Torgets venner.htm.                              

theBergenPost1LIGHT    venner

theBergenPost1   Festival   Angels   Amalie   Philante   8. Mars   Kompasset   Nathalie Nordnes   Helsesak   Politiplukk   UiB   Edvard Grieg   Expo   Subbesi   Presten   Frimurer   Blog   BHG   HANSA   Rekord   MarkedsPlassen   Gal(l)eriet    Meteor     Utvandring     AKTUELL  Fyrstikksamler  BRANN   Stortinget  Botanik6  Jakt  Havelle  Haggis  Trommis  Hei(s)  Listen  GultKult  Ohldieck  Skriften  PIZZA  Fattigdom  Reality  Skype  Nattergalen  Broder  Skarr-Ring  Stamps  Torget  Torgethellig  Torgethuffda  Torgethygiene  Torgetsvenner  Torgetquevadis   Oppsop    Bergen 4All  Bergen  WW2  Politiet  Ord  Kuriosa  Helse  Bekkalokket  Universitas  Huset  EgoJournalen    Skur 8       Skolten       Dikkedokken    Torget      Almenningen    Pariserhjulet   Ingolf      Index       Enniken     Fenniken     Finken      Foken       Finnemann    Hannemann   Jonnemann    Svigermor   Marinen  Mariminehollet  Olinemor  Søthollet  Tehollet  Pillehytten  På Leven  Kor Tidi'   Ittemetitt  Kutenner  NOR/GE/WAY/WEGEN  Privateeye *  Greenland  Logistics  Viet nam  Vikings  Bergen  Masons *  uvc    "Sjæl, vær trofast till det sidste! / Sejrens Sejr er alt at miste. / Tabets alt din Vinding skabte; - / evigt ejes kun det tabte!" LOVE FISH and EAT MEAT  Torget Que Vadis?  Ta turen ut og kikk på Skur 11 og skurets nære rot ...     Nordsteam 2005 vil synliggjøre markeringen av veteranbåtene som kulturminnbærere og ambassadører for folket langs kysten.  Torgdag med nyrestaurert D/S Oster En ferdig restaurert D/S Oster, tørrfisk og sveler, rømmegrøt og kiper. Søljer og stakker. Trekkspill, losjakker og vadmel: Det er duket for Torgdag. LES MER : Tett på    Fisketorvet Bergen  UBB-BROS-03961  01.01.1910 - 31.12.1912               Kvinner på Randen BA Foto: Vidar Langeland           Anarki (av gresk), uten styre, lovløshet, forvirring. Ikke vårt boss    Selskapet eies av:  Bergen Næringsråd  Bergen Reiselivslag  Bergen kommune  Sentrumsforeningen. Selskapet er en samarbeidsorganisasjon mellom Bergen kommune og private interesser, og har som oppgave å fremme økt kommersiell aktivitet, herunder felleskampanjer for handelsnæringen i Bergen sentrum. Videre bidra til at estetiske hensyn ivaretas, samt medvirke til bedret tilgjengelighet til og mellom byrommene. Privateeye Estetikk (av gresk), egentlig den kunnskap som kommer gjennom sansene, vitenskapen om det skjønne; kunstteori. Navnet stammer fra A. Baumgartens arbeid Aesthetica (1750). En vitenskapelig estetikk i egentlig betydning grunnla først Kant i sin Kritik der Urteilskraft (1790). Estetiker, en som har sans for det som er skjønt og smakfullt. Estetisk, smakfullt. Estetisisme, oppfatning som ensidig tar hensyn til estetiske verdier. Der har du den igjen...

- De legger Torget på slaktebenken Dette sier Johan Fredrik Kroepelien og Gunnar Staalesen om byenes politikere. Nå inviterer de folk til å kjempe for Torget, og forteller at mandag kan interesserte melde seg inn i Torgets Venner. Publisert: 06. apr. 2005 ØIVIND ASK Torgets Venner: - Vi driver med sivil bypolitikk, sier de to representantene for torgets venner, og snakker på vegne av Det Nyttige Selskab og Bergen Historiske Forening, men også mange interesserte og bekymrete torgvenner. Det koster ikke noe å være medlem. - Hvorfor er dere bekymret for Torgets fremtid? Visuell forsøpling - Det er flere årsaker. Det som springer oss mest i øynene er det visuelle. Her er det tydelig ingen styring, og ingen helhet. Det gror opp det ene skuret etter det andre som fremmedelementer i miljøet. De tre teltene ute på Strandkaien skjemmer fryktelig, og sperrer utsikten mot de fine, gamle fasadene fra 1920-årene, sier Gunnar Staalesen. - Og det stinker. Bare tenk deg når varmen kommer. Hva må turistene tro? Johan Fredrik Kroepelien har jobbet og argumentert for Torget i 15 år. Noe er oppnådd, men utviklingen går likevel i helt feil retning. - Vi