Torgetsvenner.htm

Det gamle Torget i Bergen forfaller. Dette vil noen gj�re noe med. Johan Fredrik Kroepelien har tatt initiativ til � danne en interessegruppe med navnet "Torgets venner", som skal f�lge utviklingen p� Torget, ta initiativ overfor politikere og andre og pr�ve � vende den negative utviklingen til det bedre igjen. I den anledning blir det utgitt en plakat med et maleri av Theodor Avang som viser Torget slik det var 1917. Til plakaten har Gunnar Staalesen forfattet f�lgende tekst, med et innlagt sitat fra Amalie Skrams Hellemyrsfolket:

Torget er alle byers mor. Det var rundt markedplassene byene vokste frem. Fra tidenes morgen har Torget v�rt Bergens midtpunkt.

Opprinnelig l� det nederst i Nikolaikirkeallmenningen, eller Breida allmenning, der byens r�dstue stod. Da byen vokste og ogs� Strandsiden fikk behov for en sentral handelsplass, ble det f�rst flyttet inn til Nedre Korskirkeallmenning og derfra ut mot sj�en, i 1558.

Der, i krysningspunktet mellom den gamle og den nye byen, har det ligget siden da, i ulik forfatning, med skiftende klientel og betjening.

"Triangelen" er enn� et begrep i byen. Inntil for f� �r siden markerte flaggstengene p� Torget hvor den gamle Triangelbryggen, revet i 1911, hadde ligget. Da Sjur Gabriel og Oline fra Hellemyren kom til byen for � selge fisk p� 1820-tallet, var det i hopen bak Triangelen de la til.

P� Torget fant bergenserne det de trengte. Fisk som hadde sv�mt i sj�en samme morgen, trukket opp av striler. P� Torget fikk de utl�p for kranglelysten sin, n�r priser skulle diskuteres, kvalitet ble vurdert og oppgj�r foretatt.

V�re lesere vil forh�pentlig huske at Bergensakevitten kom til etter sp�rsm�l fra en leser, formidlet videre gjennom byredaksjonen og til slutt destillert av Vinmonopolets Halvor Heuch.

Publisert: 12. apr. 2005

Byredaksjonen BT fulgte med p� utviklingen og presentasjonen, og kan n� melde at Bergensakevitten er p� vei ut i verden. N�rmere bestemt til Tyskland og Danmark.

Den tverrfaglige Directionen i Selskabet for Bergens Akvavitens Fremme synes nemlig at flere b�r f� smake dette utmerkete produkt. Og hva var da n�rmere enn � reise til L�beck, til den �rverdige restaurasjon Schiffergesellschaft der de bergensfarende hanseater hadde sin egen benk hvor de blant annet kunne diskutere prisen p� korn. Det som senere delvis ble til flytende vare p� Bergens mange brennevinsbrennerier. Bergensbenken finnes fortsatt, og �nsket og h�pet er at ogs� Bergensakevitten snart vil finnes der.

P� tilbakeveien legger directionsdelegasjonen turen innom Bergens danske vennskapsby �rhus og har s�rget for at Bergensakevitten der blir presentert i friluftsmuseet Den gamle by - meget passende siden den er forbildet for Gamle Bergen.

Og s� f�r man s� vidt med seg sildemesterskapet i Hirtshals, for Bergensakevitten passer naturligvis til sild.

Mange gode krefter og bidragsytere st�r bak dette markedsf�ringsfremst�tet som i tillegg sl�r et lite slag for norsk laks og sild og Festspillene med.

Mat og drikke er ogs� kultur - og i morgen, 13. april, er det akevittens f�dselsdag.

For det var i et brev av 13. april 1531, fra lensherre Eske Bille p� Bergenhus til erkebiskopen i Trondheim, at akevitt, aqua vitae, f�rste gang ble nevnt p� trykk.

Bare s� det er sagt.

Nok en gang.
Fisken har det godt, den drikker n�r den vil
Svensk talem�te

Som sild i t�nne p� Fisketorget

L�rdag kunne bergensere og turister spise gratis sild til frokost p� Torget. Det summet i forskjellige tungem�l mellom munnfullene.
Publisert: 02. mai. 2005 Trude Haug

Vinsild, sursild, tomatsild, cr�mesild, karrisild og sennepssild. De gikk ned p� h�ykant, alle silderettene som Norges Sildesalgslag spanderte i g�r. Og br�d var det ogs�, speltbr�d med mel fra egen m�lle fra Dinkelbakeriet i Vektertorget.

