Vil du hjelpe? http://www.chainofhope.org/|
|
index.Aktuell.html. Vil du hjelpe? http://www.chainofhope.org/
|
|
theBergenPost1LIGHT Aktuell  Aktuell
| |||||||||||
| theBergenPost1 Festival Angels Amalie Philante 8. Mars Kompasset Nathalie Nordnes Helsesak Politiplukk UiB Edvard Grieg Expo Subbesi Presten Frimurer Blog BHG HANSA Rekord MarkedsPlassen Gal(l)eriet Meteor Utvandring AKTUELL Fyrstikksamler BRANN Stortinget Botanik6 Jakt Havelle Haggis Trommis Hei(s) Listen GultKult Ohldieck Skriften PIZZA Fattigdom Reality Skype Nattergalen Broder Skarr-Ring Stamps Torget Torgethellig Torgethuffda Torgethygiene Torgetsvenner Torgetquevadis Oppsop Bergen 4All Bergen WW2 Politiet Ord Kuriosa Helse Bekkalokket Universitas Huset EgoJournalen Skur 8 Skolten Dikkedokken Torget Almenningen Pariserhjulet Ingolf Index Mariminehollet Olinemor Søthollet Tehollet Pillehytten På Leven Kor Tidi' Ittemetitt Kutenner NOR/GE/WAY/WEGEN Norge helt på narkotoppen Norge ligger i verdenstoppen i antall narkotikaforbrytelser, viser tall fra den internasjonale statistikkdatabasen NationMaster.
Bruker 300 mill kr på heroin i Bergen
NARKO
KUN HEROIN
Å dø er en grei måte å redusere utgiftene til livsopphold på.
|
Menneskeheten er full av middelmådigheter, og jeg ikke bare deltar i denne demonstrasjonen, jeg bærer faktisk en av fanene!
|
|
Foto: HÅVARD BJELLAND
Category:The Country : Western Norway :Hordaland J.W. Eides pris til Roar Christiansen
Kabul: På 10-ti dager i oktober 2006 har afghanske myndigheter beslaglagt 16 tonn narko, som er syv tonn opium, åtte tonn marihuana, mer enn ett tonn heroin! En økning på 56% iår. De flittige bøndene ( som er subsidiert av FN for at de skal dyrke noe annet...) har dyrket over 6100 tonn med opiumsvalmuer! Gateverdi 3 milliarder dollars! Mer enn 2,9 millioner mennesker er innvolvert i dyrkingen av opiumsvalmuer. Det er 12,6% av befolkningen. |
Publisert: 28. apr. 2005Per Asbjørn Risnes
Sandefjord
- Hvis jeg begynner å gråte får dere bære over med meg, sier Roar Christiansen og starter et slideshow med bildene fra sitt 15-årige forhold til Wenche Myrna Bogdanovski.
BTs lesere har sett henne mange ganger før. Hun ringte avisen første gangen i 1989. Hun ville advare ungdom mot ubeskyttet sex. Hun var HIV-positiv og narkoman. Og i løpet av de neste femten årene lot hun fotograf Roar Christiansen slippe tett inn på livet sitt for å "vise di kor jævli det e'".
Pris for teksten
Det har blitt mange reportasjer og mange priser. Og hver gang Roar fikk pris, sa hun: "Han har fått premie. Har dokkar sett det bildet!"
Denne gangen er det årsmøtet i Norsk Journalistlag på Park Hotell i Sandefjord som får se bildene under utdelingen av Den Store Journalistprisen 2005.
First Place
Roar Christiansen
"Wenche" Wenche Myrna Bogdanovski had hiv/aids for more than 20 years and she was an addicted user of narcotics. In January 2004 her weight was 45 kilos. She died Oktober the 13th
For nå er det ikke bare fotografen Roar Christiansen som får utmerkelse, slik han gjorde forrige fredag da han vant portrettklassen i Picture of the Year. Denne gangen har han fått for hele sitt journalistiske prosjektet.
- Jeg er takknemlig og stolt, spesielt siden jeg også har fått anerkjennelse for teksten, som jeg innbiller meg var god, sier Christiansen som til daglig leder helgeredaksjonen i BT.
Like før på kvelden har hans kollega i Dagens Næringsliv, Gry Egenes, også mottatt Den Store Journalistprisen for reportasjen "Hyllekunstnerne" på vegne av Magasinredaksjonen.
- Denne prisen går til en som har vært nærgående, ikke mot makten, men de maktesløse. Da er man ikke uredd, men redd. Redd for å avsløre for mye, for å tippe over i sosialpornografien. Men Christiansen balanserer tekst og foto, slik at de utfyller hverandre, sier juryformann Kåre Valebrokk i presentasjonen av prisvinneren.
Viktige bilder
Men nå er det knyststille rundt gallabordene på gallamiddagen. Bare viftene i taket kan høres når Roar klikker frem bilde for bilde fra Wenches liv, som stort sett handler om å "stikke seg i pelsen," som hun sa. På storskjermen ser de forvandlingen fra menneske til vrak fra 1989 frem til hun døde i januar i år. De ser avskjeden på Haukeland Sykehus og den døde Wenche med et enslig brennende stearinlys på nattbordet.
- Jeg vet at dette kanskje ikke passer så bra sammen med en god festmiddag, men dette er veldig viktig, sier Christiansen.
Foto: Espen Forsberg
BA forresten valgte et annet emne: kledde på glamourmodellen Helene Rask innerst til ytterst, for å gjøre hon klar for alle tenkelig jule- og nyttårsfestligheter.Her ser dokkar Helene med svart korsett med strømpebånd "Beatrice" i sateng og blonder.
- Helene har også på seg svart truse fra Beathe Uhse, samt stay ups. E' du me'!
BA-leserne var ikke i tvil. med overveiende flertall ble Enevald Flåten valgt til Årets kødd.
Giardia-legen ble årets kjuagutt
Øystein Søbstad, smittevernoverlege i Bergen, er tildelt Bergen presseforenings Kjuagutt-statuett.
Bodil Garvik
Publisert: 12. nov. 2005
- Kjempeærefullt! Jeg ble nesten lamslått. Jeg hadde aldri drømt om noe sånt. Dette setter jeg fryktelig pris på, sier Øystein Søbstad, som i går ble hedret med Kjuagutt-statuetten på Bergen journalistlags julebord.
Øystein Søbstad får prisen for sin velvilje og åpenhet overfor pressen under Giardia-utbruddet i Bergen.
- Min filosofi er at alt bør sies så åpent som mulig så fort som mulig. Media er min viktigste medarbeider når det gjelder å formidle informasjon til folk, sier smittevernoverlegen om sin mediestrategi.
Også NRKs Linda Eide ble prisvinner, som mottaker av den gjeve Gullparaplyen for «Døden bak styret».
Roar Christiansen i Bergens Tidende fikk Sølvparaplyen for sin reportasje om narkomane Wenche, og Sølvparaply fikk også Trond Ola Skrunes i Sydvesten for den såkalte «Glattcelle-saken».
Juryen ga hederlig omtale til Synnøve Bakke og Kjersti Knudssøn i NRK for «Kvikksølvjentene», samt TV 2s Klaus Holte og Steinar Høydal for «Erleveien».
GLAD KJUAGUTT: Øystein Søbstad (60) er overrasket og veldig glad for å bli kåret til årets kjuagutt av pressen. - Alle tiders! synes han.
Fugleinfluensa rykker
nærmere Norge
EU- og EØS-landene stanser import av levende fugler og fjørfeprodukter fra Russland etter funn av fugleinfluensa der. – Situasjonen er blitt mer alvorlig for Norge, sier en norsk ekspert.
Les mer i SSBmagasinet
På Grunnlovsdagen 17. mai i år trer Gøteborgprotokollen i kraft. Når denne avtalen nå blir juridisk bindende, må Norge redusere utslippene av nitrogenoksider med 30 prosent innen 2010 i forhold til 2004-nivået. Det er innenriks sjøfart, olje- og gassvirksomheten og veitrafikken som bidrar mest til utslippene. (13.05)
Til krig mot bergensbosset (NRK)
Nå skal bosserne tas (BT)
Boss-rydding under vann (BT)
Jobber for en skinnende by (BT)
Byråden svarte om bosskrigen (BT)
Vårens store bossdugnad (BA)
Til kamp mot by-bosset (BA)
Foto: Edvard Pettersen
Dette var Fisketorget da turistene kom til byens viktigste turissted en mandag i april 2005.
