 

Hadde folk vist at det ble en konsekvens ved å slippe fra seg søppel hvorsomhelst, hadde de tenkt seg om! Synes dette er kjempeHarry, og ikke akkurat noe som man vil vise turistene.  

                                  
 Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!

Arenaen Torget i Bergen består av oss bergensere og eierne av Torget AS: Bergen kommune eier 51% av Torget AS.
Øvrige eiere er: Reiselivslaget, Torghandlerforeningen, Bergen Næringsråd  o g  Sentrumsforeningen.

Med denne rollelisten/eierkonstellasjonen er det ufattelig at  forslummingen/ forsøplingen av Torget skjer så åpent og bevisst!

Torget som en svinesti igjen

I går morges så Torget igjen ut som en svinesti. Fiskehandler Arnfinn Djukastein måtte fortvilt begynne arbeidsdagen med å rydde etter helgens ranglefanter.

Øivind Ask
Publisert: 04. okt. 2005

- Det er ikke riktig at vi skal gjøre denne jobben, sier Djukastein.

- Når vi pakker ned om ettermiddagen og rydder etter oss som det siste vi gjør før vi forlater Torget, da har vi gjort vårt. Ingen kan forvente at vi i tillegg skal begynne dagen med å rydde og spyle igjen. Torget er ikke vår eiendom selv om vi har vår arbeidsplass her, men et offentlig område. Så ingen kan forlange at dette er vårt ansvar alene.

Det var ikke vanskelig å se hvor bosset kom fra. Navn og merkevarer fra fastfood-sjappene rundt Torget lyste mot oss: Bon appetitt, Seven Eleven og McDonalds var godt representert.

Men her var også knuste flasker, ølbokser og annet skrot.

- Det er så trist at jeg kunne grine, sier Sverre Jolmar, driftsansvarlig for Torget AS.

Fint i sommer
Torghandlerne, som sitter på 34 prosent av aksjene i Torget AS, forteller at de har hatt kontakt med fastfood-butikkene i området med tanke på å løse problemet i fellesskap, men er blitt avvist med henvisning til at Torget er et offentlig område.

En del av problemet ligger nok også i serveringsreglene. Det er billigere å spise maten utendørs. 

 I turisttiden, fra mai og ut august, ble Torget ryddet og spylt hver morgen før torghandlerne kom med bodene sine. 320.000 kroner kom regningen på. Torget AS betalte 220.000, resten kom etter en ekstrabevilgning fra kommunen.

- Det var tungt for økonomisk for oss, sier Sverre Jolmar, som uttaler seg på vegne av Torget AS, siden Lise Wergeland Strømmen er bortreist denne uken.

Han vil helst ikke si mer.

På 'an igjen
1. september var det slutt på morgenrenholdet, og da begynte bossproblemet igjen. Hver mandag morgen er området som en svinesti. Forrige helg måtte Djukastein spyle vekk oppkast før han kunne sette opp boden.

- Folk sitter på sokkelen til Minebøssen, og slenger dritt fra seg.

Her er også hans bodplass.

- Dette er gulvet i forretningen vår, sier han. 

Bilde nr. UBB-BS-PKB-00024


Kostebiler fra Ren Bergen kjører på kaiene i området, men ikke selve Torget. Grunnen ligger i at ansvaret her hviler på Torget AS.

- Det er uenighet mellom Torget AS og Bergen kommune om hvem som egentlig skal dekke kostnadene ved rengjøring av Torget, sier Sverre Jolmar.

Bergen kommune eier for øvrig 51 prosent av aksjene i Driftsselskapet Torget AS. 

Nytt møte i dag
I dag skal det være et nytt møte i styringsgruppen for Torget. På sakskartet står utformingen  av det fremtidige Torget. I vår lovet Lisbeth Iversen at reguleringsplanen for området skulle behandles i høst, og at det nye servicebygget skulle påbegynnes innen årsskiftet.

Når det står ferdig, er det planen at et nytt underjordisk bosshåndteringssystem skal bygges. Det skal ha avsugpunkter flere steder i området.

Men hva med tiden før dette er på plass?