i Det Nyttige Selskab klarte å skaffe i alt fire millioner kroner til oppussing, men siden er det skjedd lite bra. I stedet ser vi forfall, hellene løsner, fiskekummene forfaller og renholdet er kritikkverdig. Arkitektkonkurranse - For to år siden la vi frem resultatet av en idékonkurranse, der vi foreslo et vintertorg og et sommertorg. Vi innser at torghandlerne trenger tak og beskyttelse mot vinterværet, derfor tenkte vi oss glasstak som kunne fjernes om sommeren. Nettopp for å unngå det vi ser i dag, med skur og plasthaller. - Hensikten med konkurransen var at vi skulle unngå midlertidige installasjoner når skurene på Bryggen ble revet, slik vi ser nå. Etter det jeg forstår har kommunen gitt tillatelse til det midlertidige i tre år, men vi får se. Henning Warlo (H), som er byråd finans-, kultur- og næring - og ansvarlig for administrasjonen av Torget, påstår at det kommer en utredning. Den venter vi på med spenning, sier Kroepelien. - Vi skal ikke være grinete, gamle gubber, men nå må vi unngå at Torget forfaller enda mer, og få det opp på et nivå som bergenserne kan være stolte av, poengterer Staalesen. - Men med entusiasme og humør. Vi må få en lagånd mellom bergenserne, torghandlerne og administrasjonen. Vi må få et levende, attraktivt torg som ikke ser ut som et tivoli. De to får støtte av Ragnar Fjellskål, som fortsatt er trofast fiskehandler. Fjellskål sier bestemt at det var bedre å være torghandler for ti år siden, og er ikke fornøyd med vedlikehold og rengjøring. Tør de svare? Kroepelien etterlyser utspill fra Herman Friele, byantikvaren, turistsjefen og byråd Warlo. - Herman kan gjerne gå inn som formann i Torgstyret. Han forteller jo til Dagbladet at han elsker Torget! Jeg kan heller ikke forstå annet enn at turistsjefen må være bekymret. Torget er jo turistbyens fyrtårn, men hvor lenge varer det? Hva når de utenlandske turistbrosjyrene forteller at Torget i Bergen er en stor bløff, som stinker. Da blir det tungt å bygge opp igjen troverdigheten. Og hvor er Byantikvaren som tillater alle disse løse skurene? Jeg er spent på om de i det hele tatt tør å komme på banen, sier Kroepelien. Han legger til at mye annet også er riv ruskende gale. Det underjordiske toalettanlegget er utgått på dato. Det skulle heller aldri vært plassert der, mener han.  Og tidvis strømmer kloakk ut i Vågen, like under kaikanten der turistene koser seg i sommervarmen med ferske reker. På bunnen ligger all slags skrot. Er det dette vi ønsker å vise turistene?                                     Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget! Torget - bedre kjent som "Fisketorget" - tilbyr ikke bare alt i fisk,  du finner også alt i boss, drit, frukt, grønnsaker, blomster, strikkevarer, kunsthåndverk og suvenir.   Arenaen Torget i Bergen består av oss bergensere og eierne av Torget AS: Bergen kommune eier 51% av Torget AS. Øvrige eiere er: Reiselivslaget, Torghandlerforeningen, Bergen Næringsråd  o g  Sentrumsforeningen. Med denne rollelisten/eierkonstellasjonen er det ufattelig at  forslummingen/ forsøplingen av Torget skjer så åpent og bevisst! webm@ster "Ka' ska' du ha for kiloen farr!?" Petrine Jokkumsen og Abelone Johnsen, smaudamer som kunne kunsten å prute ned kiloprisen på pale hos strilene på Torget. Torget: Tekst og melodi: Johannes Kleppevik) Torget, Torget, du er vel Bergens profil Torget, Torget, elsket av bymann og stril Torget, Torget, det er jo du som er best Torget, Torget, du er vårt hjerte her vest Torget, Torget, du er en sang om vår by Torget, Torget, du har i verden et ry Torget, Torget, du vår historie kan  Torget, Torget, du adlet kvinne og mann Torget, Torget, vi hilser deg med salutt Torget, Torget, du er en sann kjuagutt Torget, Torget, du gav oss helter en gang Torget, Torget, du er vår tone og klang Torget, Torget, her er vi samlet på ny Torget, Torget, arbeider fra land og by Torget, Torget, her er et sentrum av liv Torget, Torget, hedret av hver ekte stril      Mye