Griseri lokalt og globalt
I BT. 25.04.05 leser vi på forsiden om tilgrisingen av Torgallmenningen nattetid i helgene.
 |
Publisert: 28. apr. 2005
Det ser ikke ut, og kan ikke fortsette. Hvordan kan man så stoppe/begrense det? Det er flere løsninger: Forby hurtigmatkjedene å holde åpent på de problematiske tidspunkt. At Ren Bergen òg er i sving på nattetid. Å stenge hele Torgallmenningen. Få ungdommen til å slutte å hive bosset fra seg.
Det siste alternativet er gjerne det vanskeligste da det her er snakk om at en holdningsendring må til. Ungdommen som gjør dette må tenke annerledes, og det når de i tillegg er ruset, som mange er. Altså en sann utfordring. Hvorfor det er en utfordring kan vi bare tenke oss.
La oss forsøke å innta et litt negativt tenåringsperspektiv. Hvem er forbildene? Egoistiske enkeltpersoner i pop/rapindustrien, mest opptatt av seg selv, og fjas generelt. Drittsekkene i «Big Brother», «Ungkaren», «Ungkarskvinnen», «Hotel Cæsar», and you name it ...
Hvem kan så lede dem på rett vei? Lærerne på skolen med sine pressede timeplaner, og store, kule klasser? Foreldrene med sine verdier; hus, bil, hage, meg selv og ferie. Politikerne med sine sleske glis og beklagelser, og «ansvarsfullhet» i forhold til budsjettet, i aviser og fjernsyn. I don't think so. Nyheter ser forresten ikke ungdom noe særlig på.
Så litt om fremtidsperspektivet: Bli som alle de kjedelige andre, med det de er opptatt av. Kloden bryter miljømessig sammen om 50-100 år sa FN. De som kan gjøre noe med det; forbrukerne og politikerne, vil ikke og gidder ikke. Forresten så er det ikke noe galt i å ønske seg ting ...
Så hva er det å være glad for? Jan Nyberg kommenterer i Magasinet 23.04.05. den manglende fellesskapsfølelsen de grisende ungdommene må ha for å kunne grise slik i sin egen by, tydelig forarget. Ja, Torgallmenningen er en verden i miniatyr. Har hivingen av boss sin egen årsak, eller er det et symptom på et eller annet?
Vi er så j.... lei, (og ekstra godt er det å være det i fylla).
Anders P. Petersen
Skattejakt i brukthallen
Frå BIR sin nye brukthall tek nokon med seg det andre ønskjer å kvitta seg med.
Hilde Kristin Strand
Publisert: 19. okt. 2006
EI SENNESPGUL sofagruppe står i eit hjørne. Ein gamal omn frå Jøtul har ingen vegg å støtta seg til førebels, og ei eldre dame kjem inn med ein lampe som ho set frå seg.
BIR sin nye gjenvinningsstasjon på Espehaugen i Fana kan vera reine skattkammeret. Eller det kan vera nesten tomt.
– Me får inn noko gull innimellom, men det forsvinn fort ut att, seier informasjonskonsulent Kari Mjømen.
– Me hadde ei stor kiste som berre stod her i 20 minutt, fortel arbeidsleiar Dag Ståle Karlsen.
Poenget er nemleg at det du ikkje vil hiva, kan du setja inn i brukthallen. Helst møblar, men òg kvitevarer, kjøkenutstyr, syklar og bøker finn ein her. Og ein kan med seg det ein vil ha. Heilt gratis. Det vil med andre ord seia at ein aldri kan vita når det er mange og når det er få ting i lageret.
– Enkelte har kome syklande eller gåande og har tydelegvis vore på rekognoseringstur. For kort tid etter kjem dei att med bil, smiler Karlsen.
LYSESTAKAR i nesten ekte messing står i ei hylle. Krus nokon må ha fått frå nokon som er glade i dei står i ei anna – dei er pryda med «gla’jenta» og «I love you». Ein barnehagesekk, fleire sofaer og eit gamalt teakbord med to stolar til, kan ein òg få med seg. Og ved veggen står eit el-orgel.
– For berre ei veke sidan hadde me fire slike orgel, så dei er tydelegvis populære, seier Karlsen.
Han fortel at både unge og gamle kjem til lageret, men synest han ser spor etter studentar. Både salongar, bord og stolar har nemleg forsvunne fort.
Men ikkje alt det nokon tek med seg kan andre bruka. Vert noko ståande urørt i to-tre veker, vert det vanlegvis hive. Det same skjer med det som ikkje er heilt eller i god nok stand.
– Eg skulle flytta på eit spisebord i dag, men då gjekk det heilt frå kvarandre, seier Karlsen.
LANGS DEN EINE veggen står dataskjermane tett i tett. Dei vert stort sett ståande.
– Når det gjeld elektronisk utstyr, kan me ikkje ta ansvar for om det fungerer, seier Mjømen.
Roald Furre kjem for å levera to korgstolar.
– Eg synest dette er eit positivt tiltak. Det er meiningsfylt å kunne levera inn noko som andre kan ha bruk for, seier han.
Informasjonskonsulent Mjømen seier BIR er stolte over den nye brukthallen, og at dei håpar å opna fleire.
– Eigentleg hadde me ikkje tenkt å opna brukthallen samstundes med resten av gjenbruksstasjonen, for me hadde ikkje fått på plass verken hyller eller anna. Men så var det nokon som hadde vore her og sett inn noko, så då var me i gang, smiler Mjømen.
Helge var boss i brukthallen
Helge Jordal (60) leste fra BIRs jubileumsbok «Fra boss til bruk» da den ble lansert på BIRs nye gjenvinningsstasjon i går.
Ingrid Åbergsjord
Publisert: 31. aug. 2006
Journalist Mikael Olsen Lerøen intervjuet bokens forfatter Siv Sæveraas i en brukt, rød sofa, og skuespiller Helge Jordal leste høyt fra den. Bokslippet fant sted på Espehaugen gjenvinningsstasjon ved Flesland i går formiddag. Stasjonen ble åpnet 18. juli i år, på dagen 125 år etter at Bergen som første by i Norden startet med kommunal renovasjon.
BOKBAD: Skuespiller Helge Jordal leste høyt fra boken «Fra boss til bruk» som Siv Sæveraas (i den røde sofaen) har skrevet på oppdrag for BIR. Lanseringen fant sted i brukthallen hvor alle gjenstandene, også møblene, er ting som noen har kastet, men som er sortert ut, og gis videre til dem som ønsker å overta dem. FOTO: LUCA KLEVE-RUUD
Jordal høstet latter hos de om lag 50 tilhørerne for sin levendegjøring av Sæveraas' tekst om bosstømmernes arbeidsforhold gjennom 125 år.
- Etter å ha lest denne boken sitter jeg igjen med et inntrykk av at Bergen var en skikkelig drittplass, sa Olsen Lerøen til forfatter Sæveraas.
- Folk i Bergen bodde trangt før, og hadde ikke noe annet sted å gjøre av innholdet i nattpotten sin enn å kaste det ut av vinduet. Men i Bergen har det alltid regnet mye, og dermed ble en del av dritten vasket raskere vekk enn i andre byer, sier Sæveraas.
Hun har jobbet halvannet år med boken, som gis ut av BIR. Den er trykt i et opplag på 2000 eksemplarer og vil være i salg fra denne uken.
Forsøpling skal svi
Hvis ikke hurtigmatkjedene i Bergen sentrum greier å koste for egen dør, bør kommunen stenge dem tidligere på kvelden. Vi vil ikke drukne i boss.
Publisert: 27. apr. 2005
DET ER URIMELIG at fellesskapet, det vil si Bergen kommune, skal bruke millioner av kroner på å rydde opp etter de private hurtigmatkjedene som tjener store penger på å forsøple byens gater og torg. Forurensningslovens hovedprinsipp om at det er forurenseren som skal betale for opprydningen, bør også gjelde for den delen av handelsnæringen som mer enn tydelig leverer sine forsøplende visittkort i byens offentlige rom hver natt året gjennom.
DET ER BRA at 15 hurtigmatkjeder i sentrum nå inngår ryddeavtale med Bergen kommune, der de forplikter seg til å holde rent rundt lokalene. Det skulle strengt tatt ikke være nødvendig, siden dette er noe som allerede er nedfelt i de kommunale politivedtektene. Her heter det i paragraf 20 at «den som driver salg fra portrom, kiosk eller liknende, eller driver annen liknende næringsvirksomhet på eller utenfor offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten og om nødvendig besørge renhold i tilliggende områder. Den som driver slik virksomhet plikter også å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall».