Fiskehandler kan bli kastet ut
Styret i Torget Bergen AS vurderer å kaste ut fiskehandleren som ble tatt i å selge råtten fisk nylig. Flere andre knallharde tiltak skal også settes i verk etter krisemøtet i kveld.
Krisemøte om råtten fisk
Uskyldig fiskehandler
Vi må lukte mer, prute mer og klage mer
Min verste dag på jobb
Råtten fisk fra Fisketorget
Publisert: 02. des. 2005
I HARDT VÆR: Fiskehandler Øystein Fjellskål forstår ikke hvordan råtten fisk har havnet i hans bod. Nå risikerer han å miste leiekontrakten på Torget.
Før de tar stilling til om fiskehandler Øystein Fjellskåls leiekontrakt skal sies opp, vil styret gjerne høre hans side av saken. Torgets øverste organ krever en skriftlig redegjørelse fra torghandleren.
I  HARDT VÆR: Fiskehandler Øystein Fjellskål forstår ikke hvordan råtten fisk har havnet i hans bod. Nå risikerer han å miste leiekontrakten på Torget.
Foto: ELISABETH KLEPPE

Avgjøres før jul
Det var TV 2 som avslørte salget av råtten fisk på Torget nylig. Torgstyret ønsker å se nærmere på hvordan tv-kanalen dokumenterer at Fjellskål solgte dårlig fisk.

Først en gang i løpet av uke 50 (12. - 18. desember) vil styret avgjøre hva slags konsekvenser saken skal få for torghandleren. Det skal skje på et nytt styremøte.

Det vil bli vanskelig for torghandlere å selge dårlige varer i fremtiden. Torgstyret vil innføre kontrakter der torghandlerne garanterer for kvaliteten på fisken. Kontraktene skal gjøre det lettere å kaste ut fiskehandlere som selger dårlig fisk.

Fiskedetektiver
Styret vil også engasjere et eksternt firma for å ta jevnlige prøver av varene. I tillegg skal det utføres uanmeldte, interne kontroller en gang i uken.

- Bergenserne svikter Fisketorget
- Fortsetter det slik som dette er det over og ut for Fisketorget, sier fiskehandlerne

Foto: Helge Mikalsen

Av: Kathrine Hammerstad
Det var under kveldens 21-nyheter på TV2 fiskehandlere ved Fisketorget gikk ut og advarte bergenserne dersom de ønsker å beholde en av byens store stoltheter.

Etter at TV2 i månedsskiftet november/desember i fjor avslørte at en fiskehandler solgte råtten fisk, har mange bergensere vegret seg for å kjøpe fisken sin på Fisketorget.

Fiskehandler Tom Rørnes melder om en inntektssvikt bare i januar på rundt 28-29 prosent. Han er ikke i tvil om at det er skandalen fra i fjor som skremmer kundene vekk.

- Men hvis bergenserne vil ha fisketorget må de komme tilbake. Ellers er det over og ut for fisketorget, advarer han.

En fiskehandler skal ha hatt så store problemer med salget de siste månedene at hun har pakket ned boden frem til sommersesongen.

En annen fiskehandler sier til TV2 at det ikke er så veldig mye mer innbringende å være på jobb som fiskehandler for tiden enn det er å sitte hjemme i sofaen.

Lise Wergeland Strømmen i driftsselskapet Fisketorget vegrer seg imidlertid for å bruke ordet kundeflukt.

- Jeg håper og tror at det har med været og (?)årstiden å gjøre, og at kundene er tilbake til våren, sier hun til TV2.

"3. mosebok
9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det i vannet - i havene og i elvene - som har finner og skjell, det kan I ete. 10 Men det som ikke har finner og skjell av alt det som finnes i havene og i elvene, av alt det som vrimler i vannet, og av alt levende som er i vannet, det skal være en vederstyggelighet for eder"

(Her spøker det for rekesmørbrød og krabbesalat...)
Mener Torget er viktig, men bruker det ikke
Dette bildet er talende for bergensernes bruk av Torget. De går der ikke.

null Foto: Eirik Hagesæter Omtrent alle bergensere synes Torget er viktig for Bergen, men nesten ingen handler der. Torgets fremtid er uviss.