å gripe fatt i på Torget Lise Wergeland Strømmen, daglig leder i Driftsselskapet Torget i Bergen er helt klar: Treskurene står bare midlertidig, og skal vekk etter sesongen. Publisert: 07. apr. 2005 ØIVIND ASK Men sannsynligvis kommer de opp igjen til neste sesong. I gårsdagens BT fortalte vi om den nye venneforeningen for Torget som Johan Fredrik Kroepelien har gjort seg til talsmann for. Oppslaget fikk Lise Wergeland Strømmen til å reagere. Vi snakket med henne sammen med Marianne Bergflødt, styreleder i Driftsselskapet og Kjetil Sørensen, formann i Bergen torghandlerforening og nestleder i styret for Driftsselskapet. De legger ikke skjul på at de er frustrert over situasjonen Torget er kommet i, men innser motvillig at det vil ta tid å få tingene på plass.  Maler langsomt - Det ser dessverre ut til at vi må leve med dette en tid fremover, men liker det slettes ikke, sier Lise Wergeland Strømmen. Det er mye å gripe fatt i på Torget. En ting er det estetiske med «garasjer», skur og vogner strødd utover, en annen er de tre store skurene på Strandkaien foran Kløverhuset. Så er det bosset som flyter, det lukter fra containerne, det daglige renholdet er en katastrofe og fasiliteter som gjør arbeidssituasjonen levelig for torghandlerne mangler. Kommunens planavdeling jobber med saken, men den maler fryktelig langsomt. - Håpløs situasjon Hvordan ser torghandlerne på situasjonen? - Vi føler oss fullstendig nedprioritert, og lever konstant på dispensasjoner. For å si det rett ut, så sliter vi oss helt ut. Hver morgen bruker vi to timer på å få alt på plass, og en time på å rydde vekk om ettermiddagen. Konkurransesituasjonen vår overfor andre butikker er rett og slett håpløs, det ser vi også på rekrutteringen. Det er ingen ungdommer som ønsker å jobbe her, sier Kjetil Sørensen som selger skinn og strikkevarer Et godt og levende torg - Målet vårt er at bergenserne skal bruke Torget hele året. Hvordan vi skal få det til er en del av strategiarbeidet vi i vår gruppe skal ha klart til sommeren, sier Lise Wergeland Strømmen. - Hva med resultatet av idekonkurransen som ble lagt frem for to år siden? - Den er en del av grunnlaget for arbeidet vårt. Hun forstår godt at torghandlerne ber om nødløsninger i en overgangsfase, og håper den blir kortest mulig. - Når planene for det nye Torget er godkjent en gang gjenstår det bevilgninger, og vi vet alle hvordan kommunens økonomiske situasjon er, sier Lise Wergeland Strømmen. Haster med renhold - Eneste mulige løsning, slik vi ser det, er permanente installasjoner. I dag flyter bosset. Mange gir blaffen, folk slenger uhemmet fra seg. Vi vil ha et moderne, underjordisk sugesystem. Vi vil også ha ismaskinen og lagerplass under bakken, og toalettene delvis over bakken, helst ute på Strandkaien der de tre «midlertidige» skurene står nå. Men Marianne Bergflødt føler at arbeidet er stoppet opp. - Vi skjønner at mange er opptatt av Torget, og er misfornøyd med de midlertidige løsningene. Men det som haster aller mest er åpenbart renholdet. Vi kan absolutt ikke gå inn i en ny turistsesong slik det er nå.  I dag blir Torget kostet hver ettermiddag. Og det er alt. Når torghandlerne kommer neste morgen må de selv rydde etter nattens utsvevelser. Da flyter det med boss, noen har også «sluppet fra seg» andre ting, uten at vi behøver å fortelle nærmere hva det er. - Vi reagerer sterkt på at ikke kommunen tar dette ansvaret, og rengjør skikkelig. Det er ikke vårt ansvar, sier Kjetil Sørensen. - Det haster med å komme i gang - Jeg er helt enig, det ser forferdelig ut. Torget skal være byens utstillingsvindu, og det haster å gripe tak i de viktigste problemene, sier Henning Warlo, byråd for finans, kultur og næring. Publisert: 08. apr. 2005 Øivind Ask Men det koster penger, og det har ikke kommunen. Da blir det midlertidige løsninger, og de store investeringene blir stadig utsatt. Da hjelper det ikke så mye med flotte planer. - Torget er viktig for kommunen, og å skaffe penger er en