|
|
|
|
Torgetquevadis.htm.
|
|
theBergenPost1LIGHT que vadis | ||||||
|
theBergenPost1 Index Marinen NOR/GE/WAY/WEGEN Privateeye * Greenland Logistics Viet nam Vikings Bergen Masons * uvc "De siger, jeg er bleven "konservativ". / Jeg er, hvad jeg var mit hele liv. // Jeg går ikke med på at flytte brikker. / Slå spillet overende; da har De mig sikker." - Til min ven revolutions-taleren (Digte)
LOVE FISH and EAT MEAT
|
Lover å rydde opp på Torget Jan Nyberg Etter den massive kritikken gjennom flere artikler i Bergens Tidende denne uken, kalte de to på kort varsel inn til pressekonferanse midt på Torget i dag. På Strandkaien skal det bygges et nytt servicebygg for publikum. Gravearbeidet begynner i høst etter at turistsesongen er over. Dette er første steg i en prosess som skal gi oss et nytt, godt og funksjonelt torg. For å komme raskt i gang har kommunen plukket penger fra andre budsjetter. Hullet skal vekk
Reguleringsplanen bygger delvis på arbeidet som er gjort tidligere, blant annet på vinnerutkastet i idekonkurransen for to år siden. Private sjømatprodusenter - Våre visjoner for torget skal ta vare på det opprinnelige, men også gi et bekvemt torg for publikum og torghandlerne, sier ordføreren.
- Siden kommunen er i en slik vanskelig situasjon håper vi dette skal bli et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, bergensere som har torget i hjertet sitt og næringsinteressene. Sammen skal vi forhåpentligvis gjennom en fellesinnsats få dette til. Løfter vi i flokk blir vi begeistret, det har vi sett mange ganger før, så dette har jeg stor tro på. Jeg skal love at det blir ryddet opp, og at vi skal få det torget vi alle liker. Lisbeth Iversen poengterte også at en del strakstiltak er satt i verk. Det gjelder noen av overløpsrørene for kloakken som skal fjernes, pumpekapasiteten skal bedres og anlegget i skur 11 er reparert. Ferdig i 2006 Lisbeth Iversen opplyser også at totalprisen når alt er på plass trolig vil nærme seg En gledens dagOrdfører Herman Friele og byråd Lisbeth Iversen skal ha honnør for at de tok grep om Torgets fremtid i går. Det var på høy tid. Nå gjelder det at opprustningen ikke blir et lappverk, men at visjonene for det nye Torget holdes høyt i den videre prosessen. Publisert: 14. apr. 2005 ETTER EN UKE med massiv kritikk av forslummingen på Torget ble pressen på kort varsel kalt inn til pressekonferanse på Torget i går formiddag. Det glade budskapet Friele og Iversen hadde med seg, var at opprustningen av Torget skal starte allerede til høsten og at 15 friske millioner stilles til disposisjon neste år. Denne summen er identisk med det beløpet som allerede ble avsatt av det forrige byrådet i 2002, men som ble holdt tilbake i påvente av den nye reguleringsplanen for området. 15 millioner kroner er en god start, selv om det nok trengs atskillig mer før de ambisiøse planene som har vært skissert, kan realiseres. Sannsynligvis snakker vi om minst det doble. VI VELGER Å TRO ordføreren på hans ord, når han sier at han «kan garantere Bergens befolkning at vi ikke tillater at denne perlen forfaller». Ordføreren garanterer også at torgplanene kommunen skal legge frem før sommerferien «er gjennomtenkte og ikke et panikkartet resultat av det negative søkelyset fra media». HONNØR skal også de to «sivilistene» i Torgets Venner ha, Johan Frederik Kroepelin og Gunnar Staalesen. Det var de som fikk Torget på dagsordenen igjen, etter at de sto frem i Bergens Tidende med sin saklige, men skarpe kritikk av tilstanden på Torget og handlingslammelsen i kommunen. Etterpå har snøballen bare rullet videre gjennom spaltene her i avisen, med engasjerte og unisone utspill både på byens og Torgets vegne. Temperaturen og engasjementet i denne saken viser at byens befolkning bryr seg, og det skulle da også bare mangle når en vet hvilken posisjon og betydning Torget har - og har hatt - for Bergen.
KOMMUNEN sier nå at de er i dialog med flere private næringsaktører som også kan tenke seg å yte bidrag til Torgets oppussing. Det lover bra. Det skader ikke om byens næringsliv også viser litt samfunnsansvar. Den goodwill de kan få ved å yte noen millioner til Torgets ve og vel, kan neppe måles i kroner. Når kommunen legger frem de endelige og omforente planene for det nye Torget, må vi også kunne forvente at det legges frem en finansierings- og fremdriftsplan. Det er ikke bare Torgets Venner, men også en hel by som kommer til å følge utviklingen med argusøyne. Det vil forhåpentligvis være en garanti for at utviklingen i byens hjerte holder seg på skinnene og igjen blir den attraksjonen og trivselsfaktoren Torget har vært og skal være. - Håper sjelen bevaresBåde kunder og torghandlere er strålende fornøyd med utsiktene til et bedre Torg. Men et par vi møtet er redd for at handleturen skal bli FOR behagelig ... Publisert: 14. apr. 2005 - Torget i Bergen må ikke bli som et kjøpesenter. Et overbygget fisketorg med vindskjerming høres for meg ut som en forferdelig idé, sier Berend Mulder, som rusler rundt på Torget og spiser østers. Han får støtte av sin engelske venn, Dan Cornford. - Jeg liker Fisketorget som det er. Du skal føle vinden og regnet når du går omring her. Det må jo være hele poenget. Du skal gjerne fryse litt også, sier Dan Cornford. Berend Mulder er opptatt av å bevare Torgets sjel. - Det skal ikke være altfor behagelig å rusle rundt på Fisketorget. Vi nordmenn og bergensere kan miste siste rest av vår vikingånd dersom Torget blir overbygget og avskjermet for vær og vind, sier han. - Kan kombineres - Det kan de si som går rundt her i noen minutter. Hva med oss torghandlere som er her hele dagen år etter år? Men jeg er enig i at Fisketorget ikke må miste sin sjarm. Jeg tror at det kan gå fint an å beholde Fiskertorgets særpreg og samtidig få faste installasjoner som tar av for vind og regn for oss som står her hele tiden, sier hun. - Ja, vi må høre på dem som jobber her, sier Berend Mulder og Dan Cornford. - Hørt før Men det er lenge siden jeg hørte om disse pengene første gang. Kanskje er det fem-seks år siden jeg var på et møte om saken i rådhuset og hørte Tom Knutsen love 15 millioner til Torget. Da trodde jeg på det som ble lovet. Nå er jeg ikke sikker før jeg ser det, sier hun.