Av: Geir Kvile | Lasse Bjarte Hove

 Mandag vil et flertall i bystyret trolig si nei til å fornye driftsavtalen med Torget i Bergen AS. I motsetning til rekken av negative oppslag og hendelser, er ikke politikernes tålmodighet uten grenser.

BA fått TNS Gallup til å spørre et representativt utvalg bergensere om deres forhold til en av byens aller største stoltheter.

95, 9 prosent, som tilsvarer 230 000 bergensere, av de spurte sier at Torget er viktig for Bergen.

LITE ATTRAKTIVT
Men selv om alle synes Torget er viktig, vil det ikke si at bergenserne legger handleturene sine dit.

BAs spørreundersøkelse viser at kun 2,5 prosent sier de handler på Torget ukentlig. Ti prosent sier de er innom en gang i måneden, mens de resterende handler der noen ganger i året eller mindre.

Nå kan man anta at en del bergensere ikke liker fisk, men hovedårsaken ligger nok i at Torget rett og slett ikke er fristende nok.

En av tre av de spurte sier de synes Torget er ganske eller svært lite attraktivt.

BEDRE FØR?
Undersøkelsen viser også at det er mennene som er mest kritisk til Torget. De over 60 år er også mest misfornøyd med tingenes tilstand.

– Det virker som de som handler mest på Torget er mest misfornøyd. Dette er ofte eldre. De mener kanskje Torget var bedre før, mens de unge ikke har opplevd dette og derfor er mer positiv, sier statistiker Bjarne Kristiansen i TNS Gallup.

Alle BA har spurt har en mening om Torget. Så godt som ingen bergensere er likegyldig til turistmagneten

                                  
 Merk deg datoen, det  e r  også på toppen av det hele fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!  Ikke bare av fisken...! Og det vil det være i laaang tid fremover.....

FISKESØNDAG I BYEN:
Sakar Amin, Melik Amin og Karwan Hama (fra venstre) har søndagsutflukt på kaien. FOTO: HELGE SKODVIN 
 

 


 

 

Internasjonal fiskesone midt i byen
Melik Amin har fått fiskeblod på tann. Sist søndag dro han en lange på 13 kilo opp på kaien ved Bontelabo.

Publisert: 20. feb. 2006
Helge Skodvin

I pur glede delte han makrellagnet med to russere som sto der, og de halte kjapt opp en torsk på åtte kilo. Denne søndagen går det ikke så bra.

- Det er fordi solen skinner, sier Melik. Han er irakisk kurder og har bodd i Bergen i syv år. Kone, barn og venner er samlet på kaien og det drikkes te og spises kake.

- Når det er fint vær så kommer hele familien, mens hvis det regner sitter jeg i bilen, hører på musikk og fisker, sier Melik.

Logo kyst.no

 Ikke noe fangst på arbeidsgjengen fra Litauen heller. De jobber på bygg resten av uken, men søndager er det fisking på kaien som gjelder.

- Vi er fem mannfolk. Vi kan ikke drikke, så vi fisker, ler Viktores Betkevicius.

- Alle vi fisker hjemme i Litauen, så vi har med utstyr, sier Viktores

Bakteriebomber i fiskedisken

BT har testet ferskfiskfileter fra fem ulike utsalg. Konklusjonen er nedslående. Ingen besto. Det overrasker ikke ekspertene.

Krister Hoaas
Publisert: 12. apr. 2006

- Hvis resultatene stemmer er det skuffende, fordi vi som stolt fiskerinasjon burde har bedre tilbud til kundene enn som så, sier Thomas Rosén, bergenser som kokkelerer på Haga golfklubb i Bærum, sammen med kokkeverdensmester Terje Ness.

- Jeg har jo sett en del supermarkeddisker jeg ikke ville handlet i. Det er jo åpenbart at fisken av og til blir lagret for lenge, sier havforsker, kokebokforfatter og sjømatentusiast Stein Mortensen.

Utilfredsstillende kvalitet
BT har kjøpt en hvitfiskfilet og en laksefilet i tre ferskvaredisker, i en fiskebutikk og hos en forhandler på Fisketorget. Til sammen ti fiskefileter. Ingen av dem hadde verdier som tilfredsstiller Mattilsynets retningslinjer.

