untitled
NEW! Upgrade to Pro Hosting and receive Ad-Free Webtools + More!

Torget(mental)hygiene.htm.


 Bravenet.com

  theBergenPost1LIGHT 
     hygiene

 Bergen Norge Norway

  theBergenPost1
  Festival
  Angels
  Amalie
  Philante
  8. Mars
  Kompasset
  Nathalie Nordnes
  
Helsesak
  Politiplukk
  UiB
  Edvard Grieg
  Expo
  
Subbesi
  Presten
  
Frimurer
  Blog
  BHG
  HANSA
  Rekord
  MarkedsPlassen
  Gal(l)eriet 
  
Meteor
  
 Utvandring
  
 
AKTUELL
 Fyrstikksamler
 BRANN
 
 Stortinget
 Botanik6
 Jakt
 Havelle
 Haggis
 Trommis
 Hei(s
)
 Listen
 GultKult
 Ohldieck
 Skriften
 PIZZA
 Fattigdom
 Reality
 Skype
 
Nattergalen
 Broder
 Skarr-Ring
 Stamps
 Torget
 
Torgethellig
 Torgethuffda
 Torgethygiene
 Torgetsvenner
 Torgetquevadis
 
 
Oppsop  

 
Bergen 4All
 Bergen
 WW2
 Politiet
 Ord
 Kuriosa
 Helse
 Bekkalokket
 Universitas
 Huset
 EgoJournalen  

 Skur 8     
 Skolten     
 Dikkedokken  
 Torget    
 Almenningen  
 Pariserhjulet 
 Ingolf    

 Index     
 Enniken   
 Fenniken   
 Finken    
 Foken     
 Finnemann  
 Hannemann 
 Jonnemann  
 Svigermor 

 Marinen
 Mariminehollet
 Olinemor
 Søthollet
 Tehollet
 Pillehytten
 På Leven
 Kor Tidi' 
 Ittemetitt
 Kutenner

 NOR/GE/WAY/WEGEN
 
Privateeye *
 
Greenland
 
Logistics
 
V
iet nam
 
Vikings
 
Bergen
 
Masons *
 
uvc 
  

Bilde nr. UBB-BS-PKB-00015

Bergen - Fisketorvet
UBB-BS-PKB-00015
01.01.1908 - 31.12.1908

Bilde nr. UBB-BS-PKB-00053

Bilde nr. UBB-BS-PKB-00018 


Bergen
UBB-BS-PKB-00018
01.01.1898 - 31.12.1903

Klikk foto -
 og gled deg
 over de enkle, sjarmerende
 tønnene -
 som holder
 fiske"disken"
oppe..

Mens vi venter på bosspolitiet...

Grisete fortau og overfylte bosskorger. Det var regelen i Bergen sentrum før.
LES MER : Bergen

 

Bilde nr. UBB-KK-N-320_028

UBB-KK-N-320_028
01.01.1928 - 31.12.1932
Båter i Vågen, Bergen

 

 BOSS for 10 - ti  MILLIONER kroner

Byen dynget ned i boss
Bergen sentrum, natt til søndag: Byen er forvandlet til en rølpete røre av folk som sjangler og krangler, spiser og spyr.
LES MER : Bergen 


    

                     
   
-Torgmaten utsatt for smittefare

 Slik forholdene er på Torget i dag, kan sjømaten bli utsatt for smitte som kan matforgifte folk. Det påpeker Stein Mortensen, mikrobiolog og seniorforsker ved Havforskningsinstituttet.



 


 

 

Publisert: 13. apr. 2005 Øivind Ask

 - Vi må være helt trygge på at sjømaten på Torget ikke blir eksponert for smitte eller forurensning som gjør at folk blir matforgiftet, sier Mortensen.

- Kan det skje?

- Ja. Det er minst to muligheter, og det må vi gjøre noe med. Bakterier og virus fra kloakkutslipp kan komme gjennom sjøvannet til kummene, eller nærgående fugler kan bringe smitte med seg, enten det er måker, kråker, duer eller spurver. Fuglene tror jeg vi kan holde borte med en form for overbygging av salgsbodene, sier han .

Matvaresikkerhet
Stein Mortensen har en kronikk i dagens BT der han skriver om matsikkerhet og omsetningen på Torget. Mortensen er spesialist på området smittespredning i oppdrett av skjell og fisk, og har i tillegg arbeidet med sjømatkvalitet - blant annet gjennom utgivelsen av flere kokebøker.

- Hvorfor skriver du denne kronikken?

- Jeg er opptatt av Torgets ve og vel, og har derfor meldt meg inn i Torgets venner.

- Men helt frem til 1990 gikk all kloakken urenset i Vågen, og det var jo fiskekummer den gangen også, uten vannrensing?