Odd Dahle, kona Rita Berven Dahle og broren, Terje Dahle, er alle begeistret for utsiktene til en snarlig opprustning av Torget i Bergen. - Dette er jeg helt for. Torget er forsøplet. Vogner av ulike slag har tatt oppstilling og de midlertidige lagringshallene ser ikke ut. Jeg har vært stolt av Torget i Bergen og bruker det veldig mye. Det er ikke for tidlig at det nå begynner å skje noe, sier Odd Dahle. - Ikke show - Det skurrer når andre ting tar seg inn på Torget. For all del må vi unngå flytebrygge med scene på Vågen og show og tivoli på Torget. Slike ting er fremmedelementer her, sier hun. Terje Dahle er arkitekt og har bodd i Tyskland i 40 år. Men ofte må han hjem til Bergen. - Før var Torget det viktigste samlingsstedet i Bergen. Men slik er det ikke nå lenger. Det er kjekt å vandre rundt på Torget og se på livet som utspiller seg her, sier han. Camilla Solbakken og Yngve Ringdal er på torgtur med datteren Pernille (4) og koser seg i solen.
Billemann og Bollemann sier: Vi tror at folk vil bruke Torget enda mer med overbygget vintertorg med akvarier der eksotiske griser, krokodiller og vannslanger svømmer om hverandre, som på Akvariet ute på Nordnes...
Idar, krokodillen som har fanget hele Norges oppmerksomhet de siste dagene, viste seg å være en dame og er omdøpt til Ida - Jeg har sett noen av plantegningene for Torget med blant annet «reketrapp» ned mot Vågen fra Zachariasbryggen. Det ser veldig bra ut. Jeg tror folk vil bruke Torget enda mer med en skikkelig oppgradering og et overbygget vintertorg med akvarier. - Veldig bra
Publisert: 14. apr. 2005 Rune Larsen: - Bra for hele Bergen Han synes det har vært trist å lese om de dårlige sanitære forholdene for byens stolthet. - Torget er jo ved siden av Torgallmenningen selve hjertet i Bergen. Slik er det for oss fastboende, og ikke bare for turistene. Derfor er en oppgradering av Torget et gode for hele byen, sier artist Rune Larsen. Gunnar Staalesen: - Positivt Som en av stifterne av foreningen Torgets Venner har Staalesen engasjert seg sterkt for Torget. Han har også skrevet teksten til plakaten som nå blir sendt ut for å få flere til å bli medlemmer av Torgets Venner. - Men det var Johan Frederik Kroepelin som har tatt initiativene i venneforeningen. Jeg synes det er positivt at de ledende politikere nå viser vilje til å gjøre noe for Torget. Jeg er ingen økonom, og vet ikke hvor langt 15 millioner kroner rekker i denne sammenheng. Men jeg regner også med at det skal være mulig for kommunen å finne samarbeidspartnere til en videre satsing av Torget, sier forfatter Gunnar Staalesen. Ole Warberg: -Helt fantastisk - Det vitner om god handlekraft at byens politikere så raskt og sterkt har tatt grep som helt sikkert vil gi uttellinger som vi alle sammen vil bli stolte over. Jeg er sikker på at det for Torget vil bli valgt løsninger som vi alle vil bli enige om var riktige og gode. Det er fint at politikerne så raskt har tatt grep om de kortsiktige behovene. Så får vi se på de planer som gjelder de faste installasjonene. Disse planen skal være ferdige til sommeren, sier reiselivsdirektør Ole Warberg. ? Trengte dager for torghandlerneI dag blir både kremmere og kunder møtt med stengte dører på Fisketorgets offentlige toalettet.
Publisert: 23. apr. 2005 - Vi jobber hele året for å få torghandelen så bra som mulig. Hvis kommunen nå skal sabotere dette med å stenge toalettene, da er det ille, sier fiskehandler Ragnar Fjellskål. Han trodde knapt det var sant da han hørte nyheten i går: - Hvilke konsekvenser? - For det første har vi lang vei til toalettene, for det andre vil vi få mye pepper fra akundene. Og nå som turister har begynt å komme også, sukker Fjellskål. - Lørdagen er den ukedagen vi tjener penger. Skal det være så tungvint som dette, spørs det om det er vits å holde på, sier Fjellskål, som har vært på Fisketorget i 12 år. Han mener at de som har planlagt en stenging på ukens travleste dag, burde hatt et alternativ hvis det er bemanningsproblemer som er årsaken. - Damen som satt på toalettet i går sa at hun kunne sitte lørdag også, men hun hadde fått beskjed fra sjefen sin om at det kom ikke på tale, sier Fjellskål. - Dette er et stort problem, særlig for dem som står alene. Rett nok er det toaletter i skur 11, med de har dårlig kapasitet og er langt unna, sier Lise Wergeland Strømmen, daglig leder i Driftsselskapet Torget. Hun reagerer på at torghandlerne ikke har fått skriv om stengningen. - Det er tre som jobber på toalettene, to av disse er nå sykmeldte. Foreløpig er det snakk om denne helgen og neste helg, sier Wergeland Strømmen.