Alle som ferdes aldri så lite i Bergen sentrum vet at her har næringen sviktet på det groveste. Når næringen selv ikke greier å rydde opp, bør det få konsekvenser. Det letteste vil være å bruke lukningsvedtektene strengere overfor forsøplerne, og rett og slett forlange utsalgene stengt på et tidligere tidspunkt på kvelden. Det vil sannsynligvis svi sterkere enn bare å ilegge forurenseren bøter. Et annet, mildere alternativ er å ilegge næringen en spesiell miljøavgift som går rett i kommunekassen for produkter som ikke konsumeres innenfor salgslokalet.
I POLITIVEDTEKTENE for Bergen heter det også at «på, ut over, eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt: å spytte, kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, tyggegummi eller annet avfall». ![[Flag for Vestlandet]](http://flagspot.net/images/n/no-vestl.gif)
Men så lenge dette bare er en sovende vedtekt som ikke blir håndhevet er det sannsynligvis lettere å angripe problemet hos kilden til forsøplingen enn hos dem som kaster fra seg søppelet.
Skal en komme forsøplingen i Bergen til livs, er det åpenbart nødvendig både med en holdningsendring og en handlingsendring. Går det ikke med det gode, er det kommunens plikt å hente frem riset bak speilet - og ta det i bruk, både mot dem som selger søppelet og den som kaster det fra seg.
Kommunalråd Lisbeth Iversen (Krf) seier at ho kjem til å gå hardhendt til verks for å rydda opp i den bergenske svinestien. På ettervinteren skal silkehanskane av, om ho held kva ho lovar.
Publisert: 28. des. 2004
ASBJØRN KRISTOFFERSEN
Utanfor enkelte hybelhus i sentrum ser det ut som slum. Overfylte bosspann, plastposar og matavfall som lokkemat for rottene, stolar og hyller som går i langsam oppløysning på fortauet. Kvar daga går eg forbi slike hus, og nesten like ofte tenkjer eg at eg skulle ha tømt bosset i sofaen til huseigarane. Eller i det minste meldt eigarane til politiet. Eg gjer ikkje nokon av delane. Spekulantane gjev blaffen, politiet gjev blaffen og kommunen er like handlingslamma som eg er sjølv. Alt medan forslumminga et om seg. Boss avlar boss; plastposane på fortauet ligg og ropar om at her er det berre å hiva det som hivast skal. Er det gale frå før, kan det like gjerne bli skikkeleg gale.
Bosspolitiet
Frå mars 2005 kan eg kanskje be bosspoltiet ta affære. Bergen kommune vurderer å bruka parkeringsvaktene som bosspatrulje, som i Oslo. Oslo kommune har fått midlertidig løyve frå Kommunaldepartementet til at parkeringsvaktene kan skriva ut bøter mot forbossing av hovudstaden. Slike brot på politivedtektene har det hittil berre vore politiet som kan straffa. Bergen kommune har søkt om å få del i ei tilsvarande forsøksordning.
Det er likevel ikkje sikkert at Bergen kommune også vil få sitt eige bosspoliti - eller bosspatrulje - som Lisbeth Iversen helst vil kalla ordninga. Parkeringsvaktene i Bergen er skeptiske, og ifølgje kommunalråden er det ikkje teke noka endeleg avgjerd om korleis kommunen best skal koma bosset til livs. Ho ville berre ikkje sitja stille og venta på at Oslo-forsøket vart evaluert før Bergen kommune fekk sjansen til å senda ut sine eigne bosspatruljar, om det var det som skulle visa seg å vera den mest nærliggjande løysinga.
Bergen Parkeringsselskap er alt engasjert som tilsyn for snørydding. Parkeringsvaktene skal melda frå til kommunens samferdselsavdeling om huseigarar forsømer plikta til å halda fortau fri for snø og is. Bossrydding ville berre vera ei utviding av tilsynsplikta.
Høgare avgifter
Om det skulle koma kjelkar i vegen for bosspatruljene, har Lisbeth Iversen ein plan B, basert på kommunens eigne midlar. I dei verste tilfella vil Bergen kommune i så fall melda huseigarar til politiet. Det trur ho bør gje ein avskrekkande effekt, og når kommunen står bak, meiner ho at politiet ikkje kan nøya seg med å leggja saka til side, slik vanlege borgarar må rekna med om dei melder naboen for forbossing.
Uavhengig av ei eventuell forsøksordning med bosspatruljar vil dessutan kommunalråden mobilisera det kommunale apparatet i ettervinterens ryddekampanje. Dertil vil ho utvida samarbeidet med butikkar og gatekjøken, som alt har teke på seg ein del av ryddeansvaret i delar av sentrum. Ho vil heller ikkje utelukka at det må høgare bossavgifter til, om kommunen må ta på seg større arbeidsoppgåver for å få eit reinhaldsnivå som turistindustrien og byens eigne innbyggjarar kan leva med.
Lisbeth Iversen veit kva boss ho snakkar om. Som kommunalråd har ho tråla byens gater og smau og sett med eigne auge kor ille det står til. Engasjerte borgarar har dessutan gjort oppteljing av grøne bossdunkar som aldri blir tekne i hus, som står som reservebosskorger for alle som passerer, som ofte blir overfylte og får små rådalar kring seg på fortauet. På Fjellsiden og i Sandviken viser oppteljingane at det står eit forskrekkeleg høgt antal permanent parkerte bossdunkar, fortel ho.
Dei tallause tyggegummiklysene på gater og fortau så vel som på prisbelønna plassar er også ei kjelde til forarging for kommunalråden. Som verdsvan og vide faren kvinne har ho aldri sett så mange tyggegummiklyser i nokon annan by . Lisbeth Iversen skjemst over sin eigen tyggisby.
Usivilisert
Forbossinga er like mykje eit norsk som eit bergensk problem. I Oslo har det lenge sett verre ut enn det har gjort i Bergen. Hundreårsjubileet til neste år har medført ei storreingjering i hovudstaden, som staten har måtta bidra til for at ikkje nasjonen skulle bli heilt utskjemd. Det er lenge sidan nordmenn kunne sukka over kor fælt det såg ut i utlandet, no held det norske svineriet tritt med skuleresultata.
Men forfallet er ekstra påfallande i Bergen. For ein generasjon var det ikkje eit bosspann å sjå i bergenske gater dagen etter at bosset var henta. Å lata vera å kosta gater og fortau kvar laurdag og onsdag vart ikkje sett på med blide auge. Denne bykulturen, denne sosiale kontrollen, er for forsvunne for lengst. Lisbeth Iversen kan like gjerne sjå det i augo: Dei aller fleste bergensarar oppfører seg som om dei har ei mor til å rydda opp for seg.
Det er vanskeleg å tru at haldningskampanjar vil gje særlege verknader. Dei som forbossar byen, må få merka at det skal ha konsekvensar å øydeleggja miljøet og trivselen for andre menneske. Den beste måten å markera dette på, er bøter. Pengar talar høgare enn noko anna, og Bergen treng aktive bosspatruljer.
Det er også grunn til å tru at kommunen må overta mykje av den reinhaldsplikta som ifølgje politivedtektene påkviler huseigarane i sentrale bydelar dersom Bergen ønskjer å framstå som ein nokolunde sivilisert by.
Å få fjerna dei grøne bossbingane som skjemmer ut byen, vil også krevja stor offentleg innsats, enten det skjer i regi av kommunen eller av reinhaldsvesenet. Om Lisbeth Iversen vil gjera ein endå større innsats for å motverka forslumming, må ho leggja alle hinder i vegen for hyblifiseringa av sentrale bydelar.
Det står att å sjå om denne kommunalråden får meir til enn alle dei andre poltikarane som har teke på seg å rydda svinestien. Får ho det til, kan huseigarane like gjerne bu seg på auka avgifter. For det kjem til å kosta. Og alt kan nok ikkje dekkast inn med bøter. 