 - Ja, det er riktig. Men i dag er det absolutte krav om at matvarer og kloakk ikke skal komme i kontakt med hverandre. For torsken som svømmer i kummene er det ikke så alvorlig om det kommer et kloakkutslipp ut i Vågen sånn av og til. Fisken tåler det, og den blir dessuten kokt eller stekt før vi spiser den. Det tar knekken på bakteriene. Men det estetiske er en annen sak, bare muligheten for kloakk i vannet gjør oss skeptiske. Og hva hvis rensingen ikke er tilstrekkelig, hva om den stopper opp? UV-lampen kan slukne eller effekten kan bli redusert på andre måter. Her er det viktig at Mattilsynet går grundig gjennom alle forhold på nytt, men det har de jo også lovet etter det jeg har lest, sier Stein Mortensen

- Høy yrkesstolthet
- Når det gjelder skjell er det det et generelt forbud mot å gjenutsette dem i vann etter at de er pakket fra leverandøren. Skjell, enten det er blåskjell, kamskjell eller østers, filtrerer vannet.

Skulle noen virus passere rensingen før vannet kommer i kummene på Torget, blir dette tatt opp i kjøttet, og jeg tror ikke rensingen her nødvendigvis klarer å fjerne alle virus, sier spesialisten i smittespredning.

Stein Mortensen stiller gjerne opp for å få Torget tryggere.

- Både jeg og mange andre i vårt fagmiljø vil gjerne hjelpe til for å gjøre forholdene bedre, det gjelder både det som ligger på disken og det som er oppi fiskekummene. Men vi vil helst ikke blande oss inn hvis det blir oppfattet som utidig, og vi har ingen ønsker om å ødelegge for Torget eller torghandlerne. Men vi er også nødt til å si ifra hvis noe ikke er som det burde. Selv kjenner jeg mange av torghandlerne, jeg hilser på dem hver dag og snakker ofte med dem når jeg sykler forbi. Jeg vet at mange av dem har høy yrkesstolthet, men vi kan ikke forlange at de skal være ansvarlig for og ha spesialkompetanse på eksempelvis vannkvaliteten i kummene. Sånne forhold er det Torget AS som må gripe tak i, i samarbeid med Mattilsynet, sier Mortensen.

Og slår til med følgende tilbud:

-Hvis de føler at de mangler kompetanse, må de bare ta kontakt med fagmiljøene i Bergen. Her sitter det enormt mye kunnskap, og vi skal gjøre hva som helst for å hjelpe til.

Bilde nr. UBB-BROS-07341

Sjekket  fiskebutikkene i Bergen
I Bergen var 39 prosent av den undersøkte fisken av tvilsom eller uakseptabel kvalitet. Sjekk din butikk i tabellen

Forbrukerinspektørene, foto: NRK
Forbrukerinspektørene NRK

Publisert 14.09.2005 NRK
Testen er utført av det norske firmaet Colifast. Dette firmaet har utviklet en metode som måler innholdet av sulfidbakterier i fisken. Dette fastslår hvor langt forråtnelsesprosessen er kommet.

Dersom fisken oppbevares etter forskriftene sier denne testen også noe om hvor gammel fisken er. Tvilsom fisk er rundt en uke gammel, mens uakseptabel fisk er to uker gammel.

I tabellen  har 61 prosent av den undersøkte fisken havnet i kategorien god, 32 prosent i kategorien tvilsom, mens syv prosent var av uakseptabel kvalitet.

28 arrestert for tørrfiskran i Italia

28 personer som er mistenkt for å stå bak ran av lastebiler med tørrfisk, ble i dag arrestert i Napoli.

Publisert: 19. mai. 2005

Nettstedet intrafish.no melder at de arresterte har tilknytning til Napoli-mafiaen Camorra.

Norske tørrfiskeksportører er blitt frastjålet tørrfisk for flere titalls millioner kroner under transport i Italia.

«Operasjon tørrfisk» har pågått i flere måneder og er utført av Italias hemmelig politi. De arresterte mistenkes for å stå bak organiseringen av tyveri og heleri av lastebillaster av tørrfisk, klippfisk og saltfisk. 80 prosent av fisken ender opp på markedet i Napoli, ifølge intrafish.no.

Blant de arresterte er Salvatore di Mauro, administrerende direktør i den ledende italienske tørrfiskimportøren Jolly Fish.

Under ranene har lastebilene blitt forfulgt på motorveiene i flere kilometer før de er blitt truet til å stanse. Raneren har også brukt avansert utstyr for å slå ut lastebilenes satellittsystemer slik at man ikke har kunnet spore opp de stjålne lastebilene.

  Bacalhau

O Bacalhau da Noruega, pela sua reconhecida qualidade, tem uma forte presença no mercado português.

Morgenvask på Torget

Rengjøring hver morgen er ett av tiltakene som nå skal gjennomføres på Torget.