utfordring, sier Warlo, som administrerer den slunkne bykassen. Haster med renholdet Men noe må gjøres, uten store investeringer. Som det daglige renholdet og opprydding. - Torget er som gulvet i et butikklokale, og det må vel være rent? - Ja, det er opplagt, og dette må vi finne en løsning på omgående. Det er ikke lenge til turistene kommer. Tirsdag skal jeg ha et møte med Driftsselskapet for Torget, så da må vi diskutere det praktiske og få dette på plass. For fremtiden må vi skaffe penger til permanente tiltak, så det får vi ta opp med bystyret. Det vil jeg gjøre i god tid før ferien. Men ellers må jeg si at forsøplingen i Sentrum er et stort problem, folk er nødt til å skjerpe seg, sier Warlo. Vil ikke love noe - Men når det gjelder skurene, kan jeg ikke love noen rask avklaring. Alt koster penger, og er det noe kommunen mangler så er det nettopp det. Vi har arvet et stort problem fra mange år med underskudd, og det tar tid å ordne opp. Før det er det ikke mulig for kommunen å gjøre investeringer utenom det aller viktigste, som skoler og sykehjem. Kommunen er svartelistet og må faktisk ha godkjennelse fra fylkesmannen på den minste ting slik situasjonen er nå, sier Henning Warlo. Da tenker han på de store planene for Torget, med faste installasjoner, nytt bossystem og toalettanlegg. Planene snart klar - Vi skal gripe fatt i problemet, sier Lisbeth Iversen, byråd for utvikling. Da viser hun til reguleringsplanen for området som har vært til første gangs høring. - Men for å fremskynde arbeidet for indre del, fra Blauwhopen til Zachariasbryggen, satte vi i gang en arbeidsgruppe i høst. Arbeidet deres skal være en videreføring av idekonkurransen for to år siden. Om kort tid skal de legge frem resultatet, og da kommer vi til å presentere strategiarbeidet for byrådet. Det er meningen at dette skal behandles i bystyret før ferien, sier Lisbeth Iversen. Mandag skal hun ha et møte med Torgstyret for å diskutere resultatet denne arbeidsgruppen er kommet til. - Den lover vi å presentere så snart vi får tak i den. Kanskje vi skulle ha en skikkelig diskusjon på hvilket ambisjonsnivå vi ønsker for Torget? spør hun. Men i mellomtiden får vi håpe at i det minste bossdunkene blir tømt, plassen spylt og unødvendig parkering av ubrukte vogner og annet estetisk søppel blir fjernet. Verdensberømt Hva mener så turistsjefen? - For å si det rett ut, så ser det jævlig ut. Ole Warberg er en travel mann, og har ikke mye tid til å snakke med BT. Men i en rask telefon forteller han om noe som skjedde for et par dager siden.   - Jeg var på vei utover Bryggen med en kinesisk delegasjon. Plutselig spør de meg: «Where is the famous fish marked?» - Lettet kunne jeg svare: «It's 500 meters behind us!». Det regnet så mye at ingen ville snu. OBS! Arenaen Torget i Bergen består av oss bergensere og eierne av Torget AS: Bergen kommune eier 51% av Torget AS. Øvrige eiere er: Reiselivslaget, Torghandlerforeningen, Bergen Næringsråd  o g  Sentrumsforeningen. Med denne rollelisten/eierkonstellasjonen er det ufattelig at  forslummingen/ forsøplingen av Torget skjer så åpent og bevisst!  Kloakkutslipp ved Fisketorget Mandag flommet urenset kloakk rett ut i sjøen helt innerst i Vågen - bare 50 meter fra røret som pumper sjøvann til fiskekummene på Torget. Og verst av alt: Det vil skje igjen.   Fisketorvet, Bergen UBB-BS-PKB-00004 01.01.1900 - 31.12.1920   Publisert: 09. apr. 2005 Øivind Ask Fagdirektør Ivar D. Kalland i Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune bekrefter at det er et overløpsrør som kommer ut like under kaikanten, i kroken ved blomstertorget. Dette røret slipper normalt ut overløpsvann fra Vågsallmenningen og Korskirkeallmenningen, men ved feil på renseanlegget i Dreggen, ved store nedbørsmengder eller høy flo, kan det også slippe ut kloakk fra ledningene som er koblet til dette overløpsrøret. - Vi har sjekket og fant en feil i Dreggen, så det er helt riktig at det kom ut store mengder på mandag. Den