Bosset flyter fortsatt
Rundt returpunktene på Klosteret flyter bosset fortsatt. Naboene har tidligere klaget sin nød til BIR
Foto: ANE BØRHAUG
Publisert: 29. aug. 2005
ANE BØRHAUG og KEN ROSSLAND 
- Dette skjer ofte. Det ser virkelig ille ut, sa Kjell Arne Christophersen til bt.no 23. mai. Han bor i området og er grundig oppgitt over BIR. Han var oppgitt over at containerne ikke tømmes oftere slik at folk kan få levert fra seg avfall ved returpunktene.
- Det er ikke slik vi vil ha det i nabolaget. Dette er helt forferdelig, sa Christophersen.
Ifølge BIR (Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap) tømmes containerne på Klosteret mandag, onsdag og fredag.
- Vi må dessverre konstatere at returpunktene blir overfylt i løpet av helgene, sa informasjonssjef i BIR, Kjersti Kildahl i mai.
I dag er situasjonen altså like ille.
Gir bergenserne ansvaret for bosset
- Selvsagt har enkeltindividet ansvar for bosset det hiver fra seg, sier førsteamanuensis i filosofi Lars Fredrik Svendsen.
Publisert: 28. apr. 2005 
- Men den individuelle ansvarsfølelsen blir pulverisert fordi hvert enkeltindivid bidrar lite til den totale bossmengden, sier filosofen til BT.
- Mitt lille bidrag kan umulig gjøre ting verre, tenker nok folk, men når alle tenker på denne måten, blir det et stort søppelproblem, sier Svendsen.
- Hva kan man gjøre for å bedre situasjonen?
- Jeg tror man må prøve å bevisstgjøre folk om at alle bidrar. Dersom alle yter litt, og går de få meterne til bosspannet, vil det komme seg. Jeg har mer tror på en slik bevisstgjøring enn på strenge bøter, slik de for eksempel har i Singapore. Der har man en ekstrem overvåking av individet. Det er ikke mulig å gjennomføre i Norge dersom vi ønsker å være et liberalt demokrati, sier Svendsen.
Han legger til at litt forsøpling er prisen man må betale for å ha et aktivt natteliv.
Kommunalråd Liv Røssland (Frp) er langt på vei enig med Svendsen.
- Hver bergenser har ansvar. Men man må spørre seg om hvorfor bosset ikke havner i bosspannene, sier hun.
Røssland tror dette til en viss grad skyldes at mange av bosspannene ofte er fulle.
- Når alt likevel flyter og spannene er fulle, er det lett å sette fra seg bosset på gaten. Jeg tror ingen av oss går helt hjem med en halvtom pommes frites-skål, man prøver å finne et sted å sette den fra seg, sier hun, og mener bossug, som de har imellom annet i København og Barcelona, bør være en idé også i Bergen.
- Jeg har tro på at en holdningskampanje om hvor galt det kan bli, kan gjøre bossituasjonen bedre.
- Men vil en holdningskampanje hjelpe?
- Det vil ikke være løsningen på alt, men jeg har mer tro på det enn på bøtelegging. Jeg er lite tilhenger av bøtelegging før man har tatt tak i problemet med fulle bosspann. Det blir det samme som å bøtelegge huseiere som har bossdunken sin stående på gaten fordi de ikke har noe annet sted å oppbevare den, sier Røssland til BT. 
BT-sydvest i Texas
I Texas går norsk-amerikanske Karla Karpen og sprader med en sydvest fra Bergens Tidende.
Jennifer Fossnes
|
|
 BERGENSK HABITT I USA: Amerikanske Karla Karpen er hekta på Bergen. Sydvesten er vunnet gjennom BT, og en slektning fra Krokeide har strikket fanakoften. FOTO: PRIVAT |
Publisert: 2005
- Her borte sier de at jeg likner på en pakke frossenfisk, sier Karla Karpen.
I vinter svarte den halvt norske, halvt finske amerikaneren på en konkurranse på bt.no, og vant en sydvest.
49-åringen bodde og studerte i Bergen i 1970- og 1980-årene, og er godt vant til regn.
- Da jeg bodde i Bergen ødela jeg tre paraplyer på to uker, forteller hun på telefon fra Texas.
Så kom redningen.
Karpen husker at hun kjøpte en sydvest som hun brukte da hun bodde i byen.
Tilbake i USA har hun i 20 år nektet å kjøpe paraply.
Mormor fra Bremanger
- Vanligvis er det ganske varmt her, og det gjør bare godt å bli våt hvis det regner, sier hun.
Men etter at BT sendte en flott og svart sydvest vestover, kan Karpen gå tørrhodet gjennom hjembyen Austin.
BT-sydvesten har vekket oppsikt i Texas. Karpen forteller at amerikanerne forbinder sydvester med bjørnen Paddington fra barne-tv, gamle fiskere eller psykopater i skrekkfilmer. Og fiskepinner fra frysedisken på supermarkedene.
Karla Karpens mormor kom fra Bremanger, faren stammer fra Østlandet.
Selv er Karpen veldig aktiv i det norske miljøet i Austin, og har gått på skandinaviastudier på universitet i Texas.
Oversetter sirlige brev
Hvis hun ikke vinner nabolagets vaffelkonkurranser (med norsk oppskrift og tyttebærsyltetøy), lærer hun barn fra mange nasjonaliteter å synge «Humpetitten».
- Jeg har aldri møtt et barn som ikke elske den sangen sier hun.
I sin tid i Bergen jobbet hun som engelsklærer på Friundervisningen. Hun arbeider med å rette skolestiler, men sper på lønnen med å oversette brev for en eldre norskamerikansk dame i Austin.
- Foreldrene hennes er døde, men hadde gjemt brevene fra familien i Norge. Hun har to fulle bokser med gamle og skjøre brev med snirklende håndskrift.
- Det tar tid å oversette dem, men jeg elsker å gjøre det, sier Karpen.
Eldreflukt gir bekymring
Etter at Klosteret seniorsenter flyttet fra Nordnes bydelshus, har eldreaktiviteten i huset sunket betraktelig. Velforeningen er bekymret, og nå inviterer helsebyråd Trude Drevland til dialog.
1980. ELDRETREFFDe gamle dør - men de dør aldri ut...
Hva er fordelen med å få barn så sent i livet? At dere kan bruke bleier samtidig? Kom og kyss meg, søt og tyveårig, ungdom er en ting som forsvinner. (Then come and kiss me, sweet and twenty, youth's a stuff will not endure.) William Shakespeare |
Publisert: 2005
Velforeninger og beboere på Nordnes har i lengre tid vært bekymret for hva som skjer med pensjonisttilbudet på Nordnes etter at Klosteret seniorsenter ved årsskiftet ble flyttet fra Nordnes bydelshus til Danckert Krohn Seniorsenter.
Som Bergens Tidende tidligere har fortalt, påpeker Nøstet, Verftet, Klosteret Velforening at Bergen kommune i en klausul ved overtakelsen av bygget i 1980 forpliktet seg til å anvende eiendommen til eldreformål. For tiden er det nærmest ingen organiserte eldreaktiviteter igjen i huset.
Nå lover helsebyråd Trude Drevland å se nærmere på saken.
«Skal rydde opp»
- Det er mange som lurer på hva som skjer med bydelshuset, og det forstår jeg godt. Men nå ligger ansvaret på mitt bord, og jeg skal i snar fremtid ha et møte med velforeningene på Nordnes og oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit, lover Drevland.
I bydelshusets underetasje holder Klosteret barnehage til. Bystyret har i barnehageplanen sagt at dersom det blir ledig areal, skal barnehagen utvide.
Formann i Nøstet, Verftet, Klosteret Velforening, Henrik Eide, mener at dersom barnehagen får utvide er det kroken på døren for mange andre aktiviteter i huset. Drevland på sin side er ikke bekymret for dette.
- Jeg ville aldri finne på å legge ned aktiviteter i bydelshuset. Jeg tror vi fint skal klare å rydde opp i dette, og er opptatt av dialog med alle på Nordnes som engasjerer seg i saken, sier Drevland og legger til:
- Skal vi få i gang flere eldreaktiviteter på Nordnes, må det jo være noen som kommer dit.
Usikre barnehageplaner
Oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit hevder at han ikke har planer om å jage noen bort fra bydelshuset.
- Jeg har ikke til hensikt å hive noen ut for å drive barnehage. Men da vi ble klar over at lokalene nå ofte står tomme på dagtid, meldte vi selvsagt vår interesse, sier Tveit.
Han ønsker også en tett dialog med velforeningene på Nordnes.