 

Publisert: 13. apr. 2005

I går hadde Torgstyret et møte med byråd Henning Warlo der de diskuterte veien videre, også strakstiltak, forteller styreleder Marianne Bergflødt.

Renholdet var et av temaene på møtet.

- I hele sommersesongen, fra 1. mai og ut august, skal Torget rengjøres hver morgen før torghandlerne kommer på plass. Vi har søkt om en ekstrabevilgning, den må riktignok behandles i byrådet, men vi gjør regning med at det går i orden.

Det estetiske uttrykket ble også diskutert. Det skal i følge Bergflødt foretas en gjennomgang med torghandlerne for prøve å finne et mer riktig uttrykk.

- For det tredje er det utspillet Ole Warberg kom med i BT mandag. Her sa han at private sjømatprodusenter kan tenke seg å bidra til å ruste opp Torget dersom de får et ord med i laget. Dette kan vi ikke la gå fra oss, sier styrelederen.

Men styrelederen peker på at det først må utarbeider et grunnlagsprosjekt som Torgstyret kan presentere for de private aktørene.

 

Dette må også skje i samarbeid med kommunen. Vi har derfor satt ned en arbeidsgruppe som skal gå igjennom alt som finnes av planarbeid for Torget, også tidligere arkitektkonkurranser, sier Bergflødt.

- Men jeg vil poengtere at vi er like opptatt som bergenserne ellers av at Torget fungerer godt, og at alle parter trives og er fornøyd med tingene, både torghandlere og publikum. Vi vil alle ha et torg vi er stolt av, sier hun.

Parallelt med dette arbeider også kommunen med reguleringsplanen for Torget og kaiene rundt, fra Blaauwhopen til Zachariasbryggen. Dette er Lisbeth Iversen ansvarlig for som byråd for byutvikling. Mandag hadde hun et møte med Torget AS om den videre fremdriften. Selv har hun sagt at dette arbeidet skal legges frem før sommerferien.

Aftenposten Nettutgaven
News from Norway

Smiler fra øre til øre (kroner)

Torghandlerne jubler over at Torget skal rustes opp. Allerede i går, dagen etter at kommunen bevilget 15 millioner og lovet å starte arbeidet til høsten, er de selv i gang med sitt bidrag.

Øivind Ask
Publisert: 15. apr. 2005

- Vi bare smiler fra øre til øre, så fornøyde er vi. Allerede i dag skal vi gripe fatt i det vi kan bidra med for å forbedre mangler som er kommet frem i alle avisartiklene. Blant annet skal vi bli flinkere på det estetiske mens vi venter på at de nye paviljongene står klar i 2006, sier lederen for Torget AS, Lise Wergeland Strømmen.

I går morges var Mattilsynet på inspeksjon hos fiskehandlerne. I neste uke vil de presentere rapporten for torghandlerne og Torget AS.

Fem døde flyndrer
De hadde fokus på tre forhold: Rensingen av sjøvannet i fiskekummene, generelt renhold og hygienetilstanden, og til slutt dyrehelse og dyrevelferd i fiskekummene.

- Hvordan er det med fisken i kummene?

- De siste dagene har jeg sett en betydelig bedring, - nei, det er mer riktig å si at det har vært en enorm fremgang. Det er takket være mediefokuset den siste tiden. Jeg har vært på gjentatte inspeksjoner de siste to årene, men det er først nå jeg ser noen effekt, sier Magnhild Daltveit ved Mattilsynet.

Likevel fant hun fem døde flyndrer i en av kummene. «Eieren» påsto de ble levert levende dagen før.

Magnhild Daltveit er opptatt av at fisken har det bra, at den er uten sår og at den er frisk. Det gir kvalitet.

- Men dette er jo såre enkelt å ordne opp i, det er jo bare å la være å ta imot skadd fisk?

- Ja, ikke sant. Men det er så utrolig viktig, både for fiskehandlerne selv, for Bergen og for eksportnæringen vår. Torget er et utstillingsvindu. Det har også noe å gjøre med etikk. Vi vil jo alle at dyrene skal ha det bra.

Ris bak ryggen
- Hvor lenge tror du denne bedringen vil vare? 
 

VÅTT ARBEID: Slik så det ut da havnevesenet ryddet opp under vann i formiddag.

- Det gjenstår å se, men vi vil følge opp med hyppige inspeksjoner. Standarden for den levende fisken skal være slik reglene krever og folk forlanger, sier Magnhild Daltveit.

- Hva om man faller tilbake til gamle synder?

- Da kommer vi til å innføre tvangsmulkter for den enkelte boden eller Torget AS, sier Paal Fennell i Mattilsynet.

Men samtidig innser han at torghandlerne har en vanskelig og tungvint arbeidssituasjon frem til permanente paviljonger er på plass i 2006.

Aslaug Sandvin hadde sitt hovedfokus på hygienetilstanden.

- Hva fant du?