- Vi har spist frokost. Men jeg elsker sild. N� mangler det bare en skarp en, fx Bergens akevitt - sier Einar Nilsen. Han er ute p� byen og sprader sammen med datteren Anne Grete Edvardsen, mens konemor sitter hjemme.

- Vi har gratis parkering, gratis buss og gratis mat, hva mer kan en �nske seg? Bergen har alt, sier han og roser i samme slengen karrisilden og sennepssilden. Og sursilden med tytteb�r som for ham var et nytt bekjentskap.

- Sild er bare herlig, sl�r han fast.

- For ikke � snakke om det deilige br�det, skyter datter Anne Grethe inn mens hun tygger.

Matjessild neste gang?
- Vi har rikelig med sild til alle. Johannes Nakken, administrerende direkt�r i Norges Sildesalgslaget er ikke i tvil om det. Han st�r inne i boden og ser til at alle som vil, f�r smake. Det g�r unna med sursild, tomatsild og vinsild.

- Jeg har v�rt runden. Det var veldig mye god sild her. Men jeg savner l�k. sier Bj�rg Fagnast�l. - Ellers er det vel julen som er sesong for sild, mener hun.

- Neste gang, i forbindelse med Sildesalgslagets representantskapsm�te i begynnelsen av juni, kan det bli matjessild det handler om, antyder direkt�r Nakken. - Den norske silden med den hollandske oppskriften, som kanskje ikke alle er s� godt kjent med.

S� er den gratis sildetimen over og folk f�r ta med seg restene av bokser og glass helt gratis. Og det gjorde de.

�ik kom niet uit Noorwegen, ik kom uit Bergen�

E�n van de mooiste steden van Noorwegen, met haar pittoreske, houten huisjes met spitse geveltjes langs de Bryggen: het handels- en culturele centrum van West-Noorwegen. �ik kom niet uit Noorwegen, ik kom uit Bergen� is een uitspraak die vele Bergenaren gebruiken, ze nemen dan ook een bijzondere plaats in Noorwegen in. Door de gunstige ligging werd Bergen in de Middeleeuwen de belangrijkste basis van de Hanze. Sinds de 13e eeuw beheersten de kooplieden de export van stokvis en de import van graan, zout, wijn en andere goederen. Aan de Noordzee-zijde van de kade bouwden ze hun kantoren en Bergen groeide uit tot de grootste stad van het rijk, werd koningszetel en zetel

Full krangel om smakl�se skur

- Jeg er forberedt p� br�k, sier Kjetil S�rensen, leder i torghandlerforeningen, etter at han l�rdag kveld satte opp en av de utskjelte �garasjeliknende� bodene.
LES MER : Tett p�

Torget skal bli utstillingsvindu
Vi er alle sterkt opptatt av � utvikle Torget og Bergen til � bli et utstillingsvindu for norsk sj�mat, sier Stein Mortensen.

�ivind Ask
Publisert: 14. okt. 2006

Mikrobiologen snakker p� vegne av en selvoppnevnt gruppe p� fem personer. De har forskjellig st�sted, men et felles og sterkt �nske om � v�re gode st�ttespillere i kommunens arbeid med � utvikle Torget.

De fem utenom Stein Mortensen, som selv jobber p� Havforskningsinstituttet med spesialfelt fiskehelse, er konsernleder Ole-Erik Ler�y i Ler�y Seafood Group ASA, Odd Jordheim, daglig leder i Norsk Sj�matsenter p� Bontelabo, fiskehandler Arnfinn Djukastein og Johan Fredrik Kroepelien i Torgets Venner.

Matvarehygiene
Mandag i denne uken hadde de fem et m�te med finansbyr�d Hans Edvard Seim og noen av hans kommunale medspillere i Torget-saken.

- Et vesentlig sp�rsm�l er � f� avklart reglene som vil bli stilt ved omsetning av sj�mat, sier Mortensen.

- F�rst da, mener vi, er det mulig � konkretisere hvilke bygningsmessige alternativer vi har � velge mellom. Det blir stadig strengere krav til matvarehygiene og omsetning av mat, og slik m� det ogs� v�re.