- Tre hundre barnehageplasser mangler i de sentrale bydelene, så tretti-førti plasser der ute hadde hjulpet godt. I det øyeblikket vi eventuelt får klarsignal, setter vi i gang med utvidelse av barnehagen, og da vil det gå raskt. Men det blir jo uansett ikke barnehage i hele huset, forsikrer byråden.
Driften av bydelshuset er delt mellom flere instanser. Bergen Bygg og Eiendom (BBE) er huseier. Maries kjøkken leier deler av bygget til kafédrift. Kommunens oppvekstetat har Klosteret barnehage i underetasjen, og kulturavdelingen leier resten av huset.
Kaninavl og trylling
På kveldstid er det mange organisasjoner og lag som bruker lokalene på Nordnes, men på dagtid står de ofte tomme etter at seniorsenteret forsvant og tok med seg møbler, bilder, frisør, fotpleie og diverse kursaktiviteter for pensjonister.
- De som sier at det skjer lite i bydelshuset, skulle sittet på kontoret mitt og tatt telefonen en dag, sier Lisa Skauge ved Årstad kulturkontor. Hun får stadig henvendelser fra folk som ønsker å benytte seg av huset.
Alt fra fotoklubb til tropefuglklubb, sangkor, ammehjelp, syforening, teatersport, kaninavlslag og magisk juniorsirkel benytter seg av stedet på ettermiddagstid.
Så gjenstår det å se om det blir barn eller pensjonister som fyller formiddagslokalene i fremtiden.
Middelhavsmat som fisk, olivenolje, frukt og grønnsaker, ledsaget av et moderat inntak av rødvin, bidrar til bedre helse og lengre liv.
Publisert: 2005BT
Det slår en omfattende undersøkelse blant nærmere 75.000 kvinner og menn på over 60 år i ni europeiske land fast.
En ellers frisk 60-åring forlenger levealderen med om lag ett år ved å følge en typisk
Eldre i Hellas ligger aller best an, etterfulgt av jevnaldrende i Spania, Italia og Frankrike, viser undersøkelsen.
I motsatt ende av skalaen er nederlenderne, tett fulgt av svensker, tyskere og dansker. Dette tror forskerne skyldes nordeuropeernes betydelig høyere inntak av poteter, fett kjøtt og øl.
Undersøkelsen, som dermed bekrefter det man lenge har trodd, ble ledet av Antonia Trichopoulous ved Universitetet i Athen, og er omtalt i British Medical Journal.
"Atter og fram, det er lige langt; - / ud og ind, det er lige trangt!"
- Peer Gynt (2. akt)
Begraver de døde stående
Et australsk begravelsesbyrå tilbyr nå å begrave døde stående og uten kiste, for å spare miljøet og samtidig gjøre det billig for de etterlatte.
Palacom åpner nå sitt noe uvanlige gravsted i Derrinallum, 180 kilometer vest for Melbourne.
Begravelsesbyrået tilbyr samtidig oppbevaringsplass på et likhus i Melbourne, og vil derfra transportere de døde i grupper på 12-15 for å redusere kostnadene ytterligere.
Gravene skal bores med maskin tre meter ned i bakken, som igjen blir beitemark straks overflaten har satt seg, opplyser Palacoms sjef Tony Dupleix.
- Når du dør, blir du med et minimum av oppstyr og uten remedier som påvirker miljøet, returnert til jorda. Du brenner ikke 90 kg gass i et krematorium og det blir heller ingen vedlikeholdsutgifter, sier Dupleix.
Prisen for en stående grav blir under 5.000 kroner.
Vil begraves med pornoblader
En russisk pensjonist vil begraves i en spesiallaget kiste der det er plass til hele pornobladsamlingen hans.
Kari Austefjord
Publisert: 07. mar. 2006
65 år gamle Vladimir Villisov er så glad i pornobladene sine at han har fått spesialdesignet en kiste der det er plass til hans erotiske blader, melder ananova.com.
Kisten fikk han laget etter at han overlevde et hjerteslag, og begynte å planlegge sin egen begravelse. Under forberedelsene innså han at han ikke ønsket å etterlate seg bladene sine når han døde.
- Jentene i bladet har vært selskapet mitt i mange år, og jeg ønsker at de skal følge meg i døden, sier den ugifte pensjonisten.
Han legger til at han allerede nå av og til legger seg i kisten som er foret med sateng for å lese i pornobladene.
Tar med seg tobakk i graven
Ikke alle begraves alene her i landet. Noen har med seg kjæledyret eller tobakken sin i graven.
Publisert: 04. jan. 2006
– Det er mange slags ønsker om hva folk vil ha med i graven. Noen har hatt ønsker om å gravlegges sammen med et kjært dyr, sier daglig leder Frid Alfsen i Skien og Porsgrunn begravelsesbyråer til Varden. Hun understreker at dyret da må være kremert, og at urnen følger med eieren i graven.
Kenneth Knutsen i Kjell Hansen og sønn begravelsesbyrå i Porsgrunn forteller om en som ønsket å ha dagens avis og et par briller med seg i kisten, andre ønsker å begraves med Bibelen eller puten sin innen rekkevidde.
– Også tobakk ville en ha med i graven, sier Knutsen.
Ifølge lovverket må alt som tas med i graven være brutt ned innen 20 år. Men det hender at begravelsesbyråene ser bort fra regelen.
– Egentlig er det ikke lov å ta med seg metallgjenstander fordi det skal kunne nedbrytes. Men når etterlatte spør pent om de kan begrave sin kjære med gifteringen på, så lar vi det passere, sier Knutsen.
Ifølge Varden skal enkelte til og med ha ytret ønske om å ha med mobiltelefonen over i det hinsidige, men avisen understreker at dette skal ha skjedd utenfor Telemark fylke.
Vil lage diamanter av døde nordmenn
Et amerikansk firma vil lage diamanter fra asken av døde mennesker og dyr, og håper å kunne starte opp i Skandinavia i løpet av året.
|
BESTEMOR?: Bestemor og bestefar kan bli siste tilskuddet til smykkesamlingen. Foto fra produsenten.
|
Publisert: 31. mar. 2005
Selskapet LifeGem har spesialisert seg på å lage diamanter fra asken av døde mennesker og dyr.
Prosessen tar fire måneder, og diamanten vil koste mellom 23.000 og 140.000 kroner, alt etter steinens karat.
Både i USA og i flere europeiske land har folk vært villige til å betale. Nå satser selskapet på å lage diamanter av oss her hjemme.
- Vi håper å kunne starte opp i Skandinavia i løpet av året, sier LifeGems europadirektør Ton Jaspers til Vårt Land.
Den typiske kunden er en kvinne som har mistet ektemannen, og som gjerne vil bære minnet om sin kjære tett inntil kroppen resten av livet. Også yndlingshunden, hesten, katten og undulaten kan gjøres om til skinnende steiner.
Diamantene kan bæres både som ring på fingeren, rundt halsen, i øret, eller som piercing i for eksempel i navlen eller i ei tann.
(© NTB)
Nordmenn i absurd krangel i USA
Boulder (ANB-AP):
En norsk kvinne, hennes nedfrossede far, festivalen «Frozen Dead Guy Days» og et slag på skulderen. Dette er bare noe av ingrediensene i en absurd krangel som har oppstått i den lille byen Nederland i delstaten Colorado i USA.
Aud Morstøl (74) fra Norge er datteren til Bredo Morstøl, 
som ble frosset ned i byen Nederland ved Denver etter sin død 89 år gammel i 1989.
Det var Aud Morstøls sønn, Trygve Bauge, som sørget for at bestefaren ble frosset ned i et skjul i småbyen, men Bauge måtte flytte til Norge i 1994 etter å ha blitt kastet ut av USA.
Både Aud Morstøl og hennes sønn håper de en gang kan våkne Bredo Morstøl til liv igjen, eller muligens få ham klonet.
Slag på skulderen
Mor og sønn skal imidlertid ha forskjellig syn på en festival som ble startet i 2002 for å lokke turister til lille Nederland oppe i Rocky Mountains.
Den årlige festivalen har fått navnet «Frozen Dead Guy Days» – eller «nedfrosset død fyrs-dager» på norsk. Her er det blant annet løp med kister, noe den tidligere Nederland-innbyggeren Trygve Bauge mener er uverdig. Han vil at en slik festival skal bli en vitenskapelig konferanse om nedfrysing av mennesker og livsforlengelse.