Filetene er testet av AnalyCen AS.

- Tar man ut én prøve skal den ikke overstige 500.000 bakterier pr. gram, men tar man ut fem prøver, kan tre av dem være mellom 500.000 og fem millioner, men ingen kan være over fem millioner, sier Knut Damm Lyngstad i AnalyCen AS.

- De fleste prøvene som er utført har et totalantall på over 10 millioner bakterier pr. gram, og må derfor sies å være av utilfredsstillende kvalitet.

- Jeg vil ikke si at det ser bra ut, sier seksjonssjef i Mattilsynet, Friede Andersen, diplomatisk.

- Jeg kan ikke vurdere denne fisken spesifikt, men med så høyt bakterieinnhold er det grunn til å tro at den ikke er spesielt god. Det kan skyldes at den har ligget for lenge eller at den blitt lagret i for høy temperatur.

Ikke helsefarlig
Det høye bakterieinnholdet behøver imidlertid ikke bety at fisken er helsefarlig, mener Mattilsynet.

- Kvalitetsbedømmelse må gjøres på bakgrunn av mer enn måling av bakterieinnholdet, sier seksjonssjef Friede Andersen i Mattilsynet.

- Man må se, lukte og teste konsistens. Det samlete inntrykket er det som sier noe om kvaliteten.

Andersen tror at mye av problemet er at folk flest har for dårlig kunnskap om kvalitet på fisk.

- Når det er dårlig kvalitet i sluttproduktet må jo kundene si fra, sier Andersen som synes det er vanskelig å peke ut enkeltfaktorer som kan bedre kvaliteten på fisken som tilbys over disk.

- Alle ledd i kjeden må ta et ansvar for kvaliteten.

For mange ledd
- Feilen behøver ikke nødvendigvis ligge bare i ferskvarediskene. Det er absolutt noen som burde skjerpe seg, men det er jo også noen som er veldig flinke. Fisken er gått gjennom mange ledd. Den tas opp, kommer på mottak, behandles, pakkes og sendes til grossist og så videre. Det er mange ledd, det tar tid og det skjer feil under både lagring og transport. Jo færre ledd, dess bedre, tror Stein Mortensen.

- Styrer du selv unna ferskvarediskene?

- Jeg kjøper nesten ikke fisk, jeg fisker den selv.Men det er noen fiskebutikker jeg føler meg trygg på. Jeg tror jeg kjenner dette så pass godt at jeg kan merke hvis fisken ikke holder kvalitet.

Unison kokke-dom
BT har snakket med en rekke kokker i Bergen. Dommen er tilnærmet unison: Kvaliteten i ferskvarediskene er det så som så med.

Jas Kahlon driver Nama Sushi Noodles i Bergen. Han ville ikke servert sine kunder fisk fra fiskediskene.

- Absolutt ikke. Vi er nødt til å ha den høyeste kvalitet siden vi serverer fisken rå. Vår fisk må være fersk hver dag. Omtrent rett fra havet. All fisk selges samme dag.

Kahlon har ikke tiltro til at fisken blir korrekt behandlet rundt om i fiskediskene.

- Jeg reagerer litt på måten fisken blir behandlet på. Spørsmålet er om det er kjølig nok, og om det er for mye fisk. Fisken blir neppe solgt samme dag som den kommer inn.

Fersk?
I Norge kan fisk selges som fersk, hvis den er blitt lagret forskriftsmessig, i opp mot to uker.

- Det er ikke fersk fisk. Jeg kjøper helst levende fisk de gangene jeg skal kjøpe til familien, for å være på den trygge siden, sier kokk på Potetkjelleren, Kjartan Pedersen.

- Mandag og torsdag er ofte dårlige dager å handle fisk i ferskvarediskene. Tirsdag er nok en tryggere dag. Da har butikken gjerne fått inn ny fisk. Det er i hvert fall mitt inntrykk.

- Fisk er best når den ordentlig fersk. Det sier seg selv at fisken du kjøper i butikken ofte er gammel. På den annen side kan fisk som har ligget riktig forvart være av god kvalitet selv etter en uke på is, sier Thomas Rosén.