feilen skal vi umiddelbart rette opp, sier Ivar D. Kalland. Kommer helt sikkert mer - Kan dette skje igjen? - Ja, jeg vil tro at det er ganske normalt. - Er ikke det skremmende, når vi tenker på Fisketorget. - Jo. - Hva kan dere gjøre for å stoppe utslippet? - Vi er nødt til å ha overvannsutslipp på en eller annen måte, ellers vil folk få kloakken inn i husene sine. I Vågen er det minst to slike slike overvannsrør, og nå holder vi på med å legge alle opplysninger inn i en datamodell for å få full oversikt. Da kan vi simulere og se hva som skjer under de forskjellige forholdene. Men å fjerne problemet er ikke mulig uten store investeringer. - Er det ikke mulig å lage et samlerør og føre disse «overvannsutslippene» enten til et renseanlegg eller ut i Byfjorden. - Jo, men da snakker vi om millioninvesteringer. Ukjent for Torget For Torget AS var det ukjent at det tidvis strømmet ut kloakk helt inne ved kaikanten. Driftssjef Sverre Jolmstar opplyser at sjøvanninntaket til fiskekummene ligger på fem meters dybde, åtte meter fra kaikanten 50 meter lenger ute på Strandkaien. Herfra blir vannet pumpet inn i et renseanlegg ved det «underjordiske», der det går gjennom et filter. I tillegg blir vannet UV-bestrålt for å drepe bakterier. - Hvordan reagerer du på at det kommer ut kloakk helt inne ved kaikanten? - Jeg er litt overrasket. I 1997 fikk vi opplyst av kommunen at det nå var helt slutt på kloakkutslipp i Vågen, og det har vi stolt på. - Tror du dette har noen innvirkning på sjøvannet i fiskekummene? - Jeg tror ikke det. Det er jo nettopp slike bakterier renseanlegget skal ta knekken på. - Ikke akseptabelt Hva sier dere i Mattilsynet? - Jeg er bekymret, og vil umiddelbart ta dette opp med mine folk, sier seksjonssjef Paal Fenell. - Vi tok høyde for kloakk i vannet da vi godkjente renseanlegget, men uansett skal vi ta en full gjennomgang av alle forhold en gang til. Det er to andre forhold som også spiller inn, det ene er selvfølgelig at det er uappetittlig med kloakkutslipp rett under kaikanten, det andre er hva som skjer dersom det kommer en driftsstans på renseanlegget. Jeg skal ta dette opp med Ivar Kalland, og få hans vurdering på hvor ofte og hvor mye som kommer ut i sjøen. Men uansett er ikke kloakk og næringsmidler noen god kombinasjon, det har vi erfart. Men som sagt, så snart denne samtalen er over skal jeg ta dette opp med mine spesialister på vann og vannrensing så de får gå igjennom materialet. Så får vi sjekke renseanlegget en gang til. Heldigvis er ikke levende fisk så sårbar, og tåler en del forurensning. Men det er overhodet ikke akseptabelt.  - Hva med tungmetaller og kjemikalier som kan forekomme i kloakkutslippene? Vil filteret fjerne dette? - Det er noe vi må undersøke. - Det finnes penger til å redde Torget Alle gode krefter vil gjøre noe for Torget, men sier det mangler penger til de flotte planene. Det er tull, mener turistsjef Ole Warberg.  Reiselivsdirektør Ole Warberg   Publisert: 11. apr. 2005 Øivind Ask, Vårt inntrykk er at alle vil det beste for Torget, men det tar for lang tid å få skikk på sakene. Flere ting tyder på rot, motstridende interesser og uklare ansvarsforhold. Mens kommunen skylder på økonomien, tar noen skjeen i egen hånd. De vil ikke vente lenger. - Jeg tror ikke økonomien er det største problemet, sier Ole Warberg, «turistsjefen» i Bergen, som egentlig har tittelen reiselivsdirektør. Trenger et utstillingsvindu - Jeg har fått flere signaler på at fiskerisektoren vil være med å utvikle Torget for å promotere produktene sine. Torget er jo allerede et utstillingsvindu, men det kan bli så uendelig mye mer enn i dag. Tenk på alle turistene og reiselivsdelegasjonene vi har på besøk. De kommer her for å se, smake, filme og oppleve havets produkter. Fiskerisektoren har jo riktignok sine egne messer og lokaler, det er de nødt til, men tenk deg at de kan ta gjestene sine med til et torg der det finnes folk som møtes, trives og handler - i et levende, tiltalende