Ifølge handelsstanden i byen er Aud Morstøl mer interessert i festivalen. Den 74 år gamle kvinnen kan nå bli tiltalt for angivelig å ha slått byens handelsstandleder, Teresa Warren, på skulderen.
– Ville ha penger
Det påståtte slaget skal ha blitt begått i forbindelse med at Morstøl for noen uker siden sa at hennes familie fortjente mer fra inntektene fra «Frozen Dead Guy Days». En dommer skal trolig sette en dato for rettssaken fredag 13. mai.
Et problem for Morstøls anklager er at hennes tre måneders turistvisum går ut 7. juni. Dersom datoen for rettssaken blir satt til etter 7. juni, er det mulig at kvinnen må reise hjem til Norge og så komme tilbake igjen når rettssaken starter. En annen mulighet er å arrestere henne slik at hun ikke får dratt tilbake til Norge.
Aud Morstøl risikerer seks måneder i fengsel eller en bot på rundt 4.700 kroner dersom hun blir dømt. (ANB-AP)
Har foreldrene i fryseren
MÅ FJERNES: Fransk høyesterett har bestemt at Martinot ikke lenger får oppbevare foreldrene sine i denne fryseren.
Kristoffer Sandberg/ExpressenDen franske millionæren Remy Martinot nekter å fjerne dem fra vinkjelleren.
HEGE LØVDAL GULSETH
Onsdag 25.01.2006
Nå har fransk høyesterett bestemt at foreldrene skal tines opp, men Martinot vil ta saken til Europadomstolen.
- De vil ta foreldrene mine med vold. At jeg selv ikke tror på dette er uviktig, jeg gjør dette for mine foreldres skyld. Man kan vel si at min far var en eksentriker, men det var hans vilje, sier millionæren til Expressen.
65 minusgrader
Legen Raymond Martinot var overbevist om at det en dag skal bli mulig å gjenopplive nedfrossede personer. Da hustruen Monique døde av kreft i 1984, injiserte han et middel i årene hennes som hindret blodet i å koagulerer. Deretter ble hun lagt i en fryser. 18 år senere døde han selv av hjerteinfarkt, 84 år gammel. Sønnen sørget for at også faren ble frosset ned. Nå hviler både legen og hans kone i 65 minusgrader.
Expressen har besøkt Martinot på slottet hans i Loire-dalen i Frankrike. I en mørk og kald kjeller, bak gitter og en dør med hengelås, ligger fryseren med foreldrene. Døren, som skal hindre tyver å ta seg inn, har utskåret et stort kors. Martinot vil at det skal finnes noe åndelig i det mørke rommet.
Ingen helserisiko
Millionæren selv bor bare på slottet en sommermåned i året. Resten av tiden tilbringer han i Paris. En person er ansatt for å se til både slottet og foreldrene.
- Mange reagerer på at det ikke er så klinisk her. Men det finnes ingen helserisiko. Kroppene har vært sikret og hygienisk oppbevart i mange år, sier Martinot til Expressen.
The Conseil d'Etat tribunal mener imidlertid at hensynet til offentlig orden og helserisiko, må gå foran familien Martinots ønsker. Det eneste riktige er å kremere eller begrave kroppene, har den franske domstolen slått fast.
Millionær Martinot har fått tilbud om å sende de døde kroppene til fjellbyen Nederland i Colorado. Det er her nordmannen Trygve Bauge har frosset ned bestefaren sin, Bredo Bauge.
Økologisk begravelse
12.feb 2004
Er du opptatt av å ta vare på miljøet? Vil du unngå å forurense dine omgivelser etter din død? Kan vi få anbefale en fryse-tørret begravelse i Sverige?
E
t svensk begravelsesbyrå har spesialisert seg på begravelser for de miljøbevisste skriver BBC News.
De hevder at balsameringsvæsker og kremasjon kan påvirke miljøet negativt, og har dermed kommet opp med et iskaldt og muligens musikalsk alternativ de kaller økologisk begravelse.
Fryse-tørring
En begravelse hos begravelsesbyrået Promessa Organic går som følger:
For det første fryses den avdøde ned til en temperatur på − 18º C, noe som tar omtrent halvannen uke.
Hensikten med vakuumkammeret er å fjerne vannet fra pulveret, og når dette er gjort er personen redusert til et miljøvennlig fint og tørt pulver.
Fra jord er du kommet...
...til kompost skal du bli.
- Den avdøde kan på denne pulver-formen tilbakeføres til det biologiske kretsløpet, ved å minske miljøpåvirkningen på noen av våre viktigste ressurser; vann, jord og luft, sier Susanne Wiigh-Mäsak, biolog og ansvarlig for Promessa Organic.
Dette skjer ved at pulveret legges i en liten kiste laget av maisstivelse, som blir lagt i en grunn grav.
Etter et halvt års tid vil restene av kisten og den avdøde blitt omdannet til kompost, som videre kan gi næring til blomster og nyttevekster, som de pårørende kan plante på begravelsesstedet.
Begravelsesbyrået som tilbyr den økologiske måten å begraves på er drevet av en svensk marinbiolog og hennes mann, og de vil tilby begravelsesmetoden i løpet av de neste to årene.
De har i tillegg søkt patent på metoden i 35 land.
Les mer...
Åtte døde i begravelse
Dødstallet etter begravelsen til den indiske filmstjernen Rajkumar er steget til åtte.
Publisert: 14. apr. 2006
Butikker, kontorer, banker og offentlige kontorer i Bangalore i det sørlige India var fortsatt stengt fredag for å ære den 77 år gamle megastjernen som døde onsdag.
Torsdag presset over 20.000 mennesker seg inn på stadionet der stjernens båre lå på lit-de-parade, samtidig som andre fans ga uttrykk for sin sorg ved å sette fyr på busser og knuse biler.
Opptøyene fortsatte da båren ble transportert til et filmstudio der Rajkumar skulle begraves. En politibil og en sivil bil ble påtent og politiet måtte ta i bruk tåregass for å slå de sørgende tilbake.
En talsmann for politiet sier at sju sørgende og en politimann døde
Tipset politiet om død mann: - Ring tilbake i kontortiden 
(VG Nett) Da Jan Thorød ringte politiet for å varsle om at naboen kunne være død, fikk han beskjed om å ringe tilbake i kontortiden.
Av LARS KRISTIAN TRANØY
Thorød fra Hinnebu i Froland i Aust-Agder fryktet at naboen i 40-årene var død da det hadde vært mørkt i huset hans i flere dager samtidig som et vindu stod åpent. Han varslet politiet klokken 18.15 mandag kveld.
- Jeg var 99 prosent sikker på at han var død, og da uttrykk for det, sier Thorød til lokalavisen Fædrelandsvennens nettutgave.
Det er absolutt forståelig at politiet trenger nytt blod enkelte steder...
Men av politiet fikk han beskjed om å ringe tilbake i kontortiden.
Da politiet omsider sjekket tipset dagen etter fant de mannen død i stuen hans. Det er ikke mistanke om at det ligger noe kriminelt bak dødsfallet.
Politiet synes det høres merkelig ut at at Thorød skal ha fått beskjed om å ringe tilbake dagen etter.
- Det er ikke vanlig, og jeg synes det høres merkelig at det skal være slik, sier lensmannsførstebetjent Harald Dale ved Froland lensmannskotor til nettavisen.
(VG NETT 25.10.06 kl. 08:57)
Sykehuset Østfold:
Sendte baby på 12 timers biltur med brukket bein
Sykehuset Østfold granskes av Helsetilsynet etter at en åtte måneder gammel baby måtte ut på en tolv timer lang biltur med brukket bein.
Publisert: 24. nov. 2006
Sykehuset har beklaget hendelsen overfor foreldrene, og Helsetilsynet har åpnet gransking etter legetabben ved Sykehuset Østfold i Fredrikstad, melder NRK.
Tross foreldrenes innstendige bønn, nektet legene å ta røntgenbilde av jentens bein etter et fall tidligere i høst.
Dermed hadde ikke foreldrene noe annet valg enn å reise hjem til Kristiansund. Vel fremme, etter en 12 timer lang og strabasiøs biltur, kunne legene konstaterte at babyen hadde brukket beinet.
– Turen var preget av situasjonen, for å si det sånn, sier faren Jan Smørholm.
Sykehuset Østfold har i et brev til familien beklaget at legene ikke klarte å stille riktig diagnose. I brevet heter det videre at sykehuset vil bruke saken til å skjerpe rutinene. Det holder for Jan Smørholm og datteren hans.