- Vi mener ogs� at eventuelle midlertidige l�sninger ikke m� bli for kostbare og permanente. Samtidig m� fiskehandlerne f� akseptable arbeidsforhold frem til noe permanent st�r klart, sier Stein Mortensen.

- Hvordan gikk m�tet med Seim?

- Det var en veldig positiv opplevelse, og godt � f� diskutert rundt bordet. Vi presenterte v�re tanker, og Seim orienterte om den videre gangen. Torget er jo kommunens l�p, vi vil bare bidra til gode l�sninger for Torget, sier Mortensen.

Tar med gode r�d
- Det er viktig � lytte til gode innspill, sier Hans Edvard Seim, som vil ta dette med seg i den videre saksprosessen.

Han h�per at byr�det kan legge frem forslag til reguleringsplan for Torget og Bryggen til bystyrem�tet 11. desember, der ogs� de 45 millionene som er �remerket Torget skal styres inn, hvis bystyret aksepterer forslagene.

- Jeg har brukt en del tid i det siste p� � snakke med bedrifter og personer som kan ha verdifulle innspill. Da mener jeg b�de aksjon�rer, styremedlemmer i det nye Torget AS og fagpersoner som disse fem. Jeg h�per vi klarer � f� begge disse sakene frem til bystyrem�tet, men da er det ogs� viktig at det ikke kommer kjelker i veien, sier Seim.

- Kan vi vente oss nye EU-regler om matomsetning?

- Nei, sier Paal Fennell i Mattilsynet.

- Den siste skulle v�rt implementert i Norge 1. januar, men Island ligger litt etter. Vi har imidlertid gjort de fleste tilpasningene, s� dette inneb�rer ikke store endringer.

- Etter v�r mening er det viktig for Torget at de bestemmer seg for vareutvalget. Hvis det er servering av ferdigmat de vil satse p�, m� de oppfylle helt andre krav enn ved omsetning av rund fisk. I dag t�yler de disse grensene. Bodene tilfredsstiller ikke kravene for ferdigmat, da m� de inn i et �hus�, noe permanent som gir en god kj�kkenl�sning, sier Paal Fennell.

Bergen, V�gen og b�tane der
Mi f�rste kl�re oppleving av Bergen var ein sumarmorgon midt p� f�rtitalet, d� eg som sju�aring kom inn V�gen med nattruta fr� Sunnhordland. Over dei raude hustaka kneiste gr�ne kyrkjet�rn i respektlaus dialog med fjellsidene. H�konshallen l�g enno i ruinar.
Publisert: 05. okt. 2005

P� Bryggen var eit yrande liv, med trikkeklemt, handkjerrer som ramla over brusteinane, mange slag fart�y som kom og gjekk og lukt av kol, knotteksos, fisk, hesteskit og saltvatn. Allslags folk var � sj�, og ikkje minst � h�yra; ein kakafoni av uforferda torgr�yster, dei fleste med umiskjenneleg koloritt b�de i ord- og toneval.

F�r turen gjekk vidare med dampb�t fr� Bryggen til Osterfjorden, hadde eg innsett at Bergen var verdas st�rste by, og at der skulle eg bu n�r eg vart vaksen. At bestemor p� Ostereidet s�g p� byen som ei syndens bule gjorde han truleg end� meir interessant.

No, snart eit menneskeliv seinare, har vi f�tt veta at kvar femte bergensar ser p� Bryggen som byen sin st�rste attraksjon, ein sjettepart held p� byfjella og naturen rundt, medan berre kvar tiande bergensar er �rleg nok til � nemna seg sj�lv. Det er alts� ikkje noko nytt under den ustadige bergenske sol. Det st�r og fast at eg alt som sju�ring var ein repre- sentativ bergensar.

Men det var alts� ikkje meininga � snakka om seg sj�lv, men om V�gen. Nullpunktet i Bergen sentrum ligg ikkje fast. Det best�r av sj�vatn som flyttar seg med vind og straum og hevar og senkar seg vel meteren to ganger om d�gnet. Du m� i b�t eller kunna symja for � koma dit, og det siste er ikkje lurt.

V�gen har ei minst tusen �r gamal historie, f�rst som sj�plass for kongsgarden p� �rstad, s� i n�r tre hundre �r som handelsentrum og hovudhamn for heile landet si kongsmakt. Med tida vart V�gen eit av Norden sine st�rste internasjonale handels-og sj�fartsentra.