- Den er ikke så bra som den burde være, men samtidig må jeg si at det er forskjell på fiskehandlerne. Noen holder det rent og fint. Vi i Mattilsynet kommer til å være særlig opptatt av dette nå fremover, mot turistsesongen og servering av mat som ferdigpåsmurte rundstykker. Da må vi være 100 prosent sikre på at hygienestandarden er på topp over alt.

- Hva er galt?

- Det er for dårlig orden i lagerskurene, vedlikeholdet og standarden på utstyret er ikke bra nok, det er skitne bøtter, gamle isoporkasser, og ikke godt nok rengjorte skjærefjøler og kniver. Men i løpet av noen dager skal fiskehandlerne få full rapport.

Omtrent på den tiden Mattilsynet var på inspeksjon, kom det melding til redaksjonen om en fryktelig, råtten stank i området.

© bt.no- Det er riktig sier Aslaug Sandvin. Akkurat da vi var der kom en bil og tømte ensileringstanken. Oppi her blir det lagret fiskeavfall sammen med maursyre, og den tømmes en gang i måneden. Det er helt normalt at dette lukter, og det er ingenting feil sånn sett.

- Gir oss trygghet
Anna Walde ved Mattilsynet har ansvaret for kontroll av sjøvannet, som igjen er Torget AS sitt område.

Hun ba om dokumentasjon på analyserapporter, både før og etter avisskriveriene begynte. Også servicerapporter på renseanlegget skal legges frem.

- Hva sier dere fiskehandlere?

- Vi er bare takknemlig for at Mattilsynet tar seg av dette. Det gir en trygghet for oss og for kundene, sier Benedicte Sandtorv.

- Vi er jo helt avhengig av at kundene stoler på at vi er seriøse og har kvalitet. Jeg lover at så snart jeg får rapporten for min bod skal jeg gripe tak i eventuelle mangler.

Spis bønner som ikke drønner
Forskere fra Venezuela er på sporet av en belgfrukt som både er bedre for helsa, og for selskapslivet.
Publisert: 01. mai. 2006

Bønner er som kjent sunne, billige og velsmakende, men de har også visse mindre heldige egenskaper, som kan være pinlig for den som setter dem til livs. Ikke uten grunn har de fått tilnavnet «den musikalske frukten». Men nå strekker Venezuela ut en hjelpende hånd for å dempe analmembranens sang.

Forskere fra Simon Bolivar-universitetet i Caracas har studert hvordan man kan endre sammensetningen av stoffer i bønnene. Dette gjøres ved å tilsette bakterier, melder BBC ifølge forskning.no. Bønnene skal både bli mer næringsrike og inneholde mindre av de musikalske stoffene.

– Ettersom fjerting er en av hovedgrunnene til at forbruket av denne viktige matvaren begrenses, kan bruken av disse prosessene som gir næringsrike bønner som ikke produserer flatulens, være interessante, sier forskerteamet til BBC

 Slik rydder vi opp på Torget vårt ville Røyvaren sagt

Det loves at Torget skal shines opp - og det kan jo skje. Aller Anfang ist schwer heter det på tysk, og på godt norsk noe sånt som at godt begynt er halvt fullendt.

Det foreslås beskjedent følgende strakstiltak i vårt felles byrom:

Blomsterhandleren som alle vet hva heter og som har en  installasjon med buet halvtak  fjerner denne med en gang,  garasjeliknende bygg vedsiden av bort vekk nu! De vanvittige spekepølsehusene rives og forsvinner lenger enn langt vekk, vognene med smultringer, campingvognen for fish og chips og nattmat rulles bort etter bruk, pølsevognen likeså.

Parkeringen på blomstertorget er unødvendig for andre enn dem som jobber på Torget skulle man mene

Bosskorgene må selvsagt tas og tømmes når de er fulle, vannposten på Torget bør funke.

Kvelds og nattselgerne må shine torget etter seg og kundene  før de lukker og går hjem. Og kvelds-og nattmatselgerne i byens sentrum må selv sørge for betaling av  de årlige 10-ti millionene  det koster felleskapet å rengjøre etter amøbene som vasser rundt uten mål og mening nattestider, spiser, drikker spyr og hiver fra seg boss over alt.

Torgoppsynet burde vise oppsynet sitt som i gamle dager.

Det spyles ekstra godt om morgenen rundt Bergens aller største friluftsurinal, slik at pisselukten elimineres. Er du i tvil hvor det er så er det rundt de grå forhatte midlertidige hallene...E' du blind på øgene kan du bevege liket etter stanken, så er du der!

 Forsøpling skal svi
Hvis ikke hurtigmatkjedene i Bergen sentrum greier å koste for egen dør, bør kommunen stenge dem tidligere på kvelden. Vi vil ikke drukne i boss.