Kommunikasjonsdirektør Anne Grethe Erlandsen ved Sykehuset Østfold sier at sykehuset selv har rapportert om saken, fordi den er et brudd på sykehusets rutiner om at det alltid skal tas røntgen av små barn i situasjoner som denne.
Sykehuset Østfold:
Festet på obduksjonssalen
Med duk og stearinlys på obduksjonsbenken, festet flere ansatte ved Sykehuset Østfold før de gikk videre på julebord.
Publisert: 27. jan. 2006
Ledelsen ved sykehuset har forsøkt å holde hendelsen hemmelig ved å kalle den en personalsak, skriver VG. Torsdag bekreftet imidlertid sykehusledelsen at det hadde foregått selskapelig aktivitet på obduksjonssalen i begynnelsen av desember.
På vorspielet, som skjedde vegg i vegg med sykehusets likkjeller, deltok flere portører og noen andre ansatte. Patologene, som til daglig arbeider i lokalene, var uvitende om festen.
Et titall personer skal ha vært til stede på festen. På et internt oppvaskmøte mandag denne uken ble deltakerne orientert 
Sykehuset Østfold:
Lik forsvant - begravelse utsatt
Familien var allerede på vei til begravelsen i Mysen da de fikk beskjed om at den måtte utsettes på ubestemt tid fordi liket var borte.
Publisert: 09. sep. 2006
I strid med obduksjonsloven hadde nemlig Sykehuset Østfold bestemt seg for å obdusere liket uten å varsle familien, skriver VG.
Liket har blitt fraktet fra Sykehuset i Moss til hovedsykehuset i Fredrikstad, og var allerede borte da begravelsesbyrået kom for å hente det.
Begravelsesbyrået fant til slutt ut at den døde mannen befant seg i Fredrikstad. Mindre enn to timer før båreandakten i Trømborg kirke måtte familien ringe rundt og fortelle at seremonien var utsatt på ubestemt tid.
Tabben skjedde tidligere i sommer og Sykehuset Østfold beklager det som er skjedd.
- Prosedyrene ble ikke fulgt, og det beklager vi på det sterkeste, skriver overlege Grethe Wahlberg i et brev til de pårørende og begravelsesbyrået. Sykehuset Østfold:
Kvinne våknet under operasjon
En kvinne våknet under en operasjon ved Sykehuset Østfold. Pasientombudet mener hendelsen burde ha vært rapportert til Pasientskadeutvalget.
Publisert: 10. jan. 2007
Operasjonen foregikk 22. september 2005. Kvinnen våknet på operasjonsbordet og viste tegn til stress ved økt blodtrykk og økende puls.
Anestesisykepleieren økte da medikamentdosene betraktelig, men kvinnen fortalte etter operasjonen at hun hadde vært våken.
– Hun har hatt en svært traumatisk opplevelse. Derfor har hun påpekt viktigheten av at hendelsen får en skikkelig behandling internt på sykehuset, slik at dette ikke skjer igjen, sier rådgiver Arnfinn Krystvåg hos Pasientombudet til NRK.
Helsetilsynet har nå behandlet klagen fra Pasientombudet. De finner ingen kritikkverdige forhold av Sykehuset Østfold i denne saken. Det synes Krystvåg er merkelig.
– Det er vel noe av det verste en kan oppleve, sier han.
Hvorfor heter det Halloween?
1. november er den kristne helligdagen All Hallow's Day, eller på norske Allehelgensdag, og kvelden før er altså All Hallows Eve som er blitt forkortet til Halloween.
Lærer drept for å ha undervist jenter
(VG Nett) En lærer i Afghanistan ble dratt ut av klasserommet og drept foran skrekkslagne skoleelever fordi han hadde undervist jenter.
Av HEGE LYNGVED ODINSEN
Krigen mot terror
Afghanistan
Likvideringen skal ha blitt utført av utført av to bevæpnede menn fra Talibangeriljaen, melder nyhetsbyråer Reuters.
De to soldatene ankom skolen i distriktet Nad Ali sør i Afghanistan på motorsykkel torsdag, sier politisjefen i Helmandprovinsen Abdul Rahman Sabir.
- De dro læreren ut av klasserommet og skjøt ham ved inngangsporten til skolen, sier Sabir.
Ifølge politisjefen skal læreren flere ganger ha mottatt advarsler om at han ville bli drept dersom han ikke sluttet å undervise jenter. Men læreren ville ikke gi etter for truslene.
Taliban forbød undervisning for jenter i perioden de styrte Afghanistan. Geriljagrupper har siden den amerikanskledede invasjonen i 2001 utført en rekke angrep på skoler som driver undervisning av jenter.
Pakistaner drepte fire døtre
En pakistansk mann i Punjab-provinsen drepte alle sine fire døtre fordi den eldste datteren valgte å gifte seg mot hans vilje.
Publisert: 25. des. 2005
Mannen skal ha fryktet at de yngre døtrene på seks, ti og tolv år skulle gjøre det samme og bringe skam over familien, melder den pakistanske avisen The Daily Times.
Drapene skjedde sent lørdag kveld mens de fire jentene lå og sov. Med en skarp kniv skar han strupen over på dem, opplyser politioffiseren Mukhtar Iqbal Tikka til avisen.
Tidligere på dagen hadde faren hentet eldstedatteren på 25 år hjemme hos svigerforeldrene og spist middag sammen med alle de fire døtrene.
Dette skjer i år 2005!
Tre indonesiske jenter halshogd
Tre indonesiske jenter ble halshogd og en ble alvorlig såret da de gikk til en kristen skole i Indonesia. Politiet mistenker at drapene er religiøst motivert.
Publisert: 30. okt. 2005
De spaserte gjennom en kakaoplantasje i nærheten av byen Poso i provinsen Sulawesi da de ble angrepet, melder BBC.
Ifølge politiet ble hodene deres funnet et stykke unna kroppene. Det er uklart hvorfor jentene ble angrepet, men jentene gikk på en kristen skole. Ett av hodene ble lagt utenfor kirken, og det spekuleres derfor i at drapene kan være religiøst motivert.
Området har en lang historie med religiøs vold mellom muslimer og kristne. I 2001 og 2002 ble mer enn 1000 mennesker drept i blodige sammenstøt før regjeringen fikk forhandlet fram en våpenhvile. Selv om volden er mindre omfattende nå, forekommer det fremdeles voldsepisoder mellom partene.
Kledd naken og bundet av mor
- I Afrika er det tillatt, sa mor til tingretten i Bergen.
KRISTOFFER EGEBERG
Lørdag 18.03.2006
(Dagbladet.no): Den 35 år gamle moren er dømt til 60 dagers ubetinget fengsel for mishandlingen av sin 12 år gamle sønn, skriver BA.
Gutten ble kledd naken og bakbundet før moren gikk løs mot på ham med et belte. Hun bet ham også i armen. Etter mishandlingen klarte 12-åringen å løpe ut på gata - fortsatt naken og bakbundet.
Der ble han tatt hånd om av to tilfeldig forbipasserende. Hendelsen skjedde i november 2004. Kvinnen ble arrestert og måtte tilbringe tre dager i varetekt.
I Afrika
- I hjemlandet i Afrika er det tillatt med fysisk avstraffelse av barn, forklarte moren i retten.
Hun begrunnet straffen med at sønnen hadde stukket av med en nøkkel hun ville ha tak i. Hun skal også ha truet sønnen med å brenne hånden med stearinlys og gni chilipepper i øynene hans, skriver BA.
Kvinnen mente selv hun burde frikjennes fordi hun ikke visste at fysisk avstraffelse var forbudt i Norge, noe tingretten ikke trodde på da moren hadde gått på innvandrerkurs der problemstillingen ble diskutert.
Truet datteren med halshugging
KRISTIANSAND (VG) Faren truet ifølge påtalemyndigheten med å kutte hodet av datteren, mens han slo henne med en metallgjenstand.
Av JORUN SOFIE F. AARTUN
Nå har statsadvokaten i Agder tatt ut tiltale mot mannen.
Den grove mishandlingen skal ha skjedd hjemme hos familien i august i fjor.
Faren, som er 50 år gammel, slo ifølge tiltalen sin 17 år gamle datter med en metallgjenstand og med en ledning.
Dette skal ha skjedd gjentatte ganger, og slagene skal ha blitt rettet mot forskjellige steder på kroppen.