Full krangel om smakløse skur- Jeg er forberedt på bråk, sier Kjetil Sørensen, leder i torghandlerforeningen, etter at han lørdag kveld satte opp en av de utskjelte «garasjeliknende» bodene.
Publisert: 23. mai. 2005, Byrådsleder Monica Mæland er ikke blid på det hun mener er manglende respekt for byrådet vilje. - Dette er ulovlig oppsatte boder som skal bort, sier hun. - Ja, det er stygt Kjetil Sørensen er enig i at skuret hans ikke akkurat er en fryd for øyet, men sier han har handlet i god tro. - Vi fikk beskjed fra Torget i Bergen om at vi skulle få sette opp bodene. Deretter kom det kontramelding fra kommunen. Da hadde vi allerede brukt flere hundre tusen kroner på utstyr vi er avhengige av. Dette er et være eller ikke være for torghandlerne, sier Sørensen. Mæland mener på sin side det er svært beklagelig at lederen for torghandlerforeningen blåser i byrådet. - De kan selvsagt søke om å få sette opp disse bodene, men av estetiske hensyn vil vi ikke anbefale at det blir gitt tillatelse, sier hun. - Jeg er selvfølgelig enig i at bodene er stygge, men som en kriseløsning mener jeg det er greit. De skal bare stå i sommersesongen. Når vi får en helhetlig løsning på Torget er det ikke bruk for dem lenger, sier Sørensen. - Skjønner frustrasjonen Daglig leder i Torget i Bergen, Lise Wergeland Strømmen, er oppgitt over at det nok en gang brygger til bråk. - Det blir sagt at «garasjeliknende» boder ikke er akseptabelt, men det er ikke selvsagt hva som likner på garasjer. Byrådet må ikke snakke for høyt om estetikk etter at de satte opp tre store rubbhaller som er blitt forferdelig stygge, sier hun. - Mener du det er ok at Sørensen gjør som han vil? - Det ville vært en fordel hvis han hadde ventet litt, men jeg skjønner frustrasjonen. Konfliktene på Torget fortsetter i dag på en annen arena også. Gulating lagmannsrett skal avgjøre om Torget i Bergen hadde rett til å kaste ut lusekofteselger Viggo Lynghaug. Da Bergen tingrett behandlet saken høsten 2003, tapte Lynghaug på alle punkter. Retten mente TiB var i sin fulle rett til å nekte Lynghaug å selge lusekofter strikket i utlandet. - Nå er det krig Monica Mæland raser mot bergenske torghandlere.To nye skur har blitt satt opp på Torget siden lørdag. Byrådslederen har fått nok.Av: Espen KraghFoto: Geir DillanMonica Mæland.
Lørdag kveld fikk Kjetil Sørensen, leder i Torghandlerforeningen, snekkere til å sette opp et treskur med plasttak på Torget. KOSTER 100 000 I går kveld dukket snekkerne opp igjen. Denne gangen var det torghandler Susan Smallwood de jobbet for. – Allerede i mars fikk vi tillatelse fra Torget i Bergen til å sette opp disse bodene. Og det var klarert med Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling, sier Smallwood, til BA. – Jeg har investert 100 000 kroner i denne boden. Jeg har ikke råd til å tape de pengene. Dette er midlertidige løsninger som vi bare skal ha til kommunen kommer med det de har lovet oss. – Nå må det skje noe på Torget. Slik det er i dag er forholdene uholdbare. Kommunen lover og lover, men ingenting skjer. Nå er det nesten to måneder siden ordføreren sto på Torget og sa at det skulle blir fart i sakene. – Gjør du dette for å provosere politikerne og fremtvinge tiltak på Torget? – Nei, men jeg må si jeg ragerer når Monica Mæland sier vi ikke viser respekt for byrådets vilje. Det er vi som behandles respektløst, ikke byrådet, mener Smallwood. MÅ FJERNES – Dette beklager jeg på det sterkeste. Vi har prøvd å imøtekomme deres behov ved å tillate grindverksbygg. At de tar seg til rette på denne måten er sterkt beklagelig, sier Monica Mæland. – Hva gjør dere med dette rent fysisk? – Vi skal se på saken med det aller første. Det normale er at de får pålegg om å fjerne det de har satt opp. Ellers fjerner vi det og sender regningen til eierne. Daglig leder på Torget, Lise Wergeland Strømmen, sier til BA at hun har bedt torghandlerne være tålmodige etter at kommunen sa nei til det de kaller garasjelignende byggverk. – Jeg visste ikke om disse to siste bodene før de ble satt opp. Men jeg skjønner godt at torghandlerne er frustrerte. Det er ingen som er interessert i å ha disse bodene permanent, sier Strømmen.
Krever opprydding på Torget
|
Tor KristiansenPublisert: 26. mai
- Når torghandlerne kan ta seg til rette uten at det får noen konsekvenser, vitner det om et torg i organisatorisk krise, mener Johan F. Kroepelien, en av initiativtakerne til «Torgets Venner». Han er ytterst urolig over torghandlerne kan sette opp den ene garasjeliknende boden etter den andre når de vet at kommunen har satt foten ned og vil fjerne de som alt står der.
Kroepelien peker på at leietakere i hans eget bygg må forholde seg til leiebetingelsene. Bryter de dem, får det konsekvenser for dem selv. Torghandlerne er leietakere på Torget. De kan ikke ta skjeen i egen hånd og la være å forholde seg til reglene.
