Skattemyndighetene i byen Rajahmundry har tatt i bruk slagkraftige virkemidler i arbeidet med å kreve inn eiendomsskatt, melder nyhetsbyrået Reuters.

Folk som ikke betaler får besøk av et korps med trommeslagere. De innleide trommeslagerne er beordret til å dunke løs på instrumentene sine utenfor huset til skattenekteren helt til vedkommende betaler.

Den siste uken har 20 grupper med trommeslagere vært i aksjon rundt i byen.

- Trommeslagerne steller i stand en scene utenfor boligen til skattenekterne, og drar dem ut av huset. Deretter forklarer de dem hvor mye de skylder, og at gjelden må betales snarest, forklarer skattesjef T.S.R. Anjaneyulu i Rajahmundry.

- De stopper ikke med trommingen før folk godtar at de må betale.

Myndighetene i byen valgte å ty til slagverk etter at renter og straffegebyrer ikke hadde bidratt til å drive inn rundt syv millioner kroner i ubetalt eiendomsskatt.

Den nye metoden ser ut til å fungere bedre. Etter én uke med tromming er 18 prosent av etterslepet betalt.
Skranglere med stil
Bakfot fikk aldri tak i noen fast trommis. Derfor delte bandet like godt trommene mellom seg. Lørdag spiller trioen på Madam Felle.
SKRANGLETE BLUES: Morten Skage , Christian Øvreaas og Stein Urheim i trioen Bakfot har delt trommesettet broderlig mellom seg.
Foto: KARI HERMANSEN

Publisert: 10. feb. 2005
Geir Dahle
- Tja, sier Stein Urheim og drar på det når han blir spurt om hva slags musikk Bakfot sysler med.

- Det går nok mest i gaten blues og roots. Med et ørlite innslag av litt køntri. Men ikke i en slik glattpolert Nashville-stil, er gitaristen lynraskt med å presisere.

Skrangleorkester
- Det er jo litt rufsete konsept, kall det gjerne et skrangleorkester. Hovedvekten av musikken vi spiller er blues fra 40- og 50-tallet - lånt materiale som vi har omarrangert, forteller bergensmusikeren.

Bakfot så dagens lys helt i starten av det nye millenniet. I løpet av de siste fire årene har Urheim, vokalist Christian Øvreaas og bassist Morten Skage jevnlig hatt spillejobber i Bergen, med et par avstikkere til nabokommunene. En egen Hardangertur er det også blitt på bandet som ikke har noen fast trommis.

- Vi fant ut at vi like godt kunne dele på det rytmiske. Vi fordelte ganske enkelt trommesettet mellom oss. Morten har kontroll på stortrommen, mens Christian håndterer både tamburin, cymbaler og skarptromme, forteller Urheim - bandets hi-hat-mann.

Fire fiklere, en frustrert trommis og to favorittgjester
Tom Sawyer & The Huckleberry Finns foretrekker å spille fremfor å snakke.

Publisert: 06. mai. 2005

KJERSTI MOKLEIV
FRED IVAR KLEMETSEN (foto)

Heisen er ødelagt. Musikken blir høyere og høyere etter hvert som vi arbeider oss oppover i en sjarmerende, slitt bygård i Strandgaten. Her er det bare å følge lyden. Døren står åpen. Sofaen i den hjemmekoselige stuen er overfylt med instrumenter og smilende musikanter.

- Et logistikkhelvete uten like, flirer gitarist Eirik Jørstad.

Kanskje ikke så rart at timeplanen kan være vanskelig å få til å klaffe for alle. De fem faste medlemmene i Tom Sawyer spiller også i Kniv og Taffel, Real Ones, Andreas Segrov Band, Steady Steele og One Way Out. Etter all sannsynlighet er de også involverte i et utall andre bergensband. I tillegg kommer favorittgjestene Leif «Reed» og Heidi Torsvik.

Røtter ved Mississippi
- Men dette er et skikkelig band, altså, vi er ikke mindre seriøse av den grunn, bedyrer bassist Kristoffer Chelsom Vogt.

- Heller tvert imot, sier Jørgen Sandvik.