Enno vandrar byen si tusen �r gamle sjel langs bryggekantane. V�gen i dag har noko av det opphavelege over seg. H�konshallen, T�rnet, Mariakyrkja, Bryggen og Torget er p� plass, medan bygningane elles og ikkje minst b�tane har endra seg mykje. Dei f�e ruteb�tane held n� til ved Strandkaien. Inst i V�gen og p� Bryggesida, der f�r ruteb�tar og andre yrkesfart�y var, er sumarstid n� dominert av tjukke lag av plastb�tar, der folket kosar seg p� dekk eller fly-bridge med hot-dog og bokse�l og studerar ferdsla b�de p� sj� og land.

P� kaikantane er eit yrande liv av b�de innf�dde og tilreisande, ikkje minst turistar som tyt ut fr� dei store cruiseb�tane attom det psykotiske terrorgjerdet. Torget er ei oppleving for seg sj�lv. Bak kaiane flyt ein kontinuerleg straum av bilar, og attom der ligg butikkar og kneipar, der sesonghandelen g�r s� det susar.

I framtida blir turisme viktigast , seier bergensarane. Held ein dette opp mot dette med V�gen som byen si stoltheit nummer ein, blir det tilsvarande viktig � gjera dette byromet s� attraktivt som mogeleg. D� m� ein ikkje berre sj� p� bygningane, torget, gatene og kaiflatene, men og p� fart�ya ved dei mest interessante kaiane.

Her vil eg vera litt provoserande: Om ein skulle gjera Torgalmenningen, Byparken eller utsiktsplassen p� Fl�yen til ein betre turistattraksjon, ville det rette tiltaket d� vera � fylla dei opp med berre parkerte privatbilar? Svaret er sj�lvsagt nei. D� kjem neste spursm�l: Kva er grunnen til at inste og mest synlege delen av V�gen med sine tradisjonsrike bygningar, restaurerte skur og vippebom om sumaren er s� stapp full av private plastb�tar at det berre er ved festivalar at det er plass for dei f� attverande av byen sine fine veteranb�tar? Det er og her inne og ikkje ute ved terrorgjerdet at slike b�tar i det daglege kan skaffa seg innkomer b�de ved sal ombord og ved sm�turar, slik at mellom annan hamneavgifta kan betalast. Dei treng heller ikkje heile indre hamn.

I Oslo er denne problemstillinga no l�yst ved at til d�mes D/S B�R�YSUND og fleire andre staselege veteranb�tar f�r disponera indre havnebasseng nedafor r�dhuset og Akershus festning, til og med utan avgifter.

G�r ein til sumar-Stockholm, ligg den eine gamle, fine dampb�ten etter den andre ved kaiane der turistane ferdast mest og tek sm�turar i skj�rgarden utafor.

Snart skal planverket for Bergen Sentrum, inkludert V�gen opp til handsaming. I utkastet st�r det mykje vakkert om V�gen sitt tradisjonelle hamnebilete og b�tane der. Mellom anna er nemnt at det b�r setjast av plass til eit dampskip ved skur 11. Her er b�de bygningar og kai oppf�rde i dampskips�raen og her hadde Nordhordlandsb�tane, mellom dei D/S OSTER i n�r to menneskealdrar sine kaifeste. Det er � vona at dette framlegget kjem heilskinna ut att fr� den komande politiske heksegryta, slik at det fine byromet vi her har kan bli gjort rikare av ein eller fleire av v�re end� mirakul�st levande fjordab�tar

Tok seg vann over hodet
Kunstneren Tommy V�gen har den v�teste Volvoen i verden.

Av: Bjarte Valen

Bilen er imidlertid f�rst og fremst et kunstverk.

null � Vanligvis m� folk inn p� gallerier for � f� med seg kunsten. N� kommer jeg i stedet ut med kunsten til dem, sier skaperen av den s�rdeles originale farkosten.

Foto: Skjalg Ekeland
Farkosten vekker naturlig nok oppsikt overalt hvor den dukker opp.

FISK I FRONTRUTEN

Da BA traff kunstneren i akvariebilen hans, var han i ferd med � ikle seg dykkerdrakt for � hoppe ut i det kalde vannet sammen med noen japanske fisker som sv�mte rundt ved frontruten p� bilen.

� Er du sikker p� at ikke viskerne skulle v�rt p� innsiden av frontruten?