- Opptre ryddig
Johan F. Kroepelien gikk selv inn gjennom Det Nyttige Selskap for å skaffe Torget kapital til den forrige fornyelsen i 1996-97. Fire millioner kroner skaffet han og sikret nytt dekke på Torget, nye fiskekummer og annen fornyelse. Han fikk til og med låne en million kroner for å få det til. Selskapet som ble opprettet, gikk imidlertid konkurs fordi det ikke var mulig å få inn alle pengene.
- Næringslivet vil vegre seg for å gå inn å finansiere et nytt torg det er så mye uryddighet på Torget. Her må Torget A/S gå inn og skape troverdighet først, understreker Johan F. Kroepelien. Han er skuffet over det som nå skjer og krever oppryddig på Torget. Her har Bergen kommune strukket seg langt for å få fortgang i fornyelsen på Torget og skaffet penger. Da mener han torghandlerne må vise tålmodighet og opptre ryddig underveis.
Skal puttes på lager
Det er ikke bare Kroepelien som er skeptisk til de garasjeliknende bodene. I et brev til torghandlerne ber daglig leder i Torget i Bergen AS om at de blir fjernet. Hun ber om tilbakemelding på når fjerning kan finne sted.
- Bodene er satt opp i frustrasjon over vanskelige arbeidsforhold på Torget. Å ha sitt levebrød på en asfaltert plass i regnvær er ikke liv laga. Bodene er ikke satt opp for å lage bråk, påpeker Lise Wergeland Strømmen, daglig leder i Torget i Bergen.
Det er i utgangspunktet Byrådet i Bergen som har vedtatt at sommerens oppsatte boder blir fjernet. Torget ble drøftet på møtet 11. mai. Her ble det understreket at torgarealet skal være åpent byrom utenom torgtiden. Alle salgsinnretninger forutsettes fjernet og lagret i midlertidige lagerhaller på Blomstertorget når de ikke er i bruk.
- Handlet i god tro
De to grindverksbyggene til Trond Breistein og Harald Rosenlund skal få stå ut sommersesongen. Midlertidige salgsboder som ikke er godkjent må det søkes om å få beholde. Byrådet vil imidlertid ikke anbefale garasjeliknende boder. BBE bes forsere arbeidet med å utvikle prototypen for permanente salgsboder på Blomstertorget med tanke på utplassering i høst og vinter.
Det med utgangspunkt i dette vedtaket Lise W. Strømmen er torghandlerne fjerne de sist oppsatte salgsinnretninger. Det kan søkes om å få ha dem stående i sommer, men det er ikke sannsynlig at det vil bli gitt tillatelse.
- Torghandlerne ble lovet faste installasjoner innen 2004. De har handlet i god tro når de har valgt midlertidige løsninger, understreker Lise Wergeland Strømmen og ber torghandlerne gi tilbakemelding innen en uke om hva de foretar seg.
Torghandler må pakke sammen
De siste 15 årene har Victor Kriznjak solgt strikkevarer på Torget. Nå må han pakke sammen boden sin, for godt.
Foto: Magne Turøy
Etter 15 år på Torget har Victor Kriznjak fått beskjed om å pakke sammen boden sin innen utgangen av oktober. - Mafiatilstander, sier Kriznjak om det som foregår.
– Victor Kriznjak har ikke overholdt kontrakten alle torghandlerne har med oss. Vi kan ikke akseptere at folk tar seg til rette som de vil, sier Lise Wergeland Strømmen, daglig leder i Torget i Bergen AS.
Ifølge Strømmen har Victor Kriznjak kjøpt inn og lagt for salg varer som ikke er godkjent av driftsselskapet.
– Kriznjak har kontrakt med oss der det står at vi skal godkjenne alle nye produkter som legges ut for salg på Torget. Han har også fått utstedt og underskrevet på vår garanti som sier at han bare selger norskproduserte strikkevarer.
– Da holder det ikke at han kjøper inn og selger strikkevarer som han allerede vet at vi ikke ville godta, sier Strømmen til BA.
Varene det er snakk om er et parti sjal, hansker, luer og t-skjorter, som Kriznjak har kjøpt hos en annen oppsagt torghandler, nemlig Viggo Lynghaug.
Lynghaug har i et par år vært i rettslig konflikt med Torget i Bergen. Foreløpig har Lynghaug tapt i to rettsintstanser. Vinner han ikke frem i Høyesterett, er hans dager som torghandler talte.
MAFIATILSTANDER
– Kontrakten min sier at alle gensere og lusekofter skal være norske. Det er jo mange torghandlere som selger utenlandske varer. Hvorfor skal ikke jeg få selge disse varene? Det som foregår på Torget kan bare beskrives som mafiatilstander. Jeg håper politikerne vil gripe inn og rydde opp i galskapen, sier Victor Kriznjak.
– Han har søkt om å få selge slike varer i tre år. Hele tiden har han fått avslag. Dette handler om å verne om norskproduserte varer. Torget skal ikke være en markedsplass for utenlandske varer med norske flagg på.
Det har vært flere møter mellom partene i saken, men uten at de har kommet noen vei. Nå foregår all korrespondanse mellom advokater.
Torgets advokat, Lars G. Nygaard, har gitt Victor Kriznjak skriftlig oppsigelse som sier at han må pakke sammen boden sin og være vekke fra Torget innen utgangen av oktober.
Flørtet på Torget
- Han kysset meg! Slik skal det være! Slik han hilser på kvinner, burde flere norske menn ta lærdom av. Han her har åpenbart skjønt det, sier Norma Perez om Jens Stoltenberg. 
Foto: Espen Forsberg
- Han var veldig høflig og elegant for å være norsk, smiler torghandler Norma Perez, som ble kysset av Jens Stoltenberg etter at han hadde lagt frem sin regjeringserklæring, og refset Carl I Hagen.
Tirsdag la Jens Stoltenberg frem sin regjeringserklæring på Bryggen. Etter at siste salve mot høyresiden i norsk politikk var spyttet ut, var det tid for å møte den jevne bergenser. 