Bandnavnet har de hentet fra Mark Twains bok om Tom Sawyer og vennene hans i en liten landsby ved Mississippi.

- Mye av musikken vi spiller har opprinnelse fra det samme området, sier Stein Urheim.

- Vi spiller amerikansk folkemusikk, men på vår egen måte, legger han til.

- Fordi vi ikke er gode nok til å spille det nøyaktig sånn det skal høres ut, skratter Jørgen.

- Vi digget Dolly Parton og køntri lenge før det ble en temarunde på Idol, sier Kristoffer.

- Men vi er ganske flinke, da, smiler Eirik.

Plink og plonk
Samtalen skifter retning nok ganger til at journalisten får problemer med å henge med. Stein burde slutte å bake brød. Kristoffer er norgesmester i håndbak. Eirik er valsekongen. Jørgen er forvirret.

- Nei det er jeg ikke. Eller kanskje jeg er det, undrer han.

Med jevne mellomrom overdøves samtalen av plink og plonk - den som ikke snakker, spiller.

- Fiklekulturen i dette bandet er helt ekstrem, sier Eirik.

- Trommisen vår, Jan Petter, er den eneste som ikke spiller et strengeinstrument. Han holder på å gå på veggen av og til, ler han.

Banjo, dobro, lap steel, pedal steel, mandolin... Mellom 15 og 20 instrumenter må til når Tom Sawyer og vennene hans skal underholde.

- Vi velger instrumenter med karakter, de må tilføre låtene noe spesielt, sier Eirik.

- Det blir bare flere og flere, sier han.

Samtalen druknes snart i lyd - kanskje haller vellyd. Sent i kveld kan du oppleve Tom Sawyer And The Huckleberry Finns på Kamelon.

Gammel traver hos madammen
Erik Moll er tilbake i hjembyen. Fredag spiller han på Madam Felle.

Publisert: 16. sep. 2005

Folkrockartisten pendler mellom Bergen og USA. Siden 1999 har Bergen vært basen, men han tilbringer flere måneder i USA hvert år. Helst i Austin, men Moll reiser mye rundt både i Texas og Arkansas. Han spiller både alene og sammen med lokale musikere, dersom det faller seg sånn.

Her hjemme har Erik Moll støtte fra et knippe yngre musikere på konsertene.

- Det er så sjelden jeg spiller med dette bandet, så det er en liten begivenhet hver gang, sier Erik Moll. Bandet han sikter til består av Stein Urheim, gitar, Anders Bitustøyl, bass, og Øystein Bergsvik, trommer. En trio han har støttet seg til her hjemme i flere år.

- Et fruktbart samarbeid med dyktige musikere som tilfører musikken min noe, mener Erik Moll.

Siste spillejobben før han vendte hjem til Bergen i juni var på yndlingsfestivalen Kerrville Folk Festival i Texas - en 18 dagers lang musikkfest, ifølge Moll, som spilte på festivalen samme dag som sangeren og musikeren Arlo Guthrie sto på scenen. Arlo er sønn av den amerikanske viselegenden Woody Guthrie.

Erik Moll er selv litt av en legende i det bergenske musikkmiljøet. Det er over 30 år siden han het Erik Møll og spilte i Hole in the Wall sammen med bl.a. Rune Walle og Trygve Thue. Senere dro han til USA og livnærte seg som musiker. Han har også skrevet låter for andre, bl.a. Steinar Albrigtsen og Rita Eriksen. Forrige soloalbum - «Come What May» kom ut i 2003. Da kom for øvrig gitarist Stein Urheim over til USA for å spille sammen med en rekke amerikanske musikere.

Erik Moll Band kan du høre på Madam Felle

- Kaotisk 17. mai i Bergen
Trønderne raser mot en bergensk professor som hevder at Trondheim bør lære av Bergens 17. mai-feiring. - I Bergen er det kaos og stygg musikk. Vi har ingenting å lære, sier fylkespolitiker Geirmund Lykke.