� Nei, jeg ser fint. Det er ikke s� ofte jeg kj�rer rundt med vann i bilen.

� Kj�rer rundt? Det g�r an � kj�re med bilen p� veien alts�? null

� Jo da, det g�r fint. Det var faktisk planen � gj�re det litt senere i dag. Men jeg kj�rer ikke langt. Det er litt upraktisk � br�bremse med en bil full av vann og uten tak, smiler V�gen og klatrer opp p� den ene d�ren og opp i akvariebilen sin.

Foto: Skjalg Ekeland
Kunstneren Tommy V�gen har bygget et akvarium p� fire hjul av Volvo-stasjonsvognen sin

STOR OPPMERKSOMHET

V�gen �nsker, i likhet med kunstnere flest, � f� oppmerksomhet om kunstverkene sine. Under �Sj�mat for alle�-dagene p� Sartor Senter p� Sotra var i alle fall ikke det noe problem.

Et titall skuelystne tittet undrende p� dykkeren, mens han sv�mte rundt mellom setene og gullfiskene sine.

S� dukket han opp igjen for � puste ut.

� Jeg ble stanset av politiet en gang. De gjorde store �yne, men bilen er fullt kj�rbar, forklarer V�gen.

Rieber inn p� Torget
Bergen kommune vil tilby fem private bedrifter � overta en tredjedel av aksjene i Torget. - Vi er villig til � investere i et nytt torg, sier Paul-Christian Rieber.

P�l Andreas M�land
Publisert: 16. nov. 2006

Han er direkt�r for GC Rieber AS, et av de fem selskapene som er tilbudt eierandeler i Torget.

Det er torghandlernes andel p� 34 prosent av aksjene i driftsselskapet til Torget som er til salgs. Finansbyr�d Hans Edvard Seim har i h�st dratt p� flere bedriftsbes�k for � lodde stemningen for � overta aksjene. Resultatet er at disse bedriftene f�r kj�pe andeler i Torget:

* Ler�y Seafood Group ASA, (sj�mat engros)

* Sparebanken Vest

* GC Rieber AS (eiendom og byutvikling)

* Kj�ttbasaren (detaljhandel)

* Bjarne Johnsen AS (internasjonal eksport/import)

- Hode og hjerte
Selve aksjepostene er ikke store investeringen, men kommunen �nsker � f� inn akt�rer som kan v�re med � dra lasset i den planlagte opprustningen av Torget. Det vil Paul-Christian Rieber.

- Dette er en investering som er gjort delvis med hodet og delvis med hjertet. Det var faktisk vi som tok kontakt med kommunen i h�st. Bakgrunnen var den forsmedelige tilstanden vi har sett p� Torget i det siste. N� vil vi bidra til � l�fte Torget opp til det bergensikonet det skal v�re, sier Rieber.

Samtidig er han overbevist om at den tradisjonsrike markedsplassen kan v�re en god investering.

- Det b�r v�re mulig � drive Torget kommersielt. Vi har erfaring for � utvikle n�ringssentre, og i prinsippet fungerer ikke et torg s� veldig forskjellig, sier han.

I sitt siste utkast har kommunen �pnet for en permanent fiskehall p� Blomstertorget. Rieber st�tter planen, og st�r klar med penger til byggingen.

- Vi kan ikke ta stilling til hvilke bygg som skal settes opp hvor. Men vi m� tilby en bedre arena enn i dag. Det vil v�re et fremtidsrettet eiendomsprosjekt som vi er villig til � bidra til, sier han.

Vil ha vekk skrotet
Kritikken mot Torget i sommer gikk blant annet p� at det var for mange boder som solgte suvenirer og krimskrams. Det vil byr�det forhindre ved � legge inn f�lgende avsnitt i forvaltningsavtalen:

�Utleie av areal er i utgangspunktet begrenset til forhandlere av sj�mat, landbruksprodukter, blomster og attraktive nisjeprodukter�.

Dessuten vil kommunen �ke det �rlige tilskuddet til Torget med knappe 500.000 kroner til 2,5 millioner.

Perfekt festmat
� Alle skrek i munnen p� hverandre, det var et spetakkel uten like. Folk oppf�rer seg p� sydlandsk vis. Det hele minner om kaien i Napoli, skriver Fritz von Dardel i sin dagbok fra juli 1856. Og det han skildrer er fisketorget i Bergen.