Snart kom turen til torghandler Norma Perez sin bod, og med kvinner i Stoltenberg-bildet, gikk det som det pleier: Det ble hett.
Perez, opprinnelig fra den Dominikanske Republikk, lot seg imponere.
– Han kysset meg! Slik skal det være! Han var svært elegant og høflig. Slik han hilser på kvinner, burde flere norske menn ta lærdom av. Han her har åpenbart skjønt det, sier språkmektige Perez.
– Men hvem var han egentlig, legger hun spørrende til.
– Statsministerkandidat for Arbeiderpartiet, opplyser vi.
– Okeiii. Men han var veldig elegant for å være norsk! Daværende Statsministerkandidat er som kjent Statsminister idag...
Vestlandsbøndene vil ikke trenge seg inn i dagligvarebutikkene. De vil drive personlig salg av spesialvarer. Snart starter de opp egen butikk i Kjøttbasaren.
Kjell Østerbø
Publisert: 25. jun. 2005
I utgangspunktet vil det bli en butikk hvor flere titalls bønder leverer sine hjemmelagete delikatesser. I praksis betyr det alt fra bær, frukt, grønnsaker, urter, saft, syltetøy, bakst, kjøtt og fisk - både i bearbeidet og fersk form. Butikken vil hete Sesong AS og nettopp være preget av de varene det er sesong for.
For eiendomsselskapet Kjøttbasaren som faktisk eies av OBOS, har filosofien vært å få inn de beste butikkene i sin bransje.
- Hensikten med Kjøttbasaren var å skape et utstillingsvindu, helst for lokalproduserte delikatesser. Og det er mer aktuelt med en «snopebutikk» der bøndene selger sine egenproduserte varer i dag, enn da vi åpnet Kjøttbasaren for ni år siden. Nå er det blitt langt flere som driver med småskala produksjon, og de som driver er blitt bedre på alle vis, sier Dag Aksnes. Han er styreleder i Kjøttbasaren AS.
For landbruksdirektør Bakkebø ligger det mye symbolikk i at det er Gilde og VS-butikken som flytter ut - og bøndene selv som flytter inn, i august.
Mye tung symbolikk
- Samtidig som varemerket Gilde trekker seg ut fra dette utstillingsvinduet i Bergen, legger de også ned det siste slakteriet i fylket inne i Granvin. Bøndene som selv ga fra seg den direkte kontakten med kunden til Gilde og Tine, rykker nå inn og oppretter sin egen markedskanal i byen. Og det gjør de fordi de verken passer eller har sjanse til å kjøpe seg hylleplass hos de store matvarekjedene som dominerer alt dagligvaresalg i Norge, sier Bakkebø.
Han har stor tro på at bøndene vil lykkes både med å videreføre Bondens Marked på Vågsallmenningen siste helgen hver måned, og med den nye butikken i Kjøttbasaren.
De store bestemmer menyen
For det første reagerer stadig flere på «kjedefisieringen» og ensrettingen av matvaretilbudet. Mange misliker sterkt at de store matprodusentene kjøper seg hylleplass samtidig som de betaler for å holde konkurrenter borte. Dermed blir det de fire matvarekjedene i Norge - sammen med de største matprodusentene - som bestemmer hva bergensere og andre nordmenn skal ha på matbordet. Som kunder har de minimal innflytelse på det.
Bakkebø tror derfor at mange vil ta imot et bredere og annerledes matvaretilbud med åpen munn.
Mer urbane bergensere
- Dessuten har bergenserne handlet på torg i mange hundre år. Det er ikke som i Oslo. Under Bondens Marked i hovedstaden smakes det mer, men handles langt mindre fordi de ikke har tradisjoner for å handle på torg, sier Bakkebø.
Dette forklarer han med en langt mer urban kultur i Bergen enn i Oslo.
- Bondens Marked på Vågsallmenningen og den nye butikken i Kjøttbasaren er en viktig og urban tilvekst for turistbyen og storbyen Bergen, mener landbruksdirektøren.
For spesialbutikken Rivelsrud som allerede er på plass i Kjøttbasaren med en del av de samme vareslagene, ser Bakkebø bare positive effekter. Kjøttbasaren blir bare mer attraktiv som byens snopebutikk, mener Bakkebø.
Like viktig for reiselivet
Dag Aksnes mener den nye butikken signaliserer en endring ute på bygdene som også går langt utover landbruket.
- De mange som nå driver småskala produksjon er med og sikrer kulturlandskapet. De er svært viktig for reiselivet. Uten den lokale maten, serveringsstedene og opplevelsen som disse småprodusentene kan tilby, ville vi ha langt mindre å tilby turistene, mener Aksnes.
I likhet med Bakkebø tror også han at vanlige vestlendinger er blitt mer søkende etter lokale mattradisjoner. - Til en viss grad er nok det en reaksjon på den nesten ensidige standardiseringen av maten til lavest mulig pris, sier Aksnes.
Prosjektleder for den nye butikken Jostein Vågenes, minner for balansens skyld om at landbrukssamvirket selv står bak strategier for å utvikle småskalaproduksjon, der det satses på lokale mattradisjoner.
- Å etablere egen butikk er ingen nødløsning for at bøndene ikke slipper til i dagligvarebutikker. Dette er faghandel av spesialprodukter hvor det skal drives personlig salg. Disse produktene hører rett og slett ikke hjemme i vanlige dagligvarebutikker, sier Vågenes.
- En bro ingen vil ha
Fiskehandlerne på Torget fnyser av byrådets planer for torget. - Hvis de flytter fisketorget til under en bro vest for Zachariasbryggen, vil det bety slutten for helårsdrift, sier fiskehandler Arnfinn Djukastein.