miljø. Dette inntrykket tar turister og gjester med seg hjem, der de forteller og kjøper norske produkter til sitt eget matbord. Men da nytter det ikke med Torget slik det fremstår nå, med boss på land, skrot i sjøen, for ikke å snakke om kloakkutslipp rett under kaikanten, feilparkerte biler, pølse- og kebabboder, bosscontainere som lukter, billige plastmøbler, ølbokser, støv og rusk, og til slutt fisk i kummene som er full av sår. Dette er rett og slett døden for turistnæringen. Ikke rart at noen oppfatter oss som barbarer. Ole Warberg snakker rett fra leveren. - Hvis private aktører skal bidra økonomisk, må de også få uttale seg og være med å bestemme. Det må vi akseptere som en del av pakken. - Hvem er disse aktørene? - Det må de få lov å fortelle selv. Ikoner Turistbyen Bergen har noen særdeles viktige ikoner som vi må passe som smeder. De ligger som perler på en snor rundt Vågen. Det er ikke alle turistene som besøker Håkonshallen, men alle tar en tur på Fisketorget. Det er byens utstillingsvindu, og synonymt med Bergen. - Dersom det skal være handel på Torget, må torghandlerne ha skikkelige forhold. Det som er bra for oss, blir også bra for turistene. Vi må skape levelige vilkår for handel, men innenfor mye strammere regler enn det vi ser nå. Torget kan ikke utvikle seg planløst. Det vi ser er rett og slett skandaløst. Hvor er estetikken? Torget og arealene rundt ser rett og slett ikke ut. Ole Warberg vet at turistene kommer for å oppleve det originale, og det er det må vi rendyrke. Særegenheten vår - Vi forteller turistene at torghandelen har vært her i uminnelige tider, og det er jo riktig. Her har alltid vært handel med fisk og jordbruksprodukter fra omlandet. Frukt, grønnsaker, blomster, egg, håndverk, strikk, skinntøfler osv. Det er dette vi må rendyrke. Vi må for all del ikke la jalla-produktene spise seg utover arealet. Når de eter seg inn på Fisketorget har vi tapt. Okei da, jeg er for mangfold, men dette må være i utkanten, helst på Strandkaien. I dag tillater vi altfor mye på Torget. Jeg har også en følelse av at mange gjør som de vil, og ikke bryr seg. - Hva mener du med jalla-produkter? - T-skjorter og andre ting som du finner over hele verden. Dette hører ikke inn i det originale konseptet som turistene kommer for å oppleve. Det jeg mener er at vi må posisjonere oss slik at vi kan vise noe som er annerledes enn andre steder. Derfor må vi satse på det autentiske. Anarkiet rår - Hva med planene som politikerne lover å legge frem før sommeren? - Det er positivt, og vi får se hva de ender i, men vi må få opp tempoet. I mellomtiden må vi være mye klarere på det daglige. Det stinker, bosset flyter. Det er katastrofalt. Jeg snakker stadig med reiselivsdelegasjoner, og de undrer seg. Ta for eksempel Tokyo, der finnes ikke bosspann, men heller ikke boss, for folk tar rusket sitt med hjem. Det er helt naturlig for dem. Tror du noen spytter på offentlig sted? Det forekommer aldri, det finnes heller ikke ett eneste tyggegummi å se på fortau eller gater. - På meg virker det også som anarkiet rår. Men heldigvis har vi mange seriøse torghandlere, en av dem er fiskehandler Ragnar Fjellskål som du omtalte i søndagsavisen. Bergen Reiselivsråd og Sentrumsforeningen eier hver vel tre prosent av aksjene i Torget AS. Største eieren er Bergen kommune med 51 prosent, mens Torghandlerforeningen har 34 og Bergen Næringsråd vel åtte prosent.  - Gledelig, sier Torgets Venner - Det er glimrende at man nå har funnet disse pengene, sier Johan Fredrik Kroepelien i Torgets Venner. Slik blir «nye» Torget Publisert: 14. apr. 2005 SILJE VESTVIK - Summen er et godt førsteskritt, men alle skjønner at det trengs mer. Nå er det viktig å arbeide metodisk og tenke helhetlig for å bygge opp igjen det som har blitt bygget ned de siste sju-åtte årene, sier torgvennen. Han lover at foreningen vil følge den videre utviklingen nøye og komme med egne faglige utspill. Et interimsstyre etableres i disse dager for å lage foreningens vedtekter og beskrive målsettingene. Hovedmålsettingen er allerede klar: - Vi er lojale mot Torgets beste, og skal fungere som overvåkere og vaktbikkjer for å forbedre kvalitet, utseende og organisasjon, forteller Kroepelien. Det gamle Torget i Bergen forfaller. Dette vil noen gjøre noe med. Johan Fredrik Kroepelien har tatt initiativ til å danne en interessegruppe med navnet "Torgets venner", som skal følge utviklingen på Torget, ta initiativ overfor politikere og andre og prøve å vende den negative utviklingen til det bedre igjen. I den anledning blir det utgitt en plakat med et maleri av Theodor Avang som viser Torget slik det var 1917. Til plakaten har Gunnar Staalesen forfattet følgende tekst, med et innlagt sitat fra Amalie Skrams Hellemyrsfolket:  Bergens torg Torget er alle byers mor. Det var rundt markedplassene byene vokste frem. Fra tidenes morgen har Torget vært Bergens midtpunkt.  Opprinnelig lå det nederst i Nikolaikirkeallmenningen, eller Breida allmenning, der byens rådstue stod. Da byen vokste og også Strandsiden fikk behov for en sentral handelsplass, ble det først flyttet inn til Nedre Korskirkeallmenning og derfra ut mot sjøen, i 1558. Der, i krysningspunktet mellom den gamle og den nye byen, har det ligget siden da, i ulik forfatning, med skiftende klientel og betjening.  "Triangelen" er ennå et begrep i byen. Inntil for få år siden markerte flaggstengene på Torget hvor den gamle Triangelbryggen, revet i 1911, hadde ligget. Da Sjur Gabriel og Oline fra Hellemyren kom til byen for å selge fisk på 1820-tallet, var det i hopen bak Triangelen de la til. Det finnes ingen fisk i Bergens byvåpen. Det burde det kanskje gjort. Byen er grunnlagt på fisk. Den dyrkbare marken kunne de ikke alltid stole på, de gamle bergensere. Det kunne komme uår, slike som herjet innlandet. Havet skuffet aldri. I fjorden var det sjelden uår. Tørrfisken fra nord kom i årvisse tog. På Torget fant bergenserne det de trengte. Fisk som hadde svømt i sjøen samme morgen, trukket opp av striler. På Torget fikk de utløp for kranglelysten sin, når priser skulle diskuteres, kvalitet ble vurdert og oppgjør foretatt. Ennå kan du høre ekkoet av akkederingen om prisen på lyren deres: "Ka ska du ha for lyren, din strilestabeis? Ve du svare, eller eg sitter polletie på deg." "Du kadn sjøl vera stril, di byslaska. Me æ inkje stril, me, me æ nor ifrå Hedlå." "Ka ska du ha for lyren, du der nor fra Hellen, då?" Torget er byens hjerte. Hjerteslagene blir stadig vanskeligere å høre. Skal Torget dø – eller bør det overleve? Det er spørsmålet enhver bergenser bør stille seg. Bevar Torget – Byens hjerte!                                    Merk deg datoen, det  e r   fortsatt like bedritent og stinkende på Torget! Bergensakevitten ut i verden Våre lesere vil forhåpentlig huske at Bergensakevitten kom til etter spørsmål fra en leser, formidlet videre gjennom byredaksjonen og til slutt destillert av Vinmonopolets Halvor Heuch.  Bergens akevitt Jeg drikker ikke brennevin, uten når jeg har vondt i magen. Og jeg har støtt dårlig mage. Ludvig Holberg  Publisert: 12. apr. 2005 Byredaksjonen BT fulgte med på utviklingen og presentasjonen, og kan nå melde at Bergensakevitten er på vei ut i verden. Nærmere bestemt til Tyskland og Danmark. Den tverrfaglige Directionen i Selskabet for Bergens Akvavitens Fremme synes nemlig at flere bør få smake dette utmerkete produkt. Og hva var da nærmere enn å reise til Lübeck, til den ærverdige restaurasjon Schiffergesellschaft der de bergensfarende hanseater hadde sin egen benk hvor de blant annet kunne diskutere prisen på korn. Det som senere delvis ble til flytende vare på Bergens mange brennevinsbrennerier. Bergensbenken finnes fortsatt, og ønsket og håpet er at også Bergensakevitten snart vil finnes der. På tilbakeveien legger directionsdelegasjonen turen innom Bergens danske vennskapsby Århus og har sørget for at Bergensakevitten der blir presentert i friluftsmuseet Den gamle by - meget passende siden den er forbildet for Gamle Bergen.   