Publisert: 27. apr. 2005 Leder BT

DET ER URIMELIG at fellesskapet, det vil si Bergen kommune, skal bruke millioner av kroner på å rydde opp etter de private hurtigmatkjedene som tjener store penger på å forsøple byens gater og torg. Forurensningslovens hovedprinsipp om at det er forurenseren som skal betale for opprydningen, bør også gjelde for den delen av handelsnæringen som mer enn tydelig leverer sine forsøplende visittkort i byens offentlige rom hver natt året gjennom.

DET ER BRA at 15 hurtigmatkjeder i sentrum nå inngår ryddeavtale med Bergen kommune, der de forplikter seg til å holde rent rundt lokalene. Det skulle strengt tatt ikke være nødvendig, siden dette er noe som allerede er nedfelt i de kommunale politivedtektene. Her heter det i paragraf 20 at «den som driver salg fra portrom, kiosk eller liknende, eller driver annen liknende næringsvirksomhet på eller utenfor offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten og om nødvendig besørge renhold i tilliggende områder. Den som driver slik virksomhet plikter også å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall».

Alle som ferdes aldri så lite i Bergen sentrum vet at her har næringen sviktet på det groveste. Når næringen selv ikke greier å rydde opp, bør det få konsekvenser. Det letteste vil være å bruke lukningsvedtektene strengere overfor forsøplerne, og rett og slett forlange utsalgene stengt på et tidligere tidspunkt på kvelden. Det vil sannsynligvis svi sterkere enn bare å ilegge forurenseren bøter. Et annet, mildere alternativ er å ilegge næringen en spesiell miljøavgift som går rett i kommunekassen for produkter som ikke konsumeres innenfor salgslokalet.

I POLITIVEDTEKTENE for Bergen heter det også at «på, ut over, eller i umiddelbar nærhet

av offentlig sted er det forbudt: å spytte, kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, tyggegummi eller annet avfall».

Men så lenge dette bare er en sovende vedtekt som ikke blir håndhevet, er det sannsynligvis lettere å angripe problemet hos kilden til forsøplingen enn hos dem som kaster fra seg søppelet.

 Skal en komme forsøplingen i Bergen til livs, er det åpenbart nødvendig både med en holdningsendring og en handlingsendring. Går det ikke med det gode, er det kommunens plikt å hente frem riset bak speilet - og ta det i bruk, både mot dem som selger søppelet og den som kaster det fra seg.

null

Foto: Arkiv Stadig færre unge velger burgerrestaurant når de skal ut å spise, viser nye tall fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Eks-torghandlere tapte igjen
For andre gang er ekteparet Viggo og Kwannet Lynghaug fradømt retten til å drive handel på Torget. Men striden om salg av utenlandske strikkevarer er ikke nødvendigvis over.

 Relaterte artikler


 Strikkeluer ok, lusekofter forbudt
Nytt bråk blant torghandlerne
 
- Torget er i sin fulle rett
Frykter bråket skader Torget
Full krangel om smakløse skur  
 
- Trenger ikke urokråker
 
- Provosert av torghandlere
 
Anker etter tap av torgplass
Torg-sjef i hardt vær  

Publisert: 07. jun. 2005
Bråket begynte for alvor i 2002, da Torget i Bergen AS (TiB) innførte forbud mot salg av utenlandske strikkeprodukter. Ekteparet Lynghaug ville ikke akseptere forbudet, og fortsatte å selge strikkejakker og kofter produsert i Kina. Dermed gikk TiB til sak for å få kastet ut de to. Konflikten var så opphetet at det enkelte ganger førte til håndgripeligheter mellom torghandlerne.

Saken kom opp for Bergen tingrett i november 2003. Der tapte paret så det suste, men anket umiddelbart. Nå har lagmannsretten slått fast at dommen var korrekt.

Retten peker på at Viggo og Kwannet Lynhaug står fritt til å finne seg en butikk der de kan selge kinesiske strikkevarer.

«At det er spesielt lønnsomt å drive fra Torget, skyldes at det betales en lav leie, og det fremstår ikke som uforholdsmessig at TiB nokså fritt - ut fra sitt formål - velger hva slags torgsalg man ønsker å subsidiere på denne måten», heter det i dommen.

Paret må også betale saksomkostningene på 76.000 kroner til Torget i Bergen AS.

Men striden er ikke nødvendigvis over med dette. Advokat Per Erland, som representerer Viggo og Kwannet Lynghaug, utelukker ikke at dommen vil bli anket.

- Det vil vi ta stilling til når jeg får snakket med klientene mine, sier Erland.

                             
 Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!

 Arenaen Torget i Bergen består av oss bergensere og eierne av Torget AS: Bergen kommune eier 51% av Torget AS.
Øvrige eiere er: Reiselivslaget, Torghandlerforeningen, Bergen Næringsråd  o g  Sentrumsforeningen.