Publisert: 15. jul. 2005
Hans K. Mjelva
Mens turistene svever rundt de mange bodene på Torget, er torghandlerne nok en gang provosert av kommunen.
Byrådets reviderte forslag til hvordan det fremtidige Torget skal se ut, som BT presenterte i går, er ikke populært.
Betyr slutten
Fiskehandler Arnfinn Djukastein mener planene vil føre til døden for fisketorget .
- Hvis de flytter fisketorget til under en bro vest for Zachariasbryggen, vil det bety slutten for helårsdrift, sier Djukastein, mens en av hans ansatte prøver å huke noen spanske turister.
Djukastein mener omsetningen vil gå kraftig ned hvis de blir flyttet, både fordi folk ikke finner sine vante boder og fordi bodene ikke lenger vil ligge der folk går forbi.
- Her går folk forbi hver dag. Da er det mulig å huke tak i dem. Der nede er det ingen som går forbi, sier Djukastein, og peker ut i Vågen der byrådet vil legge broen.
- Og stakkars han som skal stå ytterst. Kunden må jo gå forbi fire andre boder!
Djukastein mener de om vinteren i stedet bør få et glasstak over Torget på innsiden av Zachariasbryggen.
Penger til avfallsanlegg
I april kunne ordfører Herman Friele og byråd Lisbeth Iversen gledestrålende fortelle at de hadde tryllet frem 15 millioner kroner til opprustningen av Torget.
Nå viser det seg at disse pengene vil gå med til å betale for et nytt avfallsanlegg på Torget. Deler av pengene skal også gå til et nytt servicebygg.
Byråd for byutvikling, 
Lisbeth Iversen, sa til BT i går at hun ser for seg at resten i stor grad blir privat finansiert.
- Pengene var en kompensasjon for at de rev skur 10 på Bryggen. Så bruker de pengene på et avfallsanlegg, og planer om traktorseter med varme og en bro som ingen vil ha, sier fiskehandler Arnfinn Djukastein.
- Steinørken
Torghandlerne har ikke gitt opp kampen, selv om de mener kommunen opptrår arrogant og ikke tar deres ønsker og forslagalvorlig.
Torghandlerne har arkitekter i gang med å utarbeide en alternativ plan for Torget.
Djukastein & Co. ser for seg faste boder, som om dagen ser ut omtrent som dagens åpne boder og om kvelden kan klappes sammen til en meter høye «klosser» med benker langs sidene.
Byråd Iversens argument om at Torget bør få være et åpent byrom fnyser han av.
- Se på Torgalmenningen og Festplassen. Det har blitt en steinørken når ikke det er folk der. Det er stein dødt. Dette skal være en handelsplass, sier han.
Hva skal Torget være?
Ap, Frp og SV sier nei til ny avtale med Torget i Bergen AS.
Foto: Geir Dillan Fisketorget
Byrådet anbefaler at det inngås ny driftsavtale mellom kommunen og Torget i Bergen AS, som eies av kommunen (51 prosent), torghandlerne (34 prosent), Bergen Næringsråd (8,3 prosent) og Sentrumsforeningen og Bergen Reiselivslag (3,3 prosent hver).
Tirsdag sa flertallet i finanskomiteen – Ap, Frp og SV – nei til dette, etter forslag fra Ruth Grung (Ap). De samme partiene har også flertall i bystyret, som skal behandle saken den 27.mars.
De tre partiene vil be byrådet vurdere en modell der kommunen selv har forvaltning og utleieansvar av Torget. De vil også se en ny strategi og tiltak for å skape et levende og moderne handelstorg, med vekt på gode kår for torghandlerne, gode produkter, god estetikk, renhold og tekniske fasiliteter.
Komiteens flertall konstaterer i sin innstilling til bystyret at dagens organisasjonsform har ført til ansvarsfraskrivelse når uheldige sider av driften er blitt omtalt i media.
«I tillegg har det blitt påvist at Torget den siste tiden ikke har innfridd Mattilsynets kvalitetskrav», heter det i innstillingen.
I påvente av den store debatten om hva Torget skal være, ber partiene byrådet inngå midlertidige avtaler om leie av torgareal.
Vil ha ny organisasjonsform på Torget
- Fisketorget er perlen i byen. Vi kan ikke la den synke til bunns. Hvis vi får enda en katastrofesesong, må det få konsekvenser.
Øivind Ask
Publisert: 15. mar. 2006
Kraftsalven kommer fra Johan Fredrik Kroepelien, engasjert bergenser og drivkraften i Torgets Venner.
På bystyremøtet 27. mars vil byrådet innstille på at Driftsselskapet Torget i Bergen skal ha forvaltningsansvaret for Torget i nye fem år. Det kommer trolig ikke bystyret til å akseptere. Kroepelien er hjertens enig.
- I så fall blir det en katastrofe. Vi ser jo alle hva de har fått til. Ingenting. Alt er bare rot. Fortsatt står treskurene der, det lukter fra de fryktelige plasthallene, hygienen er mangelfull, renhold og orden er for dårlig, vi kan stille spørsmål ved fiskehygienen, media fant råtten fisk i en av salgsbodene. Salget stuper. Hvorfor har ikke driftsselskapet ryddet opp, hvorfor var det ikke de som oppdaget den dårlige fisken? spør Kroepelien.
«Pulverisert ansvar»
På bystyremøtet om knappe to uker vil bystyret be byrådet om å «legge frem en sak der en vurderer andre organisasjonsformer, inkludert en modell der kommunen selv har forvaltning og utleieansvaret for Torget». Utspillet skyldes at «dagens organisasjonsform har skapt uklarheter om ansvar for utviklingen av Torget, og ansvarsfraskrivelse når uheldige sider av driften er blitt omtalt i mediene».
Dette opplyser Terje Ohnstad, leder i komité for finans, kultur og næring. Flertallet i komiteen består av Ap, Frp, SV og Pensjonistpartiet. Han forteller også at RV har signalisert at de vil stemme for forslaget.