- Ville du servert dine gjester fisk kjøpt i en vanlig ferskvaredisk?

- Jeg hadde nok ikke servert den fisken dere har testet. Fisk er for oss den aller viktigste hovedråvaren. Da må vi være helt sikre på at den er bra.

Kjøkkensjef Stian Knudsen på Neptun restauranter er ikke overrasket over testresultatene, men kjøper selv fisk i ferskvarediskene.

- Man finner god kvalitet i disken hvis man er bevisst, men som kokk ser jeg nok bedre etter enn andre kunder, mener Knudsen.

Torget vil koste 45 millioner
Jo, Torget trenger ny styringsform
Eks-torghandlere på banen
Snart flaggdag for Torget
Nytt flytende torg med lager i kjelleren
Det nye Torget
Slik blir «nye» Torget

Den totale opprustingen av Torget blir tre ganger så dyr for kommunen som tidligere anslått, kanskje enda dyrere.

Publisert: 27. mar. 2006
NYHETER TIL TORGS: Byråd Lisbeth Iversen la frem de reviderte planene for Torget på en pressekonferanse på Rådhuset mandag ettermiddag.NYHETER TIL TORGS:

Byråd for byutvikling Lisbeth Iversen (KrF) la frem de reviderte planene for byens mest berømte handelsplass i dag.

- Det nye Torget vil skille seg dramatisk fra det gamle. Vi får en helt annen struktur på boder og faste installasjoner, et nytt servicebygg og en bedre håndtering av avfall, sier byråden.

Torgbodene skal få et mer strømlinjeformet utseende, og være på maks 16 kvadratmeter i lukket tilstand.

Tredobler prisen
Mens kommunen tidligere har gått inn for å bruke 15 millioner kroner på å pusse opp Torget, snakket byrådet i dag om «mellom 45 og 50 millioner kroner». Kommunen skal bekoste alle faste installasjoner, PLANEN: De fargede feltene på tegningen viser hvor alle faste og midlertidige installasjoner skal ligge på det nye Torget. Helt til venstre ser vi det planlagte servicebygget, i rødt.mens torghandlerne selv må betale og drifte sitt eget utstyr.

Torghandlerne må også betale leie for bruk av fasilitetene.

 PLANEN: De fargede feltene på tegningen viser hvor alle faste og midlertidige installasjoner skal ligge på det nye Torget. Helt til venstre ser vi det planlagte servicebygget, i rødt.

Blant de største investeringene blir et nytt servicebygg på tre etasjer ved Wallendalshopen på Strandkaien. Her skal torghandlerne få godt med lager- og kontorplass. Nye publikumstoaletter skal også legges til bygget, som får en grunnflate på ca. 190 kvadratmeter.

Strakstiltak
Nye Torget skal stå klart mot slutten av 2007, mens en del strakstiltak gjennomføres allerede i løpet av våren og sommeren i år:

Gamle ishus (fra 1990) rives.
«Garasjeliknende» boder, satt opp i fjor, skal få en ny form.
«Genserboden» ved det nå nedlagte underjordiske toalettet skal fjernes.
Nedgangen til toalettet inn mot Vågsallmenningen dekkes til og blir en del av torgarealet.
Den hvite fiskevognen skal ikke lenger stå permanent på Torget.
Kommunen krever at alle de sentrale delene av Torget, med unntak av kummene, skal være ryddet og frie for torghandlerutstyr på kvelds- og nattestid.

Torgslaget endte i kaos
 Bystyret vedtok i går å frata Torget AS styringen med Torget. Samtidig parkerte opposisjonen byrådets ryddeplaner.

Lenge leve Lapsetorget !
 
Kaos er granne med Gud, heter et av Lars Noréns drama. Dramaet som ble oppført i bystyresalen i Bergen i går ettermiddag, kan tyde på naboen har et annet navn.

                                   
 Merk deg datoen, det  e r  også på toppen av det hele fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!  Ikke bare av fisken...! Og det vil det være i laaang tid fremover.....

Nedstat Basic - Free web site statistics

 


Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by a free webtools company bravenet.com