Med denne rollelisten/eierkonstellasjonen er det ufattelig at  forslummingen/ forsøplingen av Torget skjer så åpent og bevisst!
webm@ster

 Forteller havets historie

Rikt hav, farlig hav, sommerferiehav, forurenset hav og fremtidens hav. I dag åpner utstillingen «Havlandet», som viser nordmenns kjærlighet til havet gjennom 100 år.

Publisert: 23. apr. 2005Maren Næss Olsen
- Bare denne tussete kongekrabben kommer på plass! Den skulle vært sendt for fjorten dager siden, så jeg håper den kommer i dag, sier Anders Haaland.

Til daglig er han bestyrer ved Fiskerimuseet, nå han jobber med siste finpuss på utstillingen «Havlandet». For i dag skal Hennes Majestet Dronning Sonja åpne utstillingen på Vestlandske Kunstindustrimuseum.

Forhåpentligvis med kongekrabben til stede. Akkurat det er ikke bare enkelt når den skal sendes med posten fra et oppdrettsanlegg i Finnmark.

«Havlandet» er en av fire store nasjonale utstillinger i forbindelse med Hundreårsmarkeringen - Norge 2005. Fem museer og Universitetet i Bergen har samarbeidet om prosjektet.

Padlet i fjæren
Reisen begynner i 1905 og tar oss med gjennom 100 år med havhistorie.

- Før trodde jeg at utstillinger var plakater og tekster, men vi har vært bevisste på at utstillingen skal være mer enn det, sier prosjektleder Nils Kolle.

Han har padlet i fjæren på leting etter rekved og gamle oljearbeiderhjelmer som kunne brukes i utstillingen.

- Alle disse tingene forteller historier. Vi har prøvd å lage en utstilling som snakker til opplevelsene og følelsene, sier designer Hanna Hilt

I halvannet år har hun jobbet med å gi form til «Havlandet», som rommer mer enn oljeplattformer og faktaplansjer. Syv norske og ett svensk kunstverk har fått plass innimellom installasjonene.

Haier i Hardanger?
- Vi har med kunst fordi utstillingen er på kunstindustrimuseet, men også fordi kunstnerne har sin måte å se havet på, sier Hilt.

Vanlige folks havopplevelser er en del av utstillingen. I bunnen av tre plaskebassenger ligger 564 fotografier av sol, sjø og badende barn.

- Vi har samlet inn badebilder fra hele landet, forteller Hilt.

Til slutt får vi møte fremtidens hav. Manipulerte bilder viser flodhester som tar en dukkert i Skansedammen, og haier som svømmer rundt i Hardangerfjorden.

Kanskje er det virkeligheten i 2105?  

Situps som straff for porno
Politiet i den østre staten Orissa i India knep om lag 200 mennesker som så en pornofilm på kino og tvang dem til å ta ti situps i all offentlighet som straff og ydmykelse.
Publisert: 18. jul. 2005
Kinogjengerne måtte ta ti situps på et torg foran nysgjerrige tilskuere, og for å gjøre ydmykelsen komplett ringe politiet foreldrene til dem under 17 år og beordret dem til å bivåne straffen. Overtrederne måtte så avgi løfte om aldri å se en snuskete film igjen, skriver avisen Hindustan Times.

Sanjeev Panda, politisjef i distriktet Balasore, forklarte at politiet tidligere har prøvd å slå ned på eierne av kinosalene som viser pornofilmer. Da dette ikke har hjulpet, har politiet heller valgt å straffe kinogjengerne.

Peanøtter farligere enn hai

11.jul 2005
Hai som angriper mennesker har skapt overskrifter den siste tiden. For deg som skal forlate våre trygge farvann med flyndre, sjøpølse og søte glassmaneter:

Peanøtter er en større trussel.

Når man sammenligner sannsynligheten for at en hai setter tennene i et menneske med mengden avisoppslag om det samme, blir det nærliggende å tenke:

Det må være helt andre ting enn den statistiske faren som er årsaken til at historiene om haiangrep går verden over.

Morderiske peanøtter

For å trøste deg som skjelver i buksene fordi du skal feriere i Florida eller et annet sted hvor haien viser tenner: Det er mye mer sannsynlig at du blir drept i en bilulykke mens du kjører til stranda.

Hvert år blir mer enn én million mennesker i verden drept i bilulykker.

Har du bare én hånd på rattet og spiser peanøtter med den andre, utfordrer du virkelig skjebnen.

Det er nemlig mer sannsynlig at peanøtter tar livet av deg enn at du skal bli bitt av hai. Hvert år dør rundt 90 mennesker på grunn av peanøttallergi, ifølge en pressemelding fra Texas A&M University.

Dødsfall i trafikken

Til sammenligning blir mellom 30 og 80 mennesker angrepet av hai hvert år, ifølge statistikk fra 1990 til i dag. Hvert år har mellom to og 11 av disse angrepene dødelig utfall. Statistikken er hentet fra International Shark Attack File.