Flertallet oppfatter det derfor slik at Driftsselskapet Torget i Bergen ikke er i stand til å ivareta byens interesser når det gjelder Torget som handelsplass og turistmagnet.
Fiskehandlernes status
- Skal Bergen beholde Torget som markedsplass hele året igjennom, er det vesentlig at fiskehandlerne får en spesiell status og lange nok avtaler, mener Kroepelien.
Han påpeker at fiskehandlerne skal investere i dyre salgsboder og trenger langsiktighet. Men dette er et strategivalg som kommunen må ta.
- Uten fiskehandlerne har vi heller ikke noe torg. Uten det genuine har vi ikke noe å vise frem for turistene. De har sett andre torg rundt i verden, og lar seg ikke lure. De kommer for å se ekte fisk, og ikke boder med all slags krimskrams, sier Kroepelien.
Han mener også at sistnevnte burde nøye seg med kortsiktige leieavtaler, slik at det blir mulig å holde kontroll med dem.
- I en mellomklasse har vi blomsterhandlere og grønnsakshandlere som også har lange og gode tradisjoner på Torget. Vi må ikke glemme dem, sukker Johan Fredrik Kroepelien.
Blir vi kvitt hallene?
Fredag luktet det igjen dårlig fra plasthallene på Strandkaien, til tross for at det var minusgrader i luften. Sneken la seg over Torget. Naboene på Strandkaien fortviler og klager, uten virkning, men de skjemmende hallene får stå der år etter år. Det sies at de er lagerplass for torghandlerne, men trenger de virkelig så stor plass? Og hvorfor er det ikke mulig å stoppe stanken?
Merk deg datoen, det e r fortsatt like bedritent og stinkende på Torget!
Byrådet vedtok straks før 17. mai 2005 at de to grindverksbyggene som er satt opp på fisketorget kan bli stående! De andre såkalte strakstiltakene er så diffuse og dårlige at jeg ikke gidder referere dem. Og les videre her:
13. april er det ett år siden byråd Lisbeth Iversen og ordfører Herman Friele innkalte til en hastepressekonferanse og opplyste at de hadde funnet 15 millioner kroner. Nå skulle det ordnes opp, og allerede etter turistsesongen i fjor ville arbeidet med et nytt servicebygg begynne.
Problemene vi avdekket på denne tid i fjor ligger fortsatt uløst. Riktignok har det vært konferanser, prosjektgrupper og mange gode og fornuftige innspill, men ingen synlige forbedringer.
Fortsatt venter vi på resultatet. Hvordan vil de nye bodene se ut, hvor skal de stå? Hvor skal publikumstoalettene plasseres, og når kommer de? Hvem skal ivareta hygienekravet? Hva med boss og renhold? Skal lokale fiskere få selge fra båt? Hva med vareutvalget?
Det er rikelig å ta av.
Nå eller aldri
- Det nærmer seg ny turistsesong. Så får vi bare håpe det skjer noe før den internasjonale pressen oppdager hvordan det står fatt og bretter det ut for all verden. Vi trenger å få på plass en organisasjonsform som virkelig tar tak. Det kommer til å ta mange år å bygge opp igjen troverdigheten når den først er ødelagt, mener Kroepelien.
Han sparer seg ikke, og er heller ikke nådig når noe så hellig som Torget i Bergen blir vanskjøttet. Han er engasjert, men også fortvilet. Og klar til å dele ut Torgplakater med svart sørgerand ved neste kommunevalg dersom handlingslammelsen fortsetter
Ny torgbod får stryk
Folk er forbannet, de rister på hodet, de raser, de forstår ikke hva planleggerne tenker på, de er bekymret, irritert og provosert.
PROTOTYPEN som har stått til ustilling en uke.
Publisert: 21. sep. 2006
I en uke har prototypen til den nye torgboden stått på Torget. Det er meningen at syv slike skal utplasseres i rekke. Hva syns torghandlere og publikum om det?
Alle var negative, bortsett fra fiskehandleren, som fant noe positivt.
Ferdig neste år
Kommunen skal bruke 45 millioner på å ruste opp Torget med servicebygg og toaletter, bosshåndteringsanlegg, reketrapp og nye torghandlerboder. I løpet av 2007 skal alt være på plass.
Men publikum var alle som én rystet over utseendet på den nye torgboden.
- Var ikke den stygg? Æsj, vi vil ikke ha faste boder hvis de skal se ut sånn som det der. Det skal liksom være et fisketorg her, og ikke en samling med fiskebutikker. Da blir det ikke noe torg lenger. Det må være litt mer sjel i bodene enn dette, sier de syv jentene fra Katten vi traff på i går.
- Førsteinntrykket mitt var at dette er helt forferdelig, sier frukthandler Miriam Gripsgård.
Se på Tyskland
- Vi er vant til åpne løsninger som ikke tar vekk utsynet. Vi kunne selvfølgelig tenkt oss en funksjonell løsning for hele året. I Tyskland er de eksperter i å lage torghandlerboder, og har planløsninger som er mye bedre enn dette. Kunne vi ikke sett på noe derfra, sier Gripsgård.
Ylva Vevle er på bytur med venninnen Grete Nysveen:
- Skal jeg være ærlig? Helt talentløs design, og den fremhever ikke Fisketorget. Nei, dette holder ikke. Kunne de ikke utformet den litt mer fantasifullt? Og flate tak hører ikke til her i Bergen, sier Ylva.
Grete er enig:
- Når du kommer til Fisketorget, skal du ikke være i tvil om at du er i Bergen, den boden der kunne stått hvor som helst. Vi skal være stolt over det vi viser frem.
6 om torget
Egil Husa: - Negativt. Vi har jo sett torg i andre byer også, men dette likner ikke på noe torg. Dette frister ikke.