Domfelt
Ifølge tiltalen, skal faren også ha truet med at han ville kutte hodet av datteren. Mannen, som er av kurdisk opprinnelse, er også tidligere domfelt for vold mot datteren.
Politiadvokat Ingrid Thorsen representerer påtalemyndigheten i saken.
- Det hersker ingen tvil om at saken er av en alvorlig karakter. Truslene var egnet til å fremkalle alvorlig frykt, og handlingen ble begått mot en forsvarsløs person, sier Thorsen.
Hun understreker at det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter i saken, og at handlingene bærer preg av mishandling.
Tatt hånd om
Mishandlingen skal ha foregått over en hel helg i august i fjor. I denne perioden slo faren, ifølge påtalemyndigheten, 17-åringen flere ganger med en ledning forskjellige steder på kroppen.
Noen dager senere skal faren ha fortsatt å mishandle datteren. Da skal hun ha blitt slått med en 20 centimeter lang metallgjenstand forskjellige steder på kroppen - som venstre lår, venstre arm, rygg og høyre legg. Den 17 år gamle jenta er tatt hånd om av helsepersonell og bor ikke lenger i familiens hjem.
- Hun er tatt hånd om. Noen flere detaljer rundt jentas situasjon ønsker jeg ikke å gå ut med, sier Thorsen.
Hun utelukker ikke at det vil bli nedlagt påstand om erstatning til datteren.
Kristiansand tingrett har ikke oppnevnt noen forsvarer i saken, og VG fikk i går ikke bekreftet om mannen har tilstått noen av punktene i tiltalen.
VG 26.01.06
Skamslo datter med metallstang
Fordi 17-åringen ikke lenger var jomfru.
ASLE HANSEN
Tirsdag 14.03.2006
(Dagbladet.no): Fredag ble en 49 år gammel iraker, bosatt i Vågsbygd, idømt fengsel i 120 dager i Kristiansand tingrett for mishandlingen av sin egen datter, skriver Fædrelandsvennen.
Voldshelvete
Datteren har levd i et langvarig voldshelvete, fordi hun har tilegnet seg et vestlig levesett.
Den nesten 18 år gamle jenten ble skamslått med ledninger og en metallstang fordi hun ikke lenger var jomfru.
Også i fjor ble faren dømt til 45 dagers fengsel. 49-åringen hadde slått datteren med et bordben fordi hun kom sent hjem og fordi hun hadde kjæreste. Bare noen uker etter den første dommen, fortsatte voldsmisbruket av datteren.
På familietur til Syria og Irak i fjor sommer slo han datteren gjentatte ganger fordi hun innrømmet å ha hatt seksuell omgang med de to kjærestene hun hadde vært sammen med.
Mellom 19. og 21. august i fjor slo faren jenten gjentatte ganger med en ledning. 25. august slo han datteren med en 25 centimeter lang metallstang, slik at hun fikk kraftige hevelser og flere blåmerker, skriver Fædrelandsvennen. Retten karakteriserer volden som mishandling.
Grove trusler
Faren skal også ha truet med å kutte hodet av datteren. Begrunnelsen var at hun ikke var jomfru, at hun røkte og av og til drakk alkohol, og at han trodde hun hadde røkt hasj.
49-åringen forklarte i retten at han behandler datteren «mye snillere» enn mange andre fedre fra hans kultur ville gjort. Han sa han slår «av kjærlighet» fordi han vil at datteren skal slutte med sin vestlige livsstil.
Seks fra samme familie hengt
Seks menn fra samme familie ble onsdag hengt i Pakistan, for drap på tre menn de mente hadde fornærmet familiens kvinner.
Publisert: 30. nov. 2005
De seks ble ført til galgene i byen Faisalabad tidlig onsdag morgen.De seks mennene ble dømt til døden i 1991, etter at de to år før hadde drept tre menn fra en annen familie, som de mente hadde kommet med nedsettende uttalelser om noen av familiens kvinner. De to familiene hadde kranglet i årevis
Hadde sex med lik
Oslo (ANB):
En vaktmester ved en kirkegård i Sverige er mistenkt for å ha hatt sex med flere lik.
Foto: Ned Alley, ANB
Mannen som jobbet ved en kirkegård i Midt-Sverige, innrømmer å ha skjendet flere lik seksuelt.
I politiavhør avslørte den mistenkte nekrofile mannen flere sjokkerende opplysninger, skriver Expressen. Ikke bare skal vaktmesteren ha hatt sex med en død kvinne, den 43 år gamle mannen skal også ha skjendet flere kropper. Hendelsene har skjedd ved mannens arbeidsplass, en kirke i Västmanland, vest for Stockholm.
Mannen ble pågrepet av politiet for to uker siden. I kirkens krypt, der likene oppbevares, fant politiet flere ølbokser. Lokket på kisten var tatt av og en nærmere undersøkelse viste at liket var skjendet seksuelt.
I politiavhør skal 43-åringen ha innrømmet at han har hatt sex med flere lik, i tillegg til å ha tent på en trekirke i 1998. Den mistenkte ligger nå på sykehus på grunn av slag, og han skal senere gjennomgå en rettspsykiatrisk undersøkelse. (ANB)
Kannibalen dømt til forvaring
«Kannibalen» har innrømmet at han drepte, spiste og drakk blodet til fostersøstrene Anna Norell (19) og Camilla Lifvendahl (34) i mars i fjor.
ALVORLIG SYK: Sier svenske rettspsykiatere om kannibalen Lennart Persson (29).
Foto: SCANPIX
Lennart (29) drepte, spiste og drakk blodet til fostersøstrene sine.
ANNE MARTE BLINDHEIM
Mobbeoffer ble kannibal
Drepte og spiste to fostersøstre
Dagbladet.no): Den 29 år gamle svenske kannibalen Lennart Persson ble i dag dømt til rettspsykiatrisk forvaring for mord.
Sjelden har samtlige parter i en rettssak vært så enige om skyld og straff, skriver Expressen.
Forlot salen
Persson må i tillegg betale 703 000 svenske kroner til ofrenes pårørende og den Anna Norells samboer Tommie Karim, som i fjor satt fengslet, mistenkt for å ha drept kjæresten. Karim var øyenvitne til at Persson stormet inn og drepte kjæresten hans med over 30 knivstikk.
Rettspsykiaterner har konkludert med at Persson er alvorlig psykisk syk.
Tiltalte satt midt i mot de pårørende da rettssaken startet i Gävle tingrett i dag. Han satt urørlig på stolen med blikket festet i bordplaten mens aktor redegjorde for anklagene. 29-åringen erkjente mordene, men etter en halvtime taklet han ikke mer. Han ba om å få forlate salen, og var fraværende under resten av rettsforhandlingene.
«Senere gjorde jeg det verste av alt...»
Retten fikk høre kannibalens forklaring på lydbånd. Om drapet på Anna sa han:
- Plutselig stakk jeg henne. Hun sa «ah», jeg la meg over henne. Jeg bare stakk, stakk og hun sank sammen. Senere gjorde jeg det verste av alt, jeg drakk blodet hennes og skar av henne kjøttbiter som jeg spiste.
Lennart Persson har ikke kunnet forklare handlingene sine. Men han har sagt at han lenge har hatt en trang til å drepe, og at han stod utenfor en skole og så på barna samme dag som han drepte Camilla. Foreldrenes tilstedeværelse skremte han bort. Persson har også fortalt at han ikke hadde venner som liten, og at han ble mobbet. Andre barn så på både ham og familien hans som «rare».
Minst stolt over i Bergen?
I BYENS VUGGE: Kurderen Haci Akman har bodd i Bergen siden 1981 og har en forkjærlighet for Torgallmenningen, som han kaller «mangfoldighetenes vugge».
- Nattelivet og drikkekulturen. Nattens aggressivitet er ubehagelig og ødelegger den sosiale glede ved å gå på byen. Aggresjonen skaper utrygghet og harmonerer ikke med det mye vennligere Bergen vi opplever på dagtid.
Mest stolt over i Bergen?
- Torgallmenningen er et unikt byrom, byens kulturelle mosaikk. Den er også mangfoldighetens vugge, når seks tusen mennesker krysser allmenningen hver time og det snakkes mer enn femti språk daglig
bravenet.com
«Den aksjonen flygerne i SAS nå gjennomfører, er et av de mest sjikanøse angrep på en uskyldig og sakesløs tredjepart som en arbeidsgruppe har utført på meget lenge.» 
Les hele saken