Bare i Norge mistet 257 personer livet i bilulykker i 2004, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det samme året ble sju personer drept av hai verden over.

I Florida har det vært flere haiangrep den siste tiden. Ett tok livet av en 14 år gammel jente, og ett annet førte til at en 16 år gammel gutt måtte amputere foten.

Tre millioner i vannet

Haiangrep er likevel veldig sjeldne når du setter det i perspektiv, mener haiforsker John McEachran ved Texas A&M University.

- På et hvert tidspunkt på dagen er det tre millioner mennesker i vannet, sier han.

- Når du tenker på alle menneskene som er i vannet samtidig, er antallet haiangrep veldig, veldig lite. Sjansene for å vinne i lotto er mye høyere enn faren for å bli angrepet av hai.

- Haiangrep er som flyulykker. De aller fleste flyturer er trygge, men når det skjer en ulykke, skaper det store overskrifter. Dersom du er fornuftig i vannet, er du trygg, sier McEachran.

Ligner på sel

Han tror haiangrep ofte er konsekvensen av en feilvurdering fra haiens side. Hai liker nemlig ikke mennesker, men noen ganger kan vi minne om sel, som er ett av haiens favorittmåltider.

- Noen ganger hører du om surfere som opplever at hai har bitt i surfebrettet deres. Det er sannsynligvis fordi brettet minner om formen på en sel.

Hvert år blir mange flere strandløver skadet av maneter og giftig fisk enn av hai.

Hai erstatter torsk?
Den globale oppvarmingen gjør at fisk vi vanligvis finner i Middelhavet, kommer svømmende til fjorder her i fylket.

Temperaturen i havet har steget med 0,6 grader de siste 25 årene. Dette fører altså til en innvandring av sydlige fiskearter til Norge, skriver NRK.

Økningen i temperaturen har ført til bedre vekstvilkår for fisken. Samtidig er det en fare for at vi kan få nye sykdommer og en ny bakterieflora i fjordene.

 FLERE HENVENDELSER

Akvariene i Bergen og Ålesund får stadig flere henvendelser fra folk som får uvanlig fangst i garn og på line.

St.Petersfisk, mulle, havabbor og fjesing hører egentlig hjemme i subtropiske strøk, men er i ferd med å etablere seg i Norge.

- I år har vi fått inn cirka 20 henvendelser om St. Petersfisk, sier marinbiolog Audun Hjertager ved akvariet i Bergen.

Observasjonene støttes av en engelsk undersøkelse, som viser at minst 16 sydlige fiskearter flytter nordover, skriver Dagbladet.

Fra fiskekummene på Torget der torghandlerne tar seg en dukkert på varme dager

TORSK ERSTATTES AV BLÅHAI?

De kjente og kjære fiskeartene våre er også på vandring. Kuldekjære fisk har ikke et kaldere sted å flykte, og disse kan være i fare.

- Det kan tenkes at de som må ha kaldt vann kan bli skviset ut, men jeg vet ikke om noe konkrete arter som er truet nå, sier Hjertager.

Torsk, sild og makrell vil nok ikke forsvinne for godt, men på sikt er det muligheter for at torsken erstattes med blåhai og sverdfisk.Les hele saken

Bergen får skryt i TimeBilde nr. UBB-BROS-07339
Bergen er havguden Neptuns gave til menneskene, skal man tro siste utgave av det amerikanske tidsskriftet Time.
Publisert 23.08.2004 NRK

Bergen er en av 14 «hemmelige hovedsteder» i Europa som har vist evne til å overleve og gjenoppstå, og Norges nest største by kan takke fiskeriene for at den både har en lang historie og et blikk framover, skriver bladet.
Mens Nantes i Frankrike kan skilte med livskvalitet og Tallinn i Estland kan rose seg av nattelivet, er det akvakulturen som gir Bergen en plass på den fornemme listen i Time.

Gjennom 900 år har fiskere fisket fra kaiene i Bergen, og byens havn er fortsatt så ren at du kan spise det du får på kroken, skriver tidsskriftet, som har et opplag på 5,4 millioner. FISK: Det er Bergens fiskemuligheter som imponerer magasinet Time.

Andre byer som er kommet med på listen er Bad Wörishofen i Tyskland, Basel i Sveits, Dubrovnik i Kroatia, Glasgow i Skottland, Grenoble i Frankrike og Trieste i Italia.

Rotter kan få Zachariasbryggen stengt av Mattilsynet.
Foto: Izaro Ibarra Uriarte
Rotter kan få Zachariasbryggen stengt av Mattilsynet.

Rottene tar over Zachen
- Vi har ikke sett noen steder med større rotteproblemer enn Zachariasbryggen, sier Mattilsynet, som nå krever omfattende tiltak.
Av Sindre Øye Helgheim

(iBergen.no ): I verste fall kan Zachariasbryggen bli stengt på grunn av rotteproblemet sitt, skriver Bergensavisen.