Og så får man så vidt med seg sildemesterskapet i Hirtshals, for Bergensakevitten passer naturligvis til sild. Mange gode krefter og bidragsytere står bak dette markedsføringsfremstøtet som i tillegg slår et lite slag for norsk laks og sild og Festspillene med.    Mat og drikke er også kultur - og i morgen, 13. april, er det akevittens fødselsdag.    For det var i et brev av 13. april 1531, fra lensherre Eske Bille på Bergenhus til erkebiskopen i Trondheim, at akevitt, aqua vitae, første gang ble nevnt på trykk.   Bare så det er sagt.  Nok en gang. Fisken har det godt, den drikker når den vil Svensk talemåte  Som sild i tønne på Fisketorget Lørdag kunne bergensere og turister spise gratis sild til frokost på Torget. Det summet i forskjellige tungemål mellom munnfullene. Publisert: 02. mai. 2005 Trude Haug Vinsild, sursild, tomatsild, crémesild, karrisild og sennepssild. De gikk ned på høykant, alle silderettene som Norges Sildesalgslag spanderte i går. Og brød var det også, speltbrød med mel fra egen mølle fra Dinkelbakeriet i Vektertorget. - Vi har spist frokost. Men jeg elsker sild. Nå mangler det bare en skarp en, fx Bergens akevitt - sier Einar Nilsen. Han er ute på byen og sprader sammen med datteren Anne Grete Edvardsen, mens konemor sitter hjemme. - Vi har gratis parkering, gratis buss og gratis mat, hva mer kan en ønske seg? Bergen har alt, sier han og roser i samme slengen karrisilden og sennepssilden. Og sursilden med tyttebær som for ham var et nytt bekjentskap. - Sild er bare herlig, slår han fast. - For ikke å snakke om det deilige brødet, skyter datter Anne Grethe inn mens hun tygger. Matjessild neste gang? - Vi har rikelig med sild til alle. Johannes Nakken, administrerende direktør i Norges Sildesalgslaget er ikke i tvil om det. Han står inne i boden og ser til at alle som vil, får smake. Det går unna med sursild, tomatsild og vinsild. - Jeg har vært runden. Det var veldig mye god sild her. Men jeg savner løk. sier Bjørg Fagnastøl. - Ellers er det vel julen som er sesong for sild, mener hun. - Neste gang, i forbindelse med Sildesalgslagets representantskapsmøte i begynnelsen av juni, kan det bli matjessild det handler om, antyder direktør Nakken. - Den norske silden med den hollandske oppskriften, som kanskje ikke alle er så godt kjent med. Så er den gratis sildetimen over og folk får ta med seg restene av bokser og glass helt gratis. Og det gjorde de. ”ik kom niet uit Noorwegen, ik kom uit Bergen” Eén van de mooiste steden van Noorwegen, met haar pittoreske, houten huisjes met spitse geveltjes langs de Bryggen: het handels- en culturele centrum van West-Noorwegen. ”ik kom niet uit Noorwegen, ik kom uit Bergen” is een uitspraak die vele Bergenaren gebruiken, ze nemen dan ook een bijzondere plaats in Noorwegen in. Door de gunstige ligging werd Bergen in de Middeleeuwen de belangrijkste basis van de Hanze. Sinds de 13e eeuw beheersten de kooplieden de export van stokvis en de import van graan, zout, wijn en andere goederen. Aan de Noordzee-zijde van de kade bouwden ze hun kantoren en Bergen groeide uit tot de grootste stad van het rijk, werd koningszetel en zetel Full krangel om smakløse skur  - Jeg er forberedt på bråk, sier Kjetil Sørensen, leder i torghandlerforeningen, etter at han lørdag kveld satte opp en av de utskjelte «garasjeliknende» bodene. LES MER : Tett på   Torget skal bli utstillingsvindu Vi er alle sterkt opptatt av å utvikle Torget og Bergen til å bli et utstillingsvindu for norsk sjømat, sier Stein Mortensen. Øivind Ask Publisert: 14. okt. 2006 Mikrobiologen snakker på vegne av en selvoppnevnt gruppe på fem personer. De har forskjellig ståsted, men et felles og sterkt ønske om å være gode støttespillere i kommunens arbeid med å utvikle Torget. De fem utenom Stein Mortensen, som selv jobber på Havforskningsinstituttet med spesialfelt fiskehelse, er konsernleder Ole-Erik Lerøy i Lerøy Seafood Group ASA, Odd J