Aslaug og Andreas Helgesen: - Det likner på en kasse. Nei, det er ikke fint, heller helt forferdelig. Da er det bedre sånn som det er i dag, sier Aslaug og Andreas fra Alversund.
Ivar Aune: - Sånne kleshandlere som han der borte kan sikkert passe inn i en sånn bod, men den hører ikke hjemme på Fisketorget. Det blir latterlig, da blir det ikke et torg lenger, sier trønderen bosatt i Bergen.
Rasmus Rasmussen: - Jeg syns det ser stygt ut, kommer det kontant.
Jenny Straumsnes: Hun har jobbet i Fish and Chips-boden i hele sommer. – Den er direkte stygg. Den er sikkert praktisk, men det skal se ut også. Tenk når disse kommer på rekke og rad bortover! Det er alle «paraplyene» i mange farger som er sjarmerende. Men i sommer har jeg sett at fiskehandlerne sliter med alt utstyret som skal opp og ned hver dag, derfor mener jeg at de må få anledning til å kjøpe skikkelig utstyr.
Slik kan det bli ved Vågen
Her ser du hvordan det kan bli rundt Vågen dersom forslaget til reguleringsplan blir godkjent.
TORGET: Omtrent slik skal det se ut i fremtiden hvis forslaget i reguleringsplanen for Vågen og områdene rundt blir godkjent. I området på Strandkaien der det er tegnet inn en rekke med boder langs gaten, vil det komme en permanent «mathall»,sannsynligvis til stor glede for både torghandlere og publikum.
Øivind Ask
Publisert: 08. nov. 2006
Etter åtte års arbeid er nå reguleringsplanen for området rundt Vågen klar for politisk behandling.
En særdeles viktig del gjelder Torget. Først med dette planverktøyet på plass er det mulig å sette i gang permanente tiltak.
Og det trengs, for en tid var det nærmest fritt frem. Utålmodige torghandlere satte opp garasjeliknende bygg for å skaffe seg levelige forhold.
Mathall på Strandkaien
Det har vært lange, gode og til tider harde diskusjoner, og stadig nye innspill, men nå ligger verktøyet der. Det vil si, fortsatt kommer gode forslag. Det siste er en mathall på Strandkaien.
- Det var godt og interessant, men for at ikke det skal forsinke behandlingen av reguleringsplanen, vil vi snarest mulig etter godkjenningsvedtak sette i gang arbeidet for en slik hall, sier Lisbeth Iversen, byråd for byutvikling.
Her kan det komme permanente salgssteder, med publikumsarealer. Da kan du endelig sette deg ned og nyte et «utendørs» måltid selv når det rusker surt. Dette er noe både publikum og torghandlere har etterlyst.
Flytende torg
I mellomtiden kan fiskehandlerne ta i bruk midlertidige, faste salgsboder ved Zachariasbryggen. Her kan de få akseptable forhold som gjør dem i stand til å tilfredsstille hygienekravene.
- Det er viktig at de får brukelige arbeidsforhold til noe permanent er på plass, sier Lisbeth Iversen
- På Strandkaien, ved Wallendalhopen, skal servicebygget stå ferdig ved årsskiftet 2007/08. Det gamle underjordiske toalettet ved Blomstertorget skal inneholde lager og bosshåndteringsanlegg, men det mest spennende tror jeg blir «Det flytende torget» med reketrappen. Dette håper jeg kommer til å bli en attraktiv salgsarena, og i underetasjen har vi mange muligheter.
- Her kan vi promotere Bergen, som for eksempel Sjøfartsmuseet, Akvariet, oppdrettsnæringen, havforskningen og offshore. Fra vinduene kan vi se livet i sjøen. Vi kan også ha store glasskummer med levende fisk.
Ytterst er det satt av plass til mindre lokalbåter. Dette har gamle tradisjoner i Bergen, men om det er mulig å reetablere tilbudet vil vise seg etter hvert.
- Når får vi se denne flytende konstruksjonen på plass.
- Så fort som mulig. Vi setter i gang arbeidet så snart reguleringsplanen er godkjent.
Det er meningen at den skal legges frem for bystyret 11. desember, men først skal den gjennom komité for miljø og byutvikling i november.
Biltrafikken
Over Torget er det svært mye biltrafikk, og det gir en vanskelig tilkomst.
I planen sies det at denne trafikken på sikt skal reduseres kraftig, og bare gjelde busser, varelevering og taxi. Men det er ikke mulig før Skansetunnelen står klar. Det er litt uvisst når den kan åpnes, for noen forhold ennå ikke ferdig avklart.
I mellomtiden må trafikken over Torget reduseres på annen måte, derfor skal det gjøres trafikktellinger for å kartlegge kjøremønsteret. Et strakstiltak er også å la gratisbussen gå til Bryggen.
Planen er svært omfattende, men den primære oppgaven er å fastsette en buffersone for verdenskulturminnet Bryggen. Forslaget er i hovedsak rettet mot bevaring av bygg og byrom, og å avklare mulige konflikter mellom utviklingsbehov og bevaringsverdiene.
bravenet.com
I budsjettåret for 2006 er det satt av 15 millioner for å fortsette arbeidet. Helt ferdig skal Torget også ha faste, overbyggete installasjoner for torghandlerne, men dette planleggingsarbeidet er ikke avsluttet. Det er en del av planprosessen for hele Vågen, som skal være ferdig før sommerferien, og behandles i bystyret innen utgangen av august. 
Les hele saken
– Jeg godtar ikke at torghandlere tar seg til rette på denne måten. Disse garasjelignende bodene tar seg ikke ut. At de nå setter opp flere slike boder ser jeg på som en ren krigserklæring. Ikke bar mot byrådet, men mot hele byens befolkning, sier en tydelig frustrert Monica Mæland til BA. 