Uttalelsen kommer fra seksjonsleder i MattiIsynet, Aslaug Sandvin, etter tilsynets omfattende «Rent Bord»-kampanje i høst. Etter inspeksjoner flere ganger i desember, krever nå Mattilsynet at Zachariasbryggen utbedres kraftig for å få bukt med rotteproblemene.

- Dette er et problem for alle restaurantene på Zachariasbryggen. Vi er i en god dialog og føler at alle vil bedre problemet. Men om det ikke blir utbedret, må vi vurdere å stenge hele huset, sier Sandvin til BA.

Mattilsynet har flere punkter på listen over Zachens rotteproblemer. Flere ganger i høst er det observert, sett spor etter og hørt rotter, den 11. desember ble det funnet en død rotte i en rottefelle, den 15. desember ble det observert en levende rotte på Klar Bar og muren rundt er full av hull og utilstrekkelig sikret mot skadedyr.

En varm og våt høst har i tillegg gitt ekstra gode kår for rottene.

I går var det møte mellom eieren og og samtlige leietakere på Zachen. Der ble det samlet enighet om opptrapping av tiltakene mot rotteproblemene, som de har prøvd å få bukt med siden i høst. Mattilsynet har gitt frist til 1. mars for å ordne opp i problemene

Brun er bare forbokstaven
«Børs Café - stedet hvor De alltid treffer kjente». Sånn markedsførte brune Børsen seg i gamle dager. Her er fremdeles bare stamgjester.

Truls Synnestvedt
Publisert: 17. mar. 2007

- De er som er stor vennegjeng, sier servitør Karl Fauske. På den svarte T-skjorten hans står det «La Børs Café leve».

Gunnar Staalesen har beskrevet byens bruneste på sin måte: «Børs Café er stedet der menn er menn, en halvliter er en halvliter, biffen blodig og der ingen i sin villeste fantasi kunne tenke seg å drysse persille på potetene»

Sånn er det fremdeles. Det er ingen persille å se på potetene som følger biffen på tallerkenen som settes foran oss.

I det maritime taket henger nøter nok til et lofotfiske. Fra et maleri på veggen smiler Johannes Kleppevik det lune strilesmilet sitt ned til oss. At det står «Herrer» på wc-døren er det ingen som lar seg stoppe av. Jo, «brun» er bare forbokstaven i førsteetasjen på Strandkaien 12.

Ingen her beveger seg lenger fra halvliteren enn en armlengde.

Ble kastet ut av faren
- Jeg var her for første gang som fjortenåring, forteller Kjell Skorpen (73). Den gang solgte han aviser. Bergens Tidende og Bergens Arbeiderblad og Sportmanden.

- De hadde hvite duker og min far var kelner her.  - © bt.noHan kastet meg ut. Han ville ikke at jeg skulle selge aviser et sted de solgte øl, humrer Kjell.

Han husker også den tiden Børsen-halvliteren kostet kr. 2.20 og havnens sjauere kom på lønningsdagen for å hive skikkelig innpå.

- Da sto kjerringene i kø utenfor og ventet på resten av lønningsposen, forteller han.

KJENTFOLK: Sol Moe og Kjell Skorpen har det trivelig sammen når de treffes på Børs Café.

Et evig nachspiel
- Gå mann for en skjønn jente du e', din mor må være stolt av deg, hører vi en sjarmør ved nabobordet si. Bordene er runde og ridderne mange.

På «Børsen» får du følelsen av å ha blitt invitert inn i et evigvarende nachspiel. Folk snakker med hverandre mellom bordene - og tar gjerne med seg halvliteren fra bord til bord. Alle er på fornavn og alle er hele tiden midt oppi en diskusjon om krigsseilere eller Valla eller katten som ble hevet utfor verandaen til Kjersti Berge.

Alle tar de seg avstikkere ut på fortauet, for å ta seg en blås. Rullingen gjør de unna inne.

Ved nabobordet bestilles en ny runde.

- Og ta med en Jägermeister e' du grei!

Cappuccinoen går det litt mindre på, selv om den bare koster usnobbete 19 kroner.

Det gode humøret!
Ved siden av Kjell Skorpen sitter Sol Moe (75). Ingen debutant her, hun heller.

- Jeg var her for første gang for nesten førti år siden, forteller hun. Siden har det vært litt «on and off». Men hun stortrives i dette uformelle miljøet. Hvorfor?

- På grunn av det gode humøret her, og fordi du alltid treffer kjente. «Børsen» er et sted for gud og hvermann, stråler Sol.

 
Nedstat Basic - Free web site statistics


Web Hosting · Blog · Guestbooks · Message Forums · Mailing Lists
Easiest Website Builder ever! · Build your own toolbar · Free Talking Character · Audio, Fonts, Clipart
powered by a free webtools company bravenet.com