KUN I BERGEN: Buekorps er særegent for Bergen
Pål Andreas Mæland

Publisert: 21. mai. 200517. mai-spetakkelet i Trondheim startet da medisinprofessor og samfunnsdebattant Rigmor Austgulen, som opprinnelig kommer fra Bergen, gikk hardt ut i Adresseavisen og refset trøndernes festegenskaper:

- Helt annet trøkk i Bergen
- Jeg har bodd i byen siden 1979 og har kun sett på borgertoget én gang. Jeg syntes ikke det var noen stor opplevelse, sa Austgulen, og la til:

- Etter at jeg flyttet til Trondheim har jeg oppholdt meg i Bergen én gang på 17. mai. Der kjente jeg igjen den gode, vibrerende følelsen. Det er et helt annet trøkk. Uansett hvilken stemning du er i så blir du revet med.

Austgulen fikk delvis støtte av tidligere Trondheims-ordfører Marvin Wiseth, som medgikk at "bergenserne er flinke til å gjøre mye ut av lite"

Kaos og musikkkrasj
Men bypatriot og fylkespolitiker Geirmund Lykke reagerte sterkt da han så Austgulens uttalelser.

- Jeg oppholdt meg i Bergen under 17. mai i år på grunn av at jeg har barn og barnebarn i byen. Feiringen opplevde jeg som temmelig kaotisk, fortalte han Adresseavisen.

Lykke sier at byen ikke har noe å lære av Bergen. Slik beskriver han årets 17. mai-opplevelse:

- I lange perioder skjedde det ingenting. Det var store hull i toget og musikken ble ikke særlig vakker, ettersom korpsene som møtte hverandre i de ulike togene spilte forskjellige melodier.

Uforstående
Mangeårig leder for 17. maikomiteen i Trondheim, Michael Setsaas, stiller seg også uforstående til kritikken mot byens 17. maifeiring.

- Jeg skjønner ikke hva som menes med at det ikke er nok liv. Både barne- og borgertoget har alltid vært en stor opplevelse i Trondheim. La bergenserne gjøre som de vil, så gjør vi det på vår måte i Trondheim, mener han.

Bjørnstjerne Bjørnson kalte ham «alle gode ideers agent».
Og John Lund (1842-1913) var agent blant meget annet.

Publisert: 09. jun. 2005
Lotte Schønfelder
 Han var også ordfører i Bergen, stortingsmann og lagtingspresident, nestformann i Nobelkomiteen, reisende i fredskongresser verden over, tollskriver, en varm talsmann for Englandsruten, Amerikalinjen og Bergensbanen, og ikke minst var han formann i 17. mai-komiteen fra 1876 til sin død. Det var han som la grunnlaget for den 17. mai-feiringen Bergen har i dag og som åpnet sine nasjonaldagstaler med ordene «Atter er dagen opprunden.»

Nå er John Lund selv atter opprunden. På en måte. Lund med familie bodde i en trevilla i Fosswinckels gate der det samfunnsvitenskapelig fakultet i dag holder til, og nå har fakultetet laget en liten utstilling om både John Lund og strøket rundt ham og seg.

- Vi følte et behov for å lete frem røttene til det som en gang har vært her, sier fakultetsdirektør Lise Gundersen som har fått låne bilder både fra Billedsamlingen ved universitetet og fra private med en fortid i og ved Fosswinckels gate - som hun synes er en av de vakreste gatene i byen der den går rett ut i himmelen mot nord.

- Men vi vil gjerne ha flere bilder. Helst fra hverdagslivet. Er det noen som har eldre fotografier, kan vi fotografere dem av og kanskje legge dem ut som en minnebok på hjemmesidene våre. Bildene kan leveres enten på Billedsamlingen i det gamle BT-huset i Nygårdsgaten eller til ekspedisjonen her i SV-bygget.

Utstillingen er åpen for alle interesserte. Og finner man ikke frem til den i husets andre etasje, er det bare å spørre i ekspedisjonen. De som sitter der utstillingen er montert, er vant til litt rek, får vi beroligende vite.

Til Skottland for å marsjere
De japanske turistene som vandret mellom bodene på Fisketorget i går formiddag, glemte laks og krabbe da de hørte trommevirvler i det fjerne.