Publisert: 17. feb. 2007
Gode, gamle bergensretter

MARIUS M�RK
DAGFINN IVERSEN

Andre bergensklassikere:
* Sosekj�tt
* Plukkfisk
* Avkokt torsk
* Kj�tt p� potte
* Puspas
* Bergensk fiskesuppe
* Surstek
* R�kerump

Video-oppskrift? Sjekk her!

Byen beskriver han videre som �en hollandsk by omkranset av sveitsiske fjell�, og det fremg�r ogs� at han syntes Bergen var uendelig mer interessant enn Kristiania. Vel, dette har lenge ant oss, men hva har det med gode, gamle bergensretter � gj�re?

Faktisk en god del. Sommeren 1856 m�ttes nemlig to prinser i Bergen: Nederlandske prins Vilhelm og prins Karl av Sverige og Norge. Bergensentusiasten Fritz von Dardel var prins Karls adjutant. Om kvelden 21. juli m�ttes prinsene over middagsbordet som for anledningen var plassert midt p� Ole Bullsplass. Og p� tallerkenene l� torsk garnert med hummer og asparges. Prinsefisk, med andre ord. Fiskekraft

� En spesiell historie, sier visesanger og kokk Dagfinn Iversen. Det har vel v�rt prinser og kronprinsesser i Bergen b�de f�r og etter Vilhelm og Karl, men ingen av disse bes�kene har f�rt til en klassisk bergensrett. Prinsefisk er festmat som passer perfekt til nytt�rsfesten. Begynn med � lage fiskekraften.

Fiskehoder og ben
1 gulrot
1 l�k
100 g sellerirot
� purrel�k
7 hele pepperkorn
3 laurb�rblad
saften av � sitron
noen stilker persille

Skj�r gr�nnsakene grovt. Hell p� vann til det dekker alt. La det koke i 25 min. Skum av underveis. Sil kraften.

Luksus
� Prinsefisk er festmat, s� man b�r ikke skrubbe p� r�varene. Har du ikke r�d til hummer, kan du jo overtrekke kontoen, sier Iversen. Skulle dette mislykkes f�r du heller bruke krepsehaler eller reker som garnityr. Hummeren plasserer du i kokende vann og lar koke til den er ferdig, som nok er kortere enn det du tror den trenger. V�r hummer er et halvt kilo, da holder det med ti minutter.

For fire personer:
1�1,2 kg skinnfri torskefilet
1 hummerhale
1 dl kalvekraft
6 cl t�rr sherry
10-12 hvite asparges
(helst ferske)
1 sjalottl�k

Finhakk l�ken og ha i en panne med smeltet sm�r. Stek til den er blank og ha i 6 cl t�rr sherry. Kok inn til nesten ingenting er igjen. � Da f�r du bort alle tanninene og du sitter igjen med de gode aromaene, forklarer kokken. Tilsett 1 dl kalvekraft og kok inn til det halve. Hell p� 3 dl fiskekraft.

Ha deretter 30 gram sm�r og 30 gram mel i en kasserolle, sil over kraften, tilsett 1 dl fl�te og kok i ti minutter. Ha en eggeplomme i en kopp med 1 dl fl�te, visp sammen og ha i sausen. Fiskefileten skj�rer du i fine serveringsstykker, og trekker i ca. 4 minutter. Smaksl�kene

Vi fant ikke ferske hvite asparges, s� vi kj�pte et glass hermetiske asparges. � Men det er en �rlig sak, sier Dagfinn Iversen. Det er ikke alltid en f�r tak i det som st�r i oppskriftene og da m� en finne erstatninger. Vi har i hvert fall en saus med noe ordentlig i bunn som gj�r at smaksl�kene hopper og danser.

Legg merke til kalvekraften, poengterer han. Den er et godt, erkebergensk triks som runder fint av fiskesausen. Hummerhalen skj�rer du i skiver og legger p� fisken. Server med kokte poteter, som du p� prinseverdig m�te kan kalle pommes � la Anglaise. Verre er det ikke.

Nok en gang.Fisken har det godt, den drikker n�r den vil Svensk talem�te

Som sild i t�nne p� Fisketorget

�ik kom niet uit Noorwegen, ik kom uit Bergen�

Full krangel om smakl�se skur

Nok en gang.
Fisken har det godt, den drikker n�r den vil
Svensk talem�te