Publisert: 06. jul. 2005
SILJE MIDTTUN

Alle ilte mot gaten og fikk med seg enda en ekte bergensopplevelse. Med sekk på ryggen trommet guttene i Nordnæs Bataillon seg gjennom sentrum mot englandsbåten på Skolten.

Turistene smilte og vinket, mens de løftet videokameraer og fotoapparater mot guttene.

- Er det speidere?

- Marsjerer de hver morgen?

De 85 guttene i Nordnæs Bataillon skal til Edinburgh for å marsjere for skottene. Hjemturen går via Shetland om en uke.

Karaoke-kunst

Fulle bergensere som synger karaoke kan du snart høre på flere radioer i Europa.
Mark McLaren, en britisk kunstner, hørte lyden av bryllupsgjester som sang karaoke. Dette pirret hans nyskjerrighet og satt i gang prosjektet, skriver NRK.no.
- Jeg kunne ikke høre at det var karaoke. Jeg hørte bare fulle menneskers sang som ga gjenlyd i havnen. Det var en så merkelig lyd at jeg kom tilbake med mikrofon og gjorde opptak, sier han.

RARE HVERDAGSLYDER
Kunstneren har jaktet på slike rare hverdagslyder Bergen.
- Jeg skal ikke fortelle om byens historie, bare et stort sammensurium av lyd. Du skal ikke forstå det, bare nyte det, sier McLaren som får hjelp av kunstnerkolleger i Bergen.

EGET RADIOPROGRAM
Tilbake i London skal han lage et eget radioprgram på Resonance FM, som er en egen radiokanal for lydkunst.
Den alternative reiseskildringen fra Bergen blir også sendt ut til flere liknende lokalradiostasjoner rundt om i Europa,skriver NRK.no.
McLarens nye favorittlyd er trommingen fra buekorps i det fjerne

Atskillig færre skip var det også, kan vi legge til. 

Drømmer om «skipskonsert» i New York
- Jeg tygget ørevoks i flere uker etterpå, ler Ole Hamre og snakker om urfremførelsen av «Konsert for anløpende skip» under Nordsteam i august.
Øivind Ask
Publisert: 23. des. 2005
I går fikk trommeslageren Bergen kommunes kunstnerstipend sammen med 11 andre. I alt har kommunen delt ut ca. 40 stipend i år, gårsdagens var de siste.

Kunstnerstipendet er på 25.000 kroner.

- Hva skal du bruke det til?

- Meningen er å utvikle forsøket vi gjorde på havnen. Det ble litt høyt der, faktisk mye høyere enn vi hadde trodd, men ellers gikk det over all forventning. Folk flest likte det de hørte, til tross for at vi ikke hadde noen mulighet til å prøve verket på forhånd. Men vi lærte mye, og neste gang kommer vi til å legge båtene lenger unna, gjerne ved innløpet. Da tror jeg vi får en bedre romfølelse. Vi fikk tilbakemelding fra folk på Fløyen, og der låt det fantastisk, mye bedre enn nede på Bryggen.

Manhattan?
Teknisk sett fungerte alt glimrende, så Ole Hamre mener at konserten kan gjøres også andre steder i Norge eller internasjonalt.

- Hadde det ikke vært flott å få med alle skipsfløytene rundt hele Manhattan? spør han.

Egentlig kan de spille på hva som helst, enten det er skipsfløyter, kirkeklokker eller bilhorn.

- Men dampfløytene på skip låter jo spesielt flott, sier Hamre.

Ole Hamre (46) vokste opp i Eikeviken med båttrafikk og skipsfløyter, og husker godt alle lydene på dager med tett tåke. Det var dette som satte ham på ideen om en konsert for skipsfløyter.

Det var mye arbeid før konserten. For å bestemme tonen på alle skipsfløytene, lyttet han til dem på telefonen, men han ante ikke hvor høyt det egentlig låt før på urfremførelsen. For å få hver enkelt skipsfløyte inn på riktig sted, utviklet de et system som omfattet pc-er på hver båt. Når musikeren spilte en bestemt tone, lyste det på pc-en på den utvalgte båten, og «musikeren» om bord kunne trekke i fløytesnoren. Alt fungerte perfekt.

De 11 andre
I tillegg til Ole Hamre fikk Camilla Ederyd, som arbeider med tegning, installasjoner og video, støtte til etablering av atelier. Billedkunstner Hilde Danielsen mottok støtte til etablering av verksted, graffitimaler Slàvèn Memes Matisic til IT, kamera og utstyr og Erik Pettersen til etablering av verksted.

De to kunsthåndverkerne Ruth Moen og Maria Udd fikk støtte til utvikling av basismodeller, mens «Kontorfellesskapet Olav Kyrres gate 39» mottok et etableringsstipend med tanke på kontorfellesskap for yngre designere og kulturarbeidere. Musiker, komponist, arrangør og pedagog Elisabeth Vannebo kunne glede seg over penger til videreutvikling av kunstneriske prosjekter, deriblant komposisjoner av tekster av Marie Takvam.

Jørgen Knudsen har laget musikk til danse- og teaterforestillinger og komponert kammermusikk. Stipendet skal brukes til å utvikle et auditivt prosjekt han har kalt «Fyllingsdalen».

Hellige steder
Danser Kjersti Berg Tufta fikk penger til videreutdanning. Anne Magnussen som har jobbet i NRK med dokumentar, musikk og kulturproduksjoner, fikk stipendet for å utarbeide en internasjonal tv-serie om hellige steder i det norske kulturlandskapet, blant annet i Hardanger.

Manusforfatter og filmregissør Lars Leegaard Marøy skal lage en kortfilm kalt «En rullestol til begjær» og spillefilmen «Greven av Costasol».

- Det var 160 søkere, og alle var vel kvalifisert, så det var ingen enkel oppgave å plukke ut de heldige, sa byråd Henning Warloe under stipendutdelingen i går.

Han la til at det har vært litt smalhans i 2003 og 2004, men nå er kommunen tilbake til normalen. Og de har ambisiøse kulturplaner.

- Stipendkontoen er på 1.250.000 kroner, og jeg har ikke tenkt at den skal synke, heller tvert imot, lovet Warloe.

Rune Andersen tar hevn
Noregs største og beste
DagbladetGeir Ramnefjell
foto: Hans Arne Vedlog
«Din forbanna parasitt. Din rævedilter», skrek Hans-Wilhelm Steinfeld til Rune Andersen på et utested. Neste uke får Andersen sin hevn.Da slipper han nemlig platen «Diverse Artister», som er en nyinnspilt samling av Rune Andersens favorittparodier. På ett av sporene gjengir han noe av den kraftsalven den profilerte NRK-journalisten serverte ham på utestedet Smuget i Oslo en kveld i 1998. -  

Steinfeldt er den eneste som åpent har blitt sint for at jeg har parodiert ham, sier Rune Andersen. Skremt
Andersen forteller Dagbladet om opptrinnet som skal ha skjedd en kveld Steinfeldt var ute med en gjeng NRK-kolleger. En av dem gjorde ham oppmerksom på at Rune Andersen var i lokalet, og da spratt bergenseren opp fra bordet og gikk helt opp i ansiktet på komikeren.

-  Han sto så nærme, forteller Andersen, og holder håndflaten tre centimeter opp foran ansiktet for å illustrere.

-  Så skrek han «Ka faen e det du tror du driver med? Ka slags utdannelse har du? Du e en jævla parasitt, en rævedilter.»

Rune Andersen ble naturligvis litt skremt.

-  Han flyttet seg ikke, og jeg tenkte at «nå må jeg si noe, ellers kommer jeg til å få meg en på trynet». NRK-kollegene som satt rundt bordet var vettskremte de også, forteller Andersen.

Rune Andersen bestemte seg for at han skulle svare med samme mynt, og la om til Hans-Wilhelm Steinfeldts breie bergensdialekt i sin forsvarstale.

-  Jeg sa at «Ka slags utdannelse eg har? Det skal du faen ikkje bry deg om. Den nysgjerrigheten kan du ta og stappe opp i rævholet ditt». Han ble helt stille. Så klappet han meg tre ganger på kinnet og sa «Eg liker deg». Etterpå satte han seg, forteller Andersen.